Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:03:20]: (ordførar for saka): Finansmarknadsmeldinga 2013 er ei udramatisk melding der det er stor einigheit i komiteen på dei aller fleste punkta.

Historia viser at finansiell stabilitet er viktig. Historia viser også at finansiell stabilitet fort kan snu. Historia viser i tillegg at vi må vere forberedt på det uventa. Derfor er det viktig å ha solide og robuste aktørar innanfor finansmarknaden, og det har vi i dag.

Det meste går veldig bra i Noreg. Fleirtalet i komiteen – komiteen minus SV – uttrykkjer i ein merknad at ein er svært nøgd med at Oslo Børs er blitt verdas største og viktigaste finansielle marknadsplass for sjømatsektoren, nest størst i verda på noterte shippingselskap og nest størst i Europa på energi. Fleirtalet meiner at det er positivt at utanlandske selskap kjem til Oslo Børs for å hente kapital, og at kompetansen i den norske kapitalmarknaden for energi, sjømat og shipping trekkjer til seg utanlandske aktørar.

Når det gjeld konkurransen i bankmarknaden, viser fleirtalet i komiteen – komiteen minus SV – til at berre 5 pst. av personkundane bytta hovudbank i løpet av 2013, og at det er behov for meir konkurranse mellom bankane. Fleirtalet minner også om at konsentrasjonen i den norske bankmarknaden er høg samanlikna med konsentrasjonen i Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia og Tyskland. Fleirtalet støttar arbeidet til regjeringa knytt til auka konkurranse i bankmarknaden. Dette gjeld særskilt framlegg som gjer det enklare å skifte bank, f.eks. bankgironummerportabilitet .

Fleirtalet er opptatt av å leggje til rette for gode rammevilkår for finansnæringa. Eit anna fleirtal – komiteen unntatt medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – viser til at det tidligare kravet om 15 pst. eigenkapital ved lån til kjøp av bustad særskilt ramma førstegongsetablerarane, og at ein heil generasjon risikerte å bli stengd ute frå bustadmarknaden. Dette fleirtalet er derfor godt nøgd med at finansministeren har presisert overfor Finanstilsynet at bankane skal kunne ta omsyn til den framtidige beteningsevna til låntakarane, og at det kan vere forsvarleg med eigenkapitalkrav ned mot 10 pst. for førstegongskjøparar. Dette fleirtalet merkar seg at bankane har følgt opp dette ved å leggje seg på ei meir liberal linje.

Eit tredje fleirtal – alle unntatt medlemane frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV – tar avstand frå ideen om innføring av ein såkalla finansskatt. Dette fleirtalet meiner at ein slik skatt vil ramme både norske bedrifter og norske hushald. Dette fleirtalet meiner at ein finansskatt særskilt kan ramme unge menneske i etableringsfasen gjennom høgare rentekostnader. Dette fleirtalet viser også til at kapitalkrava til finansnæringa i utgangspunktet er store, og at ytterlegare krav kan få store og utilsikta negative konsekvensar for aktiviteten i norsk økonomi.

Ein samla komité viser til at Noreg på grunn av sin unike økonomiske situasjon kan innføre nye kapitalkrav raskare enn det som følgjer av EUs gjennomføringsfristar.

Eit fleirtal i komiteen – alle unntatt medlemane frå Kristeleg Folkeparti og SV – meiner samtidig at det er viktig at Noreg ikkje innfører krav som skil seg for mykje ut frå krava til våre naboland, Sverige, Danmark og Finland, og på ein måte som kan gi utanlandske bankar ein urettmessig konkurransefordel i Noreg. Dette fleirtalet viser til at bankane har auka kapitaldekninga ved å dempe veksten i berekningsgrunnlaget, halde tilbake det meste av eit høgare overskot og hente inn ny kapital. Dette fleirtalet viser til at dette har økonomisk effekt, og at kursane på bankaksjar har stige som ei følgje av dette. Dette fleirtalet meiner at Noreg i samarbeid med våre naboland bør bli einige om mest mogleg like konkurransevilkår for bankar som driv verksemd i same land, inkludert kalkulering av risikovekter og kapitalgrunnlag. Det er også viktig at den reelle soliditeten og kapitalsituasjonen til bankane er transparent og samanliknbar mellom bankar i ulike land, slik at det ikkje oppstår ulik konkurranse i marknaden for eigenkapital eller framandkapital til finanssektoren.

