Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Aasen (A) [20:04:45]: (komiteens leder og ordfører for saken): Som saksordfører viser jeg til at de endringsforslagene i denne lovproposisjonen i det vesentlige gjelder oppfølging av saker som tidligere er behandlet i Stortinget, og/eller presiseringer av gjeldende rett. De fire første forslagene gjelder:

• plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning

• erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med én årlig rapport

• plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan

• bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling, og som skal hjelpe til i opplæringen.

Alt dette er en oppfølging av Meld. St. 18 for 2010–2011, Læring og fellesskap, som handler om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.

Bakgrunnen for de to neste forslagene – erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde for saker om psykososialt miljø og utvidet foreldelsesfrist i straffesaker om psykososialt miljø – er en utredning fra 2011 om rettslige virkemidler for å motvirke mobbing, utført ved Universitetet i Oslo etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Psykososialt miljø fikk også bred omtale i Meld. St. 20 for 2012–2013, som Stortinget debatterte sist fredag, den 14. juni.

De andre forslagene – hjemmel til å vedta forskrift om felles skolekrets, hjemmel til å vedta forskrift om et forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere, en presisering av begrepet «anerkjent pedagogisk retning» i privatskolelovens bestemmelser om godkjenning av skoler samt teknisk endring i opplæringsloven § 13-10 andre ledd – er enkeltstående forslag med ulik bakgrunn.

Som saksordfører er jeg glad for at komiteen slutter seg til de forslagene til endringer i opplæringsloven som nettopp ble nevnt.

Jeg viser også til forslag til endring i privatskoleloven § 2-1, som innebærer bortfall av innvilgede godkjenninger av å tilby videregående opplæring på grunnlag av Montessori-pedagogikk. Forslaget er omtalt i kapittel 11 i proposisjonen. Komiteen har ikke kunnet gi kapittel 11 i proposisjonen en forsvarlig behandling før Stortinget går fra hverandre før sommeren. Komiteen har derfor ikke realitetsbehandlet proposisjonens forslag om endring av privatskoleloven under dette kapitlet. Komiteen går derfor inn for at forslaget til lovendring på dette punkt ikke blir tatt opp til votering i Stortinget.

Proposisjonens forslag til endring av privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b) er dermed ikke tatt med i innstillingens utkast til vedtak. På samme måte er forslaget om ikrafttredelse i andre ledd under III ikke ført opp i innstillingens utkast til vedtak.

Tord Lien (FrP) [20:07:39]: Som saksordføreren har redegjort for, er mange av disse lovforslagene grundig behandlet i tidligere debatter i Stortinget. Jeg skal derfor forsøke å være kortfattet.

Det er enighet om mye, bl.a. om å forsterke den lovmessige hjemmelen om kampen mot mobbing av skoleelever i skolen. Å gå fra halvårlig rapport til én årlig rapport i PP-tjenesten er vi enige om. Det gjør at de som jobber med dette, kan bruke mer tid på barn og mindre tid på papir – det er bra.

Så kan jeg i og for seg henlede både lytternes og lesernes oppmerksomhet på budsjettdebatten for inneværende år, da vi diskuterte de rød-grønnes forslag om en lovfestet lærertetthetsnorm. Den gangen var vi enige om at det var kunnskapshull når det gjelder dette spørsmålet. Vi vet også alle sammen at det er stor lærermangel der ute, og at en lærertetthetsnorm sannsynligvis ikke vil føre til flere lærere i skolen, men til flere ufaglærte i skolen. Det området der vi ikke har store kunnskapshull, er det som gjelder kvaliteten i lærerstaben – den betydningen det har for elevenes læringsutbytte. Derfor er Fremskrittspartiet i dag ikke villig til å stemme for det som ligger som § 8-3, for vi vet for lite til å si at det vil bedre kvaliteten i skolen. Vi tror dessverre at det å fylle skolen med flere ufaglærte ikke er veien å gå for å styrke kvaliteten i norsk skole.

Fremskrittspartiet støtter de øvrige forslagene, men jeg vil råde mine partikolleger til å stemme imot § 8-3 i dag.

Elisabeth Aspaker (H) [20:10:26]: Flere av lovforslagene er oppfølging av stortingsvedtak fra år tilbake i tid.

La meg kommentere noen av forslagene. Det er på høy tid med tiltak for å frigjøre tid hos lærere og spesialpedagoger bort fra papirarbeid og over til mer tid sammen med eleven. Forslaget om å fjerne disse halvårsrapportene ønskes velkommen og er et bidrag til å dempe frustrasjonen i skolen over et byråkrati som stjeler tid fra det læreren helst vil konsentrere seg om; undervisningen og møtet med eleven.

