Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jette F. Christensen (A) [11:10:39]: (ordfører for saken): All overvåkning som foregår, skal ha ett mål for øye: å ivareta vår felles trygghet. At den etterretningen som skjer, foregår lovlig og er under demokratisk kontroll i Norge, er viktig for publikums tillit og trygghet og for EOS-tjenestene selv. Den årsrapporten vi i dag skal behandle, viser at EOS-utvalgets arbeid bidrar til akkurat det. De sikrer at tjenestene strekker seg for å forvalte den oppgaven de er blitt gitt, og de får muligheten til å forbedre seg. For at tilliten skal være optimal, må kontrollen også få lov til å være det. Derfor er det så viktig at EOS-utvalget har muligheten til å utføre de kontrollene de ser er nødvendige, at de har ressursene de trenger, at de har de innsynsmulighetene de trenger, og at de blir gitt muligheten til å utvikle seg i takt med EOS-tjenestene.

Tiden tillater ikke at jeg gjennomgår alle tema som årsrapporten omhandler, men jeg understreker at komiteen slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag til forbedringer. Jeg skal likevel knytte noen kommentarer til de største utfordringene vi har.

Utvalgets oppgaver vokser. Et eksempel på det, som komiteen merker seg, er at utvalget i 2013 mottok 47 klager, mot henholdsvis 21 og 29 klager i 2011 og 2012. Det illustrerer hvorfor det er positivt at utvalgets sekretariat har blitt styrket de siste årene. PSTs bruk av skjulte tvangsmidler har økt. I 2013 kritiserte utvalget PST for feil i begjæringer til teletilbydere om bistand til kommunikasjonskontroll, som har medført at tjenesten i enkelte tilfeller har gått utover rettens tillatelse om bruk av tvangsmidler. Det er beklagelig.

Når samarbeidet mellom ulike tjenester og overvåkning strekker seg utover landegrensene, må kontrollmulighetene gjøre det samme. Komiteen ser positivt på utvalgets kontakt med flere utenlandske og internasjonale kontrollorgan for å styrke en mer effektiv demokratisk kontroll. Det er positivt at de utfyllende bestemmelsene for E-tjenestens innsamling mot norske personer i utlandet og for utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester ble gjort offentlig tilgjengelige i 2013.

Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet må ta særlig ansvar for å avklare skriftlighet, hjemmelsgrunnlag og mulighet til selvstendig demokratisk kontroll av de hemmelige tjenestenes bruk av kilder og lagring av informasjon om disse. Komiteen forventer at digitale og fysiske arkiv blir innrettet sånn at framtidige kontroller kan gjennomføres uten bistand fra avdelingen selv. Grunnlaget for vår tillit til tjenestene er at de er mulige å kontrollere, uten at de som blir kontrollert, legger til rette for det.

Mange av de spørsmålene som blir reist i årsrapporten, krever svar som er større enn dem som Stortinget kan gi nå. Derfor er komiteen kjent med at Stortingets presidentskap har satt ned et utvalg som skal se på EOS-utvalgets arbeid. Komiteen har gitt dem flere oppgaver tidligere, og jeg vil understreke at det er naturlig å gi oss alle og EOS-utvalget et svar i arbeidet om innsynsretten. EOS-utvalget ber igjen Stortinget om å avklare innsynsretten i sin årsmelding, og det er på tide at det svaret kommer. Mener Stortinget at bestemmelsene i lov og instruks skal gjelde fullt ut også for E-tjenesten? Skal Stortingets vedtak fra 1999 opprettholdes? Dette er spørsmål som Stortinget må svare på, og det er på høy tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til EOS-utvalgets grundige redegjørelse om spørsmål om den enkelte skal få innsyn i eventuelle opplysninger som er eldre enn 30 år, som er registrert om vedkommende, og ikke minst eventuelt innsyn i opplysninger om at det ikke var noe som var registrert der. Disse medlemmene er enig i EOS-utvalgets vurderinger og ber derfor om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en permanent innsynsordning, som foreslått av EOS-utvalget.

