Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Audun Lysbakken (SV) [15:23:14]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt arbeid med denne saken. Det er ikke unaturlig at det kommer en delt innstilling knyttet til et slikt forslag, da dette reflekterer noen av de mest sentrale politiske uenighetene i helsedebatten.

Jeg regner med at de ulike partiene vil redegjøre for sine synspunkter, så jeg skal nøye meg med å redegjøre for SVs forslag og hvorfor vi stemmer som vi gjør i denne saken.

Det er få områder i helsepolitikken der SV og Høyre er enige, men ved valget varslet Bent Høie nye tider på ett felt. Det ble sagt på denne måten i Bergens Tidende 2. september 2013 av Erna Solberg: «Slik vi har en Nasjonal transportplan for samferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for sykehusene.» Og i samme avis, samme dag, sa Bent Høie: «Det vil alltid gå fakkeltog, men nå vil fakkeltogene vite hvor de skal gå. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene.»

Dette er umulig å forstå på noen annen måte enn at Stortinget skal få mye mer makt når det gjelder de viktigste beslutningene for mange av våre innbyggere, nemlig hvor i landet det skal ligge sykehus, og hva slags funksjoner det skal være normalt å ha på noe som kalles sykehus. Nå får vi nye signaler. Nå betyr ikke dette lenger noen «nasjonal transportplan» for sykehusene. Nå er det bare helt overordnede føringer som skal gis, og vi risikerer å få det verste fra to verdener – den altfor sterke makten til byråkratene som ligger i dagens system, og som Arbeiderpartiet dessverre i altfor lang tid har forsvart, kombinert med Høyres nye modell, der offentlige sykehus legges ned i distriktene, mens private klinikker opprettes i sentrale strøk på skattebetalernes regning.

Neste år kommer det en nasjonal sykehusplan. Den bør diskutere nettopp de spørsmålene som reises i dette representantforslaget fra Senterpartiet. I slike debatter er det et veldig vanlig munnhell i Norge at vi skal «desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må». Men er det det vi driver med i Norge i dag? Nei, nå er det mye som peker i retning av at vi i stedet «sentraliserer det vi kan».

Det ser vi nå når helseministeren godtar nedleggingsbeslutninger knyttet til akuttfunksjoner på Rjukan og i Kragerø. Vi ser det når lokalsykehus i Flekkefjord, Kongsberg, Kongsvinger og andre steder i landet er truet. Situasjonen i Telemark akkurat nå er en situasjon som Stortinget ikke kan snu ryggen til. De aktuelle sykehusene er sykehus som skårer godt når det gjelder pasienters svar på hvor fornøyd de er med tjenestene, og når det gjelder de medisinske kvalitetsindikatorene. Det er et sterkt engasjement rundt opprettholdelse av sykehusene, og det er faglig uenighet når det gjelder hvor hensiktsmessig den omorganiseringen helseministeren har godtatt, er.

Jeg mener at dette er en skjebnetime for lokalsykehusene i Norge. I regjeringserklæringen står det at nedleggelser av akutt- og fødetilbud vil bli stoppet «hvis det ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet». Men hva slags omorganiseringer er det som ikke begrunnes med pasientsikkerhet og kvalitet? Det regjeringen har gjort, er å åpne døren på vidt gap, slik at alle som sier de gjør dette av hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet, kan få gjennomslag for omorganiseringer.

Men nå kommer det jo fram at sykehuset i Telemark er pålagt å spare penger, og det reises store spørsmål ved om det er det som er motivasjonen for disse omorganiseringene. Det betyr at det ville være klokt å ta en «timeout», som det heter på godt norsk, og utsette disse prosessene til vi faktisk skal diskutere den overordnede retningen for norske sykehus i en sykehusplan neste år.

Helseministeren tok ansvaret for disse nedleggelsene i går, og det var prisverdig, men Stortinget må også ta ansvar. Det vil være uforståelig for folk i Telemark og andre som er opptatt av lokalsykehusenes framtid, om det som er et flertall i denne sal av partier som sier de er kritiske til helseministerens beslutning, ikke makter å samle seg om et flertall som også pålegger ham å gjøre om den beslutningen.

Derfor går min utfordring i dag til Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti: Hvis de stemmer mot de forslagene som i dag fremmes, kan de ikke heller fortsette å kritisere regjeringen for det vedtaket som er gjort. Da må de være med og ta ansvar for det.

SV og Senterpartiet fremmer to nye – helt konkrete – forslag om situasjonen i Telemark i dag, som jeg vil oppfordre alle partier som er mot nedleggingen, om å støtte. Med det tar jeg opp de forslagene som SV har fremmet i innstillingen, og de to nye forslagene fra SV og Senterpartiet som er omdelt.

Presidenten: Da har representanten Audun Lysbakken tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Micaelsen (A) [15:28:39]: Saken dreier seg om styring og utvikling av norske sykehus, og de skal være trygge, yte god behandling og være tilgjengelige for befolkningen over hele landet.

Jeg er enig med Audun Lysbakken som saksordfører i to ting: Jeg mener vi må – som vi har gjort – sentralisere når vi må, men flytte oppgaver ut når vi kan, og det har også langt på vei vært tonen de siste årene. Men jeg er også enig med Lysbakken i at det saken også dreier seg om i dag, er de forventningene, det etterlatte inntrykket, som nåværende helseminister og Høyre skapte før valget. Det inntrykket er ikke det det gis uttrykk for etter at de vant valget. De vant et budskap og et utgangspunkt, så vant de valget, de inntok regjeringskontorene, og den 5. mai skriver helseministeren til Stortinget at nå skal Stortinget kun vedta overordnede prinsipper og ikke detaljstyre hvilke oppgaver som skal være på det enkelte sykehus. Han mener nå at Stortinget skal ta mer overordnede beslutninger, mens tjenesten må ha mulighet til å gjennomføre nødvendig utviklingsarbeid ut fra lokale behov og forutsetninger.

Dette er til forveksling likt det systemet vi har i dag, og som Bent Høie kritiserte tungt før valget. Problemet er at det er for sent. Forventningene og forhåpningene til at ting skulle være helt annerledes, er skapt. Folk blir skuffet når man blir stilt noe i utsikt, og så får man noe helt annet.

Man kan kritisere Arbeiderpartiet for mye, men vi holder fast ved det vi mente i regjering, også i dag. Vårt utgangspunkt er følgende:

Å organisere sykehusene i helseforetak og helseregioner er ikke et mål i seg selv. Det er virkemidler for å nå overordnede politiske mål. Likeverdige helsetjenester i hele landet var nettopp den viktigste begrunnelsen den gangen vi overførte sykehusene fra fylkeskommunen til staten og helseregioner. Samlet sett mener jeg at det har bidratt til et bedre og mer likeverdig helsetilbud.

La det ikke være noen tvil: Vi mener at målene for sykehussektoren må være nasjonalt forankret, men samtidig ha en tydelig regional og lokal forankring. Det har også skapt mange bedre resultater de siste årene.

Et eksempel: For noen år siden behandlet vi hjerteinfarkt ved nesten alle landets sykehus. Nå behandler vi det på seks sykehus. Resultatene har blitt mye bedre: Folk overlever i langt større grad enn før.

Gitt dette, mener vi det vil være feil og uansvarlig av oss å stemme for et forslag eller andre forslag som i realiteten ville innebære å stanse planer, nytenkning og omstilling i Helse-Norge.

Det leder meg over til den mest spisse delen av debatten: vedtakene om akuttfunksjonene ved Rjukan og Kragerø, som helseministeren har stadfestet.

Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark er vedtatt, og vi vil ikke overprøve denne på sviktende grunnlag her i Stortinget. Det har rett og slett ikke Stortinget forutsetninger til. Vi er ikke forelagt noe som helst beslutningsgrunnlag, og Stortinget kan derfor heller ikke ta stilling til saken, gitt den styringsmodellen vi har.

I tillegg ville en slik beslutning kunne sette andre store forbedringer og investeringer i Telemark i fare.

Jeg mener regjeringen har opptrådt kritikkverdig på flere nivåer i saken:

Punkt nr. 1: De stilte i utsikt at denne typen avgjørelse skulle løftes inn i Stortinget hvis de vant valget. Slik skaper man forventninger, og slik vinner man valg.

Punkt nr. 2: Helseministeren har forholdt seg altfor passiv til den pågående prosessen.

Punkt nr. 3: Helseministeren har ikke videreformidlet til Helse Sør-Øst at Sykehuset Telemark burde få tid og økonomisk rom til å finne gode løsninger i en vanskelig omstilling, slik vi i Arbeiderpartiet ville gjort, dersom vi hadde styrt Helse-Norge.

Punkt nr. 4: Helseministeren har ikke klart å skape trygghet for befolkningen i de berørte områdene om hva som skal være igjen på sykehuset, og hvilken alternativ akuttberedskap som skal komme til erstatning for det som forsvinner.

Det er ikke vanskelig å forstå fortvilelsen på Rjukan. Dette gir selvfølgelig dramatiske utslag for et lokalsamfunn som det. Gitt hva som så langt ikke er fulgt opp fra regjeringens side, føler vi oss ikke trygge på prosessen videre. Vi foreslår derfor at regjeringen kommer til Stortinget med statsbudsjettet for 2015 og synliggjør hvordan Sykehuset Telemark skal få økonomisk handlingsrom til å finne gode løsninger, og at de har en plan med konkrete tiltak og penger for hvordan regjeringen ser for seg at den alternative akuttberedskapen skal videreføres i de berørte områdene.

Jeg sier det rett ut: Dersom regjeringen ikke leverer konkrete forbedringer og tilfredsstillende svar på det vi ber om i våre forslag her i dag, vil ikke Arbeiderpartiet sitte stille og se på dette. Derfor vil jeg understreke at helseministerens beslutning om nedleggelse vil bli vurdert i lys av hva regjeringen selv foreslår i statsbudsjettet.

På denne bakgrunn ønsker jeg å ta opp de forslagene vi har levert inn i dag, og forslagene nr. 1, 2 og 4 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Torgeir Micaelsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [15:34:04]: Alle har en mening om sykehus, og alle er opptatt av sitt lokalsykehus. Det viste demonstrasjonen utenfor Stortinget i går. Det er et uttrykk for hvor viktig det er med trygghet og vår helse.

Det er mer enn ti år siden staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. I løpet av disse ti årene har det ikke blitt utviklet en nasjonal oversikt for å sikre hvordan spesialisthelsetjenesten kan møte framtidens behov og skape trygghet og forutsigbarhet.

Det er nødvendig at Stortinget, som bevilger penger til behandling, forskning, utdanning og bygninger, får en oversikt over det framtidige behovet og hvilke investeringer som planlegges. Dette er begrunnelsen for regjeringens arbeid med en nasjonal helse- og sykehusplan. Den skal gjøre oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte framtidens behov. Planen skal tegne de overordnede prinsipper for utvikling, som gir grunnlag for lokale beslutninger. Planen skal legges fram for Stortinget høsten 2015.

Senterpartiets forslag vil detaljstyre utviklingen i Helse-Norge fra Stortinget. Det er en besnærende tanke å bestemme ulike tilbud på de ulike sykehusene fra dette huset. Hvilken kompetanse har egentlig Stortinget til å bestemme detaljering og utvikling av lokalsykehus? Jeg vil nevne tre eksempler fra den rød-grønne regjeringens tid da det ble foretatt omstillinger som verken Stortinget eller ministeren grep inn i:

Akuttkirurgi på Røros sykehus ble samlet på St. Olavs Hospital.

Fødeavdelingen på Mosjøen ble gjort om til fødestue.

Larvik sykehus’ akuttfunksjoner ble flyttet til Tønsberg, og de utfører nå dagkirurgi.

Stensby sykehus ble lagt ned.

Detaljstyring, slik Senterpartiet ønsker, vil frarøve styrer og ledelser i Helse-Norge mulighet til omstilling og derfor også utvikling. Omstilling er ment å gi pasientene et kvalitativt bedre tilbud. Det er ment å gi bedre pasientsikkerhet.

Med Senterpartiets forslag vil mange prosesser i helseforetakene i Norge bli satt på vent. Dette gjelder prosesser om store investeringer og nye bygg – noe som mange har ventet på. Det blir ikke bare dyrt – man setter også en stopper for helt nødvendig nyinvesteringer, enten det er nytt psykiatribygg på Sørlandet sykehus, nytt sykehus i Vestre Viken i Buskerud eller nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland sykehus.

Jeg vil minne om at det under den rød-grønne regjeringen er foretatt mange nødvendige omstillinger. Hele 13 sykehus har blitt berørt, enten av avvikling av fødetilbud eller akuttilbud, eller ved at sykehuset har blitt lagt ned.

Denne regjeringen har sagt at føde- og akuttilbud kun skal avvikles dersom det ikke er god nok kvalitet på tjenesten. Framtidig sikring av kvalitet og robuste akuttilbud er begrunnelsen for at statsråden har vedtatt at den medisinske akuttfunksjonen på Rjukan og Kragerø skal avvikles.