Høyre mener det er grunn til å merke seg reaksjonen fra Norsk forbund for utviklingshemmede. Elever med utviklingshemning er ofte fritatt for karakterer, de deltar ikke på nasjonale prøver og andre prøver, noe som kan gjøre det vanskelig å måle faglig fremgang og avgjøre om det er behov for ekstra hjelp. Høyre er derfor opptatt av at departementet må vurdere alternative måter til halvårsrapporter for å sikre god kommunikasjon mellom skole og hjem, slik at foreldre med utviklingshemmede barn får nødvendig informasjon om elevens progresjon og læringsutbytte.

Myndighetenes kamp mot mobbing ble for alvor satt på dagsordenen med det første nasjonale mobbemanifestet under Bondevik II-regjeringen. Ti år senere er det nedslående når Elevundersøkelsen 2012 viser at mer enn 40 000 elever jevnlig mobbes i den norske skolen. Organisasjonen Stopp Mobbingen har gjort en kartlegging som viser at over 100 elever er mobbet ut av nærskolen. Det skulle aldri ha skjedd.

Kampen mot mobbing må derfor føres videre med uforminsket styrke, lokalt og nasjonalt. Bak mobbetallene skjuler det seg triste barne- og ungdomsskjebner, psykiske lidelser og helt eller delvis tap av skolegang. Det er samfunnets og skolens felles ansvar og plikt å hjelpe disse elevene.

Vi kan aldri akseptere «litt» mobbing. Bare nulltoleranse er akseptabelt. Kampen mot mobbing er langsiktig arbeid. Høye mobbetall forteller oss at innsatsen mot mobbing fortsatt må gis aller høyeste prioritet.

Høyre mener derfor det er en milepæl i bekjempelsen av mobbing når det nå i opplæringsloven tas inn bestemmelser om at bevisbyrden deles. Ansvaret for å sikre et godt psykososialt læringsmiljø påligger skoleeier.

Dagens situasjon der hele bevisbyrden faller på den svake part, mobbeofferet, er urimelig. Dagens lovendring vil forhåpentligvis gjøre at flere mobbeofre og deres foreldre orker og vil ta den belastningen det er å ta saken inn i rettssystemet – for å få prøvd rettslig den urett offeret har blitt utsatt for, og for å få vurdert erstatningskrav for tapt skolegang når det er siste utvei.

Det siste temaet jeg skal kommentere, er forslaget til en ny § 8-3 om forskriftshjemmel til en lærernorm som Høyre vil stemme imot.

Høyre har merket seg KS’ sterke innvendinger mot en slik lærernorm. Og denne lovendringen blir ekstra uforståelig når departementet selv i sine høringsnotater skriver at det ikke finnes kunnskapsgrunnlag for at en lovendring av et slikt forholdstall er et godt virkemiddel i forhold til elevers læring.

Norge står overfor en betydelig lærermangel. En norm for økt lærertetthet vil derfor bety at andelen ufaglærte i norsk skole vil øke. Det er ikke en utvikling Høyre ønsker å bidra til. Alle elever i den norske skolen har krav på å møte kvalifiserte lærere.

Dette forslaget om en lærernorm kommer på et tidspunkt som kun kan forstås med at det er valg til høsten. For regjeringen har åpenbart ombestemt seg: I budsjettet for 2013 innførte regjeringen en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet for å høste erfaring og kunnskap om effekten av økt lærerressurs.

Men nå, altså før tilskuddsordningen er trådt i kraft i skolen og på tross av at departementet i lovproposisjonen gjentar at kunnskapsgrunnlaget er usikkert, ber departementet om det KS omtaler som en blankofullmakt til å kunne innføre en lærernorm. KS viser også til at en slik norm kan få store konsekvenser for kommunenes muligheter til å organisere skolen på en både pedagogisk og ressursmessig fornuftig måte.

Høyre mener det er på grensen til å være useriøst når regjeringen endrer loven før man vet om lovendringen faktisk vil ha noen som helst effekt. Vi har også med interesse merket oss at det er et samlet KS-landsstyre, inkludert de rød-grønne representantene, som viser til at denne regjeringen i sin egen stortingsmelding om Stat og kommune – styring og samspel bl.a. skriver at det ikke bør innføres bemanningsnormer.

Et klarere eksempel på en regjering som møter seg selv i døra, skal man lete lenge etter.

