Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [15:35:42]: (komiteens leder og ordfører for saken): Nærings- og fiskeridepartementet la fredag fram forslag om at det bevilges et egenkapitalinnskudd i Statkraft SF på 5 mrd. kr. Samtidig varsles det i proposisjonen at departementet vil bidra til at selskapets finansieringsevne styrkes gjennom at utbyttet reduseres med ytterligere 5 mrd. kr i planperioden. Departementet legger opp til en total styrking i egenkapitalen i Statkraft på 10 mrd. kr i planperioden. Komiteen støtter forslaget fra departementet.

Etter å ha brukt fem og en halv time på budsjettdebatten er det godt å vise at næringskomiteen kan være effektiv. Vi fikk saken fredag, avgjorde tirsdag og behandler den i dag.

Det er liten tvil om at Statkraft er et av de viktigste og mest verdifulle selskapene staten eier. Statkraft forvalter store norske vannkraftressurser, som skal komme hele det norske samfunnet til gode. Statkraft har en offensiv vekststrategi, og innenfor fornybar energi har selskapet vokst seg sterkt også utenfor Norges grenser. Vekstpotensialet for selskapet innenfor fornybar energi er stort, og økt egenkapital og lavere framtidige utbytter sikrer forutsigbarhet og mulighet til videre vekst innen dette området.

Når Stortinget i dag vedtar et egenkapitalinnskudd til Statkraft på 5 mrd. kr samtidig med redusert utbytte, rigges selskapet for ytterligere vekst, som vil bidra til framtidige verdier for både selskapet og samfunnet. Komiteen støtter derfor forslaget. Det er nødvendig å bruke Statkraft som et redskap for å få bygd ut mer fornybar energi. Jeg merker meg også at regjeringen legger opp til at selskapet skal synliggjøre verdiskapingen fra den norske vannkraften.

Styrkingen av Statkraft, både i denne saken og i 2010, da Statkraft ble tilført 14 mrd. kr, viser at en kan bruke statlig eierskap til å bygge opp under fornybarsatsingen både i Norge og utenfor landets grenser.

Jeg vil vektlegge betydningen av at selskapet sikres god vekst og muligheten for ekspansjon, samtidig som det ivaretar en god forvaltning av de nasjonale og evigvarende vannkraftressursene selskapet rår over på vegne av oss alle.

Statkraft er den største vannkraftprodusenten i Norge. Selskapet forutsettes å ivareta de samfunnsmessige forhold på en god måte.

Statkraft er også en sentral aktør for utvikling av det norske kompetansemiljøet innenfor energiproduksjon generelt og innenfor miljøvennlig energiproduksjon spesielt, og jeg forutsetter at dette nasjonale kunnskapsmiljøet får en positiv utvikling som følge av dagens forslag til vedtak.

Statsråd Monica Mæland [15:38:47]: La meg først få takke saksordføreren og komiteen for rask behandling. Det er viktig for Statkraft å få en rask avklaring av den finansielle situasjonen, slik at de kan arbeide videre med å gjennomføre sin strategi og sin investeringsplan.

Jeg er også veldig glad for at det er bred politisk enighet om regjeringens forslag. Det viser at det er bred politisk vilje til å støtte en fortsatt videreutvikling av Statkraft innenfor fornybar energi.

Regjeringens forslag innebærer at det nå skytes inn 5 mrd. kr i ny egenkapital i Statkraft, og vi varsler at selskapets egenkapital vil styrkes med ytterligere 5 mrd. kr ved redusert utbytte i årene 2016 til 2018. Dette gjør at Statkraft får mulighet til å kunne gjennomføre investeringer innenfor fornybar energi på ca. 60 mrd. kr fram til og med 2018. Det vil være investeringer både i Norge og i utlandet.

Statkraft har også ved flere tidligere anledninger blitt tilført kapital fra staten, både i 2003 og i 2010. Dette har altså blitt gjort etter forslag fra regjeringer av ulik politisk farge, og det gjenspeiler den brede politiske enigheten om at Statkraft er et viktig selskap, som staten som eier ønsker å videreutvikle.

