Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge Orten (H) [20:33:54]: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. Denne proposisjonen ble referert i Stortinget tirsdag i forrige uke, og det har vært stor vilje fra alle partiene til å behandle den før sommeren, slik at vi kan unngå forsinkelser i utbyggingen av Veipakke Harstad.

Proposisjonen inneholder ikke bare Veipakke Harstad, men også et tilleggselement, nemlig en overgangsordning for den rentekompensasjonsordningen for bompengelån som er omtalt i Prop. 97 S for 2013–2014, som vi behandlet i Stortinget på tirsdag. Det har gjort behandlingen noe mer krevende enn om det skulle være en ren bompengeproposisjon, siden det også reiser noen prinsipielle spørsmål. Komiteen har behandlet Prop. 119 S i sin helhet, inklusiv overgangsordningen, men er samtidig klar på at det må legges fram en sak om rentekompensasjonsordningen for Stortinget.

Så til selve innholdet i Veipakke Harstad. Arbeidet med utforming av et nytt transportsystem i Harstad ble iverksatt på grunn av de trafikale utfordringene på innfartsveien rv. 83. Det største delprosjektet er byggingen av en 1 450 meter lang tunnel utenom sentrum for å avlaste sentrumsgatene og kommende gater i øvre bydel. I tillegg skal det gjennomføres forskjellige forbedringstiltak langs rv. 83, tilrettelegging for mer effektiv og sikker kollektivtransport, tryggere skolevei, etablering av parkeringsplasser for bil og sykkel ved endeholdeplassene, og ca. 30 km med nye fortau og gang- og sykkelveier. Pakken har et samlet kostnadsoverslag på 1,55 mrd. kr, hvorav 926 mill. kr er bompenger og det øvrige er statlige, kommunale og fylkeskommunale midler. Sammenlignet med de lokalpolitiske vedtakene er den statlige andelen økt med 370 mill. kr inklusiv merverdiavgift.

Regjeringa har lagt fram et forslag til bompengeinnkreving som baserer seg på åtte bomstasjoner med toveis innkreving i tråd med de lokalpolitiske vedtakene. Samtidig ber departementet om å få en fullmakt til å vurdere om det er mer hensiktsmessig å legge opp til enveisinnkreving, og dermed redusere kostnadene ved innkrevingen. I tillegg ønsker departementet en fullmakt til å redusere bomtakstene basert på en lavere beregningsteknisk rente i henhold til den overgangsordningen som er beskrevet i proposisjonen. Begge disse tilpasningene virker fornuftig, og jeg håper de kan la seg realisere i samarbeid med lokale myndigheter, i dette tilfellet Harstad kommune og Troms fylkeskommune.

Departementet viser i Prop. 97 S til en ordning med rentekompensasjon for bompengelån. Som en overgangsordning og fram til en permanent ordning er på plass, skal det for nye bompengeprosjekt som vil inngå i de nye bompengeselskapene, kunne beregnes takster basert på en tiårs statsobligasjonsrente. Overgangsordningen vil gjelde nye prosjekter, der innkrevingen ikke er igangsatt innen 20. juni 2014. Det finnes 13 slike prosjekter som er aktuelle for overgangsordningen. Jeg regner med at flere allerede har merket seg den muligheten.

Formålet med å fravike Statens vegvesens beregningstekniske rente er at lokale myndigheter selv skal kunne vurdere om de vil benytte en lavere rente i beregning av bompengetakstene. En slik beregningsteknisk rente kan ikke settes lavere enn tiårs statsobligasjonsrente. Om lokale myndigheter ønsker å legge inn et risikopåslag i den beregningstekniske renten, vil være opp til fylkeskommunen og kommunen, som også stiller garanti.

Denne ordningen reiser noen prinsipielle spørsmål som komiteen har hatt relativt liten tid til å vurdere. En samlet komité ber derfor regjeringa legge fram en sak om selve rentekompensasjonsordningen, som vil danne grunnlaget for en bredere diskusjon om ordningen.

Overgangsordningen som er beskrevet i denne proposisjonen, er etter undertegnedes oppfatning en god mulighet for å tilpasse bompengetakstene til en mer realistisk rente. Det gir større handlingsrom og mer fleksibilitet for lokale myndigheter, som i dag garanterer for bompengelånene, til å sette lavere takster. Lokalpolitiske hensyn blir dermed bedre ivaretatt i en slik ordning.

Jeg ser fram til det videre arbeidet med en bompengereform og en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Og så er jeg veldig glad for at vi i dag får vedtatt Veipakke Harstad, slik at arbeidet med prosjektet kan starte uten forsinkelser.

Eirin Sund (A) [20:38:45]: Jeg har lyst til å takke saksordføreren for den gode jobben han har gjort i en krevende sak, som også tidsmessig var krevende å forholde seg til. Nå regner jeg med at vi i dag skal debattere proposisjonen om Harstadpakken og overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån, og ikke alle andre mulige saker som proposisjonen ikke handler om.

Men klok av skade fra tirsdagens samferdselsdebatt, der vi i Arbeiderpartiet opplevde at både Høyre, Fremskrittspartiet og til og med statsråden tillegger Arbeiderpartiet standpunkter og meninger vi ikke har, og heller ikke belegger dem, vil jeg derfor innledningsvis understreke: Arbeiderpartiet er åpen for og ønsker velkommen nye og smartere modeller for å bygge vei. Arbeiderpartiet er også opptatt av at fellesskapet får mest mulig vei for pengene. Når det gjelder bompenger, støtter Arbeiderpartiet bruk av bompenger – ikke fordi vi ønsker å plage folk, men fordi det er et spleiselag mellom dem som bruker veien, og myndighetene som gjør at vi kan få bygget ut flere veier raskere. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet også har anerkjent nødvendigheten av bompenger etter at de har gått inn i regjering.

Så skal jeg fokusere på selve saken, og da vil jeg fokusere på den såkalte overgangsordningen for rentekompensasjon for bompengelån. For det første er vi veldig glade for at Harstadpakken endelig er kommet til Stortinget, og vi har derfor vært innstilt på hastebehandling av denne. Men for det andre er vi skuffet over at regjeringen, når komiteen har sagt at den er innstilt på en hastebehandling av Harstad-pakken, også legger inn en prinsipiell sak om oppheving av den beregningstekniske renten på 6,5 pst. for bompengelån.

Jeg håper at samferdselsministeren i ettertid ser at saken om den beregningstekniske renten og opphevingen av den handler om generelle prinsipper. Den burde ha vært behandlet som en egen sak, og ikke som en del av Harstad-pakken. Jeg vil gjerne at samferdselsministeren gir oss et svar på hvordan han ønsker å forholde seg til Stortinget og komiteen når det gjelder saksprosedyrer for framtiden.

Uansett: Arbeiderpartiet ønsker ikke å utsette behandlingen av Harstad-pakken, selv om noen av prinsippene vi i dag sier delvis ja til, burde vært mye nøyere behandlet og hatt normal saksprosedyre.

Arbeiderpartiet er positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og justeringer av den beregningstekniske renten for bompengelån og bompengetakster. Setter man ned renten, er fordelen at det vil komme bilistene til gode, med lavere takst per passering. Bakdelen for bilistene er at innkrevingsperioden for bompenger i det spesifikke prosjektet vil øke. Den beregningstekniske renten er per i dag på 6,5 pst. Det kan som sagt være fornuftig å endre den, slik at det er mer samsvar mellom den beregningstekniske renten og den faktiske renten i bompengeprosjektet. Men det er viktig her at en ny beregningsteknisk rente settes realistisk og langsiktig, slik at man har en buffer når det gjelder renteendringer i et langsiktig perspektiv.

Arbeiderpartiet er også opptatt av mulighetene til i stedet å kunne få en raskere nedbetalingstid, dvs. mindre finanskostnader, for veiprosjekter som i dag er bompengefinansiert. Dette er jo den faktiske realiteten per i dag, hvis den beregningstekniske renten er satt for høyt.

Selv om Arbeiderpartiet er positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og justeringer av den beregningstekniske renten for bompengelån, betyr ikke det at Arbeiderpartiet nå har sluttet seg til regjeringens kommende forslag til en rentekompensasjonsordning. Per nå oppfatter vi den varslede ordningen som at staten skal kompensere og gi tilskudd til bompengeselskapene, fordi de har for høye faktiske renteutgifter. Hvis dette er riktig, blir det da en annen og mer byråkratisk metode for å tilføre mer statlig kapital til veiprosjektene. Men hvis regjeringens varslede rentekompensasjonsordning egentlig handler om å justere den beregningstekniske renten for bompengelån, er vi mer positive. Derfor vil Arbeiderpartiet avvente og ta stilling til en slik rentekompensasjonsordning når regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et mer konkret forslag.

