Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirin Sund (A) [12:13:32]: (ordfører for saken): Nå har vi nettopp debattert en næring der man – hadde jeg nær sagt – dyrker store deler av næringen i bakken, og nå skal vi til en sak der vi skal enda dypere ned: til en næring som har vært og er utrolig viktig for verdiskapingen i Norge.

Forrige gang Stortinget åpnet et nytt område for olje- og gassvirksomhet, var i 1994. For Norge som olje- og gassnasjon er dagen i dag derfor viktig. Vi vet hvor mye det kan bety for arbeidsplasser og vekstmuligheter når det åpnes for olje- og gassvirksomhet på sokkelen.

15. september 2010 var virkelig en historisk dag. Da ble Norge og Russland enige om avgrensing og samarbeid i Barentshavet. Forhandlingene om avtalen tok over 40 år. Avtalen som ble inngått, løste de viktigste uavklarte spørsmålene mellom Norge og Russland i etterkrigstiden. Det er denne avtalen som nå gir oss muligheten til å åpne dette området.

Jeg er veldig glad for at det er stort flertall i komiteen for å gå videre med denne saken. Vi fortsetter tradisjonen med bred politisk enighet i petroleumspolitikken.

Til tross for at selskapene på norsk sokkel har gjort noen store funn de siste årene, vil produksjonen fra norsk sokkel avta fra 2020. I perioden fram mot 2020 vil investeringene på norsk sokkel etter hvert i større grad være knyttet til framtidige utbygginger, som Sverdrup og Castberg. Produksjonen fra eksisterende felt og felt som er i sen planleggingsfase i dag, vil reduseres utover på 2020-tallet. Ressurser fra felt vi ikke ennå har oppdaget, vil spille en stadig viktigere rolle og etter hvert bli dominerende på norsk sokkel.

Det tar lang tid fra et område åpnes til felt kan settes i produksjon. Ett eksempel er Snøhvit-feltet. Feltet ble satt i produksjon i 2007, mens Tromsøflaket, der feltet ligger, ble åpnet allerede i 1979. Feltet ble påvist i 1981.

Det er derfor viktig at vi ikke diskuterer åpning av dette området med utgangspunkt i investeringsnivået i dag på norsk sokkel. I dag er det et høyt investeringsnivå, så høyt at en viktig diskusjon er todelingen av norsk økonomi. Dette bildet vil endre seg over tid, og situasjonen på det tidspunktet Stortinget skal ta stilling til eventuelle felt i Barentshavet sørøst, vil se helt annerledes ut enn i dag.

For all olje- og gassvirksomhet er det en miljørisiko. Konsekvensutredningene viser at et større akuttutslipp av olje kan ha alvorlige miljøkonsekvenser. På grunnlag av erfaringer fra petroleumsvirksomhet i andre områder på norsk sokkel vurderes sannsynligheten for et slikt utslipp som lav.

Det er viktig å fortsette arbeidet med å styrke oljevernberedskapen. Jeg er glad for at regjeringen i meldingen varsler at sikkerhetsmyndighetene vil starte et arbeid for å identifisere og utrede operasjonelle usikkerhets- og risikofaktorer ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst.

Åpningsområdet reguleres av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. For olje- og gassvirksomheten i området kan derfor selskapene ikke nominere områder i et belte på 35 km fra grunnlinjen. I et område mellom 35 og 65 km fra grunnlinjen vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden fra 1. mars til 31. august.

I områder nærmere enn 50 km fra den observerte iskanten vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden fra 1. mars til 31. august.

Regjeringen varsler også at den vil sette i gang et arbeid med sikte på å identifisere og utrede operasjonelle usikkerhets- og risikofaktorer ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst.

Konsekvensutredningen som Olje- og energidepartementet har gjennomført, viser at drivverdige funn i Barentshavet sørøst vil kunne gi betydelige samfunnsmessige ringvirkninger, både lokalt i Nord-Norge og i resten av landet.

Aktivitet i Barentshavet sørøst vil kunne gi økt kompetansebehov i regionen. Det er forventet at den største etterspørselen vil komme for folk med utdanning innenfor elektrofag, mekaniske fag, maskinfag og bygg- og anleggsfag fra videregående skole eller fra fagskole.

Jeg synes det er gledelig at en samlet komité understreker viktigheten av at selskapene som etter hvert skal drive olje- og gassvirksomhet i området, tar inn lokale lærlinger. Dette er første gang siden 1994 at Stortinget åpner et nytt område for olje- og gassvirksomhet. At det etter over 40 års forhandlinger nå blir åpnet for olje- og gassvirksomhet i Barentshavet sørøst, gjør dette til en dag med historisk sus.

Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid og anbefaler med dette innstillingen fra komiteen.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:18:42]: Framstegspartiet er tilfreds med at regjeringa etter konsekvensutgreiinga føreslår å opne Barentshavet søraust for petroleumsverksemd.

Vi er kjende med at til tross for store funn dei siste åra har oljeproduksjonen gått ned, og spesielt ser vi at han vil gå ned frå 2020. Derfor er det viktig at ein framleis legg til grunn ei føreseielegheit med omsyn til opning av nye område. Dette med leiteområde for norsk olje- og gassaktivitet for å sikre norsk sokkel operasjonelle produksjonsvolum framover, ser Framstegspartiet på som svært viktig.

Så er det utfordringar i nordområda. Det er utfordringar med omsyn til is, tøft vêr osv. I denne saka føler eg at føresetnadene for å setje i gang ligg der, med reguleringar som varetek det omsynet ein må ta.

Vi ser at også næringane ønskjer denne typen utfordringar. Det gir utfordringar for ingeniørmiljøa, både teknologisk og miljømessig, og i mange samanhengar vidareutviklar ein teknologi som også kan brukast i verdssamanheng.

Når det gjeld næringsutvikling i den nørdste delen av landet vårt, har det lenge vore eit ønske om at dei skulle få bidra og vere med på ein større del av den verdiskapinga som er knytt til petroleumsverksemda. Som saksordføraren var inne på, er dette eit viktig bidrag for å oppretthalde både busetting og næringsaktivitet i dette området, og det sluttar Framstegspartiet seg til.

Siri A. Meling (H) [12:20:55]: En viktig forutsetning for at Norge skal opprettholde et høyt produksjonsvolum for olje og gass fremover, er at det åpnes nye områder for leteaktivitet. Et samlet storting stilte seg bak de føringene som ble lagt i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 28 for 2010–2011, En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten, gjennom Innst.143 S for 2011–2012, og Stortinget la en ambisiøs forventning til grunn for fremtidig produksjonsvolum.

Det er nesten 20 år siden sist det ble åpnet nytt område på norsk sokkel for olje- og gassvirksomhet, og det er gledelig at dette skjer nå. Høyre var tydelig på at vi ønsket aktivitet i Barentshavet sørøst så snart som overenskomsten med Russland om dette tidligere omstridte området i Barentshavet kom på plass og ble ratifisert av begge land. For Høyre handler dette dels om muligheten for å hevde suverenitet gjennom aktivitet, dels om betydningen av å åpne nye områder for olje- og gassaktivitet for å opprettholde produksjonsvolum fra norsk sokkel, og sist, men ikke minst, er det viktig å kunne sette standarder for helse, miljø og sikkerhetskrav til aktivitet i disse nordlige områdene. Russiske myndigheter har tildelt areal på russisk side av avgrensningslinjen i det tidligere omstridte området, og da er det viktig at Norge også er aktiv i disse havområdene.

