Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lene Vågslid (A) [15:01:55]: (ordførar for saka): Eg vil starte med å takke komiteen for eit godt samarbeid om denne viktige, men òg krevjande saka. Det viser forslaga, som sprikjer frå den eine til den andre kanten i saka i dag. Og me har vel alle teke imot svært mange e-postar, telefonar og hatt mange møte når det gjeld tomtefestespørsmålet.

Saka omhandlar forslaget frå regjeringa om ny tomtefestelov. Forslaget gjeld bortfestars høve til å kunne krevje regulering av festeavgifta i samband med forlenging av feste til bustad- og fritidshus. Lovforslaget er på bakgrunn av domen i Den europeiske menneskerettsdomstolen av 12. juni 2012, den såkalla Lindheim-saka, og byggjer på utgreiinga NOU 2013:11 Festekontrakter og folkerett.

Det er om lag 170 000 festeforhold som dei endringane som ein vedtek i dag, vil få konsekvensar for. Tidsubestemde avtaler der bortfestaren ikkje har høve til å seie opp avtala, får lovforslaget ikkje konsekvensar for.

Komiteen er delt i tre i denne saka – pluss at SV har fremja eit laust forslag, så me er delte i fire. Senterpartiet held oppe det opphavlege forslaget frå regjeringa, om ei festeavgift på 2,5 pst. Regjeringspartia, med støtte av Kristeleg Folkeparti og Venstre, går ned til 2 pst. Arbeidarpartiet og SV føreslår 1,25 pst.

Arbeidarpartiet meiner at forslaga om 2,5 pst. og 2 pst. festerente er å gå alt for langt i å «forfordele bortfesterne». Me vil understreke at den såkalla Lindheim-domen frå Strasbourg sa at Noreg måtte finne ein rettferdig balanse i si tomtefestelovgjeving. Me meiner at fleirtalet i komiteen ikkje – heller ikkje Senterpartiet – har funne denne balansen. Bustader og hytter er vitale gode for dei aller fleste av oss. Me meiner at det er viktig at bustadsosiale omsyn veg tungt, saman med det klare behovet for å finne ein rettferdig balanse, som EMD krev av oss.

Arbeidarpartiet meiner at både ei festeavgift på 2,5 pst. og ei festeavgift på 2 pst. av råtomteverdien er ei god og trygg avkasting for grunneigarane, men det var ikkje ei god og trygg avkasting EMD bad Noreg om å finne. Eg synest det er synd at ingen andre parti – bortsett frå SV og Arbeidarpartiet – i komiteen ser ut til å ha lytta til dei leiande økonomiske miljøa i Noreg som har vurdert 1 pst. festeavgift til å vere tilstrekkeleg for å oppfylle Noregs forpliktingar etter EMD. Det er synd at fleirtalet i komiteen overser dei økonomiske realitetane i grunngjevingane sine. Forslaget frå fleirtalet i komiteen – og Senterpartiet – vil få store konsekvensar for familiar over heile landet som har hus eller hytte på festa tomt.

Arbeidarpartiet meiner at det er ei utstrekt misforståing at tomtefesteforhold kan samanliknast med eit leigeforhold. Tomtefeste liknar langt meir på eit fullt eigarskap. Ein tomtefestar har både investeringsansvar, vedlikehaldsansvar og forsikringsansvar – og betalar òg eigedomsskatt.

Justisdepartementet understreker sjølv denne forskjellen på side 27 i proposisjonen. Dei skriv at ein bortfestar ikkje har dei same utgiftene knytte til utleigeverksemda som ein bustadutleigar, og han har normalt ikkje investert like store verdiar som ein bustadutleigar. Difor skriv departementet òg at dei ikkje kan sjå at kravet til ein viss profitt eller avkasting skal vere det same for ein bortfestar som for ein bustadutleigar.

Eg meiner dette momentet i proposisjonen ikkje talar for at det skal innførast ei festeavgift på 2,5 pst. eller 2 pst. som skal ta omsyn til god avkasting.

Arbeidarpartiet har fått forslaget vurdert lovteknisk av Lovavdelinga i Justisdepartementet og nøye vurdert av leiande økonomiske miljø i Noreg, som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, og Deloitte har gjennomført ein brei økonomisk analyse av nivået for festerente. Me meiner at forslaget vårt gjev ein god balanse. Det blir vurdert fagleg til å vere innanfor det EMD krev av oss, samtidig som me viser at me tek omsyn til dei 170 000 festeforholda dette får konsekvensar for.

Me føreslår ei låg festeavgift, på 1,25 pst., og eit avtakande tak for høgstebeløpet for større tomter. Dette er viktig for å unngå at festarar på større tomter risikerer skyhøge festeavgifter med den nye lova. Veldig mange har gjeve meg tilbakemelding om at viss ein ikkje får til eit slikt tak eller ei lågare festeavgift, blir dei nøydde til å selje hytta si eller huset sitt. Men mange er òg veldig bekymra for at dei ikkje vil få det til, med tanke på at festeavgifta blir så høg.

Arbeidarpartiet ynskjer å styrkje innløysingsretten. Me uttrykkjer i merknadene at me er kritiske til landbruksunntaket. Me skriv òg i merknadene at ordninga med tomtefeste er utfordrande og konfliktfylt, og at me meiner prinsipielt at ordninga med tomtefeste på sikt bør avviklast.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet?

Lene Vågslid (A) [15:06:57]: Det ynskjer representanten.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har da tatt opp det forslaget hun refererte til.

Peter Christian Frølich (H) [15:07:11]: Vi endrer tomtefesteloven fordi vi er pålagt det av Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Proposisjonen som er kommet fra regjeringen, er grundig, balansert og gjennomarbeidet, og vi i Høyre gir vår tilslutning til denne på så å si alle punkt. Den gir en trygg og god avkastning over tid for bortfesterne, samtidig som man forhindrer veldig urimelige utslag av reglene. Vi som er flertallet i denne salen, har likevel ønsket å justere ned prosentsatsen noe fra det som opprinnelig lå i proposisjonen. Den nye satsen har vi satt til 2 pst., og det vil føre til at noen færre tomter når dette maksimumstaket. Det begrunner vi dels i boligsosiale hensyn, men det ligger også gode økonomiske beregninger i bunnen for dette, bl.a. fra et av høringsinnspillene, som kom fra fem økonomer tilknyttet NHH i Bergen.