Som jeg sa i starten, slutter komiteen seg til utvalgets øvrige bemerkninger og forventninger med hensyn til ting som bør bringes i orden av tjenestene. Komiteen ser positivt på at utvalget påpeker at E-tjenestene generelt sett er opptatt av å vise åpenhet og tillit gjennom sine prioriteringer, framvisning av innsamlet etterretningsinformasjon og tilrettelegging for utvalgets kontroll.

Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling.

Michael Tetzschner (H) [11:15:51]: Takk til saksordføreren som fremstiller saken på en oversiktlig og grei måte. Det er i all hovedsak en enstemmig komité som står sammen om de aller fleste merknadene.

Det jeg hadde tenkt å understreke ved denne anledningen, er det utvalget tar opp i sin rapport til Stortinget, nemlig hjemmelsgrunnlaget for kontroll med samarbeidet som involverer etterretningstjenester utenfor landets grenser. I Norge og i Norden har vi utviklet – som selvsagt – kontrollmekanismer hvor vi legger til grunn, som en del av den demokratiske styringen, at det også er demokratisk kontroll med hva etterretningstjenestene driver med i åpne demokratier. Vi er avhengig av det internasjonale samarbeidet for å kunne få inn på radaren mulige trusler mot landet og mot norske interesser i utlandet. Men på ett område ser det ut til at man stadig kan frykte for å ligge noe på etterskudd, og det gjelder den teknologiske kontrollen med opplysningene.

Dokumentene her tar for seg den demokratiske kontrollen, men spørsmålet blir så videre: den teknologiske kontrollen med at opplysninger om norske borgere forblir i landet av hensyn til norske borgeres personvern. I den grad norske borgere, som virker i landet, skal utsettes for nærmere ettergåing, kontroll og andre mer inngripende tiltak, er det norske myndigheter og norske rettsregler som regulerer behandlingen av norske borgere. Jeg er ikke i tvil om at vi på papiret har et godt nok regelverk, men vi har jo sett at internasjonale teletilbydere og andre som leverer software-løsninger, får tilgang til brukernes persondata på en måte som kan brukes etterretningsmessig, ikke bare på aggregert nivå, men hvor man altså kan skaffe seg detaljert kunnskap om enkeltmennesker.

Spørsmålet for fremtiden vil i stigende grad være om vi i tillegg til vanlig nasjonal suverenitet også kan håndheve det jeg vil kalle kommunikasjons- og informasjonssuverenitet. Det er et stort spørsmål. Hvis man leser regjeringserklæringen, ser jeg at man har begynt denne tenkningen, for der har man nettopp omtalt punktet med spaning på grensekryssende datainformasjon, og man vil komme tilbake på egnet måte og orientere om andre lands tilgang til norske borgeres datatrafikk.

Jeg vil avslutte med å si at den demokratiske kontrollen, med alle de skjønnhetsflekker som alltid vil oppstå, ser ut til å være funksjonell og virke etter hensikten, mens de store problemene ligger i de store teknologiske mulighetene for at informasjon om norske borgere ender i helt andre servere utenfor landets jurisdiksjon.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:20:15]: EOS-utvalget skal føre løpende kontroll med de hemmelige tjenestene. Det er en sentral oppgave for utvalget å kontrollere at E-tjenesten ikke begår urett mot den enkelte. EOS-utvalget skal påse at tjenestene arbeider innenfor rammene av lov, forskrifter og instrukser i samsvar med menneskerettighetene.

Det er et klart behov for et internasjonalt regelverk som beskytter borgernes privatliv mot urettmessig statlig og privat overvåking.

Det er også behov for et styrket internasjonalt samarbeid mellom statlige organer som skal kontrollere de hemmelige tjenestene. Vi er gjennom årsmeldingen kjent med at EOS-utvalget har tatt initiativ på ulike måter for å få til dette i større grad enn tidligere. Det uttrykker vi tilfredshet med.

Internasjonalt samarbeid mellom hemmelige tjenester er grenseoverskridende, mens kontrollen i stor grad er nasjonalt begrenset. Dette understreker nettopp betydningen av at det er åpenhet om etterretningsvirksomheten og ikke minst klare regelverk for de nasjonale tjenestene.

