Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver gruppe og seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [12:24:46]: (ordfører for saken): Ostetoll har kanskje blitt symbolsak nr. 1 i Norge og er noe vi kommer til å diskutere mange ganger fordi det har med tollvern å gjøre. Bakgrunnen for denne saken er altså at den rød-grønne regjeringen 1. januar 2013 innførte prosenttoll istedenfor kronetoll på en del oster, storfekjøtt og lam. Da ble det framsatt to forslag. Ingen av disse forslagene framsettes i salen, og det er fordi svaret fra landbruksministeren avdekker at regjeringen har innfridd det som kom fram i forslaget. Det er det også stor enighet om i komiteen, så debatten i dag kommer kanskje heller til å dreie seg om hvilket syn man har på hvordan landbruket og jordbruket må tilpasse seg for framtida.

Vi ønsker alle forutsigbarhet, og noen ønsker også reformer i landbruket, men det er et spørsmål om man skal forberede landbruket på en åpnere verden, eller om man skal fortsette å kjøre en særnorsk jordbrukspolitikk som etter min mening maler jordbruket lenger inn i et hjørne, der man fort kan komme til å oppleve ganske brå krav til tilpasning.

Vi ser at det foregår mye rundt oss. Vi har forhandlinger mellom EU og USA som vi ikke har noen innvirkning på, og som kan komme til å stille norsk jordbruk overfor ganske tøffe krav. Så utfordringen som her ligger under, er at vi alle ønsker et godt norsk jordbruk og et produktivt norsk jordbruk, og vi ønsker også at lønnsomheten skal utvikle seg, men det er åpenbare forskjeller når det gjelder hvordan vi ser at det kan komme til å skje. Derfor har Fremskrittspartiet og Høyre en særmerknad som går på at handel er helt grunnleggende for norsk velferd, og vi mener at det ikke er noe alternativ til den linjen vi der har ført, med å gå i retning av en åpnere verden.

Vi ser at EU reagerte ganske kraftig på den ensidigheten som Norge viste i forrige periode når det gjaldt en del sånne tiltak. Det tror jeg ikke Norge skal kimse av. 70–80 pst. av norsk utenrikshandel er med EU, og vi er tjent med en god og åpen dialog med EU der vi finner omforente løsninger.

Så er det den andre overordnede utfordringen som jeg var inne på, nemlig i hvilken grad man skal bruke de mulighetene som WTO-avtalen og andre handelsavtaler gir til å øke beskyttelsen maksimalt for norsk jordbruk, eller om man skal begynne å forberede det på framtidas utfordringer. Vi vet at det kommer artikkel 19-forhandlinger med EU til høsten, og vi står som sagt også overfor utfordringer i forhold til TTIP-forhandlingene, altså frihandelsavtalene mellom EU og USA.

Høyres oppfatning er veldig klar: Man skaper den beste forutsigbarheten for norsk jordbruk ved også å forberede jordbruket på de utfordringene som kan komme, og ikke legge skjul på dem og male næringen lenger inn i et hjørne. Det er de overordnede strømningene.

Men behandlingen av dette dokumentet var som sagt forholdvis enkel, i og med at både landbruksministeren og hele komiteen stiller seg bak at regjeringen har forholdt seg til de tollendringene som kom. Man diskuterer også med organisasjoner utenlands med det som bakgrunn. Og som alle kjenner til: Stortingets vedtak gjelder inntil man har gjort nye vedtak, og det er foreløpig ikke gjort.

Dermed blir dokumentet foreslått vedlagt protokollen. Det er heller ikke, etter hva jeg har registrert, noen forslag til behandling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [12:29:43]: Gunnar Gundersen sier i sitt innlegg at det er viktig med forutsigbarhet. I hovedmerknaden, som alle i komiteen er enig i, står det:

«Komiteen viser til at det foreslås at Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets tollvedtak i gjeldende statsbudsjett, herunder tollomleggingen på enkelte varelinjer av ost, storfekjøtt og lam (…)».

Så kommer Fremskrittspartiet og Høyre med en egen merknad, der man skriver at målsettingen til regjeringen er «å reversere omleggingen til prosenttoll».

I neste runde kommer Høyre og Fremskrittspartiet, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, igjen og melder at det er viktig med «forutsigbarhet».

Hva slags forutsigbarhet ligger i det, ut fra det Høyre på Stortinget melder, om hvordan vi skal forholde oss til dette framover?

Gunnar Gundersen (H) [12:30:39]: Det var jo det jeg prøvde å utdype. Det er ingen tvil om at vi har signalisert et ønske om å reversere ostetollen. Samtidig vet vi at det ikke er noe flertall i Stortinget for den politikken, og det har regjeringen tatt inn over seg. Det var også derfor jeg nevnte at det kommer artikkel 19-forhandlinger til høsten, og da blir det en gjennomgang av hele problematikken. Så får vi se hva de forhandlingene fører til. Det skal ikke jeg ha noe veldig mye mening om. De starter vel antageligvis opp i september, og det er det regjeringens ansvar å stå for.

Marit Arnstad (Sp) [12:31:30]: Hele denne saken bærer egentlig preg av at Høyre og Fremskrittspartiet har gjort opp regning uten vert – de har på en måte reist og sagt ting, og gitt uttrykk for ting, uten å sørge for å ha dekning for det politisk.

Da blir spørsmålet, når Gundersen også igjen på talerstolen gjentar hva som er Høyres målsetting med landbrukspolitikken – og i og for seg Fremskrittspartiets målsetting med landbrukspolitikken – hvordan de har tenkt å bidra til det flertallet de ønsker, hvordan de skal tvinge gjennom det.

Nå sa representanten Gundersen i forrige replikksvar at det kommer artikkel 19-forhandlinger til høsten. Er det i de forhandlingene de skal tvinge Venstre og Kristelig Folkeparti til å bøye seg for Høyres og Fremskrittspartiets holdninger?