Sjølv om det altså er nokre punkt i denne meldinga som ein er ueinig om, er ein einig om det aller meste. Den norske finansmarknaden fungerer godt, og alt tyder på at han vil fortsetje å gjere det.

Tore Hagebakken (A) [12:08:35]: Tittelen på denne saken egner seg neppe til de helt store ovasjoner, men innholdet er avgjørende viktig, ja så viktig at gjør vi feilgrep, kan det få fatale konsekvenser langt utover finansinstitusjonene. Strammer en skruen for hardt, får det konsekvenser, slakker en opp for mye, kan det også få konsekvenser. Verden er full av eksempler på det og særlig av eksempler på kriser der en har hatt for lite kontroll med finansnæringene.

Vi har også hatt vår jappetid. For mange av oss er det nå bare en svak erindring om børstraktorens inntog i norsk bilpark. For dem som hadde ansvaret i Finansdepartementet, derimot, er nok minnene langt sterkere.

Utfordringa er sjølsagt at det er vanskelig å forutse kriser og ikke minst hvordan de utvikler seg. Det vi allikevel skal dvele litt ved i dag, er at situasjonen i norsk økonomi står i sterk kontrast til situasjonen hos mange av våre handelspartnere. Dette har ikke kommet av seg selv. Det har ikke bare blitt slik. Verden opplevde det største økonomiske tilbakeslaget siden 1930-tallet i 2008 og i 2009. Det ble håndtert på en svært god måte av regjeringa Stoltenberg. Høyresiden derimot mente tiltakene kom for sent og var for lite omfattende. Men nei, historien viser at det var akkurat rett dosering og til riktig tid. Vi kom gjennom krisen med Europas laveste arbeidsledighet og en tross alt liten nedgang i økonomien totalt sett.

Det våre kriser også har vist, er at bankene er særdeles viktige for våre bedrifter – ikke overraskende tatt i betraktning at de aller fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore. De har ofte ikke andre alternative finansieringskilder enn lokal- eller regionalbanken. Bankene er også viktige samfunnsaktører i lokalmiljøet der de er. Jeg er redd f.eks. mange festivaler og kulturarrangementer ikke ville sett dagens lys uten en bank med på laget. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er viktig at regjeringa kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om en helhetlig politikkutvikling for banksektoren. Viktige stikkord er eierskap, samfunnsansvar, konkurransesituasjonen m.m.

Vi er blitt kontaktet av norske banker i forkant av behandlinga av denne meldingen. Alle er opptatt av kapitalkravene og utforming av disse. Vi kan slå fast at det er bred politisk enighet om viktigheten av at myndighetene legger vekt på regulering og tilsyn for å sikre finansiell stabilitet. Samtidig bør Norge samarbeide med våre naboland for å gjøre noe med de små forskjellene i konkurransevilkårene for banker som driver virksomhet i samme land.

Avslutningsvis undrer jeg på om det er en trykkfeil i innstillingen. Et tredje flertall, med unntak av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, viser til «det tidlegare kravet om 15 pst. eigenkapital ved lån av kjøp til bustad». Jeg har ikke registrert at 15 pst.-kravet er redusert. Vi husker sjølsagt hva som ble lovet i valgkampen og i finansministerens brev til Finanstilsynet, men svaret fra tilsynet viste oss at bankene utviser stor fleksibilitet allerede. Vi konstaterer at det ser ut til faktisk å være enstemmighet i Stortinget om at egenkapitalkravet består.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:12:35]: (komiteens leder): Når det gjelder «trykkfeilen» som representanten Hagebakken refererte til, er det vel heller litt ulik tolkning av hvilket krav som gjaldt, og hvilket som gjelder nå. Men det kan vi sikkert ta en særskilt runde på, hvis det er behov for det.

Det er stor enighet om mye av innstillingen, og jeg synes saksordføreren hadde en veldig solid gjennomgang av de ulike partiers ståsted.