Vi registrerer med tilfredshet at utvalget fører rutinemessig kontroll med tjenestenes informasjonsutveksling også med samarbeidende tjenester. Samtidig er man nøye med å etterleve kontrollinstruksens pålegg om at det «så vidt mulig skal iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet».

Det er liten tvil om at EOS-utvalgets kontroller har bidratt til å sikre enkeltpersoners rettssikkerhet, og på den måten styrkes også folks tillit til at E-tjenesten opererer innenfor sine rettslige rammeverk. Det er viktig at vi kan stole på at tjenestene kontrolleres, og i så måte gjør utvalget et godt arbeid.

Vi registrerer at utvalget i 2013 har mottatt et betydelig større antall klager enn i de to foregående årene. Fra Kristelig Folkepartis side er vi også positive til at utvalget har opprettet saker på eget initiativ.

På grunn av økende arbeidsmengde har det vært nødvendig å stille flere ressurser til disposisjon for utvalget. Det har vært nødvendig å styrke sekretariatet, noe som igjen har ført til at inspeksjonene har blitt bedre forberedt. Flere saker har blitt tatt opp på eget initiativ, uanmeldte inspeksjoner har blitt tatt i bruk og utvalget har kunnet arbeide mer dyptgående med enkeltprosjekter – noe som bl.a. har ført til flere særskilte meldinger også til Stortinget.

Det er nødvendig at sekretariatet også framover ytterligere forsterkes – noe som til en viss grad allerede har blitt gjort i inneværende års reviderte nasjonalbudsjett.

Vi vil ellers vise til at Stortingets presidentskap har nedsatt et utvalg som skal evaluere EOS-utvalgets arbeid og de rettslige rammer som utvalget arbeider innenfor. Mandatet ble utvidet etter innspill fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor også strukturen for samarbeidet mellom EOS-utvalget og de hemmelige tjenestene samt bl.a. spørsmålet om hvordan man sikrer demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere ble innlemmet i mandatet.

Det er grunn til å uttrykke tilfredshet med det arbeidet utvalget utfører. Fra Kristelig Folkepartis side ser vi positivt på det utvalget selv peker på, nemlig at E-tjenesten generelt er opptatt av å vise åpenhet og tillit gjennom sine prioriteringer og sin tilrettelegging for utvalgets kontroll.

Jeg viser ellers til saksordførerens presentasjon av saken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:24:35]: Overvåking er viktig og alvorlig, og det er helt avgjørende for tilliten til de hemmelige tjenestene i Norge at gjeldende lover og retningslinjer for innhenting og lagring av opplysninger blir fulgt.

Ut ifra erfaring er det behov for et veldig høyt presisjonsnivå fra Stortingets side for å sikre dette edle formålet: Overvåking skal skje lovlig og demokratisk.

Som det framgår av innstillinga, har Stortingets presidentskap nedsatt et utvalg som skal evaluere EOS-utvalgets arbeid og de rettslige rammene som utvalget arbeider innenfor. Dette ble påpekt i brev av 3. juni 2013 fra kontrollkomiteen, og da ble det som utvalget skal se på, ytterligere utvidet.

Det som jeg spesielt vil påpeke et behov for å drøfte, er det som står i mandatet: Hvordan en skal sikre norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere.

Dette er ikke noe nytt. Dette gjelder ikke bare enkelte land. Hvor mange land det gjelder, er det få som vet. Det er mange som har interesse av å overvåke norske borgere. Det har erfaring vist. Derfor er det viktig å få besvart de spørsmålene som dette gjelder, og det er viktig at utvalget som er nedsatt, får mulighet til å utføre en kontroll av samarbeidet med utenlandske tjenester. Det er naturlig at Stortinget avklarer innsynsretten i den forbindelse.

Jeg vil avslutningsvis si at det hadde vært en fordel for Stortinget dersom utvalget som skal drøfte hvordan en skal sikre norsk, demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere, legger det fram i ulike alternativer, sånn at en kan se ulike måter å gjøre dette på. Dermed kan en se hva som er forskjellene i de ulike betraktningsmåtene, og dermed kan en legge fram saken på en mer grundig måte, sånn at vi får en større følelse av og kontroll med hva vi gjør her, sånn at vi sikrer at det blir gjort på en bedre måte. For det har vært nok av saker som har vist at når det gjelder den demokratiske kontrollen av fremmede staters overvåking av norske borgere, er det opplagt et betydelig arbeid som må gjøres, og det er noe av det viktigste som må gjøres av utvalget som Stortingets presidentskap har nedsatt.

