Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell-Idar Juvik (A) [14:42:29]: (ordfører for saken): Som saksordfører for denne saken har jeg gleden av å legge fram representantforslaget som er fremmet av senterpartirepresentantene Janne Sjelmo Nordås, Marit Arnstad, Jenny Klinge og Geir Pollestad. Forslaget deres går ut på at de ber om en stortingsmelding om norsk luftfart i løpet av høsten 2015. Jeg vil starte med å takke Senterpartiet for initiativet til å ta opp en så viktig sak, som også har vært debattert flere ganger i Stortinget det siste året.

Luftfarten er en sentral del av transportsystemet i Norge. Luftfarten er viktig både for bosetting og for næringslivet. Luftfart i Norge stiller spesielle krav til operativ kompetanse og ferdigheter, som følge av bl.a. topografien og værforholdene vi har i landet vårt. Vi vet også at EU-kommisjonen ser på luftfarten, spesielt ansettelsesforholdene innen luftfart, og tar sikte på å legge fram en ny luftfartspakke mot slutten av året. Samferdselsdepartementet er også i ferd med å avslutte arbeidet med en rapport om konkurranse og globalisering i sivil luftfart generelt og utfordringene dette skaper for norsk luftfart spesielt. Rapporten er planlagt lagt fram nå i vår og skal sendes på høring.

Som man vil se av saken, vil flertallet i komiteen ikke gå inn for et vedtak om en stortingsmelding om norsk luftfart nå. Deres vurdering er at en eventuell stortingsmelding om sivil luftfart er mest hensiktsmessig å ta etter høringsrunden som vil bli gjennomført med basis i regjeringens rapport om globalisering og konkurranse i luftfarten. Det betyr i hvert fall at man har forhåpninger om at det vil komme en melding.

Det er særdeles viktig at man opprettholder dagens strenge sikkerhetsnivå innenfor luftfarten. En stor del av regelverksutformingen innen luftfart skjer på europeisk og internasjonalt nivå, og det er viktig at Norge har en aktiv rolle i dette arbeidet.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymringer for at konkurransen i luftfarten ikke bare har gitt positive resultater for konsumenter og samfunn. Disse medlemmene mener at konkurransen i luftfarten har kommet til et punkt der dette medfører en usunn og uholdbar konkurranse. Vi husker også markeringen som var utenfor Stortinget før jul, av Norsk Flygerforbund, der de bl.a. delte ut boka «Fritt fall». Alle som har lest den, ser de utfordringene som er innenfor denne bransjen.

Regelverk og tilsyn omgås i dag gjennom oppsplittede selskapsstrukturer og kreative ansettelsesmodeller. Manglende europeisk samordning har igjen etterlatt smutthull som muliggjør sosial dumping og kynisk utnyttelse av personell innen luftfartsnæringen. I dag kan et flyselskap ha kontrakt på ruter i ett land, ha flymaskiner registrert i et annet, være eid av et tredje land og drive såkalte baser for de ansatte i både et fjerde og et femte land.

Bransjen består i dag av holdingselskaper, investeringsselskaper, driftsselskaper og bemanningsbyråer, gjerne med forskjellig geografi og forskjellig jurisdiksjon. Den manglende internasjonale samordningen og reguleringen av bransjen er noe som utnyttes til fulle av ulike aktører innen luftfarten. Hvis vi ikke klarer å få stoppet denne utviklingen, vil nok dette bare akselerere – nye selskap vil ta etter, vi ser tendenser til det.

Arbeiderpartiet mener det haster med å få på plass en egen stortingsmelding om luftfart, derfor støtter vi forslagstillernes forslag og har derfor fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2015 fremme en egen stortingsmelding om norsk luftfart.»

Herved vil jeg også ta opp forslaget.

Presidenten: Representanten Kjell-Idar Juvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torill Eidsheim (H) [14:46:52]: Det er lett å ta luftfarten som ein sjølvfølgje. Men først når flya står på bakken, forstår vi kor avhengige vi er av ein velfungerande luftfart. Vi har fått nokre påminningar om at det å fly ikkje er eit luksusgode som vi fint kan klare oss utan. I 2010 – under oskekrisa – var ikkje luftfarten si rolle i eit moderne land som Noreg til å misforstå. Utan luftfart stansa Noreg!

