Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Steinar Reiten (KrF) [12:54:47]: (ordfører for saken): I denne saken fremmer representantene Erna Solberg, Svein Flåtten, Torgeir Dahl og Michael Tetzschner til sammen åtte forslag om nye ideer og bedre løsninger for anskaffelser i offentlig sektor.

I Norge gjennomfører offentlig sektor innkjøp for om lag 400 mrd. kr per år. Petroleumssektoren er da holdt utenfor. Kommunesektorens andel av de årlige innkjøpene er omtrent 145 mrd. kr. Totalt utgjør innkjøpene i offentlig sektor 15 pst. av brutto nasjonalprodukt.

Den samlede kjøpekraften i offentlig sektor gjør at det er svært viktig at også små og mellomstore bedrifter får ta del i offentlige anskaffelser. Norsk næringsliv består av om lag 500 000 bedrifter, og 99,5 pst. av disse bedriftene er foretak med under 100 ansatte. Det at småbedrifter får ta del i leveransene til offentlig sektor, kan bidra til at de utvikler seg til suksesshistorier nasjonalt og internasjonalt over tid. Forslagsstillerne mener derfor at det bør etableres et Lille Doffin for utlysing av enkle og ubyråkratiske anbud som ligger under terskelverdien på 500 000 kr.

Samtidig mener forslagsstillerne det er viktig at klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter ivaretar rettssikkerheten også til små og mellomstore bedrifter. De er kritiske til at regjeringen har lagt kompetansen for ileggelse av overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser etter EUs håndhevelsesdirektiv til domstolene, og at klagenemnden for offentlige anskaffelser, KOFA, ikke lenger kan ilegge overtredelsesgebyr og dermed igjen blir et rent rådgivende organ.

Forslagsstillerne viser til at denne omleggingen har ført til en nedgang i antall klager på offentlige anskaffelser på over 66 pst., og at det kan skyldes at terskelen for å klage inn saker innenfor anskaffelsesfeltet er blitt høyere når håndhevelsen ligger hos domstolene. Det vil i særlig grad kunne ramme rettssikkerheten til små og mellomstore bedrifter.

Samtidig mener forslagsstillerne at det er viktig at offentlige anskaffelsesprosedyrer blir gjort så enkle og kostnadseffektive som mulig.

De nevner spesielt tiltak for å unngå dobbeltregistrering og dobbeltrapportering av dokumentasjon fra bedrifter som leverer inn anbud. Videre viser de til en rapport fra analyseinstituttet Menon som viser at det offentlige kan spare opp mot 30 mrd. kr per år ved å profesjonalisere rutinene for offentlige innkjøp. Forslagsstillerne mener derfor at det bør etableres et «anskaffelsesakademi» for ansatte med bestilleransvar i offentlig sektor. På den måten kan det skapes et enhetlig opplærings- og kompetanseutviklingsprogram for offentlige anskaffelser.

Både komiteen og forslagsstillerne er enige om at det offentlige kan bidra til innovasjonsfremmende anskaffelser. Det kan oppnås ved å inkludere funksjonsorienterte kravspesifikasjoner i anbudsutlysinger framfor detaljerte tekniske spesifikasjoner av løsninger. Slik kan det legges til rette for offentlig og privat innovasjonssamarbeid.

Flertallet, bestående av regjeringspartiene, mener at dette allerede er godt ivaretatt gjennom mandatet til Direktoratet for forvaltning og IKT – Difi – og det veiledningsmaterialet som Difi har utarbeidet. Forslagsstillerne fra Høyre, med tilslutning fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det fremdeles er et stort potensial for forbedringer og framskritt på dette området.

Kristelig Folkeparti støtter samtlige av de åtte forslagene som vil bli fremmet senere i debatten. Vi vil spesielt understreke viktigheten av et kontinuerlig fokus på effektivisering og forenkling i offentlig sektor.

