Stortinget - Møte onsdag den 19. juni 2013 kl. 9

Dato: 19.06.2013

Dokumenter: (Innst. 502 S (2012–2013), jf. Meld. St. 37 (2012–2013))

Sak nr. 7 [15:34:13]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)

Talere

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre blir det foreslått at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [15:35:21]: (ordfører for saken): Med fremleggelsen av denne forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak har samtlige av våre havområder blitt omfattet av forvaltningsplaner, i tråd med de føringer som ble gitt da Bondevik II-regjeringen i 2002 la frem verdens første samlede havmiljømelding, St.meld. nr. 12 for 2001–2002, Rent og rikt hav. Et samlet storting stilte seg bak denne havmiljømeldingen, på samme måte som nå en samlet komite stiller seg bak forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak.

Norge er en betydelig havnasjon, og vi rår over store havområder. Formålet med forvaltningsplanene våre er å legge til rette for verdiskaping gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. For å ivareta alle disse hensynene er kunnskap en nødvendig forutsetning – kunnskap om status, kunnskap om sammenhenger.

Nordsjøen og Skagerrak er vårt mest intensivt utnyttede havområde. Blant annet sto Nordsjøen i 2010 for rundt to tredjedeler av petroleumsproduksjonen på norsk sokkel. Videre representerer Nordsjøen og Skagerrak viktige fiskeriområder, og står for om lag 25 pst. av den nasjonale fangstverdien. I tillegg har kystlinjen til disse havområdene en stor befolkning både som fastboende, hyttefolk og andre tilreisende. Dette betyr at områdene også brukes intensivt til friluftsliv og rekreasjon. Skagerrak er landets mest benyttede område for fritidsaktiviteter knyttet til sjøen. Videre vil sannsynligvis disse områdene også være aktuelle for en eventuell fremtidig utvikling av havenergi.

Denne intensive utnyttelsen av disse havområdene tilsier at ulike hensyn må balanseres på en god, bærekraftig og konstruktiv måte. Vi må også ivareta et internasjonalt samarbeid fordi Nordsjøen og Skagerrak deles mellom åtte land, nemlig Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. Disse havområdene har vært og er til dels ennå utsatt for lang transportert forurensing, men miljøtilstanden har heldigvis bedret seg – bl.a. som et resultat av internasjonalt samarbeid. Dette gjelder selvfølgelig også for forvaltningen av fiskeriressursene. Det er viktig at vi klarer å forvalte bestandene på en god måte som gir grunnlag for et lønnsomt fiskeri i disse havområdene og langs denne delen av norskekysten. Komiteen understreker bl.a. betydningen av at det fra 2013 er innført et utkastforbud i EU for Skagerak.

Det forventes at Nordsjøen har om lag 56 pst. av de gjenværende petroleumsressursene på norsk sokkel. Innsamling av seismikk har nok vært en kilde til konflikt mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen, men det er positivt at myndighetene har utviklet regelverk som skal skape forutsigbarhet og klare rammer for begge næringene, bl.a. gjennom kursing og kvalitetssikring av fiskerikyndige personer om bord på seismikkfartøyene. Mange personer har lagt ned et betydelig arbeid både fra fiskernes organisasjoner, Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og petroleumsnæringen for å få dette til på en god måte.

Der er en samlet komite som støtter de mål som fremkommer i forvaltningsplanen om å etablere god miljøtilstand og bærekraftig høsting og bruk for Nordsjøen og Skagerrak, og de tiltak som foreslås, er å redusere overgjødsling og styrke beredskapen mot akutt forurensing. Den største risikoen ligger i den store skipstrafikken i området, og i de siste årene har det vært tre grunnstøtinger med oljeutslipp av et visst omfang, nemlig MS «Server» i 2007, MV «Full City» i 2009 og MS «Godafoss» i 2011. Det er viktig med god slepebåtberedskap og trafikkovervåking for å hindre denne type ulykker, og en samlet komite har også vist til den prosessen som pågår for å etablere en langsiktig modell for den samlede norske slepebåtberedskapen.

Videre stiller komiteen seg bak tiltak for å bekjempe marin forsøpling, sikre bærekraftig høsting av fiskeribestandene, sikre bestander av sjøfugl og etablere marine verneområder og beskyttede områder, i tillegg til kunnskapsoppbygging og styrking av det internasjonale samarbeidet om disse havområdene.

