Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Knut Storberget (A) [10:38:33]: (ordfører for saken): Når det gjelder dette forslaget, der forslagsstillerne foreslår å utvide kommunenes adgang til å ta sosiale hensyn i utformingen av eiendomsskatten, er et flertall av partiene i denne sal, og et flertall også i Stortinget, innstilt på ikke å ta dette forslaget til følge – og ikke vedta det.

Men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av de problemstillinger som forslagsstillerne reiser. Det å ta sosiale hensyn i utformingen av eiendomsskatten er viktig. Det er også grunnlag for å si at kommunene nok har et større potensial for å kunne gjøre dette enn det man faktisk nyttiggjør seg i dag. En av grunnene til at vi ikke mener det er nødvendig å vedta dette forslaget, er at det på både generelt og individuelt grunnlag er muligheter for å ta sosiale hensyn når det gjelder eiendomsskatten.

For det første når det gjelder det generelle: Man kan absolutt ta sosiale hensyn. Det gjelder særlig hvordan denne skatten utformes lokalt – hva som skal være med som skatteobjekter, f.eks. om man skal ha med boligeiendom eller ei. De generelle reglene man har ute i kommunene for bunnfradraget virker godt som et sosialt incitament til hvordan denne skatten slår ut. Differensierte skattesatser bidrar også til at man får et sosialt preg på dette, og ikke minst til hvordan takstene foretas og de reduksjonsfaktorer som kommunene har tilgjengelig.

Så man har både et generelt grunnlag for å kunne ta sosiale hensyn, og man har et individuelt grunnlag i eiendomsskatteloven § 28, hvor man altså på individuell basis har en mulighet for å frita – helt eller delvis – når det foreligger særlige grunner, spesielt når eiendomsskatten slår urimelig inn. Da har man en mulighet til å kunne lempe på eiendomsskatten eller frita det individet som søker, for eiendomsskatt. Dette er dog noe som unntaksvis kan brukes, men muligheten er der som en sikkerhetsventil.

Til dette arbeidet har man endog også muligheten for å lage kommunale retningslinjer for hvordan dette skjønnet skal utøves, og som – etter det jeg oppfatter som flertallets skjønn i saken – er tilstrekkelig som instrument for kommunene til å kunne bidra til at de nødvendige sosiale hensyn tas når eiendomsskatten skal vedtas.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:41:40]: Eiendomsskatten rammer tilfeldig og usosialt og ikke etter skatteevne. Eiendomsskatten er en spesielt urimelig form for beskatning dersom skatten ikke står i sammenheng med hvorvidt man har hatt noen avkastning på eiendommen eller i hvilken grad eiendommen er belånt.

Eiendom beskattes flere ganger, ettersom man allerede har betalt skatt på inntekten eiendommen er ervervet for, samt dokumentavgift, eventuelt arveavgift og merverdiavgift av påkostninger.

Forslaget fra Kristelig Folkeparti adresserer en viktig problemstilling, men det tar ikke hele utfordringen – det tar bare en del av det. Fremskrittspartiet har derfor fremmet et forslag tidligere i denne sal om å fjerne lov om eiendomsskatt, og fikk, så vidt jeg husker, ikke Kristelig Folkepartis støtte til det. Men de vil altså ha fjernet utfordringen man nå ønsker å lage ekstra komplikasjoner rundt.

