Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:33:10]: (ordførar for sakene nr. 2 og 3): Regjeringa er oppteken av å gjere det enklare for næringslivet. Derfor behandlar me i dag endringar i aksjelova som vil vere betre tilpassa behova til småbedrifter. Fleire av endringane vil også bli tekne inn i allmennaksjelova.
Det vil bli enklare og meir fleksibelt å stifte aksjeselskap, og det blir føreslege færre krav til dokument som skal utarbeidast i forbindelse med stiftinga. Vidare blir det nå også opna for at aksjeselskapa skal kunne stiftast elektronisk.
Det er ikkje lenge sidan Stortinget vedtok reduserte krav til aksjekapital. Effekten har allereie vist seg. Ifølgje informasjon frå NHO blei det stifta over 25 000 aksjeselskap i fjor, og det har aldri vore fleire aksjeselskap i Noreg enn det er i dag. Men det viktigaste er kanskje at det har blitt mykje mindre populært å starte selskap i utlandet for utelukkande å drive verksemd i Noreg – altså dei sokalla NUF-ane. Dette er m.a. ein av årsakene til at regjeringa vil gjere den norske aksjeselskapsforma meir attraktiv, slik at norske næringsdrivande ikkje vel å etablere selskapet etter ein annan stat si lovgjeving.
Med dagens endring vil kvardagen bli enklare for eksisterande småbedrifter, med færre og meir fleksible reglar. I tillegg vil forenklingane føre til ei stor innsparing for næringslivet.
På den korte taletida eg har, vil eg også nemne nokre andre endringar, i kortform, som også har betyding. Kapitalreglane vil bli endra, slik at selskap kan tilpasse eigenkapitalen til selskapet sitt reelle behov. Dette må sjølvsagt sjåast i samanheng med at kravet til minste aksjekapital allereie er redusert.
Det vil bli meir liberale reglar for saksbehandlinga og organiseringa til selskapa m.a. ved at det blir enklare å halde generalforsamling, og at selskapa sjølve kan bestemme talet på styremedlemmer og om det skal tilsetjast dagleg leiar.
Det er komiteen sitt håp at endringane i all hovudsak vil tre i kraft den 1. juli i år. Så har me større forståing for at det vil ta litt lengre tid å få på plass nytt system for elektronisk stifting.
La meg også knytte nokre få ord til Prop. 122 L. Der går endringane ut på å endre lovføresegna om offentleg kunngjering, slik at det nå blir slutt på kunngjering i papiraviser. Det vil ikkje bety at det skal bli slutt på offentleg kunngjering, men kunngjeringane vil heretter berre bli gjort i elektroniske kunngjeringspublikasjonar.
Denne saka handlar rett og slett om regjeringa sitt fornyingsarbeid, som sparer staten for store utgifter. La meg også presisere at skiftelova sine reglar om proklama ikkje vil bli omfatta av lovforslaget.
Åse Michaelsen (FrP) [11:36:27]: Det er kommet viktige forslag til endringer, og vi er stort sett fornøyd, men ting kunne selvfølgelig blitt endret mye tidligere.
Selv har jeg vært eier av en såkalt SMB-bedrift, en bedrift med seks årsverk, og har sett hvor vanskelig og byråkratisk lovverket har vært. Det gjenstår fremdeles mye, men teknologi og ny fleksibilitet vil gjøre det mye enklere i den byråkratiske jungelen. Så denne proposisjonen var betimelig.
Liberaliseringen av kapitallovgivningen som nå har blitt gjort, er jo bare en av forenklingene som har vært svært positivt mottatt ute. Nå, med de nye forenklingene, blir det jo enda bedre.
Jeg ønsker å ta opp det forslaget som ligger i saken.
Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
André Oktay Dahl (H) [11:37:34]: Da kan jeg benytte anledningen til å begrunne hvorfor representanten Michaelsen tok opp det forslaget.
I etterkant av 22. juli har det vært en diskusjon om Justisdepartementet har hatt en for bred oppgaveportefølje. Å favne over alt fra asyl og innvandring til politi, kriminalomsorg, beredskap og ikke minst alt som er knyttet til selskapslovgivning og tanken på at vi faktisk skal ha et næringsliv som fungerer, samtidig, kan kanskje – uansett hvor god statsråden er eller ikke er, eller hvor stort departement han har – være en for bred oppgaveportefølje.