Gunnar Gundersen (H) [12:32:19]: Jeg tror ikke vi kan tvinge noen andre partier til å gjøre noe som helst. Det tror jeg bør være et utgangspunkt. Så får vi jo se hva forhandlingene bringer.

Men jeg tror på at det går an å få en god debatt rundt hva slags rammebetingelser vi trenger for jordbruket framover. Vi har hatt åtte år med rød-grønt styre. Hvor mange fotballbaner med kornareal er det som er nedlagt hvert år? Det er 5 000 omtrent, tror jeg. Det er i hvert fall 1 000 bruk i året som er blitt nedlagt.

Vi diskuterte akkurat jordvern. Jeg vet at vi har et jordbruk som lider under manglende grøfting og all mulig problematikk, altså en manglende framtidstro. Jeg tror at Stortinget kommer til å våkne opp til den utfordringen og skape rammebetingelser for et framtidig norsk jordbruk, som gjør at vi også får næringen på offensiven med hensyn til å investere, med hensyn til å møte framtida. Der er det dype skiller gjennom Stortinget i hva vi ser som det beste for det, men jeg har nå fortsatt tro på at vi skal få et godt flertall for det.

Karin Andersen (SV) [12:33:35]: Det er grunn til å spørre representanten fra regjeringspartiet Høyre hva han tenker om å skulle gå til en forhandling der man sjøl så tydelig har sagt at man gjerne vil tape en sak – om ikke dette er en strategi fra flertallet for å tape saken under forhandlingene, og komme til Venstre og Kristelig Folkeparti med et fait accompli, som sier at det var dette vi fikk.

«Så får vi jo se hva forhandlingene bringer», sier representanten Gundersen – og så «får vi se». Det er da interessant å vite hva Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen vil legge på bordet i de forhandlingene, når det ikke er noe flertall i Stortinget for det regjeringen vil. Men likevel sier regjeringen at de vil gjøre det. Er det slik at de kommer til å forhandle på posisjonen til flertallet i Stortinget, eller på mindretallsregjeringens posisjon?

Gunnar Gundersen (H) [12:34:40]: Forhandlingene er regjeringens ansvar. Jeg vil ikke ha noen formening om hva slags strategi man skal ha, men jeg reagerer på representanten Andersens bruk av ord: «tape en sak». Jeg prøvde akkurat å forklare at jeg tror at det norske samfunn skal innse at handel er selve grunnlaget for vårt velferdsnivå. Jeg mener – og det mener jeg genuint og dypt – at det beste er å føre en politikk der man forbereder jordbruket på en åpnere verden. Jeg tror ikke vi kommer til å ha et annet valg. Men derfra til å si hvilken forhandlingslinje regjeringen legger seg på, skal jeg ikke ha noen formening om. Jeg tror signalene er veldig godt mottatt i regjeringen på at det ikke er flertall for det opprinnelige standpunktet, og det var å reversere ostetollen. Så får vi se hva høsten bringer.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Odd Omland (A) [12:35:52]: Det vakte relativt stor oppsikt da den nye europaministeren etter bare noen få uker i stolen reiste til Brussel og annonserte at Norge ville reversere ostetollen. Enda mer oppsiktsvekkende var det at det etter hvert viste seg at regjeringen ikke hadde støtte for dette hos støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette er en av to saker vi behandler i dag, som viser det samme: Regjeringen varsler endringer i landbrukspolitikken uten å sikre seg støtte i Stortinget.

Nå er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende som vi har hørt, at Høyre og Fremskrittspartiet vil bygge ned importvernet for landbruket, for dette har de varslet gjennom mange år. Det manglet heller ikke på advarsler fra den kanten da vi i statsbudsjettet for 2013 gjorde endringer i ostetollen. Det vi gjorde, var å justere kronetoll til prosenttoll på visse typer ost og kjøtt for å sikre et fortsatt effektivt tollvern på disse produktene.

Fiskeeksporten ville bli hardt rammet, sa Fremskrittspartiet og Høyre. De varslet også at importen av ost ville bli rammet, og at folk ville få mindre mangfold i ostedisken. Nå er det godt over ett år siden disse endringene ble gjort, og som vi lever godt med i dag. Fiskeeksporten til EU var rekordhøy i fjor. Det at et land har både offensive og defensive handelsinteresser, er ikke så oppsiktsvekkende som regjeringspartiene ville ha oss til å tro. Også i EU er det forskjell på fiskeripolitikken og landbrukspolitikken.

Tro det eller ei, også importen fra EU har økt med prosenttoll. Tall fra AgriAnalyse viser at samtlige av de tre importkategoriene for ost – kvoteimport, import til ordinær toll og utenlandsk tilvirkning – har økt fra 2012 til 2013. Mens osteimporten fra EU til Norge i 2012 var på 11 393 tonn, økte den i fjor til 11 643 tonn. Mens Norge har redusert eksporten og økt importen av ost de siste årene, har utviklingen vært omvendt i EU, fordi EU har skjerpet tollvernet.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at vi også i framtiden må stå for norske interesser. Det må jobbes for å sikre markedsadgang for norsk sjømat, samtidig som vi jobber for å beskytte vårt landbruk. En samlet norsk industri – den såkalte Matalliansen – har advart regjeringen mot å gjøre ensidige norske innrømmelser i tollvernet. Bak denne alliansen står både NHO og LO, i tillegg til viktige aktører som Orkla, Nortura og TINE. Jeg håper det gjør et visst inntrykk på regjeringen.

Det er bra at regjeringen foreløpig ikke har gjort endringer i ostetollen og gått tilbake til kronetoll, for det er ingen tvil om at et solid tollvern er avgjørende for både landbruket og næringsmiddelindustrien her i landet.