Eirin Sund (A) [15:40:36]: Som saksordføreren sa, har vi med denne forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak nå forvaltningsplaner for alle norske havområder. Dette er et godt og viktig redskap for helhetlig forvaltning. Slik legger vi til rette for næringsliv og miljø.

Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Nordsjøen og Skagerrak. Samtidig skal vi opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanen er derfor et verktøy både for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet.

Som rogalending er jeg veldig klar over de enorme virkningene av næringsvirksomheten i dette området – særlig de siste 40 årene med olje- og gassvirksomhet, men også den stolte historien vi har innenfor skipsfart og annen maritim næring i området.

Nordsjøen har stått for en veldig stor del av petroleumsproduksjonen på norsk sokkel, samtidig som både Nordsjøen og Skagerrak har stor fiskeriaktivitet, med om lag 25 pst. av nasjonal fangstverdi. Det er ikke tvil om at den store aktiviteten i forvaltningsområdet har påvirket miljøtilstanden i regionen.

I forvaltningsplanen er det gjennomført et godt arbeid i kartleggingen av miljøstatus i området. Det gir oss et godt kompass i det videre arbeidet, og det gir oss en oversikt som gir oss bedre redskaper til å forstå den samlede påvirkningen på miljøet i området.

Jeg er veldig tilfreds med at regjeringen holder fast ved at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i Skagerrak. Vi vil vurdere det framtidige behovet for ny kunnskap om petroleumsressursene og miljøet i Skagerrak, og det vil ikke bli igangsatt petroleumsvirksomhet i området før en slik vurdering er gjennomført.

Jeg er veldig glad for at miljøtilstanden i området nå er bedre enn den tidligere har vært. Det er en positiv utvikling, som også saksordføreren var inne på. Internasjonalt og nasjonalt miljøregelverk har bidratt til det.

I de områdene som vi nå diskuterer, er det også et betydelig potensial for havvind. I havvindrapporten fra 2010 ble det identifisert seks områder i Nordsjøen som er aktuelle for vindkraftutbygging til havs. Rapporten er fulgt opp av en strategisk konsekvensutredning, som anbefaler å prioritere åpning av fire av disse områdene. Det gjelder Frøyagrunnene, Utsira nord, Sørlige Nordsjø I og Sørlige Nordsjø II. Den strategiske konsekvensutredningen hadde høringsfrist nå i april.

Ved utvelgelsen av områder for havvind er det tatt hensyn til virkningene for naturmiljøet. I den strategiske konsekvensutredningen er det derfor gjort utredninger for sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og bunnsamfunn. Det er utredet hvordan utbygging vil påvirke petroleumsinteressene, skipstrafikken, fiskeriinteressene og en rekke andre interesser. Det er lagt et helhetlig perspektiv til grunn for plassering av havvindprosjekter.

Vedtaket av forvaltningsplanen markerer starten på et spennende videre arbeid i regionen. I planen foreslår regjeringen en rekke tiltak som jeg mener er riktige for å øke kunnskapen om havområdene, og for å styrke reguleringen. Siden saksordføreren, Siri A. Meling, så flott refererte til dem, skal ikke jeg referere til dem en gang til. Men jeg er veldig glad for at vi nå har forvaltningsplaner for alle havområdene våre. Det gir en styrke i miljøarbeidet og en forutsigbarhet for næringslivet som jeg mener er veldig verdifull, og jeg er veldig glad for å se at enigheten i komiteen er så stor i denne saken.

Lars Egeland (SV) [15:44:38]: Nordsjøen og Skagerrak er et havområde som er svært utsatt. Heldigvis er miljøtilstanden i dag bedre enn den var tidligere, men det er selvfølgelig utfordringer knyttet til petroleumsvirksomheten i Nordsjøen, til skipstrafikk, til langtransportert forurensning og beskatning av fiskeressurser. Nordsjøen og Skagerrak har også en betydelig høyere konsentrasjon av miljøgifter enn øvrige norske havområder.

Saksordføreren sa at det er en samlet komité som legger fram innstilling. Men det er et viktig unntak. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i Skagerrak, men den enigheten omfatter ikke Fremskrittspartiet og Høyre. I en situasjon der vi internasjonalt er forpliktet til å verne større havområder, og der hensynet til klimaet tilsier at vi ikke kan utnytte alle de fossile ressursene vi kjenner til, må vi verne de mest utsatte havområdene. Havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er etter SVs mening et havområde som bør vernes, på grunn av sin store betydning for fiskeriene, mens Skagerrak bør vernes nettopp fordi det allerede er et så sterkt belastet havområde.