Trine Skei Grande (V) [11:27:50]: Vi har et EOS-utvalg som gjør en veldig viktig jobb, og som gjør en jobb jeg tror det er stor tillit til i både Stortinget og befolkninga. Det fungerer godt. Men vi står foran mange nye og store utfordringer, både teknologisk og ved at vi har allierte som ikke har de samme idealene som vi har når det gjelder personvern og behandlinga av informasjon. Det setter krav til oss både med tanke på det vi samarbeider med fremmede staters tjenester om og med tanke på det nærmere samarbeidet mellom E-tjenesten og PST, som politisk er ønsket.

Det er en stor kontrolloppgave, og det er en stor kontrollutfordring for EOS-utvalget, og jeg håper presidentskapet – nå snakker jeg virkelig til presidenten – tar med seg de nye utfordringene som EOS-utvalget står overfor, og at Stortinget, også de partiene som ikke sitter i presidentskapet, blir involvert på en skikkelig måte når det gjelder behandlinga av utvalgets budsjett. Jeg tror EOS-utvalget må bli styrket framover på grunn av alle de utfordringene jeg har ramset opp. Skal vi fortsette å ha et EOS-utvalg med like stor tillit i både Stortinget og befolkninga generelt, må vi sørge for at de får gjort jobben sin.

Jeg har også lyst å trekke fram det som Tetzschner nevnte i sitt innlegg, nemlig den stadige utfordringa med at vi ser at det som ligger innenfor EOS-utvalgets tilsynsmyndighet, og det som ligger innenfor Datatilsynets tilsynsmyndighet, nærmest er i ferd med å møtes og utfordres. Det er noe vi i denne salen må ta inn over oss. Vi må se på grenseoppgangen for hvordan de to tilsynene skal håndheve sine tilsyn, for sjøl om vi ser at de i dag har tilsyn på veldig forskjellige områder, ser vi at det stadig vekk blir områder hvor de møtes.

Det er en utfordring også for Justisdepartementet å sørge for at vi har et regelverk som gjør at grenseoppgangen mellom Datatilsynets tilsynsmyndighet og EOS-utvalgets tilsynsmyndighet faktisk blir gått opp, og at begge de to institusjonene har ressurser til å gjøre den tilsynsjobben.

Karin Andersen (SV) [11:30:35]: Først vil jeg slutte meg til saksordførerens utmerkede innledning, og jeg vil komme med noen kommentarer i tillegg til det.

Fra SVs side ser vi virkelig fram til den gjennomgangen som skal være av EOS-utvalget. Det er nedsatt et utvalg, og det skal jobbes med hele bredden av det. Det er helt nødvendig at vi gjør dette, og flere av de andre talerne har vært inne på hvorfor. Jeg vil si meg enig i det som representanten Skei Grande fra Venstre nå var oppe og sa, at det er viktig at presidentskapet nå følger med, slik at det er nok ressurser til dette kompliserte arbeidet. Det er ingen tvil om at dette må styrkes framover, og at de må ha tilstrekkelig ekspertise til å gjennomskue noen av disse systemene som etableres, og som er vanskelige å få innsyn i. For det er slik Skei Grande sa, at vi også har allierte som ikke har samme standard for personvern, innsyn og demokrati som vi har. Når det meste blir internasjonalisert, er dette ekstra krevende.

Jeg vil sitere noe av det som står i innstillingen:

«Ut fra menneskerettighetene er det et klart behov for et internasjonalt regelverk som beskytter borgernes privatliv mot urettmessig statlig og privat overvåking. Det trengs også internasjonalt samarbeid mellom statlige organer som skal kontrollere sine hemmelige tjenester. Gjennom de siste årene har utvalget hatt nær kontakt med flere utenlandske og internasjonale kontrollorganer, bl.a. gjennom seminarer, konferanser (…) med sikte på å styrke informasjonsutveksling og rådgivning for mer effektiv demokratisk kontroll.»