Statkraft har en unik posisjon, med betydelig erfaring og kompetanse innenfor miljøvennlig kraftproduksjon. Selskapet er Europas største produsent av fornybar energi og utvikler også en portefølje utenfor Europa, primært innen vannkraft. Verden trenger vesentlig mer energi fremover, og den trenger mer ren energi, og ved å satse videre på Statkraft bidrar vi til nettopp dette.

Statkraft ble etablert som selskap i 1992 gjennom utskilling av betydelige norske vannkraftressurser fra staten. Til tross for omfattende investeringer internasjonalt de siste årene vil det fortsatt være slik at mesteparten av inntjeningen til Statkraft de nærmeste årene vil komme fra norsk vannkraft. Det er et viktig hensyn at avkastningen fra disse ressursene tilfaller fellesskapet, og derfor er regjeringen opptatt av at de investeringene Statkraft gjør utenom norsk vannkraft, ikke binder opp hele kontantstrømmen fra de norske vannkraftressursene. Derfor er vi også opptatt av at kontantstrømmen fra den norske vannkraftvirksomheten synliggjøres på en god måte. Det er på denne bakgrunn departementet vil starte en dialog med Statkraft om hvordan en økt synliggjøring av kontantstrømmen fra de norske vannkraftressursene kan innrettes innenfor rammene av dagens Statkraft.

Jeg mener regjeringen med sitt forslag har funnet en god balanse mellom de hensyn som er knyttet til statens eierskap i Statkraft. Det er også en glede å se at en samlet komité er enig i dette. Det er viktig for forutsigbarheten for Statkraft videre, og det sier også noe om et samlet stortings vilje til å legge til rette for at selskapet, som har sin kjernekompetanse innenfor fornybar energi, får mulighet til å utvikle seg videre.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [15:42:19]: Arbeiderpartiet er glad for at regjeringen følger opp styrets strategi og investeringsplan inn i den nye planperioden, noe som er en videreføring av strategien som ble lagt i 2010, da man også fikk en styrking av egenkapitalen i selskapet på 14 mrd. kr.

Statkraft anmodet departementet om en styrking av et egenkapitalinnskudd på 15 mrd. kr, og departementet legger opp til en styrking av egenkapitalen på 10 mrd. kr totalt i denne planperioden. Statsråden har helt sikkert gode argumenter for denne differansen, men kan statsråden forklare Stortinget hvorfor det er lagt opp til 10 mrd. kr og ikke 15 mrd. kr, slik selskapet anmodet om?

Statsråd Monica Mæland [15:43:00]: Penger er en knapp ressurs, og da er det slik at vi må se på den søknaden vi får inn og gjennomgå den nøye. Det har vi gjort. Vi har brukt både interne krefter og eksterne rådgivere for å gå igjennom investeringene til Statkraft og planene de har, og vår vurdering er altså at 10 mrd. kr er et godt bidrag for å få gjennomført de planene selskapet har de neste årene.

Geir Pollestad (Sp) [15:43:39]: Det er en oppfølging av forrige spørsmål: Nå har vi fått svar på hvorfor det blir 10 og ikke 15, og da er mitt spørsmål: Hvorfor har en valgt en modell med 5 mrd. kr i kapitaltilførsel og 5 mrd. kr i redusert utbytte i planperioden?

Statsråd Monica Mæland [15:43:58]: Dette er en fornuftig modell med henblikk på at staten jo har en utbyttepolitikk i Statkraft. Vi mener altså det er feil på den ene siden å putte inn 10 mrd. kr og på den andre siden hente ut utbytte de neste årene, når det jo skal gjøres investeringer de neste årene. Da er det riktig å gjøre et kontantinnskudd nå basert på de planene de har. Men videre reduserer vi altså vårt eget handlingsrom, slik at vi benytter det totale handlingsrommet til å gi Statkraft anledning til å gjøre investeringer videre. Det er en fornuftig økonomisk politikk.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.