Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til inntil 5 minutter til hver partigruppe og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [16:31:57]: (ordfører for saken): Saken gjelder spørsmålet om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål. Direktivets formål er bl.a. å bedre forholdene for forsøksdyr samt å bidra til å styrke forskningen. Det er en samlet komité som støtter direktivet, og at innføring av direktivet medfører behov for å gjøre endringer i dagens ordning.

Et flertall i komiteen, alle partier unntatt Senterpartiet, gir støtte til den modellen som er beskrevet i proposisjonen om hvordan direktivet skal innføres i norsk rett. Flertallet ønsker en modell der oppgavene for godkjenning legges til Mattilsynet. Det er komiteens standpunkt.

Senterpartiet har et avvikende syn og har lagt inn forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan forvaltningen av forsøksdyr skal organiseres og ikke minst finansieres. Jeg vil med det ta opp Senterpartiets forslag.

I og med at vi legger fram dette forslaget, er det fordi vi mener at den forvaltningsmodellen som regjeringen legger opp til, ikke er bra for forsøksdyrene, ikke er bra for forskningen og er kraftig underfinansiert.

Vi har fått henvendelser og protester fra NOAH – for dyrs rettigheter, fra Nofima, fra Oslo universitetssykehus og fra flere av de store universitetene våre. Disse er representanter både for dyreverninteressene og for brukerne av forsøksdyr. Jeg undrer meg over at flertallet i komiteen ikke lar seg bevege av de innspillene som er kommet derfra, men i stedet velger en modell som Mattilsynet har foreslått, der Mattilsynet skal ha dette ansvaret. Og hvorfor er ikke regjeringen villig til å tilføre Mattilsynet flere ressurser for å ivareta disse nye oppgavene? Tre årsverk i Mattilsynet skal altså erstatte Forsøksdyrutvalget med åtte medlemmer, to sekretariatsmedlemmer samt 65 lokale ansvarshavende. Når en i tillegg vet at de lokale ansvarshavende står for 75 pst. av behandlingen av sakene, har jeg liten tro på at finansieringsopplegget fra regjeringen vil holde – det vil ramme både forsøksdyrene og forskningen.

Statsråden sier i brevet til komiteen at det kan bli venting, og at det blir et mindre effektivt system enn i dag. Men det som er essensen i vår motstand mot dette forslaget, er at bruk av forsøksdyr handler om å gjøre en bred, etisk vurdering der hensynet til forsøksdyrene på den ene siden veies opp mot nytten av dyreforsøkene. Det tror vi er bedre egnet til å behandles i en bredt sammensatt nemnd bestående av veterinærer og dyreverninteresser som kan diskutere seg fram til gode løsninger, enn at det skal løses av noen få byråkrater i Mattilsynet. Og det er det dette handler om, hvordan en skal gjøre denne vurderingen.

Norge har valgt en helt annerledes modell enn den en har i våre naboland, og det burde det ikke være noen grunn til, fordi våre naboland har jo nettopp sett at dette er etiske vurderinger – og etiske vurderinger gjør en best i samspill mellom ulike interesser og ikke bak et skrivebord.

Direktivet er bra – det er det viktig å si – og det var behov for å gjøre endringer, bl.a. som følge av habilitetsbestemmelser, men det er den måten som en har valgt å gjøre det på, som er kritikkverdig, og særlig at partier her i salen som ofte liker å framstille seg som dyrenes beste venner, ikke stiller opp. Jeg siterer et innspill som bl.a. Folkehelsetilsynet og en del av universitetene sendte til høringen:

«Slik vi leser det framstår Mattilsynsmodellen hovedsakelig å være begrunnet i økonomi og effektiviseringshensyn for forvaltningen, og ikke i intensjonen i det reviderte direktivet: nemlig bedret dyrevelferd, bedre betingelser for forskningen, mer harmonisering mellom de europeiske landene og større åpenhet rundt bruk av dyr i forskning.»

Jeg er enig med de innspillene og håper at flere partier vil støtte Senterpartiets forslag i denne saken, for den modellen regjeringen har valgt, tjener ikke dyrenes interesser, og det er svært viktig at vi har tillit og åpenhet rundt bruk av forsøksdyr.