Avregulering og globalisering av marknaden for lufttransport stiller nye krav til aktørane, både myndigheiter og selskap. Behovet for å sikre norske selskap gode rammevilkår og like vilkår for konkurrentane må balanserast mot behovet for å sikre rettane til dei tilsette.

Samferdselsdepartementet er i ferd med å avslutte arbeidet med ein rapport om konkurranse og globalisering i sivil luftfart generelt, og utfordringane dette skaper for norsk luftfart spesielt. Rapporten er planlagd lagd fram våren 2015, og han vil då bli send på offentleg høyring.

Framfor å ta stilling til spørsmålet om ei eiga stortingsmelding om luftfart no synest det mykje meir hensiktsmessig å ta dette etter høyringa, slik at vi får med både kommentarar og viktige innspel.

Behovet for luftfart vil fortsetje å auke i framtida, noko som vil krevje kraftige investeringar. Vi har eit stort ansvar for å gjere norsk luftfart berekraftig, og eg ser fram til det vidare arbeidet i lys av kommentarar og dei innspela som kjem etter høyringa om globaliseringsrapporten.

Åse Michaelsen (FrP) [14:49:09]: Luftfartsbransjen er i dag en bransje som står overfor større endringer, ikke minst økt globalisering og avregulering. Gamle strukturer brytes opp, nye finner sammen, og nye utfordringer står i kø.

Dette er et krevende område å manøvrere i for alle – for aktører, kunder og ansatte – og ikke minst innen det politiske systemet. Vi vet at EU-kommisjonen ser på ansettelsesforholdene innen luftfarten og tar sikte på å legge fram en luftfartspakke mot slutten av året, og Norge er veldig avhengig av en samkjøring med resten av Europa. Jeg vil rose samferdselsministeren som har tatt dette initiativet overfor Brussel, for nettopp å se på hva vi kan gjøre sammen.

Og så vet vi, som flere har nevnt, at Samferdselsdepartementet nå jobber med en rapport om konkurranse og globalisering i sivil luftfart generelt, og ikke minst med de utfordringene dette skaper for norsk luftfart. For oss er det viktig å se dette området i en mye bredere sammenheng, og ikke minst avvente denne rapporten fra departementet. Behovet for å sikre norske selskap gode rammebetingelser og like vilkår som konkurrentene må balanseres mot behovet for å sikre de ansattes rettigheter. Hele dette området er ikke svart-hvitt.

Det er liten tvil om at vi også må legge grunnlaget for en sikker og bærekraftig næring hvor de norske aktørene får mulighet til å konkurrere på like vilkår som andre aktører. Luftfartsbransjen i Norge må ikke bli akterutseilt og heller ikke bli behandlet som en vernet bransje. Alt dette vil vi få informasjon og kunnskap om når rapporten ligger på bordet.

Uansett ønsker vi vel alle at flest mulig norske arbeidsplasser blir beholdt innen bransjen, men at vi også må fornye oss for å takle den økte globaliseringen, er det ingen tvil om.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:51:34]: Luftfarten er viktig i det transportsystemet som vi har i Norge. Den er viktig for både bosetting og næringsstruktur. Luftfart i Norge stiller kanskje spesielle krav, i hvert fall spesielle kunnskaper om både topografi og værforhold, for at vi skal ha en sikker luftfart. Luftfarten er samtidig det eneste transportmiddelet som gjennom bruk er selvfinansierende.

Avreguleringen av luftfart i Europa har siden 1990-tallet medført utstrakt konkurranse og effektivisering, noe som har gitt et betydelig og ønsket fall i prisene på flyreiser. Avregulering har dermed gjort flyreiser langt mer tilgjengelig for alle.