Vi registrerer at det ikke er fremkommet store negative innvendinger i konsekvensutredningen når det gjelder spørsmål om åpning av dette området, og at åpningen dermed føyer seg inn i den skrittvise og kunnskapsbaserte utviklingen som vi ønsker skal prege aktivitetsbildet på norsk sokkel.

Det er noen kommentarer jeg har lyst til å knytte opp til behandlingen av denne saken. Stortingsmeldingen syntes kanskje noe umoden da den ble presentert for Stortinget, og vi har vel på mange måter vært vitne til noe som kan beskrives som et seminar underveis i prosessen videre – hvor regjeringen på den ene siden måtte levere en tilleggsmelding, nemlig Meld. St. 41 for 2012–2013. Videre stiller vi oss noe undrende til måten Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet åpenlyst driver en dobbeltkommunikasjon, hvor de på den ene siden skriver at det i områdene ved iskanten og polarfronten ikke skal igangsettes petroleumsaktivitet nå, mens de i samme avsnitt skriver at dette «er ikke til hinder for at det kan drives petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst». Disse merknadene er noe forvirrende, men jeg håper at debatten i dag kanskje kan kaste et klarhetens lys over hva regjeringen egentlig mener.

Høyre legger til grunn de samme begrensningene for petroleumsvirksomheten i Barentshavet sørøst som for det øvrige området som er omfattet av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. For Høyre er det viktig å adressere at områdene ved polarfronten og iskanten er viktige biologiske områder som vi må ta hensyn til. Vi ønsker ikke olje- og gassaktivitet i disse områdene nå, men vi etterlyser en faglig diskusjon om og definisjon av hva som skal oppfattes som polarfronten og iskanten, slik at vi får en enhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til hvordan vi skal sette disse grenselinjene fremover. For øvrig er det viktig for Høyre at det iverksettes en betydelig styrking av oljevernberedskapen i åpningsområdet.

Det siste momentet jeg vil nevne, er behovet for forutsigbarhet og stabile rammebetingelser – både for selskapene i de ulike lisensene og for investorer i infrastruktur på norsk sokkel. Det har dessverre oppstått en situasjon som følge av olje- og energiministerens forslag til endring av tariffer for nye gasstransportavtaler i Gassled, og Høyre legger til grunn at statsråden og departementet foretar en klok tilnærming til disse spørsmålene. Myndighetene og de ulike selskaper og investorer har en gjensidig interesse av tillit, forutsigbarhet og et godt samarbeidsklima fremover, slik at vi sammen klarer å ta vare på det vekstpotensialet norsk sokkel representerer generelt, og kanskje i disse nordlige områdene spesielt.

Lars Egeland (SV) [12:25:37]: I flere debatter her i Stortinget har jeg pekt på Det internasjonale energibyrået, som har sagt at skal vi ha noen mulighet til å nå FNs mål om maksimal temperaturøkning på 2 grader, må to tredjedeler av de kjente fossile ressursene forbli under havbunnen eller i bakken. Det gjelder mest kull, deretter olje, men også gass. Det gjelder ikke bare i andre land, det gjelder også i Norge. SV tar IEAs beskjed på alvor, og vi er opptatt av å redusere oljeutvinninga. I Barentshavet kan det være olje og gass som utgjør 800 millioner tonn CO₂, eller seksten ganger Norges totale klimautslipp.

Denne saken kunne også ha vært en sak om åpning av havområdene rundt Jan Mayen. Slik ble det ikke, det var det miljøvernministeren kalte 1–1 i regjeringa. SVs syn var at vi gikk imot åpning både av Jan Mayen og Barentshavet sørøst. Både Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning frarådet på det sterkeste å åpne områdene ved Jan Mayen, og vi er tilfreds med at et slikt forslag ikke kom nå.

Miljøfaglige myndigheter og miljøorganisasjoner advarer også mot åpning av Barentshavet sørøst. Klif og Norsk Polarinstitutt henviser til at det er svært kort tid siden avklaringene av delelinjen, og mye miljøkartlegging gjenstår. Havforskningsinstituttet er svært kritisk. Det er derfor for tidlig å ta stilling til åpning ut fra en helhetlig økosystem- og kunnskapsbasert forvaltning. Det påpekes også at denne delen av Barentshavet er svært produktivt og et viktig gyte-, beite- og leveområde for store fiskebestander, i tillegg viktig for sjøfuglbestander og sjøpattedyr som er i tilbakegang. Konsekvensene ved oljeutslipp vil være store, og mulighetene for en effektiv oljeberedskap er minimale. Tenk dere et utslipp langt nord for Finnmarkskysten, med sprengkulde, mørke og uvær. Selv om et utslipp vurderes som lite sannsynlig, kan vi ikke ta noen sjanser. Føre-var-prinsippet burde vært fulgt.

Det har vært særlig stor bekymring for oljeboring i områdene nær iskanten og nær kysten av Finnmark. Da forvaltningsplanen ble laget, var det ikke så aktuelt å bore ved iskanten. Det betød at forvaltningsplanen har mangler når det gjelder å se på hvilke regler som skal gjelde ved iskanten og polarfronten. Derfor peker regjeringspartiene på regjeringas formuleringer om at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ved iskanten og polarfronten nå, men at spørsmålet skal vurderes på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen. Det vil være det miljøfaglige arbeidet som Høyre også etterspør. Samtidig skal områder nærmere kysten enn 35 km fra grunnlinja ikke inngå i nominering til 23. konsesjonsrunde, og det skal være boretidsbegrensninger i området 35 til 65 km fra grunnlinja og 50 km fra den observerte iskanten.

Forvaltningsplanen opererer med en definisjon som er illustrert på et kart over iskanten, og det er basert på gjennomsnitt for is de siste 30 år. Andre opererer med isutbredelse de siste ti år. Kristelig Folkeparti legger til grunn unntaksåret 2003, om maksimal isutbredelse da. Ulempen med den definisjonen er at den baserer seg på et unntaksår, men det er en sympatisk definisjon i den forstand at det betyr at halve området ikke blir åpnet. Men en slik definisjon er ikke en del av enigheten i regjeringa, og det er heller ingen oppslutning blant de andre opposisjonspartiene for det. Vi kan altså konstatere at det er et massivt flertall i Stortinget for å øke olje- og gassutvinningen. Det svekker vår klimapolitikk, og det er åpenbart et spørsmål som bør stå sentralt i den kommende valgkampen.

La meg understreke at vedtaket i dag betyr at det ikke nå blir noen åpning av Jan Mayen, som opprinnelig var tenkt åpnet i denne perioden. Barentshavet sørøst åpnes, men vedtaket innebærer også at det ikke kan bores i isen eller nær iskanten.