Videre ønsker vi å innføre en såkalt sikkerhetsventil på 30 år. I høringen var det et krav som i utgangspunktet kom fra bortfestersiden. Vi ønsker å gjøre det til en rettighet som gjelder begge parter. Det kommer til å sikre en rettferdig balanse i kontraktene også over tid.

I debatten har det kommet opp et forslag om et såkalt degressivt tak, eller et avtakende tak, på de største tomtene. For det første: Når man skal beregne tomteverdien i dag, tas det jo hensyn til de store tomtene med mye ubeboelig areal. Det er blitt brukt som en slags skremselsargumentasjon underveis i debatten at man nærmest bare kan ta antallet mål og gange dem opp med makstaket – og så får man skyhøye økninger på tomteavgiften. Det er uheldig at den påstanden er blitt gjentatt gang på gang. Vi ser konsekvensene av det; mange skriver til oss i frykt fordi de tror de får en større økning enn det som gjerne er realiteten.

For det andre: Dette forslaget med degressivt tak er ikke godt nok utredet, etter flertallets mening. Vi kan ikke se at dette er omtalt noe særlig verken i proposisjonen eller i andre forarbeider, f.eks. i NOU-en. Dette virker å være noe som er kommet litt i siste sving, og vi føler oss ikke bekvemme med å ta dette inn i loven sånn over bordet. Dette er spesielt viktig fordi problemet opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjon er jo nettopp at bortfesterne av store tomter ikke er blitt hensyntatt nok. Dette ville være en regel som kunne skapt nye problemer, og det ville jo vært et gigantisk nederlag for Stortinget dersom vi nå – i dette reparasjonsarbeidet som vi egentlig holder på å utføre nå – skulle begå nye overtramp mot eiendomsretten.

Dette er ikke en tid for nyvinninger eller eksperimenter med denne loven. Det vi vedtar i dag, må være grundig fundert, grundig begrunnet, det må kunne stå seg i norske domstoler, i Høyesterett, og til syvende og sist i Strasbourg, om det skulle havne der igjen.

Så er det også viktig for meg å understreke en ting, og det er at dette er ikke tidspunktet for å endevende alle sider av tomtefesteloven. Vi har sikkert diskusjoner som kunne være interessante om landbruksunntak, om beregningsmåter, om ulike innløsningsregler og mye annet. Det er mye som kan diskuteres, men det er ikke tid og sted for det nå.

Denne proposisjonen svarer på en helt spesifikk problemstilling som er reist etter dommen mot oss i EMD. Vår oppgave nå er altså å rydde opp i de feilene som vårt lovverk har, og forholde oss til det konkret. Når det er sagt, så har jeg også lyst til å si – jeg har lyst til å være en av de første som sier – at tomtefesteloven og lovregler rundt dette er jo noe av det mer merkelige vi har i Norge, det er et eksempel på hvor galt det kan gå når politikere – i beste hensikt – skal gå inn og prøve å detaljregulere avtaler for å skape en balanse de tror er riktig. Det bærer ofte galt av sted. Jeg tror historiebøkene vil vise at tomtefestelovgivning kanskje ikke var den beste ideen.

Når det er sagt: Det får bli en diskusjon for fremtiden. Proposisjonen som er her nå, reparerer de feilene som vi er dømt for, og den bør vedtas.

Ulf Leirstein (FrP) [15:12:28]: Som saksordføreren og foregående taler har vært inne på, er jo denne lovendringen kommet fram som en følge av at Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen i den såkalte Lindheim-saken i 2012. I sin kritikk av de nåværende reglene i § 33 pekte domstolen bl.a. på den lave festeavgiften som reglene kan føre til, at tomteverdien er utelukket som en relevant reguleringsfaktor, og at verdistigningen av tomten utelukkende tilfaller festeren ved videresalg. Derfor har det vært nødvendig å få på plass en endring av regelverket for tomtefeste, slik at det oppnås det som omtales i proposisjonen som «fair balance» mellom fester og bortfesters rettigheter.

Flertallet i saken har kommet til at departementet har foretatt grundige vurderinger, uten tvil. Det er en fyldig proposisjon hvor man argumenterer for hvorfor man har kommet fram til de nye reglene, og at de skal kunne stå seg i forhold til en ny behandling i Menneskerettsdomstolen. Men flertallet, som altså er regjeringspartiene og samarbeidspartiene, mener vel at forslaget går noe langt i retning bortfesterne når det gjelder prosentsats for oppjustering. Derfor har vi landet på en sats på 2 pst. ved oppregulering av eksisterende festeavtaler. Og så slutter vi oss til at det – for å unngå uforholdsmessig høye stigninger i festeavgiften – også settes et tak på festeavgiften per dekar tomt. Dette gjøres i overenstemmelse med departementets forslag, tilsvarende 11 378 kr i 2015-kroner.

I NOU 2013: 11 ble det foreslått en mulighet for å kreve ny regulering etter 30 år for å unngå urimelige festeavtaler. Jeg registrerte jo at departementet ikke fulgte opp denne endringen i utkastet til ny lovproposisjon, men flertallet har likevel kommet til at dette vil være en fornuftig ordning å innføre. Så dette er da å innføre en rett til å kunne kreve ny regulering, som også skal kunne gjelde for fester. Det er ingen naturlov som tilsier at verdien på eiendomsmarkedet alltid vil fortsette å gå oppover, selv om det på sikt er stor sannsynlighet for at dette vil skje. Å gi både fester og bortfester en anledning til å kreve ny prisfastsettelse etter 30 år vil derfor være det mest konsekvente og rettferdige alternativet.

Det er uten tvil vanskelige avveininger som er gjort i denne saken fra regjeringen og fra Stortinget for å finne fram til regler som er holdbare, både i forhold til de 170 000 festeforholdene vi har, og til EMDs krav i dommen av 2012. Fremskrittspartiet mener likevel at flertallet har landet på et godt kompromiss, og at vi i behandlingen av saken har lyttet til både fester- og bortfestersiden. Muligheten til en ny regulering etter 30 år er en viktig sikkerhetsventil, samtidig som en reduksjon av maksimalsatsen fra 2,5 til 2 pst. vil medføre en rettferdig balanse mellom festere og bortfestere.

