Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Sverre Myrli, som nå fungerer som ordfører for saken.

Sverre Myrli (A) [21:04:34]: Et av de viktigste forlik som Stortinget har inngått de siste årene, er klimaforliket. Klimaforliket er viktig fordi det er helt avgjørende for oss å få ned de klimaskadelige utslippene. Klima må gjennomsyre alle politikkområder. Jeg går ut fra at uansett hvilket politikkområde vi diskuterer, og uansett hvilket departement som fremmer saker for Stortinget eller jobber med ulike saker, er det noen som sitter og tenker igjennom hvordan dette påvirker klimautslippene – om det er Samferdselsdepartementet, om det er Næringsdepartementet, eller hvilket departement det måtte være. Klima må gjennomsyre alle politikkområder, også transportsektoren, som vi nå diskuterer.

Kanskje vil noen si: Særlig transportsektoren. For å få ned klimautslippene er det nemlig helt avgjørende å iverksette tiltak innenfor transportsektoren. Det er derfor enighet i komiteen om at det bør settes mål for utslipp fra transportsektoren.

Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil be regjeringen sørge for at det i arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan settes slike mål for klimautslipp fra samferdselssektoren. Flertallet i komiteen, de partiene jeg nettopp nevnte, mener derfor at regjeringen skal sørge for at mål for klimautslipp i 2020 og 2030 er førende for regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan.

Jeg trodde dette var en kurant sak. Jeg regner virkelig med at Nasjonal transportplan planlegges ut fra det Stortinget har vedtatt skal være førende og bærende elementer i klimaforliket, og har derfor litt problemer med å skjønne hvorfor vi ikke kunne klare å få enstemmighet i komiteen, altså hvorfor ikke regjeringspartiene kunne være med på det.

Men det er iallfall klart flertall for forslaget om å sette klare mål for klimautslipp fra transportsektoren.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [21:07:13]: Tusen takk til komiteen for den behandlingen den har gitt forslaget. Jeg mener det er avgjørende viktig at det området som vi nå diskuterer, nemlig samferdselsområdet, har tydelige klimamål, og at det ligger i bunnen av hele prosessen.

Jeg er veldig fornøyd med at komiteen krever at det skal komme tydelige føringer for klimautslipp i forbindelse med framleggelsen av Nasjonal transportplan, at det må danne basis. Når jeg likevel har fremmet forslaget – som dere vil se – om at dette bør tas inn, at det bør settes et tydelig klimamål også for planleggingsprosessen, har det følgende begrunnelse:

Dersom vi starter på ferdigknaingen, det politiske arbeidet, med Nasjonal transportplan, og vi finner at det ikke har vært planlagt med prosjekter som er tilstrekkelig gode til at vi er i stand til å nå klimamålene, da har vi gjort en kjempetabbe. For da stiller vi oss som storting i en posisjon der vi faktisk ikke har et faktagrunnlag, altså et faglig grunnlag, som er i tråd med de ambisjonene vi er avhengig av å sette oss. Derfor mener jeg at det er godt begrunnet hvorfor signalet som skal gå til fagetatene, må være: Planlegg innenfor følgende scenarier for hva slags typer klimamål vi kan komme til å påta oss.

Samferdselsministeren sier at vel, det vil være uheldig å gjøre det, for vi har allerede gitt beskjed om at vi må kikke på de prosjektene som omstiller oss i retning av lavutslippssamfunnet. Men til det er spørsmålet mitt: Tenk om det ikke er nok? Tenk om fagetatene legger fram sine prosjekter, som er det som skal til for å omstille oss til lavutslippssamfunnet, og så er det faktisk ikke nok? Vi er nødt til å ha gjort et arbeid som er bredere. Da er det utrolig viktig at fagetatene har fått beskjeden om klimamål på et tidlig tidspunkt i stedet for å si at dette er de beste prosjektene vi har som bidrar til et lavutslippssamfunn – og så oppdager man at det ikke er tilstrekkelig til faktisk å nå de klimaambisjonene som vi har satt oss.

Så sier samferdselsministeren i brevet til komiteen at vel, det er sånn at vi ennå ikke vet hvordan klimamålene våre kommer til å bli, så det er dumt å gi et midlertidig mål. Men det er ikke riktig. Vi vet – og samferdselsministeren vil få vite det hvis han spør klimaministeren – at med det opplegget som foreligger fra EU, kommer vi til å få et klimamål som ligger – antageligvis – nærmere 40 pst. enn 35 pst., men definitivt i det landskapet. Så om statsråden sier til sine etater at de skal planlegge for 35 pst. og for 40 pst. med de to scenariene, er det antagelig det spillerommet vi har.