Dagrun Eriksen (KrF) [20:15:27]: Som mange representanter og saksordføreren har klargjort før meg, er mange av de forslagene vi behandler nå, oppfølging av tidligere meldinger. Jeg tror at vi kan henvise litt til hva vi har sagt i forbindelse med de forskjellige meldingene. Men jeg har behov for å kommentere to ting, også fordi at dette er den siste debatten vi har på skoleområdet i denne komiteen.

Vi har gjort mange grep, det er gjort mange endringer, og vi har fått en ungdomsskolemelding som har vært med på å bedre ungdomsskolen. Men på to områder vil jeg si at statistikken ikke peker i den beste retningen, og vi har ikke klart å gjøre de riktige grepene. Det ene gjelder frafallet i videregående skole. Vi har ikke i vår tid klart å få ned prosenten som detter ut uten skolegang, og så er det det andre som gjelder det vi behandler i dag, nemlig mobbing. Det er trist å se etter den gode utviklingen vi hadde både under statsminister Kjell Magne Bondevik og etter at Kong Harald i sin tid fokuserte på mobbing i skolen og vi fikk tallene ned, dramatisk ned, at tallene nå er gått opp igjen. Det er viktig å gjøre det vi kan for at regelverket er i orden, slik at de som opplever mobbing, blir tatt på alvor. Det er også viktig å gjøre en del andre ting som Kristelig Folkeparti har foreslått gjennom flere runder for å se om vi kan klare å få ned disse tallene.

Så støtter Kristelig Folkeparti den nye § 8-3 om å kunne gi en forskrift om forholdstall på lærere og tallet på elever, altså en såkalt lærernorm. Men jeg har lyst til å gi noen ord med på veien. Dette er en politikk som Kristelig Folkeparti har stått for på flere landsmøter. Men de øremerkede tilskuddene til lærere som regjeringen bidro med i budsjettet, og måten de ble tildelt på, mener Kristelig Folkeparti ikke var god nok fordi man overstyrte de lokale eierne ved at det var departementet som skulle velge ut hvilke skoler som hadde det største behovet.

Når det nå ligger en slik fullmakt på bordet og Kristelig Folkeparti støtter den, mener vi det er noen viktige forutsetninger som må være på plass. Det ene er at skoleeier trekkes med i diskusjonen, og at dette ikke gjøres over hodet på dem som eier skolene. Det andre premisset som er viktig, er at det også jobbes med de lærerne vi allerede har for å gi dem både etter- og videreutdanning, og gir de nye lærerne en obligatorisk mentorordning som gjør at de blir gode lærere. Jeg tror det er riktig, som mange sier, at det handler ikke bare om antallet lærere, men det handler om at vi har gode og kvalifiserte lærere.

Så vi kommer til å støtte § 8-3.

Trine Skei Grande (V) [20:18:57]: Da representanten Eriksen sa at dette var siste debatten, ble jeg litt melankolsk, så jeg måtte tegne meg, men det var også for å gi en stemmeforklaring når det gjelder lærertetthet. Jeg syns representanten fra Kristelig Folkeparti hadde et veldig godt innlegg.

Jeg har brukt et eksempel for å forklare hvorfor vi er uenige i måten å forklare dette på. Da tror jeg jeg må bruke representanten Harbergs hjemkommune. I representanten Harbergs hjemkommune stilte Venstre til valg med et stort ønske om å øke lærertettheten. Det sto øverst på dagsordenen for politikerne. De drev en svær valgkamp for å få flere lærere inn i skolen, fordi de syntes at lærertettheten var for lav. De vant valget. Venstre fikk ordføreren, og de har hvert eneste budsjettår lagt inn flere lærere. Nå har de klart å komme opp på et brukbart nivå, men de skal fortsatt ganske mye høyere.

I nabokommunen hadde man politikere som ikke prioriterte flere lærere. Og fordi Grimstad akkurat nå har klart å komme over de magiske grensene, får de ingen lærere av Kristin Halvorsen, men nabokommunen, der politikerne ikke har drevet valgkamp på det, der det ikke ble prioritert av innbyggerne ved valg, og der de ikke stemte Venstre, der ble det ikke flere lærere. Det viser at dette kan gi veldig mange rare utslag, og det setter premie på de politikerne som ikke prioriterer lærere. Da undergraver vi hele systemet.

