Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Sivert Bjørnstad, som får ordet på vegne av Bente Thorsen, som er sakens ordfører.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:48:27]: Det er ikke første gang de temaene som tas opp her, er til debatt i denne salen. På vegne av saksordføreren vil jeg først takke Venstre for at de gir Stortinget anledning til igjen å diskutere disse viktige temaene. Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, som dreier seg om å få tilstrekkelig mange og kompetente lærere i skolen, og å redusere unødvendig tidsbruk og byråkrati i skolen, sånn at lærerens tid blir mest mulig rettet mot elevene.

Det er for øvrig stort sett bred enighet i komiteen om saken, også om hvilke virkemidler som trengs for å imøtekomme skolens behov. Det fremmes ulike forslag i saken. Det ene går på at regjeringen skal legge fram en plan for hvordan skolebyråkratiet kan reduseres med minst 25 pst. Det forslaget står forslagsstillerne alene om. Det andre forslaget, som støttes av flertallet i komiteen, går på at regjeringen skal «legge frem tiltak for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, beholde lærere som er i skolen i dag, og rekruttere lærerutdannede som arbeider i andre sektorer, til arbeid i skolen». Komiteens mindretall, som utgjør Stortingets flertall, foreslår at saken vedlegges protokollen.

Det er ulike grunner til dette, og jeg regner med at forslagsstillerne og de ulike partiene selv legger fram sine synspunkt i den videre debatten. Med det anser jeg å ha redegjort for komiteens felles syn på saken og går over til å redegjøre for Fremskrittspartiets syn.

Fremskrittspartiet er opptatt av at mest mulig av lærerens tid skal brukes på elevene, og at det derfor er viktig å fjerne alt unødvendig byråkrati i skolen. Det gjelder både statlige og kommunale pålegg. Derfor er vi fornøyd med at regjeringen allerede gjennom rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren har identifisert og kartlagt de nasjonale og lokale kravene til rapportering i skolen, og at arbeidet med å redusere unødvendige krav allerede er i gang. Regjeringen og KS oppfordrer alle kommuner til å bruke rapporten til en kritisk gjennomgang av egen praksis for å fjerne lokale tidstyver.

Fremskrittspartiet har også forventninger til at prosjektet Et lag rundt læreren, som har som mål å sørge for at læreren skal kunne konsentrere seg mer om elevenes læring, vil gi utbytte. I motsetning til forslagsstillerne finner vi ingen grunn til å tallfeste prosentsatsen på reduksjon av tidstyver. Det viktigste for Fremskrittspartiet er som sagt å frigjøre mest mulig av lærerens tid til elevrettet arbeid.

I likhet med forslagsstillerne er også Fremskrittspartiet opptatt av å rekruttere flere gode søkere til lærerutdanningen for å få flere godt kvalifiserte lærere inn i skolen. Vi mener at dette blir godt ivaretatt gjennom regjeringens satsing på Lærerløftet og GNIST.

Det er viktig å få flere til å utdanne seg til å bli lærer, men Fremskrittspartiet mener det er grunn til å bekymre seg over at mange nyutdannede lærere slutter å arbeide i skolen i løpet av kort tid. Det har vært kjent i årevis at manglende oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere er grunnen til at flere slutter i yrket. Fremskrittspartiet er derfor positiv til at regjeringen vil styrke og videreutvikle veiledningsordningene, sånn at forhåpentligvis flere godt kvalifiserte lærere blir værende i skolen. Fremskrittspartiet har også forventninger til at de 50 mill. kr som flertallet bevilget i statsbudsjettet til kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell, vil gi flere kvalifiserte lærere i skolen.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at regjeringen allerede har satt i gang arbeidet med en helhetlig strategi for å heve statusen til læreryrket, bl.a. gjennom strategien Lærerløftet, som tilrettelegger for flere karriereveier i skolen, sånn at gode lærere blir i klasserommet, og at dette kan få flere lærere som ikke arbeider i sektoren, tilbake i skolen.

Det er viktig å presisere at Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i det meste av innholdet i saken, med unntak av forslag nr. 1, som går på å fjerne 25 pst. av byråkratiet i skolen. Der er Fremskrittspartiet som sagt opptatt av å fjerne alt unødvendig byråkrati uten å tallfeste.

Jeg finner det også viktig å vise til at regjeringen allerede er godt i gang med arbeidet som foreslås i representantforslaget, og med bakgrunn i det mener Fremskrittspartiet at forslagene allerede er godt ivaretatt.

Christian Tynning Bjørnø (A) [10:53:09]: Arbeiderpartiet mener at flere og godt kvalifiserte lærere er en forutsetning for utviklingen av en god skole. Rekrutteringsbehovet er stort, og det kreves at vi setter i verk nye tiltak for å sikre tilgangen på kvalifiserte lærere for framtiden. Jeg vil derfor rose Venstre, som fremmer forslag til tiltak for å møte denne utfordringen.

Den rød-grønne regjeringen satte i gang en rekke tiltak for å heve statusen og øke rekrutteringen til læreryrket. Et eksempel som allerede har vært nevnt, er GNIST-kampanjen. GNIST-kampanjen er en holdningsskapende kampanje, som synliggjør mulighetene og det gode ved å jobbe i skolen. Jeg har tro på slike kampanjer, og vi ser at de virker. Det er gledelig å se at søkningen til lærerutdanningene har økt siden bunnåret i 2008, og at den samlede økningen for lærerutdanningene har vært større enn den generelle søknadsveksten til høyere utdanning.

Men selv om jeg har tro på slike kampanjer, er det ingen tvil om at vi trenger flere tiltak for å lykkes. Det viktigste er at den jobben som studentene skal ut i, er trygg, interessant og spennende. På tross av at læreryrket har alle disse elementene, etter min mening, ser vi at tallene fra bl.a. Statistisk sentralbyrå viser at det er et stort rekrutteringsbehov.

Det er også mange lærere som slutter å jobbe etter få år i skolen. Når vi i tillegg supplerer dette med de lærerne som mangler formell lærerutdanning, men som allerede jobber i skolen, blir bildet ganske sammensatt. Dette var bakgrunnen for at vi stemte for et tidligere representantforslag fra Venstre om et særskilt kompetanseløft for lærere uten formell lærerkompetanse.

Vi har også et stort behov for flere kvalifiserte yrkesfaglærere. Derfor prioriterte vi denne gruppen i vårt forslag til statsbudsjett for 2015, en gruppe som er totalt tilsidesatt i regjeringens såkalte lærerløft.

Arbeiderpartiet vil også denne gang stemme for Venstres forslag, slik at vi får flere tiltak på bordet for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, beholde lærere som er i skolen i dag, og rekruttere lærerutdannede som jobber utenfor skolen. Da trenger vi flere veier inn i skolen enn ut av skolen. Vi trenger også flere veier internt på skolen. Vi trenger tiltak som mentorordninger og økt bruk av veiledning, både for de nye lærerne og for de mer erfarne. Vi trenger gode skoleledere som ser potensialene og mulighetene i alle sine ansatte.

Men det er noen overordnede faktorer som må være på plass, som trumfer det meste. Arbeiderpartiet mener at lærerne trenger tillit og mer tid. Det hjelper lite med mentorordninger hvis man ikke opplever å ha tid og tillit i jobben sin. Derfor er det en helt naturlig diskusjon i forlengelsen av det vi diskuterer i dag, også å diskutere innretningen på lærerjobben, herunder tidsbruk.

