Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rasmus Hansson (MDG) [11:00:51]: (ordfører for saken): Myra har kanskje noe uventet dukket opp på Stortingets agenda. Vi har vært vant til å behandle myr som et vasstrukkent uvesen som i beste fall kan tørkes, dyrkes eller brennes. Sumpskog har vært vassjuk skog, der man blir bløt på beina, og myr har i liten grad vært forstått som en verdi.

Vår manglende forståelse av myr har gjort at vi har grøftet, dyrket, latt den gro igjen eller bygget ned mer enn en tredjedel av landets myrer, og etter det er likevel bare 6 pst. av de resterende myrene våre vernet. Dette er en gammeldags oppfatning av myr. Den er utdatert, og den er kunnskapsløs. Myr er et av naturens underverker: Millioner av individer og 52 ulike arter av torvmose bygger – én millimeter i året – myr som blir stadig tykkere gjennom tusener på tusener av år i landet vårt.

I myras mangetusenårige dyp er det oksygenfritt, og der blir torvmosenes fotosyntetiserte karbon, som er fanget fra lufta, ikke brutt ned. Det blir heller ikke fortidas pollenarkiv, som gir oss enorm kunnskap om fortida, og for den sakens skyld heller ikke bronsealder-menn som måtte ha havnet nedi den myra av en eller annen grunn. Myras store mengder med lagret karbon holdes unna atmosfæren i – i et menneskelig perspektiv – all framtid. Myrer har derfor en ekstremt viktig rolle som karbonlager i Fastlands-Norge. 3,1 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter ligger lagret i norske myrer. Og alle dere som er til stede i salen nå, vet at det årlige utslippet i Norge er 53 millioner tonn. Minst 5 pst. av klimagassutslippene våre stammer i dag fra myr som er blitt dyrket opp igjen, og hvor det karbonet som er lagret der, igjen begynner å slippe ut.

Myr er altså starten på kull, og de store kullmengdene som i dag brukes i verden, var en gang myr. Derfor må vi behandle myr deretter. I stedet for kortsiktige forsøk på å skape lønnsomhet ved å ødelegge myr, må vi behandle dem som økosystemer som kan gjøre det de er veldig gode til: være viktig natur, ta vare på store arter, lagre enorme mengder med karbon og dempe flom. I fellesskap fungerer torvmosene – som til sammen er en myr – som en gigantisk svamp som demper flom og renser vann, helt gratis.

Torvmyrene våre er helt spesielle økosystemer, med et helt unikt mangfold av sopp, planter, insekter og fugl. Mange av dem er på rødlistene over truede arter i Norge. Norsk myrnatur er – fordi den ligger langt nord og langt vest – en helt spesiell variasjon i europeisk sammenheng. Myrene kjenner vi jo, med dansende tåkedis og vuggende myrull, og det gjør dem til vakre landskap for friluftselskende nordmenn – og de som ser godt etter, har jo opp gjennom årene sett en og annen hulder der også.

Miljøpartiet De Grønne er glad og takknemlig for at Venstre har fremmet et forslag om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr. Vi har latt oss begeistre av SABIMAs myrkampanje, for Norge trenger den hjelpen som solide biomangfoldsorganisasjoner kan utgjøre for å bedre norsk naturforvaltning.

Med denne innstillingen legger vi et grunnlag for en mer ansvarlig forvaltning av myrene våre. Flertallet i komiteen gir heldigvis klar beskjed om å endre konskvensutredningsforskriften, slik at alle torvuttak nå må konsekvensutredes før de eventuelt igangsettes. Men dessverre må vi konstatere at i salen er det ikke flertall for en rekke av de andre meget viktige og gode forslagene som burde vært vedtatt for å få en oppdatert og moderne forvaltning av norsk myr. Det er ikke flertall for å inkludere alle utslipp fra myr i det norske klimaregnskapet, det er ikke flertall for å ha kunnskap om klimaeffekter av grøfting og oppdyrking, det er ikke flertall for å hindre nygrøfting av myr for skogbruk, under dekke av såkalt grøfterensk. Det er heller ikke flertall for en utfasingsplan for bruk av torv i jordprodukter, ei heller for å verne mer myr, ei heller for å kalle inn konsesjonen som er gitt til torvdrift på Jødahlsmåsan i Akershus.

Dette er forspilte muligheter for Stortinget, og vi er skuffet over at dette enda en gang skjer i en stortingsperiode, i en allianse mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Dette må fortone seg som uheldig og underlig for naturglade og kunnskapsorienterte folk i disse partiene.

Eva Kristin Hansen (A) [11:06:23]: Saken vi behandler i dag, handler om hvordan vi kan og bør ivareta myrområdene i landet. Personlig skal jeg innrømme at jeg har hatt en relativt bratt læringskurve i denne saken, men jeg har ikke blitt lite imponert over det jeg har lært om myra og dens fortreffelighet.

Myr er et naturgode som direkte bidrar med sine goder gjennom økosystemtjenester. Med sitt unike biologiske mangfold – som vannrenser, vannmagasin, flomdemper og et unikt karbonlager – er myra en ressurs for hele samfunnet. Omkring 15 pst. av alle truede og nesten truede arter i Norge finnes i myr. Mange står på rødlisten. Det er grunn nok til at myr er et av de områdene det er særlig viktig å ivareta. Derfor må vi unngå omfattende inngrep, nedbygging og utarming av myr i Norge.

Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om at myra er viktig, og at det er enighet om at myrforvaltning må tas langt mer alvorlig enn det som har vært tilfellet hittil. Skog og myr er et av verdens største karbonlager og kan fortsette å fange og lagre karbon så lenge det ikke foretas inngrep i myra. Hvis myra dreneres, dør torvmosen, og karbonfangsten stanser opp. I tillegg vil torven nedi myra begynne å omdannes og lekke store mengder karbon, bl.a. som CO₂-utslipp. Norge skal kutte 40 pst. av klimagassutslippene innen 2030. Utslipp fra myr i sin helhet mener jeg må inkluderes i det norske klimaregnskapet.

Det er bra at Miljødirektoratet nylig har igangsatt et prosjekt for restaurering av myr. Det kan både være et godt klimatiltak og gi bedre økologisk tilstand i de områdene som restaureres. Likevel er det et paradoks at myrene må restaureres tilbake til sin opprinnelige funksjon etter inngrep som har forringet det biologiske mangfoldet. I utgangspunktet må vi legge føre-var-prinsippet til grunn for å hindre at det gjøres inngrep. Gjennom vern av de mest truede myrtypene vil vi kunne hindre nye klimautslipp og ivareta det biologiske mangfoldet og økosystemtjenestene fra myra.