Én ting er i hvert fall sikkert: De sakene som kommer i dag, er vi alle enige om – det er bare det at de burde kommet før. Grunnen til at jeg tar ordet nå, er at vi er av den oppfatningen at etterkontrollen av f.eks. selskapslovgivningen, skjer for sakte. Næringslivet har faktisk behov for endringer raskere. Jeg synes egentlig denne saken med all mulig tydelighet viser at vi alle er enige i dag, men at dette har en del av oss foreslått mange ganger før. Det er ikke det at det ikke har vært mulig å levere det før, men fokuset på denne type tematikk kan rett og slett vanskelig være stort nok i et departement som har en så bred oppgaveportefølje.
Vi ønsker en selskapsrettskommisjon, som foreslått i forslaget – som vi også har foreslått før – rett og slett for å være sikker på at vi får etterkontroll raskest mulig, og at interessen for det er skikkelig også i departementet. Jeg tror ikke det er manglende interesse, men det blir ikke nødvendigvis det fokuset som f.eks. næringslivet etterspør, knyttet til raskere regelverksendringer.
Jeg husker en del debatter om NUF-er osv. fra forrige komité, hvor en del argumenter, som sikkert var greie nok, ble brukt, men det er altså de motsatte argumentene som brukes nå. Jeg tror den debatten man hadde den gang, bar preg av at departementet var på etterskudd når det gjaldt å se behovene for raskere regelverksendringer.
Jeg håper at man kan snuse på å støtte Høyre og Fremskrittspartiets forslag om en slik kommisjon, rett og slett fordi det vil være i alles interesse, ikke minst i næringslivets interesse – og de små og mellomstore bedriftenes, som Åse Michaelsen viste til – at man får en langt bedre og langt raskere gjennomføringsevne knyttet til den type lovendring som vi diskuterer i dag.
Statsråd Grete Faremo [11:40:19]: Det er registrert rundt 240 000 aksjeselskaper i Norge, og aksjeselskapsformen er den mest brukte foretaksformen. Det er derfor av stor betydning for norsk næringsvirksomhet at lovgivningen sikrer aksjeselskapene gode rammevilkår. I dag sluttfører vi et lovarbeid som vil innebære merkbare forenklinger for aksjeselskapene.
Regjeringen har satt seg ambisiøse mål når det gjelder forenklinger for næringslivet. Målet er å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 mrd. kr innen utgangen av 2015, og vi har spesielt fokusert på små og mellomstore bedrifter.
Aksjekapitalkravet ble allerede i 2011 redusert til 30 000 kr. Da innførte vi også en adgang til å unnlate revisjon. Sammen med lovforslaget som behandles i dag, gir vi viktige bidrag til å bedre rammevilkårene for norske aksjeselskaper. I fjor økte antall nyregistrerte aksjeselskaper med 67 pst. sammenlignet med 2011, mens det tilsvarende tallet for NUF-er viste en reduksjon på hele 58 pst.
Aksjeloven regulerer et vidt spekter av selskaper. Loven skal ivareta flere og til dels motstridende hensyn. Det dreier seg om en privatrettslig lov som regulerer forholdet mellom private aktører. Siktemålet kan derfor ikke være å oppheve flest mulig regler eller redusere alt som minner om forpliktelser eller byrder. Næringslivet er best tjent med at aksjeselskap opprettholdes som en seriøs selskapsform som næringslivets aktører kan ha tillit til, og jeg mener at det lovforslaget som Stortinget har til behandling i dag, balanserer disse hensynene på en god måte. Reglene blir mer fleksible, og det legges i større grad til rette for praktiske løsninger som imøtekommer selskapenes behov. Fortsatt vil loven ivareta de forskjellige interessene i selskapet, f.eks. til kreditorene, mindretallsaksjonærene og de ansatte.
Jeg legger også stor vekt på ansattes sosiale rettigheter. De ansattes rettigheter er ivaretatt uansett selskapets størrelse. Det å være ansatt i eget aksjeselskap framfor f.eks. i et NUF gir en større trygghet for privat økonomi om noe skjer. Forenklingen gir dermed også en viktig velferdspolitisk gevinst.
