Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Norunn Tveiten Benestad (H) [15:20:33]: (ordfører for saken): Jeg vil gjerne få lov til å takke forslagsstillerne bak dette representantforslaget for å rette oppmerksomheten mot et tema som vi alle er opptatt av. Denne saken dreier seg om hvordan vi skal sikre opptakskravene til lærerutdanningene, slik at de bidrar til å rekruttere gode lærerstudenter til framtidas skole.

Jeg vil samtidig få takke komiteen for engasjement og godt samarbeid.

Vi ser alle at det er en klar sammenheng mellom faglig sterke lærere og elevenes læring. En god lærerutdanning er nødvendig for å gjøre studentene rustet til å møte den hverdagen som møter dem i klasserommet. I komiteen anerkjenner vi at det er en sammenheng mellom hva studentene kan når de kommer inn i lærerutdanninga, og hva de kan når de går ut og avslutter.

Jeg regner med at forslagsstillerne vil gjøre rede for sitt syn, så jeg vil nå gå nærmere inn på regjeringspartienes syn i saken.

I Sundvolden-erklæringa varslet regjeringa at den vil skjerpe opptakskravene for å komme inn på lærerutdanninga, i både norsk, matematikk og engelsk. Og i Lærerløftet, som ble lansert høsten 2014, står det at regjeringa vil heve karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 fra videregående opplæring. Dette er et skrittvis ledd i den politikken som er varslet i Sundvolden-erklæringa. Som en konsekvens av dette er forskriften om opptak nå endret. Opptakskravet til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene vil fra 2016 være 35 skolepoeng, karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i fellesfaget matematikk fra videregående opplæring.

Det ser ut til at forslagsstillerne til dette representantforslaget deler regjeringas intensjon om å skjerpe opptakskravene for å komme inn på lærerutdanninga fra dagens krav. Det mener jeg er positivt. Forslagsstillerne ønsker riktignok å be regjeringa om å sørge for at karakteren 3 i norsk og matematikk blir stående som minstekrav for opptak, men samtidig vil de be regjeringa om å innføre krav om at søkerne til lærerutdanninga som ikke har karakteren 4 eller høyere i disse fagene, skal bestå et obligatorisk forkurs i både norsk og matematikk for å kvalifisere for opptak. Det ser dermed ut som de i realiteten ønsker skjerpede krav – høyere enn karakteren 3 i norsk og matematikk – men med en litt annen innretning på kravene. Forslagsstillerne ønsker to obligatoriske forkurs, som skal kompensere for manglende kompetanse utover det som kan forventes med karakteren 3 fra videregående skole.

Jeg viser til statsrådens svarbrev av 12. mai 2015, der han kommenterer representantforslaget og påpeker utfordringene som er knyttet til omfanget av forslaget og til avviklinga av to sett forkurs, og da særlig forkursene i norsk, i tillegg til de konsekvenser dette vil kunne ha for søkningen og inntaket til studiene.

Statsråden understreker i brevet at regjeringa i Sundvolden-erklæringa har satt høye ambisjoner for lærerutdanninga, med økte opptakskrav i de tre fagene norsk, matematikk og engelsk, og at regjeringa nå tar første trinn med å øke karakterkravet i matematikk. For å kompensere for eventuell rekrutteringssvikt legges det opp til et forkurs i matematikk. Sånn er tanken å gå gradvis fram, vinne erfaring og finne gode løsninger.

Vi vet alle at den gode læreren ikke bare er faglig sterk, men også må ha evne til å lære bort, til å kommunisere, til å bry seg om barn og unge og til å være en tydelig leder i klasserommet. Det er viktig både for elevenes læring og for å få et trygt læringsmiljø i skolen.

Utfordringa er å få de rette studentene til å søke seg til lærerutdanninga, gjennomføre den på en god måte og til å bli i skolen. Derfor er det spennende at komiteen i denne saken også legger fram et forslag til vedtak der vi ber regjeringa legge til rette for at de utdanningsinstitusjoner som ønsker det, får muligheten til å gjennomføre opptaksintervjuer for kandidater til lærerutdanninga. Det vil kunne være et godt supplement til opptakskrav knyttet til poeng og karakterer.

Jeg ser fram til en god debatt.

Trond Giske (A) [15:25:25]: (komiteens leder): La meg først takke saksordføreren for en god utgreiing om sakens innhold og vår innstilling. Jeg tror vi står sammen om det viktigste, nemlig at vi ønsker faglig gode, motiverte, relasjonssterke og flinke lærere i norsk skole, som har god kunnskap og innsikt i fagene de underviser i, god evne til å motivere og evaluere elevene, god relasjonskunnskap og god evne til å kommunisere. Gode lærere er viktig.