Plantejord inneholder ofte store mengder torv som er hentet ut av myrer. Produkter som er merket som hagejord og plantejord, kan bestå av opptil 100 pst. torv. Vi tror vi har kjøpt inn jord til hagen, men i realiteten har vi vært med på å rasere en myr og bidratt til å ødelegge leveområdene for mangfoldige arter og til økte klimagassutslipp. Sånne produkter bør utfases fra markedet, men i første omgang kan en enkel merking i hvert fall gjøre det enklere for oss forbrukere å handle riktig og bærekraftig.

Det er behov for en innstramming av dagens regelverk. Forvaltningen av myr må bli mer bærekraftig. Vi mener det er viktig med en endring i forskriften, sånn at man ikke lenger kan tillate at en myr graves opp og selges som torv gjennom et administrativt vedtak i en kommune. Det må innhentes kunnskap om klimakonsekvenser før en myr dyrkes opp, og de reglene vi allerede har mot nygrøfting av myrer for skogbruket, må håndheves mer konsekvent. Selv om nygrøfting av myr er forbudt, ser vi at gamle og mer eller mindre gjengrodde grøfter blir rensket i områder hvor det ikke er produktiv skog. Resultatet blir da tørrlegging av myrområdene, som ødelegger fungerende myrer og sumpskog.

Arbeiderpartiet mener at den varslede stortingsmeldingen om handlingsplan for naturmangfold må legge fram en plan først og fremst for hvordan myr kan vernes, og for at ødelagte myrer restaureres. Vi må få på plass de viktige virkemidlene.

Jeg beklager at et par gode forslag som fremmes her i dag, ikke vil bli vedtatt. Men at vi i det hele tatt har denne debatten, og at det er flertall for innstillingens forslag til vedtak II – om konsekvensutredning – mener jeg er et viktig skritt i riktig retning.

Eirik Milde (H) [11:10:20]: Jeg vil gjerne takke saksordføreren for den maleriske beskrivelsen av myr som han hadde i sitt innlegg.

Dette representantforslaget om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr i Norge omhandler et viktig tema på mange ulike områder, og ikke minst ser vi det av at det er Landbruks- og matdepartementet som har svart komiteen på vegne av regjeringen på de spørsmålene som reises i forslaget. Det er i alt tre departementer som har ansvar for regelverket som berører myrarealer. Spørsmål knyttet til naturmangfold, økosystemtjenester m.m. ligger til Klima- og miljødepartementet, regelverk knyttet til torvuttak ligger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og – til sist – landbruk på tidligere myrarealer er det naturlig nok Landbruks- og matdepartementet som har ansvaret for.

I svarbrevet til komiteen fra mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug, datert 21. april 2015, redegjøres det for flere kommende stortingsmeldinger som berøres av de problemstillingene som representantforslaget løfter.

Når det gjelder naturmangfold og økosystemtjenester i myr, er en samlet komité enig om at den store variasjonen i norsk myrnatur har stor betydning for det biologiske mangfoldet. I disse nedbørrike tider vil jeg særlig vise til at myr også har en viktig funksjon for vannrensing, og som vannmagasin ved å dempe flom. Viktigheten av en god myrforvaltning for å nå miljømålene i vannforvaltningsplanene etter vannforskriften er ett eksempel her.

Truslene mot de gjenværende myrarealene er mange, som nedbygging, grøfting, oppdyrking og torvproduksjon. I tidligere tider, fram til 1996, ble det gitt tilskudd til nydyrking og grøfting, noe som har ført til at henholdsvis 2 000 og 4 000 km²myr har blitt berørt.

Etter Høyres syn har vi i dag gode verneprosesser knyttet til myr, der også grunneierne får den erstatningen de har krav på. Lovverket i dag er godt både når det gjelder bruk av myr til jord- og skogbruksformål, og når det gjelder myr som bidrag til lagring av klimagasser. Men Høyre er også klare på at problemstillingene omkring vern, restaurering og skjøtsel av myr er viktige, og at de bør behandles grundig og tverrsektorielt i sammenheng med de varslede stortingsmeldingene om handlingsplan for naturmangfold, om landbruk og om skog- og trenæringen.

I det store og hele er det en stor grad av enighet om virkelighetsbeskrivelsen, men vi i Høyre har stor tiltro til at regjeringen vil komme tilbake til spørsmål knyttet til myrforvaltning i aktuelle stortingsmeldinger, og ser ingen grunn til å detaljstyre på disse punktene. Det burde være tilstrekkelig at landbruks- og matministeren, på vegne av hele regjeringen, så tydelig gir uttrykk for akkurat dette i sitt svarbrev. Jeg vil derfor ta opp det forslaget som fremmes i saken av Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, der Stortinget ber om at det gjøres en vurdering av aktuelle problemstillinger knyttet til myr i de tidligere nevnte stortingsmeldingene.

Så til slutt noen ord om forslaget til innstramming av kravet til konsekvensutredninger, som trolig vil få flertall i salen i dag. Det foreslås at dagens regelverk bør utvides til arealer under 1 500 dekar og 2 mill. m³ når det gjelder uttak av torv «til større kommersiell virksomhet», som det står i merknadene. Men torvskjæring på områder inntil 1 500 dekar dekkes også av dagens krav til konsekvensutredninger hvis det vurderes at de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Både naturmangfold og utslipp av klimagasser inngår i de gitte vurderingskriteriene. Dette forslaget vil innebære en reversering av den forenklingen i regelverket om konsekvensutredninger som ble gjennomført i 2014, og som Stortinget sluttet seg til med vedtak av Prop. 61 L, og jeg synes det er beklagelig at stortingsflertallet her går i motsatt retning av forenkling.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:14:37]: Det et flertall i denne sak foreslår, forslag til vedtak II, «om konsekvensutredning for torvuttak under 2 mill. m³ eller på myrarealer under 1 500 dekar», er i seg selv en selvmotsigelse.

Grunnen er at forslaget vil være i strid med innretningen av forskriften som sådan og innebære en reversering av den forenklingen i regelverket om konsekvensutredninger som Stortinget sluttet seg til, og som ble gjennomført i 2014, etter vedtak i forbindelse med Prop. 61 L for 2013–2014 om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 og forskriften om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og forskriften om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorloven av 19. desember 2014. Forslaget er derfor i strid med det vedtak Stortinget selv fattet for ett år siden. Det partiene som står bak dette romertallsforslaget, faktisk gjør, er å gå i motsatt retning av forenkling. Med andre ord: Man ønsker mer byråkrati.

