Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [16:05:24]: (ordførar for saka): Komiteen har behandla meldinga om kvalitet og pasientsikkerheit i helse- og omsorgstenestene for 2013. Dette er første gongen det kjem ei slik melding til Stortinget. Meldinga er basert på årsmeldingane frå pasient- og brukaromboda, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, det som kjem gjennom Kunnskapssenterets meldeordning, og sluttrapporten frå den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen.

Komiteen er tverrpolitisk opptatt av tiltak for å styrkja kvalitets- og pasientsikkerheitsarbeidet i Noreg. I innstillinga er dei fleste tilrådingane frå ein samla komité. Meldinga handlar om heile spesialisthelsetenesta og heile kommunehelsetenesta inkludert eldreomsorg, og komiteen vil, som regjeringa skriv i meldinga, understreka at mykje er bra i norsk helseteneste. Helsevesenet representerer ei kunnskapsintensiv verksemd med mange kompetente fagfolk, og vi oppnår gode resultat på mange viktige område. Mellom anna gjer vi det godt når det gjeld overleving etter akutt hjarteinfarkt, hjerneslag og kreftformene livmorhalskreft, brystkreft og kolorektal kreft. Men kvaliteten varierer for mykje, og for mange vert skadde eller døyr tidleg som følgje av svikt og uheldige hendingar. Infeksjonar og feil legemiddelbruk er to vanlege årsaker til skade. Helsevesenet er heller ikkje gode nok på informasjonsflyt, kommunikasjon og samhandling. Utskrivingssituasjonen frå sjukehus er òg eit veldig sårbart område. Ventetider for utgreiing, diagnose og behandling har også vore for lang for for mange.

Komiteen legg stor vekt på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerheit må prioriterast, og at stortingsmeldinga om god kvalitet og trygge tenester vert følgd opp. Komiteen meiner at årlege meldingar, slik regjeringa legg opp til, er viktig.

Komiteen peiker vidare i innstillinga på at god og tydeleg leiing er viktig på alle nivå i helsetenesta, og det er eit leiaransvar å sørgja for ein kultur som fremjar pasientsikkerheit i alle ledd – ein kultur der ein melder frå om feil, der ein lærer av eigne feil, og der tilsette sjølvsagt ikkje må vera redde for å ta opp ting internt og for å ytra seg offentleg.

Komiteen meiner at pasientopplevd kvalitet må leggjast vekt på, og at betre informasjon til, kommunikasjon med og involvering av pasienten og deira pårørande må stå heilt sentralt i arbeidet for å skapa gode tenester.

Komiteen deler bekymringa til regjeringa for at vi har mangel på kunnskap om kvaliteten i teneste på kommunenivå og ser fram til at det skal verta utvikla eit kommunalt helse- og omsorgsregister og kvalitetsindikatorar for dei kommunale tenestene.

Komiteen trekkjer òg fram bekymringa til pasient- og brukaromboda for kapasitet og kvalitet i eldreomsorga. Eit fleirtal i komiteen viser til at det vert stilt spørsmål om tenestene er tilstrekkeleg dimensjonerte i kommunane for å møta utfordringane i eldreomsorga. Fleirtalet i komiteen meiner òg at dette området må få stor merksemd, og ber om at neste kvalitetsmelding gir ei fyldigare beskriving av situasjonen på dette området.

Komiteen viser også til Statens helsetilsyn si tilsynsmelding for 2013, og ein samla komité understrekar særleg behovet for å auka kvaliteten og kapasiteten i helsestasjonsarbeidet og i legevakttenesta.

Når det gjeld Kunnskapssenteret si meldeordning, meiner ein samla komité at det er behov for ei liknande meldeordning for kommunehelsetenesta. Eit mindretal i komiteen, som består av Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, peiker i innstillinga på behovet for at dagens rett til koordinator for pasientar med behov for langvarige eller koordinerte tenester vert ein reell rett ved alle sjukehus og i alle kommunar.

Komiteen viser òg til det store behovet for betre kommunikasjon innetter i helseføretaket, kommunikasjon med pasient og pårørande og kommunikasjon mellom dei ulike helseføretaka og mellom helseføretak og kommune.

Ein samla komité peiker i innstillinga på at det skal utarbeidast ein handlingsplan i helsevesenet mot utbreiing av antibiotikaresistente bakteriar.

Senterpartiet har i innstillinga i tillegg fokusert på at norske sjukehus i dag har høg beleggsprosent, der gjennomsnittet i 2014 var på ca. 93 pst., og føreslår ei grense for det som er forsvarleg, på 85 pst. belegg, slik Helsetilsynet og britiske myndigheiter har gjort vedtak om.

Vi kunne ha fremja mange forslag til denne saka, som er så omfattande, men det har ikkje komiteen gjort. Vi har valt å samla oss om viktige felles tema i merknader til denne årsmeldinga som er lagd fram frå regjeringa, og komiteen legg til grunn at statsråden og departementet les merknadene våre nøye.

Freddy de Ruiter (A) [16:10:35]: Når vi diskuterer kvalitet og pasientsikkerhet i den norske helsetjenesten, er det viktig å ta med hele bildet. Mye fungerer bra, og det gjøres en fantastisk jobb fra ansatte i sektoren.