NHO har anslått at norske bedrifter har en samlet årlig kostnad knyttet til etterlevelsen av offentlige krav og regler på rundt 60 mrd. kr. Regjeringen har en målsetting om å redusere disse kostnadene med 10 mrd. kr innen utgangen av 2015. Alt tyder på at delmålet om en kostnadsreduksjon på 5 mrd. kr innen utløpet av stortingsperioden ikke vil bli nådd. Det skyldes at reduksjoner og forenklinger kommer for sent, og at det stadig blir tilført nye bestemmelser og byrder som gjør at reduksjonen går for langsomt.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:59:10]: I denne saken – Dokument 8:45 S, om nye ideer og bedre løsninger for anskaffelser i offentlig sektor – har Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti blitt enige og lagt fram en rekke forslag. Det er forslag som gjør at vi – dvs. det offentlige – kan forvalte utgifter og investeringer på en bedre måte, samt at de som får disse tjenestene, får dem til riktig mengde, kvalitet, pris m.m., og at de leverandørene som kan tilby disse tjenestene, enten det er i form av varer eller fysiske tjenester, har mulighet til å kunne konkurrere på like vilkår.

På denne måten vil skattebetalerne også bli mer fornøyd – når de ser at pengene de betaler i form av skatter og avgifter til det offentlige, blir brukt på en best mulig måte og forvaltes etter god forretningsmessig skikk.

Når en vet at det offentlige foretar innkjøp for over 400 mrd. kr hvert år, og at dette tallet er stigende også for hvert år, er det svært store tall vi prater om. Det er såpass mye at omgjort i prosenter av Norges bruttonasjonalprodukt er vi oppe i ca. 15 pst.

Rundt omkring i Norges kommuner sitter innkjøpssjefer som med sine budsjetter etter beste evne prøver å forvalte sine midler på den beste måten. Det er en krevende jobb, og mange ganger ønsker de sikkert at postene hadde vært atskillig større. De prøver å få mest mulig, og enkelte ganger må de ut av kommunen, kanskje ut av fylket og kanskje til og med ut av landet for å få de beste tilbudene. Dette er en tosidig sak, for det skal kjøpes inn billigst og av god kvalitet, samtidig som lokale tilbydere enkelte ganger ikke klarer å konkurrere på pris. Det vil igjen si at lokale arbeidsplasser kan gå tapt. Men det skal ikke være noen tvil om at konkurranse er et positivt virkemiddel for å sikre effektiv ressursbruk i det offentlige, og som samtidig bidrar til stor verdiskaping i samfunnet. De enkelte bedrifter må konkurrere hver dag og være best på kvalitet, service og pris.

Norsk næringsliv er svært forskjellig ut fra hvilken type bedrift man har, og hvor stor den er. Anslagsvis består norsk næringsliv av rundt 500 000 bedrifter. Det sier seg selv at de aller, aller fleste av disse er små. Det kan være en fordel for slike bedrifter, når de er i stand til raskt å innrette seg etter det som det offentlige etterspør, og dermed kan tilby sine tjenester til en fornuftig pris. Problemet for disse mindre bedriftene er bl.a. at de ikke alltid er klar over hva som etterspørres. Derfor er ett av forslagene som legges fram her i dag, å opprette et enkelt og brukervennlig Lille Doffin.

Fremskrittspartiet er opptatt av at de offentlige midler blir brukt på en best mulig måte, samtidig som vi vil ha en fair konkurranse mellom dem som kan tilby de tjenester og varer som etterspørres. Derfor er Fremskrittspartiet med på at det bør etableres en klagenemnd for offentlige anskaffelser, KOFA, som et bindende klageorgan for å styrke ensartet tolkning og effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket, bl.a. for å hindre korrupsjon og styrke små og mellomstore bedrifters rettsvern.

Ellers viser jeg til de andre gode forslagene og håper at de får flertall her i salen i dag. Hvis de ikke får det, tror jeg nok at jeg ikke tar mye feil når jeg sier at mange av disse forslagene vil vi se igjen etter høstens valg.

Avslutningsvis vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet fremmer sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Svein Flåtten (H) [13:03:28]: La meg først få lov til å takke saksordføreren for en veldig ryddig fremstilling av et viktig tema.

