Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke vil bli gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Aasrud (A) [19:16:36]: (ordfører for saken): Denne lovproposisjonen er den første en ny komité legger fram for behandling, og jeg vil takke komiteen for rask behandling og godt samarbeid.

Proposisjonen omhandler to forskjellige forhold som berører fordeling av midler fra overskuddet fra pengespillene i Norsk Tipping. Proposisjonen er en videreføring av det som ble varslet i forbindelse med Meld. St. 26 for 2011–2012, Den norske idrettsmodellen, når det gjelder finansiering av norsk idrett, samt en styrking av det som defineres som kulturformål utenfor statsbudsjettet.

Dagens regler gir en fordeling til idrett på 47,9 pst. Denne satsen økes til 56 pst. i det forslaget som behandles i dag. Andelen som i dag fordeles til kulturformål, er på 34,1 pst., hvorav Stortinget fordeler 19,5 pst., og resten, 14,6 pst., fordeles av regjeringen. I det framlagte forslaget foreslås det at 14,9 pst. fordeles av regjeringen, mens 11,1 pst. inntektsføres i statsbudsjettet og fordeles av Stortinget. 18 pst. av overskuddet fordeles til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Det foreslås ingen endringer i denne satsen.

En vesentlig del av disse 18 pst. er i en overgangsperiode øremerket til de organisasjonene som hadde store inntekter fra automater. Disse organisasjonene, 10H, inngikk i 2011 en avtale med Norsk Tipping om drift av nye landsdekkende lotterier gjennom Norsk Tippings ordinære kanaler for å sikre seg inntekter når den øremerkede kompensasjonen falt bort.

For ikke å utfordre enerettsmodellen ble Norsk Tipping gitt løyve til å starte opp spillet Nabolaget som en del av sin ordinære portefølje. Ordningen der 10H hadde øremerkede midler, opphører, og komiteen er kjent med at nye forskrifter nå er på høring. I proposisjonen foreslås det at overskuddet fra spillet Nabolaget skal fordeles på ordinær måte, men at det i en overgangsperiode fra 2014 til 2017 legges opp til at hele overskuddet skal gå til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, og at 50 pst. tildeles 10H som en fast andel. Komiteen har merket seg at det er betydelig usikkerhet om hvor store disse inntektene vil være.

Komiteens innstilling er enstemmig, og sånn sett kunne jeg ha avsluttet innlegget mitt her, men merknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet er utfordrende. Og la meg være helt tydelig på hva Arbeiderpartiet mener: Vi slår ring om den norske enerettsmodellen og Norsk Tipping som redskap for drift av pengespill innenfor en ansvarlig ramme.

Flertallet i komiteen legger gjennom sine merknader opp til å utfordre den norske enerettsmodellen, og merknadene fra flertallspartiene inneholder en rekke selvmotsigelser. Flertallet sier at markedet for pengespill og ikke-vanedannende spill skal ses i sammenheng. Men vi har ikke et marked i dag, vi har en enerettsmodell, og den vil vi bevare. Vi har også et system med helhetlig regulering av pengespill og ikke-vanedannende lotterikonsepter.

Skal vi ha et marked, må enerettsmodellen bort. Det er klart etter flere dommer i EU-systemet. Heller ikke en lisensordning, som jeg registrerer at flertallspartiene vil utrede i innstillingen til budsjettet, kan etableres uten at den er innenfor EØS-rettens rammer.

Disse rammene er helt klare på at det er ikke-økonomiske betingelser som er gyldige begrunnelser for å ha reguleringer. Formålet må altså være kriminalitetsforebygging, ansvarlighet, forbrukerbeskyttelse eller lignende – ikke økte inntekter for kultur og humanitære organisasjoner, slik flertallet sier.

Det kan tyde på at flertallspartiene har gått seg vill i sine argumenter for å utfordre enerettsmodellen. Løsningen er ikke å opprette nye systemer, men å slå ring om enerettsmodellen slik som den er etablert i dag, og heller se etter muligheter for å utvikle denne modellen.

Det er gjort undesøkelser som viser at over 70 pst. av den norske befolkningen mener dagens ordning er en god ordning. Det viser at det er unødvendig å starte opp nye spill for å konkurrere med Norsk Tipping.

Vi må slå ring om den enerettsmodellen som i dag er den rådende i Norge.