Så er jeg veldig glad for det som foregående taler påpekte, representanten Frølich, for ut fra de henvendelsene som er kommet til oss i justiskomiteen, har vi sett at veldig mange nå frykter at man bare skal ta maksimalsatsen og gange opp med dekar. Det er selvfølgelig ikke det som ligger til grunn. Det er proposisjonen klar på, og det har vi også presisert i merknadene fra flertallet i innstillingen fra justiskomiteen. Så her er det tydeligvis noe forvirring ute og går. Det skulle ikke forundre meg om det også finnes noen som synes at den forvirringen er helt grei, for å skremme opp folk.

Denne saken er her i dag på grunn av den dommen mot Norge. Jeg tviler på at vi i det hele tatt hadde hatt en sak i dag om tomtefeste hvis vi ikke hadde blitt dømt. Da hadde mest sannsynlig dagens lov bare ligget der, og så hadde vi latt det systemet være inntil videre. Men nettopp fordi vi er dømt, må vi altså innrette oss etter det.

Jeg mener at det flertallet har kommet fram til, som stort sett også er det som regjeringen fremmet, er noe som vil kunne stå seg. Og det er jo de vurderingene departementet også gjør i proposisjonen. Og at om en finner noen miljøer, i Ås eller andre steder, som mener at man kan sette satsene lavere og at det likevel vil stå seg, vil en sikkert også finne noen blant mer enn 5 millioner nordmenn som mener at man kunne hatt helt andre satser, og at det ville stå seg. Men om dette vil stå seg, vil man jo først finne ut den dagen man eventuelt har en ny sak, og jeg er i hvert fall trygg på at det som flertallet legger til grunn her, i større grad vil stå seg i forhold til Menneskerettsdomstolen enn det som mindretallet i saken legger opp til.

Så har dette med landbruksunntaket også blitt løftet fram. Det er jo slik at dette er noe som Arbeiderpartiet i sin tid innførte. Det er flere av oss som har stusset over landbruksunntaket. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet nå i denne saken legger inn merknader – ikke forslag, men merknader – om at man kanskje burde fjerne dette unntaket. Vel, vi har denne saken i dag for å håndtere den dommen vi har fått mot oss, og ytterligere detaljer rundt tomtefeste, og diskusjonen rundt tomtefeste, synes i hvert fall Fremskrittspartiet det er naturlig å ta på et annet tidspunkt enn i denne saken, som vi må få på plass før vi tar sommerferie.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:17:45]: Utgangspunktet er, som flere allerede har vært inne på, at Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol i den såkalte Lindheim-dommen, fordi grunneiers eiendomsvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon ikke var godt nok ivaretatt. Vi som lovgiver har derfor et ansvar for å rette opp i skjevheten i lovverket for å sikre balansen mellom grunneier og fester på en bedre måte. Vi ble dømt fordi fastsetting av festeavgift ved forlengelse av tomtefesteavtaler medførte en forfordeling av fester. Forslaget som ligger på bordet i dag, skal rette opp denne skjevheten, og jeg må kalle det en krevende balanse.

Dommen fra EMD gir oss som lovgiver et visst rom for skjønn. Vi må finne den rette balansen mellom grunneiers rett til eiendomsvern, samtidig som vi må ta boligsosiale hensyn og hensyn til festers behov for forutsigbarhet. Det er denne balansen Kristelig Folkeparti mener vi har funnet sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Jeg registrerer at Senterpartiet går for regjeringas opprinnelige forslag som sikrer grunneier større avkastning, mens Arbeiderpartiet har gått den andre veien og muligens strukket strikken for langt, slik at Norge igjen kunne bli dømt i EMD.

Dagens sak er både teknisk og kompleks, men til syvende og sist dreier dette seg om hjemmet til enkeltpersoner og familier. Det er derfor helt sentralt at reglene vi vedtar, nå kan gi forutsigbarhet for den enkelte og sikre «fair balance» mellom partene. Formålet med endringene er nettopp å hindre brudd på EMK, og vi er i all hovedsak enig med regjeringas forslag utenom på to punkt.

For å sikre en god balanse og ikke minst forutsigbarhet ved regulering av festeavgift er det sentralt at satsen fastsettes i lovteksten. Det har blitt hevdet av enkelte at satsen bør settes til 5 pst. Dette har både Tomtefesteutvalget og høringsinstanser med økonomisk bakgrunn påpekt at vil gi grunneier en uforholdsmessig høy avkastning av tomteverdien ved forlengelse av avtalen. Regjeringa la fram et forslag om en sats på 2,5 pst., men dette mente vi kunne gi grunneier for stor del av verdiendringa. I Lindheim-dommen var festeavgiften på mindre enn 0,25 pst. av markedsverdi. For å sikre en «fair balance» mellom fester og grunneier og fordi det er knyttet lavere risiko til festetomter enn andre leieforhold, som saksordføreren var inne på, har vi sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ment at en riktigere sats vil være på 2 pst. Arbeiderpartiet på sin side foreslår en sats på 1,25 pst. Det synes jeg er noe dristig, all den tid det kan medføre at vi blir dømt på nytt i EMD. Denne satsen er ikke nøye utredet av Lovavdelingen i Justisdepartementet, men departementet har gitt en lovteknisk bistand på utforming av et lovforslag.

Samarbeidspartiene har også blitt enige om å innføre en sikkerhetsventil som gir både fester og grunneier mulighet til å kreve ny regulering av festeavgiften når det er gått minst 30 år fra forrige regulering. Bakgrunnen for dette er å hindre en framtidig ubalanse i avtaleforholdet.

Arbeiderpartiet har foreslått å innføre et degressivt tak for store tomter. Det er et forslag vi har stor sans for. Samtidig er dette, som både Frølich og Leirstein har vært inne på, allerede ivaretatt i rettspraksis, og eksemplet som Arbeiderpartiet bruker i innstillinga, er lite presist. Når en skal fastsette ny festeavgift for store tomter, er det ikke slik at en bare kan gange «taket» med antall dekar tomta er. Det må foretas en vurdering av hver enkelt tomt. For det første skal en gjøre fradrag for verdiøkning som festeren har tilført tomta, og en skal gjøre fradrag for «ubeboelige» dekar. Høyesterett har i en dom fastsatt prinsipper for vurdering av råtomteverdien. Det foreligger altså en praksis for degressivt tak allerede etter dagens praksis.

Med de grundige uttalelsene fra flertallet i denne sal vil vel det også hjelpe og derfor ikke gi behov for noen lovendring.