Presidenten: Representanten Pollestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Knut Storberget (A) [16:36:58]: På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg signalisere støtte til regjeringas forslag, og kanskje uttrykke en viss varsomhet med å påberope seg den påstand at om man skulle være uenig i flertallets innstilling, er man ikke dyrenes beste venn eller vil ikke dyrenes beste. Det ønsker vi fra Arbeiderpartiet absolutt. Vi mener at dette er et direktiv som er særdeles viktig å få implementert i norsk rett, og at det vil forsterke mye av forsøksdyrenes situasjon og også de etiske dilemmaer man står overfor – betydelig. Derfor hilser vi dette direktivet velkommen og mener at man her har mulighet til egentlig i forlengelsen av omstruktureringa av Mattilsynet å gjøre det til et enda mer viktig redskap inn mot et såpass viktig område.

Vi er derfor enig i den skisse og den modell som ligger her når det gjelder de krav som skal stilles til virksomhetene, hvordan disse skal godkjennes og ikke minst hva slags tilsynsstruktur og tilsynskraft man kan få ut av dette. Jeg gjentar: Mye av denne strukturen mener jeg henger veldig godt sammen med de strukturelle grepene som er gjort i Mattilsynet. Men jeg må si til representanten Pollestad at jeg ville nok være bekymret hvis det antallet mennesker som det påstås jobber med dette i dag, skulle være svaret på å drive en effektiv tilsynsvirksomhet og kontrollvirksomhet. Jeg er ikke sikker på om det er riktig, og jeg er heller ikke sikker på om det er riktig det som beskrives når det gjelder hva som vil bli situasjonen framover. Da er det i hvert fall behov for å gjøre noen grep inn mot hvordan dette arbeidet skal gjøres.

Det er referert til fra mindretallet, det ble gjort fra talerstolen nå også, nemlig henvist til bl.a. forskningsmiljøer og andre; det blir påstått at det at man gjør grep som har økonomisk effekt og også effektiviseringseffekt, nærmest er det motsatte av å gjøre det bedre for forsøksdyrene. Når man effektiviserer og også får økonomi ut av det, betyr ikke det bestandig at vi får et dårligere tilsynssystem og en dårligere virksomhetsgodkjenning. Etter mine begreper vil snarere tvert imot mye av disse grepene bidra til at man går forsterket ut av en sånn omstrukturering.

Jeg mener – og også Arbeiderpartiet – at når det gjelder denne type arbeid, er det nettopp viktig å ha sterk faglig kompetanse og at man etablerer faglige kompetansemiljøer som jobber godt, og ikke nødvendigvis at man har mange av den typen miljøer, men at man har kraftige miljøer som vet å sette ned foten der hvor det er behov for det.

Det er dessuten også behov for i denne type saker og i mange tilfeller å ha tilstrekkelig avstand slik at man kan foreta nøkterne og nøytrale vurderinger knyttet til de vanskelige spørsmålene som måtte dukke opp. Jeg mener også at mye av de omstruktureringer som ligger i dette og konsekvensen av dette direktivet, vil bidra til at man i større grad også sikrer likebehandling, noe som også var et gjennomgående tema da vi omstrukturerte Mattilsynet for en tid tilbake.

Så mener jeg også at det er helt naturlig at man i en slik sak sier at dette er endring i måten å jobbe på som man til enhver tid må vurdere ut fra den gjeldende budsjettsituasjon. Det er naturlig. Arbeiderpartiet er opptatt av at man for framtiden – og da særlig når man får dette på plass i budsjettsammenheng, enten det er budsjettet for 2016, noe jeg håper det vil bli, eller i framtidige budsjetter – vil være aktpågivende og sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser for å gjøre dette arbeidet. Det vil Arbeiderpartiet være med på i budsjettsammenheng. Jeg forventer vel egentlig at også regjeringen i budsjettproposisjonen for 2016 kommer tilbake til spørsmålet om hvor mye man er villig til og mener man må legge inn i det, slik at man får en diskusjon om hvor omfattende systemene rundt dette faktisk vil være. Men det er en strukturering og en forsterking som ligger i dette – og det er vi for.

Ingunn Foss (H) [16:42:07]: En enstemmig næringskomité slutter seg til at EU-direktiv 2010/63 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål, innlemmes i EØS-avtalen og gjøres gjeldende i Norge.