Vedtaket har skapt uro, lokalt engasjement og frustrasjon. Men det er viktig å understreke at statsråden har sagt at Telemark Helseforetak skal fornye og oppdatere sine planer for prehospitale tjenester. De prehospitale tjenestene skal ha den nødvendige kvalitet og kapasitet før akuttilbudet avvikles. Dette er det viktig å presisere. Foretaket er eksplisitt blitt bedt om sikre kvaliteten på de prehospitale tjenestene.

Vedtaket skal sikre en helt nødvendig utvikling av to robuste akuttsykehus, Notodden og Skien. Sammen med gode prehospitale tjenester, vil disse sykehusene gi innbyggerne i Telemark et kvalitativt bedre tilbud. Det skal fortsatt være spesialistpoliklinikk og dagbehandlingstilbud på Rjukan og Kragerø.

Dagens plassering av sykehus ble i stor grad bestemt ut fra behovene for over 100 år siden. Den gangen tok det ganske lang tid å bevege seg fra et sted til et annet. Derfor måtte all behandling skje på det lokale sykehuset. Der kunne man som oftest litt av alt. Men den medisinske og teknologiske utviklingen har gått rivende fort. Vi behandler pasienter for sykdommer i dag som ikke ble behandlet for 5–10 år siden. Men slik behandling krever høyspesialisert kompetanse og arbeid i tverrfaglige team.

Mye har endret seg. I dag drar vi fra en landsdel til en annen i løpet av en knapp time. Helikopter og ambulansefly har gjort landet kortere. De prehospitale tjenester har utviklet seg fra å være ren transport av syke til å være høyspesialisert behandling av pasienter under reisen.

Skal vi sette pasienten i sentrum, må det foretas endringer. De overordnede prinsippene må vedtas av Stortinget. Jeg fremmer derfor følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget, der Stortinget kan behandle de overordnede prinsipper for utvikling og struktur for sykehus og spesialisthelsetjenesten i planperioden.»

Presidenten: Representanten Kristin Ørmen Johnsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:39:54]: Først av alt kan jeg slutte meg til alt som foregående taler fra Høyre var inne på i sitt innlegg, slik at vi slipper å gjengi for mye. Det tror jeg kan være greit.

Den saken som vi har for oss i dag, dreier seg i utgangspunktet om styring og utvikling i norske sykehus. Men debatten kommer nok fort til å dreie seg om enkeltsykehus og enkeltavdelinger. Jeg skal prøve å holde meg til det overordnede.

Jeg er nå inne i min fjerde periode i helse- og omsorgskomiteen, som den heter nå. Jeg har vært med på å behandle mange saker, mange initiativ av ulik karakter, og ikke minst har jeg vært med på ulike former for detaljstyring. Jeg må nok innrømme at også jeg har vært en av de personene som har vært med på å ta opp de små sakene i komiteen og i Stortinget. Det store spørsmålet er: Er det den type politikk vi ønsker? Eller ønsker vi som stortingsrepresentanter, i Stortinget som organ, å være med på å legge de overordnede rammene og la fagfolkene, altså de personene som kan dette faget av utdannelse og arbeid, få være med og styre en del av utviklingen.

Når man skal bestemme hvorvidt man skal ha fødeavdeling, fødestue eller forsterket fødestue, går man ikke til Stortinget for å få vite hvilken type avdeling man skal opprette. Man ser på antall fødsler og behovet ut fra kriterier og råd som er gitt av fagpersoner. Det vil bære galt av sted hvis vi som storting skal sette oss ned og vurdere hver enkelt av alle landets sykehusavdelinger. Det ville være mange hundre sykehusavdelinger som vi da skulle sette oss ned og sette oss til doms over, for så å fortelle den enkelte innbygger hva som skal være på hver enkelt avdeling. Jeg er helt sikker på at det ikke er noen i denne sal som ønsker det, men i sin ytterste konsekvens ville det bli slik hvis vi skulle begynne med denne typen detaljstyring.

Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring sagt at man vil komme til Stortinget med en nasjonal helse- og sykehusplan. Den er under utarbeidelse, og den vil man komme tilbake til Stortinget med neste år. Da får Stortinget rikelig anledning til nettopp å diskutere disse rammene.

Hvordan vil vi i planperioden utforme framtidens helsevesen? Vi kommer til å se dramatiske endringer i norsk helsevesen, både innenfor teknologi, innenfor ulike typer medisiner og innenfor behandlingsformer etc. Det eneste vi ikke vet om framtiden, er hvordan den faktisk blir. Det kommer til å bli annerledes. Ting går raskere enn vi klarer å fange opp. Derfor er det viktig at vi som politikere legger de overordnede rammene, mens detaljstyringen ned på det minste nivå skal gjøres av andre. Vi skal komme med våre innspill. Vi skal styre gjennom budsjettprosesser. Vi skal styre gjennom vedtak i denne salen, som skal sørge for at det norske folk og alle innbyggere i dette landet skal ha blant verdens beste helsetjenester. Det er det som må være målet vårt: Uansett hvor vi bor i dette landet, skal vi faktisk få hjelp når vi har behov for hjelp.

Men det kan være at sykehusstrukturen kommer til å se annerledes ut enn det den gjorde da vi etablerte sykehusene. Det kan være at man kommer til å se endringer i funksjonsdelingen mellom sykehusene. Det kan være at vi kommer til å se mer sentralisering av enkelte ting, bl.a. innenfor kreftkirurgi, innenfor prostatakreft og innenfor brystkreft. Innenfor en rekke andre former for kreft er vi helt avhengige av å sørge for at øvelse gjør mester. Vi er såpass få innbyggere i dette landet at det å faktisk kunne øve seg på et stort nok pasientgrunnlag, er svært viktig. Da må vi som politikere i denne sal sørge for at vi legger de overordnede rammene. Så får fagpersoner og andre hjelpe oss med å sørge for at tilbudet finnes der vi har behov for tilbudet, og at det er av den beste kvalitetsmessige karakter. Jeg er mer avhengig av å få et godt kvalifisert tilbud når jeg har behov for det, enn å ha det samme tilbudet overalt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [15:45:08]: Landet vårt har vel 5 millioner innbyggere. Helsetjenestene og mulighetene i helsevesenet utvikles stadig og raskere og raskere. Vi kan behandle flere og flere. Vi har stadig mer avansert behandlingsutstyr og stadig mer avanserte metoder. Medisinteknisk utstyr kan etter hvert gi uante muligheter.

Noen tjenester krever kvantitet for å gi god kvalitet. For noe medisinteknisk utstyr trenger en kvantitet for å gi god nok kvalitet i bruken av utstyret. Noen operasjoner er så spesielle at en må ha kvantitet for å få godt håndgrep og gode resultater for pasienten og pasientsikkerheten.

Derfor er Kristelig Folkeparti umåtelig glad for at vi skal få en ny helse- og sykehusplan. Denne sykehusplanen vil måtte si noe om ulike typer sykehus. Den vil måtte si noe hva kommunene skal gjøre, om hva sykehusene skal gjøre og om hva de ulike regionene skal inneha av tjenester. Planen vil måtte si noe om hva som skal være landsfunksjoner, og hva som ikke skal være landsfunksjoner. Den vil måtte si noe om når vi, for å kunne møte en utfordring, kanskje må ut av Norge og samarbeide med Norden. Planen må også si noe om når man kanskje må utenfor Norden for å få tilgang til en behandlingsform.

Vi er 5 millioner innbyggere. Det er situasjonen. Vi kan nesten daglig lese i avisen om folk som ønsker å reise til andre land for å få behandling, fordi de har sett at det er noen som kan noe mer enn oss, fordi de har flere å ta av til å bli gode på. Derfor trenger vi en plan, en plan som gir pasientene og innbyggerne den beste behandlingen.

Når man skal få den beste behandlingen, er det òg viktig at en del av sykehusbehandlingen er akuttberedskap. Det handler om hva slags hjelp vi får nær oss, som er god nok den dagen ulykken skjer, eller vi blir alvorlig syke. Da kan minutt og sekund bety ufattelig mye. Derfor blir det for Kristelig Folkeparti viktig at den prehospitale tjenesten og akuttberedskapen blir en sentral del av sykehus- og helseplanen. Vi ønsker å vite hvor og hvordan vi tenker om luftambulansetjenesten. Når det gjelder f.eks. luftambulansetjenester, vet vi at det er noen områder i vårt land som på en måte er som mørke hull.

I en merknad til innstillingen skriver Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

«(…) Stortinget skal involveres sterkere i å ta de viktigste beslutningene om hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles.»

Det samme flertallet mener òg at den prehospitale tjenesten blir en viktig del av denne planen. Det handler om luftambulanse. Det handler om hvilken type ambulanse vi skal ha. Det handler om hvordan legevakten skal være. Det handler om at vi får et nødnett opp å gå. Det handler om ambulansebåter der det er nødvendig, og det handler om spesielle utfordringer som noen kommuner har, fordi de kanskje har E39 eller andre utfordringer med industri osv. i sin nærhet.

I dette landet skal vi være gode nok til at man lokalt skal kunne møte utfordringen med å stabilisere pasienter og frakte dem til de store sykehusene, som blir spesialister på det å ta seg av alvorlig syke. Det er nå engang sånn at de som blokker pasienter med hjerteinfarkt, er det få av, mens de som behandler hjerteinfarkt uten å blokke, er det mange av. Sånn må vi også tenke med andre typer tjenester.

Det er mange som nå tenker på hva Kristelig Folkeparti vil si med hensyn til sykehuset i Rjukan, for det er nærliggende. Kristelig Folkeparti er ikke med på noen nedleggelse av Rjukan Sykehus før ministeren viser til hva slags prehospitale tjenester, hva slags akuttilbud og hvordan en tenker at den totale pakken for folk på Rjukan skal være.

På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg også gi en stemmeforklaring på hvordan vi kommer til å stemme. Vi kommer ikke til å stemme for forslag nr. 5, som vi er inne på per i dag. Vi kommer ikke til å stemme for det. Vi kommer til å støtte Høyre og Fremskrittspartiet i forslag nr. 10, og vi kommer til å stemme for Arbeiderpartiets forslag nr. 12.

Kjersti Toppe (Sp) [15:50:17]: Det er eit offentleg ansvar å gi alle eit likeverdig tilbod om helsetenester uavhengig av kor ein bur i landet og kva slags bakgrunn ein har.

Sjukehuspolitikk må forankrast i Stortinget for å skape openheit, debatt, aksept og demokratisk forankring av dei avgjerdene som vert gjorde. Alle partia i denne salen, utanom Arbeidarpartiet, har gått til val på at utvikling av sjukehustilbodet må skje etter ein overordna plan, vedtatt av Stortinget. Erna Solberg sa følgjande til Bergens Tidende 2. september i fjor:

«Slik vi har en nasjonal transportplan for samferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for sykehusene.»

Artikkelen sa vidare:

«den helseplanen de skal lage vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn.»

Bent Høie sa til Dagens Næringsliv den 16. august i fjor at det er Stortinget, ikkje dei regionale helseføretaka som bør bestemme når det skal byggjast nye sjukehus, og kor og kvifor. Dette var før valet. Nå har Høie og Høgre snudd tvert om. Dei har bløffa seg til makta i Helse- og omsorgsdepartementet.

Senterpartiet fremjer i dag forslag om at vesentlege endringar i sjukehusstruktur og sjukehusoppgåver, spesielt endring i føde- og akuttfunksjonar, vert avgjorde av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan. Det burde vore sjølvsagt. Det er eit paradoks at vi i år, i 200-årsjubileet for folkestyret i landet, i det heile har ein diskusjon i Stortinget om folkestyret òg skal gjelde for sjukehuspolitikken. Det var heller aldri Stortinget sin intensjon då føretakslova vart vedtatt i 2001 at vesentlege sjukehusavgjerder av samfunnsmessig betyding skulle takast vekk frå Stortinget og vekk frå folkevald styring. Det er berre å lesa § 30 i føretakslova om avgrensing i føretaksstyra sin avgjerdskompetanse og Høgre, Arbeiderpartiet og Framstegspartiet sine merknader i innstillinga til føretakslova.

Utviklingsplanen for Telemark HF er godkjend av helseministeren. Det betyr at Rjukan og Kragerø sjukehus vert lagde ned fordi helseføretaket må spara 200 mill. kr. Økonomi vert rett nok ikkje lenger brukt som argument. No er argumentasjonen tilpassa ordlyden i regjeringsplattforma om at ingen lokalsjukehus skal verta lagde ned som ikkje kan grunngjevast ut frå kvalitet og pasientsikkerheit. Det er nitrist å oppleva ein slik uærleg debatt som politiske parti og føretaksstyre køyrer i denne saka. Tilsløringar og vikarierande argument banar veg for ein omfattande sentralisering av beredskapen. Kvalitetsargumentet vert misbrukt av både helseføretaka og helseministeren. Ingen hevdar at det ikkje er god kvalitet ved lokalsjukehusa i Telemark i dag. Men Helse Sør-Øst og helseministeren krev at sjukehusa må verta robuste, altså større, for å klara å tilpassa seg nye kvalitetskrav i framtida.