Det er viktig å merke seg at billigere reiser ikke skyldes aktørenes velvilje, men faktisk er et resultat av avregulering og konkurranse – en konkurranse som fram til et visst punkt er formålstjenlig og hensiktsmessig for både konsumenter og samfunn. Samtidig er det åpenbart at konkurransen i luftfarten nå har kommet til et punkt hvor kostnader gjenstår som det eneste innovative elementet. Like regler er ikke lenger tilstrekkelig, og oppfinnsomheten og innovativiteten rettes nå mer og mer mot omgåelse av enhver begrensning ut fra eiers interesser – lover, regler, samfunnsplikt, arbeidsgiveransvar, tilsyn osv. Ytterligere kostnadskutt nå vil derfor kun tjene eierinteresser på bekostning av kunden, ansatte i luftfarten samt samfunnets interesser.

Flyselskapene etablerer produksjonsbaser – med andre ord et nettverk av flyruter i den stat der kjøpekraften og etterspørselen etter flyreiser er høy. Flyselskapene bestemmer også fritt i hvilken stat mannskapsbasene skal ligge. Flyselskapet bestemmer også i hvilken stat flyene skal registreres.

Summen av dette muliggjør en usunn og uholdbar konkurranse overfor de tradisjonelle nettverksselskapene: mannskapsbaser i den stat der man finner dette rimeligst, der sosiale lover og regler er svakest, og tilsyn og flyregistrering i den stat flyselskapet finner mest hensiktsmessig og der gebyrregulativet er lavest. Derimot skal selve ruteproduksjonen – flytilbudet, markedet, altså sentrum for selve luftfartsaktiviteten – skje i den stat hvor kjøpekraften er høyest.

Norske myndigheter må derfor jobbe for å motvirke en utvikling der også de tradisjonelle nettverkselskapene innfører samme praksis ved at også deres flygende personell i framtiden ikke lenger tilbys faste ansettelser, med den konsekvens at hele denne sikkerhetskritiske yrkesgruppen «tvinges» til nærmest å leve på siden av samfunnet, uten tilgang til de sosiale rettigheter og plikter som vi tar for gitt i Norge. For å understreke hva slike kontrakter faktisk innebærer er det viktig å nevne at disse medfører at piloten kun får lønn når han/hun er på jobb, samtidig som piloten under trussel om kontraktsterminering påføres et juridisk ansvar for oppfyllelse av egen arbeidskontrakt. Dette gjør at piloten i ytterste konsekvens selv blir økonomisk ansvarlig for sin erstatter ved f.eks. sykdom eller graviditet. Som om ikke dette er nok, finnes det også i Europa i dag eksempler på at piloter faktisk betaler for å arbeide, gjennom å kompensere selskapet for flytimer, utsjekk på flytype eller grunnleggende utdannelse som kadett.

Arbeidsgiveransvaret blir selvsagt en saga blott, og den enkeltes rett eller mulighet til å organisere seg totalt fraværende. Da sykdom medfører økonomisk tap eller fullstendig bortfall av inntekt og derav muligheten til å forsørge seg selv og sin familie, er det stor risiko for at dette medfører at piloter med slike kontrakter vil befinne seg bak spakene med ansvar for hundrevis av flypassasjerer når de burde ha holdt seg hjemme.

Regelverk og tilsyn omgås i dag gjennom oppsplittede selskapsstrukturer og kreative ansettelsesmodeller. Manglende europeisk samordning har igjen etterlatt smutthull som muliggjør sosial dumping og kynisk utnyttelse av flygende personell innen luftfartsnæringen. Stoppes ikke denne utviklingen i luftfarten, er det stor sannsynlighet for at man mister kontrollen med denne samfunnskritiske infrastrukturen. Liberaliseringen av arbeids- og hviletidsbestemmelser utgjør dessuten sammen med oppsplittede selskapsstrukturer og kreative ansettelsesmodeller en betydelig sikkerhetsrisiko. For å stoppe denne utviklingen er det essensielt at vi tar grep nå. Derfor har vi – i dette bildet – foreslått det vi har gjort: en stortingsmelding om norsk luftfart.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:56:20]: Luftfarten er viktig. Det er en viktig næring, en viktig klynge, som mange har gode arbeidsplasser i, som også er spennende. Det er en viktig klynge for norsk økonomi, og det er viktig for hverdagen til folk – muligheten til å reise enten i jobb- eller fritidssammenheng, muligheten for næringslivet til å kommunisere med hverandre fysisk, reise i møter, treffe hverandre – og det er viktig for det politiske landskapet. Da jeg nylig kjørte E10, var det mange steder langs veien vi møtte lokalpolitikere som påpekte hvor viktig det var å ha lokalflyplasser for å kunne ha fungerende hverdager og reise – for deres del – til Bodø for viktige møter for fylket sitt.