Direktivets hovedmål er å sikre velferden og bedre forholdene for forsøksdyr. I tillegg skal det bidra til å øke kvaliteten i forskningen, sikre høy standard for helsen hos dyr og mennesker og beskytte miljøet. Virkeområdet er utvidet sammenliknet med det gamle direktivet og omfatter også dyr som avles og holdes med sikte på å bruke deres organer eller vev til vitenskapelige formål samt dyr brukt til høyere utdanning og forskning.

Blant de viktigste endringene i direktivet er kravet om at det vil bli obligatorisk å foreta etiske vurderinger før godkjenning av prosjekter som involverer bruk av dyr. Det vil bli krav til hvordan forsøkene skal utføres, hvilke dyr som kan brukes, og krav til personell, kompetanse og organisering. Det nye direktivet skjerper de etiske kravene til forholdene for forsøksdyr og prinsippene om at bruk av forsøksdyr i størst mulig grad skal erstattes av andre metoder. Krav til habilitet i forvaltningen skjerpes, likeså krav til kompetanse hos ansvarlige for virksomheten. Ordningen med at virksomhetens egne ansvarshavende godkjenner forsøk faller nå bort.

Forsøksdyrområdet krever særskilt faglig kompetanse i forvaltningen, og vi mener helt klart at Mattilsynet kan ivareta denne oppgaven. I tillegg foreslås det at det etableres et nasjonalt ekspertutvalg som Mattilsynet kan konsultere ved behov. Mattilsynet har fått styrket sitt budsjett for 2015 tilsvarende egne kostnadsoverslag på dette området.

Flertallet i komiteen mener at regjeringens foreslåtte organisatoriske løsning er den som best ivaretar kravet til uavhengighet i tilsynsrollen, kravet til faglig kompetent miljø og saksbehandling samt kravet til forvaltningsmessig likebehandling av alle aktører som driver med dyreforsøksvirksomhet, uavhengig av hvor i landet de er lokalisert.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [16:44:20]: Jeg vil først få takke saksordføreren for på en god måte å påpeke uenigheten mellom Senterpartiet og resten av komiteen. På den annen side vet Fremskrittspartiet utrolig godt hvordan det er å stå alene i saker. Vi har stor respekt for at andre mener noe annet, og en skal ikke være redd for å stå alene.

Når det er sagt, mener jeg at denne saken om det nye EU-direktivet har en hensikt, og at det er et godt vedtak vi gjør i dag. Dette vil være til beste for forsøksdyr. Vi får en ordning som er basert på ny, god og moderne kunnskap, og vi forlater en ordning som er basert på gammel kunnskap.

Ved å overføre dette til Mattilsynet har vi mulighet til å bygge opp et meget godt og kompetent fagmiljø, noe vi ikke har hatt mulighet til tidligere. Og jeg synes det er litt underlig når vi får høre at Mattilsynet består av byråkrater som skal sitte og avgjøre dette. Med respekt å melde: Mattilsynet har mange utrolig dyktige fagfolk, deriblant veterinærer.

Som også representanten Storberget var inne på, må dette ses i sammenheng med den omstruktureringen vi gjør i Mattilsynet, og jeg tror at når vi får dette i gang, vil det være til stor fordel for forsøksdyrordningen. Jeg ser også de mulighetene vi nå har til å unngå at fagmiljøene selv er med og fatter avgjørelser når det gjelder hvilke forsøk som skal godkjennes eller ikke. Dette har med habilitet å gjøre, og det er det også viktig å få fram i denne saken.

Det ble også nevnt her at det var mange som var imot ordningen, bl.a. dyrevernorganisasjoner. Jeg har selv vært i kontakt med dyrevernorganisasjoner, bl.a. Dyrevernalliansen, som applauderer denne nye ordningen. De sier faktisk at dette er et sjumilssteg i riktig retning. Det har jeg stor respekt for, for det er en organisasjon som tar den jobben de gjør, på alvor, og jeg lytter nøye til det de sier. Det de også sier, er at de har ventet på denne ordningen i årevis, og at dyrevernorganisasjoner rundt omkring i hele Europa applauderer at Norge nå kommer etter resten av Europa. Så her gjør vi noe godt, ikke for Mattilsynet, ikke for dyrevernorganisasjonene, ikke for byråkrater eller andre; vi gjør noe godt for forsøksdyra i Norge.