Hvis samferdselsministeren sier at la oss avklare disse forholdene med EU før vi setter våre mål for Nasjonal transportplan, så har jeg dette å si til det: Nei, vet du hva, det er veldig farlig, for vi har fått beskjed fra klima- og miljøministeren om at forhandlingene med EU ikke kan forventes å være ferdigstilt før i 2017–2018. Det er altså etter at Nasjonal transportplan vil komme til å være framlagt for oss – det er etter at vi er ferdig med å behandle Nasjonal transportplan, i verste fall.

Vi kan ikke som storting vente med å sette et måltall for klimamålene våre for Nasjonal transportplan, til etter at Nasjonal transportplan er vedtatt. Alle skjønner at vi må sette det måltallet før, for ellers vil vi ikke få en framlagt Nasjonal transportplan som i det hele tatt er i nærheten av å svare på klimamålene som vi har satt.

Vi har et klimaforlik som sier at vi skal kutte utslippene i Norge med to tredjedeler av de samlede reduksjonene, altså ned mot 45–47 millioner tonn. Det er det vi skal gjøre i inneværende periode, fram til 2020. Det vil være innenfor Nasjonal transportplan. Men det er også sånn at samferdselsministeren har sagt at den neste nasjonale transportplanen kommer til å gjelde ut 2029, og fra 31. desember 2029 til 1. januar 2030 er det ikke så veldig lang tid til omstilling. Så omstillingen må tas i samferdselssektoren innen 2030.

Derfor må den nasjonale transportplanen som legges fram, inneholde både de infrastrukturinvesteringene og de driftsstøttene som er nødvendig for å klare å ta den omstillingen til lavutslippssamfunnet, og til å ta den omstillingen som skal til for at vi skal nå de målene som vi har satt oss for ikke-kvotepliktig sektor opp mot EU, altså med andre ord et eller annet sted mellom 35 pst. og 40 pst. Mitt tips er at det blir 40 pst. Det må ligge inne i Nasjonal transportplan, og hvis vi ser at det ikke er tilstrekkelig med infrastruktur og driftsstøtte innenfor den pakken, må også Nasjonal transportplan inneholde de virkemidlene som skal til for at vi når klimamålene innen 2030.

Derfor sier jeg takk til komiteen for at den sier at transportplanen skal framlegges med klimamål. De klimamålene må være tydelige, men i tillegg tar jeg opp mitt forslag.

Presidenten: Representanten Eidsvoll Holmås har tatt opp det forslaget han refererte til.

Nils Aage Jegstad (H) [21:12:54]: Vi har brukt mye tid før i dag, så vi skal være litt sparsomme med tiden nå.

Det som er poenget til Høyre og Fremskrittspartiet, er at vi tar det brevet fra statsråden på alvor. Vi ser at regjeringen er i fullt arbeid med Nasjonal transportplan og har gitt sine styringssignaler inn, og at klima er en del av de tre strategiske hovedmålene. Samtidig vet vi at det ikke bare er transportnæringen som skal oppfylle klimaforliket, det er faktisk alle sektorene, og vi ønsker i hvert fall ikke å være med på et forslag som innebærer at man skal konkretisere dette mer enn det vi sier i vår merknad.

Det er i grunnen det som er hovedpoenget mitt, at vi kommer ikke til å stemme for det forslaget, fordi vi rett og slett føler at det er å foregripe begivenhetenes gang, og at vi har sagt det samme. Vi sier jo i vår merknad:

«Disse medlemmer mener derfor at utslippsmålene i Nasjonal transportplan må ses i sammenheng med de klimamålene Norge har forpliktet seg til i 2030.»

Det er også sånn at denne nasjonale transportplanen varer altså ikke fram til 2029, den varer fram til 2027. Vi snakker om 2018–2027, og det er to år før man kommer til 2020.

Ellers skjer det mye i transportsektoren som gjør at den nok er langt framme når det gjelder utslipp fra kjøretøy. I Ruter har man sagt at i 2020 vil alle bussene være klimanøytrale, og da har man for så vidt nådd målet.