Erling Sande (Sp) [12:30:10]: (leiar i komiteen): I 2011 resulterte den 40 år lange tautrekkinga mellom Russland og Noreg endeleg i ei delelinjeavtale. Det er fyrst og fremst ei avtale som er viktig for å få avklart ei vanskeleg sak mellom Noreg og vårt største naboland. Samtidig gjorde avtala det òg mogleg å vurdere Barentshavet søraust for opning for petroleumsverksemd, samtidig med at det er tiltakande aktivitet òg på den andre sida av grensa.

Vi har tradisjon for å vise aktsemd og gå forsiktig fram i petroleumspolitikken. Den gjennomførte konsekvensutgreiinga avdekte relativt små potensielle miljøkonsekvensar av petroleumsverksemd i opningsområdet, men at dei konsekvensane som er, er størst i den nordlege delen av opningsområdet. Likevel, auka petroleumsaktivitet i nord krev både ny teknologi og nye løysingar for oljevernberedskap.

Samtidig veit vi at akuttutslepp av olje kan ha alvorlege konsekvensar for miljøet. Det må vi ta på alvor, og eg er derfor glad for at regjeringa vil legge avgrensingar på leiteboring i oljeførande lag i periodar av året. Det er ikkje tvil om at tilhøva så langt nord er krevjande. Vi kan vente oss låge temperaturar og ising om vinteren, mørke og sterk vind. Derfor trengst det klare rammer for aktiviteten, og i samarbeid med partane i arbeidslivet har bransjen utvikla eit omfattande HMS-regelverk som stiller strenge krav til tryggleik og styring.

Krava til forsvarlegheit blir ikkje mindre av at verksemda føregår under så krevjande tilhøve. Derfor skal det gjennomførast eit arbeid for å identifisere og utgreie operasjonelle utryggleiks- og risikofaktorar ved petroleumsverksemd i området før leiteboring og utbygging kan skje.

Den konkrete oppfølginga av petroleumsaktiviteten i det området vi no opnar, skjer gjennom utlysing og tildeling av blokkar, og det ligg eit stort ansvar på regjeringa òg i desse prosessane for å vise omsyn til dei utfordringane som klimaet i området utgjer. Det vil vere klokt å ta omsyn til tilhøva, særleg i den nordlegaste delen av dette området, når utlysing og tildeling skal skje.

Om det er drivverdige funn i Barentshavet søraust, skal det skape ringverknader, både lokalt i Nord-Noreg og i landet elles. Senterpartiet har klare forventningar til dei aktørane som opererer på sokkelen, om at lokalt og regionalt næringsliv får høve til å konkurrere om å vere tilbydarar av varer og tenester. Vidare har vi forventningar til at ein har god kontakt med lokale og regionale styresmakter, og at ein legg aktivt til rette for at verdiskapinga som skjer i samband med petroleumsverksemd, kjem nærområda til gode gjennom sysselsetting og gjennom aktivitet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:33:09]: Dette er en spesiell sak – jeg kan ikke si noe annet. Det ble nevnt at det er «historisk sus». Ja, det er historisk, fordi Stortinget for første gang åpner opp for at det kan være petroleumsvirksomhet i ishavet. I tillegg er det en oppfølging av en historisk avtale med Russland, og det er en sak som har sterke føringer fra forvaltningsplanen fra 2011 for Lofoten og Barentshavet. Den gjelder også for dette området. Det er en spesiell sak fordi vi fikk en forvaltningsplan for Barentshavet sørøst ganske så sent, i tillegg til at en fikk en tilleggsmelding for bare 14 dager siden. Det har gitt komiteen lite tid. Vi har hatt mange saker i vår, og en så stor og så viktig sak burde vært behandlet bedre.

I tillegg har det utviklet seg en brevveksling mellom statsråden og komiteen – jeg følte jeg hadde en brevvenn igjen – og gjennom den brevvekslingen har vi fått definert iskanten og polarfronten, hva som legges i det.

Denne forvaltningsplanen for Barentshavet sørøst bygger på forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Da ble det definert som særlig sårbare områder. Den forvaltningsplanen har en grundig beskrivelse av de sårbare områdene, og også i tilknytning til konsekvensutredningen i denne saken har det kommet mange viktige innspill knyttet til miljø. Jeg registrerer, når jeg leser vedleggene, at mange av innvendingene fra miljø- og fagetatene bare har blitt tatt til orientering, og en har egentlig ikke svart godt på hvorfor en går vekk fra dem. Men jeg har registrert at det har vært en flytting i disse sakene, der miljøet har tapt. I 2011, ved forrige forvaltningsplan, fjernet regjeringen kravet om nullutslipp i disse områdene. Samtidig fjernet en kravet om at det skulle være en 50-kilometersgrense fra grunnlinjen. Den er nå blitt 35 kilometer. Nå åpner en altså for aktivitet i tilknytning til polarfronten og iskanten – på tross av at jeg og alle miljøorganisasjoner og miljøetater mener at forvaltningsplanen for Barentshavet faktisk egentlig hindrer det.

Det minner meg om debatten om Nordpolen, som gikk i august 2012. Da var olje- og energiministeren tydelig på at han hadde visjoner om å nå Nordpolen, og hans statsrådkollega, Bård Vegar Solhjell, miljøvernministeren, sa til E24 i august 2012:

«Det blir ingen boring. SV vil ikke være en del av en regjering som borer etter olje i områdene mot Nordpolen.»

Jeg vil også sitere fra forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, der en klart og tydelig skriver:

«Polarfronten strekker seg også inn i tidligere omstridt område. Forhøyet produksjon ved polarfronten gjør dette til et viktig beiteområde, samtidig som polarfronten er en naturlig og dynamisk biogeografisk grense og har derfor relativt høy biodiversitet. Den er imidlertid bredere og mindre markert i øst enn lenger vest. Sjøis dekker deler av området i perioder av året.»

Kart og alt som ligger til grunn for forvaltningsplanen, tilsier egentlig at en er tydelig på at polarfronten og iskanten går inn i dette området som en nå åpner. Dette nekter Kristelig Folkeparti å være med på. Derfor tar jeg opp de forslagene som vi har i saken. Vi legger oss ikke på en egen definisjon, vi legger oss på definisjonen til Direktoratet for naturforvaltning, Polarinstituttet, miljøbevegelsen, altså 50 km fra maksimal isutbredelse – ikke den definisjonen som vi fikk gjennom brevvekslingen: «den til enhver tid observerte iskant».

Når vi nå så hvem som fikk utdelt tillatelse i 22. konsesjonsrunde, så en at det var noen av de nordligste områdene som ble åpnet. Derfor frykter jeg at det er det samme som vil skje i 23. konsesjonsrunde – nå ser jeg statsråden nikke. Det er klart at når du skal nærme deg Nordpolen, er det det som må ligge til grunn. Men i tillegg må det jo være en åpning med sikte på at det skal bli funn som gjør at det kan produseres hele året. Selv om en har boretidsbegrensninger nå, vil utfordringen være der i produksjonsfasen.