Lovforslaget vil medføre viktige forenklinger for aksjeselskapene. Næringslivet venter på endringene. Jeg ønsker derfor at endringene trer i kraft så raskt som mulig. Jeg tar sikte på at endringene i hovedsak skal tre i kraft allerede 1. juli i år.
Jeg er glad for at en samlet komité slutter seg til forslaget om å oppheve kravene i lovgivningen om kunngjøring i papiravis. Dette er et framtidsrettet tiltak som vil innebære store besparelser for det offentlige.
Ingrid Heggø (A) [11:43:27]: Forenkling er eit veldig viktig verktøy for å betra konkurranseevna til bedriftene. Det er òg veldig viktig for offentleg sektor. Samtidig må vi finna balansegangen her mellom nødvendig rapportering, som vi må behalda, og unødvendig dobbeltrapportering.
Den førre NHO-direktøren, John G. Bernander, kalla bortfallet av revisjonsplikta for små selskap for «tidenes forenklingstiltak». Eg er veldig einig. Forenklingsmålet på 10 mrd. kr innan 2015 er veldig ambisiøst, men vi ser at vi er godt på veg til å nå kanskje halvparten av forenklingsmålet i løpet av dette året.
Eg besøker eit utal bedrifter kvart år, og forenkling er eit gjennomgåande tema. Med dei tiltaka vi kjem med her i dag, har vi teke eit nytt skritt i riktig retning.
Dette at vi no har fått ned etableringa av NUF-ane, synest eg er veldig positivt, for dersom den norske aksjeselskapsforma er så lite attraktiv at norske næringsdrivande vel å etablera selskap etter ein annan stat si lovgiving, mistar den norske aksjelova si betydning. Då får òg norske politikarar mindre kontroll over kva selskapsrettslege reglar norske næringsdrivande skal vera underlagde.
No er det enklare for den enkelte næringsdrivande å skapa eit AS enn eit NUF, fordi ein kan halda seg til norske reglar, norsk språk og norske myndigheiter, osv. Framveksten av NUF-ane er det dessutan ein del rettslege og praktiske problemstillingar med, bl.a. i samband med konkursar. Eg er derfor veldig glad for at tal frå Føretaksregisteret viser at seinkinga av kravet til aksjekapital, som tok til å verka den 1. januar 2012, har ført til ein klar nedgang i talet på nye NUF-ar.
Det andre store grepet som vi gjer her i dag, gjeld elektronisk signering. Det er etterspurt rundt om i bedriftene, og eg er veldig glad for at regjeringa leverer òg på dette punktet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i aksjeloven mv. (offentlig kunngjøring i avis mv.)
I
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 4-11 annet ledd skal lyde:
(2) Varselet etter første ledd skal senest to måneder før registreringen sendes alle som ifølge aksjeeierboken er aksjeeiere, og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 4-26 tredje ledd skal lyde:
(3) Morselskapet skal gi aksjeeierne et tilbud om løsningssum. Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksjeeiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, kan det fastsettes en frist for den enkelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller avslå tilbudet. Dersom slik innsigelse ikke kommer frem til selskapet innen utløpet av fristen, anses aksjeeieren for å ha akseptert tilbudet. Fristen kan ikke settes kortere enn to måneder fra kunngjøringen. I den skriftlige henvendelsen og i kunngjøringen skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på fristen og følgene av å overskride den.
§ 12-6 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. Foretaksregisteret skal, så snart beslutningen om kapitalnedsetting er registrert, kunngjøre beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapets kreditorer om at innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft, må meldes til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen.
§ 13-14 skal lyde:
§ 13-14 Kreditorvarsel
Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene om fusjon i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapenes kreditorer om at innsigelse mot fusjonen må meldes til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen.
§ 13-21 annet ledd skal lyde:
(2) Er beslutningen om fusjonen meldt til Foretaksregisteret etter § 13-13, skal retten uten opphold melde dommen til Foretaksregisteret, som kunngjør dommen på selskapets kostnad i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 16-4 første ledd skal lyde:
(1) Ved registrering av meldingen om oppløsning skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen om å oppløse selskapet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen seks uker fra kunngjøringen. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremgå av kunngjøringen.
Annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 16-16 annet ledd skal lyde:
(2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret gjenta varselet ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal det angis at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra kunngjøringen til å bringe forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes, skal også angis.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 4-25 tredje ledd skal lyde:
(3) Morselskapet skal gi aksjeeierne et tilbud om løsningssum. Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksjeeiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, kan det fastsettes en frist for den enkelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller avslå tilbudet. Dersom slik innsigelse ikke kommer frem til selskapet innen utløpet av fristen, anses aksjeeieren for å ha akseptert tilbudet. Fristen kan ikke settes kortere enn to måneder fra kunngjøringen. I den skriftlige henvendelsen og i kunngjøringen skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på fristen og følgene av å overskride den.
§ 12- 6 nr. 1 skal lyde:
1. Foretaksregisteret skal, så snart beslutningen om kapitalnedsetting er registrert, kunngjøre beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapets kreditorer om at innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft, må meldes til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen.
§ 13-15 skal lyde:
§ 13-15 Kreditorvarsel
Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene om fusjon i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapenes kreditorer om at innsigelse mot fusjonen må meldes til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen.
§ 13-22 annet ledd skal lyde:
(2) Er beslutningen om fusjonen meldt til Foretaksregisteret etter § 13-14, skal retten uten opphold melde dommen til Foretaksregisteret, som kunngjør dommen på selskapets kostnad i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 16-4 første ledd skal lyde:
(1) Ved registrering av meldingen om oppløsning skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen om å oppløse selskapet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen seks uker fra kunngjøringen. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremgå av kunngjøringen.
Annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 16-16 annet ledd skal lyde:
(2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret gjenta varselet ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal det angis at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra kunngjøringen til å bringe forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes, skal også angis.
III
I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endringer:
§ 2-39 annet ledd skal lyde:
(2) Foretaksregisteret skal samtidig med registrering kunngjøre beslutningen eller avgjørelsen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet innen seks uker regnet fra kunngjøringen.
§ 3-20 første ledd skal lyde:
(1) Skal nedsettingsbeløpet anvendes i samsvar med § 3-19 første ledd bokstav a, trer kapitalnedsettingen i kraft ved registreringen. Skal beløpet anvendes i samsvar med § 3-19 første ledd bokstav b, c eller d, skal Foretaksregisteret så snart beslutningen om kapitalnedsetting er registrert kunngjøre innholdet av beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapets kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen, dersom de vil gjøre innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft.
IV
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 50 lyde:
§ 50 Melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel
Avviklingsstyret skal straks gi melding til Foretaksregisteret om at foretaket er besluttet oppløst. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen seks uker fra kunngjøringen.
V
I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper skal § 33 fjerde ledd lyde:
Straks avviklingsstyret er oppnevnt, plikter det å sende melding om oppløsningsvedtaket og oppnevningen av avviklingsstyre til Foretaksregisteret. Det skal fremgå av meldingen at departementet har godkjent oppløsningen. Foretaksregisteret skal samtidig med at registrering finner sted, kunngjøre beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle selskapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen.
VI
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:
§ 52 annet ledd skal lyde:
Stiftelsestilsynet skal kunngjøre vedtaket om å oppheve stiftelsen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal stiftelsens kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen seks uker fra kunngjøringen. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremgå av kunngjøringen. Alle kreditorer med kjent adresse skal så vidt mulig ha særskilt varsel.
§ 53 fjerde ledd skal lyde:
Når sammenslåingen er vedtatt, og vedtaket i tilfelle er godkjent av Stiftelsestilsynet, skal Stiftelsestilsynet kunngjøre vedtaket og varsle stiftelsenes kreditorer om at de må melde fra til stiftelsen innen seks uker fra kunngjøringen, dersom de vil gjøre innsigelse mot sammenslåingen. § 52 annet ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende.
VII
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. skal § 47 tredje ledd lyde:
Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen seks uker fra kunngjøringen.
VIII
I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag gjøres følgende endringer:
§ 9-9 skal lyde:
§ 9-9 Kreditorvarsel
Føretaksregisteret skal kunngjere vedtaka om samanslåing i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og varsle kreditorane i laga om at eventuelle motsegner mot samanslåinga må meldast til laget innan seks veker frå siste kunngjering.
§ 9-13 fjerde ledd skal lyde:
(4) Er vedtaket om samanslåinga meldt til Føretaksregisteret etter § 9-11, skal retten utan opphald melde dommen til Føretaksregisteret, som skal kunngjere dommen på lagets kostnad i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon.