Men det er ikke bare viktig at de har en god utdanning – det er også viktig hvem som kommer inn i utdanningen, og at vi klarer å rekruttere de beste ungdommene våre inn i lærerprofesjonen. Det handler overordnet sett først og fremst om å gjøre skolen attraktiv, gjøre yrket interessant, ha tillit til læreren som fagperson, ha en kommuneøkonomi som gjør at man har handlingsrom for å gjennomføre det man ønsker og drømmer om i læreryrket, hjelpe hver enkelt elev og ha tid til å følge dem opp.

Det er heller ingen tvil om at å ha et faglig godt grunnlag fra videregående skole når man går inn i en lærerutdanning på et høyt nivå, og dermed få et størst mulig utbytte av det du lærer gjennom de fire eller fem årene, også er vesentlig. Det var bakgrunnen for at det under regjeringen Stoltenberg ble innført krav til opptak – 35 poeng nå. Vi har krav om 3 i matematikk og 3 i norsk. Dette har det vært enighet om i mange regjeringer, også i Bondevik-regjeringen, men i valgkampen sa Høyre at dette skulle vesentlig skjerpes. I Høyres stortingsvalgprogram 2013–2017 står det at Høyre vil

«kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen (…)».

Dette sa Kristin Halvorsen nei til og fikk skarp kritikk fra Høyres folk. Vi fra Arbeiderpartiet sa: La oss beholde karakteren 3, men innføre forkurs for dem som har bare karakteren 3.

Nå når Røe Isaksen har inntatt stolen, full av handlekraft og gjennomføringsevne, er kravet om 4 i norsk lagt bort, kravet om 4 i engelsk er lagt bort, og kravet om 4 i matematikk er faktisk også lagt bort. Nå har man sagt at hvis man ikke har 4, skal man også kunne komme inn dersom man tar et forkurs. I høringsbrevet var faktisk dette formulert slik at de med karakteren 2 kunne komme inn, gitt at de tok et forkurs. Det har i ettertid blitt klargjort fra statsråden at det ikke var meningen, så her skal man beholde kravet om 3 for å komme inn på forkurset.

Så realiteten blir at man kommer rett inn hvis man har 4, og hvis man har 3, må man ta et forkurs. Høres dette kjent ut? Ja, det er nøyaktig det Arbeiderpartiet foreslo i valgkampen, men som altså var altfor dårlig.

Tidligere skolepolitisk talsperson for Høyre, Ine M. Eriksen Søreide, sa det slik i et intervju:

«Å innføre skjerpede karakterkrav er noe Regjeringen bare kan gjøre.»

Så skulle man jo tro, etter at et slikt klart og tydelig løfte i en programformulering ble belønnet med valgseier, og at man så legger stort sett alle disse løftene til side, at man gikk litt stille i dørene. Nei da, i et stort oppslag i VG sier kunnskapsministeren at man må ha minst 4 for å komme inn, og som VG skriver: «Dermed følger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opp de blå-blå partienes varsel i sin regjeringserklæring (…)». Det er altså direkte feil. Istedenfor å gjøre det lager man altså dette forkurset.

Så prøver vi, fra opposisjonens side, i det minste å gi statsråden en slags krykke å halte seg fram på, nemlig ved å gi ham muligheten til å innføre et forkurs i ett til av disse fagene som han lovte å stille krav om karakteren 4 i, nemlig norsk. Og jeg vil tro at de fleste fagfolk vil si at norskfaget er minst like viktig for en god lærer som matematikkfaget. Man kan, tror jeg, klare seg ganske godt som lærer i engelsk, kunst og håndverk og mange andre fag uten å være mattespesialist, men norskfaget går igjen i absolutt alle fag. Det er vel det faget, med lesing og skriving, som er grunnlaget for det meste av læring. Til det at man da skal innføre et forkurs i dette – vi kunne selvfølgelig hjulpet statsråden med forslaget om karakteren 4, men vi tar det forsiktig, slik at handlekraften ikke blir for utfordret, og gir ham en mulighet til å stemme for et slikt forkurs i norsk – er svaret fra statsråden at det skal man ikke ha noe av. Det er rett og slett å gå for langt. Dette skal vi stemme ned.

Det er likevel hyggelig å registrere at bl.a. Kristelig Folkeparti i denne saken står bak et forslag som har støtte fra et mindretall, og som ikke vil få flertall, stikk i strid med det saksordføreren i forrige sak sa, at han bare forholder seg til å gå inn der han kan prøve å få flertall. (Presidenten klubber.)

Sylvi Graham hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da er taletiden ute.

Jeg antar at representanten vil ta opp forslagene fra Arbeiderpartiet?

Trond Giske (A): Ja, det vil jeg.

Presidenten: Da har representanten Trond Giske tatt opp de forslagene han refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) [15:30:53]: I Sundvolden-erklæringen varslet regjeringen at den ville skjerpe opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen. I regjeringens strategi Lærerløftet, som ble lansert i fjor, står det at regjeringen vil heve karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen fra karakteren 3 til karakteren 4 fra videregående opplæring. I første omgang skjerpes opptakskravet i matematikk, og det vil gjelde fra høsten 2016. Det er nødvendig.