Offentlige anskaffelser skal sikre fellesskapet tjenester til riktig pris og av riktig kvalitet. Samtidig skal det bidra til god ressursutnyttelse for samfunnet totalt sett. I tillegg skal det stimulere til tjeneste- og produktinnovasjon. Dette er de viktige kriteriene for så store innkjøp som det offentlige gjør hvert år – opp mot 400 mrd. kr, som det ble påpekt av saksordføreren. I tillegg bør man også ha et blikk for at nye vekstnæringer kan få plass i denne konkurransen, at det kan sikre arbeidsplasser over hele landet, og ikke minst at man reduserer risikoen som ligger i disse innkjøpene, hvis offentlig sektor selv produserer varer og tjenester som det heller kan skapes en alminnelig generell konkurranse om.

Virksom konkurranse sikrer alltid effektiv ressursbruk, også i det offentlige, og de bør derfor i størst mulig utstrekning være konkurransebaserte. Det medfører at det stilles krav til vurderingskriterier i anbudsprosesser. Men gode regler og håndhevelsesprosesser er ikke nok, det må også satses på innovasjon og nyvinning i prosessene. Det er vesentlig at de små bedriftene kan ta del i konkurransen, slik at de får utviklingsmuligheter. Da ligger ett av forslagene her, om det såkalte Lille Doffin, som en ubyråkratisk måte for små bedrifter å komme med i den store konkurransen som de offentlige innkjøpene utgjør hvert år. Men det er en forutsetning at det da blir en reell og rettferdig konkurranse og ikke minst et lett tilgjengelig klagesystem. Høyre har for sin del hele tiden vært skeptisk til å legge kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser til domstolene og dermed gjøre KOFA til et rent rådgivende organ. Vi mener at det svekker en ensartet tolkning og håndhevelse av regelverket. Det kan medføre regionale og andre forskjeller i avgjørelsen. I tillegg hever det selvsagt terskelen for å klage på saker innenfor anskaffelsesfeltet, og det har jo også utviklingen vist så langt. Det er derfor vi foreslår på nytt ved denne korsvei å reetablere KOFA som et bindende klageorgan. Det kommer selvsagt også til å styrke små og mellomstore bedrifters rettsvern.

Offentlig–privat innovasjonssamarbeid er viktig. Da kan man utvikle nye tjenester i fellesskap mellom bedrifter og de innkjøpende myndigheter. Det styrker næringslivets innovasjonskraft, og det styrker produktutviklingen. Jeg viser til Forskningsrådet som har gitt ut en rapport som viser at Norge ligger langt bak andre nordiske land i å skaffe seg erfaring med og drive med innovative anskaffelser. Ett av forslagene i rekken av forslag vi har her, er nettopp at det utarbeides en veileder for dette, på samme måte som vi ønsker at det utvikles retningslinjer for kravspesifikasjoner med tanke på å utvikle produkter og tjenester i nettopp et slikt innovasjonssamarbeid mellom partene.

Saksordføreren har på en veldig god måte greid å samle hele opposisjonen om disse forslagene med sikte på å forbedre dagens ressursbruk ved innkjøp fra det offentlige. Statsråden er i sitt svarbrev til komiteen såre fornøyd med tingenes tilstand. Hun mener at strategien er lagt, og ønsker ikke å imøtekomme noen av opposisjonens operasjonelle forslag som kunne fylle noen av disse strategiene, som foreslår tiltak som kan gjøre hverdagen lettere for mindre norske bedrifter, og som ikke minst kunne påvirke positivt til innovasjon, produktutvikling, økt lønnsomhet, økt konkurransekraft – ja alle disse kriteriene som vi hver eneste dag etterspør når det gjelder tosporsøkonomien, fastlandsøkonomien og den konkurransekraften som norske bedrifter skal ha. Det offentliges anskaffelser hvert år er en nøkkel inn i slik innovasjon og konkurransekraft – derfor er disse åtte forslagene svært viktige.