De viktigste næringsaktivitetene i havområdet i dag er fiskerier, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og reiseliv. I meldinga er også de marine økosystemtjenestenes betydning for verdiskaping omtalt.

Fiskefangst i Nordsjøen og Skagerrak utgjør omtrent 20 pst. av den samlede verdien av norske fiskerier. Havbruksaktiviteten langs kysten som grenser til forvaltningsplanområdet, er samlet på Vestlandet. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland innehar 31 pst. av tillatelsene til oppdrett av laks og ørret i Norge. De påvirkes også av miljøforholdene i Nordsjøen og Skagerrak.

Skipstrafikken har et større omfang og er mer kompleks enn i noen av de andre havområdene. Trafikkseparasjonssystemet og anbefalte seilingsruter som ble innført i juli 2011, bidrar nå heldigvis til å få større skip og skip med farlig eller forurensende last mye lenger ut fra kysten. Målet med rutetiltakene er å redusere sannsynligheten for at en ulykke kan inntreffe, og selvfølgelig redusere konsekvensene av et eventuelt oljeutslipp.

Havet og kysten har stor betydning for rekreasjon, friluftsliv og reiseliv i Norge. Kyststrekningen er meget attraktiv og mye benyttet av befolkningen. Kyst- og havmiljøet er viktig for friluftsliv ved at det gir opplevelsesverdi, det er et sted å utøve aktiviteter, det gir helsegevinst, og det er et viktig grunnlag for lokal næringsaktivitet. Hele 58 000 er sysselsatt i reiselivsnæringen i dette området.

Så har vi begrepet «andre økosystemtjenester». Det er f.eks. havets nedbryting av skadelige organismer, det er opprettholdelse av stabiliteten i økosystemet, og det er klimaregulering. Flesteparten av slike økosystemtjenester er fellesgoder som ikke omsettes i noen markeder, og som dermed ikke har noen markedspris. Det betyr at kostnadene ved å ødelegge slike tjenester ikke inngår i bedriftskalkyler eller kommer fram i vanlige regnskap. Derfor er det også større fare for at man forringer disse tjenestene, og dermed grunnlaget for framtidig velferd. En hovedhensikt med hele systemet med forvaltningsplaner er å sørge for at disse ikke-markedsomsatte tjenestenes økonomiske verdi og økologiske betydning blir forvaltet bærekraftig. Også ikke-markedsomsatte tjenester har betydelig verdi. Det er viktig å huske på.

Erling Sande (Sp) [15:48:44]: (leiar i komiteen): Stortinget vedtek i dag forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Med dette er alle områda våre omfatta av forvaltningsplanar.

Òg i denne forvaltningsplanen er det vanskelege og viktige avvegingar som må gjerast. Det er betydelege miljøutfordringar som skal takast på alvor. Området har ein vesentleg del av petroleumsproduksjonen, samtidig som fiskeriaktiviteten utgjer 25 pst. av den nasjonale fangstverdien. I tillegg kjem dei store verdiane knytte til friluftsliv og rekreasjon.

Med så kryssande verdiar, og i tillegg til at dette området er delt mellom eller grensar inn til åtte land, er det openbert at det blir stilt store krav til forvaltninga av havområdet. Forvaltningsplanen omhandlar både utfordringar og lyspunkt. Miljøtilstanden er utfordrande, men han er i betring. Det internasjonale miljøsamarbeidet har verka.

Eit anna lyspunkt er at gytebestanden av torsk i Nordsjøen no truleg passerer kritisk nivå for fyrste gong sidan 1990-talet. Det understrekar kor viktig det er med kunnskapsbasert forvaltning, og eg håpar på den same utviklinga også for andre av dei trua fiskeartane og dei trua sjøfuglbestandane.

Det er også viktig at forvaltningsplanane vektlegg dei særleg verdifulle og sårbare områda. Totalvurderinga for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak tilseier at det ikkje skal opnast for petroleumsverksemd i Skagerrak no. Samtidig minner tre grunnstøytingar sidan 2007 med påfølgjande oljeutslepp oss om kor viktig det er å redusere risikoen for akutt forureining frå skipstrafikken. I samband med det har eg lyst til å understreke representanten Egeland sitt poeng, at den innsatsen som er lagd ned kring plassering av skipsleier både i dette området og i andre område, er eit viktig grep for å hindre oljeulykker der skip er involverte, og også det som har skjedd på kapasitetsbygging kring slepebåt, som kanskje er det viktigaste enkeltgrepet ein kan gjere for å hindre denne typen ulykker.