Så noen korte bemerkninger fra min side. Vi var jo et av de partiene som under finanskrisen faktisk fremmet et eget forslag her i Stortinget om hvilke tiltak som var nødvendige for å motvirke en ny finanskrise. Det ble fremmet i desember 2010. Vi står ved de gode forslagene vi der fremmet. Vi merker oss også at det i stor grad har blitt politikken både til forrige og nåværende regjering.

Finansinstitusjoner og banker spiller selvsagt en viktig rolle i økonomien. De tilbyr betalingstjenester, muligheter for innskudd og utlån for både husholdninger og bedrifter. Finansnæringen bidrar med avgjørende finansiell infrastruktur som skal tjene både disse husholdningene og bedriftene over hele landet.

Men det kan også gå galt, som den internasjonale finanskrisen har lært oss, og som vi i Norge fikk for en del år tilbake, rundt 1990. Dette har vist oss at dette ikke er et marked som bare regulerer seg selv. Dette er et marked som trenger reguleringer. Vi har vært heldige i Norge i den forstand at bankkrisen på 1990-tallet gjorde at vi innførte strengere reguleringer, og dermed var bedre rustet når nye kriser kom.

Vi har også store systemkritiske finanskonsern i Norge. DNB må kunne sies å være i en særstilling her. Det gjør at det er behov for betydelig oppmerksomhet fra regulerende myndigheter, slik at en bank av den størrelsen også gis noen krav – selvsagt sammen med andre banker, men vi må særlig ha fokus på de systemkritiske – for å sørge for at vi ikke kommer i en tilsvarende situasjon som vi har vært i tidligere. Det er vi glad for at regjeringen følger opp.

Så er det noen som sier at ja, men det blir ulike konkurransevilkår osv. Der vil jeg berømme statsråden, som har jobbet hardt for at også utenlandsk eide filialer i Norge skal ha de samme krav til seg som norske. Det er et arbeid vi fullt ut stiller oss bak.

Til slutt til det representanten Hagesæter var innom, et spørsmål knyttet til en form for finansskatt. Vi har stilt oss positive til det, forutsatt at det skjer på bred internasjonal basis, men vi merker oss også at det er stadig flere land som går i den retning – Danmark, Frankrike, Island, Israel, og vi vet det er på agendaen i Tyskland. Jeg synes ikke en skal være overrasket over at det kommer – det er tross alt denne næringen som dessverre har bidratt til et av de største finansielle fall i Europa og USA på mange, mange år – og at man dermed ser på det ansvar denne næringen også har, og følger opp med både reguleringer og spørsmål om en særskilt skattlegging. At det kommer, synes jeg ikke er overraskende. Vi stiller oss positive til det, som sagt, men vi mener at det må innføres, hvis det er bred internasjonal enighet om det.

Terje Breivik (V) [12:17:05]: Eg vil nøya meg med nokre overordna merknader frå Venstre.

Ein velfungerande marknadsøkonomi føreset politiske rammevilkår som skaper rettferdige spelereglar og produktive incentiv, også for å fremja eit meir miljøvennleg produksjons- og forbruksmønster.

Noregs Bank må ha eit breitt stabiliseringsmandat som sikrar låg inflasjon over tid, og som samstundes tek omsyn til moglege ubalansar i økonomien som følgje av gjeldsoppbygging, særleg i bustader.

For å sikra tilliten til finansmarknadene meiner Venstre det må vera størst mogleg openheit om dei. Derfor må Noreg internasjonalt vera ein pådrivar for openheit om tiltak for å avgrensa skatteparadisa si rolle i finansmarknadene og for at norske selskap der staten er ein vesentleg eigar, ikkje skal kunna operera via skatteparadis.

Så nokre merknader og refleksjonar om den meldinga me no handsamar.

Det som vert skrive om konkurranse, verkar rimeleg fornuftig. Dei annonserte tiltaka er gode. Når det gjeld portabelt kontonummer, er det sannsynlegvis fornuftig først å leggja til rette for bedriftsmarknaden, sidan bedrifter ofte vil oppleva at byte av kontonummer medfører ein langt meir omstendeleg og kostnadskrevjande prosess enn det som er tilfellet for oss vanlege borgarar.

