Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [15:59:17]: (ordførar for saka): Det er ei glede for meg som saksordførar å fremja ei samrøystes innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen i denne saka, som altså gjeld delvis bompengefinansiering av prosjektet rv. 13 ved Joberget i Granvin kommune. Dette kjem som ei utviding av den eksisterande Vossapakko.

I 2009 slutta Stortinget seg til at finansiering av Vossapakko skulle baserast på bompengar og statlege midlar. Det vart då lagt til grunn at den planlagde miljøtunnelen på 0,4 km ved Øvre Vassenden kunne verta erstatta med ein lengre tunnel for å sikra betre mot skred, og at dette måtte handsamast som eiga sak. Nå er den saka her, og det føreligg lokal og regional tilslutning til delfinansiering av prosjektet gjennom utviding av den opphavlege Vossapakko. Prosjektet inneber utbetring av flaskehalsen ved Øvre Vassenden. Det har ei samla lengd på 4,6 km, der tunnelen utgjer om lag 2 km.

Styringsramma for rv. l3 Joberget er fastsett til 357 mill. 2014-kroner, og kostnadsramma er 393 mill. kr. Statleg del av finansieringa er på 228 mill. kr, medrekna kompensasjon for meirverdiavgift. Dette inneber at utbygginga ved Joberget er føresett finansiert med 64 pst. statlege midlar og 36 pst. bompengar. Slik trafikkutviklinga i Vossapakko har vore, er det rekna med at prosjektet vil verta finansiert innanfor den opphavlege bompengeperioden på 15 år, dvs. at prosjektet vil vera nedbetalt i løpet av 2025.

Dette er den første bompengesaka i Hordaland som denne regjeringa har utarbeidd på eiga hand, og nå altså lagt fram for handsaming i Stortinget. Det er ein milepæl at eit framstegspartistyrt departement for fyrste gong legg fram ein eigenprodusert bompengeproposisjon, som også partiets representantar i denne salen vil røysta for seinare i kveld. I fleire andre saker har me sett at regjeringa har lagt fram forslag om å redusera den planlagde bompengedelen. Eg registrerer at det ikkje skjer i denne saka.

Med det vedtaket me skal gjera i dag, vil Vossapakko endeleg verta fullført på ein skikkeleg måte. Dette er ein av dei vegstrekningane der ein aldri kjenner seg heilt trygg. I midten av mars gjekk det på nytt eit ras som stengde heile vegbanen. Dette er også vegen til sjukehuset for folk i Granvin, Ulvik og Eidfjord. Dei har som regel god helse der, men det hender dei må til Voss.

Eg har snakka med ordføraren i Granvin. Ho seier at dei gler seg over innstillinga og håpar at dette går greitt.

Eg sluttar meg til gleda til ordføraren, og eg trur også at dette går greitt.

Helge Orten (H) [16:02:54]: Etter foregående sekvens er det hyggelig å kunne få lov til å bidra til at vi kan bygge litt mer vei. Jeg er glad for at vi i dag kan sluttbehandle Prop. 81 S (2013–2014) om utbygging og finansiering av rv. 13 ved Joberget i Hordaland gjennom utvidelse av Vossapakko.

Vossapakko omfatter flere prosjekter: Øvre Granvin–Voss grense og Mønshaug–Palmafoss på rv. 13 og omlegging av E16 utenom Voss sentrum. Flere av prosjektene er allerede fullført og åpnet. Ombygging av kryss på E16 ved Stanghelle vil bli fullført i 2014, og opprustingen av opprinnelig E16 gjennom Voss er planlagt gjennomført i 2014 eller 2015. I opprinnelig reguleringsplan for rv. 13 Joberget var det lagt inn en kort miljøtunnel. For å få til en bedre totalløsning er det nå lagt til grunn en lengre tunnel som vil gi en utbedring av flaskehalsen ved Øvre Vassenden, og samtidig sikre den skredutsatte strekningen mellom Øvre Vassenden og avkjøringen til Ulvik. Prosjektet har lokal tilslutning og er behandlet i de berørte kommunene og i Hordaland fylkesting.