Vi i Arbeiderpartiet er usikre på om prosentmålet Venstre har satt seg for reduksjon av skolebyråkrati, er den beste måten å angripe dette på. Hvor mye er egentlig 25 pst. – og av hva? Bedre bruk av lærernes tid handler vel om ganske mye mer enn byråkrati. Hva med f.eks. i større grad å ta i bruk andre yrkesgrupper, som kan avlaste lærerne? Det var bakgrunnen for at vi i vårt alternative statsbudsjett bl.a. ville øremerke satsingen på skolehelsetjenesten. Hva med å sørge for at vi får flere ansatte i skolen, som sammen gjør jobben – til beste for eleven? Visst skal vi ta bort noe, men vi må ikke glemme at vi også kan legge til noe: tid og ressurser.

Vi vet etter hvert en del om lærernes tid. Vi har Tidsbrukutvalget fra 2009 og tidstyvrapporten, som ble overlevert KS og departementet før jul. Begge disse gir tydelige signal om at det bør bli færre krav til dokumentasjon og rapportering, slik at lærerne får mer tid til elevene. Arbeiderpartiet forventer at regjeringen følger opp disse anbefalingene. Det må ikke bli slik at dette bare blir en bevisstgjøringsrapport, som litt tilfeldig tas hånd om i en dialog mellom KS, kommunene og staten.

Henrik Asheim (H) [10:57:47]: Jeg vil stille meg i rekken av alle de representantene som roser dette forslaget. Det er svært positivt at Venstre og forslagsstillerne løfter denne debatten inn i komiteen og også inn i denne salen. Jeg må også si at det har blitt et slags klimaskifte i utdanningsdebatten opp mot stortingsvalget i 2013 og i årene etter det. Det nye flertallet har rettet veldig mye av oppmerksomheten sin og fokuset sitt mot nettopp det vi vet er viktigst for å skape læring i klasserommet, og det vi vet er viktigst for at flere elever skal lære mer, nemlig gode, faglig oppdaterte lærere.

Det er slik at forslagsstillerne ønsker å se på hvordan vi både kan rekruttere flere inn i skolen, hvordan vi kan beholde mange av dem som er i skolen i dag, og hvordan vi også kan få flere yrkesgrupper inn i skolen. Jeg mener at forslagene er gode, og at det er viktige debatter som representantene og Venstre som parti tar opp. Men jeg mener samtidig at dette er noe som vi allerede er i gang med. Det er noe som vi er i gang med også fordi partiet Venstre i forhandlinger med regjeringen har vært en pådriver for det. For Høyre var det et viktig valgløfte før valget i 2013, og det er noe man har fulgt nøye opp fra Kunnskapsdepartementet og fra Stortinget i ettertid.

Man gjør nå et statusløft for lærerne ved å se på lærerutdanningen og gjøre den om til en femårig masterutdanning, og ved å se på hvilke opptakskrav man skal ha for å komme inn på lærerutdanningen, og ikke minst det statusløftet man trenger ved å gi mer tillit til lærerne også gjennom at kunnskapsministeren helt tydelig har sagt at lærerne skal ha nye verktøy og flere fullmakter til å vise at de er sjefen i klasserommet. Jeg tror vi kan beholde flere gode lærere nettopp gjennom denne tilliten, og ved at man nå er i gang med arbeidet for flere karriereveier i klasserommet, slik at ikke den eneste måten å bli forfremmet på, for å bruke det ordet, i skolen, er å forsvinne ut av klasserommet og bli inspektør eller rektor. Slik kan det ikke være i norsk skole, og derfor er det positivt at man nå ser på hvordan man kan bli spesiallærer og ha andre karriereveier i skolen som gjør at man også kan fortsette med å undervise.

Så er det slik at vi skal rekruttere flere lærere, at vi skal få flere inn, og dette henger også tett sammen med de to foregående punktene. Her skjer det også veldig mye spennende lokalt. Man kan se på Teach First i Oslo eller flere andre eksempler og se hvordan man får yrkesgrupper, næringslivet lokalt eller for den saks skyld offentlig sektor, helse- og omsorgssektoren, inn i skolen for å være med på undervisningen og kunnskapsutviklingen.

Så er det verdt å vise til det budsjettforliket som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen hadde med Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor man bevilget 50 mill. kr til et kompetanseløft for ufaglærte i skolen. Det var et viktig grep som særlig Venstre har vært opptatt av, og som de fortjener ros for å ha fått inn i budsjettet.

Så er det også slik at det er en positiv utvikling i norsk skole ved at det nå kommer flere lærere inn enn det forsvinner ut av skolen. Det er en utvikling som ikke har kommet over natten, men det er noe vi skal glede oss over og sørge for at fortsetter.

Høyre deler de viktige ambisjonene og målene som Venstre trekker frem i dette forslaget. Det er av og til bare tiltakene, eller hvordan de skal implementeres, uenigheten kan gå på.

Det bringer meg videre til forslaget om 25 pst. reduksjon i skolebyråkratiet. Jeg er redd for to ting med et slikt forslag. Det ene er at det kan bli et tak, altså det kan bli om å gjøre å nå 25 pst., og så kan man stoppe. Det andre er at det kan bli et mål i seg selv, altså at man må nå 25 pst., selv om det kanskje er færre tiltak som bør ut. Jeg tror for å være helt ærlig at lærerne ikke ønsker seg nye måltall fra denne salen. Jeg tror de ønsker seg tillit, og jeg tror de ønsker seg mer tid. Det skal vi sørge for, men en 25 pst.-grense kan bli et verktøy som har den motsatte hensikt av det som forslagsstillerne selv ønsker.

For Høyre er det viktig med tillit til lærerne, og det er viktig å lytte til det lærerne selv sier, og når de varsler at det er for mange tidstyver i skolen, skal vi se på det. Derfor er kunnskapsministeren godt i gang med svært mange tiltak for nettopp å rydde opp i det.

Den streiken vi så i fjor høst, var ikke en typisk arbeidskonflikt som handlet om lønnsnivå eller et eller annet slikt, nei, det var en generell frustrasjon over tidsbruken i skolen og tilliten i skolen. Tilliten var lav, man ønsket seg mer tillit fra dem som styrer skolen, både lokalt og nasjonalt.

Avslutningsvis vil jeg si at mye i det forslaget som Venstre fremmer, kan jeg på vegne av Høyre helhjertet støtte. Jeg oppfatter også at mye av det som forslaget går ut på, er ivaretatt av det som nå gjøres fra Kunnskapsdepartementets side, ikke minst etter press fra og godt samarbeid med partiet Venstre.

Geir S. Toskedal (KrF) [11:02:55]: Det er enkelt å si seg enig i forslagsstillernes intensjoner i denne saken, både når det gjelder å redusere skolebyråkratiet og å få flere lærerutdannede til å velge å jobbe i skolen, og når det gjelder å redusere lekkasjen over til andre næringer.

Vi vet at mange lærere opplever skolebyråkratiet som en belastning i hverdagen. Det er stadig nye krav om testing, evaluering, krav om rapportering, både fra sentrale skolemyndigheter og fra den enkelte skoleleder og skoleeier. Summen av alt dette – og av alt det som hører med av arbeid og byråkrati – oppleves fort som en trussel mot muligheten til å gjøre en god jobb i klasserommet med elevene. Det stjeler tid, og det tar oppmerksomheten bort fra den enkelte elev.

