Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i vernepliktsloven og heimevernloven (allmenn verneplikt – verneplikt for kvinner) ((Innst. 18 L (2014–2015), jf. Prop. 122 L (2013–2014)))

Interpellasjon fra representanten Per Olaf Lundteigen til arbeids- og sosialministeren:
«Med avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet vart det fri rørsle av arbeidstakarar mellom Noreg og land som er tilslutta Den europeiske unionen (EU). EØS-avtalen fråtek Noreg mange styringsmiddel. Med storutvidinga av EU austover i 2004 opna det seg ein heilt ny og stor arbeidsmarknad for borgarar i desse landa. Ifølgje Statistisk sentralbyrå har det frå 2004 nettoinnvandra om lag 143 000 statsborgarar frå dei nye unionslanda. Mange fleire har arbeidd her. Løns- og kostnadsnivå er mykje lågare i Aust-Europa enn i Noreg. Arbeidsvilkåra er jamt over òg dårlegare. Stort tilbod av utanlandsk arbeidskraft som krev ei lågare løn enn norske arbeidstakarar, medfører eit negativt press på løns- og arbeidsvilkår i fleire yrker i Noreg med påfølgjande redusert attraktivitet. Arbeidskraft med nedsett arbeidsevne og svakare tilslutnad blir pressa ut. Sysselsettingsandelen i Noreg fell.
Kva mottiltak har statsråden?»

Interpellasjon fra representanten Marianne Aasen til justis- og beredskapsministeren:
«Forskningsbevilgningene til justis- og beredskapssektoren er betydelig lavere enn i de andre departementene både i absolutte tall og i andel av budsjettet. I Politianalysen står det: «(…) den mer langsiktige innsatsen for å utvikle kunnskapsfronten innenfor politiets kjerneoppgaver er oppsiktsvekkende lav.» Etter 22. juli har beredskapen i alle deler av samfunnet blitt analysert, og politiet står nå midt i krevende oppgaver etter evalueringer av etaten. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse er avgjørende i dagens samfunn for å lykkes i å løse oppgavene, enten i privat eller i offentlig sektor. Det gjelder også i politi- og beredskapsarbeidet.
Mener statsråden at vi baserer dette arbeidet på forskningsbasert kunnskap, hva har statsråden tenkt å gjøre for å heve omfanget av forskning i denne sektoren, og hvordan vil han sørge for at kunnskapen tas i bruk i politiets praktiske arbeid?»

Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til justis- og beredskapsministeren:
«Advokatforeningens prosedyregruppe har foretatt en gjennomgang av 1 755 vedtak i UNE og ca. 150 rettssaker hvor staten ved UNE er part. 74 av rettssakene er henvist til domstolsbehandling av prosedyregruppa. Hittil er 64 pst. av de negative vedtakene som er behandlet ved domstolene, omgjort, og av disse sakene var 70 pst. avgjort av nemndsleder alene. I perioden 2005–2009 fattet UNE 79 976 vedtak i asylsaker. 74 200 fikk avslag. Bare ca. 5 600 fikk innvilget sin søknad. I samme periode var det registrert 371 rettssaker i Oslo tingrett, noe som innebærer at det bare var 0,6 pst. av avslagene som ble prøvd for domstolene.
Mener statsråden at rettssikkerheten for asylsøkere er tilstrekkelig ivaretatt i UNE, og at internasjonale forpliktelser overholdes når så få saker prøves for domstolene, sett i lys av at 65 pst. av sakene som er prøvd, ble omgjort?»