For Høyre er det viktig at bompengeprosjekter har god lokal tilslutning. Særlig viktig er det i denne typen prosjekter, der ekstrakostnaden er et resultat av en forlenget tunnel for å løse et viktig skredsikringsprosjekt. Etter min oppfatning bør skredsikringsprosjekter på riksvei som hovedregel fullfinansieres av statlige midler. Når vi likevel i denne finansieringsplanen avviker fra dette prinsippet, er det tilfredsstillende å se at den statlige andelen er såpass høy som 64 pst. av kostnaden. Det øvrige finansieres ved en utvidelse av den allerede eksisterende Vossapakko.

Som i mange andre bompengeprosjekter er trafikkveksten også i dette tilfellet høyere enn anslagene. Det betyr at utvidelsen av Vossapakko kan gjennomføres uten å øke takstene, og det forventes at prosjektene i Vossapakko er nedbetalt innenfor den opprinnelige bompengeperioden på 15 år. Beregninger viser at finansieringsopplegget er robust og at eventuell svakere trafikkutvikling ikke vil forlenge nedbetalingstida vesentlig.

En positiv beslutning i dag vil gjøre det mulig å sikre kontinuerlig og effektiv bygging av prosjektene i Vossapakko. Den store gevinsten av dette vil være en tryggere og mer trafikksikker hverdag for alle dem som benytter rv. 13.

Roy Steffensen (FrP) [16:05:45]: Med ny regjering har vi fått en kraftig satsing på vei. Bevilgningene til riks- og fylkesveier har økt med 1,5 mrd. kr, og samtidig er bompengebelastningen redusert. Vi har økt satsingen på asfaltering og vedlikehold sammenlignet med forrige regjerings planer. Vi har sterkt fokus på trafikksikkerhet og rassikring, og bilistene og næringslivet har mye å glede seg over.

Jeg er glad for at vi nå har fått en ny strekning i Vossapakko til behandling. Strekningen som foreslås utbygd, er veldig rasutsatt og har en elendig standard. På enkelte deler av veien er bredden kun 5 meter, og i løpet av de siste ti årene har det vært hele 24 steinras på strekningen.

Dette er et veldig godt prosjekt ut fra trafikksikkerhetshensyn, fordi det er med på å fjerne usikkerheten som trafikantene kan oppleve når de kjører på strekninger som har stor rasfare. Men prosjektet vil også løse opp i en flaskehals, som er situasjonen i dag, i overgangen fra en ny veistrekning og over på denne. Veiprosjektet har stor lokalpolitisk forankring – det er svært ønsket. Det er også laget gode planer for bruk og deponering av overskuddsmassen, sånn at dette kan bli en ressurs.

I Stortinget har Fremskrittspartiet mange ganger kjempet mot stortingsflertallets utstrakte bruk av bompenger. I regjering har vi begynt arbeidet med å redusere bompengeandelen. Jeg er stolt over hva Fremskrittspartiet har fått til med våre 16,3 pst. oppslutning. Noen plasser har vi fjernet bompengeinnkrevingen helt – det gjelder faktisk på sju veistrekninger så langt – andre steder reduserer vi gjelden, sånn at satsene kan gå ned eller nedbetalingstiden reduseres. Nå har regjeringen varslet en bompengereform som vil kunne redusere bompengetakstene vesentlig mange plasser. Dette går i stikk motsatt retning av den politikken de rød-grønne førte.

Dette prosjektet er ett av mange prosjekter som i lang tid har vært planlagt med delvis bompengefinansiering. Bompengeperioden for Vossapakko er 15 år, og selv om prosjektet realiseres som en utvidelse av denne pakken, kan dette gjøres uten at bompengetakstene heves eller bompengeperioden utvides. Bakgrunnen er at trafikkveksten er betydelig høyere enn det som var lagt til grunn da den opprinnelige pakken ble vedtatt. Trafikken i 2013 er eksempelvis 20 pst. høyere enn det som ble lagt til grunn i 2008.