I innstillingen er nok Høyre og Fremskrittspartiet tvetydige, men med tanke på at samarbeidspartiene i en felles merknad slår fast at Norge gjennom forhandlinger med EU, skal «sikre trygge og forutsigbare vilkår og en positiv inntektsutvikling for norsk jordbruk også i framtiden», håper jeg det er grunn til å være optimist.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:40:00]: For noen måneder siden vedtok Stortinget en rekke ambisiøse mål for norsk landbrukspolitikk de neste årene. Blant de mange målene som ble vedtatt, kan man finne følgende: økt matproduksjon, økt selvforsyningsgrad, at lønnsomheten i norsk landbruk skal styrkes, og forutsigbar landbrukspolitikk som gir stabile rammevilkår for næringen. Dette er kjent fra vår komitéinnstilling. Alt dette legger føringer for politikken som vi skal utmeisle framover, føringer for både regjering og storting.

Økt matproduksjon og selvforsyningsgrad krever en aktiv landbrukspolitikk og utnyttelse av alle ressursene vi har tilgjengelig i Norge. Økt lønnsomhet krever både et godt jordbruksoppgjør, bedre investeringsløsninger og bedre skatte- og avgiftsregime.

En forutsigbar landbrukspolitikk med stabile rammevilkår krever også at regjeringen ikke gjør eventuelle endringer som virker ensidig negativt på lønnsomheten – verken for landbruket vårt eller for matindustrien vår.

Vi har et flott og sammensatt land med en mangfoldig natur, vi har det flatt, og vi har det bratt. Vi har mye ressurser både på innmark og særlig på utmark, og vi har bønder som ønsker å bruke disse ressursene til å produsere mat.

I går var jeg i Troms og møtte bønder og matindustri som bruker og vil bruke sin landsdels fordeler. I Troms er ikke lammingen i gang enda, det er til og med et godt stykke fram. De har en kortere sesong enn vi har, men når først lammene og sauene kommer ut i utmarken, gjør midnattssolen at når de sankes, er de kanskje litt rundere og litt fetere enn sauene og lammene som har vært her sørpå. Naturen kompenserer en kortere sesong, og det gir de perfekte resultatene. Vi har høy kvalitet, vi får prima vare, vi får stolte bønder – og vi får likså mye en stolt matindustri som lager kvalitetsprodukter av nettopp dette.

Næringsmiddelindustrien vår er dyktig, den er innovativ, og den er i utvikling. Den lever i et internasjonalt konkurransemarked. Derfor er det viktig både for matindustrien og for bøndene at det er forutsigbarhet når det gjelder det som vi diskuterer i dag: dagens ostetoll.

Vi er fornøyd med formuleringen som vi har sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i dagens innstilling, der vi slår fast at det er

«avgjørende at Norge, gjennom forhandlinger med EU, klarer å sikre trygge og forutsigbare vilkår og en positiv inntektsutvikling for norsk jordbruk også i framtiden».

Dette legger føringer for regjeringens aktive europapolitikk, der det er helt selvfølgelig at norske interesser står øverst, og der dette også legger føringer for eventuelle artikkel 19-forhandlinger – som har vært diskutert tidligere i et replikkordskifte med representanten Gundersen. Dette kan også legge føringer for de posisjonene som Norge kanskje må innta som følge av TTIP-forhandlingene mellom EU og USA, som vil kunne få innvirkninger både på landbruket vårt og på norsk matindustri.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ove Bernt Trellevik (H) [12:44:11]: Eg ønskjer kanskje ei lita presisering. Representanten nemnde heilt på slutten noko som var interessant med TTIP.

Først må eg få kommentera det som vart nemnt om at tollvernet er grådig viktig for matindustrien og landbruket. For Høgre er det veldig viktig å ha eit velfungerande tollvern, ikkje berre for matindustrien og landbruket, men òg for annan industri. Me har fått signal både frå dei som driv og opererer med norske fartøy i Australia, og også frå vår offshoreindustri der, om ulempa med den nye tollsatsen me innførte i januar 2013.

Vil Kristeleg Folkeparti vurdera heilskapen i næringspolitikken, ikkje berre opp mot nærings- og nytingsmiddelindustrien?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:45:01]: Takk for spørsmålet. Ja, det er også en av de sakene undertegnede har tatt opp med europaminister Helgesen, at vi må ha en helhetlig gjennomgang – av både positive og negative sider – før det kommer eventuelle endringer. Det er synspunkter som undertegnede deler med Trellevik.

Karin Andersen (SV) [12:45:34]: Representanten Hjemdal sier hun er fornøyd med merknadene som står i innstillingen. Samtidig refererer man i brevet fra statsråden til komiteen til et møte med EU der man orienterte «om de faktiske forhold i møte med EUs kommissær». Hun fortsetter videre:

«I nevnte møte orienterte jeg samtidig om Regjeringens posisjoner og målsettinger. Regjeringen har som målsetting å reversere omleggingen til prosenttoll.»

Det er ingen hemmelighet at denne regjeringen har et ønske om å gå på et tap i denne saken. Er det slik at Kristelig Folkeparti nå har forsikret seg om at det er Stortingets flertall som ligger til grunn for de forhandlingene som skal føres, nemlig at ostetollen skal bli stående, eller er det slik at den helhetlige vurderingen som representanten nå viser til, gir spillerom for regjeringen for det synspunktet som regjeringen egentlig har, og som de har varslet EU om?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:46:44]: Aller først: Det er regjeringen som forhandler – som representanten Gundersen også var inne på. Jeg tror også representanten Andersen ser at vi nettopp ikke er med på merknaden om at det er et ønske om å reversere, som er en ren Fremskrittsparti- og Høyre-merknad.

