Lise Christoffersen (A) [19:43:51]: Eneste taler og 30 minutter å boltre meg på – det hadde jeg aldri drømt om at jeg skulle få oppleve! Men jeg skal prøve å vise respekt for Stortinget og at det er sent på kvelden, men jeg føler behov for å si noen ord i tilknytning til den proposisjonen vi behandler her i dag.

Da har jeg lyst til å ta utgangspunkt i Solberg-regjeringas politiske plattform, der jeg synes det er mange fine ord – om et trygt og såkalt fleksibelt arbeidsmarked, om et velfungerende trepartssamarbeid og om såkalte insentivbaserte systemer. Den saken vi behandler i dag, er et av flere eksempler på at det som skjuler seg bak de fine ordene, i realiteten er angrep på opparbeidede arbeidstakerrettigheter og nok et skritt i retning av et tøffere arbeidsmarked for lønnsmottakere.

Det er en kjent sak at Høyre har vært på besøk hos sine politiske meningsfeller i Sverige, der Moderaterna har hatt stor suksess med å framstille seg som det nye «arbetarpartiet». I Norge er det først og fremst Fremskrittspartiet som har smykket seg med denne betegnelsen, og de er altså ikke før kommet i regjering, før de starter en praksis som viser at de er det motsatte.

I denne saken legger regjeringa fram forslag om kutt i statsgarantien for lønnskrav ved konkurs. Det skal kuttes både i lengden på den perioden lønnsgarantien dekker, og det skal kuttes i retten til å få utbetalt utestående feriepenger. 186 mill. kr er lite på et statsbudsjett, men mye for dem det gjelder. Et sted mellom 8 000 og 10 000 mennesker vil tape inntekt. Høyre sa ingenting om disse planene før valget, men nå kommer det altså.

Fremskrittspartiet har riktignok en programformulering der de skriver at

«det vil være naturlig med fleksible ordninger knyttet til permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen, og enkelte andre ordninger knyttet til dagpengeutbetaling, slik at ordningene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet».

Men du skal være ganske god i tekstanalyse for å forstå at dette betyr kutt i folks rettigheter. Hvilken situasjon i arbeidsmarkedet er det man sikter til i denne saken – at det ventes en økning i ledigheten neste år og en økning i antall konkurser? Da burde jo egentlig svaret vært det motsatte!

Arbeiderpartiet vil beholde lønnsgarantiordningen som den er. Det samme gjelder permitteringsregelverket, der det skal kuttes nye 82 mill. kr.

Da arbeids- og sosialkomiteen hadde høring på budsjettet for 2014, var det én tilbakemelding som kom unisont fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerhold: Ikke rør ordningen med lønnsplikt under permittering! Arbeidstakerne var engstelige for jobbene sine. Arbeidsgiversiden bekreftet den uroen – en utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt ville føre til oppsigelser og tap av nøkkelkompetanse. Motsatt av de fine ordene om et velfungerende trepartssamarbeid, så velger regjeringspartiene og stortingsflertallet suverent å overse advarslene. Igjen brukes fine ord og tilslørende begreper. Det som partene i arbeidslivet kaller usikkerhet for jobb og inntekt, og tap av kompetanse, kaller regjeringa og flertallet «frigjøring av arbeidskraft» og «økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet». Denne usikkerheten skal altså fungere som et ekstra insitament for arbeidstakerne til raskt å komme over i nytt arbeid. Ifølge fremmedordboka betyr «insitament» noe positivt – en stimulans til å gjøre en ekstra innsats. Pisk er etter Arbeiderpartiets mening ingen slik positiv stimulans.

Regjeringa sier også at en del av formålet med denne saken er å bidra til mindre byråkrati. Etter Arbeiderpartiets mening bør flertallet heller søke etter forenklinger på områder som ikke rammer lommeboka til arbeidstakere i utsatte virksomheter.

Det eneste lyspunktet i denne saken er at Venstre og Kristelig Folkeparti gjennom budsjettforhandlingene greide å forhindre at de særlige reglene som gjelder for en utsatt fiskeindustri, ikke skal endres. Det kan jo ses på som et framskritt, selv om vi i Arbeiderpartiet ikke har hatt for vane å definere status quo som et framskritt.