Jeg vil også i denne sammenhengen vise til de skriftlige spørsmålene vi har stilt i forbindelse med behandlingen av denne saken, som er vedlagt innstillingen. Jeg vil be om at statsråden og departementet fullfører svarene på spørsmål 8 og 13, slik at Stortinget kan bli bedre i stand til å vurdere ulike sider ved, og risikoen ved, å oppheve den beregningstekniske renten for bompengelån.

Vi ser fram til svarene, og jeg ser også fram til at vi får et ordentlig og konkret forslag til en skikkelig behandling i Stortinget.

Roy Steffensen (FrP) [20:43:48]: Dette er en viktig sak, som det har blitt jobbet mye med på kort tid i komiteen. Saksordføreren, Helge Orten, har hatt en grei redegjørelse, så jeg skal ikke forlenge kvelden unødvendig. Men jeg vil si noen ord.

Antall bompengetilhengere på Stortinget har økt fra 77 pst. i forrige periode til nesten 84 pst. i denne perioden – altså ikke 100 pst., som representanten Sund sa. Årsaken til at vi i Fremskrittspartiet nå i denne perioden har inngått en avtale om at vi kan stemme for bompenger, er nettopp at vi ser at bilistene vil få en bedre ordning ved at vi er med og forhandler.

I dette tilfellet har statsråden klart å sørge for at staten øker sin andel med 378 mill. kr. Dette er i tråd med regjeringsplattformen, som sier at vi skal øke bevilgningene til samferdsel, samtidig som vi skal ha en lavere bompengeandel. Videre vil kostnadene med en lavere rente kunne reduseres med ytterligere 240 mill. kr, og innkrevingskostnadene vil bli redusert med minst 60 mill. kr.

I 40 år har vi sittet i opposisjon uten å få gjennomslag. Vi har tapt alle bompengesaker. Nå er vi i regjering, og takket være oss, vil bilistene i Harstad slippe å betale 678 mill. kr, som de ellers hadde måttet betale, om vi satt i opposisjon.

Med Veipakke Harstad skal det legges til rette for bedre kapasitet på hovedveisystemet i sentrum av byen. Det viktigste prosjektet er bygging av en tunnel utenom sentrum for å avlaste sentrumsgatene og kommunale gater, noe som vil bidra til økt trafikksikkerhet i en periode hvor trafikkmengden er forventet å øke mye. Tunnelen vil også frigjøre areal, og det vil legge til rette for bedre vilkår for kollektivtransport, gående og syklende.

Samtidig med Veipakke Harstad blir det også presentert en overgangsordning og endring av takst- og innkrevingsopplegg. Det er her snakk om at en kan legge andre rentetakster til grunn enn 6,5 pst., noe som vil få en stor betydning for beregning av takster i bomstasjoner i denne pakken, men også i 13 andre prosjekter. Samferdselsdepartementet ber Stortinget om fullmakt til å kunne gjøre disse endringene, og det vil vi selvfølgelig slutte opp om.

Til slutt vil jeg minne om at regjeringen arbeider med en generell bompengereform, der målsettingen er at administrasjons- og finansieringskostnadene og kostnadene knyttet til drift og innkjøp skal reduseres. Dette er en reform som vil komme bilistene til gode, der mer av bompengene skal gå til bygging av vei og mindre til renter og administrasjon. Med en slik bompengereform vil sannsynligvis takstene i Harstad kunne reduseres ytterligere.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [20:46:53]: Det er en gledens dag å kunne behandle Harstadpakken i dag. Dette er et prosjekt som jeg bare må si at det har vært jobbet godt med fra Troms og politikerne i Harstad gjennom mange år.

Veipakken inneholder viktige elementer for å bidra til bedre trafikkflyt i sentrum av byen, gjennom tilrettelegging av helt nye vilkår for bl.a. kollektivtrafikken. Viktige trafikksikkerhetstiltak kommer på plass, ikke minst gjennom bygging av sammenhengende gang- og sykkelveier. Man får bedre framkommelighet for næringslivstransporten, og tunnelen fra Seljestad til Sama kommer på plass i det første delprosjektet som en skal starte opp med.

Det er ikke tvil om at dette bidrar til et ytterligere løft i en by i Troms som er preget av optimisme og tro på framtiden – en bykommune som har hatt en fin vekst de senere år, og som nå kan legge til rette for den videre utviklingen på en offensiv måte.

Men denne saken inneholder også, slik som den er lagt fram for Stortinget, en forskuttering av en rentekompensasjonsordning. Det legges opp til å ta i bruk en overgangsordning inntil rentekompensasjon for bompengelån er etablert. Dette er en overgangsordning som ikke bare skal gjelde Harstadpakken, men være gjeldende for flere bompengeprosjekter, som er listet opp i proposisjonen.

Etter vårt syn er det uheldig at en skal behandle et prinsipp som skal gjelde mange bompengeprosjekter, som en del av saken om Harstadpakken. Det burde vært slik at saken om rentekompensasjon, sammen med eventuelle overgangsordninger, blir tatt opp som en egen sak, uavhengig av Harstadpakken. Dette handler om prinsipper som skal legges til grunn for alle bompengeprosjekter i tiden framover, slik som vi oppfatter regjeringen.

Så ønsker jeg også å si at vi fra vår side ønsker å møte saken om rentekompensasjon med et åpent sinn, men det er viktige problemstillinger knyttet til innretningen av en slik ordning som må drøftes og vurderes nøye, fordi vi vet at bompengeordninger vedtatt lokalt, ofte er blitt til gjennom skjøre kompromisser, hvor mange motstridende hensyn er bakt inn i ordningen. Det blir derfor viktig at det ikke legges opp til ordninger sentralt som rokker ved den enigheten som er lagt til grunn lokalt, eller virker på den måten at de effektene en har ønsket å oppnå med bompengeordningen, skulle bli redusert, eller i verste fall tatt helt bort. Dette gjelder f.eks. i de tilfeller hvor en har vedtatt en differensiert bompengeavgift for å få færre biler inn i bysentrene i morgen- og ettermiddagsrushet for å få flere til å velge kollektivt. Dette har en gjort ved å øke takstene i rushtiden for å kunne ha en lavere takst resten av døgnet. Da blir det viktig å innrette en rentekompensasjonsordning slik at en fortsatt kan ha en lokal styring som gjør at de tiltenkte effekter fortsatt kan oppnås. Dette er en av flere problemstillinger ved den foreslåtte ordningen vi ønsker å komme tilbake til når saken blir forelagt Stortinget.

Fra Kristelig Folkepartis side hilser vi velkommen den effektivisering av bompengeinnkrevinger som proposisjonen omtaler. Undersøkelser viser at jo mindre bompengeselskapene er, jo større andel av bompengene går til administrasjon. Større enheter kan gjøre nytte av stordriftsfordelen, om dette organiseres på en god måte. Jeg tror derfor det er et godt grep å få færre bompengeselskaper, samtidig som det også her vil være viktig å drøfte hvordan dette kan gjøres på en god måte for de selskapene som allerede er etablert. Her vil det være behov for å legge ut noen gulrøtter, som jeg også har oppfattet at departementet har til hensikt å gjøre.

Innføring av obligatorisk bompengebrikke for alle kjøretøy er et tiltak som allerede er påvist gir stor innsparingseffekt. Stortinget har vedtatt den for tunge kjøretøy. Det er viktige effektiviseringsgrunner til også å la dette gjelde resten av kjøretøyene på norske veier. Gjennom å tilrettelegge for en ordning som kan gjelde for både vei og ferjer, vil en ta et stort skritt i retning av forenkling og sparte administrative kostnader.

Jeg viser ellers til saksordførerens gode framstilling av saken.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [20:51:50]: Først til Harstadpakken: Jeg er veldig glad for at vi nå kan gjøre et vedtak som gir Harstad og omegn bedre både sentrumsforhold og innfart inn til byen. Jeg har selv vært og sett hvordan trafikken kan være der – den er tettpakket, og det gir ikke handlingsrom for å kunne utvikle byen på en god måte.

Det som er redegjort for tidligere, er veldig positivt også for kollektivtrafikken, som vil få bedre løsninger når dette er på plass. Det er veldig bra. Jeg er veldig glad for at den kommer. Jeg vet at både Harstad og Troms fylkeskommune har etterspurt den og lengselsfullt ventet på at den kommer til behandling, så det er bra.