Omsorg, engasjement, idealisme og god kompetanse er noe av det som kjennetegner ansatte i helsetjenestene. Det er derfor viktig, når en ser med kritisk blikk på denne kompliserte og sammensatte sektoren, at en ikke snakker ned det gode tilbudet og den gode jobben som i all hovedsak gjøres i helsevesenet.

Det er også viktig at vi i vår bestrebelse etter å forbedre helsetjenesten utvikler systemer som er enkle og ikke byråkratiserende. Det er positivt med måling av kvalitet, men det er ikke sikkert at absolutt alt kan måles. Det viktigste vi kan gjøre for å forbedre helsetjenestene, er å lytte mer til pasientene, pårørende og helsearbeiderne når de forteller oss hvor skoen trykker.

Ikke minst må det jobbes enda hardere for at informasjonen kommer fram ufiltrert til beslutningstagerne. Dessverre hører vi altfor mange historier både fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten om hvordan pasienter, pårørende og kanskje særlig ansatte med stort engasjement for sine pasienter blir frarådet å si noe, og noen ganger får beskjed om å holde munn om kritikkverdige forhold. Dette er selvfølgelig helt uakseptabelt, og dette uvesenet må vi til livs.

Det er heller ikke god ledelse. God ledelse er et viktig stikkord. God ledelse stimulerer til åpenhet. Åpenhet, både innad og utad, gir en positiv læringseffekt og er en forutsetning for god kvalitet i helsetjenestene.

Som sagt: Det er mye bra i norsk helsetjeneste, men en opplever også en del forskjeller, og ikke alle får den hjelpen de burde få. Det er da til liten trøst for de som opplever å måtte kjempe mot systemet, at de fleste får god oppfølging og hjelp. Vi trenger derfor å fokusere på åpenhet, god ledelse og systemer som fanger opp mangler, og som setter pasientene i sentrum.

Det er også grunn til å se på hvordan tilsynet med tjenestene fungerer. Mitt inntrykk er at her er det også store variasjoner. Jeg mener vi bør drøfte dette mer inngående og ikke minst se på hvordan tilsynene kan bli hardere i klypa for å sikre bedre helsetjenester.

Vi må også se på hvilket handlingsrom vi som lovgivere gir tilsynene. Et eksempel på denne problematikken er begrepet «faglig forsvarlig» og håndteringen av dette fra både helsetjenestene og tilsynene.

Vi er enige om at systemene må videreutvikles sånn at de virker til beste for pasientene, pårørende og de ansatte i helsetjenestene, og jeg ser fram til videre debatter om dette viktige temaet – ikke bare i denne saken, men også i mange andre viktige saker som kommer til Stortinget, på helseområdet.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [16:13:56]: Trygghet for hjelp og omsorg når man trenger det, er bærebjelken i vårt velferdssamfunn. Det er det offentliges ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Meldingen vi behandler, avdekker utfordringer knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, særlig knyttet til medvirkning, samhandling og pasientskader. Den forteller at vi fortsatt mangler kunnskap om status for store deler av helse- og omsorgstjenesten, særlig innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Norske helse- og omsorgstjenester er på de fleste områder svært godt utviklet. Internasjonalt scorer Norge høyt på overlevelse for sykdommer som kreft, hjertesvikt og hjerneslag. Samtidig vet vi at vi har et betydelig forbedringspotensial, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kvaliteten i tjenestene varierer for mye, og vi har mye å hente på ventetid, kompetanse, bedre organisering, samarbeid, service og kommunikasjon.

Økt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet er et av regjeringens viktigste satsingsområder innen helse og omsorg. Det er derfor svært positivt at helseministeren årlig vil komme til Stortinget med en melding om kvalitet og pasientsikkerhet. En årlig melding vil forhåpentlig vise gode endringsresultater, i kjølvannet av at regjeringen har fått lagt fram og satt ut i praksis alle sine meldinger og planer for å bedre helse- og omsorgstjenestene på tvers av nivåene.

Det er en stor utfordring å oppleve at personer med stort behov for hjelp ikke alltid får den hjelpen de trenger og har krav på. Det er alvorlig at mange blir skadet eller dør for tidlig som følge av svikt og uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan vi ganske enkelt ikke være bekjent av, ei heller forsvare.

Regjeringen har som mål å skape pasientens helsetjeneste. For at vi skal lykkes, og for å kunne lære av egne og hverandres feil, må både ansatte og pasienter kunne melde fra om kritikkverdige forhold og feil som blir begått.

Det er et ledelsesansvar å styre virksomhetene og utvikle en kultur som fremmer åpenhet og økt pasientsikkerhet i alle ledd i organisasjonen. Bedre informasjon og kommunikasjon med pasient og pårørende, og bedre involvering av disse, står sentralt i regjeringens arbeid med å skape pasientens helsetjeneste. Økt kvalitet og trygge tjenester må sikres ved å endre og forbedre både systemer, ledelse og kultur. Regjeringens etablering av et kommunalt helse- og omsorgsregister og økt satsing på IKT og kommunikasjon vil også være av stor betydning for å lykkes i dette viktige arbeidet.

