Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til syv replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid,og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Simensen (A) [10:38:32]: Det er en viktig debatt Miljøpartiet her inviterer til. Komitéinnstillingen viser også at det er en bred politisk enighet om at alle partiene vil bidra til å skape et attraktivt og spennende svalbardsamfunn. Jeg antar derfor at representantene fra de ulike partiene selv sier noe om deres egen politikk, og jeg vil derfor bruke min tid til noen tanker om hvordan Arbeiderpartiet ser for seg morgendagens svalbardsamfunn.

Arbeiderpartiet ser på nordområdene som vårt viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken. Svalbard og Longyearbyen har et nasjonalt og internasjonalt fokus knyttet til bl.a. miljø, sikkerhet og beredskap i Arktis, forskning og utvikling, næringsutvikling og kunnskap.

Norge er også det eneste landet som har en utbygd infrastruktur på 78 grader nord. Det gir oss et strategisk fortrinn i Arktis. Vi vil videreutvikle vår svalbardpolitikk for å sikre utviklingen på Svalbard og i Longyearbyen og legge til rette for ny næringsvirksomhet som også kan sikre bosetting og aktivitet på Svalbard i årene framover. Arbeiderpartiet vektlegger at all næringsvirksomhet, ressursutnytting og forskning skal skje innenfor de rammene hensynet til bevaringen av Svalbards unike naturmiljø og kulturminner setter.

Det er også en bred politisk enighet om at de overordnede målene i svalbardpolitikken ligger fast, bl.a. en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten og at en korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med traktaten blir etterlevd.

Kulldrift har vært en hovedpilar for lokalsamfunnet i Longyearbyen i flere tiår. Kulldriften er imidlertid omdiskutert ut fra klimapolitiske forhold. Det er også en utfordring å sikre lønnsom drift med utgangspunkt i de lave kullprisene man nå har. Vi har registrert at dette har medført at bemanningen så langt er redusert med 90 ansatte i Store Norske, og at ytterligere nedbemanninger forventes.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre og videreføre den store kompetansen gruveselskapet Store Norske besitter innen bergverk og industriell virksomhet i nord. Det er viktig for den videre utviklingen på Svalbard, men også for Nord-Norge og nordområdene for øvrig. Potensialet for regional industriutvikling og produktutvikling, teknologiutvikling og annen anvendelse av denne kompetansen bør utredes nærmere.

Klimaproblemet har utløst en diskusjon om hvorvidt man skal videreføre kulldrift på Svalbard. Et eventuelt forbud mot gruvedrift på Svalbard er et spørsmål som også vil berøre Svalbardtraktaten, og noe som vil utløse et omfattende arbeid med usikkert utfall.

Det er likevel en kjensgjerning at kulldriften en dag vil ta slutt, på grunn av tilgang på kull som kan utvinnes lønnsomt. Arbeiderpartiet ønsker å se et videre eierskap i Store Norske i et nordområdeperspektiv i forhold til viktig mineral- og bergverksutvikling.

Samtidig som det arbeides med å sikre kulldriften både på kort og lang sikt, jobber nå Store Norske også med å legge til rette for ny næringsvirksomhet. Det er viktig å signalisere at Arbeiderpartiet vil bidra aktivt, sammen med lokale krefter, for å skape ny virksomhet på Svalbard.

Vi har sett at det siden 1990-tallet har vært en formidabel utvikling av turismen på Svalbard, og at reiseliv i dag er av stor betydning for samfunnsutviklingen i Longyearbyen. Utfordringen er at det må utvikles flere helårige arbeidsplasser. Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for videre satsing på reiselivet, men vi vil være tydelige på at det må skje innenfor de rammer som strenge miljøkrav og miljølovgivningen gir.

Svalbard har stor betydning for norsk og internasjonal forskning. Forskning og høyere utdanning skal derfor være en viktig del av norsk virksomhet på Svalbard også i årene som kommer. Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge skal ha en ledende rolle og være en sentral aktør innenfor kunnskapsutvikling på Svalbard.