Så til det som går på overgangsordning for rentekompensasjonsordning for bompengelån. I likhet med flere som har vært på talerstolen, synes jeg det er veldig uheldig at man legger opp til behandling av et prinsipielt spørsmål i en sak som i utgangspunktet dreier seg om å finansiere en løsning for Harstadpakken. Det har på såpass kort tid gitt oss noen utfordringer med å sette seg inn i saken, det har ikke vært lett, og jeg skjønner at tidspresset for alle parter er slik at det ikke er enkelt å gi svar på alt vi lurer på på såpass kort tid. Men jeg ber om at statsråden senere ikke legger opp til en slik type behandling av prinsipielle spørsmål, for jeg tror at det er fornuftig at hele Stortinget får muligheten til å gå i dybden når man gjør prinsipielle endringer, og kommer med ulike typer saker av den karakter. Jeg ser fram til at vi skal diskutere prinsipielle spørsmål, jeg ønsker det, jeg ønsker å se det i en helhet. Derfor er det desto viktigere at man legger opp til at behandlingen for ettertiden blir slik at vi har mulighet til både å stille spørsmål, ha høringer og ha mulighet til å fordype oss skikkelig i det.

Allikevel velger Senterpartiet å være med på den behandlingen som det er gjort rede for. Vi mener det totalt sett er positivt for Harstad at de får løst det nå. Derfor ønsker vi ikke å bidra til å utsette saken.

Vi har i merknadene klart formulert at vi ikke med det slutter oss til den ordningen. Vi ber om at det kommer en sak til Stortinget der man får se på de prinsipielle spørsmålene og helheten i bompengesektoren og i rentekompensasjonsordningen, og så skal vi ta stilling til det når vi får en skikkelig runde på det da.

Til slutt: Det ligger også merknader der vi sier at vi er positive til effektivisering og forbedring av bompengesektoren, og det startet vi grep for allerede i Nasjonal transportplan med hensyn til å foreslå færre bompengeselskaper og samordne takst- og rabattsystem for å gi reduserte administrasjonskostnader og mer effektiv drift.

Vi ser også fram til at vi skal få bompengebrikke for tyngre kjøretøy – også sett i lys av at det vil være med på å effektivisere bompengeinnkrevingen. I tillegg har det to andre positive elementer ved seg – at vi får mer kontroll med utenlandske kjøretøy, og at vi sikrer likeverdige rammevilkår for den næringen som vi snakker om.

Da har jeg redegjort for Senterpartiets syn. Jeg startet med å si at jeg er veldig glad for at vi gjør vedtak i Harstadpakken i dag – det er det overordnede – og så ser vi fram til at vi får en sak som gir oss mulighet til å kikke nøyere gjennom de grepene man foreslår for rentekompensasjonsordning for bompengelån.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [20:56:11]: Jeg vil bare si at det er kjempebra at Harstadpakken blir vedtatt i dag. Og jeg vil gi ros til samferdselsministeren for å legge den fram for oss, slik at vi har mulighet til å få den på plass, fordi den har en viktig byutviklende effekt for Harstad og i særdeleshet løser mange trafikale problemer.

Det er jo alltid slik at når vi snakker med våre lokale lag, der det nå vil legges fram proposisjoner – hadde jeg nær sagt – for veiprosjekter, jernbaneprosjekter og andre ting som lokale folk har jobbet for i en tid, er det alltid glede å spore når det endelige vedtaket i Stortinget kommer. Derfor synes jeg det er bra at vi nå får på plass den finansieringen som det er lagt opp til for Harstadpakken.

Så vil jeg samtidig si at når det gjelder rentekompensasjonsordningen, er jeg helt enig i det mange tidligere talere har sagt, at det er dumt å få den på denne måten her, der vi får på plass en overgangsordning for rentekompensasjonsordningen. Vi sier noe om hvordan den skal være, og så plukkes det ut en rekke prosjekter som for framtiden skal være med. Det synes jeg er en uryddig måte å gjøre det på. Vi vil derfor stemme nei til de to forslagene som ligger som punkt 2 og punkt 3 i innstillingen, og ber om at det gis mulighet til å stemme separat i de forskjellige punktene, slik at vi kan si ja til Harstadpakken, men nei til de to fullmaktene som Samferdselsdepartementet ber om for dette.

Så vil jeg stille noen spørsmål og bare problematisere litt. Jeg håper at samferdselsministeren har mulighet til å svare, han har jo tidligere denne uken sagt at når man spør, skal man få svar. Men det er ikke alltid man får svar, så jeg oppfordrer ham til å svare på dette.

Jeg lurer litt på hvordan dette vil komme til å fungere i praksis, og hvordan samferdselsministeren tenker det vil fungere i praksis. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til en rentekompensasjonsordning som i realiteten, slik som det ser ut for meg, vil føre til lavere takster i utgangspunktet. Man får mindre bompenger, men det å redusere bompengesatsene er i utgangspunktet bare «å tisse i buksen for å holde seg varm» – et uttrykk jeg brukte for to dager siden med hell – for det en gjør, er at en reduserer bompengeinnkrevingen, men i virkelighetens verden skyver en bare bompengebetalingen lenger ut i tid. En får med andre ord spredd dette over lengre tid. Hvorfor man skal gjøre det, er jeg usikker på, med mindre det finnes statlige penger der. Og prioriterer man statlige penger inn, vil jeg si at det å prioritere statlige penger inn til en rentekompensasjonsordning er feil, fordi det å prioritere mer penger til vei ikke er det vi trenger. Hvis vi allerede har inngått en avtale, vil det å prioritere mer penger inn til vei gå på bekostning av andre viktige samfunnsoppgaver, enten det nå er sykkelvei, jernbanesatsing – her vil ministeren si at dette bruker vi allerede mer penger på – eller andre viktige samfunnsoppgaver, som skole, eldreomsorg osv. Denne våren har vi bl.a. diskutert barnehager og betydningen av regjeringens grep for ikke å dekke opp de økte kostnadene til kommunene for barnehager.

Den andre siden av dette er at rentekompensasjonsordning har vært et målrettet grep for å bidra til mer vedlikehold – og det har jeg ment har vært riktig overfor kommunene, på skole, på vei og andre steder. Men jeg vil jeg si at en målrettet rentekompensasjonsordning som innebærer mer penger til nye veier, ikke på noen som helst måte er et målrettet incentiv til å gjøre mer av noe vi mener at kommunene og fylkene gjør for lite av i dag. Derfor mener jeg det er galt med en slik type ordning.

Det siste spørsmålet som jeg vil stille til samferdselsministeren om akkurat dette, går på konsekvensene dette vil ha for statlige bevilgninger. Hvilke konsekvenser har det hvis du reduserer bompengeinnbetaling, altså reduserer rentesatsen som er satt, for de statlige årlige bevilgningene i en utbyggingsfase til prosjekter som vil komme inn under den rentekompensasjonsordningen?

Med det har jeg redegjort for hva vi kommer til å gjøre, og jeg ser fram til svar fra statsråden.

Marit Nybakk hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:01:09]: Jeg er veldig godt fornøyd med at Stortinget i dag vedtar Harstadpakken. Det er en viktig pakke for byen. Jeg har vært oppe der selv og sett på mange av de områdene som en nå planlegger å bygge i, og det er ingen tvil om at det er viktige prosjekter. Det legger til rette for tilstrekkelig kapasitet på hovedveisystemet i sentrum av byen, og det viktigste prosjektet er en bygging av tunnel utenom sentrum for å avlaste sentrumsgatene og kommunale gater i øvre bydel. Det frigjør areal og legger bedre til rette for kollektivtransport, syklende og gående. Dette er jeg glad for blir vedtatt så enstemmig.

Tiltakene med ny tunnel på rv. 83 utenom sentrum vurderes som helt avgjørende for å kunne redusere biltrafikken. Tunnelen er 1 450 meter lang utenom sentrum fra Seljestad til Sama. I pakken inngår det også sju rundkjøringer, samleveier, støyskjerminger, på- og avkjøringsramper fra rv. 83 og veiutbedringer. Det er også flere tiltak som bedrer forholdene for kollektivtrafikken, syklende og gående. Samlet kostnadsoverslag for veipakken er på drøyt 1,5 mrd. kr.

Jeg er også veldig glad for at en vektlegger i Stortinget at den statlige andelen har økt betydelig, med rundt 370 mill. kr, sammenlignet med det som en lokalt aksepterte. Så er jeg veldig glad for at stortingsflertallet også sier at en skal redusere kostnadene for bilistene gjennom rentekompensasjonsordningen og reformen i bompengene.