Svein Harberg (H) [19:21:32]: (komiteens leder): Jeg vil takke saksordføreren for en grei gjennomgang og knytte noen kommentarer som forhåpentligvis viser at vi ikke har gått oss vill.

Endringene som nå foreslås i pengespilloven, er ment å skulle styrke idretten og det frivillige kulturlivet utenfor statsbudsjettet. Med blikk på Norsk Tippings egne prognoser ser det ut til at idretten i Norge neste år vil få den største utbetalingen av tippemidler noensinne. Dette er gode nyheter både for det sivile samfunnets største bevegelse, idretten, og for det frivillige kulturlivet.

Viktigheten av inntekter fra pengespill til ideelle formål er stor, samtidig som vi også skal videreføre en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige. Derfor er det gledelig at Norsk Tipping fortsatt presenterer gode tall. Men det er også skyer i horisonten. Det faktum at Norsk Tippings overskudd ser ut til å minke, er en god grunn til å se på hvordan vi skal sørge for tilsvarende inntekter også i framtiden. Norsk Tippings overskudd minker ikke fordi vi nordmenn plutselig har fått en akutt moderasjonslyst når det gjelder spill. Vi må ta inn over oss at utenlandske aktører i økende grad forsyner seg av den totale mengden penger vi nordmenn velger å benytte på spill. Det er ingen grunn til å tro at dette går over av seg selv, og det blir derfor viktig å se på hvilke muligheter vi har til å sørge for at ideelle aktører også i årene som kommer, har en like stor kake å dele.

Regjeringen ønsker å utrede spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer. Slike spillkonsepter skal godkjennes, og beslutningen skal tas av Lotteritilsynet. Her skal vi også skille mellom vanedannende pengespill og ikke-vanedannende lotterikonsepter. Regjeringen vil støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten, forutsatt at de ikke utfordrer EU-unntaket vi har fått for vårt spillmonopol. De store humanitære organisasjonene skal prioriteres ved innføring av slike konsepter.

Når Norsk Tipping nå etablerer spillkonseptet Nabolaget, vet vi ikke hvor mye nye penger dette vil bidra med til humanitære organisasjoner, men det er uansett viktig å understreke at denne loven foreslår at ti humanitære organisasjoner, de såkalte 10H, skal motta en del av overskuddet i en overgangsperiode som er satt til fire år. Et stort antall organisasjoner utenfor 10H har framført kritikk mot denne fordelingen, og 10H bør trolig innstille seg på en større grad av likebehandling etter overgangsperioden. Vi vet også at andre aktører under den forrige regjeringen har forsøkt å starte lignende konsepter, og hvor Lotteritilsynet har vært positiv. Foreløpig har slike konsepter blitt stanset av overstyring fra departementet, men det er altså Høyres politikk at dette skal ligge hos tilsynet i framtiden.

Vi må også passe oss for at beredskapsorganisasjoner havner i den situasjon at deres viktige, av og til livsviktige, arbeid ikke skal være prisgitt det norske folks spillelyst. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redningsselskapets rednings- og beredskapsarbeid bør finansieres på annen måte. På lik linje med at det offentlige kjøper helse- og sosialtjenester fra ideell og privat sektor, må det også vurderes om lignende avtaler skal benyttes når det gjelder beredskaps- og redningsarbeid. Det er mer naturlig at det offentlige kjøper disse tjenestene enn at de skal leve i budsjettmessig usikkerhet knyttet til innlevering av nok tippekuponger.

I tillegg til å demme opp for pengene som forsvinner til utenlandske spillaktører, må vi også forsøke å gjøre selve kaken større, og det er mulig.

Det er gode eksempler fra utlandet, bl.a. har det svenske Postkodelotteriets kulturstiftelse på to år bidratt med over 210 mill. svenske kroner til ulike kulturformål. Postkodelotteriet er verdens tredje største filantropiske virksomhet og bidrar med store inntekter til gode formål gjennom et ansvarlig lotteri. Slike og lignende prosjekter kan være en av måtene å demme opp for framtidig nedgang i overskudd til fordeling til ideelle formål.

Jeg tror at vi ikke kan tviholde på gamle modeller for å møte framtidens utfordringer. Felles for oss alle er at vi ønsker å bidra til at frivilligheten får gode vilkår.

