Erik Skutle (H) [11:32:35]: (ordfører for saken): Selv om dette er en sak der det er en stor grad av enighet innad i komiteen, er det også en veldig viktig sak.

Som vi alle vet, forvalter de statlige selskapene betydelige verdier, og feil eller lite skjønnsom styring av disse selskapene kan få stor betydning for fellesskapet og for velferden. Så vil jeg også si at selv om merknadsteksten, altså ordlyden i merknadene, i hovedsak ikke er skrevet på krassest mulig måte – for å si det slik – er meningsinnholdet i noen av merknadene i aller høyeste grad skarpt, og det skal jeg komme tilbake til.

La meg aller først begynne med å si at det overordnede inntrykket er at forvaltningen av de statlige selskapene i all hovedsak er god. Jeg vil også si at den blir stadig bedre – år for år. Det er det selvfølgelig mange årsaker til. Man får stadig mer kompetente og erfarne eiere, man får stadig mer kompetente styrer, man får stadig bedre ledelse, og man har et storting som er kravstort. De er nok alle faktorer som har bidratt til en positiv utvikling over tid, men jeg vil spesielt trekke fram den jobben som Riksrevisjonen gjør. Riksrevisjonen har også denne gang gjort en svært grundig jobb. De har levert en god og oversiktlig rapport om forvaltningen av statlige selskaper. De følger opp avvik og merknader over flere år og er slik sett en veldig disiplinerende faktor hva gjelder å ordne opp i ting som ikke er som de skal. Det er veldig bra.

I rapportens del II, sak 1, har Riksrevisjonen sett på kapitalstrukturen i selskaper med statlige eierinteresser og finner at det er stor variasjon i kapitalstrukturen blant selskapene med statlig eierandel, og mange har en høy egenkapitalandel. Kapitalstrukturen gir i liten grad disiplinerende incentiver for en del heleide selskaper, og departementene følger i ulik grad opp selskapenes kapitalstruktur. Med andre ord er det litt ymse om eierdepartementene følger opp og sørger for at selskapene har en formålstjenlig kapitalstruktur. Vi ser at i 19 selskaper er egenkapitalandelen vesentlig høyere enn i sammenlignbare private selskaper. Vi ser også at selskaper som har et ganske begrenset mandat, i en del tilfeller også har en høy egenkapitalandel. I noen tilfeller kan det selvfølgelig være riktig å ha en høy egenkapitalandel. Problemet er når det virker for tilfeldig. Da er det en lite effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og slik kan vi selvfølgelig ikke ha det. Derfor er det veldig positivt at Nærings- og fiskeridepartementet ser ut til å ha bygget opp en betydelig kompetanse på området – det skriver også Riksrevisjonen – og det er positivt at de jobber med å spre den kompetansen til andre eierdepartementer, som kanskje ikke er så erfarne og så kompetente.

Ellers slutter en enstemmig komité seg til Riksrevisjonens anbefaling om at det her tas en gjennomgang, og at det bygges opp kompetanse i øvrige departementer, med støtte fra Nærings- og fiskeridepartementet.

I sak 2 har Riksrevisjonen sett på helseforetakenes beredskap innen IKT, vann og strøm. De finner at helseforetakene mangler eller har mangelfulle analyser og beredskapsplaner for IKT, vann og strøm, at det gjennomføres for få øvelser, at ledelsen i helseforetakene i for liten grad følger opp arbeidet nedover i organisasjonen, og at både departementet og helseforetakene har lagt til rette for beredskapsarbeidet – de har altså laget strukturene, men selve oppfølgingen, den operative styringen, har vært for svak.

Viktigheten av å ha god beredskap trenger en neppe å argumentere for her i denne salen. Vi vet hva et terroranslag kan gjøre, vi vet hva ekstremvær kan gjøre. Når vi da ser av rapporten at 9 av 19 helseforetak mangler risiko- og sårbarhetsanalyser for en eller flere av disse faktorene, og når vi i tillegg vet – basert på Riksrevisjonens rapport – at kvaliteten på disse analysene er sterkt varierende, sier det seg selv at det ikke er bra. Det som er positivt, er at Helse- og omsorgsdepartementet virker å være opptatt av å få orden på dette raskt, og det skriver de også i sin kommentar til rapporten.

Ellers er det verdt å merke seg at en enstemmig komité stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger, som kort og enkelt går ut på at man skal avholde flere øvelser, man skal ha mer standardiserte analyser og planer, og man skal ha større oppmerksomhet nedover i organisasjonen om viktigheten av å være rustet også for hendelser som inntreffer sjelden.