For å redusere ventelistene innfører regjeringen fritt behandlingsvalg og sørger for raskere diagnose og redusert ventetid for kreftpasienter. Vi lager en opptrappingsplan for rusfeltet og bygger ut det psykiske helsetilbudet i kommunene.

Regjeringen og samarbeidspartiene har i de to siste statsbudsjettene økt statens økonomiske ansvar for å sikre kvalitet og kapasitet i kommunene. Videre vil regjeringen fremme en folkehelsemelding, en primærhelsemelding, en ungdomshelsestrategi, en demensplan og en nasjonal helse- og sykehusplan – alle viktige bidrag for bedre å kunne planlegge en helse- og omsorgstjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte fremtidens behov.

Regjeringen gikk til valg på å skape pasientens helsetjeneste, med økt fokus på bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Pasientens behov skal stå i sentrum. Vi vil skape en helsetjeneste som er preget av åpenhet, da åpenhet er en forutsetning for god kvalitet. Meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet bidrar til dette og er nødvendig for å kunne sikre et likeverdig og godt helsetilbud til alle i fremtiden.

Lavrans Kierulf (FrP) [16:18:38]: For første gang får Stortinget fremlagt en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i våre helsetjenester. Dette er den første i rekken av årlige meldinger som vil komme for å belyse kvaliteten på norske helsetjenester.

Kunnskap om kvaliteten på norske helsetjenester er avgjørende for å kunne utvikle sykehusene. Vi må lære av tjenestene som fungerer og av dem som yter gode tjenester. Samtidig må vi vite om og forbedre deler av helsetjenestene som svikter. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste.

Det er gledelig å se at det er mye bra i norske helsetjenester. Norge gjør det bedre enn OECD-gjennomsnittet på flere områder. Det er samtidig bekymringsfullt at vi skårer dårligere enn gjennomsnittet på ventetider, hjelp til å koordinere behandling og opplevd kvalitet på mottatt legehjelp. Det er samtidig verdt å merke seg at denne gjennomgangen er fra 2013, da norske sykehus styrte på rød-grønne budsjetter og rød-grønn politikk.

Norske helsetjenester skal utvikles på bakgrunn av faglige retningslinjer, men også formes på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer i møte med sykehusene. Trygghet for at du får gode helsetjenester når sykdommen oppstår, er avgjørende for å bevare tillit til våre helsetjenester.

De fleste opplever det norske helsevesenet som godt. Samtidig er det for mange som venter unødvendig lenge på behandling på sykehusene våre. Gjennom åtte år med rød-grønn regjering så vi at ventetidene vokste, og køene ble lengre. Mange opplever ventetiden og uvitenheten som ofte følger med, som frustrerende, og det kan skape utrygghet. For mange er det vanskelig eller umulig å utføre arbeid og hverdagsoppgaver under denne ventetiden. For andre kan skade eller sykdom forverres når ventetiden blir altfor lang.

Fremskrittspartiet gikk til valg på å redusere ventetidene, og vi er glade for at ventetidene nå endelig er på vei nedover. Det er et resultat av to statsbudsjetter fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen med tidenes helsesatsing. I statsbudsjettet for inneværende år bevilget vi 2 mrd. kr mer til økt pasientbehandling. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre to første budsjetter, sammenlignet med hva de rød-grønne fikk vedtatt gjennom sine åtte år.

Å redusere ventetidene er bra for den enkelte som slipper den ekstra påkjenningen som ventetiden kan medføre: bekymringer, forverring av sykdom og – i verste tilfelle – død. De samfunnsøkonomiske virkningene ved kortere ventetider er at flere kommer seg raskere tilbake i arbeid, og behovet for sykmelding minsker. Jo flere som er i arbeid, desto mer penger vil vi ha til å finansiere våre helsetjenester. Derfor er det vesentlig at arbeidstakere kommer seg raskt tilbake i arbeid.

Den rød-grønne regjeringen var med på å utvikle en todelt helsetjeneste, der de med god råd kan kjøpe seg ut av køen, mens de med dårlig råd må vente. Vi innfører derfor fritt behandlingsvalg. Pasienter med rett til helsehjelp skal selv kunne velge hvor man skal kunne behandles blant godkjente institusjoner – på det offentliges regning. Fritt behandlingsvalg skal sørge for raskere behandling og mer valgfrihet ved norske sykehus.

Regjeringen vil legge frem en nasjonal helse- og sykehusplan. Denne planen skal bidra til at spesialisthelsetjenesten styres mer på kvalitet – og pasientopplevd kvalitet skal være likeverdig med medisinsk kvalitet. Planen blir regjeringens viktigste verktøy for utforming av fremtidens sykehus og spesialisthelsetjeneste.

Fremskrittspartiet vil fortsette å styrke helsetjenestene våre – for vårt mål er en helsetjeneste som gir oss alle trygghet, med høy kvalitet og god tilgjengelighet. Uansett hvor i landet man bor, om man er kvinne eller mann med høy inntekt eller om man er arbeidsledig, så skal man alltid være trygg på at man får en god behandling i de norske helsetjenestene.

