Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [13:20:30]: (ordfører for saken): Norge har et godt utgangspunkt for utvikling av gassbasert industrivirksomhet med våre store olje- og gassressurser på norsk sokkel.

Videre mener komiteen at økt industriell verdiskaping med utgangspunkt i naturgass, forutsatt at slik bruk foregår innenfor våre nasjonale og internasjonale klimapolitiske forpliktelser, kan gi et verdifullt tilskudd til norsk næringsliv. Mesteparten av gassen som eksporteres, er innom land for prosessering før den eksporteres. Komiteen noterer seg derfor at vi har store mengder tilgjengelig gass for petrokjemisk virksomhet i Norge. I dag er det også veletablert petrokjemisk industri i Norge, bl.a. på Tjeldbergodden.

I regjeringens petroleumsmelding, En næring for framtida, Meld.St. 28 for 2011–2012, er det gitt en gjennomgang av vilkår og potensial for gassbasert industri i Norge. Videre har man merket seg at regjeringen skriver i meldingen at den vil legge til rette for økt industriell bruk av gass i Norge.

Flertallet, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, deler ikke representantenes syn på at en markedsplass av den typen som her foreslås, er den riktige måten å angripe denne problemstillingen på. En finner det lite sannsynlig at opprettelsen av en markedsplass vil kompensere for de markedssvikter vi i dag ser i det norske gassmarkedet.

Samtidig sier et flertall at det derfor er lite formålstjenlig å be regjeringen fremme et forslag til Stortinget om opprettelse av en slik markedsplass for gass i Norge.

Flertallet er også av den oppfatning at spørsmål om markedet for innenlands bruk av gass i Norge hører naturlig hjemme i diskusjonen om hvordan Norge skal implementere EUs tredje gassmarkedsdirektiv, og hvordan Norge skal forholde seg til at Norges unntak fra sentrale bestemmelser i EUs andre gassmarkedsdirektiv for nedstrøms gassvirksomhet går ut i 2014.

Jeg anbefaler komiteens flertallsinnstilling.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:23:07]: Norsk gass er viktig for energiforsyninga i Europa og blir eksportert til alle dei store konsumlanda i Vest-Europa. Noreg eksporterte i 2010 meir enn 100 milliardar Sm³ naturgass. Den største delen av norsk gasseksport går i røyr til Tyskland, Storbritannia, Belgia og Frankrike, der norsk gass utgjer mellom 20 og 30 pst. av det samla forbruket.

Norsk gasseksport totalt tilsvarer elektrisitet til 149 millionar europeiske hushald. Dette illustrerer energipotensialet i vår naturressurs naturgassen.

Etter kvart som gassmarknadene har vakse og utvikla seg – ikkje minst gjennom reguleringar i EUs indre marknad – har denne rolla som garantist for avtak av produserte volum blitt noko mindre viktig. Storbritannia er f.eks. i dag verdas nest største liberaliserte gassmarknad etter USA, med betydeleg kortsiktig likviditet.

Utviklinga dei seinare åra har pressa gassprisane nedover. Skifergassrevolusjonen i Nord-Amerika har gjort USA sjølvforsynt med gass, og gassprisane i Nord-Amerika har falle sterkt. Denne betydelege endringa i gassmarknaden burde leggje til rette for større bruk av gass innanlands, spesielt i industriell samanheng.

Det har lenge vore ei brei politisk målsetjing å auke bruken av gass innanlands i Noreg. Blant anna fremma regjeringa Bondevik II to stortingsmeldingar om bruk av gass i Noreg. Ved behandlinga av begge meldingane var det brei einighet i Stortinget om å leggje til rette for auka bruk av gass i Noreg, basert på eit godt utgangspunkt for utvikling av gassbasert industriverksemd med våre store olje- og gassressursar på norsk sokkel.

Auka industriell verdiskaping med utgangspunkt i naturgass kan gi eit verdifullt tilskot til norsk næringsliv, slik som vi ser etablert innanfor petrokjemisk verksemd, hovudsakleg på Rafnes og på Herøya i Telemark og på Tjeldbergodden.

Sargas sitt kjøp av Industrikraft Møre er endå eit eksempel på moglegheiter innanfor innanlands bruk av naturgass, eit spennande prosjekt med CO₂-fangst. Ironman-prosjektet vurdert på Tjeldbergodden er også ein annan klar kandidat til naturgassbasert industriell verksemd.

Som ein del av Gassmaks-programmet gav Noregs forskingsråd den tidlegare Statoil-direktøren Terje Martin Halmø i oppdrag å utgreie ein marknadsbasert omsetningsplass for gass i Noreg. Konklusjonen derfrå er at dette er godt mogleg, det handlar om vilje til å etablere ein gass-«hub».

Eg tar med dette opp Framstegspartiet sitt forslag i saka.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Siri A. Meling (H) [13:26:00]: For et lite land med betydelige naturressurser kan det være fristende å innta rollen som råvareleverandør. Det kreves langt mer av oss å ha ambisjoner om å bygge industri, trygge arbeidsplasser, utnytte et mulighetsbilde og gripe et vekstpotensial for økt verdiskaping. Gassressursen vår er en slik råvare, og Norge er en betydelig gassprodusent.