Fremskrittspartiet mener at instituttdirektør Arild Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet hadde rett da han 26. januar uttalte til Aftenposten:

«Et yrkes status avgjøres også av kompetansekravene. Jo vanskeligere det blir å komme inn på studiet, og jo færre studieplasser som er tilgjengelig, jo mer vokser statusen.»

Det er en del av løsningen. En statusheving av læreryrket er nødvendig. Læreren er den enkeltperson som spiller størst rolle for elevens læring. Da må vi ha tillit til lærerne og ambisjoner på læreryrkets, skolens og elevenes vegne.

Fremskrittspartiet mener at skjerpede opptakskrav til lærerutdanningen vil være med og sikre at lærerstudentene har tilstrekkelig kompetanse i de grunnleggende fagene. Dyktige og motiverte lærere er nøkkelen til en god skole.

Fremskrittspartiet vil samtidig understreke viktigheten av en god og attraktiv lærerutdanning, som er relevant for de oppgavene og utfordringene en nyutdannet lærer møter i skolen. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å gi sine studenter solid faglig kompetanse innenfor alle fagområder. Utvidelsen av grunnskolelærerutdanningen til en femårig mastergrad gir gode muligheter for bygging av nødvendig fagkompetanse samt rom for mer praksis og mer faglig fordypning.

Vi mener at vi må se på satsingen på lærerne, Lærerløftet, i en helhet. Skjerpede opptakskrav kombinert med en ny femårig masterutdanning for lærere vil på sikt bidra til å utdanne mer kvalifiserte og faglig sterke lærere, noe som er avgjørende for at norske elever skal lære mer.

Det er det som er hovedsaken: Elevene må lære mer og bedre. I den sammenheng kan viktigheten av gode lærere ikke understrekes nok, men da må alle ledd vise vilje og ha ambisjoner på kunnskapens vegne. Norske barn bor i verdens beste land. Da har de også krav på å få verdens beste undervisning.

Fremskrittspartiet vil ikke være med på å snakke ned norske lærere eller norsk lærerutdanning. Tvert imot tar vi norske lærere, utdanningsinstitusjoner, elever og studenter – framtidens lærere – på alvor og tar det egentlig for gitt at de viser vilje til styrket innsats. Innsatsen må styrkes i alle ledd.

Økte karakterkrav innebærer at elever må stå på mer for å bli gode nok til å komme inn på lærerutdanningen. De må særlig bli bedre i realfag, der vi nå øker kravene. Vi må ikke bli så blindet av oljerikdommen at vi i nasjonal selvgodhet tror at Norge kan møte framtidens velferdsutfordringer ved å være gode i demokratiforståelse og gruppearbeid alene. Det er de harde fagene, nemlig realfagene, som er konkret verdiskapende og innovasjonsdrivende.

Norges verdiskapende næringer er kompetansebaserte og vil bli det enda sterkere i framtiden. Olje og gass, fornybar energi, maritim, offshore, marin, finans og IKT er verdidriverne som skal sikre framtidens velferdssamfunn. Dette er ulike bransjer, men alle har én ting til felles: De bygger på realfagkunnskap.

Økte krav til lærerstudenter er en viktig byggekloss for å sikre framtidig velferd, velstand og verdiskaping. Fremskrittspartiet er veldig glad for at dette nå innføres.

Anders Tyvand (KrF) [15:35:12]: Vi er alle enige om at vi trenger gode lærere i den norske skolen, og vi er alle enige om at det er viktig å rekruttere de rette kandidatene inn til læreryrket og inn på lærerutdanningene.

Regjeringen mener at den beste løsningen er å heve karakterkravet i matematikk fra videregående opplæring, fra karakteren 3 til karakteren 4. Det betyr at en som drømmer om å bli norsklærer, eller en som har en drøm om å undervise i samfunnsfag og historie, kan risikere å ikke komme inn på lærerutdanningen fordi man ikke er flink nok i algebra eller ikke er flink nok til å løse likninger med tre ukjente, selv om man ellers har gode karakterer, et godt vitnemål og er sterk i de fagene som man ønsker å fordype seg i og undervise i.

Jeg er redd for at vi kan gå glipp av gode lærere i framtiden med en slik politikk. Ved å heve mattekravet sikrer vi oss kandidater som er sterke i matte. Men det er nok en lite treffsikker metode for å rekruttere de beste norsktalentene og de beste norsklærerne.

Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet har en annen tilnærming, men grunntanken er den samme. For å få de rette kandidatene inn på lærerutdanningen må karakterkravene heves. De har en noe bredere tilnærming. De vil se på både norsk- og mattekarakteren. De vil beholde kravet om karakteren 3 i norsk og matte, men krever at kandidater som ikke har karakteren 4 eller bedre, må bestå et obligatorisk forkurs før de er kvalifisert for opptak.