Ketil Kjenseth (V) [16:22:44]: Meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet legger til rette for en bred og åpen diskusjon om status og utfordringer i den norske helsetjenesten. Venstre er veldig glad for at vi fra nå av får slike årlige meldinger til Stortinget som bringer disse debattene inn i et system.

Meldingen avdekker utfordringer knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. Utfordringene er særlig knyttet til medvirkning, kommunikasjon, samhandling og pasientskader. Det er i så måte urovekkende at Norge scorer dårligere enn gjennomsnittet i den årlige helsesystemundersøkelsen som gjennomføres av The Commonwealth Fund. Det gjelder bl.a. ventetid til spesialisthelsetjenesten, fastlegers brukerorientering, opplevd kvalitet på mottatt helsehjelp og ikke minst feilmedisinering og feilbehandling.

Vi har i Norge et godt helsevesen, men vi må også ta utfordringene på alvor. Pasient- og brukerombudene er i så måte viktige, og det er også pasientorganisasjonene og brukerinteressene. Vi må lytte godt til disse aktørene. Pasient- og brukerombudene trekker særlig fram psykisk helsevern og behandling av rusavhengige og viser til at utskriving og samarbeid mellom sykehus og kommune er hyppige årsaker til henvendelser, fulgt av henvendelser om medisinering. Pasientene har ofte verken kjennskap til eller fått tilbud om individuell plan. I så måte er den et nøkkelord til mye av den mangelen på medvirkning og kommunikasjon som vi snakker om.

En fersk rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om inneliggende pasienter innen tverrfaglig, spesialisert rusbehandling viser at ruspasienter er den gruppen pasienter som er minst fornøyd med behandlingen de får i det norske helsevesenet. Rusavhengige får i dag ikke et godt nok tilbud. Blant annet derfor har Venstre fremmet et forslag i Stortinget om en mer human rusomsorg. Videre understreker dette behovet for en opptrappingsplan på rusfeltet som jeg er glad for at samarbeidspartiene, med regjeringspartiene, i front er enige om.

Det er også verdt å merke seg at ombudene reiser spørsmål ved om helse- og omsorgstjenestene i kommunene er tilstrekkelig dimensjonert for å kunne møte utfordringene i eldreomsorgen. Det er derfor viktig å bygge en kapasitet framover. Terskelen for å få langtids sykehjemsplass er i mange kommuner svært høy, og avlastnings- og rehabiliteringstilbudet er lite tilgjengelig. Mange pårørende er misfornøyd med innholdet i behandling, pleie og omsorg. Også noe av dette skyldes en mangel på dialog og kommunikasjon, men det handler også om en mangel på tid.

Venstre deler regjeringas bekymring for at vi har en mangel på kunnskap om kvaliteten i tjenester på kommunenivå. Vi ser derfor fram til at det etableres et kommunalt helse- og omsorgsregister og kvalitetsindikatorer for de kommunale tjenestene. Når det gjelder de kommunale tjenestene, er vi også opptatt av at det avdekkes mangler ved tilsyn i helsestasjonene. Det er en vektig grunn til bekymring fordi det i mange tilfeller handler om barn og unge. Helsestasjonene spiller i så måte en helt unik rolle i å følge opp barn og unge, og er et bredt lavterskeltilbud som det er viktig har både kapasitet og kvalitet. Vi har bl.a. derfor satt søkelys på antallet helsesøstre i helsestasjonene som ett viktig virkemiddel, men det er også viktig å legge vekt på at det må være andre helseprofesjoner i helsestasjonene, og at kapasiteten må bygges også der.

Til slutt vil jeg rette søkelyset mot opplæring av dem som i dag sitter med et særlig brukermedvirkningsansvar – det er brukerråd i de regionale helseforetakene, og også i helseforetakene, knyttet til de enkelte sykehus. Opplæringen er forskjellig i dag, og FFO og de andre aktørene har et ansvar for å bidra til skoleringen. Jeg tror også at myndighetene må ta et litt større ansvar for å bidra i den skoleringen, både med tanke på antallet og med tanke på kvaliteten på opplæringen. Vi er i ferd med å få et komplisert system, og den systemkunnskapen er det helt sentralt at de brukerrepresentantene får.

Statsråd Bent Høie [16:27:48]: Regjeringen har lagt fram sin første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, og det skal nå etter planen skje hvert år. Dagen i dag – da Stortinget skal behandle meldingen – har jeg sett fram til i mange år. Dette er en viktig milepæl.

Meldingen skal oppsummere status og utfordringer om kvalitet og pasientsikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten, basert på eksisterende kilder. Ideen til en slik melding fikk jeg i 2011 da jeg satt i helse- og omsorgskomiteen. Den bygde på min erfaring fra kommunalkomiteen noen år før, der vi mottok årlige meldinger om bl.a. personvern til behandling i Stortinget.

Regjeringens ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste. Å sikre trygge og gode tjenester og å unngå skader og uønskede hendelser er grunnleggende i pasientens helsetjeneste. God ledelsesforankring på alle nivå og et system og en kultur som stimulerer til læring og forbedring, er avgjørende for å lykkes.