I dag kunne vi lese i Dagens Næringsliv at Norge for første gang har passert Russland som den største leverandøren av naturgass til det europeiske markedet, ifølge BPs årlige energistatistikk. Dette viser hvilken gassnasjon Norge har utviklet seg til å bli i løpet av relativt få år.

Da Stortinget behandlet siste petroleumsmelding, ba Høyre sammen med Fremskrittspartiet regjeringen vurdere å fremme en egen gassmelding som skulle omhandle Norges rolle som gassnasjon både nasjonalt og internasjonalt. Dessverre ble ikke denne anmodningen fulgt opp av regjeringen, og når vi sammenstiller dette med responsen på dette representantforslaget, er det vanskelig å se at regjeringen har en aktiv holdning til industripolitikk med basis i gassressursene våre – utover det som måtte fremkomme i festtalene.

Jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sine partiprogrammer for neste stortingsperiode skriver at de ønsker å legge til rette for at gass fra norsk sokkel i større grad blir tatt i bruk for industriell verdiskaping. Med all respekt er det vanskelig å spore noe av denne ambisjonen i innstillingen til representantforslaget vi nå har til behandling.

Innstillingen vitner om en passiv tilnærming til industripolitikk med basis i gassressursene våre. Spørsmålet burde heller være hvordan vi som en betydelig gassnasjon kan identifisere noen komparative fortrinn og bygge videre på disse i et industrielt perspektiv. Hvis en nasjonal omsetningsplass for gass ble etablert, ville ikke da norsk industri kunne kjøpe gassen noe rimeligere enn på kontinentet, som følge av lavere fraktkostnader? Det ville i alle fall være å utnytte det komparative fortrinnet, nemlig nærhetsprinsippet.

Vi bruker lite gass nasjonalt i forhold til hva som eksporteres, men i svaret til energi- og miljøkomiteen benyttes overraskende nok noe som kan fremstå som feil fakta. Statsråden skriver at forbruket i Norge i henhold til SSB var kun 514 millioner Sm³, og at størsteparten av dette er knyttet til metanolfabrikken på Tjeldbergodden.

Dette er noe overraskende, da det fremgår i OD sitt nye faktahefte, Fakta 2013, at det innenlandske gassforbruket er mer enn det dobbelte, nemlig 1,4 milliarder Sm³ i 2012. Dette tilsvarer om lag 15,5 TWh i energimengde eller om lag 15 pst. av den samlede norske kraftproduksjonen, og det er ikke akkurat en ubetydelig andel.

Dette viser at forbruket av gass i Norge er omtrent på nivå med forbruket i Danmark. I Danmark etablerte man en «hub», Nord Pool Gas, som omsetter ca. 20 pst. av gassen der nede, med god erfaring i å senke prisen på gass i Danmark.

Statsråd Ola Borten Moe [13:29:19]: Forrige taler beskyldte regjeringen for å ha en passiv tilnærming til industriell bruk av gass i Norge. Det er jeg ikke enig i. Forutsetningen for det må jo være at det må måles på for å ønske industriell bruk av gass. I så fall må det være at man skal gå inn for dette forslaget og for denne markedsplassen.

Omsetning av gass i Norge er et kommersielt ansvar. Det norske gasstransportsystemet Gassled er et oppstrøms system som omfatter landanlegg og et nettverk av rørledninger fra funn til land, mellom funn og til markedene. Dette systemet drives av ressursforvaltningsmessige hensyn, og det er essensielt for å sikre størst mulig verdiskaping på norsk sokkel og dermed for det norske samfunnet.

Det vil alltid være sånn at alternativverdien av salg av gass på norsk sokkel vil være den prisen man vil kunne oppnå i Europa.

For at en eventuell markedsplass skal kunne fungere må den være pålitelig, det vil si at prisdannelser på markedsplassen oppfattes som korrekt for alle parter. Det som kjennetegner det norske markedet for industriell bruk av gass, er at det er forholdsvis lite, at det – i den grad det skjer – er langsiktige industrielle kontrakter, altså store volum, som selges, og at det er lite hyppige transaksjoner. Det vil trolig ikke bidra til å korrigere for en eventuell markedssvikt i systemet, og gjør dermed også en omsetningsplass langt mindre effektiv.

Siden alternativverdien for gass solgt på norsk sokkel fremdeles vil være den prisen man kan oppnå i Europa, er det lite sannsynlig at etablering av en markedsplass vil føre til noen endring i prisen man vil få kjøpt gassen for.