I tillegg vil prosjektet kunne få en gevinst fra bompengereformen til regjeringen, hvor vi planlegger å redusere antall bomselskaper for å redusere driftskostnader, få ned rentenivået samt bidra økonomisk ved at staten dekker en stor del av – ja, kanskje hele – renteutgiften. Det vil legge grunnlaget for at veistrekningen, når den åpner i 2016, kan få lavere takster enn det som framkommer i stortingsproposisjonen. Jeg ser fram til at regjeringen kan sette bompengereformen ut i livet i tråd med det som er varslet til Stortinget. Jeg tror alle vet at Fremskrittspartiet er mot økt skattlegging gjennom bompenger. Nå begynner vi å se resultatene.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:08:52]: Også fra Kristelig Folkepartis side er vi i dag glad for å kunne gi vår støtte til utbygging og finansiering av rv. 13 Joberget i Hordaland. Riksvei 13 gjennom Øvre Vassenden har i dag en svært dårlig standard, med veibredde på mindre enn 5 meter, noe som har ført til mange trafikkfarlige situasjoner. Dette prosjektet vil ved gjennomføring føre til utbedring av flaskehalsen ved Øvre Vassenden. Men i tillegg, og det er ikke det minst viktige, vil den sterkt skredutsatte strekningen mellom Øvre Vassenden og avkjørselen til Ulvik bli sikret. I den regionale skredsikringsplanen har prosjektet hatt høy prioritet, noe som også var en viktig del av grunnlaget for prioriteringen i NTP 2014–2023. Med hele 24 skred de siste ti årene forteller det veldig mye om behovet for tiltak for å sikre veifarende også mot denne type ulykker.

Finansieringen vil skje innenfor bompengeperioden for Vossapakko på 15 år, dvs. at prosjektet skal være nedbetalt i løpet av 2025, godt lokalt og regionalt forankret. De statlige midlene skal utgjøre 64 pst. og bompenger 36 pst.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å få til en mest mulig effektiv bompengeinnkreving. Derfor ser vi veldig positivt på departementets arbeid med og initiativ til å etablere kun noen få bompengeselskaper som kan avløse de mange som vi dag har rundt omkring i landet, organisert som selvstendige selskaper. Det er grunn til å anta at drives disse på en rasjonell og god måte, vil det føre til at innkreving av bompenger og de totale kostnader for å gjøre det vil bli redusert. På den måten skaper vi nettopp det vi alle ønsker, mer vei for pengene.

At bompengeselskapet for Vossapakko blir vurdert å inngå som en del av et eventuelt framtidig bompengeselskap, ser vi på som helt naturlig og riktig at blir gjort.

Jeg viser ellers til saksordførerens utmerkede presentasjon av saken.

Terje Breivik (V) [16:11:38]: Når både saksordføraren, Rommetveit, og ordføraren i Granvin er glade, er det komplett umogleg at ikkje eg og Venstre òg vert smitta av den gleda som ligg i korta når det no vert fleirtal for å utvida Vossapakko med rv. 13 Joberget i Granvin.

Slik som rv. 13 står fram i området i dag, er det ikkje tvil om at det ser meir ut som eit halvferdig prosjekt, då vegen endar nesten i ein vinkel og den største flaskehalsen og det mest utsette rasområdet står igjen, etter at vegen no er lagd i tunnel opp Skjervet.

Så må eg jo vedgå – sjølv om det sit litt inne for ein ulviking – at me er avhengige av sjukehuset på Voss, og gje saksordføraren rett i at det sjølvsagt er eit poeng. Etter at Hardangerbrua kom på plass, er det poenget minst like tungtvegande for dei som bur på den andre sida av brua, både i Eidfjord og i delar av Ullensvang.

Det som ikkje er like ofte framme i debatten, er at dette er ikkje berre ein veldig viktig stamveg aust–vest – særleg for personbiltrafikk, men òg for tungtrafikk, særleg i sumarhalvåret, når Hardangerbrua er på plass – det er òg ein utruleg viktig indre stamveg nord–sør. Når ein kjem over Hardangerbrua og køyrer utover mot Ullensvang og Odda, er ein på E134 Haukeli. Det er den kjappaste vegen nord–sør, i den indre leia ned til Kristiansand og kontinentet. Slik sett er dette verkeleg eit prosjekt som varetek mange omsyn.