Når det gjelder forutsigbarhet og lønnsomhet, har vi sagt at det skal det legges vekt på når det gjelder de eventuelle endringene som skal eller må skje. Det vet vi ingenting om, for det er opp til regjeringen. Det er det vi har sagt når det gjelder samarbeidsavtalen vi har inngått med regjeringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marit Arnstad (Sp) [12:47:38]: Litt av bakgrunnen for denne saken er at det ikke er klokt å reise til Brussel og snakke ned norske interesser, det er ikke klokt å reise til Brussel og si ting man ikke har ryggdekning for i Stortinget, og det er ikke klokt å la saker som i realiteten omhandler WTO, bli forsøkt gjort om til EU-spørsmål av konservative EU-parlamentarikere. Det er ingen tvil om at den endringen som ble gjort når det gjaldt ostetoll, var en endring som var fullt ut legitim etter WTO-avalen, og som også har blitt gjort av andre WTO-land – altså vekslingen mellom kronetoll og prosenttoll.

Jeg synes nok at det som står, og som også sies av statsråden, om at tollsatsene som nå har blitt endret, vil ligge fast innenfor dagens regime med mindre Stortinget foretar endringer, også gir et grunnlag for at ikke Senterpartiet velger å fremme egne forslag i dag. Vi mener at når dette blir slått fast, vil man også kunne ha avklart denne typen spørsmål i Stortinget før man eventuelt skulle gjøre endringer. Med andre ord ligger politikken foreløpig fast.

Det er sjølsagt slik at hvis man kommer til Stortinget og ønsker å gjøre endringer, er det håp om at Venstre og Kristelig Folkeparti vil stå like fast på dette med hensyn til framtidige eventuelle forslag som de har gjort i denne innstillingen, og som de også gjorde i budsjettinnstillingen til næringskomiteen i fjor høst.

Jeg er helt enig med representanten fra Kristelig Folkeparti når hun sier at spørsmålet om et godt tollvern for basismatvarene er helt avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i Norge, og også for å kunne øke sjølforsyningsgraden av våre basismatvarer.

Vi har på mange måter en åpen handel i Norge, også når det gjelder mat. Vi importerer en stor andel av det vi spiser, men samtidig har vi som mål å øke matproduksjonen og sjølforsyningsgraden. Det er også sånn at topografi og klima i Norge fører til at det ikke lar seg gjøre å produsere mat på like konkurransevilkår som det man gjør i mange av de landene som er våre sterkeste konkurrenter.

Vi må ha jordbruksoverføringer, men også et sterkt importvern. Det er ikke minst viktig for de største bøndene, som nettopp bør få mulighet til å få en best mulig pris for sine produkter og ikke gjøres altfor avhengig av budsjettstøtte. Det er også svært avgjørende for de mange tusen arbeidsplassene som finnes i næringsmiddelindustrien. Bare i meieriindustrien er det godt over 5 000 arbeidsplasser.

Det interessante med denne saken er for så vidt hva som kommer til å skje framover. Vi fikk kanskje noen forvarsler om det i dag gjennom representanten Gundersens innlegg, der han grep til spørsmålet om framtidige artikkel 19-forhandlinger som en mulighet til kanskje å få til endringer som regjeringen foreløpig ikke har fått flertall for i Stortinget. Det skal bli interessant å se.

Det skal også bli interessant å se om regjeringen i jordbruksoppgjøret vil legge inn denne typen finter eller forslag for å prøve å binde opp Venstre og Kristelig Folkeparti i ettertid, og det skal bli interessant å se på om det vil bli forsøkt gjort grep for å øke kvotene så mye at man i realiteten uthuler importvernet. Det er også noe vi kommenterer i merknadene. Det vil være noe som rett og slett vil ramme intensjonen bak hele spørsmålet om ostetollen, nemlig det å kunne ha et solid importvern.

Jeg er veldig glad for at flertallet i komiteen – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – er enige om noen grunnleggende ting, og to av dem er at det trengs langsiktighet for landbruksnæringen, og at det trengs forutsigbarhet. De tre tingene jeg nå har nevnt av mulige framtidsscenarier det neste halvåret eller året, må måles mot den felles ambisjonen om langsiktighet og forutsigbarhet. Da er det viktig at man ikke nå forsøker å gjøre noen sprell for å uthule importvernet på andre måter enn gjennom ostetollen, som man ser at man ikke har flertall for i Stortinget.

Pål Farstad (V) [12:52:56]: Venstre ønsker en både friere og mer rettferdig handel og forutsigbare og gode rammebetingelser for norsk landbruk. Tollsatsene må ned over tid, men det er samtidig helt avgjørende å gi landbruket og matindustrien langsiktighet for å sikre lønnsomhet.

Det er Venstres prinsipielle syn at tollsatsen over tid må reduseres, og at Norge skal følge opp WTOs vedtak om å avvikle ensidige og nasjonale eksportsubsidier. En reduksjon av norske tollsatser bør imidlertid skje som følge av multilaterale handelsavtaler som tar hensyn til både behovet for økt frihandel og behovet for forutsigbare rammevilkår for landbruket og matindustrien. Det står sterkt for Venstre.

I samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går det fram at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet for norsk landbruk. Samarbeidspartiene ønsker også å føre en mer aktiv politikk for å ivareta Norges interesser overfor EU. For Venstre er det avgjørende at disse prinsippene ligger til grunn når det skal inngås avtaler med EU som har betydning for norsk landbruk, og at Norge gjennom forhandlinger med EU klarer å sikre trygge og forutsigbare vilkår og en positiv inntektsutvikling for norsk jordbruk også i framtiden.

Venstre vil understreke at forutsigbarhet er særdeles viktig for en langsiktig næring som landbruket er. Investeringer og drift gjøres i tillit til at omlegginger ikke uten videre reverseres. Brå endringer vil kunne få uheldige konsekvenser for næringsaktører. Det er for øvrig behov for å styrke både rammevilkårene og inntektsmulighetene for norske bønder og for norsk næringsmiddelindustri, og endringer i landbrukspolitikken krever en grundig gjennomgang og dialog med berørte parter.

