Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Knut Storberget (A) [12:10:47]: (ordfører for saka): Det er en glede for meg å kunne framlegge en så å si enstemmig innstilling til denne saka. Det er en debatt som jeg tror kommer til å gå greit for seg, men jeg har likevel lyst til å knytte noen ord til dette.

Den enstemmige innstillinga og tilslutninga til de grep som gjøres knyttet til Mattilsynet, innebærer etter min mening et godt, konstruktivt og kraftig signal fra hele Stortinget om at man ser behov for at Mattilsynet er både kompetent nok og også såpass godt rigget at man evner å ta vare på de oppgavene som Mattilsynet er satt til å ta vare på, både med henblikk på å kontrollere den maten vi spiser, og den funksjon man har for å ta vare på dyrs velferd.

Dagens debatt, og for så vidt også de siste års debatter knyttet til bl.a. mattrygghet, er et veldig godt oppspark til det å kunne bidra – ikke bare gjennom økte bevilgninger – til at vi får et mattilsyn som er slik organisert at man bruker mest ressurser på å drive tilsyn og kontroll og være ute, og minst mulig på byråkrati og klagebehandling.

I så måte er jeg glad for de grep som nå gjøres fra regjeringas side, jeg mener at det er helt riktig. Det vil jo ikke frata oss den forpliktelsen vi har i de budsjettrundene vi skal ha i Stortinget, til å gjøre vårt til at Mattilsynet har tilstrekkelig med ressurser. Der har jeg forstått at vi er noe uenige, men det får vi komme tilbake til i budsjettdebatten. Dette er en sak som er et godt eksempel på at ved siden av å øke ressursene til en viktig del av offentlig sektor, så er det helt avgjort viktig at vi evner å rigge opp de offentlige virksomhetene – her Mattilsynet – på en slik måte at man bruker mest mulig ressurser på det som gir best mulig effekt, på et stadig voksende og viktigere felt. Derfor mener en samlet komité, og etter mine begreper også da et samlet storting, at dette er helt nødvendige grep.

Jeg vil knytte noen ord til de endringer som nå gjøres. Hovedendringa, etter mine begreper, må være at man nå går fra en treinstansbehandling til en toinstansbehandling av sakene i Mattilsynet. Det tror jeg er helt riktig, og den omstruktureringa man faktisk nå er i ferd med å gjennomføre av regionkontorene i Mattilsynet, skal være et viktig virkemiddel for å få mer kraft ut. Det betyr at folk som jobber i Mattilsynet, skal drive mer med oppsøkende virksomhet, kontroll, tilsyn, det som virkelig har effekt, og at vi får mer rasjonalitet inn i klagebehandlinga. Den andre gode effekten av dette er at vi i større grad klarer å få rettslikhet mellom regionkontorenes klagebehandling – nå er det fem regionkontor som skal håndtere dette – og at det ikke blir store forskjeller i hvordan man vurderer det juridiske, og hvordan man vurderer det faktiske, inn mot de vedtak Mattilsynet skal fatte.

Det er mitt håp at dette bidrar til bedre rettssikkerhet, mer rettslikhet, noe som er viktig på et felt hvor vi faktisk ønsker mer aktivitet, og kanskje etter hvert også mer bruk av de strengeste tvangsmidlene man kan ha for hånden i Mattilsynet. Det gir meg anledning til å peke på at man her også går inn på reaksjonsmulighetene, bl.a. spørsmålet om gebyr for den aktiviteten som drives av selskaper i mer privat sammenheng, og ikke nødvendigvis i kommersiell sammenheng. Det tror jeg er en riktig gebyrlegging.

Det at man nå også utvider mulighetene for å ilegge virksomhetskarantene, syns jeg er svært viktig. Det er jo et språk som kanskje en god del aktører faktisk forstår, det at man blir fratatt muligheten til å drive sin virksomhet, og at den muligheten gjøres effektiv, dvs. at man ikke kan flytte til et nabolokale og nærmest drive den samme virksomheten. Med de endringer som nå gjøres, vil man fra Mattilsynets side ha mulighet til å ilegge virksomhetskarantene også for den som er ansvarlig i virksomheten. Det tror jeg er helt nødvendig for å forhindre omgåelse, og gjøre kanskje et av de viktigste virkemidlene – der hvor det virkelig er brudd på bestemmelsene – til en god sanksjon, slik at dette får effekt.