§ 10-4 første ledd skal lyde:
(1) Ved registrering av meldinga om oppløysing skal Føretaksregisteret kunngjere vedtaket om å oppløyse laget i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. I kunngjeringa skal kreditorane til laget varslast om at dei må melde sine krav til avviklingsstyret innan seks veker frå kunngjeringa, og om at krav som blir melde etter at overskot er utdelt, ikkje vil bli dekte, om dei ikkje alt er kjende for avviklingsstyret. Namn og adresse til leiaren av avviklingsstyret skal gå fram av kunngjeringa.
Annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 10-15 annet ledd skal lyde:
(2) Har laget ikkje retta tilhøvet når fristen går ut, skal Føretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret ta opp igjen varselet ved kunngjering i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. I kunngjeringa skal det opplysast at vilkåra for oppløysing av laget er oppfylte, og at laget har ein frist på fire veker frå kunngjeringa til å rette tilhøvet. Følgjene av at fristen ikkje blir halden, skal også opplysast.
IX
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende endringer:
§ 10-3 annet ledd skal lyde:
(2) Føretaksregisteret skal kunngjere vedtaka om samanslåing i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og varsle kreditorane i laga om at eventuelle motsegner mot samanslåinga må meldast til laget innan seks veker frå kunngjeringa.
Tredje ledd oppheves.
§ 11-4 første ledd skal lyde:
(1) Ved registrering av meldinga om oppløysing skal Føretaksregisteret kunngjere vedtaket om å oppløyse laget i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. I kunngjeringa skal kreditorane til laget varslast om at dei må melde krava sine til avviklingsstyret innan seks veker frå kunngjeringa. Namn og adresse til leiaren for avviklingsstyret skal gå fram av kunngjeringa.
Annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
X
I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endringer:
§ 114 skal lyde:
§ 114 Kreditorvarsel
Foretaksregisteret skal kunngjere vedtaka om fusjon i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og varsle kreditorane i foretaket om at motsegner mot fusjonen må meldast til vedkomande foretak innan seks veker frå kunngjeringa.
§ 117 fjerde ledd skal lyde:
(4) Er vedtaket om fusjonen meldt til Foretaksregisteret etter § 116, skal retten utan opphald melde dommen til Foretaksregisteret, som skal kunngjere dommen på foretaket sin kostnad i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon.
§ 130 første ledd skal lyde:
(1) Ved registrering av meldinga om oppløysing skal Foretaksregisteret kunngjere vedtaket om å oppløyse foretaket i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. I kunngjeringa skal kreditorane til foretaket varslast om at dei må melde sine krav til leiaren av avviklingsstyret innan seks veker frå kunngjeringa. Namn og adresse til leiaren av avviklingsstyret skal gå fram av kunngjeringa.
Annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 142 annet ledd skal lyde:
(2) Har foretaket ikkje retta tilhøvet når fristen går ut, skal Foretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret ta opp igjen varselet ved kunngjering i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. I kunngjeringa skal det opplysast at vilkåra for oppløysing av foretaket er oppfylte, og at foretaket har ein frist på fire veker frå kunngjeringa til å rette tilhøvet. Følgjene av at fristen ikkje blir halden, skal også opplysast.
XI
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:
Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 35 annet ledd skal lyde:
Kunngjøringen rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 78 tredje ledd skal lyde:
Retten eller føreren av konkursregisteret dersom departementet bestemmer det, skal sende kunngjøringen til Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Bostyreren skal dessuten sende kunngjøringen til alle kjente fordringshavere.
§ 136 tredje ledd skal lyde:
Kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal offentliggjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
XII
I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner skal § 3-2 første ledd første punktum lyde:
Straks etter at gjeldsforhandling er åpnet, skal det rykkes inn kunngjøring om det i Norsk Lysingsblad med oppfordring til enhver som har fordring mot skyldneren, om å melde sitt krav til namsmannen innen tre uker etter kunngjøringen.
XIII
I lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m.v. skal § 7 annet ledd fjerde punktum lyde:
Oppmaninga skal utlysast ein gong i Norsk Lysingsblad.
XIV
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal § 7-3 første ledd andre punktum lyde:
Dersom det ikke kommer svar innen fristen, skal tilsvarende varsel også kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
XV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.