Jeg tror alle ser behovet for å gjøre noe med dette problemet. Kristelig Folkeparti er glad for at kunnskapsministeren er tydelig på at arbeidet med å redusere rapporterings- og dokumentasjonskravet i skolesektoren allerede er godt i gang, og at dette arbeidet vil prioriteres høyt framover. Jeg tar det også for gitt at departementet merker seg komitéflertallets ønske om at rapporten «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren», som ble utarbeidet på oppdrag fra KS, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, følges opp.

Ifølge Statistisk sentralbyrå kommer det til å mangle en god del lærere i tiårene som kommer. Hva gjør vi med det? Hva gjør vi for å rekruttere flere til å ville bli lærere? Og hva gjør vi for å hindre lekkasjen fra klasserom og ut i andre yrker? I dag er det altfor mange som forlater læreryrket til fordel for andre jobber, og mens vi har for mange ufaglærte ansatte i skolen, har vi samtidig ca. 37 000 kvalifiserte lærere som har valgt å ta seg et annet arbeid enn i skolen.

Rapporten «’Reservestyrken’ av lærere» gir oss en del svar på hvorfor det er slik og hva som skal til for å lokke lærerne tilbake til kateter og klasserom. Det handler om den totale arbeidsbeslastning, det handler om muligheten til faglig utvikling, og det handler ikke minst om å ha tid nok til hver enkelt elev – møtet med det enkelte menneske.

Vi vet altså mye om hva som skal til for å gjøre læreryrket mer attraktivt, og vi vet hva som skal til for at flere vil velge å bli værende i yrket, og regjeringen og samarbeidspartiene er allerede i gang med konkrete tiltak. Lærerløftet, med bedre muligheter for etter- og videreutdanning, er en del av det. Men vi må heller ikke glemme behovet for mer tid til den enkelte elev, å se den enkelte, og da er det viktig å få på plass en nasjonal bemanningsnorm som sikrer nok lærerressurser i grunnskolen. I dag peker disse pilene i gal retning: Hver enkelt lærer får ansvar for flere elever enn før, og da blir det mindre tid til den enkelte elev og en god pedagogisk gjennomføring og en klasseledelse.

Kristelig Folkeparti vil gjenta at vi støtter forslagsstillernes intensjoner, og vi er glade for at både regjering og samarbeidspartier, som utgjør et flertall på Stortinget, allerede har gode prosjekter på gang for å løse de utfordringene som det pekes på i denne saken.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:06:40]: I likhet med forslagsstillerne er Senterpartiet opptatt av å redusere byråkratiet og å jage tidstyvene ut av skolen. Det er bred enighet om problemet med økt byråkratisering, og at lærerne må avløses oppgaver som stjeler tid fra selve undervisningen. Verre er det å enes om hva som skal plukkes bort – og hvordan det skal gjøres.

Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble det lagt et omfattende arbeid på den enkelte skole og den enkelte lærer. Læreplanen gikk fra å være innholdsstyrt til å bli målstyrt. Dermed måtte alle lærerne lage sine egne lokale læreplaner. Det var et omfattende arbeid og førte til at mange lærere følte at skriveriene tok veldig mye tid. Og siden Kunnskapsløftet er en målstyringsplan, krever det kontroll for å se om målene er oppfylt. I tillegg til nasjonale prøver, læringsstøttende prøver, karakterstøttende prøver, kartleggingsprøver og diverse internasjonale prøver ble det innført en omfattende vurderingsforskrift. Dette er noe av «skolebyråkratiet» og «tidstyveriet» som Venstre vil måtte fjerne dersom de ønsker en reduksjon med 25 pst.

Sist Venstre tok opp saken, var fokuset på alle rundskrivene som kom fra myndighetene. Lærere og rektorer drukner i rundskriv, sa Venstres leder den gangen. Ja, det er kanskje ikke så rart om det blir en del rundskriv når en ny læreplan innføres. Det gjelder alt fra svømmeopplæring og rett til skoleskyss, rett til opplæring av barn i asylmottak, rådgivning, eksamen, foreldresamarbeid, om endringer i faget kroppsøving, arbeidslivsfaget, fag og timefordeling, osv. osv. Rundskrivene skal informere skolene om de vedtak vi gjør her i Stortinget, som har konsekvenser for skolene. Det er vel neppe rundskrivene som er det verste byråkratiet for lærerne.

I desember 2014 la det «nye» tidsbrukutvalget fram sin nye rapport om tidstyver i skolen, fem år etter den forrige gjennomgangen. Og hva sa de? De sa det samme som ble sagt sist: Det må bli færre krav til rapportering og dokumentasjon i skolen, slik at lærerne får mer tid til elevene. Og hva gjør vi? Fint lite! Jeg skjønner at Venstre har et behov for å synliggjøre at de mener noe som er annerledes eller mer enn regjeringa, men jeg er forundret over at dette forslaget ble fremmet rett før de visste at deres egen regjering skulle få en ny tidsbrukrapport. Det virker rett og slett litt snålt.

For 14 dager siden behandlet Stortinget forslag fra Senterpartiet som kunne vært et svar på noe av tidsbruken: gjøre nasjonale prøver om til utvalgsprøver og frata kommunene rett til å pålegge skolene egne prøver i tillegg til alle som allerede finnes. Det stemte alle partiene imot, bortsett fra Senterpartiet og SV.

Vi har to debatter, for det andre forslaget fra Venstre gjelder rekruttering av lærere. Den rød-grønne regjeringa fikk gjennom GNIST-kampanjen doblet antall søkere til lærerutdanningen, og det ble gjort tiltak for mentorordning etter ferdig avlagt lærereksamen, bl.a.

Som kjent er det 9 000 ikke-kvalifiserte i skolene i dag. I utgangspunktet er det kommunenes ansvar å sørge for at disse tar utdanning. Sist vi hadde denne diskusjonen, viste jeg til handlingsplanen for Oppland fylkeskommune. Den var detaljert ned på skolenivå, der det var kartlagt hvor mange ikke-kvalifiserte som var ansatt, hva de manglet av utdanning, og hva slags utdanning de ble tilbudt eller var i gang med. Etter- og videreutdanning av arbeidstakere er en kommunal og fylkeskommunal oppgave som alle kommuner må ta. Det er derfor helt grunnleggende viktig at regjeringa og Venstre sørger for at kommuneøkonomien er god nok til å gjennomføre de forventningene de har.

Det er sterkt fokus på lærerne. Mange av dem føler at tilliten til dem er lav. De ønsker seg tid til å ta seg av elevene, og de ønsker seg tillit til at de gjør en god og profesjonell jobb. All rapportering og dokumentering som vi forventer innsyn i, bidrar til å understreke at vi ikke tror de er profesjonelle nok.

Og til slutt: Lønna må stå i forhold til de oppgavene de skal utføre. Mener vi at lærere har den viktigste jobben i Norge, må lønna si det samme. Det gjør den ikke i dag. Det handler igjen om kommuneøkonomi. Tid, tillit og lønn er altså tre av de viktigste forholdene Senterpartiet mener må være på plass dersom vi skal klare å rekruttere og beholde lærere i skolen i dag.

Iselin Nybø (V) [11:11:26]: Som flere har vært inne på, er økt rekruttering og reduksjon av skolebyråkratiet noe som Venstre har vært opptatt av lenge, og det er også noe som har vært diskutert i denne salen flere ganger. Etter de foregående talerne tror jeg vi trygt kan si at det er bred enighet hva gjelder intensjonen i forslaget som er fremmet av Venstre.