Den fullmakten vi får, vil vi bruke til å diskutere med lokale myndigheter hvordan en kan forbedre opplegget, bl.a. ved ikke å ha toveisinnkreving, men enveisinnkreving istedenfor. Bare det grepet vil spare bilistene for 60 mill. kr i unødvendige utgifter. I tillegg vil rentekompensasjonsordningen kunne spare bilistene for et sted mellom 250 og 410 mill. kr når ordningen er fullt oppe og går. Dette er ikke fordi en drar nedbetalingene ut i tid, slik SV prøver å forlede med. Dette handler om at staten sørger for at den kapitalmakten staten har, brukes til å få ned rentekostnadene og kompensere dem over statsbudsjettet framfor å ha unødvendig høye skatter og avgifter for innbyggerne rundt i landet. Dette betyr at bilistene vil få lavere takster i bomringene, men det betyr også at når ordningen er fullt ferdig, vil en få økte rabatter på bombrikker. Det i seg selv vil også være et økt incentiv til å bruke bombrikker. Det igjen vil redusere administrasjonskostnadene og gjøre at mer av pengene går til vei og mindre til administrasjon og renter.

Jeg er veldig glad for at nesten alle partiene støtter de forslagene, for dette er en veldig annerledes bompengepolitikk enn den den forrige regjeringen vedtok for mindre enn ett år siden. Jeg er veldig glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet, selv om de ikke nå konkluderer med at de støtter regjeringen, iallfall ikke avviser det fullstendig, men er villig til å snu opp ned på den politikken de selv førte i regjering. Det er bra.

Så ser og hører jeg at noen mener at det blir tatt for store prinsipielle avgjørelser i denne saken. Da minner jeg om at rentekompensasjonsordningen ble omtalt i Prop. 97 S, som Stortinget allerede har hatt til behandling. Det vi her gjør, er å konkretisere innholdet i det første prosjektet. Dermed er det ingen nyhet det som står her, men det er for så vidt nytt når vi konkretiserer det. Jeg er likevel glad for at stortingsflertallet vil ha dette, fordi de ser det er fornuftig for bilistene og gir en bedre utnyttelse av ressursene.

Jeg synes det er interessant når Arbeiderpartiet i dag synes at bompenger er kjempebra, mens vi for bare to dager siden i denne salen hørte fra de samme arbeiderpartifolkene at det å kjøpe vei på avbetaling eller på kreditt var forkastelig. Jeg minner om at det ble jo også lånt penger til Harstadpakken. Det er nettopp det bompengene skal gå til å nedbetale. Så enten må Arbeiderpartiet akseptere at de er for å kjøpe vei på kreditt, eller så er de imot det. Og når de er i opposisjon, kan de gjøre faktisk akkurat det de mener. Dagens regjering har et kompromiss som sier at vi skal kjøpe mindre vei på kreditt enn det det var lagt opp til. Det vil det dessverre allikevel bli gjort i en periode framover.

Jeg er glad for de vedtakene som blir gjort. Nå kan vi ta nye skritt videre i å få startet byggingen av disse viktige veiprosjektene og de viktige gang- og sykkelveiprosjektene, fordi det handler om å få bedre framkommelighet i Harstad. Det vil være mange tilsvarende pakker framover som vi nå jobber med for å få på plass. Bodøpakken er en av dem som også har vært viktig, der en finner gode løsninger. Og selv om en selvsagt bør vedta ting så raskt som mulig, tror jeg at innbyggerne i Harstad synes at det at det har blitt brukt et par måneder ekstra på dette, har vært verdt det, når en kan spare – ja, gjerne rundt en halv milliard kroner i unødvendige skatter og avgifter i forhold til det den forrige regjeringen la opp til. Det får være en ekstra gave for å ha vært tålmodig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirin Sund (A) [21:06:23]: Jeg har lyst til å minne statsråden om, når han sier at det har vært varslet før at dette kommer, at dette kom veldig fort – det blir hastebehandlet så fort som jeg tror en sjelden gjør. Når vi da mangler svar på veldig mange av spørsmålene vi har, så er det jo dem vi etterspør. Da er det slik at om en er konkret, oppleves det ikke som konkret nok, og det er langt fra bare Arbeiderpartiet og Senterpartiet som stiller de spørsmålene. Derfor skal jeg heller ikke spørre statsråden nå om hva ordningen skal være, men jeg vil spørre ham om når han kommer tilbake til Stortinget med konkret forslag der vi kan få lov til å vurdere de ulike sidene, og også vurdere risikoen ved dette.

Så har jeg lyst til, siden det er nest siste dagen før sommerferien begynner, å ønske statsråden god ferie og god tur på E6 i bobilen. Du må kjøre forsiktig, for vi ønsker å ha deg trygt tilbake igjen, siden vi kommer til å ha mange spørsmål til deg også til høsten. Så god sommer!

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:07:25]: Takk for det, og takk for lykkønskningene. Jeg gleder meg til å kjøre mange steder der jeg vet at denne regjeringen har fjernet bommer som var planlagt oppsatt, og noen steder står sågar fundamentene ennå, som utenfor Alta. Så vi kan faktisk se resultatene av vår egen politikk, og mer skal det bli.

Når det gjelder bompengereformen, vil den komme som en egen sak til Stortinget i sitt fulle omfang. Det vi har behandlet nå, er omtalt i Prop. 97 S, og en konkretisering i denne saken her, der en tar overgangsordningen. Det betyr at en i første runde nå ikke bevilger penger, men at en gjør om på de beregningstekniske forholdene som gjør at når bompengereformen er i gang, vil bilistene dra nytte av det. Men det gir oss et handlingsrom til å framforhandle det som blir den gode løsningen. Dette er en annen tilnærming enn det jeg opplevde at forrige regjering hadde, der en brukte sine siste måneder i regjering på å fjerne mange rabattordninger, eller redusere dem ned til 10 pst., fra 50 pst., i Oslofjordtunnelen. Det viser for oss en annen vilje til å ta bilistene på alvor og skattebetalerne på alvor.

Kjell-Idar Juvik (A) [21:08:46]: Ja, det er ikke farlig når ministeren ordner opp i vegproblemene i Norge. Det kan i hvert fall høres sånn ut, selv om han så langt styrer etter den vedtatte NTP som de rød-grønne la fram.

I vegpakken som vi skal vedta i dag, har man redusert egenfinansieringen med om lag 370 mill. kr – nye, friske statlige penger. Det er i seg selv bra for bilistene på denne strekningen, på samme måte som det var det på Helgeland. Men det er ikke nødvendigvis det beste med tanke på vegutbygging totalt sett, for det betyr faktisk at man må finne alternativ finansiering for disse millionene, som igjen vil bety at det kan gå ut over andre prosjekter, eller så må man løfte inn friske midler. Det blir i hvert fall ikke flere meter veg. Løfter man inn friske midler, kunne som sagt dette ha gått til enda mer veg i disse prosjektene. Da lurer jeg selvfølgelig på: Når og hvordan vil ministeren komme med forslag til inndekning til Stortinget for disse 370 mill. kr?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:09:55]: Jeg synes det er litt interessant stadig å få kritikk fra Arbeiderpartiet for at vi reduserer bompenger, men allikevel stemmer Arbeiderpartiet hver gang for det de kritiserer oss for å gjøre. Så Arbeiderpartiet må bestemme seg for om de enten er enig i regjeringens politikk når de stemmer for den, eller om de egentlig er imot den, og da bør de jo stemme imot den. Men det er åpenbart at Arbeiderpartiet ser at det regjeringen gjør, er så populært lokalt at de ikke tør stemme imot.

Jeg bare minner om at etter at denne regjeringen tiltrådte, har vi fjernet bompengebelastninger i Alta på 0,5 mrd. kr. Mo i Rana, eller Helgelandspakken, får 300–400 mill. kr mindre i bompengebelastning. Nå har vi en Harstadpakke, som kommer opp i 0,5 mrd. kr. Bare på de tre prosjektene har nordnorske bilister spart 1,5 mrd. kr på grunn av regjeringsskiftet. Det er ganske formidable summer.

Så vil det jo bli avgjort i de årlige budsjettene hvordan vi prioriterer, men vi har altså bevilget mer penger til vei, mer penger til asfaltering, mer til nye prosjekter – og allikevel mindre bompenger. Det handler om å bruke pengene effektivt og få dem til å strekke lenger.

Kjell-Idar Juvik (A) [21:11:00]: Jeg forstår at ministeren forsøker å prate seg bort fra de store bombelastningene som de også må ta stilling til. Men jeg synes ikke han svarte noe godt på spørsmålet mitt, som gikk på om man kan forvente at dette blir finansiert opp. Eller betyr det at det går ut over andre vegprosjekter, som igjen betyr at det blir mindre veg for pengene?

Så er det jo interessant det resonnementet han forsøkte seg på i forhold til Arbeiderpartiet, at man er litt forbauset over at vi er for bompenger. Det burde man jo ikke være.