Alf Egil Holmelid (SV) [13:08:21]: Offentlege innkjøp utgjer om lag 15 pst. av bruttonasjonalproduktet og er derfor ein viktig del av dei verkemidla vi har for å utvikle norsk næringsliv. Offentlege innkjøp har som primært formål å bidra til at det offentlege får gode og prisriktige varer og tenester, men det er også heilt klart at ein sektor som utgjer så stor del av bruttonasjonalproduktet, med hell også kan brukast til å utvikle norsk næringsliv. Eg trur det er brei semje her i salen om at offentlege innkjøp er ein sentral faktor for å fremme innovasjon i næringslivet. Offentlege innkjøp kan bidra til å utvikle konkurransedyktige og innovative leverandørar. Det kan i sin tur bidra til at dei får plass på ein internasjonal marknad. Vi kan leggje til rette for at vi får ei slik utvikling på forskjellige måtar.

Forslagsstillaren er oppteken av at det offentlege må bli flinkare til å spesifisere kva funksjonar ein ønskjer, og ikkje detaljspesifisere løysingar. Dette er viktig, og det har regjeringa gripe fatt i. Direktoratet for forvaltning og IKT har fått eit tydeleg mandat til å vere pådrivar overfor offentlege verksemder på dette området. Dei skal hjelpe til med innovasjonsfremmande innkjøp. Som ledd i dette arbeidet har direktoratet utvikla ein steg-for-steg-rettleiar for innovative innkjøp. I rettleiaren blir det lagt vekt på at offentlege oppdragsgjevarar inngår dialog med marknaden og utviklar møteplassar. Dette arbeidet blir vidareført med den innovasjonsstrategien som nyleg er fremma. Her oppfattar eg at det som allereie er sett i gang, langt på veg er noko av det som forslagsstillarane tek opp i forslaget sitt.

Eg vil gå litt vidare når det gjeld det som er lagt vekt på i regjeringas strategi, nemleg å skape møteplassar. Etableringar av cluster, der bedrifter, forskingsmiljø og brukarar kan møtast, er veldig viktige arenaer for å utvikle innovative produkt og innovative innkjøp. Medical Centers Oslo er eit eksempel på ein slik cluster. Regjeringa støttar opp under slike cluster gjennom ulike clusterordningar, som Arena, NCE og andre støtteordningar, gjennom Forskningsrådet og gjennom Innovasjon Norge.

Eg har personleg erfaring med å jobbe i forskingsmiljø der næringslivet og spesialhelsetenesta jobbar saman. Det ein kan sjå, er at når personar frå ulike miljø møtest, oppstår det innovasjon. Eg har fleire gode eksempel på at ved å skape den typen arenaer skapar ein måte å tenkje nytt på både hos innkjøpar og hos leverandør, som gjer at vi oppnår nettopp det som vi alle ønskjer, nemleg at vi skal bruke offentlege innkjøp til å utvikle innovasjon i næringslivet, slik at dei kan få konkurransekraft til å kome inn på ein internasjonal marknad.

Det er også viktig å bruke dei moglegheitene for utviklingskontraktar som finst. Ordninga med offentlege utviklingskontraktar er eit godt verktøy for innovasjon. Rundt om i landet finst det gode eksempel på at lokale aktørar, små og mellomstore bedrifter, har inngått offentlege utviklingskontraktar, har klart å løfte seg – har klart å skape produkt og nye marknader – og har blitt viktige aktørar i marknaden, noko som starta gjennom ein offentleg utviklingskontrakt.

Ei evaluering som analyseinstituttet Oxford Research har gjort, og som kom i fjor, viser at OFU-satsinga har nådd sine mål. Det blir konkludert med at OFU-programma har bidratt til å skape meir konkurransedyktige leverandørar i Noreg.

Det som eg innleidde med å seie, var at det er brei semje om at offentlege innkjøp kan bidra til innovasjon i det private næringsliv. Dei eksempla eg har teke fram, viser heilt klart at i denne saka er regjeringa offensiv. Det er hyggeleg at også opposisjonen har oppfatta at dette er viktig.