Pål Farstad (V) [16:47:37]: Venstre er opptatt av at et nytt direktiv skal bidra til bedre dyrevelferd for forsøksdyr. Jeg mener at dette direktivet vil bidra til nettopp det. Jeg er også tilfreds med at virkeområdet er utvidet sammenlignet med det gamle direktivet – at direktivet også omfatter dyr som avles og holdes med sikte på å bruke dyrenes organ eller vev til vitenskapelige formål. Det er også positivt. Ikke nok med det: Venstre er fornøyd med direktivets krav til bedre beskyttelse av forsøksdyr og til direktivets krav til virksomheter og tilsynsmyndigheten.

Som saksordføreren påpeker, har det vært en viss uenighet i komiteen om Stortinget bør være klar til å ta en beslutning nå, eller om Stortinget bør be regjeringen komme tilbake med forslag til finansiering og organisering av tilsynsmodellen ved bruk av dyr til vitenskapelige formål, slik Geir Pollestad og Senterpartiet foreslår.

Jeg legger betydelig vekt på hva Mattilsynet sier i denne saken. Tilsynet har vurdert direktivet og har anbefalt at det kan gjennomføres i Norge. Det er også mitt syn, slik det er et klart flertall for i komiteen.

Her foretar vi innskjerpinger, og jeg klarer ikke å ta inn over meg kritikken fra Senterpartiet til alle oss andre i komiteen, som ikke tenker som dem i denne saken.

Karin Andersen (SV) [16:49:44]: SV sitter ikke i komiteen, og derfor kommer ikke vårt syn fram der. Men etter å ha hørt på debatten må jeg understreke at jeg ikke har hørt noen som ikke ønsker at man skal godkjenne direktivet. Det mener alle. Det er bra. Det vil forsterke vernet av dyr fordi forutsetningene og kravene som ligger i direktivet, skal være at man etablerer et system som ivaretar både faglighet og habilitet og forsterker de etiske vurderingene opp mot de industrielle og forskningsmessige vurderingene.

Diskusjonen dreier seg om det systemet man etablerer for å gjennomføre dette, er det beste og mest hensiktsmessige. Der deler SV Senterpartiets syn, så Senterpartiet er ikke alene i denne saken. Vi mener at det hadde vært bedre om saken hadde blitt sendt tilbake for å komme tilbake med en breiere utredning om organiseringen. Det er flere grunner til det. Det har kommet mange sterke og tunge faglige vurderinger om dette. Det er fra miljøer som må antas å ha stor kompetanse på området. Jeg kan referere noe av det. Det ene er at man i den framlagte proposisjonen foreslår å avvikle forsøksdyrutvalget og lokal forvaltning, og erstatte det med et system med interne saksbehandlere i Mattilsynet. Mattilsynet skal også fungere som ankeorgan for avgjørelser tatt av egne saksbehandlere.

Det er ikke et system som vi uten videre mener er godt nok. Det er viktig å ha ankeorganer som er selvstendige, slik de har i våre naboland, der de har en annen organisering av dette. De har altså implementert dette direktivet på en annen måte enn det Norge har gjort. De har også beholdt de nasjonale komiteene som skal gjøre etiske vurderinger og fungere som faste utvalg, og ikke som enkeltekspertise som skal kontaktes i spesielle tilfeller og bes om råd.

Denne diskusjonen handler ikke om man har tillit til at Mattilsynet har kompetanse. Det har det selvfølgelig. Men har det tilstrekkelig kompetanse? Er de som Mattilsynet skal rådgi seg med når det skal ta slike avgjørelser, tilstrekkelig uavhengige, og besitter de tilstrekkelig kompetanse? Er de faste strukturer som gjør at de kan fungere over tid? Det er dessverre ikke slik med systemet som er foreslått nå.

I tillegg er det fra noen av organisasjonene reist spørsmål til hvordan de kan ivareta sin samfunnsoppgave med påvirkning under saksbehandlingen, slik de kan i dag når sakene er oppe.