Så trekker man sammenligning med OPS. Mener ikke ministeren at det blir merkostnad hvis man har både bompenger og OPS enn ved bare å ha et bomprosjekt? For det er det du forsøker å si. Da er det jo interessant å høre svaret ditt, hvis du kan svare på begge de to spørsmålene: Blir det like mye veg, blir det mindre veg? Og koster ikke OPS mer?

Presidenten: Presidenten vil vise til at all tale skal gå via presidenten.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:12:01]: Nei, OPS-veiprosjekter koster ikke mer i seg selv. Faktisk kan du få besparelser ved at du får mer effektiv planlegging og gjennomføring og bedre vedlikehold. Men finansieringen kan koste mer hvis du ender opp med å binde renten på høyere nivå. Det er det som er litt rart når Arbeiderpartiet sammenligner med de tre OPS-prosjektene som har vært i Norge. Det ble altså inngått renteavtaler for mange år siden, da rentenivået generelt var høyere. Hvis du sammenligner renten på offentlige og private bomprosjekter i de samme tidshorisontene, er ikke rentenivået vesentlig forskjellig. Det var det ene.

Når det gjelder om dette kommer til å gå på bekostning av andre veiprosjekter, har jeg allerede svart på det, for jeg har pekt på at denne regjeringen har framskyndet planleggingen av sju veiprosjekter og har framskyndet prosjekteringen av fem veiprosjekter som de rød-grønne ikke hadde planlagt penger til. Vi ferdigstiller E18 i Vestfold mye tidligere, vi asfalterer 10 pst. mer enn de rød-grønne planla, og vi får redusert bompenger. Det viser at vi klarer begge deler.

Geir Pollestad (Sp) [21:13:15]: Jeg har et spørsmål som går på endringer av beregningstekniske renter, og jeg presiserer at det er et spørsmål om økonomiske realiteter og ikke retorikk.

Sett at man skal finansiere et prosjekt på 1 mrd. kr på en vei der det kjører 40 000 biler i døgnet. Så har en planlagt en bompengesats på 20 kr. Så endrer en den beregningstekniske renten og setter derfor ned bompengene til 15 kr. Det er bra for bilistene som kjører der og da. Men mitt spørsmål er: Vil da totalkostnaden for dette prosjektet gå opp eller ned? Vil den samlede bompengeregningen til bilistene bli høyere eller lavere?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:14:02]: Sånn som representanten Pollestad tar det opp, vil prisen bli høyere. Men det er ikke det som er regjeringens politikk. Regjeringens politikk er at en også skal kompensere rentekostnader, sånn at en ikke forlenger nedbetalingstiden. Det er jo feilen med prosjektet som representanten Pollestad legger opp til. Skal du nedbetale den samme gjelden med lavere takst per passering og alt annet likt, må du bruke flere år på å nedbetale. Da må du også ha driften på bomstasjonene oppe lenger.

Derfor har regjeringen foreslått at vi skal få ned takstene ved at staten dekker rentekostnadene. Det er vesentlig i denne sammenhengen. Det har også representanten Pollestad utelatt i sine skriftlige spørsmål. Jeg tror vi skal diskutere realitetene her og ikke drive polemikk, der er jeg helt enig med representanten Pollestad. Men da må en også stille spørsmål om det som regjeringen faktisk foreslår.

Det som er faktum, er at bilistene i Harstad vil spare i hvert fall 260 mill. kr, sannsynligvis 410 mill. kr når rentekompensasjonen er oppe og går, ikke ved å spre lånet utover flere år, men ved at staten tar mer av kostnaden på finansiering.

Geir Pollestad (Sp) [21:15:07]: Da går jeg på det som er selve rentekompensasjonsordningen, som statsråden viste til. I flere budsjettprosesser har det blitt gitt faglige svar om at hvis en får mer midler i stedet for å ha rentekompensasjonsordning, foretrekker en at en øker den statlige andelen. På samme måten som hvis en privatperson vinner 1 mill. kr i lotto, og har 6 mill. kr i huslån, får man da mest penger igjen hvis man setter inn den millionen og betaler ned huslånet, eller får man mest igjen hvis man setter pengene på en bankkonto og øremerker dem til å betale renter til banken hver måned? Hva gjør totalkostnaden høyest eller lavest av disse to?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:15:57]: Jeg kan fortelle hvordan regjeringen tenker med den ordningen vi har, og det går på at vi vil gi en stimulans til de bomselskapene som finnes rundt om i landet i dag, til å slå seg sammen til noen få bomselskaper. Ved å komme inn i ett av de store regionale eller statlige selskapene som en oppretter, vil en få kompensert sine renteutgifter. Vi kan ikke tvinge bomselskaper til å endre struktur, men vi kan stimulere dem, og det gjør vi med rentekompensasjonsordningen. Hvis man hadde gitt alle en økt statlig andel, hadde man fratatt dem stimulansen til å reformere systemet, derfor er rentekompensasjonsordningen viktig.

Så er det viktig i denne sammenheng at når man får samlet all bompengegjelden, fra å ha den i 50–60 selskaper til ned i 2–3, har de en helt annen lånekapasitet ute i markedet. Det betyr at de kan framforhandle lavere rentenivå, og da sparer staten penger ved at nivået blir lavere enn det ville vært da man hadde individuelle lån, og dermed blir det mindre som må kompenseres i statsbudsjettet. Så det er en vinn-vinn-situasjon for bilistene og skattebetalerne.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [21:17:10]: Jeg opplever, med all respekt, at det er litt snakking ut av begge munnviker i denne saken, og jeg skal forklare hvorfor. Det er ikke sånn som statsråden framstiller det, at dersom man fjerner rabatter for noen, blir det billigere. Det betyr bare at i det øyeblikket noen betaler mer, blir det noen andre som betaler mindre, eller så betyr det at den samlede nedbetalingstiden blir lengre. Det er ikke sånn at bare man gir rabatter til alle, så blir det billigere for alle. Nei, da blir det lengre nedbetalingstid og dyrere for dem som ikke har rabatter.

I forbindelse med dette spørsmålet er forutsetningen fra statsråd Ketil Solvik-Olsen at vi skal få på plass en rentekompensasjonsordning som gjør at staten dekker det. Men det er ikke det som står i saken. Det som står i saken, er at endringene i beregningsteknisk rente ikke i seg selv vil ha konsekvenser for statlige løyvinger.

Da er rett og slett spørsmålet: Er statsråden enig i at hvis man reduserer taksten som man tar gjennom bompengesatser, blir det lengre nedbetalingstid og dermed dyrere?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:18:19]: Da må man se det i sammenheng med det vi opplyser om i Prop. S 97, at dette er en overgangsordning, ikke den endelige løsningen. Det er den samme feilen som representanten Pollestad gjør, at han stiller spørsmål som om det er den endelige løsningen, og ikke ser på det som et ledd i det som blir resultatet.

Poenget med det vi gjør, er at vi sier at man samler gjelden i selskapene i noen store selskap. Da får man ned rentekostnadene. Det sparer AS Norge på, om det er skattebetalerne eller bilistene man tar som utgangspunkt. Lavere renter betyr at det er finansverdenen som taper inntekter.

Så får vi gjort noe med innkrevingskostnader og administrasjon. Da sparer alle penger. Og så må man kompensere de gjenværende renteutgiftene, for man får ikke gratisrenter. Det kompenserer man over statsbudsjettet.

Så man får en utgift på statsbudsjettet, men innbyggerne, som både er bilister og skattebetalere, vil totalt sett spare mange hundre millioner kroner på dette fordi de slipper å betale så mye i administrasjonskostnader, og de slipper å betale en høyere rente enn det de hadde trengt å gjøre. Derfor er dette en veldig god og effektiv måte å få bygd veier billigere på. Og når en først skal ha bompenger, er dette allikevel en mindre smertefull måte enn sånn som de rød-grønne la opp til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Kjell-Idar Juvik (A) [21:19:53]: Endelig kom Harstadpakken. Vi har etterlyst den lenge, fordi vi ønsket å behandle den i denne sesjonen. Det holdt så vidt. Derfor har vi bidratt til å få den hastebehandlet – all honnør til saksordføreren, som har loset den i havn – selv om noen av prinsippene vi i dag sier delvis ja til, burde vært mye nøyere behandlet og hatt en normal saksprosedyre. Da tenker jeg ikke på Harstadpakken, men jeg tenker på overgangsordningen med å sette ned beregningsteknisk rente fra dagens 6,5 pst. til et nytt minimumsnivå på 2,8 pst. Det vi da skal være klar over, er at man faktisk kan risikere å øke risikoen i prosjektene.