Venstre er tilfreds med konklusjonen i brevet av 27. januar 2014 fra landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, der det framkom at tollsatsene for ost og kjøtt – som ble endret med virkning fra 1. januar 2013 – er videreført fra 1. januar 2014, og at gjeldende tollsatser vil ligge fast innenfor dagens regime, med mindre Stortinget foretar endringer.

Karin Andersen (SV) [12:55:41]: SV støtter det forslaget som ligger på bordet i dag. Men jeg synes vi må ta denne diskusjonen ut fra det store perspektivet, der også regjeringen er enig i at vi skal øke norsk matvareproduksjon. Hvis det er utgangspunktet, må virkemidlene tilpasses det og ikke en eller annen politisk ideologi som sier at man tror at matvarer er akkurat som hvilken som helst vare, som man skal ha mest mulig åpenhet og mest mulig handel med. For det fungerer ikke slik i et land som Norge, der grunnlaget for matproduksjon må forholde seg til klima og topografi og helt naturgitte forutsetninger som gjør at norsk landbruk ikke vil kunne fungere i et frihandelsperspektiv.

Norsk landbruk må ha tollvern. Norsk landbruk må ha samarbeid og samvirke, og norsk landbruk trenger også budsjettstøtte ut fra et realistisk syn på hvordan det er i praksis. Så sier representanten Gundersen at man må forholde seg til verden. Ja, hvor ble det av den økte norske matproduksjonen oppi dette? Er det noe som i så fall skal skje på importert kraftfôr? Er det norsk matproduksjon? Det er det slettes ikke.

I valgkampen var flere delegasjoner fra bl.a. Høyre i Brussel og ba om å bli pisket på dette området. Etter valget, med den nye regjeringen, har også europaministeren vært i Brussel og gitt til kjenne et syn der han ønsket å reversere dette, og i ettertid har han selvfølgelig måttet gå en forsmedelig tapsgang tilbake til Stortinget, der det ikke var noe flertall for dette forslaget. Men når jeg leser merknadene her og brevene fra regjeringen, og ikke minst når jeg hører debatten her i Stortinget, blir jeg veldig usikker på hvordan dette kommer til å gå. Her hviler det et tungt ansvar på Kristelig Folkeparti og Venstre, for de er også ganske utydelige i dag – synes jeg – på om de faktisk står fast på dette med tollvernet.

Jeg har forhandlet ganske mye i min tid, også som arbeidsgiver, og det er vel sånn at hvis man i utgangspunktet gir veldig tydelige signaler om hvilke saker det er man kan tenke seg å tape, og hvilke saker det er viktigst for en å vinne, er det ikke så vanskelig for motparten å fange opp det. For å si det sånn: Man skal være ganske døv og blind hvis man ikke nå i EU-systemet har fanget opp hva det er denne regjeringen vil, og de skriver det til og med om igjen nå, i brev til komiteen, at de har vært i EU og informert om at de har de en målsetting om å reversere dette. Hvordan skal disse forhandlingene da lykkes, hvis ikke Venstre og Kristelig Folkeparti nå er tydeligere på at de ikke vil akseptere dette, og at forhandlingene skal skje på det premisset at det er Stortingets flertall som ligger til grunn, nemlig at ostetollen nå skal ligge fast?

Venstre var oppe her og sa at de faktisk ønsker å endre tollsatsene. Det skal riktignok skje litt over tid, men hva er det for noe? Det skal ikke skje brå endringer – hva er det for noe? Når man så tydelig gir regjeringen en oppbakking som gjør at de kan reise og tape denne saken, som er så viktig for norsk landbruk, særlig hvis man også kombinerer dette med utsagn som økt lønnsomhet i landbruket, blir det litt vanskelig å forstå hvordan den landbrukspolitikken skal se ut som skal kunne ivareta dette.

Jeg kommer fra et av de viktigste landbruksfylkene, og et fylke som også har en stor næringsmiddelindustri, nemlig Hedmark. Det er tusenvis av arbeidsplasser, og det er en fornybar næring, som produserer det viktigste produktet som finnes i hele verden, nemlig mat, for det er vi avhengig av. Så dette er umistelige arbeidsplasser, både i primærlandbruket og i næringsmiddelindustrien.

Det er ikke framtidsrettet å føre en politikk som gjør at det både blir færre som har næringen sin i landbruket, eller færre i næringsmiddelindustrien. Og det har industrien gitt klare signaler om at det blir hvis man rokker ved det byggverket som står der, og reduserer noen av de virkemidlene som den tidligere regjeringen så var nødvendig å få på plass.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunnar Gundersen (H) [13:00:59]: Her har jeg nesten lyst til å bruke et lite ordtak som sier at «tomme tønner ramler mest». For at det går an å gå så høyt på banen når man har gjennomført åtte år i regjering, og vi, dokumenterbart, i fjor hadde den laveste selvforsyningsgraden på mange tiår, det synes jeg er bemerkelsesverdig.

Jeg har lyst til å snu på spørsmålet som Karin Andersen kom med i sitt innlegg: Hvor ble det av den økte matproduksjonen på den linja vi var? Det er et veldig behov for å begynne å se ting i et nytt lys og – som jeg var inne på i innlegget mitt – skape rammebetingelser som gjør at man investerer og forbereder et jordbruk for framtiden, og det er det vi ønsker. Men hvor ble det av den økte norske matproduksjonen i forrige periode?

Karin Andersen (SV) [13:01:59]: Jeg registrerer at representanten fra Høyre syns det er morsomt å holde på med sånne hersketeknikker, for liksom å late som om det er noen som har mindre respekt for andres synspunkter enn det som representanten fra Høyre har. Da kan jeg vel si at de synspunktene som SV har, er entydig like med dem som næringen har – de er de samme som Bonde- og Småbrukarlaget sier, som Bondelaget sier, og som næringsmiddelindustrien sier. Da trengs det sterkere virkemidler enn dem som har vært tatt i bruk i det siste, og én av de nye, sterke virkemidlene man valgte å ta i bruk, var nettopp denne tollen for å beskytte norsk produksjon. Så det trengs flere virkemidler og ikke færre. Færre virkemidler vil eskalere den negative utviklingen ytterligere.