Vi i Venstre er veldig klare for å gå for en norm når vi klarer å ha mange nok lærere inne i jobben. Er det noe jeg har prøvd i disse fire årene i utdanningskomiteen, er det å snakke om alle de tiltakene som skal til for å få flere lærere, alle de tiltakene som skal til for at vi skal ha flere kompetente lærere, og alle de tiltakene som skal til for at alle dem som er ufaglærte lærere, skal bli faglærte, gode pedagoger med god faglig basis for det de gjør. Det kommer vi til å fortsette med, og det kommer til å være øverst på vår dagsorden. Men det å skryte på seg i valgkampen normer og flere timer med lærere som ikke fins – de politikerne syns jeg ikke bør verdsettes høyt når stemmer skal deles ut.

Statsråd Kristin Halvorsen [20:21:40]: Det er enstemmighet i komiteen om de aller fleste forslagene i denne saken, og de fleste av dem har også vært diskutert i andre sammenhenger, men dreier seg nå om lovendringer som skal til for å innfri saker som vi tidligere har diskutert. Så la meg bare knytte noen bemerkninger til det.

For det første foreslår vi å fjerne plikten til halvårsrapporter knyttet til spesialundervisning. Det betyr at det er over 50 000 halvårsrapporter som skolen nå slipper å fylle ut. Men jeg har lyst til å understreke at rettighetene til elevene når det gjelder spesialundervisning og oppfølging, rokkes det ikke ved, og de elevene har like store krav på tilbakemeldinger som alle andre elever har. Jeg forstår at man kan være urolig for om elevenes rettigheter svekkes, men det vil jeg på det sterkeste avvise at de gjør. Jeg vil også understreke at når det gjelder spørsmålet om elever som har krav på spesialundervisning, skal få karakterer eller ikke, er ikke det noe skolen kan bestemme. Det er det foreldrene som har rett til å bestemme, og det er viktig.

For det andre vedtar Stortinget i dag to veldig viktige endringer i rettssikkerheten til elever som utsettes for mobbing. Det er fordi vi er utålmodige etter å få mobbetallene ytterligere ned. Det er riktig at da man tok et nasjonalt grep for å få mobbetallene ned – og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik skal ha stor ære for det – klarte man i starten å få til en reduksjon. Men nå har det flatet ut over år, til tross for veldig stor innsats på dette området. Vi har hatt tilsyn nå flere år på rad nettopp med hensyn til det som dreier seg om elevenes læringsmiljø, og det jobbes mye mer systematisk nå rundt omkring på skoler med nettopp dette, men likevel er vi ikke fornøyd med de resultatene vi har. Derfor har vi bl.a. disse to lovendringene. Den ene dreier seg om delt bevisbyrde i erstatningssaker. Det er ikke fordi vi ønsker at flere elever skal måtte gå til erstatningssak mot en kommune, men fordi vi håper det er med på å understreke det ansvaret som kommunene har for å drive forebyggende arbeid. Så er det endringene i rammene for straffeloven og utvidelse av foreldelsesfristen. Begge deler er med i en større plan som vi har for ytterligere, håper vi, å få rettet oppmerksomheten mot mobbing, og for å ha fullt «trøkk» i det arbeidet hele tiden.

Så noen kommentarer om det det er uenighet om, og jeg håper at verden rundt oss og alle som jobber i skolen og er opptatt av dette, virkelig legger merke til hvordan partiene nå argumenterer på dette området. Vi har i forbindelse med budsjettet innført en prøveordning som skal vare i fire år, med 600 øremerkede statlige lærerstillinger til ungdomsskoler som har mange elever per lærer, over 20 elever per lærer, og som har under gjennomsnittet i grunnskolepoeng. Det er for å høste erfaringer med en slik ordning med lærertetthet, og fordi vi hører på lærere, foreldre, elever og alle andre som har hverdagen sin i skolen, og som sier at dette er en utrolig viktig erfaring å få med seg for å styrke det arbeidet som vi har et sterkt fokus på, nemlig å få til tilpasset opplæring og lykkes bedre i å få ned antallet som ber om spesialundervisning, fordi vi skal ha en mer inkluderende skole der elevene følges opp bedre. Jeg har snakket med så mange lærere og så mange i lærerorganisasjonene, og begrunnelsen som mange lærere gir for å søke seg bort fra skolen, er veldig ofte følelsen av utilstrekkelighet og nettopp ikke å kunne følge opp hver enkelt elev. Nå høster vi erfaringer med en slik ordning. Jeg har også tro på at mange av dem som nå nærmer seg pensjonsalder, kan tenke seg å fortsette litt til hvis de ser at økt lærertetthet er på vei inn i norsk skole, at mange av dem som kanskje søkte seg bort fra skolen, ser at dette blir en jobb som de kan trives med, og at de føler seg mer tilfreds med måten de kan få gjort jobben sin på.