Og det stopper ikke der. Enslige forsørgere får også gjennomgå. Med nye regler kutter regjeringa og flertallet overgangsstønaden til enslig forsørger med 9 500 kr sammenlignet med forslaget fra Stoltenberg II. Og 800 kr i måneden er mye for den som har lite fra før. Arbeiderpartiet opprettholder sammen med SV og Senterpartiet vårt eget forslag i denne saken.

Og helt til slutt: Forslaget om å spare 37 mill. kr på å doble bagatellgrensa for helserefusjoner til 200 kr, er i praksis en økning av egenandelstaket, som vi er imot.

Jeg tar dermed opp mindretallsforslaget. De delene av innstillinga som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre står alene om, kommer vi til å stemme imot.

Presidenten: Da har representanten Lise Christoffersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Arve Kambe (H) [19:48:48]: (komiteens leder): Når det ikke var lagd noe debattopplegg til denne saken i dag, så var det fordi en mente at debatten ble tatt på fredag, under budsjettdebatten til arbeids- og sosialkomiteen. Men når Arbeiderpartiet likevel velger å ta ordet igjen i dag, så har også jeg lyst til å knytte noen kommentarer til dette.

Først når det gjelder permittering: Antall permitteringer i Norge er raskt på vei nedover, og det har vedvart å være lavt ganske lenge. For halvannet år siden doblet den rød-grønne regjeringen antall dager i arbeidsgiverperioden til ti dager. Det har også vært vanlig for Stortinget – i forbindelse med de diskusjoner som har vært rundt permitteringer – å se an konjunkturene. Slik har det også vært når det gjelder dette, fordi antallet permitteringer er relativt lavt og i aller høyeste grad ikke urovekkende stort. Og så er det slik at alternativet for veldig mange av dem som er permittert, er gjerne en jobb, en sikker jobb – framfor kanskje å fortsette i en usikker jobb. Da har vi sagt at det å stimulere til å redusere arbeidsgiverperioden fra 30 uker til 26 uker er ikke et urimelig grep. Det handler også om å finne det korrekte balansepunktet for når staten skal ta bedrifters risiko og lønnsansvar framfor arbeidsgiver selv.

Når det gjelder konkurs, er alle som jobber i et firma som går konkurs, i dag sikret full lønn fram til konkursdato. Slik vil det fortsette å være etter i dag også. I tillegg får man med denne ordningen lønn i inntil én måned etter konkurs, før man går over på vanlig arbeidsledighetstrygd, hvis man ikke har en jobb.

Den eneste forskjellen er at hvis du tidligere mistet jobben 4. november i én bedrift, fikk du full lønn i resten av november og for hele desember, mens du i en annen bedrift kunne miste jobben f.eks. 29. november og få to til tre dagers lønn, i tillegg til hele den neste måneden. Det var vilkårlig hvordan det gikk. Dette gir en likebehandling, og dette gir en enklere saksbehandling også for dem som driver med konkursbo.

Når det gjelder endringene for feriepenger, er de mer i tråd med ferielovens bestemmelser. I dag er regelverket slik at man kan få feriepenger i inntil 24 måneder, men vi vet jo at ferien i praksis stort sett skal være avviklet innen året etterpå, så det får minimale konsekvenser.

Når det gjelder endringene som regjeringen har gjort med engangsstønaden, var det et samlet storting som ba om endringer for å gjøre den mer arbeidslinjerelatert. Man skulle rett og slett betale skatt, og dermed ble engangsstønaden oppjustert tilsvarende, slik at beløpet skulle være likt. Men vi så at den rød-grønne regjeringen økte overgangsstønaden for en rekke brukere, noe som var i strid med arbeidslinjen, som i alle fall denne regjeringen ønsker å innføre.

En annen endring vi gjør, som Arbeiderpartiet ikke ønsket å gjøre noe med, er at vi rett og slett reduserer avkortingen – som de rød-grønne gjorde – hvis noen av disse får seg jobb. Det er også med på å stimulere arbeidslinjen.

Jeg vil også presisere at ingen av dem som i dag mottar overgangsstønad, er omfattet av disse endringene. De gjelder for nye mottakere.

Alt i alt synes jeg at vi, regjeringspartiene og stortingsflertallet, har et godt forslag, som vi selvfølgelig stiller oss bak.

Presidenten: Da ser det ut som at repetisjonsøvelsen er avsluttet.

Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 11.