Gunnar Gundersen (H) [13:02:54]: Jeg vil ta avstand fra at dette er hersketeknikk. Dette er statistikk, og det er bekreftet, det er sendt ut pressemeldinger om at den norske selvforsyningsgraden i fjor var den laveste på mange tiår, så det har ingenting med min oppfatning å gjøre. Det er faktisk slik næringen oppfatter det, og da skal man ikke bli møtt med ord som «hersketeknikk». Jeg har full respekt for SVs synspunkter, men jeg har sett åtte års resultater, og jeg bare ber om å få vite: Hvor ble det da av den økte norske matproduksjonen? Det var det jeg ba om.

Karin Andersen (SV) [13:03:31]: Da kan jeg kanskje få replisere med den samme ordbruken som Gundersen velger å bruke, nemlig at «tomme tønner ramler mest». Jeg syns at Gundersens innlegg i denne saken også bærer preg av det. For en entydig næring støtter de posisjonene som SV har, og er entydig uenig med den landbrukspolitikken som Fremskrittspartiet står for, og som Høyre står for, og da stoler jeg mer på næringen enn på Høyre.

Pål Farstad (V) [13:04:17]: La det være klinkende klart at Venstre står fast på dagens tollsatser og på at det er de som skal gjelde.

I innlegget mitt la jeg veldig stor vekt på forutsigbarhet og uttrykte veldig tydelig at det er det næringen nå må ha, og at det er det næringen fortjener, så jeg skjønner ikke de konklusjonene som kommer fra representanten Andersen.

Karin Andersen (SV) [13:04:53]: Dette var et svar jeg var veldig glad for å høre, for nå var budskapet tydelig fra Venstre, og det tydelige budskapet må til fordi man vet at vi har en regjering som ikke ønsker denne politikken, som tvert imot ønsker å reversere ostetollen.

Det var representantens innlegg, som ga tydelige signaler om at man ønsket å redusere dette framover, som gjorde meg urolig, men representantens svar nå er klargjørende og bra, og det er jeg veldig glad for.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:05:33]: I forslaget fra representantene Navarsete, Arnstad, Slagsvold Vedum og Pollestad, datert 27. november 2013, bes regjeringen følge opp Stortingets tollvedtak for gjeldende statsbudsjett, herunder omleggingen til prosenttoll på enkelte varelinjer av ost, storfekjøtt og lammekjøtt fra 1. januar 2013. Videre foreslo representantene at regjeringen skulle legge dette til grunn for videre dialog med internasjonale organisasjoner.

Regjeringen har oppfylt dette representantforslaget. Tollsatsene for ost, storfekjøtt og lammekjøtt er videreført for 2014, og disse tollsatsene vil ligge fast inntil Stortinget vedtar noe annet.

Som vist til i mitt brev fra 27. januar, har også gjeldende tollregime vært grunnlaget for mine kontakter med internasjonale organisasjoner, bl.a. mitt møte med EUs kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Dacian Ciolos, 18. januar i år.

Jeg vil understreke at regjeringens målsetting om å reversere omleggingen til prosenttoll står fast. Omleggingen førte, som vi husker, til meget sterke reaksjoner, både nasjonalt og internasjonalt, og skapte krevende samarbeidsforhold med vår desidert viktigste handelspartner, EU. Kommisjonen og EUs medlemsland minner oss stadig om saken, i klar forventning om at omleggingen blir reversert. Vi kan ikke overse den belastningen saken har påført forholdet mellom Norge og EU.

Slik det går fram av regjeringsplattformen, vil regjeringen arbeide for en friere handel. Handel er grunnleggende for økonomisk vekst. Samtidig erkjenner regjeringen at et importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk.

Importvernet kan likevel ikke bare dimensjoneres for å oppnå størst mulig norsk produksjon og til et høyt prisnivå. Også andre viktige hensyn må tillegges vekt. For forbrukerne – som få har snakket om her, og som den forrige regjeringen nesten glemte – vil økt handel med landbruksvarer kunne gi et bedre vareutvalg og lavere matvarepriser. Regjeringen vil balansere disse ulike interessene på en bedre og mer forbrukervennlig måte enn tidligere. I internasjonale forhandlinger om økt handel med landbruksvarer vil økt mangfold av varer for norske forbrukere bli tillagt vekt.

De internasjonale rammebetingelsene for landbruket er ikke statiske. I WTO har det vellykkede ministermøtet på Bali skapt forventninger om framgang. EU og USA forhandler for tiden om en frihandelsavtale, og her hjemme starter vi til høsten forhandlinger med EU om utvidet handel med landbruksvarer, de såkalte artikkel 19-forhandlingene.

Handelssamarbeid mellom land utvikles hele tiden – i landbruket som i andre sektorer. Dette må landbruket og matindustrien forholde seg til. Jeg har merket meg at hele komiteen i innstillingen understreker behovet for forutsigbarhet for en langsiktig næring som landbruket. Jeg er helt enig. Dette er også i tråd med samarbeidsavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti. Reformen av landbrukspolitikken som regjeringen legger opp til, vil skje gradvis.

Dette gjelder også endringer av importvernet. Regjeringen vil derfor i tiden framover legge vekt på nær kontakt med partier på Stortinget for å sikre forståelse for og støtte til en framtidsrettet og ansvarlig landbruks- og handelspolitikk.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Odd Omland (A) [13:09:22]: Som vi hørte, har regjeringen allerede vært i Brussel og varslet at de skal gjøre noe med ostetollen. I dag viser de her i Stortinget at de er av en annen mening, og da blir det jo for regjeringen en slags kanossagang til Brussel for å fortelle at dette ikke gikk.