Jeg understreker dette fordi her må man ha redskaper som gjør at dette faktisk fungerer, og etterlysningen av et klarere internasjonalt regelverk på dette området, som utvalget peker på, mener jeg vi har en klar politisk forpliktelse til å følge opp.

I tillegg vil jeg understreke merknadene fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV når det gjelder saken om innsynsrett og dokumenter som er mer enn 30 år gamle. Jeg vil understreke at det er behov for at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en permanent innsynsordning, slik det er foreslått av utvalget.

I tillegg vil jeg vise til at SV har fremmet egne forslag, der vi mener det er behov for å nedsette en særskilt komité som skal avgi innstilling til Stortinget om oppnevning av, og mandat for, en kommisjon som skal undersøke og vurdere den samlede overvåkningen som norske borgere er utsatt for. Det skal ikke så veldig mye fantasi til å forstå at det er mulig å overvåke norske borgere på en helt annen måte nå enn det det var før, fordi vi lever i dataalderen, og avsløringer, særlig fra utlandet, viser jo at det er mange som kan tenke seg å gjøre det og mener å ha nytte av det. Jeg oppfatter at det er en bred politisk enighet i Norge om at man skal ha demokratisk kontroll med denne overvåkningen, og da trengs det at man går igjennom og har et helt klart og faktisk bilde av det totale omfanget av den overvåkningen som foregår, og jeg tror at de grensene kanskje flytter seg fra dag til dag fordi det foregår utvikling på dette området som gjør at det er vanskelig å gjennomskue og ha oversikt over dette.

Så de utfordringene som representanten Tetzschner pekte på, er SV helt enig i. Vi ser dem, og jeg tror vi er litt «på hæla» på mange områder på dette feltet. Derfor er det virkelig behov for å ha denne totale gjennomgangen som SV har bedt om, som vi dessverre ikke har fått noe flertall for ennå, men jeg håper at vi i neste runde kan få tilslutning fra et flertall, som gjør at vi skaffer oss den oversikten vi faktisk må ha.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:35:38]: La meg veldig kort få berøre noen av områdene som omtales i EOS-utvalgets årsmelding.

Det ene er at det ikke var funnet grunn til å gi kritikk for noen av de ni klagene som er mottatt mot E-tjenesten. Det andre er at den tekniske innhentinga som E-tjenesten driver, heller ikke har gitt grunnlag for kritikk. Det har ikke framkommet kritikk rundt arbeidsforholdet mellom Etterretningstjenesten og PST. En særlig sak, som er verdt å nevne, er at utvalget i sin kontroll av utenlandske samarbeidende tjenester kom over en sak hvor det ikke ble utvekslet informasjon fra norsk etterretningstjeneste til en fremmed tjeneste, da det var tvil om vedkommendes grunnleggende menneskerettigheter ville bli respektert av denne tjenesten. Det gir utvalget Etterretningstjenesten ros for, og det er også helt i tråd med de retningslinjene som departementet har gitt.

Det å kunne ha en effektiv etterretningstjeneste er helt avgjørende for en nasjon, og det er også viktig at Etterretningstjenesten kan gi informasjon tidsnok til at vi kan bruke den informasjonen til å beskytte oss. Men like viktig er det med en god og solid demokratisk kontroll av tjenestenes virksomhet. Den skal være tillitvekkende, og den skal være uavhengig. Jeg er veldig glad for at utvalget starter sin årsmelding med å gi klart uttrykk for at EOS-tjenestene gjennomgående har vist god forståelse for utvalgets kontroll i 2013.

La meg så kort komme inn på en sak som har vært særskilt omtalt både i utvalgets rapport og i innstillinga: hjemmelsgrunnlaget for Etterretningstjenestens behandling av sensitive personopplysninger om tredjepersoner i forbindelse med bruk av kilder. Her har det vært diskusjon om hjemmelsgrunnlaget er tilstrekkelig. Det er ingen tvil om at etterretningstjenesteloven § 4 annet ledd hjemler behandling av personopplysninger generelt, og dette er heller ikke problemstillinga. Spørsmålet er om det også omfatter behandling av sensitive personopplysninger og oppfyller krav til lovhjemmel etter personopplysningsloven § 9.