Rasmus Hansson (MDG) [21:14:59]: Miljøpartiet De Grønne støtter rimeligvis flertallets innstilling om at målene for klimagassutslipp i 2020 og 2030 skal være førende for Nasjonal transportplan. Takk til SV som med dette representantforslaget har tatt opp en veldig viktig ting. Dette forslaget er riktignok bare en bekreftelse på noe Stortinget for lengst har vedtatt, og det er på en måte urovekkende at det må gjentas en gang til, men det er bra at det i det minste ser ut til å få flertall.

Vi har nærmest utallige ganger hørt statsministeren og klimaministeren gjenta at regjeringen skal forsterke klimaforliket. Da er det jo ganske spesielt at Høyre og Fremskrittspartiet i dag stemmer imot et så elementært forslag som dette. Jeg er spesielt skuffet over Fremskrittspartiet, som i hvert fall har en veldig god egenskap – som oftest – og det er at de kaller en spade for en spade og pleier å si hva de faktisk mener. Men nå bidrar jo Fremskrittspartiet til å øke den allerede veldig store usikkerheten som er, om hvor mye alvor regjeringen mener med å kutte klimagassutslipp i transportsektoren. Og jeg siterer:

«Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til svarbrevet fra Samferdselsdepartementet og vil understreke at klima og miljø er ett av tre hovedmål i målstrukturen for NTP 2018–2027. I retningslinjene for planfasen bes etatene og Avinor om å utarbeide en klimastrategi som skal prioritere prosjekter som i størst mulig grad bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.»

Så vet jo alle i denne salen at siden 1990 har ulike stortingsflertall gang på gang gjentatt den typen utsagn, og alle vet hva resultatet er: I løpet av 25 år har altså utslippene fra transportsektoren økt med 30 pst. De skulle jo ned.

Samferdselsministeren hevder i sitt brev, som flere andre talere har vært inne på, at det er uheldig å sette foreløpige mål for transportsektoren før regjeringen har forhandlet ferdig i Brussel. Det understreker hvor totalt uavklart norsk klimapolitikk i virkeligheten er. For vi vet jo svært godt hvor langt Norge ligger etter skjemaet for utslippskutt, og så bruker regjeringen forhandlingene i Brussel som unnskyldning for å somle enda mer med den jobben.

Hvis Norge skal få en klimapolitikk som i det hele tatt ligner på EUs, og det har jo Stortinget vedtatt at vi skal, på regjeringens initiativ, må vi få et mål for ikke-kvotepliktig sektor som ligger i størrelsesordenen 30–40 pst. kutt. Og det skal vi altså gjøre på bare 15 år. Det vil nødvendigvis kreve ganske grunnleggende nytenkning i transportpolitikken.

Partiet Venstre har for lengst lovet at det blir 40 pst. kutt, men de blå sengekameratene til Venstre lover altså ingenting som helst. Regjeringen later til å mene at vi på den ene siden skal fortsette å sveise Norge fast til store, dyre motorveiprosjekter, uten klimaregnskap, og så skal vi på den andre siden vente med å prøve å definere hva slags klimamål disse prosjektene skal oppfylle. Det er ganske merkelig hvordan en sånn politikk skal kunne skrus sammen med de overordnede klimaforpliktelsene som Norge har.

Det vi selvfølgelig må gjøre, er å slutte å late som om transportplanlegging kan skje uavhengig av klimamålene, eller som representanten Jegstad kort og godt oppsummerte det nå, fortsette en politikk hvor vi ikke ønsker å konkretisere målene – jeg gjentar: ikke ønsker å konkretisere målene. Samtidig som vi skal forplikte oss til noe sånt som 40 pst. kutt på nasjonal basis, skal vi ikke konkretisere målene for den sektoren som har hatt størst økning i utslippene de siste 25 årene. Det er temmelig vanskelig å forstå.

Det dette vedtaket betyr, er en veldig klar marsjordre til regjeringen om å konkretisere målene for hvordan man skal kutte så mye som man kommer til å forplikte seg til, innen bare 15 år, og enda mye mer – og det er svært viktig – i løpet av de 15 til 25 årene som kommer etterpå.

Stortinget har bedt regjeringen legge fram et forslag til en klimalov, og denne debatten er et kjempegodt eksempel på hvorfor vi trenger en klimalov. Vi trenger et lovverk som hindrer at forskjellige sektorer kan føre sin egen klimapolitikk uten å forplikte seg til å levere en konkret andel av de samlede nasjonale målene. Men mens vi venter på den klimaloven, er dette et bra vedtak.