Det er selvsagt ønskelig at vi har en helhetlig tilnærming til luftfartspolitikken. Det har regjeringen – det skulle bare mangle. Det er også bra at Stortinget ønsker å ha en diskusjon om helheten i den politikken som føres. Som nevnt i brevet til komiteen jobber vi med en globaliseringsrapport, en rapport som tar for seg mange av de problemstillingene som folk i denne salen er opptatt av, og den skal sendes ut på høring. Når vi har fått høringsinnspillene, vil det være naturlig at vi går gjennom dem, og så kommer tilbake til Stortinget, gjerne med en stortingsmelding, for å få den diskusjonen som legger føringene for politikken og veien videre i luftfartssektoren.

Men jeg kan si uansett at målsettingen vår er å utvikle et godt tilbud for de reisende. Vi ønsker å ha en infrastruktur for flyplasser som gjør at folk flest har relativt kort vei til en god flyplass nær der de bor. Det betyr ikke at hver flyplass tar dem alle steder de ønsker, men via et nettverk skal de komme seg rundt i verden. Der gjør Avinor en god jobb, men det er også private aktører innenfor lufthavnsektoren som vi ønsker å stimulere og styrke, slik at vi har et godt tilbud over hele landet med både Avinor og private tilbydere.

Vi ønsker å utvikle en sterk norsk klynge. Vi har SAS, vi har Norwegian, og vi har Widerøe, men det er også mulighet for andre til å slå seg opp. Men de som er, ønsker vi også å sikre en god framtid. Da handler det om å være et godt land å investere og holde kontor i, men det skal også være et godt land å rekruttere og drive fra.

Og så er det viktig at en har god infrastruktur på landjorda. Der har regjeringen endret utbyttekravene for Avinor for å gjøre tilgjengelig mer kapital i selskapet for å kunne gjennomføre viktige investeringer. Det har bl.a. gjort at en i Bergen nå bygger en ny terminal. Det gjorde at en i Tromsø for kort tid siden framskyndet bygging av en ny utenriksterminal med tre år. Det synes jeg er bra.

I tillegg gjøres det en jobb for å se på de lokale flyplassene rundt i landet. Avinor gjorde nettopp en studie når det gjaldt flyplassene i Sør-Norge. De anbefalte å opprettholde alle, men ser allikevel behov for å drive dem enda mer effektivt for å sikre det økonomiske grunnlaget for hver av flyplassene.

Så ønsker vi å gjøre det mer attraktivt å drive flyplasser, i den forstand at en skulle ønske at folk som er ute og flyr, og som gjerne har tenkt internasjonalt, ser på f.eks. Gardermoen som et godt sted å mellomlande eller reise fra. Det gjør vi bl.a. ved at en nå får på plass en ordning som heter «fast transfer», eller «forenklet transfer», som gjør at folk når de kommer fra utlandet, ikke lenger skal måtte hente bagasjen sin og sjekke den inn på ny for å reise innenriks. Det er en ordning som kommer på plass nå i høst.

I tillegg jobbes det fra Avinor-systemet mot USA for å få «preclearance» på plass. Det betyr altså at en kan fly til USA og gjøre hele migrasjonsarbeidet når en går om bord på flyet i Oslo, og dermed kan lande og fly innenriks i USA uten å måtte gå gjennom passkontrollen der. Det er ordninger som en anslår vil gjøre det attraktivt også for mange utenfor Norges grenser å starte USA-turen sin fra Gardermoen, istedenfor å fly rett til USA.