Flere har også vært inne på landbruksunntaket. Jeg er enig i at denne saken dreier seg om å rette opp det vi er blitt dømt for i EMD, men jeg vil også uttrykke min misnøye med det landbruksunntaket der enkelte festere som føler seg innelåst, ikke kan innløse tomtene. Derfor vil jeg varsle at det er noe vi vil se på, kanskje også incentivet for at flere kan få innløst tomtene og eventuelt se på avskaffing av hele ordninga, men det er en debatt som vi må komme tilbake til senere. Nå er jeg i hvert fall glad for at vi kommer med endringer som vil sikre at vi retter opp i den skjevheten som vi tross alt er blitt dømt for.

Marit Arnstad (Sp) [15:22:48]: Det er et svært godt, omfattende og grundig arbeid som er gjort i Tomtefesteutvalget, som avga sin innstilling i 2013 om festekontrakter og folkerett. De har arbeidet med løsninger knyttet til det faktum at Norge ble dømt i Menneskerettighetsdomstolen, og det ble vi fordi tomtefesteloven § 33 var utformet slik at den ikke var i samsvar med eiendomsvernet.

I den sammenhengen er det grunn til å minne om at eiendomsretten er vernet etter Menneskerettskonvensjonens artikkel 17, og det var utgangspunktet for denne saken. For Senterpartiet er privat eiendomsrett en grunnleggende verdi, og vi har over mange år pekt på den ubalansen som har ligget i tomtefestlovgivningen, der man litt forenklet kan si at slik som reglene har vært utformet, har tomtefester fått den største andelen av verdistigningen på en tomt som han ikke eier, mens eieren av tomta ikke har fått en rimelig andel av verdistigningen på tomta. Det var denne ubalansen som også Menneskerettighetsdomstolen påpekte i 2012. Tomtefeste er en særlig form for leie: Man eier huset som er satt på tomta, men man eier faktisk ikke selve tomta. Noen har ment at eierrådigheten til tomta med tida går over til fester. Det er ikke tilfellet. Tomtefeste er faktisk og rettslig sett et leieforhold, og slik har det også blitt behandlet i Menneskerettighetsdomstolen.

Regjeringens proposisjon tar sikte på å balansere forholdet mellom grunneier og tomtefester, slik at våre nasjonale regler blir forenlig med Menneskerettighetsdomstolens syn. Senterpartiet er enig i at det må gjøres endringer i festeavgiften for å ivareta at verdistigning på tomta tilfaller begge parter. Det må også ses i sammenheng med tomtefesteloven §§ 7 og 15, som fører til at forlengelse blir tidsubestemt, og at man etter første gangs oppregulering kun kan regulere videre med konsumprisindeks.

Senterpartiet er enig i at grunneier skal gis rett til et engangsløft av festeavgiften, og vi mener, i likhet med regjeringen, at en avkastningssats skal utgjøre 2,5 pst. av tomteverdien. Vi er også enig i at det innføres et tak på festeavgiften som svarer til 11 378 kr i 2015-kroneverdi.

Beregninga av festeavgiften står sjølsagt sentralt ved de vurderingene som skal gjøres. Det synes som om regjeringen mener at en sats på 5 pst. av råtomteverdien er altfor høy, mens 2,5 pst. legges til grunn som en rimelig balanse mellom partene. Så velger flertallet i salen i dag å gå bort fra det uten noen annen synlig begrunnelse enn at regjeringens forslag «kan synes å gå noe langt til bortfesters fordel». Senterpartiet finner det høyst merkverdig at regjeringspartiene ikke synes å feste lit til sin egen regjering på dette punktet, men velger å sette satsen lavere enn det regjeringen foreslo, og lavere enn det det faktisk er et flertall for i Stortinget i dag. Det bidrar ikke til stabilitet på et rettsområde preget av tvister at regjeringspartiene i siste sving går bort fra det som deres egen regjering foreslår. Senterpartiet vil derfor ta opp regjeringens forslag på dette punktet.

La meg i den sammenheng få lov til å minne om at en rekke rettsavgjørelser de siste årene har lagt til grunn en avkastningsrente på 5 eller 6 pst., og sjøl om Høyre til pressen sier at de har inngått dette forliket fordi de har en samarbeidsavtale med regjeringen, vil jeg minne om at den samarbeidsavtalen bare gjelder budsjettmessige forhold. Det er noe annet enn det vi står overfor i dag, og det kan derfor ikke være noe annet enn en bortforklaring fra Høyre og Fremskrittspartiets side.

Jeg må også si at når Frølich her sier at et av problemene med tomtefestelovgivningen er at politikerne går inn og detaljregulerer, så er det jo nettopp det flertallet i Stortinget her i dag gjør, når de går inn og detaljregulerer og regulerer ned avkastningsrenten på den måten de her gjør, i en sak der man fører en veldig krevende balanse, og der vi hadde vært tjent med å forholde oss til regjeringens forslag.

Sjøl om noen synes at en maksimal sats på 11 378 kr kanskje kan synes høy, f.eks. for en tomt på 4 mål, skal man huske på at de fleste festere vil ha rett til en innløsning av tomta til 25 ganger festeavgiften, eller 40 pst. av råtomteverdien. I teorien betyr det at man kunne ha innløst tomta, ha delt opp tomta og så solgt med ganske stor fortjeneste i områder av landet der boligmarkedet er presset. Mange av oss ville også ha vært nødt til å betale langt mer for kjøp av en vanlig tomt enn det en fester ville måtte betale for å få innløst en tomt basert på dagens innløsningsregler.

Senterpartiet er en del av det brede flertallet som ønsker mulighet til ny regulering etter 30 år. Vi ser på det som en sikkerhetsventil, og vi er også glad for at det såkalte landbruksunntaket vil bestå.

Med dette tar jeg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Iselin Nybø (V) [15:28:01]: Dette er en vanskelig sak, men det er også en viktig sak. Som flere har vært inne på, har det vært ganske mange e-poster og telefoner, for det er flere store og sterke aktører på begge sider i denne saken. Men det er også mange enkeltpersoner som dette angår direkte, for det er hjemmene deres vi snakker om.

Selve instituttet tomtefeste er, slik jeg ser det iallfall, et institutt som i stor grad innbyr til rettssaker og konflikt. Det er fordi det er store verdier det er tale om, og jeg tror at uansett hva vi hadde vedtatt i dag, om det er den modellen som regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti har tatt til orde for, eller om det er Arbeiderpartiet og Senterpartiets modell, Arbeiderpartiet og SVs modell eller Senterpartiets modell, er jeg rimelig sikker på at vi ikke har sett slutten på konfliktene i retten i framtiden heller.