Fremskrittspartiet tviler ikke på Kristelig Folkepartis intensjoner her, men prinsippet for eiendomsskatten tar man ikke opp til debatt. Det er prinsippet som burde diskuteres. Hvorvidt det er et klokt prinsipp, et rettferdig prinsipp, og om skatten har andre implikasjoner som igjen skaper andre urettferdigheter, ja, det er korrekt, og det er det dette forslaget diskuterer. Fremskrittspartiet har derfor et alternativt forslag, hvor vi igjen ønsker å fjerne loven om eiendomsskatt – slik vi har fremmet også i dette forslaget til Kristelig Folkeparti. Men intensjonen til Kristelig Folkeparti er god. Fremskrittspartiet deler intensjonen og synes den er god, men den lager en problemstilling som ikke eksisterer ved å opprettholde en eiendomsskattelov som etter Fremskrittspartiets syn i utgangspunktet er gal. Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Christian Tybring-Gjedde tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [10:43:51]: Høyre mener altså at eiendomsskatten er en lokal avgjørelse. Vi er stort sett med på flertallsmerknaden og slutter oss til saksordførerens merknad. Men vi har lyst til å minne litt om en liten særmerknad fra Venstre og Høyre, som går på det vi tok opp i Dokument 8: 126 for 2010–2011, om maskiner og utstyr.

Nå i disse todelingstider, og spesielt med fokusering på skogsindustrien, er det grunn til å minne om at der ligger det en kjempeproblemstilling med hensyn til maskiner og utstyr som eiendomsskattlegges rundt omkring i kommunene. Nasjonal konkurransekraft på konkurranseutsatte arbeidsplasser er faktisk et nasjonalt anliggende. Den gangen ble vi lovet at finansministeren skulle se på problemstillingen. Det var en betydelig bekymring. Flertallspartiene gikk til og med ut i TV 2 og sa at dette var noe som skulle løses ganske raskt. Så fikk vi svaret på utfordringen i fjor sommer ved at Finansdepartementet la alt til side og ga opp å finne en løsning.

Det vil jeg gjerne minne om, for det er noe som belaster f.eks. skogindustrien – i hvert fall ut fra det norsk industri sier – med årlige kostnader som er større enn innholdet i de krisepakkene som er kommet for skogindustrien. Bare den skatten alene belaster altså en konkurranseutsatt sektor med en særnorsk avgift som er større enn de krisepakkene regjeringen så langt har klart å presentere.

Vi har også påpekt at eiendomsskatt for kraftverksdelen – som jeg skjønner at mange er bekymret for når det gjelder akkurat dette – er en fordeling mellom det lokale og sentrale når det gjelder verdiskaping på kraftverk, og kunne lett løftes ut av den problemstillingen. Jeg ville bare minne om det, siden dette var et Dokument 8-forslag om eiendomsskatt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:46:05]: Kommunar som vel å innføra eigedomsskatt, har eit fleksibelt regelverk å halda seg til. Vi ser at fleire og fleire kommunar innfører eigedomsskatt, men at utforminga av den lokalt varierer mykje frå kommune til kommune.

Kristeleg Folkeparti ynskjer å utvida registeret for valmoglegheiter i utforminga av eigedomsskatten ytterlegare ved å ta inn eit vedtak om det kan gjevast fullt fritak med grunngjeving i sosiale omsyn. Dette er ein sympatisk tanke, men omsynet er allereie delvis vareteke gjennom at eigedomsskattelova gir formannskapet i kommunen anledning til å frita personar frå skatten heilt eller delvis dersom den gir spesielt urimelege utslag. Forskjellen er at Kristeleg Folkeparti ynskjer eit generelt vedtak om sosiale omsyn ved utskriving av skatten, mens dagens lov føreset individuelt fritak frå utskriven skatt.

Forslagsstillarane frå Kristeleg Folkeparti ynskjer å oppretthalda kommunane sitt høve til å skriva ut eigedomsskatt, og meiner at deira forslag vil dempa dei lokale konfliktane om skatten. Kanskje er det eit poeng, sjølv om mitt inntrykk er at det ikkje er dei svakast stilte som er dei mest innbitne mot eigedomsskatt. Det er heller dei av oss som sit godt i det, og som er redde for høge skattar generelt sett, som er dei mest taleføre opponentane mot eigedomsskatten.