Sak 3 i rapporten omhandler styringen av og kontrollen med tilgangen til helseopplysninger i elektroniske pasientjournaler, og man har tatt for seg fire helseforetak. Riksrevisjonen finner at helseforetakene ikke i tilstrekkelig grad har implementert gjeldende regelverk om informasjonssikkerhet og behandling av helseopplysninger, at ansatte i helseforetakene har tilgang til helseopplysninger langt utover tjenstlig behov, at foretakene ikke har systematisk kontroll og oppfølging av de ansattes tilgang til journalene, og at det er mangelfull internkontroll av tilgangsstyringen.

La meg aller først si at jeg har meget stor tillit til de ansatte i norsk helsevesen og jobben som de utfører. Samtidig er fortrolig informasjon om sykdommer og helsetilstand kanskje noe av det aller mest private og personlige som finnes. Selv om vi til dels i denne salen kan ha heftige personverndebatter, er det vel hevet over enhver tvil at pasientjournaler er en privatsak – uvedkommende skal ikke kunne se hva som står der. Så enkelt er det bare, det tror jeg alle er enig i. Derfor er det lite betryggende at i to av fire helseforetak har ansatte lånt hverandres brukernavn og passord. Det er ikke gjennomført sikkerhetsrevisjoner, og heller ikke den som er journalansvarlig, sjekker om uvedkommende er inne og leser i journalen. Dette vitner om en ukultur. Det vitner ikke om en ukultur i den forstand at man har en snokekultur, det anklager jeg ikke de ansatte i norsk helsevesen for å drive med, men jeg sier at det er en kultur der datasikkerheten ikke tas tilstrekkelig på alvor. Det er bare én ting å si: Det er ikke bra nok, dette må det ryddes opp i. Og det er igjen en enstemmig komité som ber departementet se på Riksrevisjonens anbefalinger og komme med tiltak for å forbedre personvernet for pasienter i helsevesenet.

De kanskje mest åpenbare tiltakene er å be de regionale helsetiltakene sørge for at det gjeldende regelverket følges og praktiseres på sykehusene og klargjøre de delene av regelverket som er uklare. Så må det i tillegg komme på plass kontrollmekanismer, og de ansatte må få mer kunnskap om hvordan disse private opplysningene skal behandles.

Sak 4 som Riksrevisjonen har gjennomgått, er driften, økonomistyringen og eieroppfølgingen av Norsk Tipping AS. Der finner vi at Norsk Tipping bidrar til at målet om ansvarlig spill nås. Norsk Tipping har ikke tilstrekkelig informasjon til å følge opp om selskapet har effektiv drift, og Kulturdepartementet har ikke etablert god målstyring av Norsk Tipping. La meg først si at det er bra at Norsk Tipping bidrar til at målet om ansvarlig spill nås. Samtidig vil jeg påstå at det er en selvfølge, det er jo hele årsaken til at Norsk Tipping eksisterer. Det som også burde være en selvfølge, er at eierdepartementet har tilstrekkelig informasjon til å vurdere om selskapet har en effektiv drift eller ikke, og Riksrevisjonen finner at den informasjonen har de ikke. Til tross for at det har vært interne prosjekter for å bedre effektiviteten i organisasjonen, har lønnsomheten blitt redusert i perioden 2008–2013, altså et motsatt resultat av det man kunne forvente. Riksrevisjonen påpeker at hvis man sammenligner med Danmark og Finland, er det et effektiviseringspotensial, og Riksrevisjonens egne funn, altså selvstendige undersøkelser, tilsier også at det er et effektiviseringspotensial.

Så sier departementet at det er vanskelig å sette kostnadsmål, for det kan påvirke selskapets sosialpolitiske måloppnåelse. Men Riksrevisjonens undersøkelse viser at Norsk Tipping ikke vet hva det koster dem å nå målet om ansvarlig spill. De har rett og slett ikke regnet på det. Det synes ikke jeg er tilfredsstillende for en organisasjon som omsetter for 6,4 mrd. kr og forvalter fellesskapets ressurser. Når man gjør det, synes jeg man hele tiden bør vite at man driver med en rimelig grad av effektivitet. Så er det selvfølgelig departementets oppgave å sørge for at selskapene de eier, drives effektivt, og at de følges opp. Det blir, som Riksrevisjonen påpeker, ganske vanskelig når departementet ikke har satt mål for selskapet utover at de skal tilby pengespill i ansvarlige former og samtidig ha rasjonell drift. Når en ikke har et mål å styre etter, blir det også vanskelig å ha god oppfølging fra departementets side. Jeg kan ta ett eksempel. Norsk Tipping mener at de har et måltall for overskudd til allmennyttige formål på 3 425 000 000 kr, mens departementet, på sin side, hevder at det ikke er et måltall, men kun et anslag på overskuddet. Det vitner om at oppfølgingen har vært svak, og det er en enstemmig komité som slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger i saken.