Senterpartiet støttar måla og tiltaka i forvaltningsplanen, og er derfor glad for å gi støtte til den her i dag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:51:33]: Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak skal være basert på best tilgjengelig kunnskap. I denne planen sier regjeringen at forvaltningen skal styrkes videre gjennom systematisk kunnskapsoppbygging om økosystemene. Formålet er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Nordsjøen og Skagerrak, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.

Forvaltningsplanen og tiltakene i denne omfatter i hovedsak de åpne sjøområdene i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak, dvs. områdene utenfor grunnlinjen, i territorialfarvannet og Norges økonomiske sone nord til Stad.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen holder fast ved at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i Skagerrak. Jeg har merket meg at regjeringen vil vurdere det framtidige behovet for ny kunnskap om petroleumsressursene og miljøet i Skagerrak, og at det ikke vil bli igangsatt petroleumsvirksomhet i området før en slik vurdering er gjennomført. Det er bra – men Kristelig Folkeparti ser ikke behov for å kartlegge petroleumsressursene i Skagerrak. Vi ønsker at Skagerrak skal forbli oljefritt også i framtiden.

Norge må ta sin del av ansvaret for å redusere de globale utslippene av klimagasser. Dette påpekte også representanten Egeland i sitt gode innlegg. Dette betyr at noen av de gjenværende oljeressursene på norsk sokkel må bli liggende under havbunnen. Kristelig Folkeparti mener at det ikke skal åpnes for oljevirksomhet i sårbare havområder der miljø- og/eller fiskerihensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig. Vi har derfor programfestet at det bør opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.

Nordsjøen og Skagerrak er vårt mest intensivt utnyttede havområde og et av verdens mest trafikkerte seilingsområder. I 2010 sto Nordsjøen for om lag to tredjedeler av petroleumsproduksjonen på norsk sokkel, samtidig som både Nordsjøen og Skagerrak har stor fiskeriaktivitet med om lag 25 pst. av nasjonal fangstverdi.

Kystlinjen ved Nordsjøen og Skagerrak har befolkningstette områder, en befolkning som i tillegg til reiselivsnæringen benytter havområdene til friluftsliv og rekreasjon. Skagerrak er landets mest benyttede område for friluftsaktiviteter knyttet til sjø.

Nordsjøen og Skagerrak deles mellom åtte land, noe som medfører ekstra store krav til internasjonalt samarbeid om forvaltningen av disse havområdene.

Kristelig Folkeparti ønsker å løfte fram det omfattende og verdifulle arbeidet som bl.a. friluftsrådene og Skjærgårdstjenesten gjør med å sikre, tilrettelegge og forvalte de over tusen sikrede friluftsområdene i dette området. De bidrar til utøvelse av oppsynsoppgaver og rydding av søppel i naturområder. Verdien av dette arbeidet så vi tydelig demonstrert under oppryddingen av utslippene etter skipsforlisene til henholdsvis «Server» og «Full City», da Skjærgårdstjenesten ved Bergen og Omland Friluftsråd og Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden gjorde en fantastisk innsats.

Kristelig Folkeparti er glad for at miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak er blitt bedre enn den var tidligere. Havområdene har imidlertid fremdeles store miljøutfordringer. Blant annet har Nordsjøen og Skagerrak høyere konsentrasjon av miljøgifter enn øvrige norske havområder og det høyeste nivået av marint søppel i hele Nordøst-Atlanteren. Dette understreker betydningen av det internasjonale miljøsamarbeidet rundt Nordsjøen og Skagerrak, og den bedrede miljøtilstanden viser at denne type samarbeid gir resultater.

Kristelig Folkeparti støtter de målene som kommer fram i forvaltningsplanen, nemlig etablering av en god miljøtilstand samt bærekraftig høsting og bruk.

Til slutt har jeg lyst til å komme med et hjertesukk, for vi har behandlet en annen forvaltningsplan i løpet av dagen, nemlig forvaltningsplanen for Barentshavet sørøst: Jeg skulle gjerne hatt miljøvernministeren med i den debatten og stått på den forvaltningsplanen som gjaldt for Barentshavet. Derfor vil jeg understreke at den gode forvaltningsplanen vi får her, også må gjelde for framtiden.