Eigedomsskatt tek ikkje omsyn til skattytarens inntekt, men til verdien av bustad og annan eigedom. Dette vil gje utslag som kan opplevast som vanskeleg. Vi ynskjer ikkje at folk skal måtta gå frå den bustaden dei har tilknyting til og er glad i. Eg meiner dei fleste kommunane er klar over dette, dei utformar eigedomsskatten slik at det blir teke omsyn. Mange kommunar vel å unnta bustad for eigedomsskatten, andre brukar botnfrådrag som er så høge at skatten ikkje blir for belastande for vanlege bustader.

Finansministeren åtvarar i sitt brev til finanskomiteen mot å gjera endringar i eigedomsskattelova som svekkjer skatten som objektskatt ved å innføra inntektsavhengige grunngjevingar i grunnlaget for utskriving av skatten. Eg trur vi må erkjenna at lovforslaget frå Kristeleg Folkeparti kan gje vanskelege avvegingar både prinsipielt og for kommunane som skal utøva dei.

Stortinget har dei siste åra gjort endringar i reglane for utskriving av eigedomsskatt som har styrkt fleksibiliteten. Det viktigaste trur eg er at moglegheita for å utskriva skatt på verk og bruk er supplert med at næringseigedom er teken inn i dette skattleggingsgrunnlaget. Denne moglegheita har gjort at fleire kommunar har vedteke å innføra eigedomsskatt, men unnateke bustader, dei seinare åra.

Eg har gitt uttrykk for at intensjonen med Kristeleg Folkepartis forslag er god, men òg for usikkerheit om forslaget er hensiktsmessig. Våre lokale folkevalde har gjeve eit lovverk som gjev dei eit vurderingsgrunnlag for innføring av eigedomsskatt som er langt vidare enn å ta stilling til om ein er for eller imot skatten. Mi oppfordring til kommunepolitikarane er å bruka tid og krefter på korleis ein kan få ei utforming av eigedomsskatten som skjermar mot sterkt uønskte utslag. Det er mogleg innanfor dagens regelverk.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:50:14]: Det var ikke meningen å invitere til en generell eiendomsskattedebatt – som noen har vært innom. Men når vi først har muligheten for at kommunene kan utskrive eiendomsskatt, har vi som lovgivere også et ansvar for at vi gir dem et regelverk som kan ivareta også sosiale hensyn. Jeg har i grunnen oppfattet at alle er enig i at kommunene bør utøve sosiale hensyn når de skriver ut eiendomsskatt, og så er vi tydeligvis litt uenige om hvordan det bør gjøres.

Sistnevnte taler var innom hvem som bruker å rope høyest om eiendomsskatt. Jeg er for så vidt enig i at utad synes det som om de som ofte har best mulighet til å betale skatten, er de mest høyrøstede. Men det er ikke dem dette forslaget er ment for. Tvert imot er det de som ikke kommer fram med sine høyrøstede klager, men som faktisk har større grunn til å kunne være høyrøstet, som vi med fordel – etter Kristelig Folkepartis mening – kunne fått et bedre regelverk for. Det er helt riktig at man på individuell basis kan redusere eller nedskrive eiendomsskatten totalt. Men jeg tror alle er klar over at det skjer i veldig liten grad nettopp fordi det er individbasert, og det er noe de fleste kommuner ikke ønsker å ta i – for å si det rett ut.

Både finansministeren og Fremskrittspartiet – og alle – synes Kristelig Folkepartis intensjoner er gode, og det er noe å ta med seg, men det stopper der. Jeg synes det er en artig setning i det finansministeren skriver til komiteen. Jeg siterer fra brevet:

«Mange vil nok kunne oppfatte det som urimelig dersom man kan eie en verdifull bolig, men slippe eiendomsskatt som følge av en beskjeden inntekt.»