Ein liten kuriositet – heilt avslutningsvis – som heller ikkje er heilt ueffen: No vil ein òg ta eit sjumilssteg – for ikkje å seia ca. 5,4 km – i retning av å gjera gang- og sykkelstien rundt Granvinsvatnet nesten komplett. Det er ikkje ubetydeleg for dei av oss som anten brukar rulleski eller tek oss fram på andre måtar for å nyta idyllen og roa i dette området.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:14:01]: Jeg vil, som alle foregående talere, uttrykke stor glede over at dette nå blir vedtatt.

Rv. 13 Joberget er et viktig skredsikringsprosjekt og en veistrekning som har svært dårlig standard. Det er smal vei – mange steder smalere enn 5 meter. Mange steder er det veldig problematisk når store biler møter hverandre. Det er også en utfordring med at en del av denne veistrekningen allerede er bygd. Den nye delen ender i en 90°-sving på eksisterende vei, og det skaper trafikkfarlige situasjoner. Derfor er det viktig at vi kommer oss videre og får utbedret veistrekningen enda lenger.

Det blir bygd vei både i åpent lende og i tunnel. Samlet veilengde er 4,6 km, hvorav tunnelen utgjør ca. 2 km. Det drar opp prisen, men det er det som må til for at dette også skal være en trygg vei. Trafikksikkerhet er svært, svært viktig for oss. Men tunnelkostnader og det at veistrekningen faktisk blir litt lengre enn den gamle, gjør at når man regner på dette – samfunnsøkonomisk – i modellene, framstår det som en ulønnsom vei. Jeg mener likevel at det er svært fornuftig at vi har slike prosjekter. For dem som bor der, handler det om sikkerhet og om framkommelighet. Da må vi prioritere den typen prosjekter.

Finansieringsmessig er dette en utvidelse av eksisterende Vossapakko. Det betyr at det vil være bompengeprosjekter her som blir videreført, men takstene forblir uendret.

Det er riktig som enkelte påpeker, at selv en Høyre–Fremskrittsparti-regjering har bompengeprosjekter, for der ligger stortingsflertallet. Jeg vil heller få veiprosjekter gjennomført enn å sitte og vente på valget i 2017, i håp om at vi da får endret flertallet. En må forholde seg til realitetene.

Det som er gledelig, er at regjeringen, samtidig som den har bompengeprosjekter som dette, innfører en reform i bompengesektoren som vil medføre – når reformen blir iverksatt – at bompengenivået vil bli redusert også for denne pakken. Det viser at den gleden enkelte har av å påpeke at ikke alle partier får viljen sin 100 pst, skygger for å finne løsninger som dagens regjering har funnet, som gjør at en faktisk får mer vei og mindre bompenger. Det er ikke noe som en bør bruke energi på – å erte de partiene som ikke fikk viljen sin 100 pst. – for dette er i realiteten med på å bedre økonomien til de folkene som bor i området. Ved å få lavere bompengetakster vil det være mer lønnsomt å drive næringsvirksomhet. Det vil være mer lønnsomt for folk å bosette seg i disse områdene ved å kunne pendle til arbeidsplasser.

Vi ser at bomstasjoner mange steder blir en barriere, en økonomisk vegg, som gjør at næringslivet ikke fungerer så godt som det skal. Det vrir handel, det vrir sysselsetting og bosetting. Derfor synes jeg at flere enn dagens regjering og flertallspartiene burde være opptatt av hvordan vi kan redusere bompengebelastningen, istedenfor å fryde seg over at det er mest mulig bompenger, slik som Arbeiderpartiet gjør i denne saken.

Men det til side: Jeg er veldig glad for at vi har fått dette vedtaket på plass, at dette kan settes i gang. Jeg er sikker på at det vil være til inspirasjon for videre arbeid på veistrekningene i dette området.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [16:17:49]: Eg vil begynna med å seia at eg er glad for at statsråden er glad og for at ordføraren i Granvin er glad. Og sola skin, så dette vert gode greier.

Komiteen har i merknadene sine vore oppteken av at bompengeinnkrevjinga skal gå føre seg så effektivt som mogleg. Me peiker på at det vil vera naturleg at bompengeselskapet for Vossapakko går inn som ein del av eit framtidig bompengeselskap som kanskje omfattar heile Vestlandet.