Kristelig Folkeparti sier samtidig at vi ønsker forutsigbare kår for oljebransjen, og derfor var vi tydelige i forbindelse med oljemeldingen på at vi ønsket å åpne området. Men så sier vi også tydelig at det er noen områder som må bli liggende igjen – jeg kan referere til innlegget til Egeland – at en faktisk vet at det er noen av ressursene som må ligge i bakken, men da kan vi i hvert fall spare de aller mest sårbare. Til innlegget til Egeland må jeg si at jeg undrer stort: Jan Mayen skal ikke åpnes nå, sier han. Da kan jeg sitere fra innstillingen på side 1:

«Derfor gjennomfører regjeringen åpningsprosessene i Barentshavet sørøst og for norske havområder ved Jan Mayen.»

Hvis SV ser det som en seier, vil jeg gjerne ha olje- og energiministeren til å bekrefte at det er det. Så kommer jeg heller tilbake senere.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Borghild Tenden (V) [12:38:37]: Jeg skal i dag bare kort ta ordet for å si at Venstre slutter seg til kommentarene og innlegget til representanten fra Kristelig Folkeparti og varsler at vi vil stemme for mindretallsforslagene fra Kristelig Folkeparti.

Venstre har også fått med seg statsråd Ola Borten Moes utspill i fjor om at han vil bore til Nordpolen, og også statsråd Solhjells tilsvar om at dette ikke var rød-grønn politikk. Vel, nå skjer det.

På mandag slo Dagsavisen stort opp at det har vært 40 oljeutslipp fra norsk sokkel det siste året. Avsløringene om store oljeutslipp hver eneste dag burde føre til at regjeringen stanser åpningen for petroleumsvirksomhet ved iskanten og polarfronten i Barentshavet sørøst. I en sak der usikkerheten knyttet til sårbarhet og beredskap allerede er stor, bør stortingsflertallet benytte anledningen i dag til å snu og ta en tenkepause, i stedet for å gå for full åpning av Barentshavet sørøst.

Alle faglige miljøetater identifiserer iskanten og polarfronten som særlig sårbare områder, og forvaltningsplanen påpeker også, som det ble sagt før, at det er vesentlige kunnskapshull knyttet til disse områdene.

Statens egne miljøfaglige etater har alvorlige innsigelser mot risikovurderingene, beredskapssituasjonen og utfordringer knyttet til håndtering av oljesøl i isfylte farvann, og en samlet miljøbevegelse, som det også har blitt nevnt, har bedt Stortinget om å si nei til petroleumsvirksomhet i isfylte farvann.

Gang på gang har denne regjeringen valgt å overse miljøfaglige råd. Venstre ber om at de nå legger føre-vare-prinsippet til grunn og sier nei til petroleumsaktivitet i de mest sårbare områdene.

Til slutt vil jeg knytte en kommentar til klimaperspektivet i denne saken. Denne uken la Statistisk sentralbyrå fram en analyse som viser at en reduksjon av norsk olje- og gassproduksjon vil være et kostnadseffektivt klimatiltak, både i Norge og globalt. Venstre ber stortingspartiene merke seg denne rapporten når eventuelle prosjekter fra dette området og andre områder kommer til behandling i Stortinget.

Statsråd Ola Borten Moe [12:41:17]: La meg starte med å sitere en kjent sang, nemlig «Det er lov å være blid». For nå har det vært så mye problemer her at jeg føler på meg at vi kanskje egentlig har glemt hva det er som faktisk skjer, nemlig et svært stort og viktig vedtak for Norge. Det er også med betydelig forbauselse jeg hører en del av de innleggene som holdes. Det høres ut som om man er veldig imot, men faktum er at alle kommer til å stemme for, iallfall så vidt jeg kan forstå. Da er man altså for, men bare litt, og så er man litt for miljøfaglige råd i tillegg – en interessant tilnærming.

En gang var Barentshavet kjent under navnet Murmanskoje morje, Nordmannshavet. Sitt nåværende navn fikk området på 1590-tallet av Willem Barents, da han oppdaget dette og seilte halvveis gjennom Nordøstpassasjen. De påfølgende århundrene bega mang en oppdagelsesreisende seg til Barentshavet og Arktis for å finne nytt land og nye sjøveier til Amerika og Asia. Nansen lot seg fryse inne med «Fram» på 1890-tallet, i håp om å drive til Nordpolen. Og i 1901 seilte russerne med sin første isbryter til Spitsbergen. Med rutefly til Longyearbyen og bilekspedisjoner til Nordpolen er ikke Arktis like eksotisk i dag.

I dag setter vi punktum for en prosess som startet under Borten-regjeringen i 1967, nemlig initiativet knyttet til delelinjeforhandlingene med russerne. Den 19. juni 2013 vil bli stående som en merkedag i norsk olje- og gasshistorie. Det har gått nesten 20 år siden forrige gang vi åpnet nytt areal. I dag kan vi åpne Barentshavet sørøst. Det hadde vært en umulighet om vi i 2010 ikke hadde konkludert etter 43 år med forhandlinger med russerne.

Samtidig som vi skriver historie, repeteres et viktig trekk ved norsk olje- og gasspolitikk. Det er tverrpolitisk enighet om de store linjene. Det var et samlet storting som satte i gang åpningsprosessene for Barentshavet sørøst. Det var et samlet storting som bevilget midlene til kartlegging av olje- og gassressursene. Og så langt jeg kan se, er det et samlet storting som kommer til å gå inn for åpning.

Hovedmålene i olje- og gasspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Skal vi lykkes med dette, må det åpnes nye områder. Det er ett av hovedbudskapene i den siste oljemeldingen, som også fikk enstemmig tilslutning fra denne sal.

Stortinget har også besluttet å igangsette en åpningsprosess for norske områder ved Jan Mayen. Her er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til potensialet for olje og gass. For å legge til rette for det best mulige beslutningsgrunnlaget for Stortinget har jeg gitt Oljedirektoratet mer tid til å sluttføre ressurskartleggingen.

Med åpningen av Barentshavet sørøst og nylig funn i de allerede åpnede områdene av Barentshavet er det skapt entusiasme, tro og nye muligheter i Finnmark og Nord-Norge spesielt og i hele landet generelt. Det er vekst i Hammerfest, det er vekst i Harstad, på Veidnes skal det investeres stort. Jeg håper og tror at dette bare er starten.

Åpningen av Barentshavet sørøst handler også om å legge til rette for aktivitet i takt med utviklingen på russisk side. Russiske myndigheter tildelte i 2011 tillatelser til å drive petroleumsaktivitet i størstedelen av russisk del av det tidligere omstridte området, altså også langt lenger nord enn det vi her snakker om.

For å sikre forsvarlig olje- og gassvirksomhet spesielt i nordlige deler av Barentshavet sørøst vil regjeringen gjennomføre et arbeid for å identifisere og utrede operasjonelle usikkerhets- og risikofaktorer ved virksomhet i området.

Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten setter rammer for olje- og gassvirksomheten som også gjelder Barentshavet sørøst. Regjeringens forslag er i tråd med disse rammene. Vi foreslår å åpne hele Barentshavet sørøst, men det vil ta noe tid før det blir igangsatt olje- og gassvirksomhet. Det vil således ikke bli aktivitet i inneværende periode.

Ved neste oppdatering av forvaltningsplanen vil rammene for petroleumsvirksomhet på helt vanlig vis bli vurdert på nytt. Dette omfatter selvsagt også spørsmålet om petroleumsvirksomhet i iskanten og polarfronten.

Ved akuttutslipp er skadepotensialet betydelig. For å styre miljørisikoen foreslår regjeringen begrensninger i leteboringen i oljeførende lag i perioder av året.

Så er det verdt å merke seg at det pågår helårlig petroleumsvirksomhet og -produksjon i islagte farvann i land som USA, Canada og Russland og i Det kaspiske hav. Det innebærer at disse landene har lang erfaring med håndtering av isproblematikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:46:38]: No var statsråden for så vidt litt inne på det, men under opninga av Barentshavet søraust blir det ein del utfordringar i form av is, tøft vêr og vindforhold som er spesielle, og ikkje minst når det gjeld oljevernutstyr og å kunne ha ein type utstyr som er hensiktsmessig i polare strøk. Nettopp i den samanhengen har det, som det blei nemnt tidlegare også, vore ei form for dobbeltkommunikasjon når ein seier på den eine sida at grensa skal gå ved polarfronten og iskanten, mens det andre plassar blir sagt at ein skal opne heile Barentshavet søraust. Også med det bakteppet at det er gitt eit inntrykk av at statsråden ønskjer oljeboring heilt opp til Nordpolen – legg ein media sin presentasjon til grunn, er dette ein aktualitet – hadde det vore greitt om statsråden nytta anledninga no til klart å definere kva ein legg i desse to, «polarfronten og iskanten» og «heile Barentshavet søraust».

Statsråd Ola Borten Moe [12:47:41]: Man skal av og til på generelt grunnlag være litt forsiktig med å gå god for alle de faktaopplysningene man tror man får i media. Det er ingen tvil om hvilket område regjeringen her foreslår å åpne, og det er for så vidt heller ingen tvil om hva det er som er norsk kontinentalsokkel, og hva det er som ikke er det.

Vi åpner nå hele Barentshavet sørøst for leteaktivitet. Det vil være grunnlaget for 23. konsesjonsrunde. Jeg håper og tror at vi i den 23. konsesjonsrunden vil oppleve interesse for tildelinger i disse områdene. Det er i og for seg også en del av poenget. De rammene som legges ved dette stortingsvedtaket, vil gjelde for den 23. konsesjonsrunden.

Ved neste oppdatering av forvaltningsplanen vil man ta stilling til rammene for helårlig drift på vanlig vis, sånn som man har gjort det andre steder og ellers på norsk sokkel.

Siri A. Meling (H) [12:48:56]: Jeg håper at det gikk klart frem av mitt innlegg at Høyre er glad for at vi nå får denne åpningen av disse områdene, selv om jeg registrerer at noen av statsrådens kolleger i den rød-grønne koalisjonen stiller seg litt lenger bak i køen når nå en samlet komité stemmer for denne åpningen.

Mitt spørsmål til statsråden dreier seg om å definere iskanten. Vi adresserer betydningen iskanten har i forhold til biologien, og at en må opptre varsomt i iskanten. Da er det viktig å vite hvor denne går. Temperatur og vind varierer, iskanten vil variere. Vil statsråden følge opp vår henstilling om å arbeide for at vi kan få en faglig konsensus rundt hvordan iskanten er å oppfatte?

Statsråd Ola Borten Moe [12:49:52]: Ja, det er ingen tvil om at områdene ved og i iskanten er sårbare for eventuelle akuttutslipp. Det er derfor forvaltningsplanen fastslår at man i denne perioden ikke skal ha aktivitet i disse områdene, og det er også derfor vi nå foreslår boretidsbegrensninger i det dokumentet som nå ligger på bordet.

Jeg skal ikke forskuttere om det er mulig å oppnå en faglig enighet knyttet til hva som er iskanten, men jeg mener at det regjeringen foreslår i dag, er ganske bombesikkert, fordi man tar utgangspunkt i den faktiske/observerte iskanten, altså hvor iskanten er til enhver tid, og så skal man være noen kilometer unna den, som en sikkerhetssone, i tillegg.

La det ikke herske noen tvil: Med vedtaket som her fattes, vil det ikke foregå boring i oljeførende lag i eller i umiddelbar nærhet av iskanten.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:51:03]: Dette er jo definisjonen som statsråden sendte til komiteen, og det er den definisjonen Stortinget må legge til grunn. Derfor er mitt spørsmål: Når en definerer iskanten og polarfronten som bevegelig, og «den til enhver tid observerte», er det slik å forstå at statsråden tenker å lyse ut områder for åpning? Dersom det gjøres funn – er det ikke egentlig slik at det ikke kan startes produksjon der? Det må eventuelt vurderes i neste forvaltningsplan, fordi iskanten og polarfronten kan bevege seg så langt ned at det ikke kan være helårsproduksjon. Er det riktig oppfattet?

Statsråd Ola Borten Moe [12:51:43]: Dette er rammene som gjelder for neste konsesjonsrunde. La det ikke herske noen tvil om det. Jeg håper og tror at vi skal få stor interesse i hele dette området. Det er flere steder i dette området som er svært prospektive, og hvor jeg tror det er store muligheter.

Det er det forestående arbeidet med ny forvaltningsplan som vil avklare rammene rundt helårlig produksjon. Men la meg eksemplifisere: Det er ikke gitt at et funn langt nord, innenfor det man kan si er den flytende definisjonen av iskanten, altså der man kan ha is enkelte deler av året, er nødt å resultere i en oljeplattform som står på sjøbunnen, eller som er fast. Det kan jo også tenkes at man får undervannsinstallasjoner. Får man det siste, kan det – så vidt jeg kan forstå – være så mye is det bare vil. Det spiller i grunnen ingen rolle.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:52:52]: Takk for svaret.

Det jeg egentlig har etterlyst i hele saksbehandlingen, er en mer ærlig debatt om hva det egentlig dreier seg om, for når man hører på statsråden, er det ikke tvil om at det kan være aktivitet der isen er. Han anerkjenner risikoen, men er ikke redd for å gå inn i områdene. Hvis man hører på representanten Egeland, er det en diskusjon man skyver langt foran seg, og som ikke skal bli tatt. Derfor synes jeg også at det vesentlige spørsmålet er: Når man åpner området med sikte på funn og produksjon, burde Stortinget, når det gjelder den såkalte definisjonen, som skal avgjøres i neste forvaltningsplan, men som statsråden allerede har avklart, sende klare og tydelige signaler om at slik er det. I vårt forslag definerer vi iskanten på samme måte som de miljøfaglige etatene: den maksimale isutbredelsen fra 2001–2011 pluss 50 km. Det er den definisjonen man burde lagt til grunn.