Allikevel står vi her i dag og mangler tusenvis av lærere i skolen. Vi vet at vi kommer til å mangle tusenvis i årene som kommer, og vi får jevnlige og mange tilbakemeldinger om at det er altfor mye byråkrati og tidstyver i skolen i dag. Så selv om vi har hatt denne debatten før, er det tydelig at vi trenger å ha den fortsatt.

Vi har 9 000 såkalt ikke-kvalifiserte lærere som jobber i skolen i dag. Vi har fått tall fra SSB som viser at et betydelig antall lærere kommer til å mangle fram mot 2020 og 2025. Vi vet at vi har en stor reservestyrke av lærere i andre yrker som har valgt å gjøre noe annet enn å være i klasserommet.

Dette handler om flere ting, som flere også har vært inne på. Det handler om å få flere til å ville bli lærere, og det skjer mye bra på dette området, men det handler også om å få flere til å bli i læreryrket. Der har vi også en jobb foran oss. Så handler det om å få andre yrkesgrupper til å ville bli lærere og komme inn i skolen. Venstre har lenge tatt til orde for at vi må få på plass en stipendordning som gjør at man kan kvalifisere seg til lærer. Spesielt er dette kanskje aktuelt for yrkesfag, der det er vanskelig å få lærere.

Jeg er glad for at vi har fått et flertall i komiteen som så tydelig ønsker tiltak for å rekruttere og beholde lærere. Jeg tror det er helt nødvendig at vi har fokus på dette området videre. Jeg er også glad for at kunnskapsministeren har startet et arbeid her, men jeg tror vi har langt igjen.

Så handler denne saken ikke bare om rekruttering. Den handler også om byråkrati og det å redusere byråkratiet. Senterpartiet var inne på det i en sak som vi hadde for et par uker siden, og jeg mener ganske bestemt at hvis en skal redusere byråkratiet, nytter det ikke å ta bare en og en sak og en og en prøve. Man må se dette som en helhet, man må gå til angrep på totaliteten. Det er derfor vi også har sagt at vi må ha et konkret mål. Hvis det er sånn at Høyre bekymrer seg for at vi når vi har nådd målet om 25 pst. reduksjon, ikke skal ville gjøre mer, vil jeg heller bare si at når vi har nådd målet om 25 pst. reduksjon, skal vi snakkes. Er det fortsatt behov for å redusere byråkratiet, skal Venstre være med på det også etter at vi har nådd målet om 25 pst. reduksjon.

Jeg har også registrert at kunnskapsministeren er opptatt av dette. Jeg har registrert at han har fått en rapport som han har sagt han skal ta tak i, og det er jeg glad for. Men vi har fått sånne rapporter før, og vi får tydelige tilbakemeldinger fra lærerne som er der ute, om at et sånt arbeid ofte renner ut i sanden. Det er det vi er opptatt av at ikke skal skje. Vi er opptatt av at vi må være konkrete, og det er også derfor vi mener at det må settes et mål på hvor mye som skal reduseres, sånn at vi er sikre på at det faktisk skjer en reduksjon, og at lærerne får mer tid til å være sammen med den enkelte elev.

Det handler også, som andre har vært inne på, selvfølgelig om å få inn andre yrkesgrupper, sånn at læreren kan bruke mer tid på eleven, f.eks. helsesøstre, som har vært nevnt her. Selvfølgelig er det kjempebra hvis vi kan få flere helsesøstre inn i skolen, og det har vi også vært med og bevilget penger til. Vi vil frigjøre tid for lærerne, og vi skal jobbe med det, men vi må samtidig se på alt det byråkratiet som har vokst fram gjennom årene, og om det er noe vi kan redusere der. For hvis vi ikke setter oss tydelige mål, er jeg redd for at vi heller ikke når målet om å redusere byråkratiet.

Til slutt vil jeg ta opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Iselin Nybø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:16:24]: Eg stiller meg også i rekkja av representantar som vil rose Venstre for å ha tatt opp eit veldig viktig spørsmål. Men der stoppar også rosen. Dette er jo eit viktig spørsmål, men det er noko snålt med forslaget, både tidspunktet det blir lagt fram på, og innhaldet i det. Som representanten frå Senterpartiet var inne på, er det eit litt pussig tidspunkt å kome med eit sånt forslag på. Det har på ein måte vore ein gjennomgangstone med Venstres forslag at ein kjem rett før noko er på veg. Også i denne saka har ein gjort det.

Så er det 25 pst. Kvifor ikkje 30 pst.? Kvifor kunne vi ikkje redusert byråkratiet og dokumentasjonen i skolen med 30 pst.? Eller 35 pst.? Kva om vi andre i komiteen hadde foreslått det? Eller kanskje 20 pst.? Kva er det faglege grunnlaget for å redusere med denne typen prosentsats? Kva er konsekvensen av det? Eg fekk veldig lyst til i arbeidet med denne saka å stille spørsmål til ministeren om kva det ville betydd dersom ein reduserte dokumentasjonen og byråkratiet med 20 pst. – kva for område ville ein da ha fjerna?

Det er eit paradoks at vi hadde ei sak for berre eit par veker sidan der Senterpartiet og SV gjekk inn for å gjere dei nasjonale prøvene til utvalsprøver. Det ville redusere dokumentasjonen og byråkratiet i skolen vesentleg og også setje avgrensingar på omfanget at kommunane kan innføre eigne kartleggingar og eigne prøver. Det er den type byråkrati lærarane sjølve påpeiker er eit stort problem. Ein skulle da ikkje redusere testar og prøver, for det er veldig viktig, men derimot den typen dokumentasjon som f.eks. skal sjå på at ein sikrar naturfagsromma slik at det varetar sikkerheita til elevane, skal ein kunne fjerne. Eg synest det er ei merkeleg tematisering Venstre her gjer, der prøver, kartlegging og testing er ei verd – det er veldig viktig, det skal vi fortsetje med – mens dokumentasjon av viktige forhold i skolen skal ein redusere.

I løpet av min tid her på Stortinget har eg vore på mange skolar. På ein skole hadde vi ei lita samling med lærarar, der vi tenkte vi skulle ha ein skikkelig workshop: Lat oss no setje oss ned og gå laus på desse tidstjuvane som ein har i skolen. Spørsmålet mitt var: Kva skal ut, kva kan vi ta ut av skolen av dokumentasjon, kartlegging osv.? Det første dei kom opp med, var prøver og testing osv. Når vi begynte å gå laus på annan dokumentasjon, blei ueinigheita stor: Ja, vi har lyst til å få bukt med tidstjuvane, vi har lyst til å arrestere dei og putte dei i fengsel. Men ikkje alle – nokre tidstjuvar vil vi ha. Nokre tidstjuvar vil lærarane ha. Det er ikkje sånn at alle tidstjuvar er negative, det er også mange tidstjuvar som vi treng for å sikre at skolen blir driven på ein god måte.

Den delen av forslaget som handlar som skolebyråkrati, synest eg er snål. Vi kjem tilbake i neste sak, ei sak som verkeleg vil gje lærarane meir tid til å kunne vere lærar, samtidig som eg sjølvsagt støttar alle initiativa frå både minister og andre for å redusere skolebyråkratiet. Vi har også foreslått det ettertrykkeleg her i salen.