Ib Thomsen (FrP) [19:26:20]: Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen vil videreføre en politikk som ivaretar og tar hensyn til spilleavhengige og sikrer at inntekter fra pengespill i Norge skal tilfalle ideelle formål.

Denne regjeringen vil også utrede spørsmål om en lisensordning, som taleren før meg var inne på, for å fange opp utenlandske selskaper som omsetter for milliarder – dette for å se om det i en kombinasjon med et sosialpolitisk hensyn er mulig å øke den totale inntekten til frivilligheten og idretten. Tenk om vi kunne skaffe mer penger til frivilligheten som vi har i Norge, og som flere og flere blir avhengige av.

Vi vil også tillate det vi kaller ferdighetsspill med poker, som har en beløpsgrense som ikke er avhengighetsskapende, og at beslutninger på nye spillkonsepter skal tas av Lotteritilsynet. Hvorfor vil vi det? Vi mener at Lotteritilsynet er faglig og har en kompetanse til det de steller med. Vi har sett at det har ligget søknader i Kulturdepartementet som ikke har blitt behandlet, men som vi ønsker å få en faglig vurdering av.

Denne regjeringen vil skille mellom vanedannende pengespill og ikke-vanedannende spillkonsepter, altså et ferdighetsspill, og vil støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten og idretten i Norge.

De store humanitære organisasjoner skal prioriteres, og der har Nabolaget fått sin godkjenning og skal driftes av Norsk Tipping med 10H som navn. Der har man Norges Røde Kors, Redningsselskapet, Handikapforbundet, Redd Barna, Norsk Folkehjelp etc. Det er klart at disse pengene går til viktige formål, og at hver krone vi kan samle inn, som ikke spilles i utlandet, vil komme frivilligheten og de humanitære organisasjoner til gode. Vi vet at utenlandske spillselskaper omsetter for 5–7 mrd. kr. Ingen ting av dette genereres tilbake til norsk frivillighet.

Det er ikke uenighet om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping, det er stor enighet i komiteen. Men uenigheten ligger i det å fange opp disse utenlandske spillselskapene. I Danmark innførte man en lisensordning der alle er vinnere – sånn som jeg ser det. Danske Spil, alternativet til Norsk Tipping, har økt. Man har fått mer penger fra utenlandske selskaper som har gått tilbake til organisasjoner – til frivilligheten og idretten.

Vi kan jo ikke la være, og som regjering som ønsker å se framover, hvordan kan vi hindre at alle disse pengene går ut av landet uten at det genererer noe tilbake til frivilligheten og idretten? Der forplikter vi oss til å gjøre noe.

Statsråd Thorhild Widvey [19:29:59]: Jeg har merket meg at en samlet familie- og kulturkomité støtter lovforslaget som er fremmet. Endringene vil bidra med viktige midler til idretten, kulturen og frivilligheten.

Lovforslaget gjennomfører endringer i tippenøkkelen som Stortinget vedtar i statsbudsjettet for 2014. Forslaget vil styrke idrettens og det frivillige kulturlivets andel av tippenøkkelen og fase inn endringer som ble forutsatt i idrettsmeldingen.

Ifølge de seneste prognosene fra Norsk Tipping forventer vi at overskuddet over tippenøkkelen vil være noe mindre i 2014 enn i 2013. Til tross for dette vil idretten neste år motta ca. 180 mill. kr mer enn i år, nettopp fordi vi endrer tippenøkkelen. Det er et godt økonomisk løft for idretten. Om Norsk Tippings prognoser blir gjeldende, vil idretten motta totalt 1,82 mrd. kr over tippenøkkelen i 2014. Dette er mer enn i noe annet år.

Begrunnelsen for å endre tippenøkkelen er i første rekke behovet for å styrke tilskuddet til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene. Idrettsanlegg bygges som et spleiselag mellom idretten, kommunene og staten gjennom spillemidlene. Spillemidlene utgjør en viktig delfinansiering ved bygging av idrettsanlegg, og en av suksessfaktorene er at spillemidlene genererer betydelige midler fra frivillig sektor, men også fra kommunene.