Abid Q. Raja (V) [21:20:18]: La meg først starte med å takke representanten Heikki Eidsvoll Holmås for at han fremmet dette representantforslaget. Han er, i likhet med Venstre, opptatt av å få ned klimagassutslippene i samferdselssektoren. Å gjøre dette er en viktig del av det grønne skiftet. Samferdsel står for en vesentlig del av klimagassutslippene i dag.

Det viktigste planverktøyet i samferdselssektoren er Nasjonal transportplan. Det er derfor etter Venstres syn viktig at reduserte klimagassutslipp blir en integrert del av NTP og førende for alle tiltak i NTP.

Det er allerede vedtatt at veksten i transport skal tas med sykkel, gange og jernbane. Dette er imidlertid ikke nok for at sektoren skal nå de klimamål som Norge har forpliktet seg til. Det må derfor ytterligere tiltak til som medfører reduksjon av klimagassutslippene.

Det er viktig for Venstre at alle sektorer tar ansvar og tar sin del av den nødvendige reduksjonen av klimagassutslipp, som vi har forpliktet oss til. Det er viktig for oss at dette blir slått fast fra Stortinget for hele samferdselssektoren. Sektoren står for noen av de største utslippene og kan derfor bidra med svært mye. En reduksjon i tråd med våre forpliktelser her vil også bety mye for at vi skal nå det samlede målet.

Venstre er glad for at flertallet i komiteen er enig med oss, og ikke minst med representanten Heikki Eidsvoll Holmås. Vi vil i dag vedta at de mål vi har for klimagassutslipp i 2020 og 2030, blir førende for framlegg til Nasjonal transportplan.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:22:05]: Dette er et viktig tema. Derfor har regjeringen allerede i sine føringer for etatenes arbeid med Nasjonal transportplan sagt at et av grepene vi skal ta, er å utarbeide en klimastrategi. Det skal være en strategi som prioriterer prosjekt som i størst mulig grad bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det tror jeg nok også er forklaringen på hvorfor Høyre og Fremskrittspartiet mener at selve forslaget er overflødig, rett og slett fordi regjeringen allerede er i gang med et arbeid på dette området. Og så er det opp til Stortinget, når vi fatter vedtak i 2017, sannsynligvis, om Nasjonal transportplan, å foreta vurderinger og korrigeringer og fatte de endelige vedtakene om hva transportplanen blir.

La meg allikevel si at arbeidet med å kutte uønskede miljøutslipp er viktig. Vi har med dagens flertall så langt overoppfylt målsettingene i Nasjonal transportplan. Vi ligger foran skjema på bevilgninger. Som vi nettopp har diskutert, har vi økt bevilgningene spesielt til vedlikehold langt mer enn det som var målsettingen i Nasjonal transportplan. Bevilgningene til jernbane har økt med 50 pst. Det er en formidabel satsing, spesielt når en vet hvor mange kroner som nå etter hvert begynner å ligge i hver prosent.

Så har vi også på kollektivsatsingen i de større byene, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, sørget for at belønningsordningen ligger 30 pst. over skjemaet for i år. Det betyr at flere byer kan satse mer på kollektive løsninger enn det som har vært målsettingen. Det er også viktig for å gi folk et alternativ til privatbil, et alternativ som gjør at de får hverdagen til å fungere samtidig som de kan reise mer miljøvennlig.

På andre områder, som på sykkel og gange, er det opprettet en egen belønningsordning. Pengene der er fordelt.

Men til det som jeg egentlig er enda mer fornøyd med, for én ting er hva en lover i budsjettene når pengene bevilges, en annen ting hva en faktisk realiserer: Når det gjelder Nasjonal transportplan, klarte daværende regjering for 2010–2013 å innfri ca. 70 pst. av de løftene de ga på antall kilometer hvert år. I 2014 realiserte vi 30 pst. flere kilometer enn det vi hadde lagt opp til, så istedenfor å skryte av tall og ikke innfri, skryter vi av tall og overinnfrir. Det mener jeg er viktig.

Så har vi jobbet iherdig for å få ned kostnadene på sykkelveier som skal bygges, så en får flere kilometer for pengene. Vi jobber for å sikre at en bygger dem der en kan få til bedre omlegging av transport, altså at en legger til rette for at flere ønsker å sykle. Da må en ofte gjøre dette der det er mye folk. I tillegg jobber vi med kommunene for å få til at en noen steder kan få lov til å ta mer ansvar for bygging av selve sykkelveien selv, i håp om at vi får ned kostnadene, men opprettholder kvaliteten.