Utgangspunktet er den dommen som vi fikk mot oss i EMD, som slik sett pålegger oss å gjøre noe med dette instituttet slik som det var. Det viktige for oss i Venstre har vært at vi skulle finne en balanse mellom eiers rett til eiendomsvern og festers rett til forutsigbarhet. Jeg mener at vi nå har funnet en god balanse, og i forhold til regjeringens utgangspunkt imøtekommer vi festerne med å sette ned renten til 2 pst., og vi imøtekommer bortfesterne med å innføre en sikkerhetsventil på 30 år.

Jeg tenker at den debatten som flere nå har reist om hvorvidt festeinstituttet er hensiktsmessig å holde på, og hvorvidt landbruksunntaket burde oppheves, er en interessant debatt, og det er en debatt som vi også vil være en del av når den tid kommer. Men akkurat nå handler det om å sørge for at vi får et regelverk som er i tråd med EMD. Det mener jeg vi gjør med det vedtaket som vi skal fatte i dag.

Karin Andersen (SV) [15:30:23]: Jeg vil først ta opp forslaget som er omdelt i salen, fordi vi ikke sitter i komiteen. Jeg vil også med én gang varsle at vi vil gi subsidiær støtte til Arbeiderpartiets forslag.

«Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera.» Sånn sa Ivar Aasen det, og det er jeg enig i, for det er ikke lett å lage tomtefestelov. Det er mange som har prøvd. Det er ulike hensyn her som skal veies, men jeg har lyst til å si at hjemmet vårt – det huset vi bor i – er ikke hvilken som helst eiendom. Det er mange juridiske betraktninger knyttet til dette, og til eiendomsrett til en tomt. Men det å ha et forutsigbart forhold til at man faktisk har råd til å fortsette å bo i hjemmet sitt, er for SV en veldig viktig verdi. Tomtefesteordningen var muligens god, men nå har den blitt utrygg og dårlig, også fordi regjeringens forslag går for langt i retning av den som eier tomta.

Det er ganske stor forskjell på den saken som var i henhold til EMK og vurderingen av forholdene i den, og det systemet som regjeringen nå har foreslått. Jeg mener at forslaget fra regjeringen ikke bidrar til å minske risikoen for at denne saken kommer til å fortsette å gå i Den europeiske menneskerettsdomstol, men da med den andre parten som part, fordi det handler om hjemmet til folk, og fordi det også er eiendomsforhold og rettigheter knyttet til det.

Det er en diskusjon om innløsning og regulering av leie, men jeg synes at det i debatten høres ut som om man regner med at den festeavgiften man har betalt opp igjennom flere år, liksom ikke teller med. Realiteten er jo at hvis dette blir for ubalansert, må den som bor i hjemmet sitt, som står på denne tomta, betale tomta flere ganger. Det er mulig at noen mener at det er rett og rimelig – det mener ikke SV. Jeg har også hørt representanter fra regjeringspartiene uttale at den som har inngått en slik kontrakt og har bygd huset sitt på en festetomt, vet hvordan det er og har gått inn i det med åpne øyne. Det må en vel også kunne si om den andre parten i disse sakene. Hvis man legger ut festetomter, vet man at det ikke er en eiendom som er åpent omsettelig, men man vet også at man har en utrolig trygg avkastning, selv om den er lav. Jeg forutsetter at de som har gått inn på eiersida, også har tatt det i betraktning.

Det er mulig at det forslaget som regjeringen har lagt fram, etter det vi har fått opplyst, kan gi en tidobling av festeavgiften sammenliknet med dagens regler. Det er åpenbart altfor mye.

I den saken som har vært vurdert i henhold til EMK, var markedsverdien mye lavere på tomta. Så når regjeringen nå vil at den som ønsker å forlenge festet, skal betale 2,5 pst. av tomteverdien, er det åpenbart, etter vårt syn, en altfor stor økning. Hvilket nivå som er passelig, er jo et politisk spørsmål og en avveining. Jeg er nok redd for, selv om flertallet nå har redusert dette litt – og det er jeg selvfølgelig glad for at de gjør – at dette vedtaket ikke står seg, fordi vi mener det fremdeles er for ubalansert, og nå i den andre retningen. Så vårt forslag går ut på at man i tillegg til å sette prosenten av tomteverdien til 1,25 pst. også ønsker at begrensningsregelen per tomt ikke skal være 9 000 kr, men 6 000 kr, og at multipliseringsfaktoren skal være 3 000 kr og ikke 6 000 kr.

Forslaget er fremmet.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Anders Anundsen [15:35:45]: Jeg tror representanten Karin Andersen har veldig rett i én ting, og det er at det ikke er lett å lage tomtefestelov. Det er det mange som har opplevd opp gjennom tidene. Men det handler også om at det fokuseres på grunnleggende verdier hvor viktige samfunnshensyn står mot hverandre. Det gjør det også krevende å balansere.

Saken er for så vidt oppsummert i proposisjonen og ikke minst av saksordføreren og dem som har holdt innlegg her i dag, så jeg skal begrense meg til å kommentere bare noen av disse forholdene.

Vi lever nå under en midlertidig lov som går ut 1. juli i år, og derfor er det også viktig at en får på plass de nødvendige vedtak i dag. Men fra regjeringens side har det vært et helt bevisst valg ikke å gjennomføre en revisjon av tomtefesteloven som sådan. Noen av innleggene har på en måte dreid seg om de litt overordnede prinsipielle spørsmålene, som også er relevante diskusjoner, men som vil være vesentlig mer omfattende og mer komplekse enn den begrensede problemstillingen som vi har til behandling i dag. Så det har vært et bevisst valg at målet med denne proposisjonen er å rette opp et menneskerettighetsbrudd.

Det er foretatt vurderinger – som representanten Arnstad også er inne på – i departementet som har landet regjeringens syn på det. Sånn sett har jeg lyst til, siden vi tidligere i dag har hatt litt tøffe debatter med Senterpartiet, å takke for Senterpartiets gode omtale av regjeringens forslag. Og så lander Stortinget, gjennom et kompromiss, litt annerledes. I all hovedsak er innstillingen tilsvarende, men prosentsatsen er noe lavere.