Jeg har ingen problemer med å forholde meg til at medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne eller Arbeiderpartiet ønsker konsekvensutredninger av nær sagt alt av myr og torv i Norge. Ingen av disse partiene ønsker primærnæringer i Norge og har null respekt for den private eiendomsretten. Om de hadde fått viljen sin, ville vel det meste over det ganske land vært kollektivbruk.

Dette forslaget er et alvorlig angrep på den private eiendoms- og bruksretten i Norge. Det skal konsekvensutredes nær sagt overalt, og jeg vil like å se den bonden, eller den næringen, som ønsker å gjøre uttak, og som har økonomiske muskler til å gjennomføre konsekvensutredninger.

Det går litt kaldt nedover ryggen på meg når jeg ser at partier som Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet selger den private eiendomsretten og bruksretten på klimapolitikkens alter. Senterpartiet, som i alle år stolt har stått ved den private eiendomsrett og bruksrett, forlater i dag en linje som har kjennetegnet partiet ved enhver korsvei. At Venstre og Kristelig Folkeparti velger å gå imot sine egne samarbeidspartier og stortingsvedtak, med tilhørende kgl. resolusjon av 19. desember 2014, viser at de to partiene ikke er forutsigbare, og at de står for en politikk som ingen vet svaret på – verken i går, i dag eller i morgen. Det er synd å slå fast at den forenklingsmodellen som man en gang var enig om – også for ett år siden – nå blir forlatt, og at man ved denne korsveien faktisk går inn for at man skal få mer byråkrati, undergrave den private eiendomsretten og undergrave den private bruksretten.

Steinar Reiten (KrF) [11:18:15]: Ettersom vår kunnskap om naturen, sammenhenger og mangfoldsverdier øker, ville det være å håpe at vi med klokskap tok konsekvensene av denne kunnskapen. En myr, som for noen tiår siden av mange ble ansett som uproduktiv og unyttig mark, vet vi i dag har enorm viktighet både for artsmangfold og for naturlig oppmagasinering av vann. Det siste er ikke bare viktig fordi det er flomdempende, men også fordi det skaper en oase for mange arter idet myra representerer et helt annet lokalt miljø enn områdene rundt. Vi er derfor glade for at et knippe venstrerepresentanter fremmer dette representantforslaget, og vi er glade for å kunne støtte det, slik det framgår av komiteens tilråding.

Vi har selvsagt merket oss at landbruksministeren i brev til Stortinget har gjort rede for at regjeringen, gjennom flere departement, har til hensikt å gripe fatt i myrforvaltningen. Vi støtter likevel representantforslaget. Det haster med å gå systematisk til verks for å sikre denne landskapstypen.

Noen kan nok synes at en særskilt formulering om «grøfterensk» er i overkant detaljert for parlamentet å befatte seg med, men vi ser også verdien av en slik presisering. Det ble for en del tiår siden – i god mening, men sikkert i mangel på kunnskap om konsekvensene – iverksatt en del mislykket grøfting, som ikke medførte at det ble etablert produktiv skog, slik en sikkert ønsket. Det er viktig at disse områdene ikke åpnes for ytterligere og mer omfattende grøfting.

Igjen: Vi har på bordet en sak som setter noen begrensninger for næringsvirksomhet. I et større bilde er skogbruk imidlertid også grunnleggende avhengig ikke bare av høybonitets produksjonsmark, men av mangfoldet i skogen, som myrene utgjør en særdeles viktig del av.

Kristelig Folkeparti legger føre-var-prinsippet til grunn, sammen med en grunnleggende respekt for sammenhengene i naturen. Dermed er det åpenbart for oss at vi støtter dette utmerkede representantforslaget, slik det framgår av komiteens tilråding.

Som historisk interessert kan jeg ikke la være å henlede oppmerksomheten på at myra som naturtype også har en helt spesiell plass i Norges konstitusjonelle historie. For å utdype det vil jeg gjerne sitere litt fra Wikipedia om myrmenn:

«Myrmenn var et uttrykk som ble brukt om norske borgere som på 1880-tallet skaffet seg stemmerett ved å kjøpe verdiløs jord, gjerne myr. Praksisen har sin årsak i at Grunnloven fram til 1884 kun ga stemmerett til eiere av matrikulert jord.

Det var Venstre som tok opp Marcus Thranes gamle idé om å kjøpe myrlapper til eiendomsløse. I lovverket fantes ingen krav hvor store disse myrlappene skulle være. Arbeidersamfunnslederen Andreas Hølaas fra Kristiania var en av dem som ledet arbeidet med å registrere myrmenn. Christian Holtermann Knudsen, en av pionerne i arbeiderbevegelsen, organiserte for samme sak egne stemmerettstog 17. mai. Denne gangen greide ikke jurister å hindre slike oppkjøp og valget ble en stor seier for Venstre i 1882.»

Slik sett, sett i en historisk og konstitusjonell sammenheng, er det jo både betimelig og forståelig at det er et knippe venstremenn som fremmer et forslag om vern av myr.

Marit Arnstad (Sp) [11:21:52]: Det siste var et interessant innlegg i debatten, og det kan jo være viktig for Venstre å tenke på at det var dyrking av myra som skaffet Venstre framgang en gang i tida.

Senterpartiet mener at vi har hatt gode prosesser i komiteen knyttet til dette spørsmålet. Det er ikke noen tvil om at myr er en viktig del av naturmangfoldet i Norge. Den inneholder mange ulike arter, og det er ingen tvil om at myras egenskaper forplikter oss til å forvalte den både langsiktig og kunnskapsbasert. Det betyr at noen ganger er vern et riktig virkemiddel, andre ganger er det det ikke. Det er behov for å beskytte viktige myrområder mot å bli bygd ned, dyrket opp og grøftet, men det er ikke bestandig riktig å gjøre det. Det er i det hele tatt en avveining hvordan man skal kunne vurdere de verdiene som myra rommer.

Jeg har også lyst til å peke på at når det gjelder myr, så er det faktisk slik at dette er et av de områdene der vi har hatt gode og grundige verneprosesser tidligere. Det har vært ganske store myrareal i Norge som har vært vernet, men det er en utfordring i dag knyttet til både restaurering, skjøtsel og oppfølging av det som allerede er vernede områder. Så like viktig som å verne nye myrområder i framtida, er det å ha en skikkelig oppfølging av de myrarealene som allerede er vernet i landet vårt.

I innstillingen framkommer det at Senterpartiet mener at lovverket i dag i utgangspunktet er tilstrekkelig når det gjelder bruk av myr til jord- og skogformål, og også når det gjelder myr som bidrag til lagring av klimagasser.