Irene Lange Nordahl (Sp) [13:13:18]: Norsk offentlig sektor foretar innkjøp for rundt 400 mrd. kr hvert år, og dette utgjør omtrent 15 pst. av bruttonasjonalprodukt. Av dette er det anslått at kommuneforvaltningens andel er om lag 145 mrd. kr. Disse midlene må forvaltes godt, og en god forvaltning bør også innebære å benytte nye ideer og nye løsninger når dette er hensiktsmessig. Det er også viktig at offentlig sektor gjennom sine innkjøp bidrar til rettferdig konkurranse i næringslivet, og på disse områdene er nok alle enig med forslagsstillerne.

Norsk næringsliv består av rundt 500 000 bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjør omtrent 99,5 pst. og står for over halvparten av omsetningen og sysselsettingen. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for at disse bedriftene kan ta del i offentlige anskaffelser. Det er et stort engasjement rundt om i landet for at dette skal være mulig.

Forslagsstillerne er kritiske til at regjeringen har lagt kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser etter håndhevelsesdirektivet til domstolene, og at overtredelsesgebyret i KOFA faller bort som sanksjon, slik at KOFA igjen blir et rent rådgivende organ. Forslagsstillerne ønsker å etablere KOFA som et bindende klageorgan. Jeg merker meg at statsråden i sitt svar av 10. april mener et slikt forslag vil kreve store endringer i nemndas saksbehandling og prosedyrer – bl.a. av hensyn til rettssikkerheten – og at KOFA vil måtte erstattes av et domstollignende organ.

KOFAs rolle ble vurdert både ved etableringen i 2003 og på nytt i 2010, i forbindelse med innføring av nye håndhevelsesregler i anskaffelsesregelverket. Et offentlig utvalg vurderte i 2010 om KOFA burde omorganiseres til et bindende klageorgan. Flertallet i utvalget mente det ikke kunne anbefales, bl.a. med den begrunnelse at saksbehandlingen i et slikt domstollignende organ ville bli omfattende og ressurskrevende. Stortinget fulgte opp utvalgets anbefaling og vedtok i 2012 å beholde KOFA som et rådgivende organ. Jeg kan ikke se at det har skjedd noe nytt siden 2010 som gir grunnlag for å revurdere at KOFA bør være et rådgivende organ.

Næringslivets Hovedorganisasjon anslår at norske bedrifters samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av offentlige krav og regler beløper seg til omtrent 60 mrd. kr årlig. Regjeringen har satt seg ambisiøse mål for forenkling for næringslivet og har et uttalt mål om forenklinger tilsvarende netto reduksjon i administrative byrder på 10 mrd. kr innen utgangen av 2015.

Senterpartiet er av den oppfatning at det er behov for å redusere de administrative kostnadene. Jeg er glad for at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg – Forenklingsutvalget – som har fått i oppdrag å gjennomgå de særnorske bestemmelsene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Gjennomgangen har som hensikt å oppnå et enklere og mer fleksibelt regelverk, forenkling gjennom økt brukervennlighet og reduserte kostnader ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. Vi ser fram til at utvalget skal levere sin utredning innen 1. mars 2014.

Difi har fått et tydelig mandat til å være pådriver overfor offentlige virksomheter og til å bistå dem i gjennomføringen av innovasjonsfremmende anskaffelser. Som ledd i dette arbeidet har Difi utviklet en steg-for-steg-veileder for hvordan man gjennomfører innovative anskaffelser. I veilederen legges det bl.a. vekt på at offentlige oppdragsgivere inngår dialog med markedet og utvikler møteplasser. Dette arbeidet vil bli videreført ved oppfølgingen av den innovasjonsstrategien som nylig er blitt fremmet. Jeg vil derfor mene at forslag nr. 2 fra forslagsstillerne allerede er gjennomført.

Regjeringens strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser kom i februar 2013 og ble fremmet nettopp for at alle offentlige virksomheter skal bli bedre på å avdekke sine utviklingsbehov, kommunisere disse til markedet og ha redskapene og kompetansen de trenger for å gjøre innovasjonsfremmende anskaffelser, der dette er relevant. Det praktiske veiledningsmaterialet som er utviklet, følger opp dette.