Jeg mener det er vel så fornuftig å stille krav om gode norskkunnskaper som å stille krav om gode mattekunnskaper, for gode kunnskaper og ferdigheter i norsk vil ha betydning og verdi uansett hvilket fag du skal fordype deg i, og uansett hvilket fag du skal undervise i. Vi kan nok ikke si det samme om matematikk, i samme grad i hvert fall.

Jeg mener uansett at det å stille strengere karakterkrav er feil medisin. Det å være faglig sterk er selvsagt viktig for å kunne bli en god lærer, men gode karakterer er ikke det eneste som skal til. Det at man har en sekser i matte, betyr ikke nødvendigvis at man kommer til å bli en god mattelærer. Det betyr definitivt ikke at man nødvendigvis kommer til å bli en god norsklærer.

Det å bli en god lærer krever mye mer. Det krever evnen til å formidle, evnen til å skape en relasjon til andre mennesker, evnen til å kommunisere og evnen til å være en tydelig leder i et klasserom. Dette er kvaliteter som ikke kommer til syne gjennom en karakter eller i et vitnemål. Jeg er derfor glad for at en samlet komité nå ber regjeringen legge til rette for at de utdanningsinstitusjonene som ønsker det, skal få muligheten til å innføre en ordning med opptaksintervjuer. På den måten får man en bedre mulighet til å danne seg et inntrykk av kandidatenes personlige egenskaper, egnethet og motivasjon til å gå inn på lærerstudiet. Dette er ikke noe vi ønsker å gjøre obligatorisk eller presse institusjonene til å gjennomføre, men vi vil legge til rette for det for dem som ønsker det.

Jeg mener at kravet for å bli tatt inn til intervju bør være 35 poeng og karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk. Det kan jo godt tenkes at det blant søkerne kan finnes kandidater som man ser at det er mulig å gjøre til en god norsklærer, selv om man ikke har en firer i matte. Jeg ønsker med det å ta opp forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV, slik det framkommer i innstillingen.

Kristelig Folkeparti kommer ikke til å støtte forslaget fra Arbeiderpartiet. Stortinget har skjerpet kravet om faglig fordypning i undervisningsfag, og det er på lærerutdanningen at studentene skal tilegne seg den faglige kunnskapen som er nødvendig. Jeg tror det er helt andre ting enn skjerpede karakterkrav som skal til for å heve statusen til læreryrket og lærerutdanningen. Da tror jeg først og fremst at vi må se på rammene rundt lærernes yrkesutøvelse. Mer tid til hver elev og færre tidstyver er to viktige stikkord for å gjøre lærernes arbeidshverdag bedre. Det vil bidra til at flere lærere vil trives i jobben, at flere lærere velger å bli i jobben, og i sin tur til at flere vil ønske å bli lærere. Da vil kanskje karakterkravet for å komme inn på studiet presses opp uansett, uten at det er noe vi behøver å vedta politisk.

Presidenten: Representanten Anders Tyvand har hatt opp det forslaget han refererte til.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [15:40:12]: Det er bred politisk enighet om at lærerens kompetanse og egnethet er de viktigste forutsetningene for kvaliteten på undervisninga. Derfor har også lærerutdanninga, kompetansekrav og etter- og videreutdanning vært på den politiske dagsordenen i flere år. Det samme gjelder innføring av opptakskrav for lærerutdanninga.

Som kjent har det siden 2005 vært krav om at søkere til lærerutdanninga som et minimum skal ha karakteren 3 i fagene matematikk og norsk og minst 35 skolepoeng for å bli tatt opp ved lærerstudiet. Regjeringa har varslet det de mener er strengere opptakskrav fra 2016, og Arbeiderpartiet mener regjeringas forslag i realiteten innebærer at man fjerner kravet om karakteren 3 i matematikk, og åpner for at alle med karakterene 2 eller 3 i matematikk kan komme inn, forutsatt at de gjennomfører et forkurs. Kravet om karakteren 4 er således ikke reelt.

Senterpartiet mener at dagens krav til opptak er gode nok. Vi deler ikke regjeringas eller Arbeiderpartiets tro på at om vi setter opp karakterkravet sentralt, vil vi automatisk få bedre lærerutdanning. Det hadde kanskje vært viktigere å stille seg spørsmålet: Er dette et virkemiddel for å rekruttere de studentene som vil bli de beste lærerne?

I rekrutteringskampanjen for lærerutdanninga stilles spørsmålet: «Har du det i deg?» Spørsmålet er godt og går til kjernen i utfordringa: Hvordan motivere de som har det i seg, til å bli lærer? Matematikk er viktig – ingen tvil om det. Men mange som søker til lærerstudiet, skal ikke undervise i matematikk. Sånn sett burde det bekymre regjeringa og flertallet mer at det ikke er karakterkrav til sykepleierstudiet, ettersom sykepleiere faktisk skal regne ut og stå for riktig medisinering til pasienter.