Slik jeg oppfatter statsråden, betyr det at man åpner området, som igjen vil gi produksjon på sikt.

Statsråd Ola Borten Moe [12:54:01]: For å understreke det som skjer her nå og for å være pinlig nøyaktig på det: Det vi nå vedtar, er rammene for neste konsesjonsrunde, for utlysning og rammene rundt eventuell leteboring. Rammene for helårlig aktivitet senere vil bli lagt i neste behandling av forvaltningsplanen. Jeg kan ikke forskuttere hvilke rammer regjeringen og Stortinget i fellesskap vil legge rundt den virksomheten. Men iskanten kan være et problem. Det er et rikt biologisk område, men la meg bare minne om at et felt som Johan Castberg vil måtte bygges og dimensjoneres slik at man enkelte år kan håndtere isproblematikk, rett og slett fordi man statistisk kan få is også i den delen av Barentshavet. Jeg har ikke registrert at det er slik at hvis det er is der, betyr det at man ikke under noen omstendighet kan ha noen form for aktivitet. Det er imidlertid en problemstilling vi skal gå nærmere inn i, med sikte på, på vanlig vis, å ivareta alle de miljøfaglige utfordringene, som vi vet at vi vil møte.

Siri A. Meling (H) [12:55:23]: Representanten Egeland gikk langt i sitt innlegg i å antyde at man ikke fikk en åpning av områdene rundt Jan Mayen i bytte mot at Sosialistisk Venstreparti skulle bli med på en åpning av Barentshavet sørøst, mens statsråden i sitt innlegg begrunnet utsettelsen med at Oljedirektoratet trenger mer tid.

Mitt spørsmål til statsråden er: Benekter statsråden at grunnen til man ikke får en åpning av områdene rundt Jan Mayen, var at det ble forhandlet bort med Sosialistisk Venstreparti for å få en samlet regjering som stiller seg bak åpning av Barentshavet sørøst?

Statsråd Ola Borten Moe [12:56:10]: Jan Mayen ligger hos Oljedirektoratet. De har fått mer tid til å vurdere ressursanslagene, for vi mener vi vil ha et mer komplett beslutningsgrunnlag å legge fram for Stortinget ved en eventuell sak om åpning. Regjeringen har selvsagt ikke, som en konsekvens av dette, besluttet å fremme en sak om åpning av områdene rundt Jan Mayen. Da hadde det vært en proposisjon som lå her i Stortinget i dag. Det gjør det ikke, men det er heller ikke fattet noen beslutning om ikke å fremme en proposisjon for Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:57:18]: Når Stortinget i dag vedtar å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet, er det en gledelig dag for alle oss som er opptatt av nye muligheter i nord. Med et potensial på opptil ti nye Goliat-felt, kommer oljeeventyret nå for alvor til Øst-Finnmark. Området står foran fantastisk spennende muligheter, som gir grunnlag for optimisme og befolkningsvekst.

Åpningen av Barentshavet sørøst er en historisk dag for Norge. Det er første gang siden 1994 at nye områder åpnes for oljeaktivitet her til lands.

Senterpartiet har et sterkt engasjement for å skape nye muligheter i nord, som følge av økt oljeaktivitet. Åpningen av nytt areal gir landsdelen mulighet til å ta et kvantesprang inn i den nye oljealderen i Nord-Norge. Med denne utvidelsen kan oljeaktiviteten i nord få en størrelse som gir grunnlag for økt vekst, utvikling for leverandørindustrien og flere lokale ringvirkninger.

Utsiktene til store muligheter for næringslivet gir optimisme i regionen, og økt oljeaktivitet er god distriktspolitikk. En mulig befolkningsvekst i nord gir helt nye framtidsutsikter for flere lokalsamfunn, og det er derfor all grunn til å heise flagget nordpå i dag.

Oljeaktivitet i disse områdene vil også få mye å si for rekruttering av ungdom og deres utdanningsvalg framover, under forutsetning av drivverdige funn. Vi ser at mange nordnorske ungdommer, som i dag jobber f.eks. i Stavanger, nå søker seg nordover. Det er positivt.

Vi vet også at søkertallene til petroleumsrelevante studier er doblet blant unge nordpå de siste årene. Ungdommen ser muligheter i at oljeindustrien flytter nordover. Det er derfor viktig at ungdommen nå kvalifiserer seg til disse mulighetene ved å gjøre framtidsrettede utdanningsvalg.

I går besøkte olje- og energiministeren og jeg brønnteknikk-klassen ved Stangnes videregående skole i Harstad. Dette er nordnorske ungdommer som kvalifiserer seg til en framtid i oljeindustrien i nord, og som hilser denne utviklingen velkommen. Ekstra gledelig er det at samtlige av disse dyktige elevene har fått lærlingeplass fra høsten av. Det er veldig bra.

En av disse elevene er Kristin fra Tana. Hennes mål er fortsatt å bo i Tana, og å kunne jobbe offshore utenfor kysten av Nord-Norge – aller helst i Finnmark. Med dagens historiske vedtak gir vi Kristin og andre ungdommer i nord denne muligheten, slik at de kan skape sin framtid i vår fantastiske landsdel.

Det er dette denne saken egentlig handler om.

Gratulerer med dagen.

Dag Terje Andersen gjeninntok her presidentplassen.

Per Rune Henriksen (A) [13:00:14]: Det var en befrielse å høre foregående taler, som er en av få som uttrykker begeistring over det store vi faktisk gjør nå. Tenk på den situasjonen som mange av våre naboland befinner seg i, hvor man leter med lys og lykte etter industrier som kan gi sysselsetting, skape verdier og holde samfunnet i gang. Nå åpner vi et havområde for første gang på nærmere 20 år og gjør det mulig å ta ut enda større verdier, skape enda flere arbeidsplasser, utvikle enda mer av landet vårt med kunnskapsbasert industri, som har framtiden foran seg.

Jeg har registrert at lederen av Venstre, Trine Skei Grande, mener det er en katastrofe å utdanne folk til å jobbe i denne industrien. Det er jeg dypt uenig i. Jeg mener at det nettopp er den kunnskapsutviklingen vi har fått til gjennom oljevirksomheten på norsk sokkel, som har gjort at vi har klart å utvikle en petroleumsindustri og en leverandørindustri som står helt i første rekke i verden når det gjelder å ta vare på miljøet og å drive petroleumsvirksomhet under miljømessig forsvarlige forhold. Det har sammenheng med at vi har stilt harde krav til denne bransjen opp gjennom tidene. Resultatene i dag er at virksomheten på norsk sokkel har svært lave utslipp. Det blir vist til såkalte avsløringer om 40 utslipp på norsk sokkel som om det var en katastrofe i seg selv. Realiteten er jo at utslippsmengden og oljeinnholdet i vannet er langt under tillatte grenseverdier fra våre gode miljøfaglige etater – nærmere 40 pst. under den totale tillatte mengden, hvis jeg ikke husker helt feil. Dette er et resultat av målrettet arbeid med å skape en mer miljøvennlig produksjon på norsk sokkel, noe som gir ikke bare våre oljeselskaper, men også vår leverandørindustri, store konkurransefortrinn ute i verden, hvor de gjør en god jobb. De er attraktive partnere og attraktive leverandører, nettopp fordi de har erfaring fra vår sokkel.