Eg har lese desse nye kvalitetskrava som føretaka viser til. Dei er utarbeidde av administrasjonen i Helse Sør-Øst, og er ikkje behandla av styret eingong. Dei set som fagleg standard at to ortopedar alltid skal arbeida i lag. I akuttmottak skal det ikkje vera turnuskandidat, men ein lege i spesialsering i tilstadesvakt 24/7. Eg vil seia til helseministeren: Vis meg det sjukehuset i Noreg som klarar å oppfylla desse såkalla kvalitetskrava. Dette er ikkje kvalitetskrav, men sentraliseringskrav, som vil forverra kvaliteten i sjukehustilbodet i Noreg totalt sett.

Undersøkingar viser at to av tre sjukehuspasientar treng behandling på lokalsjukehusnivå. God kvalitet i lokalsjukehusa er derfor heilt avgjerande. Men urealistiske krav til måten å sikra kvaliteten på vil føra til nedlegging av lokalsjukehus som er mange gonger større enn Rjukan. Er det dette helseministeren planlegg i sin helse- og sjukehusplan? Nokon må snart innsjå kva for eit lureri dette er, og at argumentasjonen er tilpassa politikken, og ikkje faget. Det er føretaksorganiseringa som gjer dette mogleg.

Når Høgre og Framstegspartiet i dag stemmer imot det dei gjekk til val på, er det løftebrot. Løftebrot er smertefulle, og dei gror seint, fordi dei svekkjer tilliten og truverdet. Men også Kristeleg Folkeparti sviktar i dag, når det ser ut til at dei snur ryggen til både sjukehusdemokratiet og befolkninga i øvre Telemark. Fellesforslaga frå Høgre og Framstegspartiet er totalt utan verdi. Dei er til og med mindre forpliktande enn det som står i regjeringsplattforma. Arbeidarpartiet gir som vanleg inntrykk av at dei er for lokalsjukehus, men med sitt uforpliktande forslag gir dei si fulle oppslutning til regjeringa si sentraliserande sjukehuspolitikk og godkjenner nedlegging av sjukehusa i Rjukan og Kragerø. Det er Senterpartiet sitt fellesforslag med SV som er det beste for sjukehustilbodet i Telemark. Eg vil be Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti om å tenkja seg om.

Eg fremmer med dette Senterpartiet sine forslag til saka.

Presidenten: Representanten Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [15:55:20]: For Venstre er et sterkt offentlig helsevesen viktig. Norske sykehus skal være trygge og tilgjengelige for befolkninga. Det krever en desentralisert sykehusstruktur, hvor ansvar og funksjoner er tydelig fordelt mellom ulike typer sykehus og mellom sykehussektoren og kommunene. Venstre har programfestet at vi vil ha en nasjonal sykehusplan. Det har vi fått gjennomslag for i samarbeidsavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

For første gang i Norge skal det utarbeides en nasjonal helse- og sykehusplan. Den må i sin første versjon nødvendigvis bli noe overordnet. Samtidig må den bli så konkret at vi rammer inn et framtidig sykehustilbud, både i faglig kvalitet og økonomisk. Parallelt med at vi skal utforme en sykehusplan, skal det også behandles en stortingsmelding om primærhelsetjenesten, og de neste årene skal vi forme nye kommuner. De neste årene kommer det til å bli debatt om oppgavefordeling og ansvar for ulike typer behandling mellom lokalmedisinsk senter og lokalsykehus, hva som kan og skal skje i ulike typer ambulanser, om hvor stort volum som må til for å sikre forsvarlig kvalitet og om sentralisering og lokalisering.

Vi venter også på at det såkalte Akuttutvalget skal avgi sin innstilling om framtidas organisering av bl.a. legevakt og øyeblikkelig hjelp lokalt. Det neste året skal vi også behandle en stortingsmelding om folkehelse. Den siste av disse er kanskje den det bør bli mest debatt om – om hvordan vi kan unngå å havne stadig oftere på sykehus og i langvarig sykemelding på grunn av vår egen livsstil.

I tillegg til dette kommer det en viktig debatt om hvordan demokratiet i helsesektoren skal være. Som kommunestyre- og formannskapsmedlem har jeg de siste årene sett hvordan kommunal sektor har fått et stadig større ansvar for stadig sykere pasienter, både somatisk og psykisk syke. Tilsvarende har kommunene ikke fått økt verken personalressurser, investeringsevne eller mer penger til å håndtere denne økningen. Særlig gjelder dette innen psykisk helse og rus. Men også for eldre pleietrengende er det mange bøttekottliknende rom uten vinduer og forværelser i bruk i lokale institusjoner. I kommunene sliter mange folkevalgte med tøffe prioriteringer, for kommunene slipper ikke unna med å skrive ut. I beste fall slipper de unna med ikke å skrive inn – en stakket stund.

I sykehussektoren av offentlig forvaltning sliter vi med et demokratisk underskudd, hvor de som skal svare overfor de egentlige eierne – innbyggene – blir sittende altfor langt unna både tjenesteproduksjon, forvaltning og pasienter og innbyggere. Statsråd Høie skal ha ros for at han var både ærlig og tøff da han møtte opp foran Stortinget i går og forsvarte vedtaket til Sykehuset Telemark.

Demokratisk sett synes jeg imidlertid det er et problem at det er en statsråd, indirekte valgt av folket, som skal stå til rette og ta ansvar. Venstre ønsker endringer i styringsformen, hvor Stortingets folkevalgte i fylkene og Stortinget står mer direkte til ansvar for helse- og velferdstilbudet til sine egne innbyggere. Det kan innebære endringer både i valgordning, fylkesgrenser og foretaksmodell. En endring av foretaksmodellen er kanskje det mest nærliggende. De fire samarbeidspartiene har sagt at vi vil avvikle de regionale helseforetakene.

For Venstre er det viktig hvilken modell vi kommer fram til for sykehusene og særlig for de tilbudene som i dag ligger i den såkalte halvannenlinjetjenesten, som sender et stort antall pasienter ut i en krevende spagat. Jeg må nok si til representanten Harald T. Nesvik: Ja, det er små og store ting vi behandler i Stortinget. Jeg har nok vært med på atskillig mindre ting enn det vi i dag snakker om.

Vi kan ikke fortsette med et så todelt helsevesen, der spesialisthelsetjenesten er basert på markedsmessige styringspremisser og lite samfunnsmessig helhetstenkning, mens den andre delen, primærhelsetjenesten i kommunene, tvinges til å ta hele det samfunnsmessige ansvaret. Helse- og omsorgskomiteen var på komitéreise i Skottland i vinter. Det første jeg hørte fra øverste helsemyndighet i et land med 5,2 mill. innbyggere, et sykehusbudsjett på 120 mrd. kr og hvor helseforsikringer og ventelister knapt eksisterer, var: Vi har så store hetseutfordringer at vi kan ikke bruke pengene på byråkrati. Til sammenlikning har vi 5,1 mill. innbyggere i Norge, et sykehusbudsjett på vel 133 mrd. kr, og for barn med cerebral parese er det opptil to års ventetid på operasjoner, og mange hundre tusen har tegnet helseforsikring i mangel på tillit til systemet.

Midt oppe i denne helsepolitiske rekonvalesensen vi står i, mener Venstre det verken er tida for å avvikle noe som har en sykehusbetegnelse i seg, og ei heller aktuelt å holde Stortinget unna store samfunnsmessige beslutninger inntil vi har en helhetlig og framtidig sykehusstruktur på plass, og inntil vi har en ny kommunehelsetjeneste på plass.

På vegne av Venstre vil jeg få fremme, om noen andre ikke gjør det, det opprinnelige forslaget, nr. 5, der Venstre fortsatt står.

Presidenten: Representanten Kjenseth har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie [16:00:22]: Jeg ser at mange har økte forventninger til hva nasjonal helse- og sykehusplan skal inneholde. Jeg vil imidlertid vise til at jeg har svart på spørsmål om det flere ganger, både i spørretimen og i skriftlige spørsmål. I regjeringens politiske plattform står en fast ved at regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. Selv om staten har hatt ansvar for sykehusene og resten av spesialisthelsetjenesten i over tolv år, har ikke Stortinget behandlet en egen helse- og sykehusplan. Regjeringen mener at vi har behov for mer politisk styring med hvordan spesialisthelsetjenesten utvikler seg.

Stortingets behandling av fødselsmeldingen viser hvordan vi tenker. Der trakk Stortinget opp hovedlinjene for hvordan fødselsomsorgen skulle organiseres og utvikles, deretter utarbeidet Helsedirektoratet kvalitetskrav, og helseregionene endret etterpå tilbudene i tråd med disse føringene. Dette betyr at Stortinget ikke bestemmer hvor det skal være fødetilbud, eller hvilke fødeavdelinger som skal bli fødestuer. Det viktige er at Stortinget vedtar politikken, mens styrene ved sykehusene har ansvaret for hvordan tjenesten skal organiseres og drives innen de ansvarsområdene som de har – og disse rollene må ikke blandes.

I nasjonal helse- og sykehusplan vil vi skissere nasjonale prinsipper og rammer for ulike typer sykehus og sykehusstrukturer. Deretter er det helsemyndighetene som skal nedfelle prinsippene i faglige kriterier og kvalitetskrav til virksomheten. Helseforetakene skal fortsatt ha ansvar for å planlegge og gjennomføre nødvendig utviklings- og omstillingsarbeid for å imøtekomme nasjonale prinsipper og de faglige kriteriene. Nasjonal helse- og sykehusplan vil inneholde drøftinger av hvordan vi vil de skal planlegge for framtidens behov, og derigjennom gi Stortinget mulighet til å trekke opp de overordnete prinsippene for spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet med planen har startet opp, og vi skal ha en åpen planprosess med dialog med alle landets helseregioner, brukere, ledere og ansatte i sektoren – og ikke minst skal pasientene sitte ved bordet når framtidens sykehustjenester utvikles.

Så vil jeg kommentere endringene ved Sykehuset Telemark. De har gjennom grundig utredningsarbeid kommet fram til at en samling av somatisk akuttvirksomhet og døgnbehandling på færre steder vil være den beste måten å ivareta det samlede ansvaret for befolkningen i Telemark på. I regjeringsplattformen har vi fastslått at vi vil stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet i pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet. Sykehuset Telemarks beslutning er begrunnet i pasientsikkerhet og kvalitet. Derfor har jeg gått spesielt inn i denne saken, og på den bakgrunn har jeg gjort vedtak om avvikling av akuttfunksjonene i foretaksmøtet. Dette er et vedtak som også inneholder et klart krav om at før akuttilbudet på Rjukan legges ned, skal en fornye og oppdatere planene for de prehospitale tjenestene, eller akuttfunksjoner utenfor sykehus – nettopp for at en skal ha de planene på plass før akuttilbudet nedlegges, slik at befolkningen skal føle seg trygg med tanke på de akuttjenestene som de har krav på.

Jeg håper også at denne beslutningen blir starten på et fornyet og forsterket samarbeid mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune om utviklingen av felles helsetjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for de av områdene som skal være igjen på sykehuset i Rjukan. Det er polikliniske tjenester og dagtilbud, og der vil det også være mulighet for å utvikle et bedre samarbeid med legevakten, øyeblikkelig hjelp-senger osv. Dette kan altså være starten på noe nytt, ikke bare avvikling av noe som har vært.

Jeg vil ikke legge opp til at Stortinget skal ta stilling til det faktiske tilbudet ved hvert enkelt sykehus. Det vil være ansvaret til styret og ledelsen innen de rammene som Stortinget trekker opp gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Det er regjeringens ansvar å sikre at helseforetakenes beslutninger er innenfor Stortingets rammer. En del av beslutningene vil også ende opp som store utbyggingsprosjekter som selvfølgelig vil bli lagt fram for Stortinget gjennom statsbudsjettene.

Presidenten: Da blir det replikkordskifte.

Torgeir Micaelsen (A) [16:05:41]: Vi har diskutert dette flere ganger, men det kommer til gagns til uttrykk på nytt at det er veldig forskjell på hvordan Høyre og helseministeren ordlegger seg nå, og hvordan de ordla seg før valget – og det etterlatte inntrykket. Det tror jeg veldig mange ser, og jeg beklager at man må først vinne valg, før man prater på denne måten. Men jeg skal ikke bruke tiden på det.