Når det gjeld den varsla lovgjevinga om «outsourcing» av IT-tenester, er det viktig at dette ikkje vert så strengt at det vert strengare reglar for norske bankar enn andre europeiske bankar. Då vil det auka kostnadene i Noreg og dermed vera negativt for norske bankkundar.

Til slutt vil eg ta opp eit område der Venstre lenge har hatt eit stort engasjement, der eg må seia eg er svært skuffa over regjeringa. Det gjeld kapitalkrav knytt til lån til mindre bedrifter. Som del av EUs forordning om nye kapitalkrav er det teke inn ein regel som skal stimulera bankane til å yta kreditt til små og mellomstore bedrifter.

Reint faktisk medfører det at kapitalkravet til denne type kreditt og utlån vert redusert med om lag 24 pst. Bakgrunnen for dette er å skjerma låntakarar som i særleg grad vil kunna verta ramma når bankane som følgje av strengare krav til eigenkapital strammar inn utlånspraksisen.

Små og mellomstore bankar har ikkje på same måte som større bedrifter eit alternativ i obligasjons- og sertifikatmarknaden.

Det underlege er at den norske regjeringa har valt å ta ein kamp med EU på dette punktet og vil søkja om unntak frå den såkalla SMB-rabatten i EUs kapitalkrav når dette skal verta implementert i Noreg. Det verkar noko pussig – for å seia det slik – at ei regjering som seier ein vil satsa på småbedrifter, vil ha dette som ei markeringssak i Brussel.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:20:39]: Vi diskuterer denne meldingen med den internasjonale finanskrisen som bakteppe. Situasjonen i vår egen økonomi står i sterk kontrast til situasjonen ellers i verden og i Europa spesielt. Vi har – så langt i hvert fall – en økonomi med små økonomiske forskjeller, vi har gode velferdsordninger, og vi har høy produktivitet. Alt dette er en viktig del av en rettferdig, vekstkraftig og framtidsrettet økonomi.

EU på sin side, og mange av EU-landene, har møtt krisen med voldsomme kutt i offentlige budsjetter. Følgen av dette har blitt kutt i offentlig velferd, dramatisk økt arbeidsløshet og en forverring av en allerede dårlig situasjon for veldig mange mennesker. En hel generasjon er tapt, sies det av enkelte. Det er hundretusenvis av ungdommer som ikke har hatt arbeid, og som ikke kommer til å få arbeid. Tusenvis av hus står tomme samtidig som mennesker mangler hjem. Er det én ting vi har lært av finanskrisen, så er det at mindre regulering ikke er veien å gå. Derfor har jeg lyst til å løfte fram det som komitéleder Syversen var inne på: behovet for å skattlegge finanssektoren på en hensiktsmessig måte. I Norge er finanssektoren i all hovedsak unntatt fra moms. Dermed subsidierer man finanssektoren gjennom skattesystemet. Dette er penger man kunne brukt på velferd, man kunne brukt dem på investeringer, man kunne for den saks skyld brukt dem på skatteletter – som regjeringen er opptatt av. Vi har fått det utredet. Den forrige regjeringen gjorde det.

Hvis vi i dag vil vedta en finansskatt som skattlegger finansnæringen på lik linje med andre næringer i Norge, har vi muligheten til det. Jeg merker meg at et flertall i komiteen er opptatt av å markere avstand fra ideen om finansskatt, som om det var i strid med en eller annen sunn fornuft eller naturlov at også finansnæringen skal betale sin skatt – som alle andre sektorer. Det synes jeg er et veldig merkelig signal å gi.

Den internasjonale faglige debatten om fordeling og om skatt anbefaler mer skatt på finanssektoren og på mennesker med de høyeste inntektene, mens regjeringen i Norge velger å lukke seg inn i ideologi og holde fast på sitt eget syn. Det er en uklok strategi for framtiden.

Det er også verdt å minne om at Stortinget senere i dag gjør et vedtak som gjør spesialfond tilgjengelig for markedsføring til ikke-profesjonelle kunder. Man skal altså øke innslaget av spekulasjonsøkonomi i Norge noen minutter etter at vi har behandlet denne meldingen. Det synes jeg også er et merkelig signal å gi.