Til slutt til rekruttering, som blir behandla mest i merknads form frå komiteen. Korleis rekruttere fleire lærarar i Noreg? Den raud-grøne regjeringa sette i gang GNIST-prosjektet, med ein kampanjeperiode frå 2008 til 2014. I den perioden fekk ein auka førstevalssøkjarar til lærarutdanninga med 61 pst. Til samanlikning har auken generelt på høgre utdanning vore på 25 pst. Altså har ein større del – ein veldig større del – av dei som søkjer seg til høgre utdanning, valt å gå lærarretninga.

Men dette er sjølvsagt ikkje nok. Ein kan jo synleggjere kor spennande og fagleg interessant læraryrket er, men vi må leggje til rette for at det faktisk er det. Da er det veldig mange forhold som kjem inn, og Stortinget treng å ha eit balansert forhold til det. Vi treng fleire lærarar, vi treng ei styrkt helsesøsterteneste, vi treng å redusere omfanget av skolebyråkrati, vi treng å redusere omfanget av testing og måling og det hysteriet der, men vi må gjere det på ein skikkeleg måte og ikkje berre med ein 25 pst. i hovudet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:21:38]: Jeg tror at et greit utgangspunkt i denne debatten er at når vi snakker om tidstyver, er jo ikke det i betydningen alt som tar tid i skolen. Når vi snakker om tidstyver, må jo det være noe negativt. Så er det nok riktig som representanten Knag Fylkesnes sier, at det er ikke nødvendigvis enighet om hva man skal ta bort. Jeg har innledningsvis tre sånne betraktninger.

Det ene er: I denne Grindheim-rapporten, eller tidstyvrapporten, som den også blir kalt, er det enighet om én ting som sektoren – både kommune, skoleledelse og lærerne – gir klar beskjed om, og det er at summen av de gode intensjonene blir for stor, at det altså kan være gode begrunnelser for enkelttiltak, men summen av de gode intensjonene blir for stor. Så er det nok større uenighet om hva som skal bort, og der kan det jo også være forskjellig vektlegging og forskjellige vurderinger.

Vi ser også at tidstyvene eller unødvendig byråkrati har opphav noe i stat, noe i kommunene, noe i skolen og noe i hvordan regelverket praktiseres. Hvordan regelverket praktiseres, har nok også mye med det å gjøre at skolen, som andre sektorer i samfunnet, har blitt rettsliggjort og jussifisert. Der det tidligere kanskje var ansett som tilstrekkelig med muntlige tilbakemeldinger, eller at man ikke skriftliggjorde det, er det i dag en forståelse av, eller i hvert fall en praksis som har utviklet seg, at mer og mer skriftliggjøres.

Det andre er at tidstyvarbeidet ikke er noe vi kommer til å bli ferdig med. Det er ikke sånn at vi på et eller annet tidspunkt kommer til å sette et punktum og si at nå behøver vi ikke å arbeide med å fjerne tidstyver i skolen lenger, eller i offentlig sektor generelt. Det er et kontinuerlig arbeid som enhver organisasjon må holde på med.

Det tredje er at det også er lett å glemme dette perspektivet når nye saker kommer, og det er lett – som vel representanten fra Senterpartiet nevnte – at også vi som er politikere, påfører skolen nye tidstyver. Vi får f.eks. nå snart en stor og veldig grundig NOU om mobbing i skolen – Djupedal-utvalget. Der forventer jeg at det kommer ganske store forslag til endringer i skolen. Det er også viktig å se de forslagene i lys av diskusjonen om byråkratisering og rapportering.

Så er det et mål å fjerne oppgaver som stjeler tid fra lærernes kjernevirksomhet. Det er vi i gang med, men arbeidet må selvfølgelig fortsette. Vi er i gang med å følge opp Grindheim-utvalget. Vi har varslet at vi gjennomgår regelverket for vurdering av elevenes faglige prestasjoner. Vi har i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet bedt direktoratet om å foreta en kritisk gjennomgang av GSI, Grunnskolens Informasjonssystem, med sikte på forenklinger. Vi støtter prosjektets anbefaling om å frafalle dagens krav om kartlegging og dokumentasjon av norskferdigheter for barn og unge som har bodd kort tid i Norge. Vi vurderer også flere andre endringer som Stortinget vil bli informert om etter hvert.

Dessuten er det jo viktig hvordan dette følges opp. Vi jobber nå i Kunnskapsdepartementet sammen med kommunenes organisasjon, KS, for å lage et opplegg hvor de som er i sektoren, kan gi innspill og lage et opplegg for hvordan dette arbeidet skal brukes lokalt. For det er ikke slik at alle tidstyver har opphav i staten. Mange tidstyver kan også ha opphav i hvordan man jobber i kommunen, eller hvordan man jobber på den enkelte skolen.

Jeg vil også nevne at i regjeringens samlede arbeid med å fjerne tidstyver har det kommet inn 400 innspill fra landets fylkesmenn. KD er et av de departementene som har fått flest innspill i denne prosessen.

Så er det et veldig viktig arbeid som foregår for å rekruttere flere lærere inn i skolen. Der vil jeg også nevne det generelle arbeidet: At vi har gode ordninger for faglig påfyll, at skolen er en spennende arbeidsplass, at vi nå piloterer spesialiststillinger i skolen i utvalgte fylker med tanke på å øke volumet etter hvert, mener jeg er viktige bidrag til at skolen skal bli en mer attraktiv arbeidsplass.

Så har vi også etter budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre fått bevilget 50 mill. kr til kompetansetiltak for ikke-kvalifiserte ansatte i undervisningsstillinger. Departementet innfører nå en mulighet til å søke om et stipend på 100 000 kr per studieår for dem som jobber i undervisningsstillinger og ønsker å bli lærere, men som mangler en lærerutdanning.

I første omgang skal ordningen avgrenses til å gjelde ansatte i skolen som er kvalifisert til praktiskpedagogisk utdanning eller yrkesfaglærerutdanningene. Dette er ansatte med verdifull kompetanse, men som i dag bare kan få midlertidige ansettelser. Våre tall tyder på at så mange som 10 000 ansatte i skolen kan omfattes av en slik stipendordning.

Dessuten jobber vi også videre gjennom GNIST-samarbeidet med rekruttering, selv om kampanjedelen av GNIST er lagt ned.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tynning Bjørnø (A) [11:26:50]: I Danmark har én av ti lærere forlatt skolen siden lockouten for fire år siden. Tillitskrisen har gjort at de har mistet motivasjonen og velger seg andre arbeidsplasser. Under lærerstreiken i fjor høst så vi – og ser for så vidt fortsatt – konturene av en lignende tillitskrise i Norge. Å gi lærerne tid og gode rammer er kanskje den viktigste enkeltfaktoren både for rekruttering og for å beholde dagens lærere. Etter- og videreutdanning, karriereveier og ikke minst å sørge for at datasystemer snakker sammen, er vel og bra, men utover dette, hva har statsråden tenkt å gjøre for å gjenreise tilliten og forhindre at Norge havner i en dansk situasjon?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:27:39]: Takk for spørsmålet. For det første er jeg veldig glad for at vi ikke endte i en situasjon som i Danmark i Norge. I Danmark var det regjeringen, den sosialdemokratiske regjeringen, som med Folketingets – det er vel det det heter i Danmark – flertall bak seg gjennomførte og innførte en ny arbeidstidsordning som mange lærere reagerte veldig sterkt på. I Norge skjedde ikke det. Det tror jeg var fornuftig, og det gjør at konflikten, som var hard, allikevel endte med en situasjon som begge parter kunne leve med. Det tror jeg var viktig.