Nå åpner vi ytterligere områder i arktiske farvann. Vi vet at Arktis er rikt på olje- og gassressurser og vil bli et område hvor det blir mye drift i framtiden. Vår industri og norske selskaper på sokkelen, samt vår forvaltning, skal vise vei når det gjelder hvordan disse ressursene kan utvinnes på en forsvarlig måte.

Lars Egeland (SV) [13:03:28]: Jeg tegnet meg for å komme med noen kommentarer til representanten Ropstad – ikke fordi jeg har noe stort behov for å polemisere mot ham, for jeg opplever vel at han langt på vei mener det samme som det som er SVs primære standpunkt, men det er viktig å oppklare at Polarinstituttet legger seg på en definisjon som er gjennomsnittlig isutbredelse i tiårsperioden. De peker i sin høringsuttalelse nettopp på behovet for nærmere utredning omkring spørsmålene om iskanten, og det er det som ligger inne i dagens beslutning.

Ropstads referanse til Jan Mayen i sammendraget i saken viser nettopp hva som kunne ha vært innstillinga, hva som kunne ha vært tilfellet: Saken kunne ha startet som en åpning av Barentshavet og Jan Mayen, men innstillinga nå begrenser seg til Barentshavet sørøst. Regjeringa har ikke fattet beslutning om Jan Mayen; det er realiteten.

Spørsmålet om nominering til 23. konsesjonsrunde vil komme til høsten og vil sannsynligvis være et tema til diskusjon uansett hvilken regjering som da sitter.

Miljøbevegelsen har vært opptatt av dette, og det er bra. Jeg har fått meldinger som sier at klimaproblemet er så alvorlig at det ikke lar seg kompromisse med. Mitt svar er at klimaproblemet er så alvorlig at man ikke kan la være å bruke muligheten til et kompromiss – når det er en så massiv majoritet, med de tre partiene som kom på sisteplass i Klimavalg 2013s rangering av partiene. Det er faktisk sånn at spørsmålet om boring der det eventuelt gjøres funn, vil være avhengig av nettopp de miljøfaglige konklusjonene i neste forvaltningsplan.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:05:28]: Jeg skulle gjerne delt begeistringen med Per Rune Henriksen og andre, som har tatt til orde for det. Det er fordi vi i utgangspunktet ønsker en forutsigbarhet for bransjen, vi ønsker at det gis nye tillatelser og åpnes nye områder. Men vi har lagt vekt på mest mulig eksisterende, allerede åpnede områder, for å få mest mulig ut av hver brønn som er åpnet. Så har vi sagt at Norge må ta et ansvar og la noen av ressursene ligge i bakken, og da har vi sagt at vi ønsker å la de mest sårbare områdene ligge – det være seg Jan Mayen, det være seg Lofoten, Vesterålen og Senja eller Barentshavet sørøst, i nordlig område, nettopp på grunn av den debatten vi har i dag. Derfor bruker jeg tid i mine innlegg på å snakke om det, i stedet for å snakke om det området vi åpner.

Til statsråden: Dette er ikke en proposisjon som Stortinget stemmer for eller imot, det er en melding som vi tar til orientering. Derfor ligger det også et forslag fra Kristelig Folkeparti her, der vi presiserer at vi er for en åpning av de områdene som vi mener det er forsvarlig å gå inn i – den skrittvise åpningen som vi er godt kjent for i Norge – mens vi stiller krav om at de mest sårbare områdene ikke kan åpnes, og da definerer vi, som sagt, disse som 50 km fra maksimal isutbredelse.

Når det gjelder SVs kompromiss, er det interessant å høre på representanten Egeland. Uansett hva som er riktig eller ikke, er det liten tvil om at Jan Mayen har gått så langt at det skal veldig mye til å stoppe det. Jeg registrerer også det statsråden sier om den saken. Så hvis det er kompromisset, at man ikke åpner i denne stortingsperioden, er det bare snakk om måneder før det eventuelt gjøres i neste.

Når jeg hører på representanten Henriksen og statsråd Borten Moe, tenker jeg at hovedutfordringen der er at det ikke er noen begrensninger i det hele tatt, der er en ikke bekymret for åpning, der er en tydelig på at en åpner hele området. Men når en hører på representanten Egeland, er det tydelige begrensninger, en tar hensyn til miljøfaglige vurderinger, en skal ta definisjonen i neste forvaltningsplan, osv.

Som jeg var inne på i min replikkveksling: Jeg skulle ønske vi hadde en mye tydeligere eller ærligere debatt, at vi diskuterte om det er forsvarlig å gå inn i disse områdene, om vi kan kombinere petroleumsvirksomhet med iskanten og polarfronten, og at en så sier ja eller nei. Jeg opplever at det i beste fall har vært litt skjult. Uavhengig av definisjonen som vi legger til grunn om hvor iskanten og polarfronten er, legger uansett forvaltningsplanen for Lofoten og Vesterålen føringer, den er gjeldende for dette området, og i den forvaltningsplanen står det at polarfronten og iskanten går inn i disse områdene. Derfor mener jeg at det ikke burde være noen tvil, den sier det klart, og da burde vi også fattet et vedtak ut fra det i dag.

Trine Skei Grande (V) [13:08:46]: Nå holdt representanten Ropstad et så godt innlegg at jeg nesten kunne ha trukket meg, for kveldsroens skyld, men jeg har lyst til å kommentere noe som gjelder det store bildet, også fordi feilsiteringa av meg blir gjentatt på talerstolen.

Den store utfordringa for Norge i dag handler om at vi har en ekstremt todelt økonomi, der vi har en oljebransje som trekker til seg all kompetanse, investeringsvilje og innovasjon. Denne todelinga av norsk økonomi har noen skremmende perspektiver ved seg. En studie fra BI f.eks. viser oss at om oljeprisen raskt faller til det nivået den var på for bare kort tid sida, kan vi oppleve et fall på Oslo Børs på 30–40 pst. Da har vi en finanskrise. Da har vi et stort problem. Det betyr at vi må ha et litt videre blikk på oljebransjen vår enn bare å juble over felt etter felt. Det betyr at vi må ha et blikk på hvordan dette påvirker norsk økonomi. Den manglende satsinga på forskning, innovasjon og nyskaping som denne regjeringa har stått for, og den stadige utbygginga av oljesektoren er i ferd med å sette sikkerheten i norsk økonomi i fare. Det har ført til at vi i hvert fall må kunne drøfte om det er riktig å åpne felt etter felt.

Jeg må bare merke meg at Venstre og Kristelig Folkeparti i den forrige regjeringa, i samarbeid med Høyre, oppnådde en mye større ettertenksomhet med hensyn til hvor det er lurt å åpne, og hvor det er lurt ikke å åpne.