Det er veldig mange som synes det motsatte er veldig urimelig – det som Magnhild Meltveit Kleppa var innom – nemlig at denne objektskatten er utformet slik at folk med lav inntekt, f.eks. en som sitter igjen som enke eller enkemann, kanskje i verste fall må selge sin bolig fordi han ikke makter eiendomsskatten. Det tror jeg mange opplever som mer urimelig enn at man skulle slippe eiendomsskatt fordi man faktisk ikke har særlig god inntekt til å betale den med.

Vi lever kanskje i litt ulike verdener. Det får vi akseptere, men jeg vil si at når vi først har eiendomsskatt – og det har vi støttet – påligger det også oss å sørge for at vi har et regelverk som i tilstrekkelig grad kan ivareta sosiale hensyn ved utforming av eiendomsskatten. Det er vårt forslag et forsøk på. Vi er ikke akkurat overbegeistret for at det får så liten tilslutning, men sånn er stoda.

Jeg tar i hvert fall opp forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:53:57]: Som saksordføreren og andre har vært inne på, er eiendomsskatten en frivillig kommunal skatt. Det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen.

Jeg mener at dagens regelverk gir kommunene stor valgfrihet når det gjelder utforming av skatten. Som det også har vært påpekt i debatten, er det slik at hvis en kommune synes det er problematisk å ilegge skatt på en boligeiendom, kan man velge et utskrivningsalternativ som helt utelukker boliger. Loven har også valgfrie virkemidler som kan dempe skattetrykket på boliger. Kommunene kan ha et bunnfradrag for boliger. Det skal være et fast beløp, og loven fastsetter ikke noe tak på størrelsen på dette fradraget. Min egen kommune har f.eks. et slikt bunnfradrag. Bunnfradraget vil bety mest for dem med lavest boligformue, men gjennom slike regler får eiendomsskatten også et progressivt element som kan ivareta visse fordelingshensyn uten at skatten mister karakter av å være skatt på eiendom som objekt, og ikke skatt på inntekt. Bruk av bunnfradrag har også den fordelen at størrelsen på fradraget kan tilpasses det lokale prisnivå på boliger i den enkelte kommune.

Loven åpner også for å ha en lavere skattesats for boliger enn for annen eiendom.

Til noe av det siste som representanten Syvertsen var inne på, vil jeg også si at i § 28 i eiendomsskatteloven åpner man for at formannskapet kan sette ned eller ettergi eiendomsskatt når særlige grunner gjør det særs urimelig å kreve den inn. Dette gjelder f.eks. hvis skattyter får økonomiske problemer fordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom og ikke har formue å møte dette med.

I forarbeidet er det også sagt at nedsettelse eller ettergivelse av rimelighetsgrunner bør – som representanten Syversen for så vidt var inne på – kunne komme på tale rent unntaksvis. Bestemmelsen gir ikke adgang for kommunen til å foreta en generell nedsettelse eller ettergivelse for grupper som kommunen mener bør skjermes. Spørsmålet om nedsettelse eller ettergivelse må derfor avgjøres konkret i det enkelte tilfellet.

Det er ingen sentrale forskrifter eller andre regler for lemping etter § 28. Derfor har flere kommuner laget egne retningslinjer for når skatten skal ettergis eller reduseres. Slike retningslinjer gjør det mulig for kommunen med likebehandling i lempingssaker, og det er positivt fordi likhetshensynet er det grunnleggende bak eiendomsskatteloven. Inntekt og formue kan være viktige momenter ved avgjørelse om lemping.

På denne bakgrunn mener jeg at mange av de hensyn som forslagsstillerne er opptatt av, er der og kan ivaretas innenfor dagens regelverk og med større presisjon enn f.eks. med en generell regel. Det er også slik at hvis kommunen vedtar mer generelle retningslinjer for når man kan lempe på eiendomsskatten, trenger heller ikke saksbehandlingen å bli for ressurskrevende.

Som sagt mener jeg at loven i dag gir den nødvendige tøyelighet til å ivareta mange ulike hensyn ved formuesskatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.