Så til spørsmålet om økonomi. SV har ingenting imot at man organiserer ting på en effektiv måte slik at man kan spare ressurser. Men i denne saken er det vanskelig å se at man har tatt høyde for det økte kravet til etisk og faglig behandling av disse sakene som direktivet forutsetter. Har man rigget et system som i helhet ivaretar disse nye forpliktelsene som Norge nå tar på seg – og som SV er svært enig i at vi skal ta på oss? Har man rigget det på en slik måte og i et slikt volum at man kan være sikker på at man oppnår det alle nå sier at man skal få til, nemlig en bedre etisk og faglig behandling av disse sakene i framtida?

Dette er veldig vanskelige saker å ivareta, for det å bruke dyr for andre formål enn de selv har noen interesse av, må belegges med veldig sterke etiske hensyn. Vi må ha faglige vurderinger knyttet til det, og også ha systemer der det ikke er den samme instansen som fatter vedtak som også skal behandle anken. Så SV vil støtte innstillingen og også Senterpartiets forslag.

Statsråd Sylvi Listhaug [16:55:07]: EØS-komiteen har med forbehold om Stortingets samtykke besluttet å innlemme direktiv om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål, i EØS-avtalen. Direktivet har som hovedformål å sikre velferden og bedre forholdene for forsøksdyr. I tillegg er det et mål at direktivet skal bidra til å øke kvaliteten i forskningen, sikre høye standarder for helse hos dyr og mennesker samt beskytte miljøet.

Bruk av dyr til vitenskapelige formål er i mange sammenhenger avgjørende for medisinske framskritt og utvikling av nye legemidler. Samtidig reiser bruk av forsøksdyr ulike etiske problemstillinger. Jeg mener derfor at det er nødvendig å ha et klart regelverk for å sørge for at dyr ikke utsettes for mer belastning enn nødvendig.

Det nye direktivet skjerper de etiske kravene til forholdene for forsøksdyr og prinsippet om at bruk av forsøksdyr i størst mulig grad skal erstattes av andre metoder. Jeg mener vi vil få et mer forutsigbart og hensiktsmessig regelverk som i større grad ivaretar hensynet til dyrenes velferd.

Direktivet om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål, inneholder viktige endringer. Det blir obligatorisk å foreta etiske vurderinger før det gis godkjenning til prosjekter med bruk av dyr, og det blir skjerpet fokusering på å erstatte dyreforsøk med alternative metoder.

Kravene til bruk av alternative metoder bygger på 3R-prinsippet. 3R står for «Replacement, Reduction and Refinement». Det vil si at dyreforsøk i størst mulig grad bør erstattes med alternativer, at antall forsøksdyr bør reduseres, og at dyreforsøk bør forbedres for å redusere lidelse og øke dyrevelferd og nytteverdi.

I henhold til det nye regelverket skal all forsøksdyrvirksomhet ha godkjenning, og direktivet inneholder konkrete krav som skal være oppfylt for at godkjenning kan gis.

Det nye direktivet stiller også en rekke krav til tilsynsmyndighetene. Det stilles bl.a. krav til hvordan søknader om godkjenning av prosjekter skal vurderes, krav til inspeksjon av forsøksdyrvirksomheter, krav til evaluering av prosjekter og til rapportering. Tilsynsmyndigheten skal foreta jevnlige inspeksjoner av virksomhetene avpasset etter en risikoanalyse. Alle disse elementene vil være med på å sikre at regelverket etterleves, og at dyrenes velferd blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

En viktig endring sammenlignet med dagens norske regelverk er at det ikke lenger blir anledning for ansatte i virksomheten – de lokalt ansvarshavende – til å gi godkjenning til enkeltforsøk. Personer ansatt i virksomheten vil ikke kunne oppfylle direktivets krav til habilitet.

I proposisjonen orienterte vi om hvordan forvaltning av direktivet er planlagt organisert i Norge. Mattilsynet vil bli tillagt myndighetsoppgavene etter den nye forsøksdyrforskriften. Mattilsynets kompetanse innen dyrevelferd og tilsyn vil være viktig for å følge opp de skjerpede kravene til inspeksjon av virksomhetene. Mattilsynet vil også etablere en egen enhet som bl.a. skal evaluere og godkjenne alle dyreforsøk.

