Hans Andreas Limi (FrP) [12:38:21]: (ordfører for saken): I dette representantforslaget blir det foreslått å etablere en ordning med kontantutbetaling av skatteverdien av innovasjonskostnader i helsesektoren, omtalt som en «helsemyggordning». Gjennomføringen av forslaget ville innebære at helseinnovatører som ikke er i skatteposisjon, får en kontantutbetaling som tilsvarer skatteverdien av fradraget en ville fått for tilsvarende kostnader, gitt at en var i denne posisjonen.

Det er komiteens holdning at vi deler forslagsstillernes vurdering av de særskilte utfordringene ved utvikling og kommersialisering av nye produkter i helsesektoren. Det er stor usikkerhet, det tar lang tid å utvikle nye produkter, og det er noe som stiller store krav til hvordan utvikling og kommersialisering skal finansieres.

Helse er en stor næring. Den er stor lokalt, den har stor vekst, den er stor på nasjonalt nivå og også internasjonalt, og den gir store samfunnsbidrag utover ren næringsvirksomhet. Komiteen er også opptatt av å vise til at innovasjon, kunnskap og teknologi er helt nødvendige satsingsområder for å møte morgendagens konkurranse i en globalisert verden.

Samtidig er det viktig for komiteens flertall å peke på at det er viktig å opprettholde enkle skatteregler som likebehandler ulike bransjer, slik at det er lønnsomheten og ikke skattesystemet som bestemmer hvor kapitalen skal allokeres. Skattesystemet er en del av et rammeverk som skal sikre at vi når målet om en åpen og fri konkurranse, og skattereglene må ikke bidra til forskjellsbehandling av de ulike bransjene.

Forslagsstillernes sammenligning av helsemyggordningen med oljemyggordningen, som er etablert og har fungert i noen år, deles ikke fullt ut av komiteens flertall, og det er fordi oljebransjen har helt spesielle skatteregler. Utvinning av petroleum innebærer utnyttelse av en begrenset, stedbunden naturressurs som medfører ekstraordinær avkastning, og så er det viktig å presisere at marginalskattesatsen i petroleumsbransjen er på hele 78 pst. Helseinnovasjon skiller seg derfor fra oljeutvinning på en rekke områder, og det er derfor mest naturlig at helseinnovasjon skattlegges etter ordinære regler.

Selv om komiteens flertall ikke støtter etablering av en helsemyggordning, deler komiteen forslagsstillernes mål om at flere gode ideer i helsesektoren skal ta steget fra idé til kommersielt produkt, men det er, etter komiteens flertalls oppfatning, andre virkemidler som kan være vel så effektive. Det er grunn til å peke på opptrapping av bevilgningene til næringsrettet forskning, bl.a. gjennom den styrkingen som har funnet sted, både når det gjelder SkatteFUNN og Brukerstyrt innovasjonsarena.

Jeg overlater til Venstre å argumentere for sitt mindretallsforslag.

Siri A. Meling (H) [12:42:10]: Høyre har bare behov for å komme med en kort kommentar i tillegg til det som saksordføreren allerede har vært inne på.

Vi synes jo det er prisverdig at Venstre er opptatt av forskning, utvikling og innovasjon. Der deler vi fokus med dere. Vi er også opptatt av forskning, innovasjon, produktutvikling og verdiskaping, og disse områdene er jo også satsingsområder i regjeringsplattformen. Vi har flere ordninger som er rettet inn mot å stimulere kompetansemiljøer og bedrifter til økt forskning og innovasjon, og eksempler på dette er forskningsmidler over statsbudsjettet, det er SkatteFUNN, BIA-midler og ordninger i Innovasjon Norge.

Det er klart at en ordning som den som er foreslått av Venstre, vil være vanskelig å avgrense til bare å gjelde forskning og innovasjon innenfor helseområdet. Dette er også en ordning hvor staten vil ta på seg en stor risiko uten at vi har noen garanti tilbake om verdiskaping og industriutvikling i Norge, selv om produktutviklingen skulle være vellykket. Det har, som saksordføreren var inne på, ingen parallell til oljefunn på norsk sokkel. Oljefunnene må utvinnes der de er, nemlig på norsk sokkel, og generere en kontantstrøm og skatt tilbake på en garantert måte, som er veldig annerledes fra annet næringsliv.

Terje Breivik (V) [12:43:43]: Takk til saksordføraren for den jobben han har gjort – sjølv om eg er usamd i ein del av vurderingane og ikkje minst i konklusjonane.

Noreg har over år brukt milliardar av fellesskapsmidlar på ulike innovasjons- og risikokapitaltiltak for næringslivet. Likevel kjem Noreg unødvendig dårleg ut med ein klar, fallande trend når me samanliknar oss med andre land kva gjeld innovasjon og nyskaping. Tradisjonelt har Noreg vore eit av dei landa i den rike delen av verda som har skåra høgst på innovasjon og gründerskap. Når me no klart tapar terreng på ulike internasjonale statistikkar og på forskingssamarbeidet Global Entrepreneurship Monitor og Innovation Union Scoreboard, er det all grunn til å ta dette på alvor. Verdiskapinga i eit høgkostland som Noreg kviler trass alt rimeleg tungt på den innovasjonsevna me som nasjon til kvar tid har.