Lærerutdanninga er et krevende studium. Senterpartiet er enig i at det er viktig at studentene som tas opp, har forutsetninger for å gjennomføre studiet. Men det er flere hensyn som må balanseres opp mot hverandre, som også representanten Tyvand var inne på.

Vi mener det er viktigere hva studentene kommer ut med av kompetanse, enn hva de kommer inn med. Lærerstudiet skal sørge for at de ferdig utdannede lærerne tilfredsstiller kompetansekravene og er skikket til yrket. God kvalitet i sjølve utdanninga er derfor viktigere enn å drive symbolpolitikk og sette strengere opptakskrav. Vi er mer bekymret for at potensielt dyktige lærerstudenter vil la være å søke lærerutdanning fordi de ikke oppfyller opptakskravene i matematikk.

Økte karakterkrav og polemikk rundt dette gir bare et signal om at dagens lærerstudenter ikke holder faglig mål. Det blir feil. Holder man ikke kvalitetsmål verken faglig eller personlig, må man veiledes ut av studiet.

Jeg har lyst til å vise til en uttalelse fra studieleder og førsteamanuensis i matematikk ved lærerutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus som understreker at strengere opptakskrav i seg sjøl ikke er avgjørende:

«Alle som har undervist matematikk i lærerutdanningene en stund kan nok fortelle om studenter som har hatt et svakt utgangspunkt, men som gjennom hardt arbeid i utdanningen har gått ut av studiet med strålende resultat. Noen har brukt egne misoppfatninger i matematikk som ressurs i arbeidet med faget, fagdidaktikken og elevene i praksis. Og vi har hatt studenter med gode karakterer fra videregående skole som kun kan matematikken på et teknisk nivå og ikke klarer å forstå bakgrunnen godt nok til å forklare matematikken til elever.»

Formålet med utdanning er faktisk læring. Det er altså mulig å bli bedre i et fag som du har fått karakteren 3 i på videregående.

Framskrivinger viser at det vil være for få kvalifiserte lærere i årene framover. Strengere opptakskrav vil, i alle fall på kort sikt, kunne føre til svakere rekruttering til læreryrket. Tall fra departementet viser at 30 pst. av de som fikk studieplass i 2014, ikke ville fått plass dersom kravet var karakteren 4 i matematikk.

Til slutt: Vi er positive til Kristelig Folkepartis forslag om forsøk med opptaksintervju for de institusjonene som ønsker det, og vi er glade for at Kristelig Folkeparti også mener at dagens krav om 3 i norsk og matematikk og 35 grunnskolepoeng er et godt nok utgangspunkt for å bli en god lærer.

Iselin Nybø (V) [15:44:54]: Nå har alle talere før meg trukket fram læreren som den viktigste ressursen i skolen, og det vil jeg selvfølgelig slutte meg til. Det å ha faglig sterke lærere er viktig, men det å stille karakterkrav ved opptak til lærerutdanningen – som denne saken handler om – er bare en del av en større helhet. Jeg er helt enig med komitéleder Trond Giske, som sier at dette handler om mange flere ting også. Det handler om å løfte hele skolen.

For oss i Venstre er opptakskrav ved lærerutdanningen en av mange ting vi må gjøre for å løfte skolen og for å løfte statusen til læreryrket. Dette henger bl.a. sammen med en femårig lærerutdanning. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med karriereveier i klasserommet, videre- og etterutdanning og andre ting man gjør i skolen, for å løfte skolen, løfte læreren, og på den måten bevege skolen i den retningen som man ønsker. Karakterkrav 4 i matematikk er ett skritt på veien der vi ønsker å gå.

Samtidig er det viktig for oss at vi gjør det på en praktisk måte, og jeg opplever at det er det dette forkurset handler om. Det handler om å innføre karakterkrav, men å gjøre det på en hensiktsmessig måte, og da må vi også tillate dette forkurset for å gjøre det litt smidig for dem som skal inn på lærerutdanningen.

Jeg synes forslaget til Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV om opptaksintervjuer er et veldig spennende forslag når det blir et supplement til karakterkravene. Vi har som komité vært på studiereise til Finland, der de bruker opptaksintervjuer som en del av kriteriene for å komme inn på utdanningen. Nå har Finland et litt annet utgangspunkt enn det vi har, i og med at lærerutdanningen i Finland er en av de mest attraktive utdanningene man kan ta, men det er jo egentlig dit vi ønsker oss også. Når vi kan velge med det samme utgangpunktet som i Finland, har vi virkelig lyktes med lærerutdanningen, med læreryrket og med statusen til læreryrket. Så jeg synes det er et spennende forslag og et godt supplement til karakterkrav.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:47:30]: Å ha karakterkrav til lærerutdanningen er et signal til dem som går på videregående skole i dag, om at læreryrket er spennende, utfordrende, og at det krever noe av deg, men det kan også være et bidrag til kvalitet på studiene. Det kan bidra til at gjennomføringen går opp, det kan også bidra til at det faglige nivået blir høyere, og det kan naturligvis også – siden gjennomføringen går opp – bidra til at frafallet går ned. Som jeg også har skrevet i kommentaren til dette innspillet, trekker det absolutt i samme retning som regjeringen. Jeg skal likevel kommentere kort hvorfor jeg mener vi ikke bør gjøre dette nå.