Vi trenger mer produksjon, vi trenger mer regulering, vi trenger mer fordeling, men vi trenger ikke mer texas-økonomi. Det at høyresiden lærer saktere enn andre når det gjelder markedets mangler, bør ikke være noen unnskyldning for med viten og vilje å åpne for mer spekulasjon og mer useriøs forvaltning av pengene våre.

Statsråd Siv Jensen [12:24:08]: Norske finansinstitusjoner går godt. Vi hadde høye overskudd i 2013, og en vesentlig del av overskuddet har blitt brukt til å øke kapitaldekningen. Dette bidrar til å øke evnen til å bære risiko, og til at de er godt rustet til å oppfylle de skjerpede kravene til kapitaldekning. Et lavt rentenivå over lang tid bidrar til økt risiko for at veksten i gjeld og aktivapriser blir for høy.

Til tross for høy inntektsvekst og et nokså lavt rentenivå har veksten i husholdningenes forbruk vært moderat, og spareraten har økt de siste årene. Samtidig er gjeldsbelastningen i norske husholdninger høy. Med høy gjeld og i hovedsak lån med flytende rente er mange norske husholdninger sårbare for et høyere rentenivå eller en svakere utvikling i økonomien.

Gjeldsbetjeningsevnen til børsnoterte, ikke-finansielle foretak har falt noe siden 2012. Den videre utviklingen i foretakenes gjeldsbetjeningsevne vil være avhengig av hvordan økonomien i Norge og våre handelspartnere utvikler seg.

Konkurranse mellom bankene kan gjøre dem mer effektive, gi lavere priser og mer innovasjon. Norske forbrukere og økonomien samlet tjener på sunn konkurranse mellom bankene. Jeg mener det ligger til rette for god konkurranse om norske bankkunder, men både myndighetene og bankkundene må bidra til at konkurransen fungerer. I den senere tid har bankenes utlånsmarginer fått stor oppmerksomhet. Dette gjelder særlig boliglånsmarginene. Siden 2011 har bankenes boliglånsmarginer økt, om enn fra et lavt nivå. Det er nå litt lavere enn marginene på foretakslån. Foretakslån er normalt mer risikable enn boliglån. Tradisjonelt har det derfor vært høyere marginer på disse. Den beskjedne forskjellen på utlånsmarginene kan tyde på at konkurransen mellom bankene i boliglånsmarkedet kunne vært sterkere, men vi ser nå at det er tegn til at forskjellene igjen er på vei opp.

For at konkurransen skal fungere godt, må kundene få tilgang til god informasjon om alternative tilbud, og det må være enkelt å bytte bank. I finansmarkedsmeldingen lanserer jeg derfor en rekke initiativ for å bidra til økt konkurranse i finansmarkedet.

Det må være enkelt for forbrukeren å få oversikt over priser og vilkår. Det er allerede krav om at markedsføring av lån skal inneholde informasjon om nominell og effektiv rente, som inkluderer gebyr og andre kostnader, før en avtale inngås. Vi skal nå også gå igjennom kravene til informasjon med sikte på å gjøre den lettere tilgjengelig og mer forståelig.

Finansportalen er ikke en markedsplass, men den fungerer som en informasjonssentral. Jeg ønsker å sikre at finansinstitusjonene på egne hjemmesider lenker til finansportalen. Finans Norge har allerede oppfordret bankene til å sørge for dette.

Det bør også legges til rette for enklere bankbytte. Derfor vil vi sette i gang arbeidet med nummerportabilitet, bl.a. for å undersøke om teknologien gjør det mulig å innføre løsninger som ikke var på bordet forrige gang forflytting ble vurdert, i 2007.

Jeg vil også opprette et konkurransefaglig forum for finansnæringen. Kredittforetak som utsteder obligasjoner med særskilt sikkerhet, såkalte OMF-er, har fått stor utbredelse. Jeg har varslet at vi vil se nærmere på koblingen mellom banker og kredittforetak, og om koblingen påvirker konkurransen. Vi vil i tiden fremover arbeide med hvordan de ulike tiltakene skal følges opp.