Jeg vil spørre om en annen ting. Det er mange steder i landet det har vært tøffe omstillinger, f.eks. her i hovedstaden. Da disse pågikk for fullt – og det pågår fortsatt noe arbeid knyttet til det – mente vi i Arbeiderpartiet at det var riktig at de skulle få noe mer tid og rom, økonomisk også, til å finne gode løsninger i hovedstadsområdet. Det fikk de, og Bent Høie som opposisjonsleder mente at de fikk for lite tid og økonomisk rom. Spørsmålet mitt er derfor: Hvorfor har ikke regjeringen og helseministeren kommunisert til Sykehuset Telemark at de kunne ha fått mer økonomisk handlingsrom og mer tid til å finne gode løsninger i en vanskelig situasjon?

Statsråd Bent Høie [16:06:43]: Arbeiderpartiet fremmer i dag det som er forslag nr. 12 – som i realiteten er mitt vedtak i foretaksmøtet om prehospitale tjenester – men det en ber om, er at det skal meldes tilbake i statsbudsjettet til høsten. Det er verken å gi tid eller rom til å finne gode løsninger. Tvert imot, det er å be et sykehus om å fornye og oppdatere sine planer for prehospitale tjenester mens store deler av landet er på sommerferie, og uten at de kjenner de økonomiske rammene for neste år.

Mitt vedtak i foretaksmøtet innebærer at Sykehuset Telemark får god tid på seg til å lage kvalitativt gode, oppdaterte planer i en situasjon der de faktisk kjenner de økonomiske rammene, fordi statsbudsjettet blir vedtatt til høsten i Stortinget. Og disse planene skal være på plass før akuttilbudet på Rjukan legges ned.

Torgeir Micaelsen (A) [16:07:39]: Da tror jeg statsråden misforsto meg, for i budsjettproposisjonen fra den forrige regjeringen sto dette omtalt. Jeg kan si helt klart at dersom vi hadde styrt Helsedepartementet, hadde dette økonomiske handlingsrommet og tiden til å finne gode løsninger blitt kommunisert allerede i oppdragsdokumentet i januar. Nå er vi i juni. Jeg er enig i at da er det for sent, men det er ikke for sent å gjøre noe med det som nå oppleves som veldig utrygt enkelte steder.

Det er grunn til ikke å stille seg i veien for omstilling og endring, men da må man samtidig stille i utsikt hva som skal være igjen, og hva som skal være den alternative akuttberedskapen for de berørte områdene. Og det er ikke for sent i statsbudsjettet, det kommer i oktober. Da har Høie god tid til å finne penger. Han kan kutte ut noen av skattekuttene sine – da finner han penger til dette – og komme med konkrete tiltak som erstatning for det som skal komme. Da vil det skapes større trygghet rundt det som skal skje.

Vi sier igjen: Vi forbeholder oss retten til å se det, før vi gir noen blankofullmakt til regjeringen angående det som nå har skjedd.

Statsråd Bent Høie [16:08:44]: Det som er spørsmålet i forslag nr. 12 fra Arbeiderpartiet, er jo nettopp å følge opp det som er mitt foretaksvedtak, og det å stille krav om at dette skal rapporteres tilbake i statsbudsjettet allerede til høsten, innebærer at en verken gir tid eller rom for det.

Så er dette et arbeid med en utviklingsplan som startet opp under den forrige regjeringen. Den ble fullført under denne regjeringen. Jeg mener at de endringene som ble vedtatt ved Sykehus Telemark, er så vesentlige, spesielt med tanke på det som står i regjeringsplattformen, at det var en beslutning som måtte tas av meg i foretaksmøte, når det gjelder akuttilbudet på Rjukan og i Kragerø. Derfor er det min beslutning, og det er en beslutning som jeg tar ansvar for – sånn er også ansvarsdelingen mellom storting og regjering – som det er trukket opp bl.a. i § 30 i helseforetaksloven.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:09:57]: For Kristelig Folkeparti er det helt uaktuelt å legge ned et akuttilbud før vi har sikret en kvalitativt god og forsvarlig akuttberedskap gjennom bl.a. prehospitale tjenester av høy kvalitet. Det står fast.

Mener statsråden at dersom akuttavdelinger, eksempelvis på Rjukan sykehus, legges ned, er akuttberedskapen allikevel forsvarlig, slik den er i dag, eller deler statsråden Kristelig Folkepartis anliggende, at akuttilbudet ikke blir lagt ned før en ny forsvarlig akuttberedskap er på plass?

Statsråd Bent Høie [16:10:36]: Jeg vil ikke bruke forsvarlighetsbegrepet i denne sammenheng, for det har en veldig tydelig og alvorlig betydning når vi snakker om helse. Selvfølgelig er tilbudet forsvarlig. Hvis det ikke hadde vært det, hadde vi vært i en dramatisk situasjon.

Jeg mener at den situasjonen som er nå, ikke er god nok når det gjelder Sykehuset Telemark og det å ha prehospitale tjenester eller akuttilbud utenfor sykehus. Derfor er det en klar beskjed fra meg – gjennom foretaksmøtet – at før akuttilbudet på Rjukan nedlegges, må det være oppdaterte og fornyede planer for akuttfunksjonene utenfor sykehuset. Jeg hadde ikke vedtatt det hvis jeg mente at de planene som er i dag, er gode nok. Derfor skal dette på plass før akuttilbudet på Rjukan legges ned.

Å levere dette allerede i forbindelse med statsbudsjettet til høsten vil etter min oppfatning innebære at vi gir Sykehuset Telemark altfor stramme rammer – både tidsmessig og med tanke på at de ikke kjenner til de økonomiske rammene – til at de kan levere en god plan.

Kjersti Toppe (Sp) [16:11:52]: I Dagens Næringsliv 16. august i 2011 sa den helsepolitiske talsmannen i Høgre, Bent Høie, at «det er behov for en operativ nasjonal sykehusplan, på linje med konkretiseringsnivået i Nasjonal transportplan». Han uttalte òg at «det er Stortinget, og ikke de regionale helseforetakene, som bør bestemme når det skal bygges nye sykehus, og hvor, og hvorfor».

I Bergens Tidende 2. september 2013 sa Bent Høie:

«Det vil alltid gå fakkeltog, men nå vil fakkeltogene vite hvor de skal gå.

De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene.»

I Nationen 3. september i fjor uttalte Høie:

«Hele poenget med en ny helseplan er at Stortinget skal få et beslutningsgrunnlag.»

Det er mange sitat som viser at Høgre ville ha ein detaljert sjukehusplan, der Stortinget skulle ta avgjerdene. Eg har ikkje skjønt kva som er argumentasjonen for at ein snur, og kva ein fryktar ved å få desse avgjerdene forankra i Stortinget.

Statsråd Bent Høie [16:12:54]: Jeg er veldig glad for å få svare på alle beskyldningene om at vi har snudd når det gjelder Nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg vil sitere det siste felles forslaget som Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti hadde i Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, i inngangen til valgkampen:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en ny nasjonal helse- og sykehusplan i 2013. Planen skal forankre utviklingen av spesialisthelsetjenesten både lokalt og nasjonalt og behandles av Stortinget. Denne planen skal inneholde en oversikt over investerings- og vedlikeholdsbehovet i sektoren, et nytt investeringsregime og minimumskrav til hva ulike typer sykehus skal inneholde av funksjoner, samt utviklingen av prehospitale tjenester, herunder luftambulansetjenesten.»

Det er et forslag som er helt i tråd med det arbeidet som vi nå er i gang med. Det var dette vi foreslo for Stortinget. Det er dette vi gikk til valg på, og det er det vi nå gjennomfører.

Alle disse spredte sitatene er bare for å skape et inntrykk av at det vi lovte før valget, var det Arbeiderpartiet advarte mot. Det var ikke det vi foreslo.

Audun Lysbakken (SV) [16:14:10]: Det interessante med disse sitatene er at det ikke er noe opposisjonen har funnet på, men noe Bent Høie har sagt. Da må Bent Høie også finne seg i å bli møtt med dem. Men jeg vil spørre om noe annet, for jeg regner ikke med at vi får svar når det gjelder denne villedingen av velgerne før valget. Jeg vil spørre om situasjonen i Telemark.

Det er blitt kjent at Helse Sør-Øst har pålagt Sykehuset Telemark å spare betydelige beløp. Det er også kjent at det er en konkret, ganske stor innsparing knyttet til den nedleggingen som nå vil foregå på Rjukan – den var vel i styremøtet i Sykehuset Telemark spesifisert til 50 mill. kr. Kan helseministeren utelukke at økonomi har vært del av motivasjonen for det vedtaket om nedlegging som helseministeren har godkjent?

Statsråd Bent Høie [16:15:07]: Arbeidet med utviklingsplanen for Sykehuset Telemark har som utgangspunkt hvordan en skal etablere et framtidsrettet og robust sykehustilbud for hele befolkningen i Telemark.

I Telemark i dag er det fire sykehus med akuttfunksjoner. Det er en befolkning på i overkant av 170 000. Gjennom utviklingsplanen har det blitt bred tilslutning til at det er fornuftig for innbyggerne i Telemark å samle akuttfunksjonene på to steder – på Notodden og i Skien. Det har fått tilslutning av kommuner som representerer 80 pst. av innbyggerne i Telemark. Det har fått tilslutning av brukerorganisasjonene i Telemark. Det har fått tilslutning fra de ulike fagmiljøene i Telemark. Det har vært en bred høringsprosess. Dette har etterpå blitt vurdert av Helse Sør-Øst – og etter det igjen av meg. Bakgrunnen for dette er å sikre et framtidsrettet og robust sykehustilbud for hele befolkningen i Telemark.

I helsesektoren er penger ikke egentlig noe annet enn kompetanse og pasientbehandling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy de Ruiter (A) [16:16:25]: Jeg kan vel ikke si at jeg er med i foretaksmodellens fanklubb. Jeg er derfor glad for at vi i Arbeiderpartiet skal ha helsepolitikken oppe til diskusjon i tida framover.

Vi må allikevel forholde oss til de realitetene som er per i dag. Derfor har Arbeiderpartiet vært varsomme med å love mer enn det vi kunne holde, selv om vi sikkert har tapt stemmer på det – både under kommune- og fylkestingsvalget i 2011 og under stortingsvalget i 2013. Det blir derfor spesielt når regjeringspartiene – og især Høyre – langt på vei har gått til valg på å frede lokalsykehusene. Også i tida etter valget, jf. regjeringserklæringa, har de signalisert det. Nå har de altså snudd helt rundt og forfekter noe helt annet.

Jeg forstår godt hvis folk på Rjukan, i Kragerø og andre steder i landet føler seg lurt av Høyre. Det har de all mulig grunn til. De har ikke bare blitt lurt – rundlurt er vel den rette betegnelsen.

Vi i Arbeiderpartiet er heller ikke imponert over regjeringa og statsrådens oppfølging av denne saka. Vi ber derfor regjeringa komme tilbake til Stortinget med en klargjøring av hva en legger i regjeringserklæringas formulering om lokalsykehusenes viktige rolle «for å sikre beredskap for liv og helse i hele landet».

Det er grunn til å se kritisk på at helseministeren og regjeringa sa noe i valgkampen, men gjør noe helt annet når de har kommet i posisjon. Det er grunn til å stille spørsmål ved den lokale og regionale demokratiske forankringa i sykehuspolitikken framover, ettersom regjeringa ønsker å svekke den folkevalgte representasjonen i sykehusstyrene. Det er også grunn til å spørre om statsråden har vært tett nok på prosessene omkring Sykehuset Telemark.

Det ser ikke ut som om det bare er velgerne som har blitt lurt av Høyre i denne saka. Når jeg leser representanten Grøvans uttalelser i avisen Agder, at forslag nr. 10 – fra Høyre og Fremskrittspartiet, som Kristelig Folkeparti ser ut til å slutte seg til – bl.a. vil redde sykehuset i Flekkefjord, er jeg redd for at Kristelig Folkeparti blir lurt, eller rett og slett lurer seg selv.

Dette er en vanskelig sak, men la oss henge bjella på katten. Det er statsråden og regjeringa som har ansvaret her – ingen andre.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:19:36]: For Kristelig Folkeparti er akuttberedskapen en viktig sak. Det tror jeg at vi har klart å gi uttrykk for i debatten så langt. Det er ikke aktuelt for Kristelig Folkeparti å legge ned et akuttilbud uten at det blir erstattet med en kvalitativt god akuttberedskap. Det står fast.

Jeg har lyst til å peke på noe som min kollega, representanten Bollestad, også var inne på i sitt innlegg, dette med prehospitale tjenester og spesielt luftambulanse. Det er et viktig ledd i den prehospitale akuttberedskapen. Vi vet at i Telemark er det hull – eller «mørke hull», som representanten Bollestad kalte det – der det er for lang tid mellom der luftambulansen nå befinner seg, og til et eventuelt skadested. Dette er også en god anledning til å løfte fram akkurat det perspektivet, og det vil jeg gjøre i denne saken, fordi jeg synes at denne saken tvinger fram en ny vurdering av om ikke man bør etablere en luftambulansebase i Telemark. Dette er i hvert fall noe Kristelig Folkeparti kommer til å løfte fram ikke bare for Telemark, men selvsagt også for andre deler av landet der vi har disse sorte hullene.