Det er også en mindretallsmerknad, fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, som tar for seg tematikken om at noen selskaper er både kommersielle aktører og – samtidig – markedsregulatorer, og dermed også fatter vedtak som får konsekvenser for eventuelle konkurrenter. Norsk Tipping er ett slikt selskap, TINE er et annet eksempel. Disse medlemmene i komiteen kunne gjerne tenkt seg at Riksrevisjonen i framtiden også vurderte hvordan disse selskapene mestret den dobbeltrollen, men det er altså et mindretall som står bak den merknaden.

Sak 5 i Riksrevisjonens undersøkelse tar for seg styringen av selskaper der universiteter og høyskoler forvalter eierinteressene. De finner at de fleste selskapene er av faglig interesse, men at det er lite åpenhet om økonomisk mellomværende og lite bevissthet om eiers ulike roller, at selskapenes mål, resultater og økonomi bør følges bedre opp, og at departementet i liten grad følger opp universiteters og høyskolers eierskapsutøvelse.

Det er positivt at de fleste selskapene er av faglig interesse, og det virker også som om departementet følger denne saken ganske nøye. Og siden en eventuell subsidiering av selskapene vi her snakker om, av flere grunner både er uheldig og ikke minst ulovlig, er det viktig med åpenhet om pengestrømmene. I samme gate kan det være relevant å trekke fram at Riksrevisjonen finner at det er liten bevissthet rundt ulike roller som eier har, f.eks. kan eier både være representert som styremedlem i et selskap og ha en lederrolle ved et universitet eller en høyskole. Det er også verdt å merke seg at utdanningsinstitusjonene i for liten grad følger opp selskapenes mål og resultater, og at departementet, på sin side, i for liten grad følger opp utdanningsinstitusjonenes eierskapsutøvelse.

En samlet komité ber derfor departementet vurdere om Riksrevisjonens anbefalte tiltak kan være aktuelle å implementere.

Ellers er det mye interessant i Riksrevisjonens rapport. Komiteen står også samlet om en rekke merknader til andre temaer og spørsmål enn det jeg nå har nevnt, men jeg tror jeg har sagt det jeg ønsker å framheve fra denne talerstolen, og viser til innstillingen for nærmere redegjørelse av de øvrige temaene i rapporten.

Avslutningsvis vil jeg igjen nevne at eierstyringen av de statlige selskapene i all hovedsak og i det store og hele er god og blir stadig bedre, men det er svake punkter noen steder, og det er viktig at Stortinget følger den videre utviklingen med fortsatt stor interesse.

Gunvor Eldegard (A) [11:46:04]: Dette er jo ei sak som komiteen stort sett har vore samla om heile vegen, men eg har berre lyst til å gje nokre kommentarar.

Kontrollane til Riksrevisjonen syner at eigarskapsutøvinga på dei undersøkte områda bør styrkast, både gjennom oppfølging av fastsette mål og krav og gjennom meir erfaringsoverføring. Dei sentrale funna til Riksrevisjonen er:

• Kapitalstrukturen gjev i liten grad disiplinerande insentiv til effektiv drift.

• Det er mangelfulle risiko- og sårbarheitsanalysar i helseføretak.

• Det er mangel på kontrollregime for oppfølginga av tilgangsbruken i elektroniske pasientjournalar.

• Norsk Tipping har eit effektiviseringspotensial.

• Universitet og høgskular må styrka si oppfølging av sine selskap.

Eg vil kommentera det som gjeld beredskap og elektronisk pasientjournal: Når det gjeld helseføretaka sin beredskap innan IKT, vatn og straum, ser me at det manglar både risiko- og sårbarheitsanalysar og beredskapsplanar, og det er altfor få øvingar. Og sjølv om leiinga i departementet og dei regionale helseføretaka har lagt til rette for beredskapsarbeidet, har oppfølginga vore svak.