I 2011 fremmet Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre en rekke tiltak om kvalitet og pasientsikkerhet. Ett av forslagene var at den årlige tilsynsmeldingen fra Statens helsetilsyn og pasient- og brukerombudenes landsomfattende årsrapporter skulle gjøres om til en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet – dette etter modell fra Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger, som behandles som stortingsmelding hvert år. Forslaget fikk ikke støtte fra regjeringspartiene den gangen og dermed heller ikke flertall i Stortinget.

Da vi kom i regjering i 2013, var arbeidet med kvalitetsmeldingen noe vi satte i gang med umiddelbart. I dag er jeg veldig glad for at en samlet komité stiller seg bak at årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet skal løftes fram til en årlig debatt i Stortinget, slik det gjøres med de økonomiske rammebetingelsene for helse- og omsorgstjenesten gjennom statsbudsjettet.

Norsk helsetjeneste oppnår gode resultater på mange områder. Vi ligger f.eks. høyt på overlevelse for sykdommer som kreft, hjertesvikt og hjerneslag. Samtidig kan vi bli bedre. Stortingsmeldingen gir et bilde av status og utfordringer innenfor kvalitet og pasientsikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten, slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger fra pasient- og brukerombudene og fra Statens helsetilsyn.

I tillegg inneholder meldingen hovedtrekk fra årsmeldingen til Norsk pasientskadeerstatning, Kunnskapssenterets meldeordning om uønskede hendelser, sluttrapport fra pasientsikkerhetskampanjen og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer. Gjennom disse kildene får vi belyst utfordringer og tilfeller av svikt, og vi får tydeliggjort hvor det trengs å sette inn tiltak.

Helsetilsynet og pasient- og brukerombudene har avdekket utfordringer når det gjelder informasjon, medvirkning og kommunikasjon, manglende koordinering, samarbeid og kompetanse, kapasitet og ventetid. Helsetilsynet har også påpekt uklare ansvarsforhold, manglende avtaler og mangelfulle samarbeidsrutiner mellom helsestasjon og fastlege. Svikt i fødselsomsorgen er avdekket gjennom varslingsordningen og det hendelsesbaserte tilsynet. Pasient- og brukerombudene er særlig bekymret for kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen.

Vi har fortsatt et stykke igjen i arbeidet med å skape gode pasientforløp og få til bedre samhandling mellom nivåne i helsetjenesten. Pasientene involveres ikke godt nok i beslutninger som angår dem som enkeltpersoner eller som gruppe. Dette bekreftes også gjennom Kunnskapssenterets pasienterfaringsundersøkelse og The Commonwealth Funds undersøkelser. Internasjonale sammenlikninger gir ikke et presist og utfyllende bilde, men er likevel en kilde til kunnskap som vi må bruke til forbedringer.

Den første årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet inneholder ikke forslag til nye tiltak. I de kommende stortingsmeldingene om folkehelse, primærhelsetjeneste, legemidler og nasjonal helse- og sykehusplan vil regjeringen foreslå tiltak på mange områder i helse- og omsorgssektoren. Pasientens helsetjeneste er overordnet føring i disse meldingene, og målet om å skape gode og trygge helse- og omsorgstjenester er gjennomgående. At vi nå har oppsummert kilder og fått status på kvalitet og pasientsikkerhet gir oss et viktig grunnlag for å sette mål og foreslå tiltak i meldingene som kommer dette året.

Det er satt i gang en rekke tiltak de siste årene, bl.a. som ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, som ble lagt fram i 2012. Dette arbeidet følger vi opp. Innenfor psykisk helsevern og rus, kreftbehandling og omsorgstjenesten har vi iverksatt en rekke tiltak for å bedre kvalitet, styrke samhandlingen og redusere ventetiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Niclas Tokerud (A) [16:33:05]: I Aftenposten den 11. mars kunne vi lese om den 73 år gamle pasienten som døde etter at han ikke fikk nok mat på sykehuset Ahus – et vekttap på 21 kg med døden til følge, en alvorlig systemsvikt som ikke skal forekomme i det norske helsevesen. Jeg vil derfor stille følgende spørsmål til statsråden: Hvordan i all verden kunne dette skje? Hva har statsråden gjort for at slike ting ikke skjer, og hva vil statsråden gjøre i framtiden for å forhindre at slike ting skjer?

Statsråd Bent Høie [16:33:41]: Den hendelsen er blitt vurdert av Helsetilsynet, og den hendelsen bekrefter dessverre de utfordringene som kommer tydelig fram i denne stortingsmeldingen. Det handler veldig mye om manglende koordinering av tjenestene, for dårlig samarbeid og for dårlig informasjonsoverføring i tjenesten. Vi er nå i gang med å gjennomføre den type konkrete tiltak for å møte disse utfordringene. Det gjør vi gjennom å introdusere et pakkeforløp på kreftområdet, som nettopp handler om koordinerte tjenester, med en ansvarlig koordinator som følger pasienten gjennom tjenesten. Dette er et lokomotiv for måten å tenke på for resten av helsetjenesten.