De økonomiske rammene til idrettsformål de siste årene har imidlertid skapt et økende gap mellom lokale anleggsbehov og statens mulighet til å imøtekomme disse gjennom spillemidlene. Den økte andelen til idrettsformål skal derfor gi rom for å øke tilskuddssatsene for prioriterte anleggstyper. Den skal også redusere ventetiden for å motta spillemidler.

Lovforslaget gir også en mulighet for at overskuddet fra Norsk Tippings planlagte nye spill, Nabolaget, kan utbetales til enkelte samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i en overgangsperiode. Regjeringen Stoltenberg startet en omleggingsprosess for hvordan Norsk Tippings overskudd skal fordeles blant disse organisasjonene. Fordelingen av inntektene fra spillet Nabolaget er et element i denne prosessen. Jeg har merket meg at komiteen støtter et forslag om at 10H skal motta halvparten av overskuddet fra Nabolaget i en overgangsperiode.

Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til hvordan vi ønsker å ta omleggingsprosessen videre. Frivillig sektor er viktig for regjeringen, og vi vil legge til rette for at flest mulig skal kunne ta del i frivilligheten. Vi vurderer ulike tiltak for å styrke frivilligheten, bl.a. vil vi gjennomgå de økonomiske rammebetingelsene for sektoren og også selvsagt se på inntektsmulighetene. En omlegging av fordelingen av Norsk Tippings overskudd vil gi flere organisasjoner tilgang til frie midler som vil legge til rette for frivillig innsats.

Jeg er veldig glad for at en enstemmig komité slutter opp om det forslaget som foreligger.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Grande (A) [19:34:15]: Det har vært sagt mye om både bakgrunnen for denne saken og de ulike partienes posisjoner, så jeg skal ikke forlenge debatten mye utover å bemerke at det er interessant å registrere at samtlige som har vært oppe fra Høyre og Fremskrittspartiet, ikke i det hele tatt har tatt opp bekymringen som norsk idrett har gitt uttrykk for i denne saken.

Det vi egentlig diskuterer, er den norske enerettsmodellen, som sikrer at vi ikke bare har gode inntekter til norsk frivillighet og norsk idrett, men også at det skjer innenfor en ansvarlig ramme. Det synes jeg man hopper litt for glatt over.

I jakten på nye spill og nye inntekter er det mange gode ideer til nye spillkonsepter som kan generere nye inntekter. Spørsmålet er: Ønsker vi at de skal etableres innenfor enerettsmodellen, eller har vi et ønske om at vi skal oppheve denne modellen og etablere disse spillene utenfor? Det er fullt mulig å gjøre begge deler. Spørsmålet er nok hvilket ideologisk standpunkt man har som innfallsport.

Vi har hatt eksempler på spill som Norsk Tipping selv har prøvd å utvikle, som har blitt stoppet bl.a. på grunn av denne ansvarlighetspolitikken. Men vi har også hatt eksempler på spill som har blitt planlagt utenfor Norsk Tipping, som ble iverksatt av Norsk Tipping gjennom enerettsmodellen. Så det er fullt mulig å gjøre dette enten utenfor eller innenfor.

Spørsmålet blir derfor: Er det et mål for regjeringen å oppheve enerettsmodellen og dermed også begrense vår mulighet til å drive en ansvarlig spillpolitikk i Norge? Er det det ideologiske prosjektet regjeringen egentlig er ute etter, og så pakker man inn dette i et fint glanspapir og sier at det handler om at man skal øke inntektene til norsk idrett?

Vi ser f.eks. at Postkodelotteriet i Sverige har gitt 210 mill. svenske kroner i inntekter. Det er ikke spesielt mye, all den tid vi vet at Sverige har dobbelt så mange innbyggere som Norge, og all den tid vi vet at bare grasrotandelen på ett år utløste 300 mill. kr til de lokale lag og foreninger.

Det dette egentlig koker ned til, er hvilket syn vi har på en ansvarlig spillpolitikk, og jeg er redd for at regjeringen med sitt grep og det de varsler i denne saken, vil gå bort fra et prinsipp som har vært grunnleggende i norsk politikk i mange år, og som har vært grunnleggende rotfestet i norsk idrett – nemlig at vi skal ha en spillpolitikk som handler om å skape inntekter til frivilligheten, men at det skal skje innenfor forsvarlige rammer. Det forlater man nå, og det synes jeg er trist.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [19:37:31]: Når det gjelder selve innstillingen, er det sagt at det her er en samlet komité som står bak den. Vi ønsker at disse 10H-organisasjonene skal få beholde denne ordningen i en tid framover for å skape forutsigbarhet, selv om vi på mange måter erkjenner at når det gjelder det nye spillet Nabolaget, er det usikkert hvor mye penger det vil tilføre disse organisasjonene. Det vet vi ikke, men det får vi se på.