Til representanten Kjersti Toppe: For det første synes jeg kanskje ikke det var den hyggeligste invitasjonen jeg har blitt møtt med. Først beskyldes vi for å ha sviktet, og så skal vi bli invitert til å være med på et forslag som i realiteten vil sette hele prosessen rundt helseforetaket i Telemark på vent. Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014–2016 blir vurdert på ny når det gjelder lokalsykehusene på Rjukan og i Kragerø.»

Her snakker man altså som om det handler om to forskjellige ting. Det gjør ikke det. Det ene henger sammen med det andre, og skulle vi støttet dette, betyr det at vi hadde satt på vent den prosessen som handler om å øke kvaliteten, sørge for flere sengeposter og høy kompetanse på Sykehuset Telemark både i Skien og på Notodden. Det er ikke forsvarlig, og det kan ikke Kristelig Folkeparti være med på. Jeg tror vi har vært veldig tydelige på hva slags forventninger vi har til statsråden på dette for å kunne sørge for at det er god akuttberedskap i hele Telemark.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:22:43]: Kvalitet i og tilgjengelighet til helsetjenestene er avgjørende for folks trygghet og tillit til sykehusene. Tjenestenes tilgjengelighet må være uavhengig av bosted og økonomi. Senterpartiet mener at de folkevalgte må ta kontroll over de helsepolitiske prioriteringene. Endring av sykehusstruktur og vesentlige oppgaver ved sykehus må avgjøres av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan. Senterpartiet mener at de folkevalgte skal diskutere og fatte beslutninger om sykehusstruktur.

Foretaksloven har hele tiden forutsatt begrensninger i foretakenes beslutningskompetanse når det gjelder vesentlige saker av samfunnsmessig betydning, begrensninger som omfatter sentrale helsepolitiske prioriteringer som nedlegging av fødetilbud, sentralisering av akuttberedskap, fusjonering av sykehus og etablering av storsykehus til erstatning for lokalsykehus. Det vil være demokratisk falitt å la helsemyndighetene ta de endelige avgjørelsene om dette på egen hånd.

I valgkampen gjorde Høyre et stort poeng av at Stortinget skulle delta i avgjørelsene ved en ny nasjonal helseplan. Nå handler Høyre i strid med disse valgløftene. Regjeringspartiene var offensive i sin plattform og ga inntrykk av at den nasjonale helseplanen skulle være et viktig, politisk styrende dokument. Hvis ikke Stortinget skal ta stilling til vesentlige endringer ved føde- og akuttilbudet, er det ikke mye igjen av disse lovnadene.

Kristelig Folkeparti sto på vår side så sent som i går. Jeg registrerer at de har snudd i merknader, og jeg hører dem si noe annet her i salen. Jeg håper at man følger opp, ellers beklager jeg på det sterkeste overfor deres velgere.

Arbeiderpartiet forsvarer selvsagt helseforetakene de selv innførte. Det er likevel synd at de ikke benytter muligheten i dag – som ligger gjennom vårt fellesforslag med SV – til å ta en ny vurdering av nedleggelsene ved Rjukan og Kragerø. Med vårt forslag kunne dette ha blitt gjort uten at det var til hinder for de andre endringsprosessene som er startet i helseregionen. For oss kan det se ut som at Arbeiderpartiet faktisk ikke har et ønske om å bevare akuttilbudet ved disse sykehusene, og at de derfor svikter den lokale befolkningen, som har vist et voldsomt engasjement.

Senterpartiet mener det er behov for å lytte til lokalbefolkningen. Helseforetakene kan ikke styre på som de vil fram til det foreligger en nasjonal helse- og sykehusplan, for da vil denne planen ha lite betydning. Samtidig råder det stor tvil om nedlegging faktisk vil medføre økt kvalitet for pasienttilbudet, som ministeren hevder. Helseforetakene må derfor vurdere nedleggingen av akuttfunksjonene på nytt. Endringer av vesentlige oppgaver ved sykehus må avgjøres av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan.

Dette handler til syvende og sist om hvem som skal bestemme over sykehusene våre. Senterpartiet mener at det er folket, gjennom politikerne. Dessverre er det et flertall i denne salen som mener at det er opp til byråkratiet å gjøre det.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at etter tidsplanen skal vi antagelig stemme rundt midnatt, men sånn det ser ut nå, kommer det til å bli både mørkt og lyst før vi får avstemning. Men det er representantene som avgjør.

Odd Omland (A) [16:26:00]: I denne saken er det ikke tvil om at regjeringen og helseministeren har bidratt til å skape full forvirring om hva som kommer i regjeringens nye helse- og omsorgsplan. Forventningene som er skapt til planen, er det god grunn til – en plan som skulle være så detaljert at den bl.a. skulle gi en avklaring knyttet til innholdet for det enkelte sykehus. Bakgrunnen for tradisjonen har jeg hørt mye om her, det er sitert flere ganger fra regjeringsplattformen, at sykehusplanene også må omhandle lokalsykehus og den viktige rollen de har når det gjelder beredskap for liv og helse i hele landet, og fra Høyres helseløfter i valgkampen, og Erna Solberg som sa at slik vi har en nasjonal transportplan for samferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for sykehusene. Bent Høie fulgte opp, som det er referert tidligere, med at det alltid vil gå fakkeltog, men at fakkeltogene nå vil vite hvor de skal gå, og at det skulle være en helseplan som skulle gi Stortinget et beslutningsgrunnlag.

Flere steder i landet gjennomføres det nå ulike utviklingsplaner, og i mitt område, rundt Flekkefjord sykehus, er utviklingsplanen for Sørlandet sykehus sendt ut på høring. Flekkefjord sykehus er et av landets mest veldrevne sykehus når det gjelder både økonomi og kvalitet, men i høringsnotatet foreslås akutt- og fødetilbudet avviklet. Reaksjonene har ikke latt vente på seg – 5 000 deltok i fakkeltog. De fire Høyre-ordførerne som sogner til sykehuset, har uttalt at de har klare forventninger til helseministeren ut fra de tidligere refererte valgløftene, men det ser ut som helseministeren har snudd i det brevet som er sendt komiteen.

I dag har vi fått et nytt forslag fra regjeringspartiene på bordet, som etter det jeg skjønner, vil få flertall etter støtte fra Kristelig Folkeparti. Når jeg hører Høie og også leser forslaget, oppfatter jeg det sånn at det ikke vil gi noen avklaring på det jeg refererte tidligere.

I lokalavisen Agder i dag uttaler representanten Grøvan fra Kristelig Folkeparti følgende:

«Det viktigste med dagens vedtak er at det sikrer at både struktur og innhold hjemles i nasjonal plan.»

Videre uttalte han at Stortinget derfor vil kunne si noe om innholdet for sykehuset i Flekkefjord, at det skal være akuttfunksjon og fødeavdeling der, og at Flekkefjord sykehus sikres. Jeg vil spørre statsråden om han kan bekrefte at det er det som ligger i vedtaket.

Arbeiderpartiet mener at det haster med at regjeringen avklarer hva den selv legger i formuleringen i regjeringserklæringen om lokalsykehusene og den viktige rollen de har for beredskap for liv og helse i hele landet. Derfor fremmer vi i dag forslag om at denne avklaringen må skje raskt, og at den må komme allerede i forslaget til statsbudsjett.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Terje Aasland (A) [16:29:14]: Denne saken har en ekstra nerve og en ekstra dimensjon. Det handler om Telemark. Det er en dagsaktuell sak. Det handler om Rjukan og Kragerø, hvor Rjukan helt klart er i en særstilling. For dem som vet hvor og hva Rjukan er, så skjønner de denne særstillingen. Opplandet til sykehuset er ikke Tinn kommune eller Rjukan, men Vest-Telemark – seks kommuner, 7 700 km², en del større enn Vest-Agder, tre ganger større enn Vestfold og nær dobbelt så stort som Østfold.

Rjukan Sykehus scorer høyt på kvalitative normer som tilfredshet og kvalitet. Nerven ligger nå selvfølgelig i frykten for å miste akuttfunksjonen, mulighetene for å få hjelp i et krevende område, og ikke minst en frykt for at det som nå skjer og som helseministeren har verifisert, skal være starten på nedleggelsen av sykehuset.

Det handler også om det øvrige sykehustilbudet i Telemark, som over lang tid har hatt betydelige økonomiske utfordringer, og ikke minst har hatt et betydelig behov for å foreta og gjennomføre nødvendige investeringer. Utviklingsplanen i Telemark er uten tvil motivert av behovet for å spare. Det finnes ikke noe belegg for å si at dette er en prosess som har startet med utgangspunkt i kvalitet og pasientsikkerhet. Hele motivasjonen er basert på at det må være en økonomisk innsparing. Jeg tror Stortinget også bør erkjenne akkurat det forholdet.

I utviklingsplanen er det mye bra, og mye som vil bety en positiv framtid, men noe er svært krevende, ikke minst forholdet til akuttfunksjonen på Rjukan. Da ber jeg dem som er mer opptatt av å lese egne forslag enn å lese andres, om å lese Arbeiderpartiets forslag nr. 12. Jeg er helt sikker på at det er det forslaget som best ivaretar den prekære situasjonen som Telemark er i, inkludert den situasjonen som er oppstått på Rjukan. I forslaget står det veldig tydelig at en må fremme tiltak for å

«sikre tilstrekkelig akuttberedskap i berørte områder».

Da er det ingen tvil om at særstillingen er i Rjukan. Hva er «tilstrekkelig akuttberedskap» i denne sammenheng? Det eneste helseministeren så langt har vist til, er de prehospitale tjenestene. Men det må i dette området fylles med noe. Det er det vi ber om i forslag nr. 12.

Det er ikke sånn at alt skal være klappet og klart når statsbudsjettet legges fram, men da burde kanskje helseministeren ha en viss idé om hva som må være på plass i Rjukan før en kan gå videre med det. En må også kjenne de økonomiske rammene, og samtidig understøtte helsetilbudet i Telemark i en svært krevende tid.

Audun Lysbakken (SV) [16:32:42]: Representanten Harald T. Nesvik raljerte over at det var noen som tok opp de små sakene i Stortinget. Da vil jeg oppfordre han til å gjenta det mens han ser de mange fra Telemark som sitter på galleriet her, i øynene. Dette er ikke en liten sak. Det handler om tryggheten til mange mennesker. Det handler om mange arbeidsplasser og framtiden til hele lokalsamfunnet.

Dette Stortinget behandler detaljspørsmål og små spørsmål i veldig mange saker. Problemet i helsepolitikken er at Stortinget har frasagt seg makten over mange av de viktigste beslutningene når det gjelder våre sykehus. Det er nettopp den typen beslutninger Stortinget burde ta.

Det forslaget som vi var sammen med Kristelig Folkeparti om, men fortsatt er sammen med Venstre og Senterpartiet om i innstillingen, det står, men i tillegg har Senterpartiet og SV lagt inn to forslag til. De går helt konkret ut på, på nytt, å vurdere den delen av utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF, som handler om Rjukan og Kragerø, og om at Stortinget skal be regjeringen sørge for at akuttfunksjoner og døgnbehandling inntil videre videreføres på Rjukan og i Kragerø. Det var for å imøtekomme den kritikk som er kommet fra bl.a. Arbeiderpartiet, som ikke har villet stemme for at alt skal utsettes, men har sagt at de er imot nedleggingen på Rjukan og i Kragerø.

Jeg har respekt for at partier kan ha ulike syn på systemet. Jeg er veldig forundret over måten Kristelig Folkeparti nå opptrer på, fordi de skal stemme for et forslag som altså velsigner en sykehusplan som vil bli mye mer begrenset enn det som til nå har blitt lovt, og samtidig sier de at det ikke er aktuelt for Kristelig Folkeparti å støtte nedlegging nå, men de velger å ikke bruke den eneste muligheten Stortinget har til å stanse nedlegging.

Jeg er også veldig forundret over Arbeiderpartiet. Telemark Arbeiderparti har krystallklare vedtak om å gå mot nedlegging på Rjukan og i Kragerø. Likevel fremmer Arbeiderpartiet i dag forslag som innebærer en de facto godkjenning av den nedleggingen som skjer med henvisning til hvordan omstillingen skal gjennomføres. Det er det som skjer. Derfor kommer ikke SV til å stemme for Arbeiderpartiets forslag.

Jeg har full respekt for at man kan ha ulike syn i denne saken, men har liten respekt for ansvarsfraskrivelse. Det kan ikke være sånn at bare regjeringen sitter med ansvaret for denne beslutningen. De partiene som velger å ikke bruke muligheten til å pålegge helseministeren å tenke seg om på nytt, har selvfølgelig også ansvar. Det betyr at hvis Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i dag stemmer imot de forslagene som vil pålegge helseministeren å vurdere dette på nytt, må også Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ta ansvar for at de har bidratt til at nedleggingen gjennomføres.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [16:35:50]: Opposisjonen prøver å skape et bilde av at valget er vunnet ved en bløff, villedning, eller at befolkningen har blitt rundlurt. Det er slik at det er opposisjonens privilegium å snakke regjeringen ned, og i dette tilfellet helseministeren. Det synes jeg er trist.