Det gjennomføres nå også en utredning om muligheten for å samordne statlige anskaffelser i Norge. Målet er mer effektiv ressursbruk, besparelser på kort og på lang sikt, bedre og mer profesjonelle innkjøpsmiljøer, færre regelbrudd og tilrettelegging for innovasjon i statlige anskaffelser. En slik utredning vil bidra med nettopp nye ideer og nye løsninger for anskaffelser i offentlig sektor.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:18:13]: Representantene har fremmet en rekke forslag knyttet til offentlige anskaffelser. En rekke tiltak regjeringen har gjennomført, eller jobber med, er berørt. Jeg er glad for denne muligheten til å redegjøre for arbeidet vi utfører på dette området.

Regjeringen jobber både med å utvikle regelverket og med hvordan det offentlige skal gjennomføre gode anskaffelser innenfor regelverket. Vi har fått flere signaler om at regelverket er for detaljert, komplisert og formalistisk. Oppmerksomheten har i økende grad blitt rettet mot kostnadene som anskaffelsesregelverket medfører, både for det offentlige og for leverandørene. Kritikken er først og fremst rettet mot den særnorske delen av regelverket. Det gjelder anskaffelser under EØS-terskelverdiene. Derfor har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal se nærmere på det nasjonale regelverket. Målet er å forenkle og forbedre dagens regler. Utvalget skal også vurdere hva som er passende nasjonal terskelverdi.

Mye av anskaffelsesregelverket stammer fra EU. EU er i ferd med å vedta endringer i anskaffelsesdirektivene.

Forslagene, slik de foreligger nå, innebærer forenklinger som vil lette byrdene til små og mellomstore bedrifter. Kravene til dokumentasjon forenkles. Prosedyrene blir enklere. Kravene til leverandørens økonomiske styrke lettes. I tillegg skal flere av forslagene bidra til å fremme innovasjon.

Også vi i Norge satser på å fremme innovative anskaffelser. Næringsministeren og jeg lanserte i februar en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser.

Det er gjennomført en rekke pilotprosjekter med sikte på innovasjon, men mange oppdragsgivere er usikre på handlingsrommet i regelverket. Difi har derfor utformet en steg-for-steg-veileder for innovasjon i offentlige innkjøp.

Regjeringen er opptatt av å ivareta små og mellomstore bedrifter. En SMB-strategi ble lansert i mars i fjor. Et eget kapittel omhandler offentlige anskaffelser. I strategien beskrives hvordan oppdragsgivere kan legge til rette for små og mellomstore bedrifter i offentlige anskaffelser. Strategien stiller opp en rekke tiltak. Det dreier seg bl.a. om å lage flere standardavtaler, kontraktsmaler, kompetansehevende tiltak m.m.

God kompetanse og økt lederforankring er avgjørende for å gjennomføre gode anskaffelser. Difi gjennomfører en rekke opplæringstiltak. Samtidig utarbeider de praktisk veiledningsmateriale. Difi kartlegger også erfaringer og suksessfaktorer for å effektivisere anskaffelser. Det er et potensial for besparelser gjennom samordning, bedre definering av behov, planlegging av anskaffelser og bedre oppfølging av inngåtte kontrakter. Kartleggingsarbeidet blir brukt til å styrke veilednings- og kompetansetilbudet.

Representantene har også fremmet forslag knyttet til organiseringen av Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA. I forbindelse med innføringen av nye håndhevelsesregler ble sanksjoner lagt til domstolene. Samtidig kan KOFA ikke lenger ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser.

Dersom KOFA skulle få ny kompetanse, måtte det gjøres en rekke endringer i KOFAs organisering, saksbehandling og prosedyrer. For eksempel måtte det åpnes for muntlige forhandlinger og bevisførsel. KOFA ville langt på vei blitt et domstollignende organ. Da ville KOFA omdannes til et formelt håndhevelsesorgan og ikke lenger være et lavterskeltilbud.