Jeg synes det er grunn til å nevne at en av de avveiningene vi står overfor, er bl.a. det faktum at vi ser en betydelig nedbygging av dyrket mark. Matjord er en begrenset ressurs – bare 3 pst. av landarealet er egnet til matproduksjon – og så lenge en god del av det dyrkearealet går ut av drift, kan man ikke hindre muligheten til å dyrke opp nye areal. Jeg synes også det er grunn til å påpeke at det i et klimaperspektiv er viktig å opprettholde en høy tilvekst i skogen og bruke skogressursene aktivt, og vedlikehold av grøfter er et viktig tiltak i den sammenhengen.

Problemstillingene omkring vern, restaurering og skjøtsel av myr er viktig, og de bør behandles i de kommende stortingsmeldingene om naturmangfold, landbruk og skogbruk. For Senterpartiets del er det viktig at man ser det i sammenheng, at man ikke bare knytter dette til en stortingsmelding om naturmangfold, men at man også ser det i relasjon til de kommende meldingene om landbruk og skogbruk. Det er nemlig ulike hensyn som må veies opp mot hverandre, og det er nettopp det stortingsmeldingene må drøfte. Senterpartiet kommer derfor ikke i dag til å støtte forslag om endring av nydyrkingsforskriften eller å forby grøfterensk, og vi vil understreke at det bør behandles i en bredere sammenheng.

Som representanten Hansson var inne på, er vi heller ikke med på merknader som går på at en i dag skal inkludere utslipp fra myr i sin helhet i klimaregnskapet. Vi mener at også det bør vurderes i sammenheng med de samlede kildene til klimagassutslipp og hvordan en skal vurdere byrdene på de ulike områdene når det gjelder klimagassutslipp.

Så har jeg helt til slutt lyst til å nevne spørsmålet om konsekvensutredning. Senterpartiet støtter forslaget om konsekvensutredning av torvuttak under 1 500 dekar, men jeg har lyst til å presisere at det da gjelder – slik det står i innstillingen – alle torvuttak «til større kommersiell virksomhet». Jeg vil understreke at fra Senterpartiets side er det en betingelse at det gjelder alle torvuttak til større kommersiell virksomhet. Det gjelder altså ikke alle torvuttak, og det er tydelig presisert i innstillingen. Og det er opp til regjeringen både å fastsette forskriften og også å tolke hvordan en ser på det med «større kommersiell virksomhet», for det er også en avveining som må gjøres når en fastsetter en forskrift knyttet til det.

Da må jeg også få lov å si at hvis representanten fra Fremskrittspartiet da ønsker å tolke det dit hen at dette gjelder alle torvuttak, så er det sjølsagt fullt mulig, men jeg vil jo si det er synd hvis Fremskrittspartiet tolker det dit, for det er altså ikke det som står i innstillingen. Vi gir regjeringen og regjeringspartiene full mulighet til å tolke og til å utarbeide en forskrift, i samsvar med det som faktisk står i innstillingen, og som da avgrenser det mot mindre uttak til egen bruk, eller privat bruk.

Ola Elvestuen (V) [11:27:11]: (komiteens leder):Vi har lange linjer i Venstre, og vi har vært opptatt av verdien av myr gjennom godt over 100 år, faktisk i hele partiets historie. Det gjentar seg også i dag. Sånn sett er det betimelig, siden det var Venstre som gikk inn for at man skulle ha mulighet for oppkjøp av myr, at det også er Venstre som ser på konsekvensene av politikken gjennom godt over 100 år, for hvordan vi nå må justere for å ivareta myr bedre i Norge. Verdien av myra ligger der, og den er vi bevisst på.

Ellers er jeg veldig glad for den positive grunntonen som er i alle partier for at det er behov for å ha en større bevissthet om myr og hvordan vi ivaretar den, og også for at det i løpet av prosessen med denne saken på Stortinget er mange som har lært mye. Myra har også fått oppmerksomhet ellers. Jeg vil spesielt berømme SABIMA for den oppmerksomheten som de har gitt omkring myr.

Men så, for dette er viktig: Myr dekker ca. 8 pst. av landarealet i Norge. Myr er definert som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv, og minst en tredjedel av det opprinnelige myrarealet under skoggrensen er brukt til landbruks- og utbyggingsformål i dag. I lavlandet i Sør-Norge er en vesentlig større andel av myrene brukt til andre formål, og de er dermed ødelagt som naturlige systemer. I mange områder, f.eks. i Vestfold og i store deler av Akershus og Østfold, er så godt som alle større myrer som ikke er fredet, forsvunnet eller sterkt påvirket av tekniske inngrep.

Dette er bakgrunnen for at vi fremmer disse forslagene, at det er behov for å se nærmere på hvordan vi bedre ivaretar myrområder i Norge, for som saksordfører Rasmus Hansson påpekte, er det store verdier i norske myrer. De har vesentlig betydning for naturmangfoldet. Torvmoser ble nevnt spesielt. Av 55 arter som opptrer i Europa, er 52 i Norge. Myrene har et veldig rikt fugleliv, og rødlista inkluderer 443 truede og nær truede arter som har tilhold i våtmark og vannkant, noe som utgjør omkring 15 pst. av alle truede og nær truede arter i Norge. Ifølge Artsdatabanken er det i overkant av 20 naturtyper myr i Norge, og hele 11 av disse myrnaturtypene står på rødlista. Myr har selvfølgelig også en viktig betydning for vannrensning som vannmagasin og ved å dempe flom, som jo er viktig, ikke minst i en tid hvor vi også må passe på klimatilpasning. Endringer vil komme, og vi må også ha bevissthet om myras rolle for å avdempe de endringene.

Men først og fremst binder myr mye karbon. Flere tall har vært nevnt tidligere i saken. Karbon tilsvarende 300 000 tonn CO₂ kan være lagret i flere meter dyp torv på bare én kvadratkilometer. Boreale skoger og deres myrer er en av verdens største karbonlagre og må forvaltes deretter. For Venstre er det viktig at vi har den samme holdningen til å ivareta de karbonlagrene vi har i vår natur, som jo Norge er veldig god til å fremme internasjonalt, også ved å støtte opp under en større bevissthet om hvordan man bruker landskap for å ivareta de ulike karbonlagrene. Dette må vi også gjøre her i Norge.

Så til de konkrete forslagene. Som det også ble påpekt fra Senterpartiet, er det her et flertall for å skjerpe inn de pålagte kravene om konsekvensutredninger. Ja, det er også sånn i dag at man kan ha konsekvensutredninger for torvuttak under 1 500 dekar, men her ønsker vi å ha en innskjerping for å ha et absolutt krav. Så er det stor åpenhet for regjeringen med hensyn til hvordan dette skal gjøres.