Det vil også bli etablert en nasjonal rådgivende forsøksdyrkomité som bl.a. skal gi råd til Mattilsynet om alle forhold vedrørende beskyttelse av forsøksdyr og utveksle erfaringer med andre EØS-lands myndigheter.

Jeg er tilfreds med at et stort flertall i komiteen mener dette vil bli en god modell for forvaltning av dette spesialiserte området.

Forsøksdyrområdet er spesielt og har en sterkere internasjonal profil og gjensidig internasjonal avhengighet enn mange andre områder. Norge har relativt små fagmiljøer og få personer med kompetanse på forsøksdyrfeltet. Jeg mener det er viktig å sikre norsk deltakelse i europeisk regelverksutvikling, forskning og utviklingsarbeid på fagfeltet. Innlemmelse av direktivet i norsk rett vil bidra til dette.

Det nye direktivet vil gi bedre dyrevelferd for forsøksdyr og i større grad sikre utveksling av erfaring og ensartet praksis i hele EØS-området. Dette er viktige hensyn, og det er viktig at vi så langt som mulig bidrar til å bedre velferden og forholdene for dyr som benyttes til vitenskapelige formål.

Jeg er derfor glad for at næringskomiteen i sin innstilling anbefaler at direktivet innlemmes i EØS-avtalen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [16:59:48]: Som det står i saksframlegget i dag, skal både tilsynsdelen av dette, og for så vidt også det øvrige, håndteres innenfor de gjeldende budsjettrammene. Det er ikke noen overraskelse for noen av oss. Men en god del av diskusjonen knyttet til effekten av en slik regelendring vil jo være avhengig av at man har tilstrekkelig med ressurser.

Mener statsråden det er nødvendig å øke bevilgningene for å ivareta dette arbeidet, og vil hun i så fall vurdere å gjøre det i budsjettproposisjonen som framlegges til høsten, og som gjelder statsbudsjettet for 2016?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:00:31]: Mattilsynet har gitt oss beregninger av hvor mye de anslagsvis tror dette vil koste, og vi har lagt til rette for allerede i inneværende års budsjett at man skal kunne ta hensyn til at denne oppgaven kommer inn. Derfor er Mattilsynet i gang med å utarbeide et forslag til gebyrregelverk som skal gjelde for dette området. Hvis det skulle vise seg at behovet blir større, er jeg helt sikker på at Mattilsynet kommer til å melde tilbake til oss, og da må vi finne løsninger på det.

Geir Pollestad (Sp) [17:01:25]: Med den modellen en legger opp til å implementere direktivet med i Norge, vil Norge bli det eneste landet i Skandinavia som ikke har tverrfaglige etiske komiteer til å vurdere søknader om dyreforsøk.

Er det, etter statsrådens mening, sånn at den modellen vi velger i Norge, i større grad ivaretar dyrenes og brukernes beste enn den løsningen en har valgt i våre naboland?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:02:02]: Vi anbefaler denne modellen fordi vi mener at den er godt tilpasset norske forhold. Etter det jeg er kjent med fra våre naboland, er f.eks. legemiddelindustrien større enn i Norge. Det er også en større forsøksdyrvirksomhet i noen av våre naboland enn i Norge.

En av utfordringene i Norge er at vi har ganske få personer som har kompetanse på dette området, og derfor foreslår vi å ha en egen enhet hos Mattilsynet. Den skal for øvrig lokaliseres i Sandnes, og det må vel glede representanten Pollestad.

Også de regionale kontorene kan bli delaktige i dette. Både forberedende saksbehandling og inspeksjoner kan foretas av Mattilsynet regionalt. Så det vil bli flere enn de personene som skal sitte i Sandnes, som vil være involvert i dette fra Mattilsynets side.

Geir Pollestad (Sp) [17:03:04]: Det er gledelig at det kommer til Sandnes – la meg slå fast det. Det var jeg også kjent med. Men la oss ikke påvirkes av den typen hensyn. Her er det først og fremst forsøksdyrenes beste vi har for øye.

I proposisjonen er det ikke tatt høyde for at det vil bli en vekst i antall dyreforsøk. Det har vært en jevn vekst de senere årene, og direktivet vil gjøre at det blir behov for flere godkjenninger.