Det finnes utover dette mange områder der Svalbard har naturgitte forutsetninger for å skape ny utvikling. I den forbindelse kan jeg nevne forskning på fiske- og havressurser og mineralforekomster.

Det er allerede et stort internasjonalt nærvær på Svalbard når det gjelder forskning. Norge er fremdeles den desidert største forskningsnasjonen på Svalbard, men andelen internasjonal forskning har økt betraktelig de siste årene, og presset for å bruke Svalbard som forskningsarena er stadig økende. Det er positivt, men det er også viktig at vi sikrer god koordinering og strukturering av aktiviteten, slik at det blir et gode for svalbardsamfunnet og for Norge. Skal vi ivareta våre interesser, må vi styrke norsk kunnskapsaktivitet på Svalbard.

Vi kjenner til at regjeringen har bebudet en egen svalbardmelding. Arbeiderpartiet ser fram til behandlingen av den, og vi får da nok en anledning til å diskutere svalbardsamfunnets framtid.

Trond Helleland (H) [10:43:52]: Jeg har bare lyst til å signalisere fra Høyres side at vi er veldig glad for at komiteen samlet viser til regjeringens varslede svalbardmelding og imøteser den. Vi kunne jo tatt den store svalbarddebatten i dag. Jeg føler at det kanskje er riktigere å ta den når meldingen vil bli lagt fram.

Jeg vil også signalisere at forslaget fra representanten Rasmus Hansson, som danner utgangspunktet for denne debatten, synes jeg er godt ivaretatt gjennom det at regjeringen har varslet at de vil fremme en melding. Komitéen peker også på mange av de elementene som Rasmus Hansson legger opp til i sitt forslag, så jeg vil ikke stemme for det forslaget i dag.

Trine Skei Grande (V) [10:44:58]: Jeg skulle si mye av det som også Helleland understreket. Jeg er også veldig glad for at regjeringa har varslet at de kommer med en svalbardmelding. Det tror jeg er viktig og riktig, også for å finne alternative næringsstrategier. For man kan være så mye for eller imot kull man bare vil, men i dag er det ikke lønnsomt det som drives ut på Svalbard, og det pleier å være et svar som man skjønner i alle partier, også i dem som ikke skjønner hvilke klimautfordringer som ligger i kulldrifta. Da må vi finne alternative næringsveier for Svalbard.

Det er mange muligheter som ligger i framtida innenfor både forskning og kommunikasjon, redning og sikkerhet for nordområdene. Svalbard kommer til å bli en viktig «hub» framover hvis vi bestemmer oss for at det er noe som Svalbard skal utvikle videre. Ellers ligger det også mange muligheter i en turistnæring som klarer å finne balansen mellom det veldig skjøre landskapet vi skal ta vare på, og de fantastiske naturopplevelsene som det kan gi.

Jeg er veldig spent på den stortingsmeldinga som kommer fra regjeringa. Det er mange utfordringer som skal løses, men det er også mange spennende løsninger som ligger framover for svalbardsamfunnet. Jeg tror at vi skal få til det i godt samarbeid med dem som bor på Svalbard, og som ønsker å utvikle både næringslivet og livet der videre framover.

Rasmus Hansson (MDG) [10:46:54]: Bakgrunnen for dagens debatt er at Miljøpartiet De Grønne i forbindelse med behandlingen av svalbardbudsjettet før jul la fram to forslag. Det ene var at kulldriften på Svalbard skulle avvikles når de nåværende gruvene er drevet ut – et nokså selvfølgelig forslag, men det fikk bare støtte fra SV. Det andre forslaget er det som Stortinget i dag skal ta stilling til, nemlig at planlegging av en bærekraftig polarframtid på Svalbard nå utredes grundig. Dette forslaget fikk egentlig flertall før jul, men det ble noen feilstemmer, derfor er det kommet opp til ny behandling i dag.