Det blir spennende å høste de erfaringene som denne prøveordningen gir oss. En lovendring som gjør at man kan komme tilbake med en bestemmelse om lærertetthet, en norm for lærertetthet, mener jeg virkelig er å gi alle de gode lærerne som gjerne vil jobbe i skolen, et ekstra argument til å bli.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elisabeth Aspaker (H) [20:27:01]: Det er allerede i dag i Norge en betydelig lærermangel. Hvordan skal statsråden unngå at den nye lærernormen blir en ren papirbestemmelse, når vi ikke ser konturene av en utdanningskapasitet eller tiltak for øvrig som skulle bidra til at man fikk det antall nye lærere som skal til for å gjøre en slik norm til en realitet?

Statsråd Kristin Halvorsen [20:27:30]: Det er i dag over 35 000 lærerutdannede som har valgt seg andre yrker enn læreryrket, og veldig mange av dem gir som en begrunnelse for å forlate skolen den utilstrekkeligheten de veldig ofte har følt på, nemlig at de ikke har hatt tid til å følge opp hver enkelt elev. Derfor håper jeg at den prøveordningen vi nå gjennomfører, kan gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass for alle de lærerne som nå har valgt andre yrker.

Punkt 2: Det er også mange som sier at hvis de har mer tid til å følge opp hver enkelt elev, kan de godt tenke seg å utsette de planene de har om å gå av med pensjon. Jeg mener at hvis skolen generelt sett er en mer attraktiv arbeidsplass, kan vi tiltrekke oss flere gode krefter. Dette er altså ikke sånn at man kan sette noe likhetstegn mellom lærermangel og prøveprosjektet og ønsket om å øke lærertettheten. Mitt ønske og mitt mål er at det skal være motsatt.

Elisabeth Aspaker (H) [20:28:35]: Jeg holder fast ved at en lærernorm blir en papirbestemmelse så lenge man ikke greier å komme opp med en troverdig beskrivelse av hvordan man skal skaffe seg alle de lærerne som trengs. Departementet skriver selv i sine høringsnotater at det ikke finnes kunnskapsgrunnlag for at en lovregulering av et slikt forholdstall er et godt virkemiddel med tanke på elevenes læring. Det skriver departementet selv. Og så setter man i gang en fireårig forsøksordning, som vel skal tre i kraft fra kommende høst, og før den ordningen er trådt i kraft, har man altså bestemt seg for at man skal innføre det man egentlig skulle høste erfaring med og se på effektene av i løpet av de fire årene den ordningen skulle fungere. Hva slags tilnærming er det?

Statsråd Kristin Halvorsen [20:29:21]: Dette ble varslet da vi foreslo dette i budsjettet, så det kan ikke ha kommet som noen overraskelse på komiteen. Dette var tvert imot en del av en plan for å endre loven, slik at man har et hjemmelsgrunnlag for å komme tilbake med en nærmere bestemt norm for lærertetthet. Så dette har ligget i kortene hele veien.

Hvis jeg kunne få lov til å gi Høyre et bitte lite råd, er det å la den begeistringen man har for lærere, også føre til at man hører på lærere. Det er ingenting jeg opplever at lærere oftere tar opp med meg, enn ønsket om å gjøre en god jobb på en slik måte at man kan følge opp hver enkelt elev bedre. Dette er et svar til disse ekspertene, som jeg også lytter til, nemlig de som har skoen på, og som gjør jobben hver eneste dag, som har en veldig sterk overbevisning om at dette vil gjøre læreryrket mer attraktivt og gjøre lærerjobben mer interessant og overkommelig.

Det er ingenting jeg opplever at lærere oftere tar opp med meg, enn ønsket om å gjøre en god jobb på en slik måte at man kan følge opp hver enkelt elev bedre. Dette er et svar til disse ekspertene, som jeg også lytter til, nemlig de som har skoen på, og som gjør jobben hver eneste dag, som har en veldig sterk overbevisning om at dette vil gjøre læreryrket mer attraktivt og gjøre lærerjobben mer interessant og overkommelig.

Trine Skei Grande (V) [20:30:45]: Hvis dette er det viktigste statsråden gjør, og dette er det som skolen har ropt etter skal skje, hvorfor gjør hun det når hun skal slutte? Hvorfor gjør hun det etter åtte år?