Vi har nå gått igjennom denne saken, som det ble varslet da vi hadde denne diskusjonen i april. Vi har sett på formålet med § 4 annet ledd, i tillegg til lovens forarbeider, praksis og reelle hensyn. Opplysningene det er snakk om, er heller ikke innhentet fordekt – det er det viktig å understreke – men stammer fra frivillig gitt informasjon og er knyttet til kildeføringa. Opplysningene vil også være omfattet av EOS-utvalgets kontroll.

Det er vår vurdering at gjeldende § 4 annet ledd i etterretningstjenesteloven er en tilstrekkelig klar hjemmel for tjenestens behandling av sensitive personopplysninger. Det presiseres i denne forbindelse at personopplysningslovens generelle krav til bl.a. formålsbestemthet, nødvendighet og relevans gjelder fullt ut for tjenestens behandling av personopplysninger generelt og gjenfinnes i tjenestens interne regelverk og retningslinjer.

Den andre saken jeg vil knytte noen kommentarer til, er spørsmålet om innsynsretten i Etterretningstjenesten. Dette er en ordning som gjelder et fåtall særdeles sensitive saker. Sakene berører ikke norske borgeres rettssikkerhet og faller i det alt vesentlige utenfor utvalgets kontrollmandat. Sakene er av en slik sensitivitet at kompromittering har et enormt skadepotensial for Norge. Dette er det hensynet som lå bak ordningen som Stortinget etablerte i 1999, og det er minst like sterkt i dag. Denne ordninga ble initiert av forsvarsminister Kosmo i 1997, og den har vært fulgt av alle forsvarsministre siden da. Det ble bekreftet i Stortinget både i 1999 og i 2009. Det er viktig å understreke at det har aldri vært behov for å ta disse sakene opp til forsvarsministeren, eller i ytterste konsekvens til Stortinget, fordi de ytterst få sakene som har vært omhandlet, har blitt løst i dialog mellom EOS-utvalget og Etterretningstjenesten.

Jeg ser at komiteen likevel ønsker å diskutere denne ordningen, til tross for at den altså har vært fulgt av alle sittende regjeringer og forsvarsministre fra ulike partier siden 1997. Men jeg mener at skal man gjøre det, er det hensiktsmessig at det gjøres i tilknytning til det arbeidet Solbakken-utvalget nå skal gjøre.

Så helt til slutt: Utvalget påpeker manglende og forsinkede tilbakemeldinger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og lang saksbehandlingstid som et generelt problem. Dette tar jeg svært alvorlig. Vi har i vår styringsdialog med NSM vært utvetydige på at dette arbeidet må følges opp. Det er også slik at NSM i disse dager tar i bruk et nytt verktøy for personellsikkerhet. Det er etablert en erfaringsdatabase fra tidligere saker, som forhåpentligvis også vil lette saksbehandlingstida. Det at NSM har hatt en økning på 92 pst. i klareringsanmodninger fra 2012, er en medvirkende årsak, men det er nå et problem som vi håper at vi klarer å løse.

Statsråd Anders Anundsen [11:40:59]: La meg først få lov til å innlede med å si at jeg er utrolig opptatt av at vi skal ha et EOS-utvalg som har den nødvendige ressurstilgang til å gjøre en effektiv kontroll. EOS-utvalget er egentlig en slags garanti for at vi har hemmelige tjenester og sikkerhetstjenester – EOS-tjenester – som har den nødvendige legitimitet. I forrige periode hadde jeg gleden av å lede kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det var en stadig diskusjon om hvorvidt kapasiteten EOS-utvalget hadde, var tilfredsstillende for å møte de nye kontrollutfordringene vi står overfor. Jeg skal ikke blande meg inn i Stortingets håndtering av det spørsmålet, men som statsråd er jeg fortsatt veldig opptatt av at vi har et effektivt, godt og ressurssterkt EOS-utvalg, som kan gjennomføre den kontrollen som vi alle er avhengig av at skal gjøres på en skikkelig måte. Det har jeg bestemt et inntrykk av at EOS-utvalget gjør.