Så mine spørsmål til statsråden er: Har regjeringen gitt EU tilbakemeldinger? Og: Har regjeringen gjennom denne saken lært at det vil være fornuftig å avklare slike og lignende saker med Stortinget først?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:09:59]: Som jeg tidligere var inne på, har jeg hatt et møte med Dacian Ciolos, som er kommissær for landbruk i EU, der jeg tydelig ga ham tilbakemelding om at denne regjeringen har som ambisjon å reversere ostetollen, men at det i Stortinget ikke er flertall for en slik omlegging. Det er selvfølgelig kommunisert veldig tydelig.

Det som er mest bekymringsfullt med denne saken, er at den veldig klart har skadet forholdet til EU. EU er vår viktigste handelspartner, og det er et kontinent og en union som vi eksporterer varer til for nærmere 500 mrd. kr. Derfor er det ikke uten betydning at vi har et godt forhold til EU, og det kommer vi til å legge vekt på at vi skal ha også i det videre samarbeidet framover.

Marit Arnstad (Sp) [13:11:05]: Statsråden sier at målsettingen om å reversere ostetollen står fast, og at den har skadet Norges forhold til EU. Men saken i dag handler nettopp om at regjeringen ikke har flertall for det i Stortinget, og det har også statsråden og regjeringen bøyd seg for. Det legges også til grunn i innstillingen som behandles i dag.

Så må man spørre seg: Hva kommer til å skje framover? Kan vi forvente at Høyre og Fremskrittspartiet vil foreslå ting i jordbruksoppgjøret som de vil prøve å få med seg Venstre og Kristelig Folkeparti på? Kan vi forvente at de vil øke kvotene på en slik måte at det uthuler importvernet? Kan vi forvente at dette er et tema de vil prøve å få omkamp på i forbindelse med artikkel 19-forhandlingene til høsten?

Er det mulig for statsråden å avkrefte at dette er et tema i jordbruksoppgjøret, og at kvotene ikke vil bli økt på en slik måte at det uthuler importvernet, og at det ikke vil bli tema i artikkel 19-forhandlingene?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:12:07]: Det er ingen tvil om at dette har skadet forholdet til EU, hvis vi starter med det.

Når det gjelder framover, mener jeg for det første at det ikke vil være klokt av meg å kommentere hva som kommer i jordbruksoppgjøret, som skal legges fram som et tilbud til faglagene i starten av mai. Jeg ber om forståelse fra Stortinget for at jeg ikke kan begynne å gå inn på det her og nå.

Det samme gjelder for så vidt også artikkel 19-forhandlingene. Grunnen til at jeg ikke kan stå her og legge fram hva vi tenker i forbindelse med artikkel 19-forhandlingene, er for det første at vi ikke har konkludert i saken, og for det andre er det ikke naturlig at Norge viser sine posisjoner gjennom debatten her i salen.

Det som jeg i hvert fall kan forsikre om, er at jeg selvfølgelig kommer til å ha kontakt med partier på Stortinget før vi går inn i de forhandlingene, med sikte på å avklare hvilke eventuelle endringer det kan være grunnlag for å få til.

Marit Arnstad (Sp) [13:13:10]: Når statsråden sier at hun må få forståelse for at hun ikke kan gå inn på det som angår artikkel 19-forhandlingene, kan statsråden da bidra til å avkrefte det som representanten Gundersen sa tidligere i debatten, nemlig at det kunne bli et tema i artikkel 19-forhandlingene?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:13:27]: Det er altfor tidlig å konkludere med hva som blir et tema i artikkel 19-forhandlingene, for regjeringen har ikke startet å diskutere det ennå.

Det eneste jeg kan bekrefte at blir et tema i artikkel 19-forhandlingene, er en opprydding i ordningen med utenlandsk bearbeiding, der man har lagt til rette for et system som gjør at denne skinken reiser mange ganger på tvers av Europa – noe som er meget ufornuftig. Det skal jeg i hvert fall love at blir en del av disse forhandlingene. Men utover det er det altfor tidlig å stå her i salen nå og konkludere. Det ber jeg om forståelse for.

Karin Andersen (SV) [13:14:13]: Vi har i hvert fall nå en statsråd som er ganske god på dobbeltkommunikasjon, både i brev til Stortinget og i svar her, for der sier hun at hun ikke kan vise kortene, men man har jo vist kortene høyt og tydelig i denne saken i Brussel og overalt.

De sier at de har vært i Brussel og fortalt at man har en ambisjon om å redusere tollsatsene. Jeg har aldri hørt på maken når man tar i betraktning at det ikke i det hele tatt er et flertall i Stortinget for den posisjonen.

De andre representantene for regjeringspartiene har i dag henvist til statsråden når det gjelder disse forhandlingene, og da må det jo være mulig å få klarhet i om det er posisjonen «ingen endring i tollvernet» eller posisjonen «svekking av tollvernet» som er regjeringens posisjon i forhandlingene de kommende årene, eller ikke. Det er viktig for Stortinget å vite det, sånn at vi vet at det flertallsstandpunktet som er i Stortinget, blir fulgt opp av regjeringen i forhandlinger.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:15:20]: Det som man kommer fram til i artikkel 19-forhandlingene, vil bli framlagt for Stortinget, så da vil man uansett få sagt sitt. Men denne regjeringen vil selvsagt ha kontakt med partier på Stortinget i forkant for å klargjøre hvordan man ser på det.

Det som jeg har sagt tydelig i dag, og som jeg står fast ved, er at forbrukerne skal vektlegges sterkere. Det er viktig for denne regjeringen å ha et rikere vareutvalg i butikkene og kunne gi et større mangfold.

Når man blir tillagt en egen evne til dobbeltkommunikasjon, kan det være fristende å spørre om det er en hersketeknikk som forslagsstilleren bruker.