Men det viktigste her er at vi får en helhetlig plan for myrforvaltningen i Norge. Fra Venstres side synes vi det er synd at vi ikke får et flertall for at den helheten skal ses i forbindelse med handlingsplanen for naturmangfold. Det er der det er naturlig å gjøre en særlig grundig vurdering av den norske myrforvaltningen, for å se på naturmangfold, på klima, på vern og restaurering og ikke minst altså på utfasing av torv.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Ønsker Elvestuen å ta opp forslaget?

Ola Elvestuen (V) [11:32:20]: Jeg skal selvfølgelig ta opp forslaget fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten Ola Elvestuen tatt opp det forslaget han refererte til.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:32:44]: Forestill deg at du går gjennom skogen, og så plutselig åpner myrvidden seg – med en bølgende dyne av myrull, buldrende orrhaner og et spankulerende tranepar. Det er vakkert! Myren er et fantastisk økosystem som uten å få noen som helst slags form for betaling lagrer enorme mengder karbon, demper flom og renser vann. Betalingen får først de som eier myren, dersom de ødelegger økosystemene. Det er et mylder av ulike planter der, sopp, insekter og fugler på og ved myren. Noen bor i skogen, men flyr ut på myren og finner mat. Myren har fantastiske og fascinerende bakterier som spiser metan. Den har lynraske øyenstikkere, og torvmosen har en helt spesiell struktur som lagrer og filtrerer vann. Dette er myren.

Det som startet hele denne saken, var torvuttaket på Jødahlsmåsan i Akershus, og uttalelsen fra statssekretær Lars Andreas Lunde var typisk. Han sa noe sånt som: – Vi kan ikke gjøre noe for å stoppe dette, for vi har et regelverk som sier at dette er greit.

Sånn snakker en byråkrat eller politiker uten ambisjoner. Denne saken føyer seg inn i rekken av saker der miljøvernministeren, nei unnskyld miljøministeren, overkjører de miljøfaglige rådene. Igjen snakker vi om et område der miljøministeren har ansvar, og der stortingsflertallet tvinger statsråden til å handle på miljøets vegne fordi statsråden selv sitter stille og initiativløs.

La meg ta ett eksempel på dette: Miljødirektoratet sier i sin rapport, gap-rapporten – den som sier noe om hvor mye vi har igjen, og hvor mye som må gjøres for å nå Norges klimamål i 2020 – at vi bør la mer myr ligge, og at vi på det faktisk kan spare 40 000 tonn CO₂i årlige utslipp. Likevel gjør miljøministeren ingenting for å sørge for at denne myren blir liggende. Men det gjør nå stortingsflertallet, og jeg synes stortingsflertallet er bra.

Flere ting som har vært i den samme gaten, er Førdefjorden, som vi har diskutert tidligere, der man overkjører miljøfaglige råd, vi leste i Nationen i helgen at det åpnes for å ha skogsveier inn i noen områder, og at man skal få skattefritak også for det – da brukes det av skogfondordningen til det. Dette er områder som ligger langt fra naturinngrep, og som det hadde vært bra og viktig å ta vare på.

Landbruksministeren kommer stadig med forslag som skal forenkle det å ødelegge naturen. Det er helt i tråd med Fremskrittspartiets ideologi, men det står i grell kontrast til det Erna Solberg, statsministeren vår, sa før valget: Hun sa at den forrige regjeringen ikke gjorde nok for å ta vare på naturen, og lovet selv å gjøre mer. Vel, det er altså sånn at det løftet holder ikke statsministeren.

Jeg er glad for at Venstre har tatt initiativ til å løfte denne saken, og jeg vil rose Venstre, som er forslagsstiller. Jeg vil også rose den jobben som har vært gjort av saksordføreren for å lede dette fram og klare å få til flertall, og jeg vil rose alle dem som har bidratt til å sørge for at vi får den innstrammingen og de kloke og fornuftige forslagene som nå tas opp.

Jeg synes det er hyggelig å høre på Høyre når de snakker om myren, men jeg gremmer meg over at vi ikke får se den tilsvarende handlingen som det ville være logisk å følge opp de ordene med.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:37:12]: Myrøkosystemene representerer viktige verdier for biologisk mangfold, og de har viktige funksjoner som karbonlager for vannrensing, vannmagasinering og flomdemping. I noen tilfeller er de også verdifulle i friluftssammenheng. Jeg er enig i at bevisstheten rundt disse verdiene bør økes, slik at man sikrer en god forvaltning av myrene.

Men jeg mener at vi også må se dette spørsmålet i et annet viktig perspektiv – nemlig behovet for norsk matproduksjon. Alle de politiske partiene ønsker å øke norsk matproduksjon. Jeg var tidligere i vår på besøk i Vesterålen. Der fikk jeg kunnskap om at den eneste muligheten lokale bønder har til å dyrke nytt, er å dyrke myr. For strenge regler vil med andre ord frata enkelte bønder i Distrikts-Norge muligheten til å øke produksjonsgrunnlaget på gården sin.

Klimaeffekter knyttet til forvaltning av myrarealer er komplekst. Man kan hevde at debatten om betydningen av myrforvaltningen i en klimasammenheng har kommet litt ut av proporsjoner. I representantforslaget og i innstillingen fokuseres det f.eks. mye på nydyrking. Faktum er at mer enn 99 pst. av de årlige klimagassutslippene fra jordbruksarealer kommer fra tidligere oppdyrkede arealer.

Som det framgår i svarbrevet mitt til Stortinget, vil de berørte departementene behandle problemstillingene som er reist, først og fremst gjennom bebudede stortingsmeldinger.

Når det gjelder konsekvensutredninger for torvuttak, reguleres dette i plan- og bygningsloven. Fra 1. januar 2015 kom det reviderte forskrifter under loven, hvor det også stilles krav om konsekvensutredning for mindre torvskjæring dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Jeg mener derfor utredningskravet for torvskjæring er godt ivaretatt i dagens regelverk. Et flertall i komiteen har til tross for dette gått inn for at det også skal stilles krav om konsekvensutredninger for alle torvuttak, ikke bare dem som er over 1 500 dekar.

Jeg er veldig glad for signalene som kom fra representanten Arnstad, der hun presiserte at dette gjelder større kommersiell virksomhet. Det blir en utfordring sånn sett å definere det, og jeg hører at Regjeringen får fullmakter til å se på det. Jeg regner ikke med det fra Senterpartiets side er meningen å ramme bl.a. bønder som driver med dette som tilleggsnæring, og som driver i det små.

Spørsmålene om vern, økosystemtjenester, naturmangfoldverdier og klimaeffekter m.m. knyttet til myr og våtmarker vil bli tatt tak i under arbeidet med meldingen om handlingsplan for naturmangfold, som ledes av Klima- og miljødepartementet.

