Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sivert Bjørnstad (FrP) [14:37:58]: (ordfører for saken): Komiteen viser i innstillingen til at regjeringen i proposisjonen legger fram forslag om endring av behovsprøvingsvilkårene for grunnstipendet i videregående opplæring. Forslagene har sin bakgrunn i at Stortinget i statsbudsjettet for 2015 vedtok å endre behovsprøvingsvilkårene for grunnstipendet i videregående opplæring.

Gjennomføring av vedtaket er betinget av at behovsprøvingsbestemmelsen i utdanningsstøtteloven endres, da gjeldende bestemmelse ikke åpner for å legge vekt på økonomien til forsørgers samboer i behovsprøvingen. Utgifter til dekning av levekostnader under videregående opplæring er et forsørgeransvar, men samtidig vil komiteen understreke betydningen av at alle skal ha mulighet og rett til å ta videregående utdannelse i Norge, uavhengig av foreldres økonomi. Det er bakgrunnen for ordningen med et behovsprøvd grunnstipend, beregnet på elever fra familier med svak økonomi. Komiteen viser til at denne ordningen har vist seg lite treffsikker, og at stipendet må målrettes bedre enn det gjøres i dag, sånn at støtteordningene ikke misbrukes, men går til dem de egentlig er tenkt og ment for.

Komiteen viser til at regjeringens begrunnelse for å gi økonomien til forsørgeres nye ektefelle eller samboer betydning i behovsprøvingen er at forsørgere som har ektefelle eller samboer, har en økonomisk fordel av å ha noen å dele husholdningen med. Komiteen merker seg at det i høringsnotatet vises til at det også i regelverket om barnebidrag og bidragsforskudd blir tatt tilsvarende hensyn.

I proposisjonen går regjeringen inn for å kunne legge vekt på økonomien til forsørgers samboer ved behovsprøving av utdanningsstøtte til elever og lærlinger i videregående opplæring. Videre foreslår regjeringen en avvikling av dagens adgang til direkte behovsprøving mot økonomien til forsørgers ektefelle, altså steforelder. I forslaget understrekes det at for at en samboers økonomi skal få betydning i behovsprøvingen av utdanningsstøtte, må samboerforholdet være av varig karakter. Komiteen har merket seg at et flertall av høringsinstansene også støtter regjeringens forslag.

Komiteen understreker at det å legge til rette for innhenting av opplysninger direkte fra ulike register er et viktig virkemiddel for modernisering i Lånekassen og en forutsetning for å gi kundene gode, digitale tjenester. Lånekassen har kommet et godt stykke på vei når det gjelder datafangst. De har som målsetting at søker eller låntaker i minst mulig grad selv skal sende inn dokumentasjon, og at effektiviteten gjennom automatisert behandling og bruken av digitale tjenester skal økes.

I lovforslaget presiseres de aktuelle gruppene for utdanningsstøtte til student, elev, lærling og lærekandidat. Endringer som er foreslått i proposisjonen, skal legge til rette for samme saksbehandlingsprosess for lærlinger som for elever og studenter.

Komiteen viser til at en forutsetning for effektiv behandling og kontroll av søknader om utdanningsstøtte er at Lånekassen får opplysninger fra lærestedene om studenten eller eleven har opptak der, og faktisk har begynt på utdanningen. Uten opptak og oppstart har ikke studenten eller eleven rett til utdanningsstøtte, og uten lærekontrakt eller opplæringskontrakt har ikke lærlingen eller lærekandidaten rett til utdanningsstøtte. Overskuddsopplysninger skal slettes, i samsvar med reglene i personopplysningsloven.

Komiteen mener at forslaget fra regjeringen er godt og vil bidra til en mer effektiv forvaltning av utdanningsstøtteordningen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:42:10]: Jeg vil si tusen takk til komiteen for god behandling. Det er også godt å se at det er et stort flertall bak dette.

Dette er jo en stor endring. Det vil påvirke mange. Jeg vil også fra Stortingets talerstol understreke hvor viktig det er at vi klarer å gi god informasjon, og at vi gir god service til dem som skal søke om utdanningsstøtte. Når jeg mener omleggingen er viktig og riktig, er det fordi det er et godt prinsipp at støtteordningene våre som er behovsprøvd, skal nå dem som trenger det mest.