Vi har også sendt på høring et forslag om at den enkelte pasient med alvorlige sykdommer i sykehus skal ha rett til en fast kontaktlege, det som Per Fugelli kaller for fastlegen i sykehus. Det er også et konkret tiltak som har som formål å bedre slike forhold.

Freddy de Ruiter (A) [16:35:02]: Vi har mye felles tankegods for å styrke helsetjenesten, både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Men det er en ting som undrer meg, og som også representanten Toppe så vidt var inne på i sitt innlegg, og det er koordinatorrollen. Det er ingen tvil om at mange av dem som trenger helsevesenet aller mest, både innen primærhelsetjenesten og innen spesialisthelsetjenesten, trenger en koordinator, en koordinator som virker uavhengig av tjenesten, og som kan hjelpe til med å finne fram og ikke minst samordne. Vi vet at det er varierende kvalitet blant koordinatorene. Vi vet at mange kjemper en kamp mot systemet. Vi vet også at en god koordinator kanskje kan arbeide mer effektivt når det gjelder samordning av tjenestene. Hvorfor er det så vanskelig å få regjeringa med på å styrke koordinatorfunksjonen? Det er mitt spørsmål til statsråden.

Statsråd Bent Høie [16:35:56]: Jeg synes det er et litt rart spørsmål, at det skal være vanskelig for regjeringen å være med på å styrke koordinatorrollen. Vi gjennomfører kanskje det mest systematiske arbeid som noen gang er gjennomført for nettopp å sikre koordinatorrollen, gjennom det vi gjør med et pakkeforløp på kreftområdet. Der ser vi allerede nå at det gir positive, konkrete resultater.

Så vil jeg også minne om at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjentatte ganger i forrige periode foreslo at den enkelte pasient også skulle ha en personlig rett til å få en fast kontaktlege i sykehuset. Dette var noe som Arbeiderpartiet stemte ned, og som de mente det ikke var nødvendig for pasienten å ha. Nå er det et lovforslag om dette på høring, og vi har som intensjon å gjennomføre det.

Freddy de Ruiter (A) [16:36:54]: Det er hevet over enhver tvil at det er en lovfestet rett til koordinator i dag, særlig innen primærhelsetjenesten, men at den fungerer veldig ulikt fra kommune til kommune. Så har statsråden rett i at det er gjort noe innen enkelte deler av somatikken, men bildet ute er veldig tydelig på at dette er en tjeneste som fungerer bra noen steder og svakt andre steder. Det går kanskje først og fremst ut over dem med sammensatte lidelser og dem som har størst behov for hjelp og oppfølging. Så jeg vil gjerne stille spørsmål igjen: Hva tenker regjeringa å gjøre for disse gruppene, kanskje spesielt med vekt på primærhelsetjenesten, for å styrke koordinatorrollen og for å sikre et likeverdig tilbud i så måte, uansett hvor en bor i landet?

Statsråd Bent Høie [16:37:44]: Ordningen med rett til koordinator i primærhelsetjenesten er en ordning som ble innført som en lovfestet plikt i forbindelse med revideringen av den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Vi ser at på samme måte som ordningen med individuell plan, som er en ordning som ble innført for enda lengre tid siden, og som skulle rette opp i disse forholdene, er det stor variasjon mellom kommunene i hvordan en tar disse verktøyene i bruk. Det er noe av bakgrunnen for at vi nå fremmer en stortingsmelding om primærhelsetjenesten, som nettopp skal gripe fatt i hvordan vi skal sikre mer sammensatte, sammenhengende og teambaserte tjenester i primærhelsetjenesten. Det vi nå ser, er at Samhandlingsformen, som det var mye oppmerksomhet på, handlet veldig mye om samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men den hadde liten oppmerksomhet på at helsetjenesten i kommunene i veldig stor grad er siloorganisert, og at det glipper der. Det er nettopp det den nye meldingen skal gripe fatt i.

Kjersti Toppe (Sp) [16:39:02]: Høgre og Framstegspartiet er ikkje med på ein merknad om å sikra alle ein pasientkoordinator. Så veit eg at statsråden som opposisjonspolitikar var veldig opptatt av pasientkoordinator. I ein interpellasjon 3. juni 2013 vart det stilt spørsmål til dåverande helseminister Gahr Støre om når statsråden meinte at alle pasientar skulle få ein pasientkoordinator. Representanten Høie sa den gongen at han ikkje hadde møtt eitt helseføretak som hadde innført det, og han var veldig utolmodig med omsyn til at pasientane skulle få dette tilbodet. Eg vil gjerne spørja statsråden, på same måte som han spurde den førre statsråden: Når meiner Høie at pasientar i norske sjukehus skal få tilbod om pasientkoordinator?

Statsråd Bent Høie [16:40:00]: Pasientene har behov for koordinator, og det betyr at vi nå jobber på en systematisk måte, som jeg også svarte forrige spørsmålsstiller, for å sikre at pasientene får det. Jeg mener at det vi gjør på kreftområdet, er et lokomotiv for måten vi skal organisere tjenestene på på andre områder for framtiden. Jeg tror at det som en vil oppdage, er at den rollen er helt sentral, at den er viktig for den enkelte pasient, og at den er viktig for den enkelte pasient for å få god informasjon, men at den også faktisk er viktig for sykehusene, for helseforetakene, for å sikre en god bruk av deres ressurser. Jeg er helt overbevist om at flere vil se lyset – og betydningen av den rollen.