Men i dag er Arbeiderpartiet glad for at Harstadpakken endelig er kommet til Stortinget, og vi vet at Harstad har ventet på den. Men det har ikke vært en enkel vei fram til behandling i dag. Harstadpakken har vært til behandling flere ganger i Harstad kommunestyre. Man sa først ja før valget i 2011. Så sa det nye kommunestyret nei i desember i 2011 etter at Fremskrittspartiet gikk kraftig ut i valgkampen og lovte Vegpakke uten bompenger. Men så snudde man på nytt til ja i 2012 etter at harstadværingene, som kanskje noen av de første i landet, gikk i tog for ja til bompenger. Den nyvalgte arbeiderpartiordføreren tok da opp saken på nytt, og man gikk inn for Harstadpakken.

Når det gjelder bompenger, støtter som sagt Arbeiderpartiet bruk av bompenger, ikke fordi vi ønsker mest mulig bompenger, for det er et spleiselag mellom dem som bruker vegen, og myndighetene, som gjør at vi kan få bygd ut flere veger raskere. Jeg er glad for at også Fremskrittspartiet har anerkjent nødvendigheten av bompenger etter at de har gått inn i regjering.

Trafikken på rv. 83 gjennom Harstad har i flere år vært stor. Dette har ført til problemer for trafikkavviklingen og er også en vesentlig årsak til forurensningen i bykjernen. Transportsystemet i Harstad er i dag i liten grad tilrettelagt for kollektivtrafikk, og det mangler sammenhengende vegnett for både gående og syklende langs riksvegen. Vegpakke Harstad har en samla ramme på over 1,5 mrd. kr. I tillegg kommer 40 mill. kr fra Troms fylkeskommune til økt kollektivtilbud. Harstad vil nå få en god løsning som resultat av at kommunen sa ja til en delvis bompengefinansiert vegpakke. Dette vil gi Harstad en god og framtidsrettet løsning for både gående, syklende og kjørende.

Av dette skal 926 mill. kr finansieres fra bompenger. Regjeringen har også i dette prosjektet løftet inn mer statlige penger som må finansieres i årene framover. Vi ser denne praksisen nå i flere prosjekter, og skal man ikke redusere andre prosjekter, må bevilgningene økes. Det er en svakhet også ved dette prosjektet at man ikke har klargjort hvor man skal hente midlene.

En opplever også i denne debatten at både Fremskrittspartiet og statsråden tillegger Arbeiderpartiet standpunkter og meninger som vi ikke har. Jeg vil derfor understreke at Arbeiderpartiet er åpen for, og ønsker velkommen, nye og smartere modeller for å bygge veg. Arbeiderpartiet er også opptatt av at fellesskapet får mest mulig veg for pengene. I den sammenheng vil jeg peke på det som regjeringen kaller sin bompengereform. Jeg må da få lov å nevne at det var den rød-grønne regjeringen som startet denne gjennomgangen gjennom behandlingen av NTP. Her er det nok ære til alle, og jeg oppfordrer derfor flertallspartiene, regjeringen og statsrådene om å slutte med å drive denne historieforfalskningen.

• Jeg håper samferdselsministeren i ettertid ser at saken om den beregningstekniske renten og oppgangen av den handler om generelle prinsipper. Det er som flere i debatten her har sagt: Den burde vært behandlet som en egen sak og ikke som en hastesak som en del av Harstadpakken, fordi vi faktisk heller ikke der vet fullt ut konsekvensene av dette vedtaket. I hvert fall kan det bety mindre fleksibilitet for dem som er inne i pakken.

Regina Aleksandrova (H) [21:25:02]: Sammen med representantene Gudmundsen og Korsberg fra Troms vil jeg overbringe en stor hilsen fra Harstad-regionen til regjeringen og Stortinget for det gode arbeidet som er gjennomført i denne saken.

Med Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens betydelige satsing på samferdsel, kombinert med en ny politikk hvor nye ideer og bedre løsninger gir mer vei for de samme pengene, er det veldig gledelig å kunne være med på å fatte vedtak i dag.

Harstadpakken får et løft på 370 mill. kr takket være denne regjeringens politiske kurs. Vi satser i nord, og næringslivet hilser våre løsninger velkommen. Pakken vil være en viktig vitamininnsprøyting i Harstad-samfunnet og utløse viktige næringslivsprosjekter.

Det nye bompengeselskapet reduserer kostnadene betydelig gjennom å åpne opp for en modell hvor det kreves inn i bare en retning, og der administrasjons- og utbyggingskostnadene reduseres med mange millioner. Bilistene betaler for vei, ikke renter og administrasjon.

I tillegg har regjeringen varslet en rentekompensasjonsordning. Hva den vil bety for dette prosjektet, er for tidlig å antyde, men også her bidrar regjeringen, slik at prosjektet betales raskere ned gjennom brukerfinansieringen, og der finansieringskostnadene blir så lave som mulig.

Regjeringen tør å tenke nytt, satse og leverer valglovnader om mer vei.

Jeg vil også takke transportkomiteen og saksordfører for deres raske arbeid, og for at saken blir behandlet her i dag. Dette betyr svært mye og medfører at man trolig allerede til høsten kan stikke spaden i jorden. Jo raskere man kommer i gang og kommer i mål, jo raskere kan Harstad-samfunnet ta ut effekten og oppfylle det løftet denne investeringen vil gi.

Jeg ser fram til det videre arbeidet og veipakkens snarlige realisering. Oljebyen Harstad tar i dag med denne investeringen et viktig steg inn i nordområdesatsingen til denne regjeringen.

Tove Karoline Knutsen (A) [21:28:08]: Det var i grunnen ganske interessant å høre på representanten Alexandrova. Jeg må minne om at når hun høres veldig euforisk ut, er det vel for å dekke over at det regjeringa har gitt med den ene hånda til Nord-Norge, har de tatt – i alle fall dobbelt – igjen med den andre. Så summen går vel i minus, hvis vi skal regne på det, og det tror jeg de fleste i Nord-Norge også ser.

Harstadpakken som Stortinget i dag behandler, er en lenge etterlengtet samlet transportløsning for byen ved Vågsfjorden i Sør-Troms. Målet er at Harstad i framtida skal ha et transportsystem som sikrer god trafikkflyt, og et godt bomiljø som gjør det trygt og trivelig å gå, sykle eller oppholde seg i sentrum.

Denne ambisiøse trafikkpakken har noen skisserte hovedmål, bl.a. å redusere trafikken på rv. 83 i sentrum med 40 pst., gjøre det mulig å ferdes på et sammenhengende gang- og sykkelvegnett, sikre full framkommelighet, forutsigbar reisetid og regularitet for de viktigste bussrutene og god framkommelighet generelt på rv. 83 og på veier fra de største bolig- og næringsområdene som krysser denne.

Det er mange gode grunner til å være glad for at denne transportsatsinga nå kan realiseres. Jeg vil spesielt peke på at Harstadpakken legger stor vekt på å bedre forholdene for gående og syklister. Fortau, sykkelfelt og gang- og sykkelvei på til sammen 30 km vil gi byen et sammenhengende gang- og sykkelveinett.

Omkring 16 000 av Harstads innbyggere bor innenfor en avstand på 5 km, som altså utgjør en ganske høvelig avstand for sykling. Med et godt gang- og sykkelveinett samt trygge over- og underganger som gjør at gående og syklister slipper å krysse trafikkerte veier, vil det bli langt enklere for flere å velge å sykle eller gå til jobb, skole eller andre aktiviteter. I dag må de fleste myke trafikantene i Harstad ferdes langs trafikkbelastede veier. Harstad-pakken vil endre dette radikalt.

Da har jeg lyst til å trekke fram at Harstad kommune som den første kommunen i Norge ble godkjent som medlem i WHOs nettverk for det som kalles Safe Communities i 1994, med fornyet medlemskap i 2003. Bakgrunnen for det var åtte års aktivt skadeforebyggende arbeid blant alle aldersgrupper og risikomiljøer. Safe Communities, eller Trygge lokalsamfunn som den norske varianten kalles, har nettopp trafikksikring i lokalmiljøet som en av sine viktigste satsinger. Derfor går prosjektets gode kollektivløsninger og tilrettelegging for myke trafikanter rett inn i et arbeid som Harstad har fokusert på i mange år.