Borghild Tenden (V) [15:56:07]: Jeg slutter meg til mye av det tidligere talere har sagt, og er i det store fornøyd med denne forvaltningsplanen, men jeg vil ta opp et forslag fra Venstre og begrunne dette.

Venstre mener generelt at kystnær petroleumsvirksomhet bør unngås, da det innebærer økt risiko for miljøskade ved eventuelle oljeutslipp, samt at det innebærer beredskapsmessige utfordringer, spesielt i kyst- og strandsonen. Venstre foreslår at det etableres en sone langs kysten hvor det ikke skal igangsettes ny petroleumsvirksomhet. En slik sone vil innebære en viktig beskyttelse for de kystbundne sjøfuglene langs kysten, for andre verdier i kystsonen og for verdier i kystbeltet. Funksjonen til en slik sone vil i hovedsak være å redusere risikoen for miljøskade knyttet til et potensielt kystnært oljeutslipp, samt sikre et visst handlingsrom for bekjempelse av olje ved et eventuelt oljeutslipp, før oljen når kystbeltet, kysten og sårbare områder og arter.

Erfaringer fra tidligere kystnære analyser viser at drivtider for oljeutslipp 50 km fra kysten kan være korte og ned til i verste fall ca. ett–to døgn. Jo nærmere kysten et potensielt utslipp skjer, jo kortere vil mulige drivtider til land være. Handlingsrommet for håndtering av olje før eventuell stranding av olje blir mindre, og sannsynligheten for å berøre viktige sjøfuglområder og andre viktige verdier ved kysten og risikoen for miljøkonsekvenser blir større.

Vi har nå en mulighet til å få på plass et slikt forvaltningsmessig verktøy, og derfor foreslår Venstre dette i dag.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:58:21]: Med framlegginga av forvaltningsplanen for norsk del av Nordsjøen og Skagerrak, som vert behandla i Stortinget i dag, har regjeringa etablert forvaltningsplanar som grunnlag for ei heilskapleg og økosystembasert forvaltning av alle dei norske havområda. Regjeringa har tidlegare lagt fram forvaltningsplan for Barentshavet og havområda utanfor Lofoten, i 2006, og oppdatert den i 2011, og forvaltningsplanen for Norskehavet vart lagd fram i 2009.

Nordsjøen og Skagerrak er våre mest intensivt utnytta havområde, og vi har lang erfaring med sameksistens mellom våre viktigaste havbaserte næringar. Petroleumsverksemd, skipsfart og fiskeri skaper store verdiar for det norske samfunnet. Samtidig er Skagerrak vårt mest nytta område for rekreasjon og fritidsaktivitetar til sjøs.

I framtida kan òg fornybar energi til havs, spesielt havvind, verte ei viktig næring. I tillegg kjem verdien av havområda sine økosystemtenester. Det er fleire tenester enn det vi normalt tenkjer på. Vi veit intuitivt at havet gir oss fisk, men òg tenester som nedbryting av skadelege organismar, oppretthalding av stabiliteten i økosystemet og klimaregulering er viktige verdiar for oss. Økosystemutvalet, som no er i arbeid, vil i august gi oss si tilråding om verdsetjing av dei tenestene.

Sjølv om det er gjort mykje for å betre miljøet i Nordsjøen og Skagerrak sidan 1970-talet, særleg ved å redusere forureining frå industri og avløp og langtransportert luftforureining, slår planen fast at miljøtilstanden i havområdet framleis er bekymringsfull og på mange måtar utilfredsstillande.

Nordsjøen og Skagerrak er eit rikt og produktivt havområde med store miljøverdiar. I forvaltningsplanen er tolv område identifiserte som særleg verdifulle ut frå kva dei har å seie for biologisk mangfald og produksjon – slik som for fisk- og sjøfuglbestandar, sjøpattedyr og korallførekomstar. Alle dei tolv områda er generelt sårbare, men sårbarheita varierer etter kva påverknad dei vert utsette for, og tidspunkta for når dette skjer. I tillegg er kystsona identifisert som eit generelt verdifullt område.

Pågåande, planlagd og framtidig næringsverksemd i forvaltningsplanområdet må ta omsyn til dei miljøutfordringane som er identifiserte, og det samla belastninga på havområda. Målet om god miljøtilstand og berekraftig bruk av Nordsjøen og Skagerrak medfører at vi må arbeide for ei forbetring av miljøet i dei områda. Blant tiltaka vil eg nemne at regjeringa vil redusere overgjødsling og forureining, styrkje beredskapen mot akutt forureining, sikre berekraftig hausting av fiskebestandane, sikre bestanden av sjøfugl, vidareføre arbeidet med marin verneplan eller blå parkar og vidare kunnskapsoppbygging.