Hvorfor er det i proposisjonen ikke tatt høyde for at en vil få en vekst i antall søknader til behandling, og vil dette bli fulgt opp i kommende budsjett hvis det viser seg at prosjektet og forvaltningen er underfinansiert?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:04:00]: Vi forholder oss til de innspillene vi har fått fra Mattilsynet, og hvis det skulle vise seg at behovet er større, og at det kommer inn flere søknader enn forutsatt, må vi selvfølgelig håndtere det når vi eventuelt får meldinger om det. Det er helt naturlig. Det må jo da selvfølgelig også tas høyde for økonomisk, ved at vi sørger for at Mattilsynet får dekket de utgiftene de har med dette. Det har vi allerede sikret innenfor årets budsjett, og det kommer vi selvfølgelig også til å ha et nært øye til i årene som kommer, hvis det skulle vise seg å være behov.

Karin Andersen (SV) [17:04:48]: Jeg syns ikke statsrådens svar på hvorfor Norge skal organisere dette helt annerledes enn andre land, holder. Det er greit at de kanskje har større volum på dyreforsøk og den typen ting, men det handler jo ikke om det prinsipielle i strukturen for hvordan disse tingene besluttes, bl.a. når det gjelder hvem som skal være ankeinstans, og dette med å ha tverrfaglige regionale og nasjonale komiteer med eksperter som er faste, og som skal kunne gi råd. Det er en prinsipiell måte å tenke på, både faglig sett og når det gjelder inhabilitet og rettssikkerhet. Det har egentlig ingenting med volum å gjøre, men er en prinsipiell tenkning knyttet til hvordan forvaltning bør skje.

Ser statsråden at det er prinsipielle, viktige etiske sider å ivareta ved forvaltningsmodellen?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:05:50]: Det er jo nettopp det vi vil rette opp i når vi tar inn direktivet nå, for tidligere var det personer som var ansatt i virksomhetene, som skulle ha et «go» for å gjennomføre disse forsøkene, og som satt og behandlet dem. Det var en ganske uryddig modell, hvis en ser slik på det. Jeg mener at den løsningen som vi nå har funnet, er bra. Den tar hensyn til det landet vi bor i, og at vi har en mindre legemiddelindustri og et mindre omfang av forsøksdyrvirksomheten enn det noen av våre naboland har.

Vi skal ha både et ekspertutvalg og en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr. Om det blir én og samme, får vi se på. Men vi har et godt utgangspunkt for sammensetning i den komiteen som fungerer i dag. Vi synes det er naturlig å se hen til den og bygge videre på den typen sammensetning som vi har der. Så det vil også være andre utenfor som fortsatt vil påvirke arbeidet.

Karin Andersen (SV) [17:06:54]: Det er ingen som har tatt til orde for å beholde den modellen vi har hatt. Alle er glade for at vi skal få en ny modell. Spørsmålet er om den modellen vi nå får, er god nok på ulike områder. Når man foreslår å avvikle Forsøksdyrutvalget og erstatte det med en komité som – slik jeg har forstått det – skal drive litt mer med ad hoc-behandling av ulike saker, oppstår usikkerheten knyttet til de faglige rådene og til hvor faglig tungt dette vil være.

Mener statsråden at en slik ad hoc-behandling og en løst sammensatt komité kan erstatte et fast faglig utvalg, der både eksperter og dyreverninteresser er representert på fast basis og gir råd fast?

Statsråd Sylvi Listhaug [17:07:55]: Jeg er glad for at et stort flertall er enig i at den modellen vi har lagt fram, ivaretar hensynene på en god måte. Man skal også, som jeg har vært inne på, ha et ekspertutvalg – et utvalg som Mattilsynet kan innhente uttalelser fra dersom de ikke innehar kompetanse på det som de skal behandle. Man skal ha en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, som kan gi råd til både tilsynsmyndighetene og dyrevelferdsenhetene ved forsøksdyrvirksomheten i saker knyttet til erverv, oppdrett, oppstalling, stell og bruk av dyr til forsøk og sikre utveksling av beste praksis. Så også i framtiden får denne typen utvalg en innvirkning på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 14–19 behandles under ett – det anses vedtatt. Sakene gjelder andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 64–69.