Jeg vil for øvrig si meg enig med komiteen i at en bør tenke nytt omkring bruk av torv i jordprodukter. Her finnes det sikkert mulighet for å utvikle gode og mer miljøvennlige alternativ til torv. Men jeg vil også støtte komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i at en må sikre at en ikke ender opp med å importere produkter som har et høyere karbonavtrykk.

Videre ber et flertall i komiteen om en snarlig revidering av bærekraftforskriften til skogloven, slik at grøfterensk kun tillates på arealer der produktiv skog er etablert, og at grøfterensk ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier. I tidligere tider ble myrer og våtmarksområder grøftet for å få til skogproduksjon – dette er ikke lenger tillatt. Ordet «grøfterensk» betyr rett og slett å åpne opp igjen grøftesystemer som har grodd igjen eller seget sammen. En skogeier vil neppe bruke penger på å renske opp grøfter i områder der det ikke har kommet opp skog.

Regjeringen vil selvfølgelig følge opp det forslaget som et flertall i Stortinget stiller seg bak. Og jeg er glad for at et flertall ønsker at problemstillingen som tas opp i dette forslaget, i det alt vesentlige skal tas i sammenheng med de bebudede stortingsmeldingene om naturmangfold, landbruk og skog, for her er det flere hensyn som skal avveies, og da er det viktig å se det i sammenheng.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Steinar Reiten (KrF) [11:42:04]: I innstillingens forslag til vedtak I blir det bedt om at regjeringen snarest mulig reviderer nydyrkingsforskriften og sikrer at forskriften stiller krav om vurdering av klimahensyn. Dette er foreslått fordi det er dokumentert at det ligger lagret over tre milliarder tonn CO₂-ekvivalenter i norsk myr. Statsråden kvitterer ut med å henvise til at forrige regjering var inne på problematikken med en stortingsmelding, men uten å følge opp, og sier: «Jeg legger til grunn at dette arbeidet skal følges opp». Regjeringspartiene gikk ikke inn i vedtakets I i komiteen. Er det ordene «snarest mulig» som er et problem for statsråden, i og med at statsråden gir uttrykk for at hun ønsker å følge opp dette?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:42:53]: Vi har tydelig sagt her at det skal vi følge opp, og vi følger det opp så fort som det er forsvarlig å gjøre det. Det er jo et arbeid som skal gjøres i tilknytning til det. Etter det jeg er kjent med, sendte den forrige regjeringen dette ut på høring. Det kom en rekke innspill i den forbindelse, og man valgte å legge det bort. Vi har sagt at vi skal ta dette opp igjen og følge det opp videre for at klimahensyn skal ivaretas i den nydyrkingsforskriften som skal gjelde.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:42:41]: En god del myr i Norge er dyrket opp. Den har vært dyrket i mange år, og det er noen som mener å tro at sjøl om en myr har vært endret gjennom oppdyrking og dyrking i mange år, kan den få tilbake sin opprinnelige biologiske rolle dersom menneskene setter i verk tiltak for det. Er statsråden enig i et slikt forsøk på faglig begrunnelse?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:44:20]: Dette er spørsmål vi skal komme rikt tilbake til i forskjellige stortingsmeldinger, der vi bl.a. skal se på restaurering av myr. Det som er helt sikkert, er at en del av den jorda som vi har i Norge og dyrker på og bruker til landbruksproduksjon, er viktig for oss også å ivareta framover. Det er etter det jeg kjenner til, rundt 500 000 dekar som er dyrket opp fra myr, og som i dag er en del av produksjonsgrunnlaget til norske bønder. Dette er selvfølgelig viktig også framover. Det henger sammen med at vi er et land der 3 pst. av arealet er dyrket, og som brukes til matproduksjon. Per innbygger ligger vi forholdsvis godt an, men når jeg ser summen 3 pst. av landets areal, er det forholdsvis beskjedent. Det er viktig også videre at vi sikrer de arealene som er nødvendige i produksjonen av norsk mat.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:45:21]: Som flere har vært inne på, er myr et resultat av mange hundre års – ja, sikkert tusen års – aktivitet ut fra spesielle geologiske og klimatiske forhold. Det er da litt spesielt om en mener at sånne arealer, som har vært grunnleggende endret gjennom stor påvirkning av mennesker – gjennom grøfting og gjennom gjødsling og det hele – kan settes tilbake til en tilstand som var resultatet av hundre år. Hvor er det vitenskapelige grunnlaget for slike forestillinger, som er kommet fram i salen her i dag?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:46:08]: Det må de nesten svare på, de som har tatt det fram. Det jeg er opptatt av, er å gå grundig inn i disse problemstillingene når vi skal lage stortingsmeldingene på landbruksområdet, der vi nettopp skal se nærmere på muligheten for å restaurere myr – om det er noe vi ønsker å gjøre, og om det er mulig sett fra et faglig standpunkt. Men det er jeg ikke beredt til å svare på her og nå i dag. Det skal vi bruke noe tid på å gå igjennom.

Ola Elvestuen (V) [11:46:53]: Jeg står bak et forslag om at hovedansvaret for ny vurdering av forvaltning av myr bør styres fra Klima- og miljødepartementet og først og fremst bør tas i handlingsplanene for naturmangfoldet. Det er der man har muligheten til å se på helheten. Men statsråden påpeker at i statsrådens helhet er det viktig å ha med seg også to andre departementer, og det er jo resultatet av utredningen som til slutt vil få betydning. Da blir spørsmålet: Er statsråden enig i at det er behov for å få et regelverk som gjør at vi så nært som mulig får en stopp i tap av myrområder i Norge i dag?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:47:42]: Jeg mener det er viktig å avveie ulike hensyn. Som jeg var inne på i mitt innlegg, var jeg og besøkte bønder i Vesterålen, som fortalte at lokalt der har de én mulighet til å utvide sitt produksjonsgrunnlag, og det er å dyrke myr. Det å frata dem muligheten til det vil ikke jeg uten videre si er positivt. Så vet vi også at myr har en viktig funksjon, og derfor mener jeg at man må avveie ulike hensyn i de ulike sakene. Mange steder vil det være det riktige å gjøre.

Politikk handler om å avveie ulike hensyn. Vi ønsker i denne salen økt matproduksjon. Vi ønsker også å ta vare på myr. Da mener jeg det å finne en god balansegang er det viktigste framover.