Det var en stund at Harstad-pakken hang i en tynn tråd. Fremskrittspartiet lokalt ville nemlig ikke at bompenger skulle være en del av finansieringa av denne storstilte transportsatsinga. Men ved kommunevalget i 2011 ga velgerne i Harstad et tillitsvotum til partier som hadde sagt ja til bompengefinansiering og dermed ja til Harstad-pakken. Så ble det, som også representanten Juvik sa, et nytt nei etter valget – med Fremskrittspartiet i spissen – før man endelig igjen sa ja i 2012. Det er veldig gledelig at Stortinget i dag vil si det samme.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [21:32:08]: (leder for komiteen): La meg først få si at det er veldig gledelig at vi nå i kveld skal vedta Harstad-pakken, som jeg vet at mange gjennom lang tid har ventet utålmodig på. Det vedtaket Stortinget skal gjøre nå i kveld, har veldig stor betydning for folk som bor i Harstad, det har stor betydning for å styrke trafikksikkerheten, for håndteringen av trafikkøkningen, og ikke minst har det stor betydning for miljøet.

Det er en gledens kveld for Harstad, for Troms og for oss som er opptatt av det beste for den regionen. Og det opplever jeg at det er veldig mange i denne sal som er, ikke minst i Stortingets transportkomité, og jeg er veldig glad for at vi har en transportkomité som særlig i denne saken har vist at man er veldig resultatorientert og pragmatisk, og at man kan sette i gang og jobbe når det gjelder.

Jeg ønsker å berømme samtlige partier i komiteen for et særdeles konstruktivt samarbeid om denne saken. Det har vært krevende på så kort tid å ta stilling til en del av de elementene som ligger i overgangsordningen til rentekompensasjonsordningen. Det forstår man, og man har veldig stor forståelse for at opposisjonspartiene hadde behov for å stille en del spørsmål og få svar, men jeg er veldig glad for at man også ønsket å støtte den overgangsordningen som regjeringen legger opp til.

Jeg har stor forståelse for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra talerstolen i dag også understreker at man ønsker å ta endelig stilling til saken når den kommer, og at også Kristelig Folkeparti og Venstre i merknader ser frem til at saken legges frem for Stortinget.

Alt i alt skal det være en fornøyelse å stemme for Harstad-pakken i kveld, og det er det også at nesten samtlige partier i Stortinget også går sammen om elementene i det som ligger i overgangsordningen.

Jeg må som komitéleder også få lov til å ønske transportkomiteen en riktig god sommer, og vi ser frem til mange gode samferdselsdebatter etter sommeren, når vi er samlet igjen til høsten.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Presidenten finner grunn til å minne om at det er kveld.

Geir Pollestad (Sp) [21:35:33]: Jeg vil kommentere den delen av proposisjonen som gjelder overgangsordningen.

La meg først starte med å si at jeg ligger ikke våken om natten fordi om regjeringen øker samferdselsbudsjettet eller reduserer bompengeandelen. Det er bra, og litt symbolpolitikk må en også tåle. Men jeg finner grunn til å advare mot den markedsføringen som regjeringen og statsråden har av denne saken, for dette er i realiteten kun en justering av den beregningstekniske renten for bompengeprosjekter. Det er uproblematisk. Om jeg ikke husker helt feil, var det også slik at den forrige regjeringen ba Vegdirektoratet om å vurdere om den beregningstekniske renten på 6,5 pst. var fornuftig. Om det er det svaret vi får nå, skal ikke jeg spekulere på.

Den løsningen som regjeringen nå legger fram for å redusere bompenger, vil etter alle solemerker gjøre at den totale bompengeregningen til norske bilister vil øke. Dette kan sammenlignes med det å gå i banken og be om lavere månedlige avdrag: Alle vet at totalkostnaden da stiger, selv om de månedlige innbetalingene blir noe lavere. Lavere takster kan også bidra til noe høyere trafikk gjennom bomstasjonene, men på den andre siden vil flere år med innkreving medføre at de totale innkrevingskostnadene kan stige.

Jeg har stilt skriftlig spørsmål til statsråden om de 13 bompengeprosjektene. Det var et skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:920 for 2013–2014, og der ba jeg om å få en beregning av hvor mye en slik endring vil påvirke totalkostnadene i prosjektene. Jeg finner det ganske provoserende at statsråden nektet å bidra til en slik beregning som jeg etterspurte i mitt skriftlige spørsmål. Statsråden nekter å gi informasjon om dette og sier det er en del av en større pakke. Realiteten er at statsråden har lagt fram en del av en større pakke for Stortinget, og da må statsråden svare på den delen av denne pakken som er kjent for Stortinget.

Spørreinstituttet er opposisjonens mulighet til å benytte seg av embetsverkets kompetanse. Det er ikke en kanal for statsråd Ketil Solvik-Olsen til å leke retorikkmester.

Kjell-Idar Juvik (A) [21:38:00]: Jeg skal forsøke å fatte meg i korthet. Det er slik at tilfeldigvis har samferdselssakene kommet sist, og da får vi skylda for sene kvelder, men sånn er det.

Jeg måtte bare ta ordet, for det var en del påstander her som jeg føler er litt uklare, men før jeg kommer til dem, har jeg lyst til å takke komitélederen for kloke ord. Jeg takker også for samarbeidet, og for ikke å glemme det, også ønske de andre i komiteen god sommer.

Representanten Regina Alexandrova sa at dette førte til raskere nedbetaling. Nei, sånn er det ikke. Det er jo faktisk det som er med dette prosjektet, at det ligger føringer. Det ligger et krav om at den gevinsten som kommer på denne renta – som for så vidt ikke er noe nytt, for den har vært der tidligere – er den faktiske renta som bomselskapet måtte forholde seg til, og ikke den tekniske renta, da de kom i gang med prosjektet. Det har tidligere blitt brukt til å korte ned tida – da hadde det gått raskere – men det som skjedde med dette forslaget, er at nå får de ikke valget, nå blir de tvunget til å ta et valg om hva renta skal være: Skal den være flytende og lav og gi storgevinst på kort sikt, eller skal den være bindende og lang – liten gevinst? Hvis de gjør det valget, blir de tvunget til å ta den gevinsten og sette ned bomsatsen, det er det som er realiteten i forslaget. Det betyr at man ikke får den valgmuligheten, og da blir det ikke raskere nedbetaling.

Derfor vil jeg sende et signal til ministeren som nå skal komme med den saken til Stortinget, så han i hvert fall kan vurdere om det ikke kan være lurt å ha en åpning for at selskapet, eller prosjektene, selv får gjøre en vurdering med denne gevinsten, eller den reelle renta – om man vil ha lavere takst, om man vil ha kortere nedbetalingstid, eller sågar kanskje også få valget om å få bygge mer vei? Så jeg vil be ministeren ta det med seg og se på om det kunne være et klokt forslag.

Så skal jeg ikke ta diskusjonen rundt satsingen i nord. Den hadde vi en debatt om i går, og jeg kunne godt ha ramset opp om at det ikke er alt som tyder på at regjeringen satser like hardt i nord.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [21:40:29]: Jeg takker Ketil Solvik-Olsen for det svaret han ga meg, men det er altså ikke et svar, og det bidrar ikke til å oppklare debatten å vise til at helheten blir så fin, når det vi unektelig gjør i dag, er å sørge for noe som samlet sett vil føre til større innbetaling av bompenger for bilister.

Fordi: Hvis vi ser på det som ble debattert for et par dager siden, var det ene elementet som jeg uttrykte at jeg var positiv til, færre bompengeselskaper. Men i de tre avsnittene – to av dem er veldig korte – i Prop. 97 S for 2013–2014 som handler om dette, er det ikke noe anslag om hvor mye ekstra penger dette vil sørge for å spare – med andre ord: ekstra penger å bruke på vei.

Den andre biten – som handler om penger som skal gå ut, rentekompensasjonsordningen – skal koste ekstra penger for staten, slik den er omtalt her, men der er ingen anslag om hvor mye penger det er snakk om. Det er bare tanker som presenteres på talerstolen av Ketil Solvik-Olsen – ikke noe som er i nærheten av å beskrive at bilistene samlet sett kommer bedre ut.

Men jeg er positiv til færre selskaper og positiv til at man i teorien kan hente inn billigere lån, uten at det fra statsråden er anslått hvor mye penger det er snakk om.

Men det framstilles som om disse to magiske grepene man skal gjøre, skal skaffe nok penger til at det blir billigere for bilistene å sørge for å gjøre det det legges opp til, og som vi inviteres til å vedta her i dag, nemlig å gi kommunene mulighet til å redusere satsene og dermed forlenge den samlede nedbetalingstiden og øke de samlede rentene. Alle vi som har sett på boliglån, vet at vi kan forlenge nedbetalingstiden. Vi ser at vi har mer å rutte med i måneden, men den samlede summen vi betaler, blir større.

En av grunnene til at dette er litt farlig på veisektoren, er at forskjellen på et hus og en vei er at veien ikke blir mer verdt jo mer man bruker den, mens hus i Norge tradisjonelt sett har blitt mer verdt etter hvert som man bor i dem. Man tjener mer penger på å sove enn på å jobbe når man har bodd i hus fra 1991 og framover.