PST er også i år blitt kritisert for å behandle personopplysninger utenfor etablerte arkiver og registre. Jeg legger til grunn at PST ikke har gjort dette bevisst. Jeg registrerer også hva EOS-utvalget har skrevet om dette. Men det er altså ikke, slik jeg har lest det, et forsøk på bevisst å holde opplysninger utenfor EOS-utvalgets kontroll. Jeg er også veldig glad for at EOS-utvalget generelt har gitt uttrykk for og understreket at PST retter seg etter EOS-utvalgets merknader, og at de i all hovedsak er enig i utvalgets tolkning av regelverket.

Jeg tror vi må være klar på at det fra tid til annen kan være uenighet om tolkning av regelverket. Det må man akseptere at det kan være diskusjoner rundt. Men det er Stortinget som i stort, ikke minst i behandlingen av disse sakene vi har i dag, som bidrar til å avklare de endelige eventuelle tolkningsutfordringene. Jeg har registrert at det ikke har vært slike utfordringer for denne kontrollperioden, og det er jeg glad for.

I PSTs regelverk fremgår det at tjenesten skal ha ett etterretningsregister, og hensynet bak den regelen er naturligvis at dette registeret sikrer at regelverket for behandling av opplysningene følges. Det sikrer kvalitet i opplysningene, og at opplysningene evalueres i tide, og at de underlegges den nødvendige kontrollen.

Det er igangsatt en rekke tiltak i PST, bl.a. som følge av denne saken, da det ble avdekket materiale som ikke var registrert i det ordinære registeret. Det er gjennomført etterretningskurs. Det er gjennomført ny opplæring, og det er gjennomført en omorganisering i tjenesten, som har medført en ny etterretningsdoktrine, som har til formål å sikre målrettet innhenting av opplysninger, og at det legges større vekt på etterretningsledelse. Jeg tror denne omorganiseringen vil gi en vesentlig styrking av etterretningsfaget, og at det blir lagt større vekt på kvaliteten i de opplysningene som behandles, fremfor kvantiteten.

Jeg har merket meg at EOS-utvalget har kommentert spørsmålet om registreringen av nordmenn i det amerikanske registeret Terrorist Screening Center i USA og om oversendelse av informasjon til denne databasen – Terrorist Screening List. Denne omhandler personer med tilknytning til terrorisme. Et mindre antall personer har blitt listeført på bakgrunn av opplysninger som PST har meldt inn, men utvalget ble av PST gjort kjent med at en rekke andre personer med tilknytning til Norge var listeført, uten at PST hadde kjennskap til hvem som hadde lagt inn disse navnene, hva formålet med behandlingen var, eller hvem som var sluttbruker av opplysningene. PST hadde stilt spørsmål om dette til amerikanske myndigheter og ikke fått svar. Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at vi følger opp dette spørsmålet overfor amerikanske myndigheter på relevant måte.

Jeg har altså merket meg både EOS-utvalgets og komiteens merknader på de områdene som er underlagt mitt konstitusjonelle ansvar, og vil naturligvis følge opp disse.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Kolberg (A) [11:45:32]: (komiteens leder): Også jeg viser til saksordførerens gode gjennomgang av innstillingen til denne saken, som i all hovedsak er enstemmig. Jeg vil også uttrykke det som flere har gjort, og si: Sett fra mitt synspunkt er overvåking – både den militære og sivile – av stor betydning for det norske samfunn. Det er ingen grunn til å tro at disse tjenestene ikke holder seg innenfor de bestemmelsene som er gitt. Jeg utkvitterer også EOS-utvalgets gode arbeid. Alt skal nå evalueres, men det er i denne debatten grunn til å understreke at komiteens oppfatning er at EOS-utvalget gjør et godt arbeid.

