Redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker av ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad om å videreføre samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor og om egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner innen barnevernet ((Innst. 190 S (2013–2014), jf. Dokument 8:17 S (2013–2014)))

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven (reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten) ((Innst. 180 L (2013–2014), jf. Prop. 40 L (2013–2014)))

Interpellasjon fra representanten Geir Jørgen Bekkevold til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:
«Tidlig intervensjon er et sentralt prinsipp i barnevernet, og det er bred politisk enighet om at det er viktig å oppdage problemer og gi hjelp så tidlig som mulig. Å kunne forebygge og jobbe med problemer helt fra starten av i en familie sparer barnet, familien og samfunnet for mye. For å få utredet situasjonen og satt inn tiltak tidlig er det viktig med sentre for foreldre og barn. Opphold i sentrene er et frivillig hjelpetiltak i barnevernet for gravide, enslige foreldre og par med små barn. Bufetat region vest må pga. kutt legge ned 8 av 18 plasser i regionen. Ideelle organisasjoner som driver slike sentre, f.eks. Blå Kors, melder også om svært lavt belegg. Mange familier har behov for hjelpen de kan få her, og barnevernet ønsker kompetansen i utredning av familien.
Vil statsråden sikre disse familiene hjelp på et tidlig tidspunkt ved å gjøre et slikt tiltak til en statlig lovpålagt oppgave?»

Interpellasjon fra representanten Bård Vegar Solhjell til kommunal- og moderniseringsministeren:
«Vi vil truleg bli opptil 1 million fleire menneske i Noreg mot år 2030. Storparten av veksten vil kome i byane, store og mellomstore. Dette endrar og utfordrar byane våre, men gir samstundes flotte mulegheiter til å utvikle desse. Bustader, bydelar, næring og infrastruktur må byggjast ut. Kvalitetane i byrom, bygg og natur- og friluftsområde må ivaretakast og utviklast. Skal vi få til det, er det behov for langsiktig og heilskapleg planlegging – det eg vel å kalle ein bypolitikk. Dette var bakteppet for at «Faglig råd for en bærekraftig byutvikling» vart etablert. Dei leverte sin rapport til regjeringa den 16. desember 2013. Rapporten er det første offisielle dokumentet i Noreg som forsøker å skildre ein heilskapleg bypolitikk.
Kva råd for byutvikling og bypolitikk vil regjeringa følgje, og har regjeringa ein visjon for ein berekraftig og miljøvennleg bypolitikk?»

Interpellasjon fra representanten Bård Vegar Solhjell til klima- og miljøministeren:
«Noreg har eit ambisiøst mål om å bli eit lågutsleppssamfunn. Vi har også mål om å stoppe tapet av naturmangfald og forbetre friluftslivet. For å få til det må byar og byutvikling endrast. Busetjing må skje tettare, servicetilbod vere nærare, bygg må produsere i staden for å bruke energi, og meir av transporten må vere med kollektiv, sykkel og ved gange. Arealbruken må endrast så vi tar vare på dyrkbar mark, naturmangfald og viktige friluftsområde. Dette er sentrale element i ein berekraftig bypolitikk, som også vil vere god folkehelsepolitikk. Veksten i norske byar dei neste tiåra utfordrar dette, men gir også store muligheiter til nytenking og omlegging. «Faglig råd for bærekraftig byutvikling» sin sluttrapport inneheld viktige råd for å få til det.
Kva råd vil regjeringa følgje for å sikre ei meir klima- og miljøvennlig byutvikling, og har regjeringa ein visjon for ein berekraftig og miljøvennleg bypolitikk?»

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket ((Innst. 197 S (2013–2014), jf. Dokument 8:23 S (2013–2014)))

Interpellasjon fra representanten Hans Fredrik Grøvan til samferdselsministeren:
«I april 2012 ble det startet et forsøk med transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordning) i 3 fylker. Prøveordningen kom som et tillegg til den fylkeskommunale TT-ordningen. Dette kom etter ønske fra organisasjoner for funksjonshemmede for å gi et bedre tilbud til funksjonshemmede med stort behov for en slik ordning. Forsøket går ut 2014. En nasjonal TT-ordning for funksjonshemmede med særskilte behov kan gi et mer likeverdig tilbud. Målet må være at brukerne kan leve et mer aktivt og normalt hverdagsliv.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at funksjonshemmede i hele landet, med stort behov for transporttjeneste, får en ordning som er så god at det er mulig å leve et aktivt liv?»