Arbeidarpartiet ønskjer sterkt at meir av dei innbetalte bompengane skal gå til veg, og at mindre skal gå til administrasjon og innkrevjing. Me var pådrivarar for nokså sterke formuleringar om dette i Nasjonal transportplan. Me støttar regjeringa og statsråden fullt ut i dette arbeidet. Eg synest eigentleg at ein kunna gått endå litt lenger, spesielt når det gjeld obligatoriske brikker, som fjernar mykje av innkrevjingskostnadene. Når ser statsråden for seg at Vossapakko vert del av eit stort regionalt bompengeselskap?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:18:54]: Jeg håper at det skjer så fort som mulig. Vi har varslet i samleproposisjonen til Stortinget at vi har kommet i gang med bompengereformen og hvordan vi ser for oss at den skal være. Det handler om å få redusert dagens 50–60 bompengeselskaper – konsekvensene av forrige regjerings politikk – til ett, to eller tre bompengeselskaper. Det er langt færre enn det som de rød-grønne skisserte.

I dag går 20 pst. av bompengeinntektene til administrasjon og renteutgifter. Det var resultatet av forrige regjerings politikk. Vi skal endre dette. I fjor gikk 1,5 mrd. kr av bilistenes bompenger til å betjene renter og administrasjon. Det er veldig bra at Arbeiderpartiet i opposisjon nå gleder seg over at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen vil endre på dette, slik at mer penger går til vei.

Hvor fort Vossapakko blir en del av et selskap, handler også om lokale vedtak. Vi kan ikke tvinge selvstendige rettsobjekter til å bli en del av et større bompengeselskap, men vi vil gjennom rentekompensasjonsordningen gjøre det attraktivt for dem å komme inn i et statlig bompengeselskap.

Magne Rommetveit (A) [16:20:01]: Arbeidarpartiet i posisjon var veldig opptekne av dette, og me er det også i opposisjon. Det var ikkje begge noverande regjeringsparti som var like oppglødde for det, for å seia det sånn. Eg seier berre at eg synest det er flott at dette er på gang.

Regjeringa har lansert ein såkalla bompengereform som skal gje bilistane lågare bompengesatsar, og den statlege delen på nokre vegprosjekt har allereie auka. Men eg kan ikkje sjå at regjeringa har gjort noko som gjer det rimelegare for dei som køyrer bil i Hordaland enno. Spørsmålet er då: Kvifor er ikkje Vossapakko ein del av denne reforma? Eg kan ikkje seia meg einig med representanten Roy Steffensen som sa at ein allereie ser resultat. Ein ser det i alle fall ikkje i Joberget.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:20:56]: Akkurat dette spørsmålet er litt fornøyelig, tatt i betraktning at vi nå i to foregående debatter har hørt kritikk fra Arbeiderpartiet mot Fremskrittspartiet og Høyre fordi vi har redusert bompengeandeler i selskap, og en er bekymret for hvor de pengene skal komme fra. Nå når vi ikke gjør det, er en tilsvarende bekymret for at regjeringen ikke har redusert bompengetakstene. Igjen hadde det vært en fordel om Arbeiderpartiet bestemte hvilken fot de skal stå på når de kritiserer regjeringen.

I de to sakene der vi har redusert bompengeandelen – Bagn–Bjørgo og Helgeland nord – har det vært som følge av en ekstrabevilgning til prosjektene. Hvis Arbeiderpartiet mente at det også burde være tilfellet her, burde en fremmet forslag om det. Det ser jeg ikke har skjedd. Når det gjelder selve bompengereformen, handler det om å endre på systemene. Det blir omtalt her, nettopp fordi at vi nå har kommet så mye lenger at i denne innstillingen legger regjeringspartiene inn bompengereformen som en endring, i motsetning til sånn som det var før, når det kom ekstrabevilgning. Dette handler om å få ned rentenivået, få en rentekompensasjonsordning på plass og ha lavere administrasjonskostnader. Det betyr at vi senere skal få ned takstene. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Da er tiden ute.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.