Når jeg tar ordet, gjelder det én betraktning. Det er det som tas opp i en mindretallsmerknad, og som har vært diskutert lenge, og som gjelder denne 30-årsgrensen for offentliggjøring av opplysningene. Det er bra at både forsvarsminister og justisminister er til stede her. Det er riktig som det blir sagt, at den praksisen som har vært fulgt, har vært fulgt, også under andre regjeringer. Det er helt korrekt. Men når EOS-utvalget skriver det de nå skriver til Stortinget, hvor de mener at vi har en rettssikkerhetsutfordring, er spørsmålet om vi ikke i fellesskap skal forsøke å se på den. Jeg har for min del kommet til det standpunkt at vi bør gjøre det. Derfor er Arbeiderpartiet med på merknaden hvor man ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en permanent innsynsordning, som foreslått av EOS-utvalget. Det tror jeg vi bør håndtere, for det ligger der som et problem og en utfordring for oss alle, som litt skjemmer helheten i det arbeidet som gjøres på etterretningssiden. Jeg tror ikke dette vil bli noe problem, verken for PST eller eventuelt E-tjenesten hvis en slik praksis innføres på en annen måte. Den enkelte borgers rettssikkerhet bør her kunne gå foran. Men det bør kunne være – som EOS-utvalget sier – unntaksbestemmelser, som gjør at man skjermer tjenestene der det er nødvendig. Da vil man kunne finne en balanse som er riktig og nødvendig. Jeg håper at de to ministrene noterer seg dette. Selv om dette er en mindretallsmerknad, vil det være viktig at man forsøker å finne fram til en enighet på dette punktet, slik at vi rett og slett rydder dette problemet ut av verden. Det ville vært bra.

Hårek Elvenes (H) [11:48:28]: Den sikkerhetspolitiske situasjonen er preget av et sammensatt og til dels skiftende trusselbilde. Derfor er det så viktig at de hemmelige tjenestene samarbeider på en god måte og fortløpende kan vurdere de truslene som er aktuelle, og gi gode sikkerhetsanbefalinger.

Jeg merker meg at EOS-utvalget også denne gangen har gått samarbeidet PST og E-tjenesten nærmere etter i sømmene og ser om samarbeidet er innenfor hjemmelsgrunnlaget og ikke går utover etatenes respektive ansvarsområder. Konklusjonen til utvalget er at samarbeidet blir stadig bedre og innenfor den jurisdiksjon som eksisterer.

Jeg merker meg også at kontraterrorsenteret nå er på plass. Som sjefen for E-tjenesten uttalte, er dette en viktig samarbeidsmekanisme for informasjonsflyten og for å oppnå best mulig resultat. Det er for øvrig en anbefaling fra Gjørv-kommisjonen som nå er effektuert.

Et lite land som Norge er fullstendig avhengig av et internasjonalt samarbeid for å ha en god etterretningstjeneste. Som utvalget er inne på, er det et lite paradoks at samarbeidet er grenseoverskridende mens kontrollen er nasjonal. Dette er en utfordring som utvalget bør se nærmere på – hvordan man også kan gjøre kontrollen av de hemmelige tjenestene mer grenseoverskridende.

Høy kvalitet i de hemmelige tjenestene er helt avgjørende i kampen mot terrorisme. Vi ser at det er en klar framvekst av internasjonal lovgivning som har som formål å avdekke terrorisme. Da er det viktig at Stortinget ved hver korsvei, når vi står i slike situasjoner og skal vurdere om vi skal utvide lovgrunnlaget for de hemmelige tjenestene, sørger for at tiltakene er demokratisk forankret, at de er målrettete, og at de er forutsigbare for innbyggerne – og ikke minst at vi ikke setter i gang massiv informasjonsinnhenting fra brede lag av befolkningen.

I 2013 var det 28 000 sikkerhetsklareringer som skulle gjøres. Det er i seg selv et veldig høyt antall. Jeg må si at jeg tenkte i mitt stille sinn da jeg leste det tallet: Mon tro om man kanskje driver med litt overklarering? Det er et spørsmål som jeg stiller. Det behøver ikke å besvares, men jeg merket meg ministerens svar om at dette er en alvorlig utfordring. Dette bør man se nærmere på. Det er ingen holdbar situasjon. Det kan føre til at viktige samfunnsoppgaver enten kommer i gang for sent eller faktisk blir skadelidende. Så i så måte er jeg beroliget etter ministerens innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.