Høyre har gått til valg på at Stortinget skal behandle en nasjonal helse- og sykehusplan – den kommer. Det er bra at man er utålmodig. Men Høyre har ikke gått til valg på å frede alle lokalsykehus.

Vår helseminister leverer. Førsteprioriteten for oss var faktisk å løfte feltet psykisk helse og rus. Den behandlingen økes i helseforetakene. Vi har som mål å få helsekøer ned – derfor er det åpnet for å bruke kapasitet til utredning på private sykehus. Og vi har kommet med forslag om fritt behandlingsvalg.

Når det gjelder de prehospitale tjenestene i Telemark, har helseministeren bedt om en plan. Den skal utvikles i samarbeid mellom kommunene og foretak. Det vil ta tid, for den planen kan romme mange elementer.

Min bekymring framover er behov for spesialisert kompetanse, ikke bare i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten. Derfor er det viktig for meg at vi får en plan som sikrer god planlegging av framtidig personell og kompetansebehov, og at vi får et sammenhengende system for akutte tjenester i og utenfor sykehus. Det skal gi tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet. Jeg er derfor glad for at regjeringen har varslet at utviklingen i akuttilbudet og den akuttmedisinske kjeden vil bli et hovedtema i planen.

Vi i Stortinget kan ikke stoppe endringer, slik Senterpartiet foreslår, for å sentralisere alle avgjørelser om omstilling. Vi skal ikke sentralisere all behandling. Det er en misforståelse. De fleste pasienter følges i dag godt opp av sine lokalsykehus og noen lokalmedisinske sentre, enten det gjelder dialyse, lindrende behandling eller medisinsk eller kirurgisk poliklinikk. Det er også viktig. Jeg vil minne om at mesteparten av aktiviteten på sykehus er faktisk poliklinikk.

Skal vi sette pasienten i sentrum, kan vi ikke si nei til endring. Det betyr ikke at vi skal endre alt, men ingen kan gripe nye muligheter når man tviholder på gamle løsninger.

Olaug V. Bollestad (KrF) [16:38:51]: Jeg vil vise til forslagene fra SV og Senterpartiet, hvor vi blir beskyldt for at vi ikke er med på dem, og at vi burde ta ansvar.

Hvis vi ser på forslag nr. 13, ber en om å se på utviklingsplanen for Rjukan og Kragerø på nytt. Det betyr at en også utsetter utbyggingen i Skien og Notodden. Vi kan ikke dele opp en plan hvor et punkt henger sammen med et annet punkt.

Når det gjelder forslag nr. 14, står det at

«akuttfunksjoner og døgnbehandling inntil videre videreføres».

Det betyr at det må være noe «inntil videre».

Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg har gått i fakkeltog, hvor jeg har jobbet i sykehus, og jeg kjenner til engasjementet, men jeg er også opptatt av at det skal være kvalitet på det vi har. Når vi blir beskyldt for ikke å lytte til demokratiet, har jeg lyst til å si at 11 av 18 kommuner har støttet planene. Kristelig Folkeparti har sagt: Det hører vi på! Så hører vi i tillegg på at vi, for å kunne gjøre ting på Rjukan, skal legge ned hvis ministeren kan vise til prehospitale tjenester som faktisk ivaretar innbyggerne som bor der. Det kan bety legevakt, det kan bety ambulanse, det kan bety en ny base for luftambulanse en eller annen plass i Telemark. Det kan dreie seg om hvor vi har øyeblikkelig hjelp-sengene. Det kan bety at vi kan ta opp tjenester som de har gjort i Bjerkreim kommune, hvor de har utdannet sine egne sykepleiere til akuttmedisinsk utdanning, som kan bli en del av ambulansetjenesten. Her kan vi tenke nytt.

Så har jeg lyst til å si noe til dem som drar fram Flekkefjord. For Kristelig Folkeparti er det en stor forskjell på sykehuset vi nå snakker om, og Flekkefjord og Vest-Agder. Fylkene Vest-Agder og Aust-Agder og Rogaland har til sammen fem sykehus. Rogaland dekker ca. 500 000 innbyggere og Agderfylkene 300 000. Avstanden mellom Stavanger og Kristiansand med E39 tilsier, som jeg sa i mitt første innlegg, at det må være en plass å stabilisere pasienter. Så Kristelig Folkeparti vil stryke ganske mye i forhold til å tenke at det i en sykehusplan ikke skal være en akuttfunksjon mellom Kristiansand og Stavanger, når E39 går der, og det går en togbane der. Det vil være uansvarlig.

Torgeir Micaelsen (A) [16:41:52]: Det er enkelte som mener at sykehusene i dag ikke styres av demokratiet eller politikerne. Det mener jeg er feil. Gjennom de siste årene har man i denne salen, ofte med bredt flertall, sluttet seg til en rekke meldinger – kvalitetsmeldinger og stortingsmeldinger à la det Bent Høie nå antyder skal komme som en nasjonal helse- og sykehusplan. I det hele tatt er det ikke slik at viktigheten av akuttberedskap eller av at det skal være sykehustilbud over hele landet nært der folk bor, ikke har vært beskrevet og blitt gitt uttrykk for fra denne sal. De signalene det styres etter i dag, er vedtatt i Stortinget. Derfor er det ikke fritt fram, slik enkelte hevder, til å gjøre hva man vil ute i Sykehus-Norge.

Arbeiderpartiet har imidlertid vært opptatt av at mange beslutninger blir bedre hvis de tas nærmere der folk bor. Derfor har vi vært opptatt av at f.eks. sykehusstyrene i de ulike regionene – også ned på foretaksnivå – i tillegg til fagfolk og eksperter også skal ha med seg politikere og andre med politisk erfaring som kjenner lokalsamfunnet godt. Vi er derfor kritiske til at regjeringen nå har startet arbeidet med å bytte ut en del av disse til fordel for økonomer og andre eksperter. Vi mener at det gir større trygghet for at flere hensyn blir ivaretatt når vi også har med folk som kjenner lokalmiljøet godt.

Så er det mange som trekker fram at det har skjedd mange endringer i løpet av de siste årene mange steder i Sykehus-Norge. Det er helt riktig. Det har vært helt nødvendig. Én av grunnene til at vi i dag som nasjon leverer bedre resultater på vegne av pasientene, som er dårlige og trenger hjelp, er at vi har turt å gjøre forskjellige grep. Det har vært vanskelig hver gang, men det har vært nødvendig.

Alle disse omstillingene og endringene i sykehustjenestene forutsetter én ting, nemlig at den øverste politisk ansvarlige følger disse prosessene tett, og med den modellen vi har i Norge, er dette regjeringen og helseministeren. Jeg mener at det ikke har skjedd i den aktuelle saken i Telemark. Jeg nevnte flere eksempler på det, og når helseministeren får seg til å si at det nå skal komme nye signaler om økonomisk handlingsrom, sier jeg: Det skulle jo ha kommet for lengst! Man skulle ha vært mye tettere på, mye tidligere. Kanskje vi hadde funnet bedre løsninger enn det som nå ligger på bordet, og som SV og Senterpartiet inviterer Stortinget til å ta stilling til over bordet, uten å ha blitt forelagt noe som helst beslutningsgrunnlag fra ham som egentlig er ansvarlig for dette, nemlig statsråden som har et helt embetsverk som kan gå gjennom hele materialet og eventuelt presentere noe for Stortinget. Det ville være helt uansvarlig.

Jeg mener at de forslagene vi har fremmet, ikke er slik å forstå at alt må være klart i statsbudsjettet. Statsråden må gjerne tolke forslagene dit hen at han da kan komme med en foreløpig statusbeskrivelse. Poenget er at det er helt uaktuelt å støtte forslag om å legge ned noe før det er stilt til utsikt hva som skal komme til erstatning. Det er det vi ber om gjennom plan og penger, spesielt på Rjukan.

Geir Pollestad (Sp) [16:45:06]: Gode lokalsykehus er en viktig del av politikken for å sikre vekst, velferd og bosetting i hele landet. Til tross for dette ser en at ansvarsfraskrivelsen i sykehuspolitikken fortsetter. Senterpartiets klare utgangspunkt er at folkevalgte har ansvaret for og skal fatte vedtak om sykehusstruktur og viktige oppgaver.

Statsråd Høie snakker om de store forventingene til den nasjonale planen som skal komme. Jeg mener Høie selv har skapt disse forventningene, og det er brukt svært store ord om hva denne planen skal være. Ja, det er trukket paralleller til Nasjonal transportplan, men det er jo ikke det vi opplever blir sagt nå. Det var noe en sa før valget. Dette blir som en nasjonal transportplan uten investeringsprogram, og en kan jo tenke seg hvor mye engasjement det ville skapt. Så dette er en stor skuffelse, og en går vekk fra de løftene en hadde.

I Flekkefjord er det et stort engasjement for sykehuset. Dette er et viktig tilbud til folk i både Rogaland og Vest-Agder. De som kjemper for et sykehus i Flekkefjord, venter at dettes framtid skal avgjøres i nasjonal helse- og sykehusplan. Det er jo derfor folk har grunn til å føle seg rundlurt av regjeringen og helseministeren når en ser på de vedtakene som ligger i dag. Senterpartiet vil ikke svekke sykehuset i Flekkefjord, og vi vil kjempe sammen mot Høies og regjeringens byråkratistyre for at føde- og akuttfunksjonene skal bestå.

Jeg mener det er helt avgjørende for sykehuset i Flekkefjord at helseministeren i dag avklarer hva den saken vi har til behandling i dag, betyr for spørsmålet om føde- og akuttfunksjonen ved sykehuset i Flekkefjord. Skal dette bli en del av den nasjonale helse- og sykehusplanen, eller vil det bli et byråkratisk valg fattet uavhengig av den planen og stikk i strid med de forventningene Høyre skapte i valgkampen?

Ketil Kjenseth (V) [16:47:42]: Jeg må starte med Arbeiderpartiet som inviterer andre til å bli med på å støtte deres forslag.

Arbeiderpartiet var arkitekten bak den foretaksmodellen vi har i dag, Arbeiderpartiet har styrt sykehusene de siste åtte årene, det var Arbeiderpartiet som var arkitekten bak å etablere Europas største sykehus i Oslo, og det inngir ikke den nødvendige tilliten til at Venstre vurderer å gå inn på noen av Arbeiderpartiets forslag. Det er vanskelig å se hva som er motivet – hva Arbeiderpartiet ønsker. Ser jeg til min egen region som er Mjøsområdet – jeg er fra Gjøvik – har Arbeiderpartiet vært den største pådriveren overfor Sykehuset Innlandets styre om å legge ned tre veldig store sykehus på Gjøvik, på Lillehammer og i Elverum for å erstatte dem med et nytt, stort sykehus som også ville blitt et av Europas aller største sykehus. Så den gigantomanien vi ser i norsk helsevesen i dag, er i første rekke etablert av Arbeiderpartiet.

Jeg har da mer lyst til å prøve å gjøre noe sammen med noen andre, og foreløpig er jeg i hvert fall ikke avskrekket av Bent Høies tillit. Men det som står igjen som litt av spørsmålet etter denne debatten her i dag, er hvorfor vi har denne debatten, når alle sier at vi skal utsette dette omtrent til vi får en nasjonal sykehusplan. Det er den debatten jeg etterlyser og venter på, og da må vi ta oss tida til å ta den grundig. Som jeg sa, er et akuttutvalg i arbeid. Det skal si noe om den framtidige organiseringa av legevakt og øyeblikkelig hjelp. Som statsråden sier, er det usikkert om kvaliteten er god nok også for det som er utenfor sykehusene. Den er vi altså alle usikre på, og Kristelig Folkeparti henviser til den luftambulansen som vi gjerne skulle hatt, både i Telemark og Innlandet. Det er to store, sorte hull, men det tidsspennet vi er i nå, gir en veldig god anledning til å ta alle de store debattene samtidig – om hele helsekjeden i Norge, om ansvarsforholdet mellom sykehusene og kommunene samt om hvilket mandat og hvilken myndighet Stortinget skal ha i denne debatten.

Statsråd Bent Høie [16:50:27]: Jeg vil si jeg er litt forundret over at så mange av stortingsrepresentantene har så veldig klare oppfatninger om hva en nasjonal helse- og sykehusplan skal, eller ikke skal, inneholde. Det er en plan som vi nå har under utarbeidelse, der det gjøres et omfattende arbeid. Tre ekspertgrupper er satt ned, en egen gruppe fra Helse- og omsorgsdepartementet reiser landet rundt for å få innspill. Det legges også ut på nettet fortløpende. Det er igangsatt mye arbeid, f.eks. som representanten Kjenseth er inne på, at en skal ha et eget arbeid knyttet til akuttilbudet, for akuttilbud vil være en sentral del av en nasjonal helse- og sykehusplan. Det arbeidet vil fases inn i nasjonal helse- og sykehusplan som Stortinget får til behandling neste år.