Dette er ikke eksakt vitenskap, så det er vanskelig – både for den ene og den andre part i dette – å si at det ene eller andre ikke står seg i forhold til menneskerettighetene. De vurderingene som vi har gjort i departementet, har vært gjort nettopp med sikte på at vi skal reparere – ikke noe mer, men reparere menneskerettighetsbruddet. Om den grensen går på 2,5 pst. eller på 2 pst., det er det veldig vanskelig å ha en veldig tydelig og klar oppfatning om, men jeg er helt overbevist om at vi kommer til å finne svaret på det. For er det en ting som er helt sikkert, er det at uansett hva slags vedtak Stortinget fatter i dag – jeg legger da til grunn at de fatter det vedtaket som fremgår av flertallet i innstillingen – tror jeg likevel at vi vil få nye runder i rettsapparatet basert på den beslutningen. Da vil en til slutt finne den balansen, finne ut om balansen er riktig eller feil, gjennom den rettslige behandlingen.

Men regjeringen har altså ikke hatt som motiv å gjøre vesentlige endringer i tomtefestelov og tomtefesteinstitutt, men rett og slett å rette opp et menneskerettighetsbrudd, og jeg mener at det er grunn til å anta at det Stortinget nå vil fatte vedtak om, bidrar til en sånn reparasjon.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) [15:39:02]: Både saksordføraren – nei, det er meg, det. Eg heldt på å seie saksordførar Frølich, men det er eg som er saksordførar. (Munterhet i salen.) Både Høgres representant Frølich og Kristeleg Folkepartis Ropstad viste til rettspraksis med omsyn til argumentasjonen mot å ha eit degressivt tak på tomter. Høgsterettsdomen som seier å kunne skape ein slik presedens, meiner eg fyrst og fremst er eit argument for juristar, for viss det skal vere ein realitet, føreset det nemleg at desse sakene havnar i retten. Med å ha eit avtakande tak, slik me føreslår, kan ein unngå mange rettssaker, og så kan me seie frå Stortinget at me politisk meiner at det bør vere ein avtakande vekst i takt med storleiken på tomta.

Synest ikkje statsråden det kan vere eit poeng, og ville det ikkje vere betre at Stortinget sa dette i lov? Eller meiner statsråden det er uproblematisk at svært mange festarar no kjem til å sjå seg nøydde til å gå rettens veg etter vedtaket i dag?

Statsråd Anders Anundsen [15:40:09]: Saksordførerens spørsmål er et godt og ryddig spørsmål, og jeg kan ikke stå her og si at det er prinsipielt galt å mene det Arbeiderpartiet mener. Regjeringen og flertallet i innstillingen har landet på noe annet. Det henger også sammen med verdifastsettelsen av store tomter. Det som er en utfordring i disse sakene, er ofte at noe av tomten vil kunne ha en høy verdi mens tomtearealet som sådan ikke vil være spesielt verdifullt, fordi det ikke kan brukes til f.eks. bolig. Dette vil det bli tatt høyde for i fastsettingen av markedsverdien av tomten og den andelen en da skal beregne festeavgiften ut fra.

Så kan man godt si at jeg ikke har noe problem med å forstå logikken i Arbeiderpartiets tenking her. Men regjeringen har landet på en annen modell, og jeg er ikke overbevist om at det vil være noen vesentlig forskjell – i praksis.

Lene Vågslid (A) [15:41:09]: Takk for svaret. Betyr det at justisministeren meiner at etter alle dei breva, eller e-postane, som me har fått frå bekymra festarar som no fryktar festeavgifter på rundt 30 000 kr i året, der dei i dag kanskje har 6 000 kr i året, at dei festarane kan ta det heilt med ro?

Statsråd Anders Anundsen [15:41:31]: Det er veldig farlig å stå her på talerstolen og si at alle kan ta det helt med ro. Dette vil jo ha konsekvenser. Det vil gi utslag for den enkelte fester. Men som jeg nevnte i hovedinnlegget mitt, er målet til regjeringen å reparere menneskerettighetsbruddet. Så vil det alltid være et spørsmål om hvor man da skal legge listen for at man skal være trygg nok på at det menneskerettighetsbruddet er tilfredsstillende rettet opp. Når vi har vurdert dette, mener vi at den modellen vi har lagt til grunn, er den som best oppfyller det.

Det betyr ikke at valget av en alternativ modell ville hatt det motsatte utfallet. Men vi har valgt denne modellen fordi vi mener den best kan rette opp dette menneskerettighetsbruddet tilfredsstillende.

Så vil det nok i enkelte tilfeller gi vesentlig større utslag enn for andre tilfeller, og da vil man alltid ha denne sikkerhetsventilen. Man har alltid muligheten til å benytte domstolen.

Lene Vågslid (A) [15:42:29]: Eg er òg veldig oppteken av, når no dette vedtaket blir gjort mot stemmene våre, at me får ein såpass stor klarleik i dette uklare som mogleg. Då har eg eit spørsmål til, og det handlar om krava frå EMD til Noreg. Dei seier at me skal finne ein rettferdig balanse, ikkje at me skal leite etter god avkastning. Me meiner at det forslaget som no er lagt fram frå regjeringspartia og Senterpartiet, i mykje større grad tek omsyn til at det skal vere ein god avkastning enn til ein rettferdig balanse. Kva er statsrådens kommentar til det?

Statsråd Anders Anundsen [15:43:12]: Når vi har vurdert dette, er utgangspunktet at det skal være en rettferdig balanse. Vi skal rette opp menneskerettighetsbruddet, ikke ha en forskyvning av den ene eller den andre parts interesse. Hvis vi hadde ønsket det, mener jeg at vi burde lagt frem en lovproposisjon om revisjon av hele festeinstituttet. Det har vi valgt bevisst ikke å gjøre. Det er også ulike vurderinger, også i juridiske miljøer, av hva som skal til for å rette opp det menneskerettighetsbruddet. Men det er det som har vært utgangspunktet, og da er utgangspunktet å sikre en rettferdig balanse.

Men så har også Menneskerettsdomstolen sagt at det er loven i seg selv som er problemet, og det er derfor vi da har måttet komme til Stortinget med dette lovforslaget.

Presidenten: Siden det ser ut til at ingen andre ønsker replikk, får Lene Vågslid replikk nr. 4.

Lene Vågslid (A) [15:43:59]: Takk, president. Eg deler vurderinga frå statsråden om at det me fyrst og fremst skal gjere no, er å rette opp brotet på EMK. Eg registrerer òg at fleire har uttrykt støtte til ideen om å diskutere både landbruksunntaket og andre utfordringar rundt loven. Ser statsråden for seg at det vil vere aktuelt å kunne ta opp ein slik diskusjon allereie til hausten?