Ola Elvestuen (V) [11:48:32]: Å avveie de ulike hensyn kan jo også i sterk grad høres ut som om man fortsetter med de samme avveiningene som man har i dag, mens det denne debatten i dag jo har vist, er at det er et bredt flertall for at man trenger større oppmerksomhet omkring myr og forvaltningen av myr. Man trenger også å se på myra med tanke på biologisk mangfold, men også det som er i et klimaperspektiv, som vi jo presiserer også internasjonalt, hvor vi jobber mye med de samme problemstillingene. Da blir mitt spørsmål til statsråden når ting må avveies: Mener statsråden at det er behov for en politikkendring for bedre å ivareta myrområder i Norge i dag?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:49:16]: Jeg synes det blir feil at jeg skal stå her og legge fram det som jeg ønsker skal komme i stortingsmeldinger som kommer etter hvert. Det er heller ikke sånn at jeg har konkludert på de punktene som gjelder dette. Det er også noe som partiene i regjering selvfølgelig skal få anledning til å drøfte. Men jeg mener det er et sunt prinsipp at man alltid må huske på at det er flere hensyn å ivareta. Det er det også i denne saken. Vi har ulike mål. Av og til møter vi oss selv litt i døra, fordi det ene målet kan gjøre det vanskeligere å nå det andre målet. Sånn sett er det avveininger som hele tiden må tas. Men jeg skal love representanten Elvestuen å komme tilbake til disse spørsmålene i de bebudede stortingsmeldingene, og så får vi ta diskusjonen videre derfra.

Rasmus Hansson (MDG) [11:50:18]: Regjeringspartiene vil i denne saken la være å stemme for flere gode forslag for å gi myrene i Norge bedre beskyttelse, og bl.a. landbruksministeren argumenterer for fortsatt nydyrking av myr. Samtidig vet vi hva klimakonsekvensene blir av å ødelegge myr. Det er engangsutslipp, irreversible utslipp, av store mengder karbon. Det må ses opp mot den diskusjonen vi samtidig har, hvor mange argumenterer sterkt for å ta skogreising inn som et utslippshindrende tiltak i det norske klimaregnskapet. Hvis man tenker å ta med skog i regnskapet, men ikke ta med myr i regnskapet, begår man en dypt kunnskapsløs feil. Og spørsmålet til landbruksministeren er: Kan hun bekrefte at man også vil ta med karbonregnskapet for myr og forvaltning av myr i vurderingen av det helhetlige norske karbonregnskapet?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:41:21]: Dette er spørsmål som vil bli berørt i de stortingsmeldingene som vi vil komme tilbake til. Det vi vet, er at når det gjelder jordbruksareal, står de for nesten 4 pst. av de totale norske utslippene. Nydyrking bidrar med mindre enn 1 pst. av dette. Vi vet også at skogen i Norge binder ca. 60 pst. av de utslippene som vi har i vårt samfunn. Så skogen er viktig. Det er selvfølgelig også utslipp fra myr. Det er ting som vi må avveie og komme tilbake til i de stortingsmeldingene som vi har bebudet senere.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:52:23]: Myrene i Norge har vært brukt av gårdbrukere og andre i hundrevis av år, og kjennskapet til myrenes ulike egenskaper har medført en form for klassifisering. Den første vi kjenner til som publiserte et klassifiseringssystem i Norge for myr, var Peter C. Asbjørnsen i 1856 og 1868. Asbjørnsens myrsystem ble fulgt opp og endret, som av Aasulv Løddesøl i 1948, Myrene i næringslivets tjeneste. I dag er ennå en stor del av grasmyrene en viktig ressurs gjennom utmarksbeite. Det er en lang og stolt historie om bruk av myr.

Vi fikk Det norske myrselskap, som ble stiftet 11. desember 1902, og som hadde som formål «tilgodegjørelse av landets myrer». Ny Jord ble fra 1915 navnet på den organisasjonen som arbeidet mest for bureising på udyrket jord. Fram til midten av 1930-tallet hadde selskapet formidlet statstilskudd til over 10 000 bureisingsbruk, og det var dyrket over 180 000 dekar jord.

Statens naturvernråd gikk i 1966 inn for å få utarbeidet en landsplan for myrreservater i Norge. I den forbindelse skisserte formannen i rådet, professor Olav Gjærevoll, en målsetting for landsplanen:

«Myrene utgjør overalt en viktig del av det norske landskapet. Myrvegetasjonens sammensetning varierer atskillig etter høyde over havet, geografisk beliggenhet og geologisk underlag. En landsplan for myrreservater må derfor ta sikte på fange inn så mange myrtyper som mulig over det hele land.»

Verneplanarbeidet startet i 1969, og i Sør-Norge var det Vitenskapsmuseet i Trondheim ved professor Asbjørn Moen som hadde det faglige ansvaret for de fylkesvise planene. Verneplanprosessen i fylkene har pågått i 40 år, og kun Finnmark gjenstår. De viktigste vernekriteriene har vært representativitet og interessante økosystemer.

Verneplanen for myr var antageligvis den best gjennomførte og mest helhetlige av alle tematiske verneplaner for ulike naturtyper i Norge og ble gjennomført helt etter vitenskapelige prinsipper. Selvfølgelig kan det være behov for noen suppleringer, særlig gjelder dette lavlands-rikmyrer, men det er langt viktigere å prioritere andre naturtyper som ikke har blitt vernet på tilsvarende måte.

Vern etter naturmangfoldloven skal være strengt og ha et klart formål. Dette skal være faglig basert vern – bygd på vitenskapelige prinsipper – og styrt etter strenge kriterier og prioriteringer. Å opprette verneområder er i prinsippet å ta arealer ut av produksjon. Disse områdene skal være juvelene i norsk natur. Derfor skal vi ikke verne mer enn vi klarer å ta hånd om.

Riksrevisjonen kom i 2006 med rapporten Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Det som kom fram der, var:

«Riksrevisjonen kan ikke se at denne ambisjonen er oppnådd for myndighetenes arbeid på de to reviderte områdene.»

Derfor er konklusjonen: Det er mer formålstjenlig å gjennomføre de påpekninger Riksrevisjonens rapport viste til, enn å starte en ny verneplan for myr. Det er også situasjonen i dag.

Ola Elvestuen (V) [11:55:44]: Det overordnede ansvaret vi har i denne saken, er at vi må forvalte våre naturområder slik at de også binder mer karbon, akkurat som alle andre må gjøre det på den måten. Myr er en sentral naturtype som vi må forvalte på en god måte for å ivareta det karbonet som er lagret, og også for å binde mer.