Faktum er at en nasjonal helse- og sykehusplan som mange partier i Stortinget har ønsket over lang tid, ikke minst i de åtte årene vi har hatt en rød-grønn regjering, nå er under utarbeidelse. Den kommer til Stortinget neste år, den har et innhold i tråd med det som Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet foreslo i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. Da fikk vi ikke flertall for det, nå har vi flertall for en sånn plan. Jeg håper Stortinget i dag forsterker det ved å vedta på ny at denne planen skal utarbeides.

Så må jeg minne om at tidligere helseminister, Jonas Gahr Støre, sa i den debatten at en sånn plan som vi foreslår, i enda større grad vil bli sykehuspolitikk – både smått og stort skal inn i denne salen, der helseministeren skal drive detaljstyring av smått og stort, og der alle saker vil drive oppover mot departementet i Oslo. Det advarte han mot. Jeg svarte ham og sa nei, det er ikke en sånn plan vi foreslår, det er en plan med de overordnede føringene og de grunnleggende prinsippene.

Nå prøver Arbeiderpartiet å skape et inntrykk av at når det gjelder den planen som de advarte mot, men som vi ikke forslo – når vi ikke foreslår en plan i tråd med det som Gahr Støre hadde vært mot – er det vi som springer fra våre løfter. Vi har aldri foreslått en plan som skal inneholde den typen detaljer i Stortinget. Men jeg forstår det nå, for jeg har fått inntrykk av at planen skal inneholde dette, det er nemlig et inntrykk som de har fått fra sine regjeringspartnere i Senterpartiet og SV, som aldri fikk gjennomslag for en sånn plan. Det forstår jeg veldig godt. Den typen plan som Senterpartiet og SV tar til orde for nå, vil undergrave hele styringssystemet og ansvarsdelingen mellom storting og regjering.

Jeg synes at bildet om nasjonal transportplan fortsatt er et godt bilde. Jeg har til hensikt å gi Stortinget oversikt over både planprosesser og regionens planlagte investeringer i nasjonal helse- og sykehusplan. Men på samme måte som på samferdselssektoren vil investeringene være avhengig av de årlige budsjettene, og at det etter de ulike prosjektene faktisk kan gjennomføres innenfor de rammene som er. Sånn er det også i samferdselssektoren, og sånn er det også i sykehussektoren.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:53:52]: Formålet med å sentralisere eiendomsretten fra fylket til staten når det gjelder sykehusene, var behovet for å se helhet – helhet når det gjelder folk, tilbud og bygninger, og dermed kunne en prioritere bedre.

Så fikk vi helseforetaksloven § 30, hvor det ble sagt at vesentlige endringer, fødetilbud og akuttilbud, skulle behandles politisk på nasjonalt nivå. Enhver kan lese forarbeidene og debatten i 2001 og se der hva som ble sagt, og hva som står. Dette var nødvendig for å få vedtatt planen. Da, og særlig senere, har vi erfart statens rolle under de nåværende maktforhold. Jeg vil si det på denne måten: Statens rolle under de nåværende maktforhold er å sentralisere. Konsekvensen blir vekk fra likeverdige tilbud på sykehus, akutt- og fødetilbud for folk som bor utenfor de største byene. Derfor er det demonstrasjoner og enormt folkelig engasjement uavhengig av parti.

Forslaget fra Senterpartiet og SV – i basis Senterpartiets forslag – i dokumentet var at vesentlige endringer i sykehusstruktur og oppgaver, føde- og akuttilbud, blir avgjort av Stortinget i nasjonal helse- og sykehusplan. Og punkt to: Store investeringer blir avgjort av Stortinget i nasjonal helse- og sykehusplan.

Når representanten Ørmen Johnsen her sier at Senterpartiet vil detaljstyre tilbudet for sykehusene og setter en stopper for nødvendige investeringer, er ikke det noe annet enn desinformasjon, og det kan bare ha sin årsak i manglende argumenter, for enhver kan lese ordlyden i Senterpartiets forslag.

Det sies fra representanten Ørmen Johnsen at føde- og akuttilbud bør nedlegges ved manglende kvalitet. Da kan vi ta eksempelet Rjukan. Det er feil, jeg har besøkt fagfolkene som gjør jobben som skal gjøres der, og det er topp kvalitet. Det gir et utrolig sterkt inntrykk å møte de 103 fagfolkene som er der.

Og hvis ikke det skulle være nok, står jeg her med drøftingsprotokoll nr. 3 fra Sykehuset Telemark fra 14. mai 2014, som ikke er offentliggjort. Der står det i første punkt i en felles protokoll mellom ledelse og foretakstillitsvalgte:

«Tillitsvalgte er bekymret for den økonomiske situasjonen som Sykehuset Telemark HF er kommet i.

Vi har forståelse for at administrasjonen må tilpasse driften etter dette.»

Og videre:

«Vi stiller spørsmål ved om vi klarer å opprettholde samme kvalitet og pasientsikkerhet ved så stort nedtak av ansatte.»

Og så blir det presentert i denne diskusjonen at det er faglige krav og ikke økonomi som ligger til grunn. Stortingets representanter må nå snart forstå at de mange som har vært med i denne prosessen, har gjennomskuet dette for lenge sida. Slutt å bruke uærlige argumenter – si det som det er, sentralisering er formålet med den politikken som bedrives.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [16:57:07]: Som telemarking har eg følgt nøye med på prosessen som har vore rundt arbeidet med utviklingsplanen for Sjukehuset Telemark HF. Eg må seie det har vore ei vanskeleg sak for oss i Telemark.

Oppdraget til styret i Sjukehuset Telemark HF er å utvikle eit berekraftig og godt sjukehustilbod for heile Telemark. Med bakgrunn i det vedtok styret 29. januar 2013 å opprette ein prosjektorganisasjon med eit mandat:

«Styret har funnet det nødvendig å foreta en gjennomgang av Sykehuset Telemarks spesialisthelsetjenestetilbud og har bedt administrerende direktør lage en utviklingsplan som tilfredsstiller nasjonale og regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser.»

Styret vedtok 17. desember 2013 å sende sluttrapporten for utviklingsplanen 2014–2016 ut på høyring.

Det kom mange innspel, og engasjementet har vore stort, og naturleg nok mest frå dei to kommunane Tinn og Kragerø, som råka mest av innstillinga frå prosjektgruppa, i og med at dei medisinske akuttfunksjonane ved deira sjukehus blei føreslått lagde ned.

Det har vore folkemøte, avisinnlegg, artiklar og debattar. Eg vil hevde at prosessen har vore open og inkluderande med mange møtepunkt med prosjektleiing undervegs for gjeldande partar.

Den 20. mai 2014 vedtok styret for Sjukehuset Telemark HF innstillinga, som seinare blei vedteken av styret for Helse Sør-Øst HF og til slutt stadfesta hjå helseminister Høie i føretaksmøtet 5. juni 2014.

Eg har stor respekt for arbeidet og engasjementet som er vist i denne saka. Eg skjønar skuffelsen frå Rjukan og Kragerø som mistar den medisinske akuttfunksjonen, men sjukehuset blir ikkje nedlagt, det skal framleis vere poliklinikk og dagtilbod både i Kragerø og på Rjukan.

I tillegg har helseministeren peikt på at det skal føreliggje ein oppdatert plan for prehospitale tenester for Rjukan før nedlegging av akuttfunksjonen. Dette er eit veldig viktig punkt for innbyggjarar som tidlegare har hatt akuttfunksjon knytt til Rjukan sjukehus, dvs. Tokke og Vinje kommune.

Telemark består av 18 kommunar, og i høyringsfråsegnene kjem det fram at eit stort fleirtal av kommunane støttar utviklingsplanen. Det same gjer brukarorganisasjonane og eksterne fagmiljø. For meg er det viktig at sjukehuset i Telemark leverer gode helsetenester til alle innbyggjarane i Telemark, og sikrar eit varig, allsidig akuttsjukehustilbod for Telemarks befolkning. Difor var det nødvendig med denne strukturendringa.

Terje Aasland (A) [17:00:23]: Det var representanten Lysbakken som fikk meg til å ta ordet for andre gang. Han sa at de partiene som ikke pålegger helseministeren å tenke på nytt, må ta ansvar for situasjonen. Ja, det er jeg hjertens enig i. Da ber jeg faktisk representanten Lysbakken gå gjennom forslagene nr. 11 og 12 fra Arbeiderpartiet. Det er klare pålegg til helseministeren om å tenke på nytt.

Jeg forstår at engasjementet er stort om lokalsykehus i Stortinget. Jeg tror det er et bredt flertall for å underbygge lokalsykehusenes viktige rolle og funksjon. Da skjønner ikke jeg at et flertall i Stortinget eventuelt kan stemme ned forslag nr. 11 fra Arbeiderpartiet, hvor vi ber regjeringen avklare formuleringen om lokalsykehus og den viktige rollen de har for sikker beredskap og for liv og helse i hele landet – ikke minst med bakgrunn i det helseministeren selv har sagt i denne sal, om at det ikke kommer noe om lokalsykehus i den nasjonale helse- og sykehusplanen. Hvis Stortinget er opptatt av å få avklart hva regjeringen selv mener i sin egen regjeringserklæring, burde de stemme for forslag nr. 11 fra Arbeiderpartiet, for det er den eneste måten å gå til roten, kjernen av dette spørsmålet, som er helt sentralt i den debatten vi nå har i salen, på.

Når det gjelder forslag nr. 12, synes jeg Per Olaf Lundteigen holdt et godt innlegg for å underbygge nettopp betydningen av å få vedtatt forslag nr. 12 i dag. Representanten Lundteigen henviste til en drøftingsprotokoll, hvor det åpenbart er frustrasjon på grunn av den økonomiske situasjonen. Ja, hvilket forslag i denne sak er det som underbygger det alvorlige i det forholdet knyttet til Sykehuset Telemark, utenom Arbeiderpartiets forslag nr. 12? Det er den eneste realistiske tilnærmingen til det å ta det på alvor.

Det samme gjelder det å kreve av helseministeren at han ikke skyver ansvaret over på Sykehuset Telemark, som har dårlig økonomi – men at denne sal tar et ansvar for at en har tilstrekkelig akuttberedskap i det berørte området, må vel være å pålegge helseministeren noe nytt.

Jeg synes – siden jeg kommer fra det fylket – at denne saken fortjener den oppmerksomheten som ligger i vårt forslag nr. 11 og i vårt forslag nr. 12. Det er det eneste som avhjelper situasjonen i Telemark.

Audun Lysbakken (SV) [17:03:15]: Det er ikke volumet i et innlegg som avgjør kvaliteten.

Jeg har stor respekt for at det er ulike syn. Men jeg har ikke så stor respekt for dobbeltkommunikasjon. Min utfordring til Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet har ganske enkelt vært at det er greit, vi har respekt for at man ikke vil være med på å si til helseministeren at disse nedleggingsprosessene må stoppes, men da kan man ikke på den ene siden si at man er mot nedleggingen, og så si at man ikke vil gjøre noe med det.

Jeg har også stusset når jeg har sett Kristelig Folkepartis uttalelser om sykehuset i Flekkefjord. Det forslaget som nå fremmes av Høyre og Fremskrittspartiet, og som Kristelig Folkeparti vil danne flertall for, vil nettopp si at regjeringen ikke pålegges å si noe om lokalsykehusene i en nasjonal helse- og sykehusplan, men bare gi en overordnet plan, der vi ikke nødvendigvis kan forvente at det skal stå noe om hvilke funksjoner Flekkefjord skal ha i framtiden. Det er jo vi andre som har det synet, at en nasjonal helse- og sykehusplan skal være såpass detaljert.

Med tanke på Arbeiderpartiets forslag nr. 12 – det har kommet ulike forklaringer på hvorfor man ikke kan stemme for våre utsettelsesforslag. Jeg har bare lyst til å si – så det er sagt fra talerstolen – at alle partier i opposisjonen har vært invitert til møter for å diskutere formuleringer man kunne bli enig om. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har valgt ikke å være med på dem. Det må bety at ingen varianter – og det har jeg også respekt for – av forslag som stanser nedleggingen, var aktuelle. Det skjønner jeg følger av et syn som handler om at man ikke kan stemme for forslag som går inn i enkeltavgjørelser. Men da stusser jeg veldig over forslag nr. 12, for det går jo inn i en enkeltavgjørelse, og man ber om at vi skal stemme for tiltak for å gjennomføre omstillingen på en best mulig måte. I mine øyne er det å si ja til omstillingen. Vi er mot den delen av omstillingen som handler om Rjukan og Kragerø, og da kan vi selvfølgelig ikke stemme for det forslaget.