I sin komitéinnstilling framhever mindretallet at de ikke etterlyser flere strategier, men konkrete handlinger og tiltak. Regjeringens strategier blir fulgt opp gjennom konkrete tiltak som har effekt. Vi ser nå en klar profesjonalisering av anskaffelsesprosessene på både statlig og kommunalt nivå. Det betyr ikke at vi er i mål. Det er rom for forbedringer i regelverket. Det jobber vi med. Det er også behov for mer kunnskap, flere verktøy og mer vilje til å prioritere gode offentlige anskaffelser. Mange tiltak er igangsatt, og vi ser at resultatene kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:23:15]: Norsk næringsliv består av ca. 500 000 bedrifter, dvs. mange små og mellomstore bedrifter, og svært mange av disse igjen ligger ute i distriktene, med de fordeler og ulemper dette gir. Dette gir en god distriktsprofil, og med en god handelspolitikk vil dette være med på å bedre denne utviklingen.

Fremskrittspartiet synes derfor det er merkelig at regjeringspartiene ikke vil støtte forslaget om å opprette et enkelt og brukervennlig Lille Doffin. Spørsmålet til statsråden blir da: Hvorfor kan ikke statsråden være med og støtte en slik ting, som vil styrke de mulighetene små og mellomstore bedrifter ute i distriktene har til å bli klar over det man kan være med og konkurrere om?

Statsråd Rigmor Aasrud [13:24:01]: Regjeringen er ikke mot at små og mellomstore bedrifter ute i distriktene er med og konkurrerer om de offentlige anskaffelsene som er. Derfor kan dagens Doffin brukes også for små og mellomstore bedrifter. Det er ingenting som tilsier at man ikke kan bruke det selv om man er under terskelverdiene. Jeg mener at dersom man skulle opprettet et nytt Doffin, ville det føre til mer byråkrati, mer organisering og flere organisasjoner som skulle holde orden på dette her. Lille Doffin finnes i dag i Doffin, det er bare å bruke – også for små og mellomstore bedrifter – for innkjøp under terskelverdiene og uten de kompliserte prosedyrene man vanligvis bruker i Doffin.

Svein Flåtten (H) [13:24:55]: Antall klager er i ferd med å synke. Kanskje det er litt for tidlig å se hvordan dette fungerer allerede nå, men hvis antall klager faller over tid som følge av f.eks. endringene i KOFA, og de faller sterkt, hvordan vil statsråden vurdere en sånn situasjon? Hva ville hun ta det som uttrykk for? For min del vil jeg si at det veldig fort kan ses på som et uttrykk for at rettssikkerheten har blitt mindre for dem som har mindre ressurser å sette inn i en vanskelig situasjon. Støtter statsråden en sånn vurdering?

Statsråd Rigmor Aasrud [13:25:44]: Det er grunn til å følge nøye med på utviklingen i KOFA. Det har vært en stor nedgang i antall innkomne saker. Etter at det har vært en voldsom økning de siste årene, har det vært flere omlegginger som har skjedd samtidig. Vi har endret reglene for hvem som kan ilegge overtredelsesgebyr, og vi har økt gebyrsatsene for å klage inn saker til KOFA det siste året, så vi må følge nøye med. Det som nok forundrer meg noe, er at også i saker som gjelder direkte anskaffelser, der det er svært lave gebyrer for å bruke KOFA, ser vi en nedgang. Det er viktig å følge nøye med, se på utviklingen og etter hvert også se på hvilke typer klager det blir færre av, for å sørge for at KOFA faktisk framstår som et effektivt og ubyråkratisk organ for norske bedrifter.

Steinar Reiten (KrF) [13:26:48]: Statsråden har gjort greie for en del ordninger som gjelder i dag, for at små og mellomstore bedrifter kan delta i anskaffelser når staten utbyr kontrakter til under 500 000 kr. Er statsråden enig i at det kunne vært greit å få dette inn i et enklere, standardisert mønster i form av et Lille Doffin, der de samme reglene gjelder, og der det er de samme rutinene for alle disse anbudsprosessene?