Så til det kontinuerlige arbeidet for tillit, for å fjerne tidstyver og byråkrati, som jeg har redegjort litt for i mitt innlegg: Hvis vi skal klare dette, kan vi ikke bare jobbe med de overordnede prosjektene for læringsmiljø, skolemiljø, bedre lag på skolen, selv om det også er fryktelig viktig. Vi må også rett og slett gå kritisk gjennom og adressere og identifisere enkeltregler og så fjerne dem etter hvert hvis begrunnelsen ikke er god nok til å opprettholde dem.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:28:48]: Jeg tror det er riktig sånn som statsråden sa i sitt innlegg, at det å arbeide mot tidstyver er et kontinuerlig arbeid, det er liksom ikke noe som man blir ferdig med. Den rød-grønne regjeringa sa at vi måtte tidsvurdere alle de vedtak som vi gjør, så jeg er glad for at statsråden nevnte det med tanke på den NOU-en som blir lagt fram om mobbing, at det blir en tidsvurdering av det.

Jeg hadde lyst til å spørre statsråden om når han vil komme med en sak til Stortinget basert på det nye tidsbrukutvalget som han fikk overlevert rapport fra før jul, men så hørte jeg en nøling i statsrådens innlegg, der han var litt usikker på om det kom noen sak til Stortinget i det hele tatt, så derfor lurer jeg på: Vil tidstyver og hva som nå blir gjort, bli en sak som blir framlagt for Stortinget?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:29:39]: Når det gjelder Grindheim-utvalget, som KS, kommunenes organisasjon, og Kunnskapsdepartementet sammen har bestilt en rapport fra – for øvrig bestilt under den forrige regjeringen – er arbeidet med å følge den opp i gang. Det er ikke noen grunn til at det skal bli en egen sak for Stortinget om det, det vil både ta ekstra tid og være unødvendig siden det er en sak som departementet har bestilt. Vi kommer tilbake med løpende orienteringer om hvordan vi jobber med dette i budsjettdokumenter, f.eks., men det er ikke noen planer fra min side nå om en samlet, overordnet sak om tidsbruk i skolen, nettopp fordi jeg oppfatter at det er veldig stor enighet i denne salen om at dette arbeidet må prioriteres, det må jobbes med, det må jobbes med systematisk, og det er det departementet er i gang med.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:30:32]: Jeg forstår at det kan være unødvendig byråkrati å hefte seg ved Stortingets meninger i den sammenheng. Men det er nå en gang sånn at dersom statsråden og regjeringa nå går i gang med f.eks. store endringer innenfor GSI, hva slags type endringer det nå er, eventuelt ønsker å gjøre nasjonale prøver om til utvalgsprøver eller andre typer prøver, altså større tiltak som dere kanskje ønsker å gjennomføre, ville jeg ha sett på det som naturlig at Stortinget fikk ta del i det i en egen sak. Om dere ikke presenterer det hele og en overordnet oversikt, håper jeg at statsråden kan bekrefte at dersom det er endringer som en mener at Stortinget bør ta del i, vil det komme en sak til Stortinget om den typen endringer.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:31:23]: Det er vel i politikken som det er i skolen, at det er ikke alt som tar tid, som er en tidstyv. Det er aldri unødvendig byråkrati at man skal ha det riktige forholdet mellom storting og regjering, og det er helt naturlig at departementet f.eks. i budsjettdokumentene, både i revidert nasjonalbudsjett som kommer og i budsjettdokumentet for høsten, redegjør for hva vi jobber med, og hvordan vi jobber med disse problemstillingene, og da har jo også Stortinget muligheten til å si sin mening om saken. Det gjør for øvrig også Stortinget gjennom de sakene som vi behandler nå, f.eks. dette Dokument 8-forslaget. Enten man vedlegger det protokollen eller gir uttrykk for sitt syn gjennom flertallsmerknader, er det signaler fra Stortinget som vi selvfølgelig tar med oss. Det betyr at Stortinget vil ha god anledning til på helt vanlig måte både å diskutere og gi sine meninger om dette. Så oppfatter vel jeg at det er ingen i denne salen som er uenig i at dette arbeidet er viktig og må gjøres, og det arbeidet er vi godt i gang med, vil jeg si.

Iselin Nybø (V) [11:32:26]: Jeg registrerer at statsråden er opptatt av å redusere byråkratiet og redusere tidstyvene, og det synes jeg er veldig bra. Statsråden skisserer også en del ting som han ønsker å ta tak i for å oppnå nettopp det. Allikevel oppfatter jeg at statsråden er negativ til å tallfeste et mål for hvor stor reduksjon vi skal ha i byråkratiet og i tidstyvene. Da lurer jeg på: Er det fordi statsråden ikke tror at vi kan nå et mål om 25 pst. reduksjon, og har statsråden noen oppfatning av hvor mye vi kan klare å nå ut fra det som statsråden planlegger å gjøre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:33:15]: Det er ikke av frykt for prosenter generelt at jeg er bekymret for å tallfeste et mål, men det er rett og slett fordi jeg mener at det vil være fryktelig vanskelig å fylle det med et reelt innhold. Hvis man tar f.eks. det nasjonale regelverket, vil det være veldig vanskelig – hva er 25 pst. reduksjon i byråkratiet der? Hvis man skulle pekt på 25 pst. reduksjon for den individuelle lærer, så er det store forskjeller fra skole til skole, nettopp fordi veldig mange av det vi nå kaller for tidstyver, har opphav enten i den enkelte kommune eller i regelanvendelsen eller i praksisen på den enkelte skole. Så jeg tror rett og slett ikke – selv om det er en veldig god ambisjon, og det er bra å være konkret – at det er en spesielt hensiktsmessig måte å angripe problemstillingen på.

Trond Giske (A) [11:34:17]: Det er ingen tvil om at det er gode intensjoner både i departementet og i Stortinget for å redusere byråkratiet i skolen. Jeg er helt enig med dem som sier at det er helt umulig å sette et prosentmål når man ikke har definert et utgangspunkt. Det fins ikke konkrete standarder for måling av – skal vi si – unødvendig byråkrati. Ambisjonen må være å redusere alt unødvendig byråkrati. Jeg tror det var Bjørnstad som sa det slik.

Men nå har jo statsråden gjort det til en vane å foreslå ting som har veldig lite virkning – karakterkrav 4 som viste seg å være karakterkrav 2, en mobbelov som ikke endrer loven, innføring av regler for å låse dører, regler som allerede eksisterer, og beslaglegging av pc og telefon, regler for det eksisterer også. I hans innlegg hørte jeg bare ett konkret tiltak for å redusere bruk av tid, og det gjaldt kartleggingsprøve for elever som har bodd kort tid i Norge. Er ikke det litt lite ambisiøst, når man snart har sittet to år i stolen, å ha denne mikroskopiske endringen? Hvor er de konkrete tiltakene? Utvalg er fint, utredning er fint, og dialog er fint, men lærerne lever av konkrete tiltak, det er det som hjelper.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:35:24]: Jeg skal ikke bruke tid på alle de andre oppleksingene som representanten Giske har gjort det til en vane å ha, annet enn å si at jeg er selvfølgelig uenig i det.

Jeg kan nevne et par av de andre tingene som vi også gjør. For eksempel har vi sagt at vi skal gjennomgå tilsynsvirksomheten. Det er et av de klare rådene fra Grindheim-utvalget.