Statsråd Anders Anundsen [15:44:25]: Det foreligger ikke noen planer i regjeringen om å gå videre på dette området nå. Det som har vært vårt prioriterte mål, har vært å sikre at vi ikke bryter menneskerettighetene. Nå vil vi se hvordan dette vil ende i rettsapparatet, for jeg er helt sikker på – som jeg nevnte tidligere – at dette vil bli prøvd for retten, enten fra den ene eller den andre siden, uavhengig av hvilket vedtak som blir fattet i dag. Men det foreligger ingen konkrete planer i regjeringen om å åpne for en stor diskusjon om andre deler av tomtefesteinstituttet nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Stein Erik Lauvås (A) [15:45:18]: Saken om tomtefeste er svært viktig for mange. Det dreier seg samlet sett om svært store beløp, og det dreier seg om forutsigbarhet for i første rekke hus og hjem.

I Østfold har vi, som i andre fylker, en rekke festekontrakter, både for boliger og for hytter, og nå kommer altså bekymringsmeldingene fra tomtefesterne i Østfold som, med rette, er redde for at festeavgiftene kommer til å skyte i været. Tomtefesterne kunne fått mer hjelp av regjeringen, men her stiller altså ikke Høyre og Fremskrittspartiet opp. Regjeringens forslag i denne saken bidrar ikke til å avhjelpe de bekymringene som tomtefesterne har, snarere tvert imot. Det er å lese bl.a. av eksempler fra Hvaler i saken.

Så merker jeg meg representanten Frølichs ord om at hele ordningen med tomtefeste er merkelig. Jeg merker meg også representanten Ropstads ord om at dette er en ordning som man kanskje helst burde fjerne. Da er meldingen til tomtefesterne at Arbeiderpartiet primært vil fjerne hele ordningen; vi er ikke for den. Det er mange gode grunner til å fjerne ordningen. Den er, spør du meg, egentlig en moderne form for husmannskontrakt som ikke hører hjemme noe sted i vårt moderne samfunn.

Noen har sagt at det er mye vanskeligheter med tomtefesteloven, og at man nå på en måte må ta hensyn til menneskerettighetene. Å fjerne ordningen vil i hvert fall stå seg med hensyn til menneskerettighetene, for da hadde vi fjernet problemet.

Men i påvente av at ordningen kan bli fjernet, passer altså Fremskrittsparti–Høyre-regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og – forstår jeg – Venstre, på at å ha en festetomt vil bli vesentlig dyrere enn i dag. Og det er jo en smule underlig at Fremskrittspartiet, som kaller seg partiet for folk flest, er med på å skyve leieprisene på festetomter betydelig opp, men de anser kanskje ikke at de som har festetomt, er en del av folk flest.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens forslag i denne saken er sikkert bra for grunneieren, men det er altså svært dårlig nytt for leieren.

Geir Inge Lien (Sp) [15:47:50]: Noreg har vorte dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Lovverket vi har, er ikkje i tråd med dei internasjonale konvensjonane og svekkjer grunneigarens vern av eigedomsretten. Dette er ein alvorleg situasjon som krev handling.

Tomtefestespørsmålet har vore grundig utgreidd. Ulike modellar har vorte skisserte og legg grunnlaget for politiske prioriteringar. Det betyr at Stortinget i dag har eit godt grunnlag når det skal fattast eit vedtak.

Dei siste åra har det vore ei lang rekkje endringar i tomtefesteinstituttet. Det er no nødvendig å skape føreseielegheit for både festarar og bortfestarar. Samtidig må vi leggje opp til at systemet også kan vere prosessdempande for dei som er involverte. Rettslege konfliktar er alltid uheldig.

Innspela i prosessen har vore delte, men det er eit felles ønske at det må skapast føreseielegheit om tomtefesteinstituttet.

Det som var utgangspunktet for alle, er at grunneigarens moglegheit til å ta del i den framtidige verdistigninga på eigen eigedom må styrkjast.

Senterpartiet meiner at regjeringas forslag til ein prosentsats for framtidig festeavgift er balansert og godt. Det vil sikre føreseielegheit for både festaren og bortfestaren. Vi er noko forundra over at vi no måtte ta opp regjeringa sitt forslag og blir ståande aleine om dette, til tross for at regjeringspartia kunne ha oppnådd fleirtal for sitt primærstandpunkt i lag med Senterpartiet.

Vi er tilfredse med at Stortinget i dag vurderer å innføre ein sikkerheitsventil i tomtefesteloven som sikrar at festeavgifta kan regulerast på nytt etter 30 år. Det er nødvendig for å motverke at det skal utviklast skeivheit over tid.

Senterpartiet meiner landbruksunntaket er eit viktig prinsipp som er med på å sikre inntektsgrunnlaget for landbrukseigedomar i heile landet. Det å svekkje næringsgrunnlaget i Distrikts-Noreg samsvarar ikkje med ein visjon om å sikre busetjing og næringsgrunnlag i heile landet. Vi er difor glade for at dette unntaket blir behalde. Erfaringar tilseier likevel at festarar og grunneigarar finn gode løysingar begge kan leve med dersom innløysing er ønskt.

Lene Vågslid (A) [15:50:45]: Representanten Frølich sa i innlegget sitt at regjeringspartia saman med Kristeleg Folkeparti hadde ei god grunngjeving for valet av ei festeavgift på 2 pst. Eg kunne godt tenkje meg å høyre den grunngjevinga. Eg spør om det med tanke på at EMD veldig tydeleg seier at val av festeavgift må grunngjevast. Det har blitt kritisert frå svært mange at regjeringas opphavlege forslag mangla ei slik god grunngjeving, og det kunne òg då vore interessant å høyre grunngjevinga for 2 pst.

Eg vil iallfall nytte tida til å grunngje Arbeidarpartiets forslag, fordi me meiner det er ein viktig del av bestillinga frå Strasbourg. Me føreslår ei festeavgift på 1,25 pst. Dersom ein tek utgangspunkt i at Stortinget har valt 40 pst. av marknadsverdien som regel ved innløysing av festetomter, og tek utgangspunkt i at 2,5 pst. er full marknadsverdi ved forlenging, svarar 1,25 pst. til ei 50-50-fordeling mellom bortfestar og festar. Det er på denne måten godt samsvar i regelverket. Balansen ved rett til forlenging er om lag lik balansen ved rett til innløysing. Etter NMBU på Ås er òg dette ei haldbar både juridisk og økonomisk grunngjeving.