Avslutningsvis, til helseministeren: Det er mulig at Høyre aldri har vært for en sykehusplan, slik som den har vært beskrevet i offentligheten. Men Høyre må likevel ta ansvar for de uttalelsene man kom med i valgkampen. Da må vi forstå det slik at Bent Høie har falt for fristelsen til å si ting som Høyre ikke mente, men som de visste at mange mennesker i Norge mener. Det man nå beskriver, når man prøver å godtgjøre den sammenligningen med Nasjonal transportplan, er som å legge fram en nasjonal transportplan som sier at det skal være vei, motorvei og jernbane rundt om i landet, men som ikke sier noe om hvor de veiene og jernbanene skal ligge. Det hadde selvfølgelig vært et totalt meningsløst dokument.

Kjersti Toppe (Sp) [17:06:32]: Det som er tydeleg i dag, er at det er eit fleirtal i Stortinget som godkjenner nedlegging av Rjukan og Kragerø sjukehus. Det vert gjort like før regjeringa skal fremja ein nasjonal helse- og sjukehusplan, og det vert gjort med stemmene til Høgre, Framstegspartiet, Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti. Problemet er at ikkje alle parti seier dette høgt, men berre stemmer for det.

Helseminister Høie har gjort full retrett når det gjeld kva som skal vera innhaldet i ein nasjonal sjukehusplan. Det synest eg er leitt. Han legg skylda på Senterpartiet – at vi har villeidd Arbeidarpartiet. Men eg trur ærleg talt helseministeren må ta seg ein runde med alle mediehusa i Noreg, som har klart å vri alle utsegnene hans på ein slik måte, og slik lurt alle veljarane hans.

Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti seier munnleg at det er uaktuelt å godkjenna nedbygging av lokalsjukehus utan at dei er sikre på at beredskapen er varetatt – men det er jo akkurat det dei stemmer for i dag. Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti vert altså medansvarlege for at akuttmottak i Telemark vert lagde ned, på Rjukan og i Kragerø. Eg synest det er ei ærleg sak å vilja leggja ned eit lokalsjukehus, men eg synest at då må vi kunna seia det høgt. Vårt forslag hindrar ikkje utvikling i Telemark. Vi tar ut dei to sjukehusa, så poenget med at vi vil hindra utvikling i Skien, held ikkje mål.

Mange snakkar om prehospitale tenester, men dette vil aldri vera ei erstatning for eit fullverdig akuttmottak. Eg håpar ingen har tenkt tanken på å veksla inn to akuttmottak mot ein ny luftambulansestasjon i Telemark. Her må vi høyra på Mads Gilbert.

Når det gjeld Arbeidarpartiet, som ikkje vil at Stortinget skal behandla slike ting som sjukehusnedleggingar, er dei seinare i dag med på eit forslag om å opna ein togstasjon i Buskerud igjen. Togstasjonar skal til Stortinget, men ikkje lokalsjukehus. Før i sesjonen har dei òg fremja eit forslag om at Stortinget skulle endra flagglova, slik at Drammen kommune kunne flagga med vimplar i flaggstengene sine. Flaggstenger skal til Stortinget, men altså ikkje nedlegging av lokalsjukehus.

Når det gjeld forslaga, kjem Senterpartiet ikkje til å stemma for Arbeidarpartiets forslag, som vi ser på ordlyden at er ei godkjenning av nedlegging av akuttmottaka på Rjukan og i Kragerø. Difor kan vi ikkje stemma for det.

Når det gjeld forslaget frå Framstegspartiet og Høgre, er det utan betyding. Viss ein ser på regjeringsplattforma, er ho meir detaljert. Eg stemmer heller for regjeringsplattforma – den er mykje betre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:09:18]: Argumentet til regjeringa for å nedlegge sjukehusene er kvalitet. Det blir gjentatt og gjentatt at økonomi ikke skal være et argument. Som nevnt, har jeg her drøftingsprotokoll nr. 3 fra 14. mai, hvor det motsatte blir belagt. Representanten Aasland sa at den protokollen var beviset på hva som rørte seg på sjukehuset. Ja, det er den – på den måten at den økonomiske situasjonen som Sykehuset Telemark er i, er meget krevende, på samme måte som den også er i andre omkringliggende foretak utenfor Oslo universitetssykehus, fordi overskridelsene ved Oslo universitetssykehus har vært så store og det politiske presset så stort at Helse Sør-Øst må samle penger inn dit. Det har gått ut over bl.a. Sykehuset Telemark. Da er vi nettopp ved det som er saken – det er økonomi.

Så sa representanten Sundbø Abrahamsen at det hadde vært en åpen prosess. Den siste stedlige ledelsen ved Rjukan sykehus erfarte tidlig at det ikke var noen utviklingsplan, men det var en avviklingsplan. Hennes opptreden førte til at det ble en personalsak, og hun ga ut en bok – det er meget sterkt å lese. Så tok en sjølsagt vekk den stedlige ledelsen, og i sjukehus er det å ta vekk stedlig ledelse et av de viktigste grepene, for dermed tar en vekk lederen for det teamet som skal sikre utvikling på det sjukehuset, og erstatter det med en klinikkledelse.

I Buskerud har vi et sjukehus som heter Ringerike sykehus, med en leder som er av de ypperste i Norge. En kan spørre vedkommende om han er for stedlig ledelse eller klinikkstrukturledelse. En vil få et klart svar. Det har ingen annen begrunnelse å ha klinikkstyrt ledelse enn at det skal danne grunnlaget for endringer i tilbud og nedleggelse av tilbud ute ved de små sjukehusa.

Jeg vil si det slik at det er en høy temperatur i denne debatten, og dermed får vi en avklaring på hva som ligger bak de fine orda. Sentraliseringspartiene er nervøse for folkevilja og det folkelige engasjementet. Debatten kommer til å fortsette – debatten må gå og temperaturen må bli enda høyere på enda flere steder for å sikre mer likeverdige akutt- og fødetilbud over det ganske land. For dette gjelder trygghet, og det er derfor folk reagerer. Og det er sterkt å oppleve at i den planen som gjelder for Telemark, er alle prosesser fulgt, men folk erfarer at de ikke blir hørt. Det er grunnleggende problematisk for hele ledelsen av det norske sjukehusvesen.

Statsråd Bent Høie [17:12:33]: Det var en uttalelse fra representanten Aasland som fikk meg til å ta ordet, for selv om han sa det veldig høyt, er det ikke korrekt, det han sa, nemlig at jeg har sagt at nasjonal helse- og sykehusplan ikke skal inneholde noen ting om lokalsykehus. Det er helt feil. Nasjonal helse- og sykehusplan skal ikke minst ha en vesentlig del som omhandler hva som skal være lokalsykehusenes funksjon videre, og hvilken betydning de har også for akutt- og beredskapsspørsmål i sine lokalsamfunn. Så nasjonal helse- og sykehusplan skal ikke minst omhandle nivået i sykehusene våre og deres utvikling videre.

Jeg tror at det er store muligheter i en situasjon, som flere har vært inne på, der en ser en sentralisering av det spesielle – noe av det som er mest dramatisk og sjeldent – men samtidig ser en betydelig desentralisering av det som de fleste av oss oftest har behov for i helsetjenesten. I en slik utvikling har lokalsykehusene en god framtid, hvis vi klarer å trekke opp gode linjer for dette fra Stortingets side. Det er det vi kommer til å invitere til i nasjonal helse- og sykehusplan, som legges fram neste år. Så det må ikke stå igjen et inntrykk av at lokalsykehusene ikke skal ha en sentral plass i nasjonal helse- og sykehusplan.

Flere har også vært inne på situasjonen ved Sørlandet sykehus. Det er ikke noen konkrete planer om å gjøre endringer når det gjelder sykehuset i Flekkefjord nå. Jeg har selv besøkt sykehusene på Sørlandet nylig og fått god orientering om oppstarten av en planleggingsfase ved Sørlandet sykehus. Det vil ikke bli trukket noen vesentlige konklusjoner før Stortinget har behandlet nasjonal helse- og sykehusplan. Da må selvfølgelig de konklusjonene være i tråd med de retningslinjene som Stortinget har trukket opp i nasjonal helse- og sykehusplan. Det er nettopp slik tenkningen er. Som jeg sa i mitt innlegg: Stortinget gjorde en god jobb når det gjaldt fødselsmeldingen, en sikret en mer demokratisk forankring av utviklingen av en vesentlig del av spesialisthelsetjenesten. Når dette var forankret i Stortinget, når de overordnede linjene var trukket, fører selvfølgelig det til konkret endring og utvikling i tilbudet lokalt. Men da vet en at det er en endring som også er ønsket av Stortinget, ved at Stortinget har trukket opp linjene. Nettopp slik må en også tenke rundt nasjonal helse- og sykehusplan.

Jeg er veldig glad for at det er et så stort engasjement i Stortinget for å få en slik plan, men det vil ikke være klokt, som Arbeiderpartiets forslag nr. 11 innebærer, at en skal delrapportere på den planen i statsbudsjettet allerede til høsten. Det er en plan som bør forankres gjennom gode prosesser, og da er tidspunktet å behandle det spørsmålet når planen legges fram for Stortinget til neste år, og ikke ta en bitte liten del og la den bli en del av statsbudsjettet.

Presidenten: Representanten Kristin Ørmen Johnsen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [17:15:50]: Jeg har sittet i styrer i flere helseforetak i løpet av de siste åtte årene. Min kommentar er vel den at jeg nesten ikke har sett én drøftingsprotokoll i de foretakene jeg har sittet i styrene i, som ikke har uttrykt bekymring for økonomi. Det har alle gjort. Det er balansegangen med å styre for å sikre kvalitet med stram økonomi som har vært og er utfordringen.

Jeg lurer på om Senterpartiet har glemt hva de har vært med på de siste åtte årene. Det har faktisk vært 13 endringer i føde- og akuttilbud i Helse-Norge. Det er også omstilling.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [17:16:48]: Når Kristelig Folkeparti ikke støtter Arbeiderpartiets forslag nr. 11, er det fordi vi stoler på at lokalsykehusene kommer som en del av den nasjonale helse- og sykehusplanen – og det skulle bare mangle, for de er noe av det viktigste vi har der ute, og som skal være en del av hele den helsekjeden som landet vårt skal bygge på.

Når vi støtter forslag nr. 12, er det fordi vi ikke en gang til vil ha Oslo-prosessen, hvor det ikke var midler til en omstilling. Derfor har vi valgt å si at vi vil være med og stemme for forslag nr. 12. Vi vil også stemme for forslag nr. 10, fra Høyre og Fremskrittspartiet, for det er viktig å få på plass en helse- og sykehusplan.

Som tidligere leder for et stort akuttmottak unner jeg folk på Rjukan å være knyttet til og være en del av akuttjenesten på Rjukan, som vil sikre at vi får gode tjenester på Telemark sykehus i Skien. Det er best for folk i Rjukan, det er jeg helt overbevist om.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) [17:18:04]: Eg tar ordet for å seia noko til helseminister Bent Høie, som seier at ein ikkje treng å vera bekymra for at lokalsjukehusa ikkje skal ha ein sentral plass i nasjonal helse- og sjukehusplan. Jo, eg er veldig bekymra for det.

Det som skjer i dag, er at vi aksepterer ei nedlegging av sjukehus ut frå nokre kvalitetskrav, som eg sa i mitt hovudinnlegg, som er så enormt høge og spesielle at få sjukehus i Noreg eigentleg vil klara å oppfylla dei. Det er ein genial måte å leggja ned sjukehus på. Ein kan anten leggja dei ned, eller ein kan laga nokre kvalitetskrav til korleis organiseringa skal skje, som ingen vil klara å oppfylla.

Så er det òg eit klart signal ut til alle andre regionale helseføretak og føretak i Noreg at Stortinget i dag har vist for all verda at det ikkje grip inn, sjølv når det er snakk om nedlegging av sjukehus og sentralisering av beredskap – eit område som er geografisk krevjande.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:19:16]: Politikere er veldig flinke til å snakke om prosesser, de er veldig flinke til å lage utrolig omfattende prosesser, men det er veldig mange praktikere som raskt gjennomskuer om det er en reell prosess, eller om det er en skinnprosess. Når statsråden snakker om at planen skal forankres i gode prosesser, vil jeg i hvert fall gi det råd at da må en lære av de skinnprosessene som er gjennomført. Og hvis det skal gjennomføres skinnprosesser der en stiller faglige krav som ikke er forankret i politiske vedtak, medvirker en til å ta vekk denne tilliten.

Til Ørmen Johnsen: Ja, det er riktig at det ble nedlagt mange føde- og akuttilbud under den rød-grønne regjeringa, og det er ikke ukjent at Senterpartiet kjempet mot flere av de nedleggelsene, bl.a. Nordfjordeid. Det som nå skjer, er at det ikke er på små steder lenger. Nå er det stadig større steder – Kongsberg er et av dem. Representanten Ørmen Johnsen har gått inn for å nedlegge det også.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.