Anette Trettebergstuen (A) [18:35:56]: (ordfører for saken): Vi behandler i dag lovendringer og oppfølging av den reviderte IA-avtalen som partene kom til enighet om i mars i år.

Målene om nedgang i sykefravær, inkludering av flere med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet samt det å stimulere til at folk skal stå lenger i arbeid, ligger fast. Men den nye avtalen inneholder helt nødvendige forenklinger i sykefraværsoppfølgingen sett i forhold til IA-avtalen fra 2010.

Hele grunnholdningen i IA-avtalen er at arbeid ofte er rett medisin, at det å kunne gå på jobb lite grann, det å kunne ha kontakt med arbeidslivet, selv når du er syk, kan være med å få deg raskere tilbake. Arbeid skaper helse. Man skal ikke gå på jobb kun når man er frisk. Man skal også kunne gå på jobb for å bli frisk. Dette er arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og myndighetene i Norge enige om. Det gjør også at IA-avtalen er kanskje det beste eksempelet på de gode resultatene som den norske modellen og trepartssamarbeidet gir det norske samfunnet. Reformer blir til i enighet, og dermed øker også mulighetene for at gode intensjoner skal bli til realiteter. Svært få andre land kan vise til den type forpliktende, langsiktig og involverende arbeid.

IA-avtalen fra 2010 ga oss – etter omfattende arbeid i ulike ekspertgrupper og etter forhandlinger mellom partene – omfattende endringer i sykefraværsoppfølgingen med bl.a forpliktelser og kontroll av oppfølging og sanksjoner for manglende innsats. Da Stortinget den gang, i 2010, behandlet de nødvendige lovendringene for å iverksette den avtalen, la en samlet komité vekt på at sanksjoner aldri skal være et mål i seg selv, men at det kan være et egnet virkemiddel, men bare hvis det faktisk fører til endret atferd og bedre oppfølging. Komiteen den gang ba om at dette skulle følges tett. Vi så også raskt den gangen at deler av IA-avtalen fra 2010 var vanskeligere å iverksette og følge opp enn planlagt, deriblant sanksjonsregimet som ble utsatt noe i tid.

I januar 2012 rettet jeg en interpellasjon til daværende arbeidsminister, slik at Stortinget kunne få en passende orientering om, men også en mulighet til å diskutere hvordan innføringen av IA-avtalen gikk, hvordan de nye virkemidlene fungerte. Det gjorde vi nettopp fordi vi så – gjennom ulike oppslag i mediene og også gjennom ulike innspill vi fikk rundt om på arbeidsplassene – at det var forbedringsmuligheter.

Jeg er veldig glad for at den nye IA-avtalen og de lovendringene vi vedtar i dag, gjør nettopp det vi da så trengtes, at IA-arbeidet forbedres gjennom en forenkling og avbyråkratisering av sykefraværsoppfølgingen. Vi viderefører i dag det som virker, reverserer det som ikke virker og forbedrer avtalen på en rekke punkter.

IA-avtalen vil aldri føre til et mer inkluderende arbeidsliv for flere dersom den ikke følges aktivt opp av partene. Vi er helt avhengig av at de ulike aktørene vil ha avtalen og dermed utfører det som er deres del av arbeidet. Vi må ha arbeidstakere, arbeidsgivere og sykemeldere som tror på avtalen, som vil avtalen, og som spiller på lag. I tillegg er det enormt viktig for avtalens framtid at den framstår som lukrativ for bedriftene – at den er verdt det – og ikke bare medfører belastende skrivebordsrutiner.

Det er etter min mening viktig at også Stortinget diskuterer gjennomføringen av og status for IA-arbeidet med jevne mellomrom, slik at vi kan være godt oppdatert, slik at vi kan tilse at det virker som planlagt, og slik at vi også kan bidra til at gjennomføringen blir enklere dersom det trengs. Det er også viktig at Stortinget diskuterer inkluderende arbeidsliv med jevne mellomrom, fordi vi også vet at debatt og oppmerksomhet rundt f.eks. sykefravær, i seg selv er med på å få fraværet ned.

Så vil jeg bare bemerke til slutt at en samlet komité framhever viktigheten av de personalmessige ressursene som nå blir ledig innenfor Nav, som ikke lenger skal drive med kontroll og oppfølging på den måten, i stedet – og naturligvis – brukes til tettere og bedre oppfølging av sykmeldte på andre måter.