Oppsummert er det sånn at skal man få til industriell utvikling på gass i Norge – det håper jeg man får til, det er også en del interessante industrielle prosjekter – må disse prosjektene og disse bedriftene finne seg i å betale for gassen det den er verdt, og som gjør at man kan konkurrere med alternative avsetningsmetoder. Det betyr at det, etter min vurdering, ikke er behov for en sånn markedsplass, og at det heller ikke er hensiktsmessig å bruke ressurser på å utrede dette videre.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:32:29]: Den 7. juni 2007 kunne ein lese i Aftenposten at arbeidet med ei gassmelding var i full gang under statsråd Enoksen.

Ei veke seinare, torsdag 14. juni 2007, var saka om utbygginga av Gjøa og Vega oppe til behandling i Stortinget, og ordførar for saka var stortingsrepresentant Ola Borten Moe. Han avslutta innlegget sitt med:

«Jeg har lyst til å benytte anledningen til å spørre statsråden om når han ser for seg at en slik melding kan legges fram.»

Statsråd Enoksens svar var:

«Arbeidet med en slik helhetlig gjennomgang pågår nå og vil bli forelagt Stortinget i løpet av neste år, altså 2008.»

Denne meldinga blei altså sett i gang i juni 2007 og ligg an til å setje noregsrekord, rett nok ein svært tvilsam noregsrekord. Arbeidet blei ikkje ferdig under Odd Roger Enoksen, ikkje under Åslaug Haga og ikkje under Terje Riis-Johansen.

Har sitjande statsråd, som etterlyste meldinga i 2007, tenkt å bryte mønsteret og sørgje for at meldinga blir lagd fram for Stortinget?

Statsråd Ola Borten Moe [13:33:33]: Jeg har et sterkt minne om at vi har diskutert dette ved flere anledninger før. Faktum er at vi ikke kommer til å legge fram noen særskilt gassmelding. Det er også varslet fra denne talerstol tidligere. Årsaken til det er at hovedlinjene både i norsk oljepolitikk og i norsk gasspolitikk ikke bare ligger fast, men er også behørig behandlet i oljemeldingen, eller Meld.St. 28 for 2010–2011, En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten, som ble behandlet i denne sal i fjor, og da med enstemmig tilslutning inkludert representanten ved min side.

Siri A. Meling (H) [13:34:28]: Jeg forstår at statsråden ikke er tilhenger av denne markedsplassen, men ministeren vedgår samtidig at Norges unntak fra nedstrømsdelen av EUs gassdirektiv går ut i 2014. Da kunne det være interessant å vite hvordan statsråden har tenkt seg at direktivets krav om pristransparens skal kunne etterleves, hvis man ikke etablerer en markedsplass, som Høyre sammen med Fremskrittspartiet har foreslått.

Statsråd Ola Borten Moe [13:34:59]: Det må jeg i detalj få komme tilbake til. Noe av dette kan og vil være et forhandlingsspørsmål. Utgangspunktet vil selvsagt være å ivareta norske interesser og norsk verdiskaping på best mulig vis. Der opptrer alltid Olje- og energidepartementet ansvarlig og langsiktig.

La meg få tilføye at vi ønsker industriell bruk av gass i Norge. Det ville vært svært gledelig hvis vi kunne ha utviklet flere arbeidsplasser og større verdiskaping med bruk av gass i industrielle prosesser i Norge. Det forutsetter at disse bedriftene og disse prosjektene er i stand til å forsvare den gassprisen som man alternativt vil klare å oppnå i Europa.

Siri A. Meling (H) [13:36:02]: Da vil jeg tilbake til det jeg var inne på i mitt innlegg når det gjelder det med markedsplass for gass i Danmark, som håndterer et mindre volum enn det som faktisk benyttes innenlands i Norge. Allikevel har danskene god erfaring med denne markedsplassen og mener den har vært prisdempende når det gjelder gassprisen til danske kunder.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kjenner statsråden til hvordan denne markedsplassen i Danmark fungerer, og er det noen grunn til å tro at vi ikke skulle få oppleve samme type positive erfaringer i Norge når det gjelder muligheten til å ta ut gass til en konkurransedyktig pris for innenlands industribrukere?

Statsråd Ola Borten Moe [13:36:52]: Jeg synes alltid vi skal se på landene og verden rundt oss for hele tiden å gjøre systemene våre bedre. I den grad vi kan lære noe, synes jeg vi skal gjøre det. I den grad man har ideer og praksis andre steder som kan være med på å skape en effekt man ønsker, synes jeg det alltid er interessant.

Nå kjenner jeg ikke det danske gassmarkedet i detalj. På generelt grunnlag er det sånn at en del land i Europa har en infrastruktur og et forbruksmønster på gass som er annerledes enn vårt eget – nå snakker jeg ikke om Danmark – der man har en infrastruktur som strekker seg inn i den enkelte husholdningen, og man bruker også dette som råstoff i småindustrien og næringsutvikling på en helt annen måte enn vi gjør i Norge. Det skaper selvsagt et helt annet marked, en helt annen etterspørsel og en helt annen dynamikk – med veldig få og store avtak – enn det man kan se i Norge. Det er litt på samme viset som vi har det på strøm, der vi har en markedsplass.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.