Så er det viktig at vi har sikkerhet i høysetet. Det må forankres i alle ledd, både i flyselskapene, på flyplassene, i det politiske systemet og selvsagt med et sterkt luftfartstilsyn. Internasjonaliseringen, som mange har tatt opp, er viktig, men det er viktig også at en har god kontroll på den situasjonen som er, så en ikke opplever at det kommer smutthull der noen flyselskaper kan registrere fly mange ulike steder, ha kontor ulike steder, rekruttere ulike steder og falle mellom stoler på tilsynssiden. Da har vi ikke gjort luftfarten noen tjeneste – da har vi gjort den en bjørnetjeneste. Derfor tok jeg allerede i januar 2014 initiativ overfor EU for å bedre samarbeidet om regelverk, tilsyn og ordninger, slik at en får til et europeisk system, og ikke bare nasjonale systemer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) [15:01:44]: Jeg registrerer at statsråd Solvik-Olsen gjerne ville prate om infrastrukturen og lite om de ansatte. Under Stoltenberg II-regjeringen ble sosial dumping satt på dagsordenen flere ganger, med flere handlingsplaner mot sosial dumping. I Sundvolden-erklæringen har den nye regjeringen flotte formuleringer der de sier noe om dette:

«Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak preges av ryddige og ordentlige forhold, er noen bransjer preget av sosial dumping og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Dette er uakseptabelt, både for arbeidstakerne som rammes og for konkurrerende bedrifter som følger loven. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet mot sosial dumping.»

Jeg regner med at dette også må gjelde luftfarten. Jeg lurer på om statsråden har lest boka «Fritt fall». Iallfall burde han ha gjort det, hvis han ikke har gjort det. Mitt spørsmål til statsråden er: Er han enig i at situasjonen når det gjelder sosial dumping i luftfarten, gir grunn til bekymring? Og hvis ja: Hvilket initiativ vil han ta for å sikre ryddige lønns- og arbeidsforhold og likeverdige konkurranseforhold i denne bransjen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:02:46]: Temaet som representanten tar opp, er viktig, men jeg skulle ønske at vi ikke tilla hverandre motiver som vi ikke har.

Som jeg nevnte, sendte jeg allerede 15. januar 2014 et brev til EU nettopp med bekymring for hvordan forholdene er både innenfor sikkerhet og med tanke på tilsyn, og hvordan en ser at noen land kutter i arbeidsmiljøkrav, noe som gjør at man ikke får den gode situasjonen vi vil ha for dem som jobber. Det er nettopp en tematikk som det er viktig at vi samarbeider om i EU, så vi ikke får ulike regler i ulike land, men et fritt marked internt i EU. Vi må også unngå at vi har like regler i ulike land, men med ulik praktisering av dem. For da – igjen – undergraver man det som er viktig, nemlig å ha fair konkurranse.

Jeg ønsker at vi i luftfarten skal ha de innovative og flinke selskapene som vinner fordi de er gode til å organisere og gode arbeidsgivere, ikke de selskapene som prøver å jukse og lure og trikse ved å kutte kostnader og underbetale sine ansatte, eller har dårlige fly.

Kjell-Idar Juvik (A) [15:03:48]: Jeg registrerer at ministeren heller ikke i replikkordskiftet ønsker å bruke noe særlig tid på det som går på de ansatte, med unntak av at han har sendt et brev og har hatt kontakt med EU. Spørsmålet mitt var: Er ministeren bekymret for situasjonen i luftfarten? I hvert fall registrerte jeg at de var veldig bekymret, de som sto utenfor her i desember. De brukte ganske sterke ord og sa at nå gikk det på flysikkerheten, altså sikkerheten til innbyggerne våre som flyr hver dag. Da lurer jeg på om det er sånn at vi kan føle oss trygge selv om det ikke blir gjort vedtak i dag. Jeg la merke til at ministeren for så vidt sa det fra talerstolen i stad, men det kan være greit å få bekreftet at han er enig i bekymringene og vil komme med en melding til høsten om problemstillingene i denne bransjen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:04:45]: Jeg hadde ikke sendt dette brevet hvis ikke temaet opptok meg og jeg var bekymret. Jeg hadde ikke tatt opp denne tematikken med EU hvis jeg mente at alt var greit. Vi hadde ikke jobbet med denne rapporten hvis vi mente at det ikke fantes problemer. Det sier seg selv at når vi bruker energi og krefter på det, når vi belyser det i brev for å få EU også til å samarbeide på tvers av landegrenser, er det nettopp fordi vi mener at dette er viktig.

