Stortinget - Møte onsdag den 11. juni 2014 kl. 10

Dato: 11.06.2014

Dokumenter: (Innst. 229 S (2013–2014), jf. Dokument 7:2 (2013–2014))

Sak nr. 5 [11:51:23]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om særskilt melding til Stortinget fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om utvalgets undersøkelse av påstander om politisk overvåking og PSTs bruk av Christian Høibø som kilde

Talere

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Presidenten vil videre foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jette F. Christensen (A) [11:52:30]: (ordfører for saken): Utvalgets undersøkelse har ikke vist at PST har overvåket personer kun på bakgrunn av deres politiske overbevisning eller tilknytning til politiske organisasjoner – og godt er det. Likevel reiser den en del spørsmål som trenger avklaring, og jeg skal hefte meg litt ved dem.

For det første: Hva er forskjellen på en kilde og en infiltratør? Ingen av dem er informasjonsinnhentingstiltak som krever hjemmel i lov, allikevel krever de at det tas ulike hensyn av vedkommende selv og tjenesten. Denne saken viser at det er behov for at tjenesten utarbeider regelverk som drar opp grensene mellom innhentingsmetodene, og som også sier noe om etter hvilke kriterier en person er å anse som en kilde, og om hvor langt tjenesten som ledd i føringen skal styre vedkommende i retning av nye personer eller nye miljøer. Hensynet til personens sikkerhet er også et naturlig spørsmål i så henseende.

Så det neste spørsmålet: Hvem er det vi kan stole på? I denne saken står vi overfor to motstridende påstander: Kilden oppgir på sin side at han ble bedt om å utlevere lister over medlemmer i Internasjonale Sosialister, og på den andre siden sier tjenestemannen at han ikke har bedt om det, men at kilden på eget initiativ ga PST noe skriftlig materiale, men det ble kastet. Tjenestemannen kan ikke huske at materialet inkluderte medlemslister. Tjenestemannen forklarer videre at han ikke har bedt om innhenting av sånne lister.

Nå er det ikke funnet noen skriftlige spor av at listene over medlemmer i Internasjonale Sosialister er bedt innhentet av PST, mottatt av tjenesten eller lagret. Men dette spørsmålet er større enn denne enkeltsaken. Vi er nødt til å ha en større grad av skriftlighet i muntlige avtaler inngått mellom kilder og tjenestemenn for å ha muligheten til å kontrollere det i ettertid. Det føyer seg inn i et bilde av en rekke områder som trenger mer skriftlighet.

Så er det et annet spørsmål: Hva er saklig? Saklighet er ofte knyttet opp mot respekt. Komiteen viser til at i undersøkelsen er det funnet eksempler på at omtalen av kilden i PSTs dokumenter ikke gjenspeiler den sakligheten som kreves. Det er sterkt beklagelig. Utvalget har bedt PST vurdere om utvalgets funn i denne undersøkelsen er av en slik karakter at det nødvendiggjør en gjennomgang av hele kildeporteføljen med samme formål. Den vurderingen imøteser komiteen. Skal man holde seg med kilder, får man behandle og omtale dem med respekt.

Et annet spørsmål som kommer i kjølvannet av denne saken, er: Hva koster en god opplysning om dagen? Hvor mye må man si for å få godt nok betalt? Vederlaget til kilder er behandlet i rundskriv fra Riksadvokaten. Der peker man på at en kildes ønske om å oppnå vederlag ikke bare kan påvirke viljen til å gi politiet opplysninger, men også sannhetsgehalten. Det er kun i ekstraordinære tilfeller at det kan betales for informasjon. Det er forhold ved denne saken som viser at det ikke alltid har vært sånn. I en rapport etter et kildemøte medio 2006 framgår det at kilden ble orientert om at det ville være en sammenheng mellom informasjonen han skaffet, og de utgiftene han ville få dekket. Det er også gitt uttrykk for at kilden

«bør bevise at han er verdt fremtidige utbetalinger».

PST ga i 2009 kilden økonomisk bidrag i forbindelse med kjøreopplæring som ble betalt på etterskudd. Komiteen mener PST bør gjennomgå rutinene for dekking av utgifter.

En annen pris som kan knyttes til sånt arbeid, er personlige omkostninger ved å være og virke som kilde for PST. Det er behov for å innlemme ytterligere retningslinjer i tjenestens interne regelverk som angir hensyntagen til eventuelle personlige konsekvenser det kan ha å være kilde for PST, herunder følgene av å etablere kontakt med nye miljøer og personer. Lengden på kildeforholdet, kildens livssituasjon, graden av tilknytning til miljøet og kildens motivasjon for fortsatt aksess er forhold som bør tas med i den vurderingen. Komiteen imøteser en orientering om tjenestens kildearbeid, med særskilt henblikk på de temaene som er tatt opp i meldingen.

Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Stortinget er nå i den situasjonen at saksordføreren for sak nr. 6 ikke er i salen. Vi går da videre til sak nr. 7.

Der kommer saksordføreren, da kan vi starte på sak nr. 6.

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det kan være greit å være i salen når man skal på talerstolen.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt:

Dokument 7:2 (2013–2014) – særskilt melding til Stortinget fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om utvalgets undersøkelse av påstander om politisk overvåking og PSTs bruk av Christian Høibø som kilde – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.