Mitt spørsmål til forrige helseminister handlet også om at sykehusene hadde en plikt til å ha den rollen, men at pasientene ikke hadde en rett. Nå har vi sendt på høring et forslag som innebærer at en rettighetsfester ordningen med kontaktlege.

Ketil Kjenseth (V) [16:41:18]: Først av alt synes jeg det er riktig å bruke denne anledninga til å rose statsråden for hans engasjement for denne debatten og for åpenhet i helsevesenet over lang tid, og at vi har politikere som har en kontinuitet, og som har vært innom flere komiteer.

Jeg er spesielt opptatt av det kommunale arbeidet og kvalitetsarbeidet der. I dag har vi tilsynsfunksjoner som er lagt til Helsetilsynet og fylkesmennene, som driver tilsyn med kommunene. En del kommuner gjør noe tilsynsarbeid og kvalitetsarbeid på egen kjøl, men det er veldig ulikt organisert. Oslo kommune har tilsynsutvalg i bydelene bl.a., mens Trondheim kommune bruker den kommunale revisjonen, som jeg også synes er en god tilnærming, fordi de da får opparbeidet en systematikk og en kunnskap i egen virksomhet til å drive tilsyn.

Men jeg ønsker å høre statsrådens tanker om hvordan vi kan få på plass et mer systematisk tilsyn og kvalitetsarbeid lokalt, med egne tjenester.

Statsråd Bent Høie [16:42:25]: Det synes jeg er et veldig viktig og godt spørsmål, og det er også en av grunnene til at vi, da vi overtok regjeringsansvaret, endret mandatet til det som den gangen het Syse-utvalget, men som nå heter Arianson-utvalget, som skal komme med sine anbefalinger i en NOU i løpet av høsten. Der vil vi bl.a. få vurdert om den melde- og varslingsplikten som er i spesialisthelsetjenesteloven, også bør omfatte de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Jeg mener at det gjøres ganske mye bra tilsynsarbeid av Helsetilsynet. Det gjøres mye bra av pasientombudene, og det lages gode rapporter. Dessverre ser vi at de rapportene ikke brukes godt nok av det politiske ledelsesnivået i kommunene når det gjelder å følge opp sine tjenester. Jeg mener at vi, med det som Stortinget gjør i dag, går foran når det gjelder den tenkningen, og jeg håper at kommunene følger etter på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Karoline Knutsen (A) [16:43:41]: Bare en veldig kort merknad: Statsråden griper stadig tilbake til det som skjedde på rød-grønn vakt, og da har jeg sannelig lyst til å gjøre det samme. I denne debatten kan det høres ut som om dette er den første stortingsmeldinga om pasientsikkerhet og kvalitet, men det er det vitterlig ikke.

Til allmenn orientering må jeg si – og som jeg hørte statsråden si i en bisetning, og det var veldig bra – at den første stortingsmeldinga kom fra Stoltenberg II-regjeringa, Meld. St. 10 for 2012–213, God kvalitet – trygge tjenester. Jeg har lyst til å nevne denne stortingsmeldinga, fordi den bygde på en flerårig kampanje for kvalitet og pasientsikkerhet som heter I trygge hender, i regi av Kunnskapssenteret for helsetjenesten.

Når jeg har reist rundt, f.eks. på sykehusbesøk, har jeg hørt veldig mye om at denne kampanjen betydde veldig mye for bevissthet omkring kvalitet og pasientsikkerhet. Det er veldig bra at statsråden, departementet og regjeringa legger fram en ny stortingsmelding om dette viktige temaet. Jeg har fra denne talerstolen og fra andre talerstoler rost regjeringa når jeg synes de gjør noe bra. Det er veldig bra at vi har denne til behandling i dag, og jeg håper statsråden kan være raus nok til å si at han står på skuldrene til et veldig viktig arbeid som ble gjort på rød-grønn vakt, bl.a. denne stortingsmeldinga og også pasientsikkerhetskampanjen som vi hadde.

Statsråd Bent Høie [16:45:48]: Da må jeg rette opp hvis det har skjedd en misforståelse. Det er helt klart at dette ikke er den første stortingsmeldingen om pasientsikkerhet og kvalitet. Dette er den første årlige stortingsmeldingen om pasientsikkerhet og kvalitet. Det er helt riktig at den forrige regjeringen fremmet en stortingsmelding som bygget bl.a. på pasientsikkerhetskampanjen, som var en veldig bra kampanje. Den var så bra at vi har gjort den om til et permanent program. Så det er ikke lenger en kampanje, men en permanent måte å jobbe på.