Bengt Morten Wenstøb (H) [18:41:10]: Når Prop. 102 L legges fram for Stortinget, handler det om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, om forenkling av regelverket for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere.

Regjeringen har som mål å få flere i arbeid fordi arbeid har en egenverdi for den enkelte, men også for samfunnet. Arbeid betyr at hver og en bidrar til å bygge Norge sten for sten.

Samtidig er det også mennesker som er en del av det ordinære arbeidslivet, som kan møte hindringer som gjør at de senere blir sykmeldte. Det er en utfordring for den sykmeldte, men også for arbeidsgiveren – for den sykmeldte fordi man faller ut av arbeidslivet helt eller for en periode, men også for arbeidsgiveren fordi viktig kompetanse blir delvis eller helt borte i samme periode.

Derfor er IA-avtalen som ble inngått 4. mars i år, så viktig, fordi den skal legge til rette for gode arbeidsrammer på arbeidsplassen, men også fjerne aktivt de hindringer som gjør mennesker syke.

IA-avtalen har bakgrunn i en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge.

Avtalen bygger på en felles erkjennelse av at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for inkludering, og at tidlig aktivisering av sykmeldte og iverksettelse av tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen vil bidra til å forebygge og redusere sykefravær.

Det viktigste er samhandling på arbeidsplassen, ikke skjemaer og sanksjoner. Målet er å bygge tillit mellom arbeidsgiveren og den sykmeldte.

Forenkling og mindre byråkrati i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere er også regjeringens mål for å frigjøre ressurser både på arbeidsplassene og i Arbeids- og velferdsetaten.

Målet er lavere sykefravær, høyere avgangsalder og økt integrering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

Statsråd Robert Eriksson [18:43:22]: Jeg har bare noen få ord til enda en viktig sak.

La meg starte med å si at det var utrolig viktig for regjeringen, da vi gikk i gang med IA-arbeidet, å sørge for at vi får en målrettet IA-avtale, en IA-avtale som ivaretar intensjonen med IA-avtalen på en god og riktig måte.

Jeg er veldig glad for den enstemmigheten som er i Stortinget med tanke på den forenklingen som nå gjøres, for det er en betydelig forenkling, både for Nav, for legene, for den sykmeldte og ikke minst for arbeidsgiverne. Vi snakker her om forenklinger som betyr at man løfter blikket bort fra kontrollskjemaer og papirhauger, og reduserer 1 500 skjemaer hver eneste dag som nå ikke lenger skal sendes inn til Nav.

Det betyr at man får frigjort rundt 69 ansatte i Nav, som nå sammen med arbeidsgiveren kan følge opp den enkelte sykmeldte tettere, bedre og på riktigere måte for å komme tilbake til arbeidslivet. Når vi også ser at økningen i stor grad skjer innenfor psykiske lidelser, vet vi hvor viktig det er med tett, riktig og nær oppfølging. Det har denne regjeringen tatt høyde for, og jeg er veldig glad for at vi har klart å gå gjennom IA-avtalen, der alle partene i arbeidslivet har stått sammen om og fått til disse gode endringene. Da er det også veldig bra, og det er jeg veldig glad for, at et enstemmig storting også følger det opp.

Så har jeg lyst til å si en liten ting til som minner meg på det som representanten Trettebergstuen tar opp, nemlig at det er viktig at man diskuterer IA-arbeid jevnlig i Stortinget. Det er viktig at man også diskuterer alle delmålene i en IA-avtale, ikke bare delmål 1. Derfor vil jeg også gjøre Stortinget oppmerksom på, og jeg er veldig glad for, at vi har fått til en IA-avtale som er mer forpliktende på delmål 2, i den forstand at nå vil IA-bedriftene forplikte seg til å stille sine bedrifter til rådighet, slik at de kan brukes mye mer aktivt for å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet, også folk som har stått utenfor arbeidslivet, i ordinære virksomheter. Det synes jeg er bra, det er viktig. Folk lever sine hverdager i det virkelige liv og trenger virkelige de arbeidsplassene for å trene på å komme tilbake, fordi man skal ut i de virkelige jobbene i fremtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.