Jeg mener også at det er grunn til å vurdere at det i 1. klasse på videregående skole er en obligatorisk kartleggingsprøve. Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig å ha den der, rett og slett fordi man har eksamensresultatene fra grunnskolen som man kan forholde seg til, og ved siden av har man karakterinntak på videregående skole. Det er en annen konkret sak.

Dessuten er det også flere andre endringer i regelverket som det er mulig å gjøre, men de holder vi nå på å vurdere. Jeg er helt sikker på at representanten Giske med sitt falkeblikk vil få det med seg når vi kunngjør dem også.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:36:22]: «Tidstjuv» er jo eit veldig negativt lada ord, og eg likar godt det omgrepet som blei etablert, fordi det stakar ut ei retning på kva vi skal jobbe med. Tidstjuv-rapportane som har kome, og utvalet som har sett på dette, har jo lista opp veldig mange ting. Når ministeren seier at han ønskjer å komme til livs alle tidstjuvane, vil det i så fall bety alle dei tiltaka som ligg i denne rapporten, og det blir jo ein veldig spennande situasjon. Eg reknar med det ikkje er slik ministeren meinte det. Det er nokre tidstjuvar vi faktisk vil ha, og veging av kva typar positive og negative tidstjuvar som finst der ute, er ein vanskeleg jobb, også politisk.

Eg har eigentleg berre eitt spørsmål til ministeren: Kan ministeren seie eitt konkret tiltak som ministeren har gjennomført allereie – eitt konkret tiltak – som har ført til reduksjon i tidstjuvane – det viktigaste?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:37:32]: Jeg hadde en oppleksing i min tale, jeg kan jo gjenta det. Noen av disse lovendringene er jo på vei. Regelverk for vurdering av elevenes faglige prestasjoner, det er forskriften til opplæringslova § 3-1 – for å forenkle den. Når det gjelder GSI, altså Grunnskolens informasjonssystem, kan det være mulighet for forenklinger. Dessuten å frafalle dagens krav om kartlegging og dokumentasjon av norskferdigheter for barn og unge. Dessuten nevnte jeg også i svaret til Giske at vi vurderer kartleggingsprøven på første trinn. Vi har sagt at vi skal gjennomgå tilsynene. Og det er bare en begynnelse. Denne rapporten kom til oss like før jul. Vi følger den opp ved å gå igjennom alle statlige krav, statlige retningslinjer, se på hvordan de fungerer, og se om det er noe som kan tas bort etter en avveining, hvis det er mindre nødvendig. Det som taler mot å ta det bort, er hvis man bruker mer tid på det enn man reelt sett får tilbake av informasjon – da er det unødvendig å gjøre. Vi har også sagt at dokumentasjon av halvårsvurdering, skriftlig dokumentasjon av at det er gitt, også er et krav som kan bortfalle.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trine Skei Grande (V) [11:38:58]: Jeg syns dette har vært en litt artig debatt å sitte og høre på, etter å ha vært med på den i komiteen i noen år. På den ene siden er det mange partier som skryter av Venstres forslag, litt med en sånn tone som om man skulle være 14 år og ungdomspolitiker, og at det var et hyggelig innspill. På den andre siden er det to partier som akkurat har sluppet ut av arbeiderpartiklypa i regjering som er kjempeprovosert over at vi fremmer dette forslaget, og det er ikke ende på hva negativt man kan klare å si.

For å si det sånn: Det blir sagt at det er «snålt» – jeg tror det var det parlamentariske uttrykket – at man fremmer et forslag rett før statsråden gjør noe. En annen måte å si det på er at statsråden gjorde noe rett etter at vi fremmet et forslag. Og jeg syns ikke det er så snålt, jeg syns det er veldig klokt av statsråden å sette i gang en sånn type jobb – sjøl om det ligger et forslag i Stortinget. Hvis det kom rett før, kan man ikke ha fulgt veldig godt med de siste ni årene, for slike forslag har Venstre fremmet i uante mengder de siste ni årene og blitt nedstemt med brask og bram.

Nå begynner det å skje ting. Det begynner å skje ting både i departementet og med debatten her som gir en annen type dynamikk. Jeg er kjempeglad for at vi f.eks. i budsjettet endelig fikk til en pott til dem som i dag jobber i skolen, og som mangler lærerutdanning. At vi nå får til det som en stipendordning – sånn som modellen statsråden la fram nå – syns jeg er kjempebra.

Så mener jeg også at det ligger mange gode ideer om å få bort byråkratiet, sjøl om de som her var mest aggressive over at noen foreslo det, hadde forslag om flere helsesøstre. Helsesøstre hjelper både når man har vondt i magen, når man har slått opp med kjæresten, når mamma og pappa skal skille seg, eller når man har fått en infeksjon, men mot byråkratiet tror jeg ikke helsesøstre hjelper. Det er nok mange andre ting vi må gjøre for å få til det.

Så ble det sagt at rundskriv ikke er viktig for mindre byråkrati for lærerne. Hvilken verden er man i da, når man vet at det som kanskje skapte mest utfordringer for lærerne den siste perioden, var det 121 sider lange evalueringsrundskrivet som kom fra departementet, og som skapte uendelig mye kursing, skolering, skjemaer og ordninger for å få det implementert, og ingen skjønte egentlig hva som hadde stått der når det var sendt ut? Det førte til masse møtetid og ekstra arbeid.

Så skjønner jeg at folk syns det er utrolig provoserende at noen setter seg et mål, og det beskriver egentlig norsk skole og skoledebatt. Vi klarer å sette oss et mål på å få ned rapporteringa i næringslivet, men i skolen er det kjempeprovoserende at noen setter seg mål for hva vi skal få til.

Så er det klart at GNIST førte til at flere valgte lærerutdanning, men sannelig førte det ikke også til at flere falt fra.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:42:23]: Noen blir provosert. Jeg synes det er veldig interessant at representanter heller ikke tåler kritikk av sine egne forslag, for det var jo sånn, som statsråden sa, at bestillinga av det nye tidsbrukutvalget ble framsatt av den forrige regjeringa, og det ble varslet at det skulle legges fram før jul, og forslaget fra Venstre ble lagt fram i oktober eller november. Det er ikke noe som ligger i Stortinget, og så kommer det plutselig et tidsbrukutvalg overraskende på. Det burde i hvert fall ikke være slik.

Så nevner representanten Skei Grande dette evalueringsrundskrivet, som var på veldig mange sider. Ja, det var det. Det var veldig mange rundskriv som kom i forbindelse med det nye kunnskapsløftet, og det var fordi det ble gjort veldig mange endringer. Og evalueringskriteriene burde statsråden eller regjeringa rett og slett gå gjennom, for det er et veldig omfattende system. Jeg tror kanskje det kan være en av de tidstyvene som vi i hvert fall kan se på, for der er det sånn at man skal måle måloppnåelsen i de ulike kategoriene i hvert enkelt fag – om man har hatt et foredrag eller levert inn en stil, eller hva man har gjort. Så der er det veldig mye som vi bør gripe fatt i. Vi bør i hvert fall gi noen signaler til skolene om en forenkling innenfor akkurat det med evalueringsrundskrivet. Så jeg vil ikke si at det var bortkastet, men det er klart at vi som myndigheter må forstå at når vi innfører nye reformer, som f.eks. Kunnskapsløftet, som L97, vil det bli merarbeid på den enkelte skole. Det ble det i hvert fall når det gjaldt Kunnskapsløftet, som ble en helt annen reform enn slik det var tidligere. Da måtte lærerne lage sine egne lokale læreplaner. Det gjør de og jobber de med fortsatt, og for hver endring vi gjør – utvidelse i timetallet, eller hva vi gjør – vil det bli mer jobb for den enkelte lærer på den enkelte skole.