Gjeldende utdanningsstøttelov ble vedtatt av et bredt flertall i 2005, og det har blitt gjort få endringer i loven siden den gang. Loven fastsetter formålet med utdanningsstøtteordningen, den fastslår retten til utdanningsstøtte for alle som fyller nærmere bestemte vilkår, og den gir noen utgangspunkt for utformingen av støtteordningene. Men det nærmere materielle innholdet i ordningene, sånn som vilkår for støtte, støttesatser og detaljerte regler for utmåling av støtte, behandles i de årlige budsjettene og fastsettes i forskrift. På utdanningsstøtteområdene er det derfor sjelden at loven er gjenstand for større diskusjon. Det er i all hovedsak i forbindelse med budsjettbehandlingen at vi har politisk debatt om støtteordningenes innretning og nivået på støtten.

I statsbudsjettet for 2015 la regjeringen frem forslag om en større omlegging av grunnstipendordningen i videregående opplæring, med sikte på å målrette stipendet bedre mot dem som støtten egentlig er ment for, dvs. elever fra familier med særlig svak økonomi. Blant annet ble det foreslått endringer i behovsprøvingsvilkårene for stipendet. Stortinget vedtok disse endringene under budsjettbehandlingen, og det er dette vedtaket som er den direkte foranledningen til at vi har lagt frem den lovproposisjonen som behandles i dag. Det er den omleggingen som er den store omleggingen.

I den nye grunnstipendordningen er det bestemt at stipendet skal behovsprøves mot inntekten til begge foreldrene med formelt forsørgeransvar for eleven, uavhengig av om eleven bor sammen med begge eller bare en av dem. Videre skal det i de tilfellene hvor foreldrene ikke bor sammen, og der en eller begge av foreldrene har ny ektefelle eller samboer, legges et fast påslag på inntekten som det behovsprøves mot. Påslaget skal uttrykke den økonomiske fordelen slike forsørgere vil ha av en annen voksenperson å dele husholdning med. Siden utdanningsstøtteloven, slik den nå er formulert, ikke åpner for å trekke inn en forsørgers samboer i behovsprøving av støtte, er det nødvendig å endre loven på dette punkt. Med det lovendringsforslaget som er lagt frem, skal en forsørgers samboer likestilles med en forsørgers ektefelle i behovsprøvingssammenheng. Både samboerens og ektefellens økonomi kan etter forslaget bare gis en begrenset betydning i behovsprøvingen sammenlignet med den betydningen som forsørgernes økonomi kan gis.

Så snart lovens behovsprøvingsbestemmelse er endret, i tråd med det Stortinget tidligere har vedtatt i statsbudsjettet, vil jeg sørge for at forskriften om tildeling av støtte endres tilsvarende, slik at Lånekassen kan åpne for å ta imot søknader fra elevene for det kommende skoleåret.

Proposisjonen inneholder også et lovendringsforslag som vil gi Lånekassen hjemmel til å innhente visse opplysninger fra fylkeskommunen om alle lærlinger og lærekandidater, også dem som ikke har søkt om støtte i Lånekassen. Dette gjelder opplysninger om status som lærling eller lærekandidat, opplysninger om godkjent lærekontrakt eller opplæringskontrakt og opplysninger om faglig progresjon. Hensikten med forslaget var å legge til rette for en like effektiv søknadsprosess for denne gruppen som man i dag har for elever og studenter. Det ble uttalt i proposisjonen at departementet i forskrift ville konkretisere lovbestemmelsens innhold ytterligere, slik at det skulle gå klart frem hvilke opplysninger Lånekassen kunne innhente fra fylkeskommunen.

I arbeidet med den presiserende forskriftsbestemmelsen har det nylig oppstått tvil om Lånekassens behov for opplysninger i denne forbindelse vil kunne dekkes innenfor rammen av foreliggende lovendringsforslag. Jeg finner det derfor riktig å informere Stortinget om at det er usikkert om den foreslåtte lovhjemmelen vil bli brukt. Det konkrete behovet for lovhjemmelen må nå vurderes nærmere, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å informere Stortinget om utfallet av denne vurderingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.