Eg vil spesielt nemne marin forsøpling, som er eit stadig aukande problem – ikkje berre i våre havområde, men òg globalt. Marint søppel kan bl.a. gjere skade på dyreliv. Regjeringa vil styrkje innsatsen mot marin forsøpling.

Regjeringa vil vidareføre systemet med forvaltningsplanar. Dei heilskaplege rammene for petroleumsverksemda vert fastlagde i forvaltningsplanen for kvart enkelt område. Forvaltningsplanane skal vere rullerande og oppdaterast jamleg. Regjeringa har vedteke å oppdatere forvaltningsplanen for norske hav i 2014. Forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten skal oppdaterast i løpet av neste stortingsperiode. Etter ein 20-årsperiode skal planane reviderast, noko som inneber ein meir omfattande gjennomgang enn ei oppdatering.

Forvaltningsplanane for havområda har vist seg som gode verktøy for regjeringa. Forvaltningsplanane bidreg til klargjering i overordna rammer, samordning og prioritering i forvaltninga, meir føreseielege rammevilkår og til å styrkje sameksistensen mellom havbaserte næringar.

Arbeidet vert leia av Miljøverndepartementet, men alle departementa det har noko å seie for, deltek i arbeidet. Regjeringa vil utvikle eit kartbasert arealverktøy til bruk i oppdateringa, revideringa og formidlinga av forvaltningsplanane. Dette vil gje ei betre oversikt over areala kor dei ulike aktivitetane går føre seg, og dessutan gje arealmessige rammer for verksemda.

Forvaltningsplanane har òg vekt internasjonal oppsikt. Mange andre land følgjer arbeidet med betydeleg interesse, og fleire land som Noreg samarbeider med, etterspør informasjon og samarbeid om nettopp dette. Det er eit teikn på at det norske systemet vert lagt merke til, ikkje berre som ein god modell for våre havområde, men òg at dei har ein overføringsverdi til andre land sine havområde.

Regjeringa sitt mål er at Noreg skal vere eit føregangsland når det gjeld heilskapleg og økosystembasert forvalting av havområde.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [16:03:13]: Da Bondevik II-regjeringen introduserte havmiljømeldingen, introduserte man også på mange måter denne helhetlige økosystembaserte tilnærmingen til forvaltning. Da er jo kunnskap, som statsråden har vært inne på, helt essensielt for å utøve det på en klok måte.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden si er den viktigste kunnskapsoppbyggingen vi kan gjøre nå fremover for å få en enda bedre økosystembasert forvaltning i områdene i Nordsjøen og Skagerrak?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [16:03:55]: Det trur eg er fleire ting, men viss eg skal nemne noko, vil ein veldig avgjerande faktor vere, trur eg, å styrkje kunnskapen om effekten av klimaendringane, ikkje minst når det gjeld havforsuring. Det er ein kraftig undervurdert effekt av klimaendringane, som heldigvis no får meir merksemd, også innan forskinga, om korleis det systematisk kan påverke, endre og flytte artsmangfaldet. Det vil vere svært viktig for oss. Det kan få store konsekvensar for våre havområde.

Vi ser for oss at vi skal kunne gjennomføre pilotprosjekt og tiltaksanalysar, som ytterlegare tiltak for å forbetre miljøtilstanden i områda i Nordsjøen og Skagerrak, og at vi skal kunne vidareutvikle eit samordna overvakingssystem for dei ulike områda, og det kan vere eit viktig grunnlag for framtidige forvaltningsplanar. Det er i alle fall blant dei sentrale tinga.

Borghild Tenden (V) [16:05:01]: Venstre har fremmet et forslag i salen i dag som går på å innføre en grense på minimum 35 meter fra land hvor det ikke skal åpnes for ny oljevirksomhet, pluss de områdene som i dag er stengt for slik virksomhet. Hvilke vurderinger gjør statsråden seg av dette forslaget?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [16:05:23]: Vi kjem ikkje til å støtte det forslaget. Representanten ler – det er kanskje ikkje så overraskande; eg er einig i det, men dette her er ein forvaltningsplan som etter vår oppfatning gjev eit godt grunnlag for å forvalte områda nær land.