Mange land, institusjoner og organisasjoner arbeider med forslag til nye regler. I EU er det foreslått og gjennomført endringer på en rekke andre områder, bl.a. om innskuddsgaranti, avviklingsordninger for banker, forbrukervern, verdipapirhandel, hedgefond, kredittvurderingsbyrå og ny europeisk tilsynsstruktur.

Mange av disse spørsmålene er komplisert. Regjeringen jobber hardt for å finne gode løsninger, særlig når de gjelder tilsynsbyråsaken, som har vist seg å være en utfordring ikke minst i relasjon til EØS-regelverket.

Bare kort til slutt noen ord om Norges Banks utøvelse av pengepolitikken: Forskriften fra 2001 ligger fast. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske kronens nasjonale og internasjonale verdi, og den operative gjennomføringen av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Samtidig skal pengepolitikken bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Det synes å være bred tillit til inflasjonsmålet. Jeg er også veldig glad for at komiteen har sluttet seg til forslagene som regjeringen har lagt frem i meldingen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [12:29:16]: Finansministeren er ganske sikkert enig i at bankene spiller en helt avgjørende rolle i det vi kan kalle samfunnsmaskineriet. Det er nesten som blodomløpet i kroppen vår. Da er det svært viktig at maskineriet fungerer godt i det store og i det små.

Arbeiderpartiet mener det må legges opp til en helhetlig gjennomgang og deretter en helhetlig politikkutvikling for banksektoren. Til vår store overraskelse er det bare de rød-grønne partiene som støtter dette forslaget.

Kan finansministeren likevel bekrefte at hun ser betydningen av – og aller helst vil sette i gang – et slikt viktig arbeid?

Statsråd Siv Jensen [12:30:01]: Jeg er helt enig med representanten Hagebakken i at finansinstitusjonene har en betydelig rolle i norsk økonomi. Derfor er det viktig å ha et tett blikk på utviklingen hos finansforetakene, og derfor er det viktig å ha jevn og tett dialog med aktørene. Jeg hadde senest i går et møte med Finans Norge – som jeg har jevnlig – for å oppdatere meg på situasjonen og utviklingen.

Jeg mener at vi gjennom ulike meldinger til Stortinget gir brede og gode analyser og orienteringer om utviklingen, ikke minst gjennom en lang rekke nye reguleringer som banknæringen og finansinstitusjonene har blitt påført gjennom lengre tid, og som det også vil komme flere av. Så jeg mener at dette har vi jevn og konstant oppmerksomhet på, og vi adresserer det også overfor Stortinget med jevne mellomrom.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:31:12]: Det har vært fokusert på konkurransen i banknæringen, så for å ta den populære versjonen har jeg lyst til å spørre statsråden: På en skala fra 1 til 10 – hvor 10 er optimalt – hva mener hun er situasjonen for konkurranse i bank- og finansnæringen i Norge sett fra forbrukernes ståsted?

Statsråd Siv Jensen [12:31:38]: Jeg reflekterte rundt det i mitt hovedinnlegg, nettopp fordi det er viktig å fokusere på konkurransen mellom bankene. På den ene siden fungerer konkurransen ganske bra. Det er mange aktører, både store banker, regionale banker og mindre, lokale banker. Men det er nettopp fordi det er viktig hele tiden å fokusere på hvilke virkemidler vi kan ta i bruk for ytterligere å styrke konkurransen, at jeg også har adressert en lang rekke virkemidler gjennom denne meldingen.

Jeg må også ile til og si at i den offentlige debatten om bl.a. utlånsmarginer osv. skylder vi å være tydelige på at noe av inntektsveksten som bankene har hatt, skyldes mange av de helt nødvendige kapitalkravene som bankene har blitt pålagt gjennom lengre tid, og som det er viktig at bankene har evne til å realisere på.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:32:43]: Jeg takker for svaret. Skal jeg tolke det på skalaen til 5? Er det et tall statsråden vil kjenne seg igjen i?

Statsråd Siv Jensen [12:32:57]: Jeg tror ikke finansministeren gjør klokt i å begynne å tallfeste hvor god eller dårlig konkurransen i bankmarkedet er. Jeg mener at konkurransen er god, men at den kan bli bedre. Derfor er det viktig å ha trykk på dette. Det er viktig at jeg i dialog med næringen også understreker betydningen av det, og at vi iverksetter virkemidler som blir fulgt opp av aktørene.