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [20:30:58]: Jeg venter bare en dag å se Trine Skei Grande sitte på trappa i Kunnskapsdepartementet og sjekke kaffetrakteren – det har jeg sagt før. Hun er meget ivrig etter å overta jobben min, og det skjønner jeg godt, for det er den viktigste og mest utfordrende og morsomste og på alle vis mest interessante jobben man kan ha. I tillegg har man en ekstrabonus, og det er å treffe så utrolig mange flinke og engasjerte folk hver eneste dag.

Jeg har vært veldig opptatt av at vi skulle få til en bestemmelse for å øke lærertettheten. Nå har vi en prøveordning som vil gi oss bedre erfaring med nettopp dette. Det blir veldig spennende å se hvordan skolene bruker den muligheten de nå har. De kommer til å ha litt forskjellige innretninger. Noe av det vi vet fra forskningen, er at hvis man bare smører det tynt utover og fortsetter å jobbe akkurat som nå, er det vanskelig å måle noen stor effekt av det. Men hvis man jobber annerledes og sørger for å bruke de ekstra ressursene som de ekstra lærerne gir, kan vi f.eks. håpe å få ned den betydelige økningen vi har hatt i spesialundervisningen i løpet av de senere årene.

Trine Skei Grande (V) [20:32:05]: Jeg kan gjøre statsråden helt rolig. Jeg syns kanskje det viktigste med å være utdanningsminister ikke er kaffetrakteren. Jeg tror det er veldig mange andre oppgaver som er mye viktigere.

Jeg gjentar spørsmålet mitt: Hvis dette er det viktigste man gjør, hvorfor har man ikke gjort det på åtte år?

Statsråd Kristin Halvorsen [20:32:21]: Dette er ett av mange forslag og reformer som vi har innført i norsk skole. Trine Skei Grande er jo fullt ut kjent med det, f.eks. at vi stoppet den omfattende privatiseringen som Venstre var med på sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, f.eks. at vi avlyste krigen med Skole-Norge for å få til en helt annen form for hvordan de nasjonale prøvene skulle fungere, f.eks. at vi har fått på plass et system for etter- og videreutdanning for lærere, som mange flere kommuner burde benytte seg av, f.eks. at vi har blitt mye bedre i forhold til tidlig innsats, som er avgjørende for at små lærevansker ikke skal vokse seg til å bli store lærevansker, f.eks. at vi er mye bedre på vurdering for læring nå enn vi var tidligere.

Økt lærertetthet er ett av mange viktige forslag som vi nå gjennomfører. Trine Skei Grande skal ha veldig store problemer med å klare å holde det i et samarbeid med Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Aspaker (H) [20:33:38]: Det var statsrådens svar til meg på den første replikken som fikk meg til å tegne meg igjen. Statsråden nærmest insinuerte at Høyre ikke hadde dialog med lærerne og ikke visste hva norske lærere var opptatt av. Vi har meget god dialog med norske lærere. Vi er veldig klar over at det norske lærere ønsker seg, er flere kvalifiserte kolleger, flere utdannede kolleger, flere lærere som har kompetanse på det trinnet i de fagene som de faktisk underviser i.

Det er ett av områdene på denne regjeringens store synderegister at man ikke har kommet opp med nok dimensjonering av etter- og videreutdanning for de 9 000 lærerne som ikke har de kvalifikasjonene de trenger ute i skolen i dag. Man har heller ikke kommet opp med et troverdig system for at dagens lærere som er i skolen, faktisk skal få mulighet til faglig å perfeksjonere seg i sin yrkesaktive tid.

Et annet spørsmål som statsråden heller ikke har noen gode svar på – det snakkes mye om det, statsråden sier at man har dialog med partene om det – og som hun heller ikke har kommet fram med noen konkrete forslag til, er hvordan nye karriereveier i skolen skal se ut. Det kunne ha vært et instrument for å få tilbake noen av disse 35 000 som statsråden snakker om, og som er denne såkalte lærerreserven. Jeg tror ikke at 600 stillinger i ungdomsskolen gjør en i stand til å rekruttere tilbake de mange tusen vi må ha tilbake av de 35 000, hvis vi skal ha et lønnlig håp om å tette det gapet og den mangelen på kvalifiserte lærere som vi ser åpne seg nå fram mot år 2020.

Det er ingen tvil om at her kunne mye mer ha vært gjort. Statsråden og regjeringen har prioritert helt andre ting fremfor virkelig å sette inn støtet. Hvis man mente alvor med at man skulle rekruttere tilbake så mange av denne såkalte reserven, måtte man sette inn et helt annet støt i en helt annen størrelsesorden på et langt tidligere tidspunkt. Nå blir det en ny regjering som får denne ballen i fanget, og som står overfor de store utfordringene det er å skaffe norske elever de kvalifiserte lærerne som alle elever i norsk skole burde ha tilgang på.