La meg først bare dvele et par sekunder ved historien. Da Kristin Clemet i sin tid i Bondevik II foreslo de karakterkravene som gjelder i dag, var det veldig kontroversielt. Mindretallspartiene på Stortinget skrev den gangen at det ikke er påvist noen sammenheng mellom karakterer og hvorledes man fungerer som lærer. De mente at det kunne risikere å ta oppmerksomheten bort fra innholdet i lærerutdanningen. Det er det ingen som bruker som argument lenger i dag, det er ingen som ønsker å fjerne den karaktergrensen vi har i dag for å ta opp lærerstudenter. Snarere tvert imot er det nå stor enighet om at man burde ha enda strengere krav.

Så er vi i gang, og jeg skal begrunne litt hvorfor jeg ikke mener vi skal gjøre dette med en gang. La meg ta den lille grunnen først, med representantforslaget til Arbeiderpartiet. Det er litt semantikk og ikke av avgjørende betydning, men Arbeiderpartiet foreslår her at man skal beholde karakteren 3, men at man skal ha en prøve som gir deg en slags kompetanse til karakteren 4 – altså at karakteren 4 blir det reelle opptakskravet. Da mener jeg det er ryddigere med vår modell, som sier at det er karakteren 4 som er opptakskravet, men at man gjennom å ha karakteren 3 kan kvalifisere seg til en forprøve, som man så tar. Men som sagt: Det er en mindre sak.

Det vi har sendt ut, er en skjerping av karakterkravet fra 3 til 4 fra og med studieåret 2016/2017. Det er nå fastsatt i forskrift for opptak til høyere utdanning. Vi har også vurdert kompenserende tiltak, og det er rett og slett fordi vi også må ta hensyn til rekrutteringen i en reell og ikke ideell verden. Derfor er det nå fastsatt i forskrift at søkere som har et karaktergjennomsnitt i matematikk på minst 3, og som består et nasjonalt forkurs i matematikk før studiestart, også vil oppfylle det nye kunnskapskravet. Så er det, som i dagens ordning, andre regler for dem som har programfag, altså fordypning i matematikk.

Den store grunnen til at jeg mener vi ikke skal gjøre dette nå, handler ikke om – som representanten Giske sa – at vi har lagt bort ambisjonen om å skjerpe karakterkravene. Den ambisjonen har vi fortsatt. Men det er ikke til å legge skjul på at dette også har vært et kontroversielt forslag. I andre saker vi har hatt her i dag, har man lagt avgjørende vekt på innspill fra faginstanser, fra organisasjoner, innspill som har kommet i høringsrunden. Det er en avveining mellom høye karakterkrav og rekruttering. Jeg er ganske overbevist om at høyere karakterkrav på sikt også kan gi bedre rekruttering, rett og slett på grunn av signalet det sender. Men det å ha en gradvis opptrapping av karakterkravene er etter min mening klokere som fremgangsmåte enn å innføre alle karakterkravene på en gang.

Det er ikke en vurdering av fagenes viktighet, for jeg er helt enig med representanten Giske, som sier at norsk er et helt avgjørende og helt sentralt fag. Det handler rett og slett om at når politiske idealer møter realitetene ute i sektoren, mener jeg det er ansvarlig å gjennomføre det gradvis, og å gjennomføre det slik at vi både kan sikre høyere opptakskrav og samtidig ikke få større rekrutteringsproblemer enn det det kan se ut som vi har i dag.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Trond Giske (A) [15:52:01]: Ikke bare i Høyres program, men faktisk også i regjeringserklæringen står det at man skal kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen. Nå sier statsråden at grunnen til at man ikke kan gjøre det, er at idealene må veies opp mot virkeligheten. Det er et godt prinsipp, men spørsmålet er hvor Høyre var i alle de årene Kristin Halvorsen, Bård Vegar Solhjell, Øystein Djupedal, Jens Stoltenberg og mange andre forklarte Høyre at dette var virkeligheten. Visste man ikke i 2013 at dette var virkeligheten? Måtte man faktisk inn i Kunnskapsdepartementet og få de dyktige embetsfolkene der til å få seg forklart at Høyres politikk ikke var gjennomførbar?

Mitt spørsmål er: Hva var grunnen til at man skrev dette inn i regjeringserklæringen, visste man rett og slett ikke bedre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:53:04]: Ambisjonen vår er akkurat den samme, ambisjonen vår er det som står i regjeringserklæringen, og det handler om å balansere det opp mot rekruttering.