De Grønne legger fram det samme forslaget i dag, men siden justisministeren i vinter varslet at departementet har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om Svalbard, har vi justert ordlyden slik at forslaget nå er formulert som en bestilling til denne meldingen, og lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard komme med en plan for utvikling av Svalbard-samfunnet, med vekt på bærekraft, miljøforskning, fornybar energibase og nye næringsveier.»

Jeg håper og tror at de andre partiene vil støtte dette forslaget. Det er dessverre ikke slik at det er en selvfølge at disse spørsmålene blir behandlet av seg selv i en kommende svalbardmelding, uten at Stortinget ber om det. Vi har fått svært mange svalbardmeldinger, også i den perioden da klima- og kullspørsmål har vært på dagsordenen, og alle disse meldingene har med stor omhyggelighet unngått å behandle dette spørsmålet på en seriøs måte. Med de signalene som er gitt om ønske om videre støtte til kullproduksjonen på Svalbard, er det langt fra opplagt at regjeringen har til hensikt å ta kullspørsmålet på Svalbard seriøst i denne meldingen. Derfor trenger vi dette vedtaket.

Stadig flere innser at kullproduksjonen på Svalbard synger på siste verset. Kull er som kjent den største bidragsyteren til klimaendringer, og det er altså nødvendig å minne om at hver gang Norge forsøker å forsvare norsk olje- og særlig gassproduksjon, er det argumentet om at det skal redde Europa fra kull som framføres med aller størst patos. Da er det relativt interessant at staten samtidig insisterer på å opprettholde et kullselskap som selger kull til det samme markedet fra Svalbard. Dessuten er økonomien i dette kullselskapet nå blitt dårlig, og det er synd for selskapet og dem som jobber der, men det er altså det som skal og må skje for at kull kan bli faset ut, som det kjempestore klimaproblemet det er.

Derfor er det også en oppsiktsvekkende dårlig idé, i den grad regjeringen faktisk har tenkt å subsidiere videre drift av et ulønnsomt kullselskap på Svalbard, og det er påfallende at Arbeiderpartiet, som i andre sammenhenger ivrer etter å trekke Statens pensjonsfonds investeringer ut av kull, mener at det er en helt annen sak å subsidiere ulønnsom statlig norsk kullproduksjon på Svalbard. I den sammenheng er det interessant at representanten Kåre Simensen i sitt innlegg her nettopp brukte formuleringen «sikre kulldriften både på kort og lang sikt». Det blir interessant å høre Arbeiderpartiet klargjøre om de faktisk går inn for kulldrift på lang sikt på Svalbard.

Miljøpartiet De Grønne minner om det alle egentlig vet: Svalbard har en stor og spennende framtid foran seg, og den framtida ligger i alt annet enn kull. Det har den gjort lenge. Det er svært lenge siden kull i internasjonal sammenheng, i nasjonal sammenheng, i politisk sammenheng eller i faglig sammenheng hadde noen som helst profil i svalbardsamfunnet. Det er tvert imot forskning, internasjonalt samarbeid, turisme osv. som er Svalbards internasjonale profil, og som for lenge siden har overtatt som bærebjelken, den politiske bærebjelken, i det norske svalbardsamfunnet.

Det er også slik at de 90 som til nå har mistet arbeidet i Store Norske, er pendlere, og det er slik at gjennomsnittlig botid på Svalbard er fire år, så det å legge overdreven vekt på kull som bærebjelke i svalbardsamfunnet, og det å legge overdreven vekt på kull som et slags magisk virkemiddel i internasjonal svalbardpolitikk, burde vi nå komme forbi.

Vi ser fram til at stortingsmeldingen faktisk nå på en planmessig og tydelig måte planlegger den bærekraftige framtida som Svalbard må få, som det ikke må få om lenge, men som Stortinget og regjeringen må ta initiativ til at Svalbard får nå. Det krever forpliktelse og aktiv planlegging. Derfor håper vi at folk vil støtte dette forslaget. Jeg tar nå opp det forslaget vi har fremmet.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.