Jeg synes at en her forsøker å skape konflikter og synspunkter som ikke finnes, i hvert fall ikke i denne regjeringen. Vi har sagt at det er viktig å ha gode arbeidsforhold, det er viktig å ha gode rammevilkår for luftfarten. Vi sier at det er viktig – og det skriver jeg også i brevet – å finne en balanse mellom den åpenheten og liberaliseringen som EU ønsker, og de arbeidsstandardene som vi samtidig ønsker.

Bare for å understreke: Dette brevet er jo ikke noe jeg sender og så glemmer jeg det. Med en gang det kom en ny kommissær i EU-systemet, sendte jeg brevet på nytt. Jeg reiste ned og besøkte og snakket med henne, nettopp for å ta opp tematikken og sikre at vi var på bølgelengde i både måten vi jobber på, og det vi ønsker å oppnå.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:06:02]: Jeg synes statsråden langt på vei var positiv i forhold til at det er behov for å drøfte de temaene som vi har tatt opp. Det er jeg veldig glad for, for det er ganske alvorlig, det som er i ferd med å skje.

Det vises til at det er en rapport under arbeid om konkurranse og globalisering i sivil luftfart. Det er et arbeid som er videreført fra tidligere samferdselsminister, og så vidt jeg vet, skulle den rapporten vært ferdigstilt høsten 2013. Men siden da har vi ikke hørt noe mer om det. Kan statsråden bekrefte at den kommer innen kort tid, og at det er mulig å få løftet de spørsmålene som er tatt opp, i en videre prosess i Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:06:52]: Rapporten er viktig. I de foregående, rød-grønne årene ble det ikke lagt fram noen luftfartsmelding. Jeg mener det er på sin plass å ha en helhetlig tilnærming til det. Så har vi samtidig en helhetlig tilnærming i den politikken regjeringen fører, men det er naturlig at den også drøftes i Stortinget.

Rapporten ble påbegynt under forrige regjering – det er riktig. Den jobber vi med. Det var manglende innhold, som vi har utbrodert. Samtidig ser vi at det skjer veldig mye i denne bransjen som gjør at det som var riktig rapport for et år siden, ville være veldig mangelfull i dag. Det er det arbeidet som gjør at det både er tidkrevende og litt komplisert å få et bilde som er mest mulig korrekt når vi sender det ut på høring, så vi får relevante høringsinnspill tilbake.

Jeg skal love at vi er opptatt av dette. Det er derfor vi har tatt det initiativet vi har tatt overfor EU, det er derfor vi fortsetter dette arbeidet med rapporten – vi ønsker å finne gode svar på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Terje Andersen (A) [15:08:05]: Jeg la merke til at statsråden brukte 5 minutter på omtrent ikke å snakke om noe av det som er temaet i Dokument 8-forslaget, men heller om flyplasstruktur og andre ting. Det er viktig, men det er ikke det som er temaet. Jeg vil anbefale statsråden å lese Pål Vegard Hagesæthers bok «Fritt fall». Der er det faktisk ganske mye kunnskap for den som er opptatt av å få et innblikk i hva som skjer i utviklinga i luftfarten. Det er en utvikling med sosial dumping, som statsråden ikke ville snakke om, en utvikling med mer utrygghet for ansettelser, som statsråden ikke ville snakke om. Men det siste halve minuttet var statsråden så vidt innom noe som er viktig i denne boka, og det gjelder flysikkerhet. Statsråden skal ha for at han brukte i underkant av et halvt minutt på flysikkerhet.

Den utredninga som også EU-kommisjonen, som faktisk er bekymret for utviklinga i luftfarten, har bedt om, og som er gjennomført ved Universitetet i Gent, peker nettopp på at en av konsekvensene av usikre ansettelsesvilkår, altså at en ikke lenger ansetter ansvarlig personale i egen bedrift, er at varsling om nestenulykker og farlige situasjoner i luftfarten blir redusert. Da er de nye ansettelsesformene også en trussel mot sikkerheten.