Så er eg einig i at diskusjonen om både landbruksunntak og lovens eksistens kanskje ikkje nødvendigvis høyrer heime her i dag, men det er jo vanskeleg ikkje å sjå det i ein samanheng. For dei som har kontakta oss, handlar det nettopp om det som fleire har påpeikt her tidlegare, at familiar føler seg innelåste i denne situasjonen, fordi dei no får ei høg festerente, får eit høgt tak, og kanskje òg har fleire tomter. Slik sett kan dei òg på grunn av landbruksunntaket vere bundne på alle kantar. Det er ei stor økonomisk utfordring for mange.

Eg forstår godt at justisministeren verken vil eller kan seie at det blir slik og slik, for eg deler hans oppfatning av at dette ikkje er vitskap. Men det er viktig at me tek desse folkas bekymringar på alvor, og me må følgje dette veldig nøye. Eg er dessverre redd for at ein del av dei eksempla me har fått, t.d. frå Lauvås sitt heimfylke, men òg frå mitt fylke, Telemark, og frå Hedmark og Oppland, på personar som sit på veldig enkle hytter i tredje og fjerde generasjon og har hatt ei låg festeavgift over mange, mange år, no får ein såpass kraftig auke at det blir svært vanskeleg for dei å handtere. Det er òg ein realitet. Som Karin Andersen sa her tidlegare: Det me snakkar om her, har ein enormt viktig eigenverdi.

Eg ser fram til at me får diskutert dette vidare. Det er ikkje siste gongen me diskuterer tomtefesteordninga. Så synest eg sjølvsagt det er synd at forslaget vårt ikkje får fleirtal i dag, for me meiner at det ville vore det beste for både festarane og bortfestarane.

Statsråd Anders Anundsen [15:54:02]: Det var representanten Lauvås’ angrep på de fire samarbeidspartiene som fikk meg til å ta ordet. Han fremstiller det som om dette er en ønsket utvikling – at disse fire samarbeidspartiene ønsker å påføre folk flest høyere leieavgift, og at det sånn sett er en ondsinnet handling. Det er ikke det som er poenget i denne saken. Det er ikke det som diskuteres i denne saken heller. Det som diskuteres, er hvordan en skal løse opp i en situasjon hvor Norge har gjort seg skyldig i et menneskerettighetsbrudd, fordi den regjeringen som Lauvås’ parti satt i, ikke klarte å overholde det som var menneskerettighetskravet. Så jeg synes det er en litt underlig måte å ta den diskusjonen på. Vi kan gjerne ha en diskusjon om tomtefeste generelt og hva slags nivå det bør være på tomtefesteavgifter generelt, og om hvordan tomtefesteordningen bør være generelt fremover. Men det er ikke det vi er her for nå.

Jeg har respekt for at det er ulike oppfatninger av hva som skal til for å rette opp i dette menneskerettighetsbruddet, men det er altså det som er utgangspunktet for diskusjonen. Så mener regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti at det er ett nivå som skal til for å oppfylle kravet, og så mener Arbeiderpartiet noe annet. Det synes jeg er greit. Men det å si at det er en slags ondsinnet manglende hensyntaking til folk flest, synes jeg rett og slett er å dra det relativt mye lenger enn det det er grunnlag for.

Peter Christian Frølich (H) [15:55:49]: I kampens hete, hadde jeg nær sagt, i debatten i går, kom jeg i skade for å beskylde lederen av opposisjonen for intellektuell latskap, for ikke å forholde seg til den reelle begrunnelsen. Jeg vil nødig gjøre det igjen, men deler av opposisjonen har klart forholdt seg litt snevert til den begrunnelsen som vi faktisk opererer med når det kommer til valg av prosentsats. I merknadene står det helt klart at vi i det alt vesentlige føyer oss til den veldig gode begrunnelsen som departementet har gitt når de har fastsatt 2,5 pst. som en «fair balance».

Så må vi anse det som et supplement, eller et vedlegg til den begrunnelsen, at vi gjør noen justeringer. Vi viser f.eks. til i innstillingen at noen færre eiendommer vil treffe taket. Det er altså et klart boligsosialt hensyn. Videre viser vi til at festekontraktene har lav risiko, og over tid er det da grei avkastning. I tillegg har jeg også her fra talerstolen vist til høringsinnspill, bl.a. disse fem høyt ansette økonomene som har tilknytning til NHH, som sier at en prosentsats som ligger i området opp til 2,5 pst., er fullt ut forsvarlig. Så jeg vil si at vi er på trygg grunn. Det vil alltid være sånn at de som er uenig i resultat, vil gjerne mene at motpartens begrunnelse er svak. Jeg har snakket med personer som mener at Arbeiderpartiets begrunnelse er særdeles svak. Jeg tror vi skal holde hodet litt kaldt, og så skal vi gjøre som statsråden har appellert til, nemlig å se på dette som et samvittighetsfullt arbeid og avvente en rettslig behandling. Jeg håper at vi har klart å reparere det menneskerettighetsbruddet som vi er dømt for.

Stein Erik Lauvås (A) [15:58:21]: Nei, jeg brukte ikke uttrykket ondsinnet handling, så langt jeg kan huske. Det er mulig at man kunne oppfatte det som det, men det jeg omtalte, var rett og slett regjeringens politikk, som står å lese i forslaget i saken. Noe annet enn det gjorde jeg ikke. Så refererte jeg til Arbeiderpartiets primærstandpunkt. Som vårt landsmøte har sagt, vi ønsker å fjerne ordningen på sikt, og jeg sier videre at nå øyner jeg en mulighet for at det kanskje kan gå an å få til, med de signalene som er kommet.

Så det er bare å gjenta at regjeringen hadde et større handlingsrom, kunne gjort det lettere for tomtefesterne og kunne gjort det billigere for tomtefesterne. Det velger regjeringen og støttepartiene ikke å gjøre. Men det er altså ikke riktig for sent ennå. Det er ikke votert, dere kan fremdeles stemme for Arbeiderpartiets forslag. Det ville gjort saken noe enklere, i hvert fall økonomisk sett, for de ca. 170 000 det gjelder i dette landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.