Slik er det ikke med vei. Det kommer vedlikeholdsbehov. Det kommer andre utgifter. Det man gjør når man samlet sett skyver på disse utgiftene, på den måten man gjør, er at man etter min oppfatning risikerer å havne i den situasjonen at man lurer befolkningen til å tro at man kommer bedre ut fordi man betaler mindre i bompenger, men det de ikke vet, er at de er nødt til å betale bompengene mye lenger på grunn av at rentekostnadene samlet sett går opp.

Når Solvik-Olsen ikke presenterer et samlet regnestykke, er det ikke mulig å forholde seg til noe annet enn det vi er invitert til å vedta i dag.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:43:44]: Jeg skjønner at behovet for å forvirre er betydelig stort.

La meg bare si: Jo, veiene går også opp i verdi. Det er mye dyrere å bygge ny vei i dag enn for ett år og ti år siden. Veikostnadene stiger faktisk mer enn annen inflasjon i samfunnet.

Jeg nekter å være med på den logikken som gjerne rød-grønne politikere har, om at veiene inn og ut av Oslo ikke har noen verdi etter at de er bygd. De har en enorm samfunnsmessig verdi.

Et hus må også vedlikeholdes. Det er ikke kun en vei som må vedlikeholdes, og som har kostnader. Et hus må også vedlikeholdes. Dersom man ikke vedlikeholder et hus, er det ikke mye verdt etter 10, 15 eller 20 år. Jeg håper at representanten Holmås vedlikeholder sitt hus, for å holde på dets verdi.

Det som vi gjør her, er ikke å lure oss selv, slik mange rød-grønne politikere gjør. Vi går ikke i banken og ber om å få utsatt nedbetalingen. Vi går og spør banken om å få lavere gebyr og lavere rente. Men vi spør ikke om å få la være å betale lånet vårt. Det er det som er litt rart her: Vi presenterer en pakke der vi sier at vi skal ha færre bomselskaper og færre innkrevingspunkter. Bare på innkrevingspunkter sparer bilistene i Harstad 60 mill. kr. Så sier vi at vi har en overgangsordning som tar oss et skritt i retning av at man i framtiden skal få kompensert renteutgiftene på det lånet. Man får samlet lånet. Da får man en lavere rente. Det sparer oss for penger. Så skal staten, gjennom statsbudsjettet, kompensere de gjenværende renteutgiftene. Dermed vil bilistene, til tross for lavere takst, ha mye mindre gjeld å betale ned, eller mye mindre totalkostnad, for nå går hver krone de betaler, til å betale ned selve lånet i stedet for å dekke renteutgiftene, for dem tar staten. Da forlenger man ikke nedbetalingen, men man reduserer takstene. Man reduserer kostnadene. Så må man ha litt større bevilgninger på statsbudsjettet, men som innbygger sparer man totalt, for man slipper unødvendig høy rente, og man slipper administrasjon. Nå håper jeg at representantene Eidsvoll Holmås og Pollestad har notert.

Det er litt rart å høre rød-grønne politikere som, hver gang denne regjeringen gjør noe smart, sier at det lå jo i NTP. Jeg må minne om at 6,5 pst. rente var renteteknisk beregning etter NTP òg. Det ble ikke vedtatt noen endring. Det ble ikke vedtatt å ha to eller tre bompengeselskap. I beste fall ville en ha et bompengeselskap i hvert fylke. Da får man ikke de samme gevinstene. Men jeg er veldig glad for at rød-grønne politikere nå synes at det regjeringen foreslår, er så bra at en vil være med å ta æren for det. Ingenting er bedre enn at vi alle står sammen og forsvarer de endringer vi foreslår.

Til representanten Juvik – Nord-Norges dyreste mann: Jeg vil minne om at denne regjeringen har sørget for at bompengekostnadene for folk i Nord-Norge har gått ned med minst 1,5 mrd. kr. Det er ganske mye penger, kanskje ikke for en stortingsrepresentant for Nord-Norge, men jeg tror at næringslivet vil merke det.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [21:46:53]: Jeg vil bare påpeke at jeg synes det er problematisk at regjeringen kommer til Stortinget med syltynne dokumenter og skråsikre konklusjoner som vi ikke har noen mulighet til å sette oss inn i og være med på, fordi ingen tall er presentert. Det framstilles her som om dette er veldig besparende for bilister. Vel, det vet vi faktisk ingenting om, for det vi inviteres til å vedta her i dag, er utelukkende noe som vil gjøre det dyrere for bilister: muligheten for å forlenge nedbetalingstiden gjennom å sette ned takstene.

Ingvild Kjerkol (A) [21:47:40]: Jeg har ingen ønsker om å trekke debatten ut i de sene nattetimer, men i likhet med representanten Heikki Eidsvoll Holmås må jeg si at jeg reagerer ganske sterkt på en statsråd som på tampen av sesjonen legger fram en sak om en veldig positiv veipakke i Harstad, som de har ventet lenge på, som pakker inn flere prinsipielle spørsmål, og hvor en samlet komité – jeg ber statsråden merke seg innlegget til både saksordføreren og komitélederen – reagerer på at dette legges fram til prinsipiell vurdering uten det saksgrunnlaget vi kan forvente å få. Når han så får ordet og muligheten i salen – gjennom både replikkordskifte og innlegg – bruker han ikke tiden til å opplyse saken, men legger sin sedvanlige tirade om de rød-grønne til grunn.

Der deler kanskje presidenten min oppfatning om at det kan gjøre kveldene i denne salen litt lange.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:48:54]: La meg henlede oppmerksomheten på proposisjonen, side 7, tabell 5.2. Der står det en oversikt over ulike lånerenter, ulike takster, ulike finansieringskostnader og ulike innkrevingskostnader. Der står det tydelig at hvis man går fra å ha toveisinnkreving til enveisinnkreving, vil man spare 60 mill. kr. Det tallet er dokumentert. Her står det ulike punkter: Hvis man går fra å ha renter på 6,5 pst. til 2,8 pst. ser man hvordan finansieringskostnadene går ned.

Så må man ta i betraktning at man også skal kompensere for renteutgiftene, at man skal samle lånet for å få ned rentenivået. Der er det en reell besparelse. Administrasjonskutt er en reell besparelse. Men å dekke de gjenværende renteutgiftene er flytting av kostnader – det er det ingen tvil om. Det går fra bilistene direkte til skattebetalerne. Men allerede her ser man at det er betydelige millioner kroner i reelle besparelser for bilistene i Harstad-området. Hvis man ikke vil se på tabellen, kan man godt unnlate å gjøre det. Men nå har vi forklart ganske mange ganger hvordan helheten i dette systemet er.

Jeg registrerer at de som nå kritiserer oss og velger å si at vi er arrogante fordi vi ikke aksepterer argumentene deres, forholder seg til en liten del av helheten og prøver å overbevise om at det kun er det som gjelder. Men jeg tror flertallet i denne salen har sett hvor helheten ligger, at det handler om administrasjonskostnader, reelle rentekostnader og flytting av noen av kostnadene fra bilistene til statsbudsjettet. Det er i tråd med den politikken denne regjeringen vil ha. Vi skal ha ned bompengeandelen, og det er akkurat det vi leverer.

Samtidig skal vi bygge flere veier. Det betyr at vi må bevilge flere penger til vei, samtidig som vi bevilger penger til å slette en del bompengegjeld. Det får vi til, fordi det handler om å prioritere. Det handler om å bruke pengene mer effektivt. Vi har klart å framskynde prosjektering og planlegging for et titalls veiprosjekter. Vi har klart å øke asfalteringen i dette landet, selv om den forrige regjeringen planla en reduksjon av asfalteringen. Vi har fått på plass mer jernbane. Vi har framskyndet mye jernbaneterminalarbeid. Det viser at det vi gjør nå, ikke går på bekostning av andre samferdselsprosjekter, men at vi generelt sett prioriterer samferdsel høyere. Det er rett og slett fordi vi ser dette som en god investering. Å få ned kostnadene fra næringslivet er å sikre arbeidsplasser. Derfor vil hele ordningen med arbeidsgiveravgift – da vi ikke fikk det utfallet vi ville – bli kompensert tilbake til Nord-Norge. Det forsvinner altså ikke penger ut av fylket. Pengene kommer tilbake igjen.

I tillegg har vi vedtatt at vi skal bevilge 1,5 mrd. kr for å kompensere for renteutgifter som ble pålagt av den rød-grønne regjeringen på mange bompengeprosjekter – i Alta, nå i Harstad, på Helgeland, og snart kommer Bodø.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.