Jeg er glad for at det er bred tilslutning for mange av de tiltakene som jeg har lansert i meldingen. Det at konkurransemyndighetene nå også går igjennom dette, er bra, for det gjør at vi kan få et enda bedre bilde av den faktiske situasjonen, noe som kan gi grunnlag for ytterligere tiltak hvis det viser seg å være behov for det.

Presidenten: Da er tiden for terningkast over.

Terje Breivik (V) [12:33:52]: Som eg tok opp i innlegget mitt, er det uforståeleg for meg og Venstre at regjeringa har valt å ta ein kamp med Brussel for å hindra at norske finansinstitusjonar kan få lempa på eigenkapitalkrava knytte til utlån til mindre bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjer ryggrada i norsk næringsliv og er viktige bidragsytarar til verdiskapinga i Noreg og til å oppretthalda arbeidsplassar og busetjing i heile landet.

Det er derfor avgjerande å sørgja for gode rammevilkår for dei små og mellomstore bedriftene, og ifylgje NHOs rapport Økonomisk overblikk går det fram at bankane no strammar inn kredittpraksisen overfor næringslivet. Dette kjem naturleg nok av dei nye kapitalkrava. Ifylgje NHO er dette òg ei sentral årsak til at norsk økonomi no bremsar opp, og produksjonstapet i økonomien er betydeleg.

Med dette bakteppet er spørsmålet kvifor regjeringa meiner det er fornuftig med strengare kapitalkrav for norsk næringsliv enn det næringslivet møter i Europa elles.

Statsråd Siv Jensen [12:34:57]: Jeg tror det er viktig å ha en nyansert tilnærming til den problemstillingen. Jeg er helt enig i at det er viktig at norsk næringsliv får tilgang på kapital. På den annen side er det også viktig at norske finansinstitusjoner følger de pålagte kapitalkravene som fastsettes.

Nå er det slik at vi gjennom de såkalte SIFI-bankene har stilt enda strengere krav til de såkalt systemviktige bankene enn vi har gjort til andre banker. Det legger en større finansiell belastning på de store enn på de små. Men problemstillingen er viktig å følge opp. Jeg hadde dialog med Finans Norge om dette senest i går. Så det er ikke slik at dette ikke er på regjeringens agenda, men vi må finne en god balanse mellom på den ene siden næringslivets behov og på den andre siden å ha trygge, godt kapitaliserte finansinstitusjoner som står seg hvis vi skulle få en mer negativ utvikling i norsk økonomi.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:36:04]: Sist jeg spurte finansministeren om en eventuell innføring av en aktivitetsskatt på finanssektoren, svarte finansministeren at det er kostnader som ville bli skjøvet over på bankkundene. Men det mener jeg er en for enkel framstilling. Det er f.eks. sånn at erfaringene fra Danmark viser at rentemarginene ikke ser ut til å ha blitt påvirket av at de har økt den finansielle aktivitetsskatten.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Hvis finansministeren fortsatt mener at det er sånn at regningen skyves over på forbrukerne, er ikke det et argument som kan brukes mot alle skatter for alle deler av næringslivet som i en eller annen form har kunder?

Statsråd Siv Jensen [12:36:46]: Jeg respekterer at representanten Serigstad Valen og SV ivrer etter å innføre ulike finansskatter i Norge. Regjeringen har så langt konsentrert seg om å få på plass alle de nødvendige kapitalkravene som skal bidra til å regulere norske banker og sikre at de er robuste, også i en situasjon hvor det kan bli en mer krevende økonomisk situasjon.

Så vil jeg minne om at vi til høsten, i oktober, får Scheel-utvalgets rapport, som gir en bred gjennomgang av ulike skattepolitiske utfordringer, ikke minst i et internasjonalt perspektiv. Da vil tidspunktet være der for å diskutere ulike former for beskatning, både hvordan vi skal tilpasse oss det faktum at veldig mange land rundt oss har redusert sin bedriftsbeskatning, og hvordan vi i så fall skal finne en mer helhetlig balanse på det innenfor det norske skattesystemet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.