Ein innovasjonsprosess kan grovt og generelt delast opp i fem fasar – ikkje berre for helseinnovasjonar:

1. Idé-, produkt- og forretningsutviklingsfasen

2. Oppstartsfasen

3. Tidleg vekstfase

4. Ekspansjonsfase

5. Moden fase

Risikoen for å mislukkast og gå på økonomiske tap minkar dess lenger ut i prosessen ein kjem. Desidert størst risiko er det i slutten av fase éin og i fase to. Tilgangen på risikovillig kapital er minimal i dei to fyrste fasane. Dette gjeld naturleg nok kapital frå private investorar, som nødvendigvis må vega risikoen opp mot avkastningspotensialet. At dette òg er regelen for mesteparten av dei offentlege midlane, er det derimot all grunn til å stilla store, sjølvkritiske spørsmål ved.

Statlege såkornfond, Investinor, SkatteFUNN og Brukarstyrt innovasjonsarena er alt saman vel og bra, men kjenneteiknet for alle ordningane er at dei i liten eller ingen grad verken kjem helsegründerar eller andre gründerar til gode i dei fyrste, heilt avgjerande fasane, der mangelen på kapital er prekær.

I valkampen i fjor lanserte Venstre ein kapitalreformpakke for å bøta på dette. Dåverende direktør i Abelia, Paul Chaffey, applauderte initiativet på bloggen sin og var særleg begeistra for to av tiltaka – ei kapitalfondordning, der private investorar som går inn med kapital i tidleg fase, får eit skattefrådrag for å redusera risikoen litt, etter modell av nettopp SkatteFUNN-ordninga. Og han var positiv til ei eiga såkornfondordning for TTO/inkubatorar.

Som salen sikkert kjenner til, er ein del av budsjettavtalen i haust nettopp det siste, noko som regjeringa kjem tilbake igjen til i samband med statsbudsjettet for 2015, og Venstre vil sjølvsagt bidra proaktivt og konstruktivt til at den ordninga vert så god som råd er.

Ei såkornfondordning for TTO/inkubatorar vil sjølvsagt òg koma helseinnovasjonar til gode og vil vera like viktig for dei som for andre gründerar. Når me likevel føreslår og argumenterer sterkt for at helseinnovasjon både treng og forsvarar særordningar, har det sjølvsagt samanheng med dei grundige og svært kapitalkrevjande utviklings- og testfasane dei er avhengige av for å sikra liv og helse.

Der risikoen og usikkerheita er stor for alle gründerar, er han ekstra stor for dei som tek mål av seg til å utvikla, oppskalera og kommersialisera legemiddel og medisinsk teknologi, og ei helsemyggordning, slik me føreslår i dag, er nettopp eit verkemiddel for å stimulera til meir helseinnovasjon gjennom skatteincitament. At modellen har henta inspirasjon frå oljeindustrien, er etter Venstre sitt syn primært symbolsk og ikkje eit argument imot. I praksis vil ei slik ordning uansett fungera som eit rentefritt risikolån frå staten til helseinnovatørar, utan pant. Så enkelt. Så effektivt.

Me brukar om lag 8 mrd. kr i året på helseforsking. Svært lite av dette endar opp som næring – og endå mindre som næring i Noreg. Det ligg eit enormt potensial i å gjera helseinnovasjon lettare: medisinsk, helsemessig – sjølvsagt – men utvilsamt òg verdiskapingsmessig. Alle i salen er samde om det. At fleirtalet ikkje berre røystar imot forslaget til Venstre om ei helsemyggordning, men subsidiært heller ikkje drøftar eller føreslår andre tiltak som kan letta tilgangen på kapital til helseinnovatørar, er derfor overraskande passivt.

Sidan det truleg er få som snur i løpet av debatten i dag, kan eg likevel lova at Venstre skal bidra til nye sjansar i så måte om ikkje altfor lenge.

Så må eg vel òg formelt sett setja fram forslaget, så då er det gjort.

Presidenten: Da har representanten Terje Breivik tatt opp det forslaget han refererte til.

Tore Hagebakken (A) [12:49:32]: Når jeg nå likevel tar ordet, er det fordi jeg vil at det i hvert fall ikke skal herske noen tvil om at landets største parti er svært opptatt av teknologi i både helse og omsorg, og vi utrykker det best ved å si «innovasjon» i helse og omsorg, for det handler om hvordan vi klarer å koble teknologien med den menneskelige kunnskapen på en best mulig måte for både de som trenger omsorg, og de som trenger den ypperste helsehjelp.

Jeg synes at Breivik har argumentert godt for innovasjon innenfor denne sektoren, men om regjeringa, sammen med flertallet for øvrig, ikke vil bruke skatt som virkemiddel i denne sammenhengen, er det – som saksordføreren sa – fordi vi ønsker å ha enkle skatteregler, og det er ingen grunn til å sammenlikne med oljesektoren, som brukes som et kronargument her. Det finnes svært mange gode ordninger som helse- og omsorgssektoren har mulighet til å utnytte i dag.

Jeg synes saksordføreren redegjorde godt for hvorfor flertallet har landet der vi har landet. Vi vil søke løsninger innenfor de ordinære reglene. Likevel vil jeg understreke at jeg forventer at regjeringa vil føre en offensiv politikk, slik at vi skal ha det ypperste av teknologi, og at vi skal finne hensiktsmessige måter å stimulere til det på. I kommunesektoren handler det mye om kommuneøkonomien og at alle kommuner har mulighet til å bli med på den utviklinga. I helsesektoren handler det også mye om penger, men ikke bare om penger. Det handler også om smarte arbeidsmetoder, gode strukturer osv., som gjør at vi får mest mulig ut av pengene, slik at vi kan bli mest mulig moderne, til beste for både de som blir syke – men vi skal først og fremst forebygge sykdom – og de som er innenfor omsorgssektoren.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.