Statsråd Kristin Halvorsen [20:36:17]: Nå bør vel kanskje representanter fra Høyre vinne valget før man nedsetter nye regjeringer. Det er også bare et lite, velment råd. Dette er nemlig en sak som mange i Skole-Norge vil legge avgjørende vekt på når de bestemmer seg for hvilke av regjeringsalternativene som har den beste politikken.

Når det er sånn at vi har over 35 000 lærere som har valgt bort skolen og valgt seg over til andre yrker, må vi stille oss spørsmålet: Hvordan skal vi sørge for å lokke dem tilbake og overtale dem til å komme tilbake? Da vil jeg anbefale at man starter med å høre på hva de har å si. Det veldig mange av dem sier, er: Jeg trivdes som lærer, jeg syntes det var fantastisk de gangene jeg fikk gjøre en virkelig forskjell. Da jeg så at det gikk et lys opp for en elev som hadde strevd med noe opp og ned i lange tider, da var det virkelig sånn at jeg visste at det var verdens beste jobb. Og så sier de: Hvis jeg bare fikk litt mer tid til å følge opp hver enkelt elev, sånn at jeg kunne oppleve det litt oftere i jobben, skulle jeg tenke på å komme tilbake på skolen. Vel, da prøver vi ut det.

Grunnen til at det ikke bare er en prøveordning i løpet av fire år som vi nå skal høste erfaringer med, er også at vi gjør denne lovendringen i dag. Jeg er helt sikker på at Skole-Norge kommer til å merke seg hvem som stemmer for, og hvem som stemmer imot. Da kommer de til å merke seg at Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre stemmer imot den endringen i opplæringsloven som gjør at man kan komme tilbake med en bestemmelse som sikrer lærertetthet. Det er veldig interessant. Det kommer nemlig veldig mange til å være opptatt av når de skal finne ut av om man faktisk hører på lærerne, har en strategi for hvordan man skal rekruttere flere tilbake til skolen, har en strategi for hvordan man skal prøve ut ulike systemer for å hindre en fortsatt økning i spesialundervisningen, har en strategi for hvordan man skal kunne jobbe mer variert og motiverende i skolen.

Trine Skei Grande (V) [20:38:54]: På veien ned fra talerstolen sa statsråden at dette tar sin tid. Ja, det er nettopp poenget: Åtte år har det tatt.

Man påstår at man har hørt på lærerne, og at dette er det viktigste lærerne vil, men lell har man egentlig ikke klart å gjennomføre det, og man har ikke klart å legge grunnlaget for å gjennomføre det. Grunnlaget for å gjennomføre det handler ikke bare om en lovnad i framtida. Det handler om alt det du gjør rundt læreryrket. Da jeg var saksordfører for oppfølginga av Tidsbrukutvalgets rapport, lovte statsråden å ta bort ett – jeg gjentar: å ta bort ett – skjema. Det tok et og et halvt år fra Stortinget fattet vedtak om å ta bort ett skjema, til vi i dag tar bort ett skjema. Det er en av de tingene lærerne har bedt om. Vi har sagt at vi må kutte med 25 pst. – det er rått og hardt, men det må vi gjøre.

For at lærere skal orke å være lærere, må de få lov til å være lærere. Det betyr at vi må få opp antall helsesøstre i skolen. Vi må få inn andre yrkesgrupper. Vi må få inn alle dem som kan avlaste lærerne i hverdagen. Venstre har foreslått 1 000 nye helsesøstre i alle statsbudsjett de siste åtte årene. Det kom 200 i forbindelse med folkehelsemeldinga, da man skulle gå til valg for andre gangen.

Hvis man virkelig skal sørge for at lærere får tid til å være lærere, må man sørge for at alle virkemidlene rundt lærerhverdagen blir bedre. Man må sørge for å lage akademiske løp som gjør at vi bringer statusen tilbake til yrket. Vi må gjenreise respekten for læreryrket ved at man får lov til å være lærere og får lov til å bruke tid med elevene. Men det gjør man ikke ved å vedta en norm, som bare vil føre til enda flere ufaglærte. Det gjør man med en stor tiltaksplan på alle nivå, som handler om hvordan man skal få tid til å være lærer, hvordan man avbyråkratiserer norsk skole, hvordan man sørger for å bringe statusen tilbake til yrket og hvordan man lager ordentlige karriereløp.