Ulike område i Noreg er ulike. Vi har betydelege område der det er ei 35-kilometersgrense utan petroleumsverksemd; ei ytterlegare grense med avgrensingar. Så har vi betydelege havområde der det ikkje er opna nær land, i realiteten ein langt større avstand. Og så har vi dei områda der det ikkje er ei slik grense.

Eg meiner at i sum gjev det forvaltningsplanane vi har no, eit godt grunnlag for å forvalte dei kystnære områda, men det er ingen tvil om at risikoen knytt til oljeverksemd nær land er stor. Det er derfor viktig å ikkje opne Skagerrak no, og at vi ikkje tilrådd noko på Mørebanken, osv.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:06:34]: Jeg har egentlig to spørsmål, men jeg kan prøve å ta dem i samme replikk.

Det første er en oppfølging av det representanten Tenden spurte om. Jeg la merke til at Klif anbefalte en 25-kilometersgrense, og de var tydelige på sårbarhet og selvsagt fare for utslipp. Hva er bakgrunnen for at regjeringen ikke følger opp det forslaget?

Det andre spørsmålet mitt er: Kristelig Folkeparti er veldig glad for forvaltningsplanen og tydelig på at det ikke skal åpnes. Som jeg sa, undrer jeg meg litt over hvorfor man skal kartlegge petroleumsressursene og så presisere at det ikke vil bli igangsatt petroleumsvirksomhet i området før en slik vurdering er gjennomført. Hva er bakgrunnen for at man ønsker den kartleggingen, når man er så tydelig ellers på at dette er sårbare områder, og for så vidt også er tydelig på klimaaspektet, at noen av ressursene må bli liggende i bakken?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [16:07:27]: Til det siste: Så vidt eg hugsar, står det vel vurdere behovet for eller noko i den retninga. Det kjem vi til å gjere, for å seie det sånn, så det skal eg kome tilbake til igjen.

Når det gjeld det første, er Noreg, som eg var innom i stad, eit ekstremt langstrekt land, og utfordringane nær land er veldig forskjellige. Det er stor forskjell frå dei nordlegaste områda der vi har ei 35-kilometersgrense – vi har område der vi i realiteten har langt større område som ikkje er opna – til lenger sør der vi har enkeltområde som ikkje er opna, men inga generell grense.

Det er det som er grunnlaget for det eg meiner. Gjennom dei tre forvaltningsplanane har vi ei robust forvaltning, sjølv om det ikkje er tvil om at risikoen, viss det skulle vere petroleumsverksemd nær land, er stor.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, får ei taletid på 3 minuttar.

Alf Egil Holmelid (SV) [16:08:48]: Eg skal ta opp eit par saker frå stortingsmeldinga som ikkje har blitt nemnde før i dag. For det første vil eg innleie med å seie at Skagerrak er eit veldig vanskeleg område, i den forstand at det er sårbart, men samtidig har det veldig stor sjøtrafikk. I tillegg til at det er eit avgrensa område som har stor sjøtrafikk, er Skagerrak også på mange måtar innløpet til Østersjøen. Så viss vi klarer å øydeleggje forholda i Skagerrak, har vi også øydelagt veldig mykje for våre naboar. Difor er det å forvalte Skagerrak veldig viktig. Ein av dei tinga som vi i den samanhengen er veldig glade for at er meldt i meldinga, er at det skal byggjast fem nye multifunksjonsfartøy med spesielle, moderne reiskapar for å ta hand om oljesøl. Det er ei satsing som eg trur kjem til å bli veldig viktig for å sikre at vi ikkje øydelegg dei flotte naturressursane, for ikkje å snakke om badestrendene på Sørlandet i ein gitt situasjon. Det er ei sak eg syntest det var grunn til å nemne her i salen.

Eit anna område eg har lyst å nemne, sidan eg sit i næringskomiteen og jobbar veldig mykje med ein berekraftig fiskeripolitikk, er at i meldinga blir det lagt vekt på at vi skal følgje opp avtalen som no er inngått med EU om forbod mot utkast av fisk. Det er også eit område som er veldig viktig.

Utkast av fisk er ein uting, som EU har halde på med i mange år, og som er ei veldig sløsing med ressursar, fordi den fisken dei kastar ut, kan ikkje leve vidare, men er likevel ein fantastisk flott matressurs, både som menneskeføde og som fôr for oppdrettsfisk. Det er ei sak som er veldig viktig for regjeringa å følgje opp.