Karin Andersen (SV) [13:16:09]: Nei, det er en observasjon av at man sier to forskjellige ting i denne saken og i andre saker, nemlig at man har et flertall i Stortinget som er imot å endre tollsatsene nå, og så sier man at regjeringen har et mål om å gjøre det samme, og det har man tenkt å fortsette å jobbe for. Det er to forskjellige ting, og dette er alvor. Det er en realitet, fordi regjeringen nå sitter i en posisjon der de gjennom forhandlinger kan ødelegge dette før det kommer til Stortinget, og det vil bli veldig vanskelig for Stortinget å reversere det.

Jeg hører også nå hva som ligger statsrådens hjerte nærmest, og det er økt frihandel. Man tror at økt frihandel skal være en fordel, men det er en ulempe hvis vi skal produsere mer mat i Norge, og det er det både statsråden og Stortinget har sagt at vi skal gjøre. De to tingene går ikke sammen.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:17:13]: Det er ingenting i denne verden som har skapt mer velstand enn frihandel mellom landene i verden. På landbruksområdet er det lite frihandel, men også der vil det skje en utvikling som vi må tilpasse oss. Det er derfor viktig også for norsk landbruk at vi på sikt greier å omstille oss til å bli mer lønnsomme og konkurransedyktige overfor andre land.

Tollmurene vil uansett være viktige, og det er selvfølgelig viktig også for denne regjeringen å ha tollmurer som gjør at vi skal ha norsk matproduksjon – og nok norsk matproduksjon.

Når man har satt seg et mål, f.eks. om å reversere ostetollen, mener jeg at det er veldig klokt av en regjering faktisk å stå fast på det. Det er ikke alltid man når sine mål – det kjenner nok sikkert representanten Karin Andersen og SV godt til etter åtte år i regjering – men målene skal man uansett stå fast ved og jobbe så godt man kan for å nå dem, mener jeg.

Else-May Botten (A) [13:18:19]: Når man ikke når målene sine fordi man er en del av et mindretall, lurer jeg på hvordan statsråden vil forholde seg til flertallet i forhandlinger framover når det gjelder artikkel 19, jordbruksoppgjøret osv. Vil man gå inn i forhandlingene og tenke at man må ha dekning for dette, eller begynner man å forhandle med et mindretallsstandpunkt? Det er viktig å få avklart det.

En redigering når det gjelder hva som ble sagt fra Høyre og Fremskrittspartiet i sted om at det ikke har vært økning i matproduksjonen i det siste: Jo, det har vært det. Det har vært 2,5 pst. økning i matproduksjonen. Det har faktisk vært en økning der.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:19:02]: Utfordringen er vel at vi produserer mer enn vi trenger av enkelte ting, som egg og svin, mens vi produserer for lite av andre ting vi trenger, som f.eks. storfekjøtt, lam og sau. I et regulert marked er det en utfordring å greie å produsere det folket faktisk vil spise. Det er noe som denne regjeringen kommer til å jobbe videre med.

Når det gjelder jordbruksforhandlingene og artikkel 19-forhandlingene, er vi en mindretallsregjering, og derfor er det hele tiden viktig for oss å snakke med andre partier på Stortinget, ha god dialog og finne ut hva de andre partiene er opptatt av. Til syvende og siste vil det da bli en vurdering av hvordan man skal legge opp løpet når det gjelder disse sakene. Det vil vi komme tilbake til i starten av mai, og vi vil komme tilbake til disse forhandlingene til høsten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Pollestad (Sp) [13:20:10]: Norge er et annerledesland. Vi har en krevende geografi, og vi har dårligere vekstforhold enn mange andre land i Europa. Samtidig har Norge, som andre land, både en rett og en plikt til å brødfø sin egen befolkning. Det har òg i den senere tiden vært økt oppmerksomhet rundt mat som en del av landets beredskap.

Da den forrige regjeringen la om fra kronetoll til prosenttoll, ble det av de nåværende regjeringspartiene brukt svært store ord om hva konsekvensene ville bli. Mangfoldet skulle forsvinne og prisene skyte i været. Fakta er at omleggingen var i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og det er vanskelig å se at norske forbrukere er rammet på noen som helst måte.

Det som derimot er ubestridt, er tollvernets betydning for å sikre lønnsomhet i landbruksnæringen og for hensynet til å opprettholde arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien. Det er verdt å understreke at det er særlig for de store gårdsbrukene at tollvernet er viktig.

Det er for meg en gåte hvor landbruksministeren var da statsråd Helgesen, uten dekning i Stortinget, reiste til Brussel for å kaste kortene i ostetollsaken. Det var flaut for Stortinget, og det må ha vært en pinlig øvelse overfor EU.

Jeg skal gi landbruksministeren rett i én ting. Jeg tror denne saken har skadet Norges forhold til EU, ikke på grunn av sakens innhold – at vi har forholdt oss til gjeldende internasjonalt regelverk – men fordi regjeringen først har reist til Brussel og sagt at vi kaster kortene, for så å reise til Brussel for å si at vi ikke fikk lov av vårt eget parlament til å kaste kortene. Det var atter å komme med signal om at en har en ambisjon om å få gjennomslag for en politikk hvor en er i mindretall i parlamentet. Det kan skade Norges forhold til EU når et lite land driver med den type vingling i en så viktig sak.

Når regjeringen og landbruksministeren svikter norsk matproduksjon, er det desto mer gledelig at Stortinget tar ansvar og slår fast at dagens tollvernregime ligger fast med mindre Stortinget foretar endringer.

Norsk matproduksjon er for viktig til å utsettes for et blå-blått eksperiment. Jeg registrerer at sakens ordfører omtaler dette i sitt innlegg i dag som en symbolsak. For Senterpartiet er tollvern ikke et symbol. Det er beinharde realiteter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Vi behandler nå sakene nr. 7–10 samlet. Sakene gjelder lovvedtakene 44–47 for 2013–2014.