Denne saka er enstemmig fra næringskomiteens side, og det gleder meg. Det vil være et tydelig signal overfor Mattilsynet om at dette er en ordning som det er bred støtte til.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:16:01]: Det er snart elleve år siden Mattilsynet ble opprettet. Opprettelsen av én etat ved å samle flere statlige og kommunale tilsyn har bidratt til bedre tilsyn i hele matkjeden.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en enklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning med bedre styring. Som ledd i dette ønsker vi en enklere organisering av Mattilsynet. Flere ressurser skal brukes til utøvende tilsyn, færre til administrasjon. I Prop. 1 S Tillegg 1 for 2013–2014 ble det varslet: «Arbeidet i Mattilsynet kan effektiviseres og organisatoriske endringer vil bli vurdert.» Mattilsynet har foreslått organisering i to forvaltningsnivåer, der regionene utgjør ett nivå og hovedkontoret det andre.

En ny organisering av Mattilsynet krever endring av matloven § 23 som i dag fastsetter at Mattilsynet skal ha tre forvaltningsnivåer. Vi foreslår nå å endre matloven slik at den ikke gir bindinger for organiseringen. Slik kan Mattilsynet organiseres i tråd med samfunnsutviklingen. Endringen åpner for en organisering av Mattilsynet i to forvaltningsnivåer. Vi foreslår også endringer i lovens administrative bestemmelser om gebyr og virkemidler.

Forslaget til lovendring har vært på høring med frist 11. august 2014. Jeg er glad for at høringsinstansene ga bred støtte til forslaget om å oppheve den lovfestede bindingen av Mattilsynets organisering. Jeg er glad for at det også er bred enighet om dette i komitéinnstillingen.

Regionene blir det utøvende nivået i Mattilsynet og vil ha som sin viktigste oppgave å føre tilsyn, forebygge og håndtere hendelser. De nye regionene vil ha samme oppgaver som dagens region- og distriktskontor, med unntak av klagesaksbehandling. Førsteinstansvedtakene vil bli fattet av regionene. Klagene vil bli behandlet av hovedkontoret. Det legger til rette for en mer effektiv og enhetlig håndtering av klagesaker.

Det legges opp til endring fra dagens åtte regioner til fem regioner. Færre og mer jevnstore regioner er viktig for å sikre sterke fagmiljøer i alle deler av landet. Dette er en forutsetning for at Mattilsynet skal kunne forebygge og håndtere hendelser på en god måte. Det medfører samtidig redusert ressursbruk til administrative oppgaver og frigjør ressurser til utøvende tilsyn.

Regiondirektøren skal være en del av det utøvende tilsynet og disponerer den samlede fagkompetansen i regionen. Dermed legges det til rette for kompetansearbeidsplasser utover hele landet. Det vil ikke bli vesentlige endringer i den lokale strukturen til Mattilsynet. Mattilsynet skal fortsatt være over hele landet og ha god kunnskap om lokale forhold for å kunne være godt synlig og løsningsorientert i møte med den enkelte virksomhet. Mattilsynet har gjennom sin virksomhet siden opprettelsen sett behov for enkelte endringer i matlovens bestemmelser om gebyr og virkemidler.

Vi foreslår å utvide hjemmelen for å kreve gebyr, slik at gebyr også kan kreves fra privatpersoner som foretar aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed, f.eks. ved utstedelse av attester som kreves ved reiser med sports- og kjæledyr. Dette innebærer at alle som kan være pliktsubjekt etter matloven, i forskrifter kan pålegges å betale gebyr. Ingen høringsinstanser hadde merknader.

Vi foreslår å endre bestemmelsen om virksomhetskarantene for å hindre at den omgås. Virksomhetskarantene skal kunne rettes også mot den som er ansvarlig i en virksomhet, ikke bare mot selve virksomheten. Forslaget er endret noe etter høringsinnspill fra bl.a. fra Justis- og beredskapsdepartementet.

I lovutkastet som ble sendt på høring, foreslo vi en ny bestemmelse om overtredelsesgebyr. Flere høringsinstanser var kritiske. Regjeringen ønsker å utrede spørsmålet nærmere før forslag kan legges fram for Stortinget, og fremmer derfor ikke dette forslaget nå.

Jeg er glad for at det er tilslutning til dette lovforslaget som skal legge til rette for et enklere, effektivt, moderne og godt synlig mattilsyn.

Geir Pollestad (Sp) [12:20:27]: (komiteens leder): Jeg tar bare ordet for noen korte kommentarer, det er jo en samlet komité som står bak de vedtakene som skal gjøres.

Vi har fra Senterpartiets side vært opptatt av den lokale tilstedeværelsen til Mattilsynet, og vi har, sammen med Arbeiderpartiet, understreket at det også kan være en løsning med flere lokale kontorsteder.

En viktig oppgave for Mattilsynet er matvaresikkerhet – som ligger i navnet – men de har også en stor oppgave når det gjelder dyrevelferd. Senterpartiet vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 fremme et forslag om å endre navn på Mattilsynet til Mat- og dyretilsynet, dette for bedre å gjenspeile den aktiviteten som tilsynet har.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.