Men der vi skiller lag med Høyre og Fremskrittspartiet, er i den særmerknaden de har, hvor de tar til orde for å innføre nye spill. Jeg synes vel representanten Ib Thomsen for så vidt peker på det som er noe av utfordringen, nemlig at man her ønsker å åpne for nye lisenser for å imøtekomme det internasjonale spillemarkedet. Han nevner også at regjeringen ønsker å legge til rette for at poker med pengegevinster også skal gjøres lovlig i Norge. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan man skal kunne bevare den norske enerettsmodellen samtidig som man åpner for å gi nye lisenser til det utenlandske spillemarkedet og innføre en rekke nye spill.

For Kristelig Folkeparti er dette med å forebygge spilleavhengighet viktig. Det er nettopp der den norske enerettsmodellen kommer inn som et godt tiltak for å forhindre at flere mennesker blir avhengig av spill og nærmest spiller seg fra gård og grunn. Dette handler om å være ansvarlig når det gjelder dette. De forslagene som jeg synes representanten Ib Thomsen tar til orde for, kan nok fort føre til at forebyggingsaspektet blir totalt borte. Med hensyn til spilleavhengighet blir det mer å reparere når skaden først er ute. Det er en politikk Kristelig Folkeparti ikke ønsker å støtte, da vi ønsker å føre en ansvarlig politikk på dette området, hvor enerettsmodellen er et viktig tiltak.

Med det har jeg gitt uttrykk for Kristelig Folkepartis standpunkt i denne saken. Vi støtter innstillingen, men vi slår ring om enerettsmodellen.

Svein Harberg (H) [19:40:19]: Det var bare behov for en liten oppklaring, siden Grande etterlyste og ikke fikk med seg i hvert fall det jeg sa i mitt innlegg – og som jeg oppfatter som ensartet fra regjeringspartiene:

«Regjeringen vil støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten, forutsatt at de ikke utfordrer EU-unntaket vi har fått for vårt spillemonopol.»

Dette er vel en ganske klar setning og et klart svar. Så det ligger til grunn, og også at vi vil se på hvordan en kan få tak i det som nå går ut av landet helt uten avkortning. Det trodde jeg alle ville være med og se på. Det er ikke en del av vedtaket i denne saken, men vi skal nok få kommet tilbake til disse sakene mange ganger i debatter framover.

Rigmor Aasrud (A) [19:41:25]: Jeg må kommentere den rørende omsorgen som flertallspartiene har for norsk idrett. For her – i den merknaden som flertallspartiene har i denne saken – er altså ikke norsk idrett nevnt i det hele tatt; det er «kultur og humanitære organisasjoner» som skal prioriteres når man ønsker å utrede hvordan man kan etablere flere ikke-vanedannende lotterier som ikke utfordrer enerettsmodellen. Og jeg bare gjentar det jeg sa: Du kan ikke ha en enerettsmodell som er et monopol, og i tillegg ha en lisensordning ved siden av – da er det ikke lenger noen enerettsmodell, da er det ikke noe monopol. Da har vi åpnet for noe som er noe helt annet enn det vi har i enerettsmodellen, som jeg mener det er viktig at vi slår ring om. Den bidrar til gode inntektskilder for dem som nå er en del av den enerettsmodellen, og den bidro til at vi nå har klart å få bukt med spilleavhengighet på en måte som ikke veldig mange andre land har klart.

Presidenten: Representanten Svein Harberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Harberg (H) [19:42:41]: Jeg har bare en presisering som jeg tror er høyst nødvendig.

Jeg trodde virkelig det var slik at når vi snakker om kultur, så snakker vi om det utvidede kulturbegrep. Det brukes som navn på komiteen og omhandler idrett, og det brukes i mange sammenhenger og omhandler idrett. Vi snakker om hele konseptet når det benevnes som «kultur og humanitære organisasjoner». Så er i hvert fall den misforståelsen oppklart.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 10 avsluttet.