Hvis man hadde gitt den forrige regjeringen et par år, hvis man hadde startet i f.eks. 2007 med et karakterkrav 4 i matematikk, kan det hende vi nå hadde fått gjort den opptrappingen vi ønsker, trukket erfaringer og sett hvordan man skal innføre et forkurs – og man hadde i dag oppnådd ambisjonen vår, nemlig karakteren 4 i norsk, matematikk og engelsk. At ikke det ble gjort tidligere, må forrige regjering svare for. Men det er helt åpenbart at vi nå har skjerpet karakterkravene i matematikk. Vi skal trekke noen erfaringer av det, bl.a. for å se hvordan vi skal bygge opp en forkursordning, som Arbeiderpartiet også er for. Etter det skal vi se hvordan vi skal gå videre, ta neste steg.

Trond Giske (A) [15:54:00]: Jeg tror dette må sies å være lagt i samme skuffen som et annet krav, nemlig at lærere fra 1. trinn skal ha fordypninger i basisfagene de underviser i. Det skal ikke tas opp fra skuffen – fullt ut på alle skoler – før i 2029. I samme skuff ligger selvfølgelig også forslag fra et regjeringsparti – den gang i opposisjon – om å fjerne alle bompenger, fjerne NRK-lisensen, sørge for at pensjonistene følger lønnsutviklingen osv. Det er en skuff som begynner å bli ganske full.

Det som likevel er et interessant spørsmål, er hvorfor matematikk er viktigere enn norsk. Nå får altså Høyre en mulighet til å få flertall her i salen for også å innføre et forkurs i norsk. Statsråden gjør et poeng av at det er bedre å si karakterkrav 4, men unntak for dem som har karakteren 3, enn å si karakterkrav 3, men med krav til dem som har karakteren 4. Det er noe som heter den kommutative lov i matematikken, som sier at rekkefølgen i slike addisjoner er likegyldig, så det går vel ut på det samme.

Men hva er grunnen til at man ikke gjør det samme med norskfaget? Det må være en glimrende mulighet til i hvert fall å ta et skritt i retning av det som står i regjeringserklæringen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:55:06]: Det er et veldig godt spørsmål, og det er noen begrunnelser for at vi startet med matematikk. Jeg trenger sannsynligvis ikke begrunne hvorfor matematikk også er viktig. Det er sannsynligvis representanten Giske enig i.

Én begrunnelse er at man avslutter matematikk etter to år, i hvert fall for studentene som her er aktuelle, siden programfag ikke er aktuelt. Men andre ord har man da god tid til å forberede seg på et forkurs. Matematikk er etter vår vurdering også lettere å lage et forkurs i. Norsk har 393 timer fordelt over tre år, det er dobbelt så stort som fellesfaget i matematikk. Vår vurdering er at det er langt vanskeligere å få gjennomført et forkurs i norsk enn det er i matematikk. Men siden vi er opptatt av å komme i gang – vi har ikke åtte år der vi kan la være å handle, vi er opptatt av å komme i gang, vi er opptatt av å skjerpe opptakskravene – så starter vi med matematikk nå.

Det er bra at representanten Giskes parti, som var i mindretall og imot opptakskravene da de ble foreslått av tidligere statsråd Clemet, nå er en ivrig pådriver for strengere krav.

Trond Giske (A) [15:56:15]: La meg først si at i vårt forslag ligger det ingen spesifikk definisjon av hvordan dette forkurset i norsk skal være, så hvis statsråden er bekymret for at det blir for omfattende, er vi fullt i stand til å gå i en dialog om dette, vedta det her i dag og lage en praktisk, god løsning som tilfredsstiller at dette ikke blir for omfattende. Det er likevel et veldig viktig spørsmål som enda ikke er avklart, og det er om disse studentene først skal tas opp på lærerstudiet og deretter ta et forkurs som de må bestå for å fortsette lærerstudiet? Jeg så statsråden beskrive at dette var etter inspirasjon fra ingeniørutdanningen, der er det som oftest slik. Eller skal man først ta et forkurs som man består, og så søke om å komme inn på lærerutdanningen? I tilfellet at det er det siste, hvorfor kan man ikke like godt ta opp igjen fagene fra videregående og bedre karakteren på den måten?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:57:17]: Man må ta forkurset for å få opptak til studiet, det er den modellen vi kommer til å legge opp til. Jeg må også si at representanten Giske har vært veldig ivrig etter å stille spørsmål om denne saken, og det har vært veldig bra, for da så vi bl.a. at det ikke var helt presist, som representanten Giske sa, at det stod eksplisitt at det skulle være karakterkrav 2 for å komme inn. Men det sto ikke eksplisitt at man ikke kunne komme inn på forkurs med lavere karakter enn 3. Da fikk vi en sjanse til å tette det. Det er et viktig og godt bidrag fra representanten Giske til regjeringens politikk.