Det er viktig at dette vert følgt opp av både departementet og føretaka. For når ein ser at 9 av dei 19 undersøkte helseføretaka manglar ROS-analysar for ein eller fleire av innsatsfaktorane, og at 13 helseføretak manglar ein eller fleire beredskapsplanar, så er eg veldig glad for at dette har vorte avdekt i rapporten, og eg forventar at dette no vert ordna opp i – både i kvalitet og i kvantitet.

Me veit jo at etter den 22. juli 2011 så var det jo helseføretaka som faktisk kom veldig godt ut av det i rapportane etterpå. Dei gjorde ein veldig god jobb. Det var bra, men ein må òg vera trygg på at systemet fungerer dersom det skjer noko med IKT, eller med vatn- eller straumforsyninga.

Når det gjeld elektronisk pasientjournal, EPJ, har dei fire helseføretaka utarbeidd skriftlege prosedyrar basert på regelverket om bl.a. personleg systempålogging, tilgangsstyring og loggkontroll i EPJ-systemet.

Likevel er det mange eksempel på manglande etterleving av og lite kunnskap om interne rutinar og gjeldande regelverk: I to av fire helseføretak har tilsette lånt kvarandres brukar-ID og passord for pålogging til EPJ-systemet. Det viser seg at det er gjennomgåande for lite kunnskap om dei tre ulike tilgangsrettane til systemet som helseføretaka nyttar, og manglande kunnskap om når dei skal brukast. Og ingen av helseføretaka har gjennomført sikkerheitsrevisjonar, slik regelverket pålegg, og det er ulik oppfatning blant helseføretaka om kva pålegget inneber. Og det er ingen av helseføretaka som fører journalansvarlig i journalen, slik det står i regelverket at ein skal gjera, og det er gjennomgåande manglande kunnskap om kva ansvar journalansvarleg har.

Riksrevisjonen meiner at helseføretaka verken har implementert gjeldande regelverk i tilstrekkeleg grad, eller i tilstrekkeleg grad lagt til rette for at dei tilsette vert i stand til å overhalda sine lovpålagde plikter for behandling av sensitive, teiepliktige helseopplysningar. Det er dessutan uheldig at pålegg i regelverk vert tolka og praktisert ulikt i ulike helseføretak.

Det er alvorleg at helseføretaka ikkje har systematisk kontroll og oppfølging av dei tilsette sine tilgangar i EPJ, og me ber Helse- og omsorgsdepartementet ta anbefalingane frå Riksrevisjonen, slik at personvernet for pasientar i helsevesenet vert forbetra.

Gunnar Gundersen (H) [11:50:47]: Jeg hadde lyst til å ta ordet for å understreke det som i og for seg en samlet komité sier om Norsk Tipping. Norsk Tipping er et uhyre viktig selskap. Det er viktig samfunnsmessig sett, det er uhyre viktig for idretten, og det er også viktig regionalt, i Hedmark, der jeg kommer fra. Jeg har vært kritisk til Norsk Tipping i lengre tid, for det er klart at i et selskap som har så spesielle rammer rundt sin drift, og som så skal fordele overskuddet til gode formål, der har man egentlig ingen naturlig kontroll på om drifta er god eller ikke. Og når Riksrevisjonen er såpass krass med at kostnadsprosenten har økt, og at effektiviteten i selskapet har gått ned, så anser jeg det som meget alvorlig.

Også for norsk idrett er det ganske kritisk, for det er klart at dette er et selskap som kommer fra en monopolsituasjon, og som er på tur over i et marked der man reelt sett har ganske tøff konkurranse fra internasjonale aktører som har helt andre betingelser å drive på. Da blir tillit til selskapet og tillit til selskapets forvaltning av sin posisjon helt sentralt for om de klarer å beholde sin posisjon eller ikke, og i og for seg også om de klarer å oppfylle det samfunnsmålet de har. For hvis tilliten svekkes, vil det være større iver etter å velge de alternativene som alle vet ligger ute på nettet. Det er ganske enkelt å komme seg dit.

Så jeg ville bare understreke at den konklusjonen som Riksrevisjonen har, og den innstillingen som en enstemmig komité har, det håper jeg selskapet legger seg på hjertet og jobber hardt med. Jeg håper også at departementet tar på alvor at her må en få en god målstyring for selskapet, rett og slett fordi det er helt sentralt, tror jeg, hvis Norsk Tipping skal beholde den posisjonen det har, noe alle jo ønsker at det skal, fordi det er, som jeg sa innledningsvis, såpass sentralt både for finansieringen og driften av norsk idrett og for det å ha et ansvarlig spillmarked i Norge.

Så jeg ville egentlig bare ta ordet for å understreke det som den samlede komiteen sier.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.