Trine Skei Grande (V) [11:44:35]: Jeg har bare behov for å oppklare for Senterpartiets representant at vi ikke var provosert i det hele tatt. Men det var veldig mye aggresjon fra Senterpartiets og SVs representanter mot dette forslaget, noe jeg bare syntes var litt underlig. Så det var bare en tanke.

Jeg syns at vi har fått veldig mye positive tilbakemeldinger fra de aller fleste partiene i denne salen, og jeg tror at de aller fleste har intensjoner om at dette er noe vi må bevege oss videre på, og at alle gode ideer mottas med takk.

Det er riktig at vi har flyttet veldig mye makt ned til skolen, og makt bringer også byråkrati med seg. Vi må bruke all den kreativitet vi kan for å se på hvordan dette kan avlastes. Jeg vil ha det sånn at det som tar tida i en lærers liv, er elever, ikke papirer.

Jeg tror også vi må se på om vi rigger skolen vår så mye for en redsel for å kunne bli saksøkt ti år etterpå, at vi begynner å bruke byråkratiet rundt lærerne for å hindre at det skal skje. Jeg tror at vi mer må dyrke den frie pedagogen, med ansvaret knyttet til den frie pedagogen, heller enn å lage rundskriv ned til minste detalj – jeg har funnet mange morsomme rundskriv i min tid som skolepolitiker, det finnes rundskriv fra departementet som f.eks. sier hva en matpakke bør inneholde, og opp gjennom tidene finnes det en stor detaljrikdom og kreativitet fra politisk ledelse rundt hva som skal ligge i dem. Men utfordringa er når vi lager reformer som skaper enda mer jobb, slik f.eks. implementeringa av nytt vurderingsrundskriv skapte flere spørsmål enn det ga svar.

Det vi må ha i bakhodet ved alle endringer i skolen, er at vi bør ha som mål at byråkratiet skal reduseres, og at den frie læreren skal dyrkes – den frie pedagogen som kan være kreativ, nytenkende og tenke utenfor skjemaet når de jobber med elever, ikke innenfor skjemaet.

Jeg var kjempeglad for mottakelsen fra de aller fleste. Jeg var bare litt forundret over noens aggresjon mot forslaget, mot tall og alt sånt – men det er lov, det er en del av den politiske debatten. Men jeg tror nok at dette er et tema vi kommer til å komme tilbake til mange ganger framover.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:47:02]: Eg var absolutt ikkje aggressiv – engasjert er vel det som er ordet her. Det å vere engasjert på vegner av elevane rundt omkring i landet her, håpar eg ikkje noko parti begynner å sjå ned på – det synest eg vi skal vere, og det merkar eg at komiteen er. Så viss representanten Skei Grande fortsatt skal vere i debattar i KUF-komiteen, trur eg ho vil oppleve det igjen.

Når det gjeld innlegget til Skei Grande – når vi først har ein partileiar her – er den store elefanten i rommet i denne saka, den saka vi hadde for to–tre veker sidan. Det handlar om nasjonale prøver, som har ført til eit omfattande system rundt omkring i norske kommunar, der ein følgjer det opp med ulike typar kartleggingar, prøver og testar. Det rapporterer lærarane at er dei store tidstjuvane. Det medfører ikkje berre omfattande papirarbeid, det fører også til at lærarane må tilpasse undervisninga si til den testinga, dei prøvene og dei kartleggingane.

Det hadde vore interessant å få eit innlegg frå partileiaren i Venstre som handla om det, og det hadde vore interessant dersom Venstre no kunne signalisere at dei kjem til å snu i saka, for dei stemte jo imot forslaget frå Senterpartiet og SV om å gjere nasjonale prøver til utvalsprøver, som verkeleg ville tatt bort tidstjuvar i norsk skule. Ein kan ikkje på den eine sida seie at ein er imot tidstjuvar og papirarbeid når ein berre nokre veker før har stemt imot eit forslag som verkeleg ville sabla ned den typen forslag. Det ville vore interessant å få ei utgreiing frå partileiaren i Venstre om kvifor dei ikkje støttar forslaget til Senterpartiet og SV om å gjere nasjonale prøver til utvalsprøver.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [11:49:20]: Jeg griper begjærlig sjansen, for dette handler om synet på måten vi skal styret skolen på. Ut fra min oppfatning skal pedagogene ha stor frihet med hensyn til måter å jobbe på, men vi skal sjekke at jobben faktisk blir gjort. Da må en lærer, som har en leder som er rektor, kunne gå inn og se hvordan jobben blir gjort av hver enkelt. Og hvis man skal gi den friheten til pedagogen, hvis pedagogen skal finne de arbeidsmåtene man ønsker, den pedagogikken man ønsker, og den måten man skal jobbe mot et mål på, så vil jeg gi dem den friheten. Men vi må som fellesskap – som rektor, og som leder – kunne ha noen kontrollmekanismer for hvordan jobben blir gjort, og for hvordan man jobber med hver enkelt elev. Derfor mener jeg at det er det imellom som må kuttes i byråkratiet – når vi skal styre hvordan det skal jobbes, når vi skal dokumentere alt som skjer i en hvilken som helst klassesituasjon – at det er der vi skal gå inn og gjøre endringer. Det er der vi skal gå inn og gjøre kuttene. Og så skal vi styre gjennom å sette mål, men også gjennom ledere som sjekker om jobben blir gjort.

Presidenten: Representanten Anne Tingelstad Wøien har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:50:42]: Det var veldig interessant og klargjørende, en oppklaring fra lederen i Venstre som sier at vi faktisk skal sjekke lærerne – sjekke at jobben er gjort. Å ha kontrollmekanismer er det som ligger bak nasjonale prøver – i sterk motsetning til hva som ble sagt i innleggene som ble holdt her i salen da vi diskuterte de nasjonale prøvene. Der ble det lagt vekt på at de nasjonale prøvene var veldig viktige, for det var læringsstøttende prøver som skulle bygge opp under kunnskapen som elevene skulle tilegne seg.

Så er det altså ikke dette, men kontrollmekanismene som er grunnlaget for de nasjonale prøvene. Vi skal sjekke at lærerne gjør den jobben de har, eller som vi mener de skal gjøre. Det var oppklarende.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:51:42]: Eg vil takke leiaren i Venstre for svaret. Ein skal styre korleis jobben blir gjord. Det skal ein overlate til lærarane. Men er det noko som påverkar måten lærarar jobbar på, er det nettopp testinga. Det er det som formar måten ein underviser på. Når foreldre i Osloskolen fortel at ungane deira som går i 8. klasse, har 300 prøver – prøve på prøve – og kartleggingar i løpet av eit år, veit ein at det påverkar måten lærarane jobbar på, og måten papirarbeidet føregår på. Det svarte aldri Venstre-leiaren på. Eventuelt kan ein tolke henne i den retninga at dette er heilt greitt, at det berre er dokumentasjon på om naturfagsromma held, på helse- og miljøtilstand. Det skal ein slutte å dokumentere, men derimot skal ein styre undervisninga. Da forstår eg rett og slett ikkje Venstre sin utdanningspolitikk lenger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.