Jeg er veldig glad for, som jeg også sa i mitt innlegg, at Stortinget enstemmig har sluttet seg til at Stortinget har behov for årlig å diskutere statusen knyttet til pasientsikkerhet og kvalitet, ikke som stortingsmeldinger som kommer en gang iblant med ulike tiltak, men som en årlig status rundt dette arbeidet, som nettopp oppsummerer det som er de nasjonale tilsynene til Helsetilsynet, som er pasient- og brukerombudenes årsrapporter, som er oppsummeringen fra Kunnskapssenterets meldeordninger og de internasjonale sammenlignbare undersøkelsene som Norge er med i. Dette er rett og slett fordi det gir disse ordningene en forhøyet status. Det legges mye arbeid ned i disse rapportene. De som leser disse rapportene, vil også se at de er veldig pedagogiske. De er godt egnet som verktøy for ledelsen i de ulike delene av virksomheten vår for å lære, og ikke minst lære av de feil som andre har gjort, for å forbedre systemene og unngå at feil skjer.

Så tror jeg også det er riktig, som flere har vært inne på i innleggene her, at dette handler veldig mye om en bevisst ledelse, og at ledelsen på de ulike nivåene tydeliggjør at det å oppnå god pasientsikkerhet og kvalitet er avgjørende for tjenestene våre, og at vi måler helse- og omsorgstjenestene i Norge også på resultater knyttet til pasientsikkerhet og kvalitet.

Da mener jeg det er helt riktig at det også gjelder Stortinget, og at Stortinget derfor årlig får denne muligheten til nettopp å løfte blikket og se på pasientsikkerhet og kvalitet uavhengig f.eks. av diskusjonen om budsjetter og økonomiske rammer. Jeg håper også at det vil være til inspirasjon for f.eks. kommunene våre, og at de også kanskje ser på en del av de nasjonale tilsynene og pasient- og brukerombudenes meldinger, for nettopp å diskutere status og utfordringer i egne tjenester, fordi det vil ha stor betydning for hele tjenestens oppmerksomhet på dette området.

Kjersti Toppe (Sp) [16:48:45]: Eg tar ordet fordi det er ein del ting som har vorte meir uavklarte etter replikkrunden. Pasient- og brukaromboda sa jo i årsmeldinga si for 2013 at det var eit problem at veldig mange pasientar ikkje får nemnt opp ein koordinator. Dette gjeld pasientar som har bruk for langvarige og koordinerte tenester.

Regjeringa har sendt ut eit høyringsforslag om rett og plikt til å få nemnt opp kontaktlege. Slik eg les det høyringsforslaget, betyr det ikkje at dagens plikt til å tilby ein koordinator skal falla. Det ligg jo i spesialisthelsetenestelova i dag. Dermed er det eit rimeleg spørsmål kva plan regjeringa har for kva tid dei som har rett til koordinator, skal få det – slik vi har stilt spørsmål om i dag.

Så uttalte statsråden i replikkrunden at regjeringa òg vil gjera ein koordinator til ein individuell rett. Det kan eg heller ikkje sjå. Men eg meinte å høyra at svaret frå regjeringa om utfordringane med at veldig få har koordinator, var å gjera det til ein individuell rett. Så eg kunne gjerne ønskt at statsråden klara opp i dette, for viss det ikkje er intensjonen til regjeringa å gjera koordinator til ein individuell rett, kva er då grepet til regjeringa for at fleire helseføretak skal tilby dette? Det er faktisk ei lovbestemd plikt, og det er eit problem at dette arbeidet tilsynelatande går veldig seint.

Eg kunne altså ønskt meg ei oppklaring av forskjellen mellom kontaktlege og pasientkoordinator, kva som skal vera ein individuell rett og ikkje, kva som spesifikt vert gjort for at fleire skal få ein koordinator, og kva tid ein ser føre seg at det skal verta ein reell rett.

Statsråd Bent Høie [16:51:25]: Dagens regler gir ikke rett til koordinator, men pålegger helseforetakene og kommunene en plikt til å oppnevne koordinator. Plikten er avgrenset til å gjelde pasienter og brukere med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester og er regulert i spesialisthelsetjenesteloven og i helse- og omsorgstjenesteloven.

Som jeg sa i mitt innlegg, har det vært en tilsvarende ordning som har vært en pliktordning, i hvert fall i rundt ti år, kanskje noe lenger, og på tross av det ser vi at det er utfordringer knyttet til dette. Da viste jeg til det vi gjør på kreftområdet, der vi ser at det å organisere tjenestene på en annen måte, det å legge forløp som er basert på hva den enkelte pasient har behov for, og knytte det opp mot en koordinatorrolle, også er et nyttig virkemiddel for å sikre at pasientene får den koordinatoren som helseforetakene har plikt til å tilby.

Så er det et poeng at pasientene også har et behov for å ha en kontaktlege å forholde seg til, og der har regjeringen nå – i motsetning til det som Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet ville i forrige periode – sendt på høring et forslag som innebærer at pasientene også får en ordning med individuell rett til en kontaktlege. Dette vil jo også være en viktig ordning, ikke minst for å sikre pasienten god og sammenhengende informasjon fra helsetjenesten. Det er ikke foreslått endringer i gjeldende plikt til å oppnevne koordinator, bortsett fra at hovedregelen om at koordinator i spesialisthelsetjenesten skal være lege, fjernes, og så får man da en individuell rett til å ha en kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.