Så er det sjeldne naturtyper i myr. Det er elleve av disse som er på rødlista, og det er et selvstendig behov for å ivareta flere myrområder, på grunn av både biologisk mangfold og sjeldne naturtyper. Men så handler dette både om klimatilpasning og om klimatiltak for å unngå økte utslipp av karbon, og det er store tall det er snakk om. Det ble nevnt tidligere av representanten Eidsvoll Holmås spesielt et forslag vi har her om Jødahlsmåsan, som vi dessverre ikke får flertall for at vi stopper uttaket av. I Jødahlsmåsan er det lagret 293 000 tonn CO₂-ekvivalenter, og når vi vet at det årlige utslippet i Oslo er ca. 1,3 millioner tonn, er dette et stort utslipp. En skal ha mange konkrete klimatiltak for å unngå så store utslipp som det her er snakk om. At dette går gjennom under det regelverket som vi har i dag, uten en større vurdering, mener jeg det nå må bli slutt på. Og når vi ønsker å endre kravene for når en må ha konsekvensutredning, er det selvfølgelig for å få færre av denne typen uttak i årene framover. Nettopp bruk av virkemiddelet konsekvensutredning vil være med på å få fram alle konsekvensene, slik at dette ikke skjer på denne måten i framtiden.

Så dette handler om å stramme inn også. Dette er et område hvor vi mener det er nødvendig ikke bare å følge en forenkling. Man trenger å ha en saksbehandling som gjør at alle elementer er med, også klimaeffekten av uttakene. Og så er det riktig at det som ligger fra flertallet i komiteen, er en innstramming. Det er ikke alle uttak som ligger i forslaget. Det er en innstramming, som det nå blir regjeringens ansvar å gjennomføre.

Ellers har jeg under debatten blitt enda mer overbevist om at det ville være riktig at helheten i dette ble sett på av klima- og miljøministeren gjennom handlingsplanen for naturmangfold. Jeg må si at jeg er ikke beroliget av kommentarene fra landbruksministeren, for dette handler om at man til tross for debatten ikke ser en retning hvor man trenger en innstramming, men man gjør de samme avveiningene som har ligget til grunn tidligere. Det kommer ikke til å være nok for å ivareta myrene i Norge.

Rasmus Hansson (MDG) [11:59:17]: Denne saken er et meget typisk eksempel på at man gjennom et godt forslag, i dette tilfellet fra Venstre, forsøker å løfte et element og en funksjon i norsk natur inn i en mer framtidsrettet vurdering av hvilke virkemidler vi må bruke for å ta vare på norsk natur, og hvilke virkemidler vi må bruke, og som er viktige, for å klare den norske klimajobben.

Myrene har i norsk sammenheng hovedsakelig blitt behandlet som en ressurs som man kan bruke til forskjellige ting, og som har hatt veldig lav verdi – om noen – betraktet som naturverdi, som økosystemverdi og, framfor alt, som klimaverdi. Det er derfor helt nødvendig, som representanten Elvestuen og flere andre har påpekt, at vi nå får løftet forvaltningen av myrer opp i et helhetlig perspektiv, hvor vi ser disse verdiene sammen, og hvor vi altså ikke minst tar inn over oss den klimaverdien som disse myrene har.

Derfor er det på basis av det opplagte kunnskapsgrunnlaget som finnes, ganske forstemmende å høre en landbruksminister som ikke kan svare klart på hvorvidt man vil ta myrene, som altså er de største karbonlagrene, ved siden av skog, i norsk fastlandsnatur, inn i det norske klimaregnskapet. For gjør man ikke det, blir hele diskusjonen om et norsk klimaregnskap, hvor man ser på de naturlige prosessene, helt meningsløs. Og det burde ikke være noe problem for regjeringen å kunne bekrefte det nå – særlig ikke en regjering som smykker seg med «kunnskapsbasert» som et fyndord.

Til slutt vil jeg, fordi jeg er blitt så godt vant med å bli minnet av presidenten om forslag jeg burde ha tatt opp, men ikke tar opp, ta opp forslag nr. 3 fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han refererte til. Det viser at det går an å lære opp alle sammen til å huske på det!

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:01:44]: Senterpartiet er veldig interessert i et helhetlig perspektiv. Et helhetlig perspektiv må bl.a. bygge på to pilarer: det vitenskapelige grunnlaget om arter og naturtyper – det må vi ha klart for oss – og klimaperspektivet, hvor også fotosyntesen inngår – hvor også fotosyntesen inngår.

Men først til behovet for å starte en ny verneplan for myr. At det ikke er behov for det, har jeg lyst til å illustrere med et lite poeng: Aurstadmåsan, som er nevnt i forslaget, er et naturreservat som ble opprettet så tidlig som i 1981. I Asbjørn Moens rapport fra 1976 står det følgende:

«Det nordlige element av Aurstadmosan og det nordlige av Grenimosan synes i dag å representere de fineste gjenværende konsentriske høgmyrer i Norge. Aurstadmosan er noe påvirka av nevnte grøft, men til tross for dette å være mest verneverdig. Dette pga. den fine utforming.»

Restaureringen av denne myra startet først i 2015, 34 år senere, på oppdrag av Klima- og miljødepartementet – som ønsker restaurering av myr, slik at det både blir et godt klimatiltak og gir bedring i økologisk status for lokalitetene som restaureres.

Her ser vi behovet for å gjøre jobben for det som allerede er naturreservater.

I innstillinga står det:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener videre at dyrket myr med tykt torvlag som fortsatt kan dyrkes i lang tid fremover, bør vurderes restaurert tilbake til myr når jorda har behov for ny grøfting.»

Dette forslaget ville fått dramatiske konsekvenser om det hadde blitt vedtatt. Hvem tror at det er mulig å restaurere ei myr som har vært fulldyrket, tilbake til et fungerende økosystem? Myr defineres som et landområde med torv og vegetasjon av fuktighetskrevende og/eller fuktighetstolererende planter som gjennom ufullstendig nedbryting danner og akkumulerer ny torv. Man kan alltid diskutere om det var riktig å gjøre om alle disse myrområdene til fulldyrket mark i sin tid, og flere av de mest verneverdige og representative myrtypene ble tapt på 1970-tallet, men når myrområdene er omgjort til fulldyrket mark, er det for sent.

Frostadheia på Smøla er et bureisersamfunn med 36 bureisingsbruk anlagt i tidsrommet 1930–1983. Her ligger 42 pst. av den fulldyrkede jorda i Smøla kommune. Det er brukt på en god måte. Det ble etablert et murmuseum i 1995, med daværende ordfører Iver Nordseth fra Venstre i spissen. Jeg hadde håpet at Nordseth kunne oppleve denne debatten og komme med sine forslag til det som skjer.

Forskriftene omkring dette er i dag fullgode. Det som er viktig, er at vi får et vern basert på vitenskapelig grunnlag og igjen en respekt for fotosyntesen, for en aktiv fotosyntese er det som fanger CO₂, og det bør snart representantene for flertallspartiene ta inn over seg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.