Det har jeg lyst til å gjøre. Det hadde vært en spennende oppgave å ta fatt på. Men noen andre har dessverre sittet der og hatt den jobben i åtte år og funnet ut at den dagen man skal gå til valg, skal man begynne å høre på lærerne. Noen har hørt på dem kjempelenge og foreslått dette kjempelenge. Jeg tror ikke lærerne lar seg lure av en norm uten innhold. Jeg tror de ser at tiltak handler om å løfte hele yrket og gjenreise respekten for det. Det gjør man ikke ved å vedta en tallnorm i lov. Det gjør man ved systematisk å jobbe med å løfte yrket. Det er mulig hvis man vil, men det er fint at det skal drives valgkamp på lærere og lærertetthet.

Presidenten: Representanten Aspaker har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Elisabeth Aspaker (H) [20:42:00]: Jeg har lært meg at også i politikken varer ærlighet lengst, og jeg er stolt over å representere et parti som har andre løsninger enn å stå her og love bort lærere vi ikke har. Uansett hvordan statsråden snur og vender på det, er det å vedta en lærernorm nå, et slag i luften, for det er å love bort lærere man ikke har.

Høyre, derimot, har vært kjempetydelig på hva som er våre prioriteringer: ny lærerutdanning, nye karriereveier, staten skal ta regningen for den ekstra lønnen som disse nye karrierestillingene skal kvalifisere til, og vi skal satse massivt på etter- og videreutdanning av lærerne som er der ute, og som i det daglige erkjenner og ser at de trenger mer kompetanse for å kunne gjøre jobben sin.

Jeg satser på at norske velgere faktisk merker seg at vi holder på med realpolitikk, mens statsråden holder på med symbolpolitikk.

Presidenten: Neste taler er Sverre Serigstad Valen ….

Nei, unnskyld, Snorre Serigstad Valen. Beklager så mye!

Snorre Serigstad Valen (SV) [20:43:15]: Takk, president – og så vi som ga hverandre en klem på Stortingets avslutning lørdag! Vi må klemme mer!

Jeg sitter her og hører på Elisabeth Aspaker, og representanten Lien er ikke fornøyd med at jeg forlenger denne debatten, men jeg gjør det likevel, for tanken slår meg jo: Det må stå forferdelig til i norsk skole. Elisabeth Aspaker svinger høyt og kommer med en virkelighetsbeskrivelse som jeg ikke kjenner igjen fra mine mange besøk på skoler rundt omkring i landet og spesielt i mitt eget hjemfylke og i min hjemkommune.

Vi gjør det bedre på de internasjonale testene, som Høyre var så veldig opptatt av da de satt i regjering. Vi gjør det mye, mye bedre. Oppgangen fortsetter for hvert år Kristin Halvorsen er kunnskapsminister.

Vi er ikke i en evig konflikttilstand med elevorganisasjonene og lærerorganisasjonene.

Vi innfører ikke privatiseringsreformer, som skaper to konkurrerende sektorer, betalt av det offentlige, som utarmer tilbudet innenfor yrkesfag og muligheten til å ha et godt distriktskoletilbud.

Lærerne etterspør ikke Elisabeth Aspakers politikk. De vil ikke ha karakterer i barneskolen. De vil ikke ha et snevert, instrumentalistisk læringssyn, uansett hvor strengt og forfriskende det høres ut. De vil ikke ha privatiseringseksperimenter og den usikkerheten som Høyres kommuneøkonomiopplegg fører med seg.

Når man driver politikk på representanten Elisabeth Aspaker-måten, ender man opp med ikke å ha noen andre visjoner enn å finne nye måter å formulere hvor ille det står til når de andre styrer. Da ender man opp med å legge skylden på kunnskapsministeren for det man tror blir dårlige resultater for Skole-Norge om morgenen, for så å prøve å ta æren for framgangen det viser seg å være, når resultatene er lagt fram på ettermiddagen, etter åtte år med SV i regjering.

Til slutt er det å bemerke til Trine Skei Grande, siden hun er så opptatt av hva som er gjort de siste åtte årene, og at noe av det har tatt tid: Vi kan jo spørre lærerorganisasjonene om hvem de liker best – kunnskapsminister Kristin Halvorsen eller den regjeringen som partiene til Elisabeth Aspaker og Trine Skei Grande var en del av i fire år, før vi tok over.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 24.

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 25 og 26 behandles under ett. – Det anses vedtatt.