Så viser statsråden til at han har tatt initiativ til et brev – den er ganske drøy, da, han ble mast på av opposisjonen et halvt år, og han sendte det den 15. januar 2014. Og hvorfor den 15. januar? Jo, fordi det var dagen før behandlinga av interpellasjonen som Lise Christoffersen hadde reist for endelig å få litt fortgang i en veldig treg statsråd.

I motsetning til vår statsråd har den danske transportministeren – det er en transportminister med handlekraft – gjennomført undersøkelser på en grundig måte og kommet fram til noe av det samme som det som kommer fram i boka «Fritt fall». Derfor tar han initiativ overfor EU, og derfor sier han at de som har ansvaret for sikkerheten om bord, bør være ansatt i det selskapet de faktisk jobber for. Derfor tar han opp bekymringa for at det er forskjellig regelverk i forskjellige havner og forskjellige steder. Der har vi altså rett og slett en statsråd som tar på alvor den alvorlige utviklinga som nå er i internasjonal luftfart, og som tar initiativ til å gjøre noe med det, i motsetning til vår statsråd på området.

For vår del i Arbeiderpartiet er vi glade for rettferdig konkurranse, men vi er imot sosial dumping, og for så vidt arbeidslivskriminalitet generelt og svekkede miljøstandarder, derfor er vi opptatt av dette spørsmålet. Vi er glade for at rettferdig konkurranse i luftfarten gir rimeligere flybilletter, men vi ønsker ikke en simpel luftfartsnæring. Hvis vi ikke snart gjør noe, er det vel der vi havner, og da ser det dessverre ut til at vi må sette vår lit til den danske transportministeren.

Geir Pollestad (Sp) [15:11:23]: Luftfarten er en vesentlig del av vårt transportsystem. Det binder Norge sammen og gjør at reisetilbudet fra Norge til andre land er bedre enn noen gang. Økt tilbud og kraftig reduksjon i priser har gjort luftfart tilgjengelig for det brede lag av befolkningen. Det er utelukkende et gode. Videre er det viktig å understreke, som også statsråden gjorde, at luftfartsnæringen er en viktig næring for Norge, med et betydelig antall arbeidsplasser i hele landet.

Senterpartiet ønsker at vi også i framtiden skal ha en norsk luftfartsnæring og norske ansatte på flyene, så en må veie dette opp mot et press på lavest mulige lønninger og minst mulig reguleringer, for det kan bli for billig å ta fly. En må greie å stå opp mot press fra enkeltselskap som ønsker særordninger. Det var det den forrige regjeringen gjorde da den ble utsatt for et voldsomt press fra Norwegian for å endre utlendingsforskriften. En valgte å sette hensynet til lønns- og arbeidsvilkår først og sa nei til en slik endring. Truslene fra Norwegian ble delvis satt ut i livet; det viste seg at det var ikke så enkelt å få gjennomslag for selskapet.

Det var denne prosessen som utløste arbeidet med den meldingen som nå har fått tittelen globaliseringsmeldingen. Denne utredningen skulle vært ferdig høsten 2013. Jeg forstår at det er kompliserte problemstillinger, men det er behov for raskt å få kunnskap om hvilke lovvalg som gjelder, hvem en skal betale skatter og avgifter til, så det er viktig at det arbeidet sluttføres. Jeg tror det til slutt må ende opp i en stortingsmelding, for det vil være nødvendig å ta noen tøffe valg. Skal en ta vare på sikkerheten, må en motvirke ansvarspulverisering og press på lønns- og arbeidsvilkår, og da er det lurt å ha en forankring i Stortinget. Samtidig er det viktig at de norske innspillene til EASA er forankret på politisk nivå.

Senterpartiet ønsker en norsk luftfartsnæring, vi ønsker norske piloter og norske ansatte i luftfarten, og jeg håper at statsråden ikke bare sender brev til EU, men også tar initiativ sammen med den nordiske luftfartsfamilien for å fremme felles nordiske krav, for å sørge for at vi også i framtiden har anstendige lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten.