Jeg merker meg også at i går fikk vi en rapport som fortalte om antall utslipp fra norsk sokkel. I dag får vi en rapport som forteller at den måten vi driver oljevirksomhet på, i noen henseender er mer skitten enn oljesanddriften. Men det virker ikke som om det gjør noe inntrykk på regjeringspartiene at vi beveger oss nærmere og nærmere iskanten, som er det området der vi har vanskelig for å takle utslipp.

Venstre liker å ha et litt større perspektiv på debattene man har. Det betyr ikke at man er imot oljeindustrien. Det betyr bare at man må ha et litt lengre perspektiv for de grepene som blir gjort. Kanskje det som nå blir framstilt som den store distriktspolitiske frelsen, kan bli et kjempestort problem for den regionen dersom det som vi nå har forutsett, skjer. Det syns jeg i hvert fall man skal koste på seg å kunne tenke.

Derfor kommer vi til å stemme sammen med Kristelig Folkeparti i dagens sak.

Presidenten: Nå har vi fått ytterligere talere på talerlisten.

Neste taler er representanten Ola Borten Moe – statsråd Ola Borten Moe.

Statsråd Ola Borten Moe [13:11:49]: Takk, stortingspresident Andersen.

Jeg tok ordet for å kommentere foregående innlegg.

Vel kan man si at Venstre har et «litt større perspektiv», men jeg ville vel kanskje mest av alt kalt det et noe mer omtrentlig perspektiv, der man setter store spørsmålstegn ved store deler av det som det har vært bred semje om og tilnærming til i norsk olje- og gasspolitikk.

Så trekker man lønnsomhetsbetraktningen i tvil. Man trekker avvenningen i tvil i det hele tatt, men så ender man likevel opp med å stemme for. Bare for å få sagt det: Jeg er glad for at Venstre i dag kommer til å stemme for åpning av Barentshavet sørøst.

Forrige gang vi diskuterte en utbyggingssak – Aasta Hansteen – stemte Venstre imot fordi man plutselig hadde helt andre forutsetninger, som man hadde funnet på selv, enn dem som lå til grunn fra selskapene, fra Oljedirektoratet og fra departementet. Grunnen til at jeg påpeker dette, er at jeg synes Venstre fortjener å bli minnet på at hvis man nå har helt andre forutsetninger som ligger til grunn for politikkutviklingen, skylder de å fortelle oss i hvert fall hvilke forutsetninger man ønsker å legge til grunn.

Jeg vil gjerne på generelt grunnlag si at jeg synes man ofte betrakter det som er vår styrke, som et stort problem. Vi lever i et land som har lav arbeidsledighet, høy verdiskaping, og som opplever vekst innenfor mange sektorer. Det er ingen tvil om at mye av dette er drevet framover av den optimismen og de framskrittene vi gjør innenfor norsk olje- og gassnæring. Men det er jo ikke et problem. Det er det som gjør oss noe annerledes enn mange av de landene som nå sliter med høy arbeidsledighet, til dels fallende verdiskaping og store strukturelle utfordringer. Jeg tror vi også framover kommer til å se en utvikling i Norge, bygd på rike naturressurser, men også et forvaltningssystem, et næringsliv, folk og kompetanse, som er i stand til å høste disse ressursene og bringe samfunnet videre opp og fram. Dette er ikke verditapping. Dette er høyst kompetente arbeidsplasser, som er i stand til å konkurrere på et internasjonalt marked.

For å avslutte med virkelighetsforståelsen: Dette er en av våre største komparative fortrinn. Jeg håper og tror at dette skal vi i fellesskap klare å utvikle videre. Da synes jeg også at Venstre skylder oss å svare på hva det er man mener er riv ruskende galt, og hvilke forutsetninger man eventuelt legger til grunn.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:15:00]: Egentlig hadde jeg ikke trengt å ta ordet, for det synet statsråden la fram fra talerstolen nå, deler jeg fullt og helt.

Det er utrolig å høre at det som har brakt velstand til vårt land de siste 40 årene, skulle føre til at vi liksom står og gruer oss for å gå opp mot Nordpolen. Det er klart vi skal det. Men da vi begynte på Ekofisk, skulle man ikke gå nord for 62. breddegrad, for det var så farlig. Dette er en del av utviklingen.

Hva er det som gjør at norsk leverandørindustri er så god og er med på alle verdensmarkeder? Det skyldes at olje- og gassutvinningen har generert så stor profitt at man kan bruke mye penger til å utvikle utstyr. Uten det hadde ikke Norge hatt den leverandørindustrien vi har i dag. Derfor er det en gledens dag at Barentshavet sørøst blir åpnet for petroleumsvirksomhet.

Når man kommer med noe så dumt som å si at å utdanne oljearbeidere bør man ikke gjøre, skjønner man egentlig ikke hva det hele dreier seg om. De som har kunnskap om olje, realister, kan selvfølgelig også benyttes til å plassere vindmøller på havdyp. Det er det som er utviklingen. Vi er ikke låst fordi om folk blir utdannet til oljesektoren. Når vi kjenner perspektivet – at den kanskje skal vare i 50 år til – er det klart at de som utdanner seg i dag, vil ha jobb resten av livet.

Til slutt vil jeg si at man snakker om å la oljen på Nordkalotten ligge. Er det noen som har regnet på hva det betyr for økonomien? Verdenssamfunnet har ikke råd til å la den oljen og gassen ligge der i det hele tatt. Man vil aldri klare å få så mye fornybar kraft i form av vind, vann og sol på kort tid, som det vil gi å få ut olje og gass – petroleumsmengdene – fra Nordkalotten. Derfor må vi stå på. Utviklingen må gå fremover, men det må satses mye.

Til det Skei Grande sa: Det er nettopp fordi vi har så god økonomi at vi kan bruke så mye penger på forskning. Vi bør selvfølgelig bruke enda mer i fremtiden, det har vi råd til, og det kommer vi til å gjøre.

Dette blir en gledens dag, og det vil bli noen gledens tiår for Nord-Norge.

Presidenten: Presidenten vil få bemerke at det å bruke begrepet «dumt» om andres synspunkter framstår for presidenten som lite klokt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:18:11]: Jeg har behov for å markere en liten avstand til foregående taler.

Nå forutsetter jeg at innlegget ikke var rettet mot Kristelig Folkeparti, men mot Venstres innlegg i stad. Men når representanten Skumsvoll sier at vi selvfølgelig skal til Nordpolen, vil ikke jeg si at det er noen selvfølge. Når Skumsvoll snakker om de enorme verdiene, ser jeg de enorme verdiene som ligger i petroleumsressursene, men jeg ser også de alvorlige konsekvensene av eventuelle klimaendringer, eller klimaendringer som vi vet vil komme. IEA sier klart og tydelig at skal vi klare å nå togradersmålet med 50 pst. sannsynlighet, må to tredjedeler av petroleumsressursene – kull – ligge i bakken.

I dag har vi hatt en diskusjon om miljø, om lokale utslipp og utfordringer med iskanten, polarfronten. Men den store klimadebatten er også relevant. Det er sett i et sånt perspektiv at kanskje de enorme ressursene der – ikke bare kanskje, men mange av de ressursene – må ligge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.