Vi er utålmodige, vi starter dette fra 2016. Ideelt sett burde sånne ordninger settes i verk sånn at elever som starter på videregående, fra første stund vet hva man har å forholde seg til. Vi setter her forventningen om å komme i gang ved at vi får gjennomført det, og ved at vi starter med et høyere opptakskrav. Derfor starter vi i 2016, og begrunnelsen for å starte med matematikk har jeg allerede gitt.

Trond Giske (A) [15:58:17]: Dette synes jeg er interessant, for dette har betydning for de elevene som faktisk går i videregående skole og skal forberede seg på en lærerutdanning. Nå sier statsråden – det er en grei avklaring – at kurset skal tas først, deretter skal man søke opptak og komme inn. Man har jo noen frister osv. å forholde seg til.

Spørsmål rundt dette er: Er det høyskolen som skal tilby dette forkurset? Skal man søke på den institusjonen man skal gå på? Skal man ha en eksamen som man består? Hvis man skal ha det, hvorfor kunne man da ikke bare si til elevene at de skal ta opp igjen det faget som de har for lav karakter i og få en videregående-skole-karakter som er 4, i stedet for et forkurs og det som statsråden kaller et kompetansenivå som tilsvarer karakteren 4? Det er en veldig underlig måte å gjøre det på all den tid man ikke skal velge ingeniørutdanningsmodellen, med opptak først og så forkurs. Man skal faktisk ha forkurs først og så søknad om opptak.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:59:27]: Dette begynner å minne meg om en annen sak vi hadde, hvor det også var enighet, i hvert fall mellom våre to partier, men hvor det likevel var veldig mange spørsmål. Det er i og for seg gode spørsmål representanten stiller.

Jeg ber om forståelse for at ikke alle detaljer om forkurset er klare. Det som er viktig, og grunnen til at man burde ha et forkurs og ikke simpelthen si til elevene at de skal ta privatisteksamen, er at forkursets hensikt er at man skal komme opp på karakternivå 4, altså nivå tilsvarende karakteren 4 eller høyere.

Vi vurderer også om man kan kombinere det med løsninger for dem som ønsker å ta privatisteksamen. Det går an å gjøre, nettopp fordi man avslutter etter to år på videregående skole.

Jeg ble litt usikker på hvorfor representanten Giske mente at dette var uklart, for som jeg oppfatter det, er nettopp forkursideen kjernen i Arbeiderpartiets politikk, som egentlig ønsker et opptakskrav om karakteren 3, men et forkurs som jeg antar skal ha nivået 4.

Trond Giske (A) [16:00:35]: Jeg synes det er flott at Høyre lærer, for det er ikke så mange år siden at daværende skolepolitisk talsperson, Elisabeth Aspaker, gikk til kraftig angrep på Kristin Halvorsen fordi Nesna hadde innført et forkurs i matematikk. Men la nå det ligge.

Det er ikke helt uvesentlig, verken tidsfaktoren eller muligheten for dette forkurset f.eks. for elever som ikke bor på et sted hvor en høyskole er etablert, hvordan dette tilbudet faktisk skal gis. Vi har ikke i våre forslag sagt spesifikt om dette skal tas før eller etter opptak. Det kan godt hende at man skal få opptak, men så måtte gjennomføre et forkurs. Det er faktisk ganske vanlig – det er den mest vanlige måten å ta forkurs på i høyere utdanning. Nå sier statsråden at man skal lage en annen modell for dette. Da er det egentlig litt rart, siden man også understreker poenget med at det må ta et år, når det er i andre man er ferdig med matte, at man ikke bare kan ta opp igjen karakteren. Men det kan hende at det har blitt for dyrt å ta privatisteksamen under nåværende regjering.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:01:44]: Nå var det et bredt flertall på Stortinget som sa ja, og så vidt jeg registrerte, var det ingen da budsjettbehandlingen var, som protesterte mot privatistavgiftene.

Men for å forklare resonnementet for representanten Giske: Det er nettopp fordi vi ønsker et klart og enhetlig karakterkrav å forholde seg til. Med andre ord: Hvis man har et forkurs som er innbakt i utdanningen, kommer man inn på lærerutdanningen med karakteren 3. Vi ønsker at det skal være et klart, enhetlig, forståelig krav. Det betyr at man kommer inn med karakteren 4 – hvis ikke kommer forkurset. Da må det forkurset ligge foran, ikke i, utdanningen.

Så vil jeg når denne ordningen kommer, komme til Stortinget og gjerne svare på alle detaljer og alle spørsmål om hvordan dette fungerer, men jeg ber om forståelse for at når dette kommer i 2016, har vi kommet et godt stykke lenger på vei, selvfølgelig, enn man har gjort i forbindelse med et Dokument 8-forslag. Men alle detaljer er ikke spikret ennå, og da vil det være feil av meg å spekulere mer enn jeg allerede har gjort.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.