Statsråd Rigmor Aasrud [13:27:21]: Det er jo en av grunnene til at vi nå har satt ned Forenklingsutvalget, som skal se på reglene, og om vi fortsatt skal ha særnorske regler. Det er to typer regler nå, over og under terskelgrensene, som kan gi noe forskjellige løp når det gjelder utlysning av offentlige anbud. Jeg er ikke enig i at man må opprette en egen database, et eget Lille Doffin, for å få det til. Vi må kunne bruke de systemene vi allerede har etablert, og de kan brukes. De kan brukes for å legge ut forespørsler der, også innenfor det som er terskelverdiene. Hvis vi har en utfordring på dette området, må det være å få offentlige etater til å bruke de mulighetene, og at norsk næringsliv sørger for å søke i Doffin også for de små oppdragene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Reiten (KrF) [13:28:34]: Denne debatten har vist at det egentlig er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at nye ideer og bedre løsninger for anskaffelser er en viktig del av arbeidet med å effektivisere og forenkle offentlig sektor. Forskjellen ligger i at statsråden og regjeringspartiene lener seg tilbake og mener at det aller meste av jobben allerede er gjort, mens en samlet opposisjon sier at her er det fortsatt et stort, uutnyttet potensial. Kanskje skal en tolke det litt i retning av styringstrøtthet, at det kan være på tide å få nye krefter inn i departementet for å gi dette arbeidet en ny giv.

Bare i løpet av 2012 fremmet en samlet opposisjon 30 forenklingsforslag når det gjelder forholdet mellom norsk næringsliv og det offentlige, bl.a. knyttet til statistikk, innrapportering, toll, skatteregler, revisjon, regnskap og bokføring, aksjelov og flere andre ting. Opposisjonen står også samlet i ønsket om å gjennomgå det offentliges rolle når det gjelder anskaffelser og muligheten til å utløse ny innovativ kraft i næringslivet. Et regjeringsskifte etter høstens valg vil dermed også bety et økt og kontinuerlig fokus på rasjonelle innovative og kostnadseffektive løsninger for offentlige anskaffelser. Den samlede kjøpekraften til stat, fylker og kommuner i Norge er formidabel. Brukt på en riktig måte – i tett og god dialog – mellom bestillere på leverandørsiden vil denne kjøpekraften kunne bidra til ytterligere vekst og utvikling i norsk næringsliv. Spesielt i det store segmentet av små bedrifter vil en egen og egnet standardisert modell for utlysing av enkle og ubyråkratiske anbud under terskelverdien på 500 000 kr, kunne bli et viktig incentiv for økt omsetning og videre vekst.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:30:42]: Det er stor enighet i salen om at det er viktig å ha et stort fokus på offentlige anskaffelser, og at det kan bidra både til innovasjon og til at vi kjøper riktigere og riktigere kvalitet. Men jeg må si at jeg er litt overrasket når de forslagene som her blir presentert, blir presentert som nye ideer. For med unntak av forslag nr. 1, som har vært forhandlet i Stortinget tre ganger, er de andre forslagene under arbeid i regjeringen. Noe er således gjennomført også. Forslag nr. 2 – en veileder – den er der: Gå inn på anskaffelser.no, og sjekk materiellet som ligger der. Klare retningslinjer for innovasjon – ja, vi har lagt fram innovasjonsstrategier både i kommunal og statlig sektor, rettet mot småbedrifter. Lille-Doffin er det ingen grunn til å opprette når vi har en Doffin som kan fungere i dag. Vi har ikke etablert en database for dokumentasjon, nettopp fordi EU jobber med dette nå, og jeg mener det ville være svært uklokt om vi lagde egne regler i Norge som vi kanskje måtte revurdere når EU legger fram sitt forslag.

Det er ett forslag som vi ikke har fulgt opp – et anskaffelsesakademi. Det heter kurs- og kompetansesenter i Difi, men man driver også der med opplæring og kompetanseutvikling i et ganske bredt spekter. I tillegg er det mange private aktører som bidrar innenfor dette området.

Vi har lagt fram en strategi for innovasjon i kommunesektoren, og ganske nylig har vi lagt fram en stortingsmelding om helse- og omsorgsteknologi, som er til behandling nå. Det er altså store muligheter for å gjennomføre det som forslag nr. 7 går ut på.

Det er helt klart viktig at vi ser på hvordan vi kan komme videre med å legge enda større vekt på livsstilskostnader i våre anskaffelser. Det vil vi se videre på, og som sagt også jobbe med å få på plass flere felles løsninger for offentlige anskaffelser i tiden framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.