Åse Michaelsen (FrP) [15:14:24]: Dette skal egentlig være en debatt om forslaget om at en ønsker seg en melding til Stortinget. Da blir det litt spesielt å gå i detalj om lønn, arbeidsvilkår, trygghet og ikke trygghet osv., for det skal vi drøfte, og det er vi alle sammen opptatt av.

I dag forholder vi oss til det Dokument 8-forslaget som foreligger, og det dreier seg om å få en melding til Stortinget.

Nå har både statsråden og andre redegjort for at det vil komme noe, og at en må innhente nok kunnskap for å gjøre det rett. Representanten Dag Terje Andersen refererte til boka «Fritt fall». Den boka har jeg lest fra første til siste side. Jeg vil også påstå at jeg kjenner bransjen temmelig godt etter 30 år innen dette området. Da blir det for tynt nesten kun å fokusere på sikkerhet. Vi har en luftfartsmyndighet som har ansvar, vi har andre som har ansvar, og det å gjøre folk engstelige med tanke på hvilke flyselskap de skal velge, tror jeg verken vi som politikere eller bransjen som sådan er tjent med.

Jeg synes representanten Pollestad var veldig nyansert og hadde et godt innlegg om å se dette i sammenheng. Jeg er overbevist om at vi i denne salen kommer til å lande på noe som er bra for både den norske og den internasjonale bransjen på dette området. Dette skal vi klare sammen. Jeg tror at vi, når alt kommer til alt, ikke er så uenige, men da må vi ikke kun fokusere på enkelte biter, som vi nå har gjort.

Kjell-Idar Juvik (A) [15:16:17]: Som saksordfører vil jeg starte med å takke for debatten. Jeg konkluderer med at selv om det ikke blir fattet et positivt vedtak i dag om en melding, ligger det en lovnad fra ministeren om at det vil komme en melding til Stortinget, og det er vi fornøyd med.

Så er jeg enig i at det med flysikkerhet, det å dra det kortet, skal man være varsom med overfor brukerne. Det er selvfølgelig noe man ikke skal gjøre i tide og utide. Men i innlegget mitt i hvert fall viste jeg til at det kortet ble dratt av de ansatte selv og av dem som representerte dem, og det syns jeg man må ta på alvor når man velger å bruke den benevnelsen. Da er det fordi man ønsker den oppmerksomheten – og som de husker, de som fikk brevet, så startet det brevet med følgende: «Pan-pan, pan-pan, pan-pan». Det er et internasjonalt radioanrop der et luftfartøy melder om en unormal og potensielt farlig situasjon og trenger lytterens oppmerksomhet. Det var det de forsøkte å si oss med den markeringen, det er det de har sagt til oss i møter vi har hatt med dem, det er det vi har kunnet lese i den boka. Og det er mye mer enn bare flysikkerhet. Det går på arbeidstakeres rettigheter, og jeg er glad for at vi også løfter det opp. Men jeg må si at jeg er litt skuffet over at ministeren heller ikke denne gangen i en debatt om sosial dumping og den biten, vil bruke tida si på det temaet.

Dag Terje Andersen (A) [15:18:17]: Jeg var litt usikker på om jeg skulle be om ordet, men når representanten Michaelsen sier det er gærent å snakke om flysikkerhet, er ikke det noe jeg, de ansatte eller boka «Fritt fall» har som eneste fokus i den saken vi nå diskuterer. Det er en rapport som er blitt utarbeidet ved Universitetet i Gent i Belgia på oppdrag av EU-kommisjonen, som peker på at lavere sikkerhet er et resultat av de nye ansettelsesformene som mange innenfor luftfart bruker. Det ville være gærent å fornekte det faktum.

Når det gjelder boka «Fritt fall», som jeg anbefaler også statsråden å lese, handler den om mye mer enn det – det er helt riktig. Men fellesnevneren for det er i veldig stor grad oppsummert i den danske transportministerens initiativ overfor EU for å sette i gang tiltak i en bransje som en nå ser er utsatt for mange angrep, hvorav en av konsekvensene kan være dårligere flysikkerhet. Det er en helhetlig tilnærming den danske transportministeren har. Det jeg savner, er at vi burde hatt en samferdselsminister som ivaretok de viktige samfunnshensynene på samme måte som den danske transportministeren gjør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.