Eg vil avslutte med – som fleire har vore inne på – det gledelege ved at stortingsmeldinga er klar på at det ikkje skal opnast for oljeboring i Skagerrak. Det bekymrar meg veldig at dei to største opposisjonspartia ikkje vil vere med på den merknaden. Det er dystre utsikter for Skagerrak og Sørlandet.

Heidi Sørensen (SV) [16:11:47]: Som de fleste har nevnt, har alle havområdene nå en helhetlig forvaltningsplan. Vi husker hvordan situasjonen var før forvaltningsplanenes tid. Det grepet som ble tatt i stortingsmeldingen Rent og rikt hav, var helt avgjørende for å komme ut av en situasjon som var svært vanskelig, hvor kunnskap sto mot kunnskap, sektor sto mot sektor. Vi hadde ikke et helhetlig kunnskapsgrunnlag som Stortinget kunne forholde seg til. Nå har vi sluttført det store arbeidet.

Forvaltningsplanen har allerede fått en oppdatering. Det gjelder Lofoten og Barentshavet. Norskehavet ble behandlet i forrige periode, og denne blir behandlet her i dag.

Det betyr at vi har et helhetlig grep. Forvaltningsplanene kjennetegnes egentlig først og fremst av å være store kunnskapsprosesser, hvor alle sektorer deltar, hvor vi ser på påvirkningene i sammenheng, og hvor vi ser på økosystemets beskaffenhet i havet. Det disse prosessene legger opp til, gjør at vi som politikere kan fatte beslutninger med det best tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget som er å oppdrive. Det er en styrke, og det er en stor styrke at vi klarer å organisere slike prosesser på tvers av sektorene.

Det er riktig som statsråden sier, at dette har blitt lagt merke til i utlandet. Sågar EUs havmiljødirektiv er inspirert av det arbeidet som har skjedd med forvaltningsplanene.

Det som blir viktig framover, er at all forvaltning skal skje innenfor rammene av de forvaltningsplanene som Stortinget har vedtatt. Ingen nye tiltak som ikke finner sin plass innenfor de overordnede rammene som legges her, skal kunne skje, for da bryter vi med prinsippet fra meldingen Rent og rikt hav om at én sektor kan gjøre én ting, og en annen sektor kan gjøre noe annet, og så får vi ikke noe helhetlig grep.

Hvis vi skal beholde det helhetlige grepet vi nå sluttfører, er det ualminnelig viktig at ingen nye områder f.eks. kan åpnes for oljeleting uten en oppdatering eller revisjon av en forvaltningsplan i forkant. Da beholder vi det grepet som forvaltningsplanene var tenkt å gjøre, og som man mente å gjøre med Rent og rikt hav, og som har vært fulgt fram til i dag.

Jeg håper det er en politikk som vil fortsette, og at dette helhetlige grepet vil bli verdsatt. Så langt har det vært til beste for våre havområder.

Siri A. Meling (H) [16:15:05]: Representanten Holmelid og representanten Egeland har poengtert at Høyre ikke står sammen med flertallet i en merknad hvor regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er veldig tilfreds med regjeringens omtale av petroleumsvirksomhet i Skagerrak.

Jeg har lyst å si at Høyre stiller seg bak denne forvaltningsplanen og de føringene som ligger i den. Det gjelder også det som handler om petroleumsaktivitet. Dersom vi ikke – på samme måte som disse partiene – ønsker å uttrykke vår store tilfredshet med regjeringen, er det ikke noe dramatikk i det.

Det er helt riktig, som representanten Sørensen nettopp sa fra denne talerstolen, at hvis en skal åpne disse områdene, vil man måtte følge vanlige prosedyrer, både når det gjelder forvaltningsplanen og det som eventuelt måtte kreves i henhold til petroleumsloven. Så jeg synes kanskje at disse representantene prøver å gjøre noen billige poenger ut av at Høyre og Fremskrittspartiet ikke står sammen med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti i akkurat denne merknaden. Det viktigste er at vi stiller oss bak forvaltningsplanen, slik den er lagt frem fra regjeringen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Borghild Tenden satt fram ett forslag på vegne av Venstre. Forslaget er omdelt i salen.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en grense på minimum 35 km fra land hvor det ikke skal åpnes for ny oljevirksomhet, samtidig som det ikke skal åpnes for oljeproduksjon i de områdene som i dag er stengt for slik virksomhet.»

Kristelig Folkeparti har varslet at de støtter forslaget.

Votering:Forslaget fra Venstre ble med 91 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.25.27)Komiteen hadde innstilt:

Meld. St. 37 (2012–2013) – helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.