Når etatene jobber med Nasjonal transportplan, har jeg sagt at de må være visjonære. Dette må ikke bare være en tilnærming der klimastrategien betyr at en skal omprioritere rekkefølgen når en bygger jernbane eller veiprosjekt. En må heller se for seg hvor en skal være i 2030 og 2050 med tanke på å ha lagt opp til ny infrastruktur for den type biler, busser og lastebiler som kjører på veiene en gang i framtiden. Det betyr at vi må se på hva slags ladeinfrastruktur en må ha rundt i landet. Hva slags syn har en på hydrogen og infrastrukturen for det? Der ser vi at det er veldig ulike syn om en spør Elbilforeningen, som vil ha masse ladepunkt i sentrum, kontra f.eks. Tesla, som ser for seg at det er viktig å ha ladepunkt mellom byene, for å gi rekkevidde. Vi må se på ITS – intelligente trafikksystemer – og bruke moderne teknologi for å hjelpe folk med å finne ut hvilke tilbud som finnes for å løse deres transportbehov, men også aktivt påvirke dem i deres valg. Ved å gjøre tilgjengelig den informasjonen som er om ulike tilbud, kan en også påvirke de valgene de tar der og da, i motsetning til i dag, da folk gjerne reiser av gammel vane.

At dette er mulig – det er jeg overbevist om. Det er mulig for folk å velge annerledes hvis de vet at de samtidig gjør et minst like godt valg for sin hverdag. Da er det summen av informasjon, summen av investeringer, summen av tilbud og summen av teknologi som vil være suksesskriteriet for å innfri gode klimamål – og ja, gjerne kommer lenger enn det som var planlagt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [21:27:05]: Jeg synes det er rart at regjeringspartiene ikke støtter opp om det forslaget som flertallet her går inn for. Jeg oppfatter det heller ikke slik at statsråden ga noen veldig god begrunnelse for det, selv om han har satt etatene sine i gang med å gjøre to ting som virker fornuftig, nemlig både å tenke visjonært og å tenke på hva som skal til for å ta oss dit vi skal være – på veien mot et lavutslippssamfunn. Spørsmålet er jo nettopp: Hvor skal vi være i 2030, på veien mot et lavutslippssamfunn?

Vi vet i dag at EU-forhandlingene med all sannsynlighet ikke kommer til å være ferdigstilt før statsråd Ketil Solvik-Olsen legger fram sitt forslag til Nasjonal transportplan. Det gir meg beveggrunn til å stille spørsmålet: Hva slags mål ser statsråden for seg at man skal ha i Nasjonal transportplan når den framlegges? Vil han ha et mål der?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:28:08]: Vi har allerede kommunisert til etatene våre at det langsiktige målet i Norge er et lavutslippssamfunn. Men det vil være unaturlig for meg å stå i Stortinget og forskuttere resultatet av forhandlinger med EU, der det ikke er konkludert ennå.

Det at Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken stemmer imot, er egentlig noe stortingsrepresentantene må forklare. Men ut fra den samtalen jeg har hatt med dem, handler det om at dette er et forslag en oppfatter at regjeringen allerede er i gang med å jobbe med. Da ser en det ikke som naturlig at en fremmer forslag.

Det er egentlig litt gjennomgående for mange av de forslagene som har kommet fra rød-grønne partier i det siste, at en fremmer forslag om ting som regjeringen allerede holder på med, og så blir sint når det ikke blir vedtatt. Det samme så vi nylig i forbindelse med f.eks. endringer i regelverket for bobiler, som regjeringen allerede i fjor vår varslet å ha satt i gang med. Så fremmer Arbeiderpartiet et forslag et år senere og blir misfornøyd med at regjeringen allerede gjør jobben, slik at det ikke er noen større grunn for at det blir stemt for i Stortinget.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [21:29:09]: Statsråden forholder seg ikke til spørsmålet mitt.

Det jeg spør om, er: Kommer det til å være satt et klimamål i NTP dersom EUs forhandlinger med Norge ikke er ferdigstilt? Vil statsråden invitere Stortinget til å sette et klimamål for transportsektoren som er gjennomarbeidet og godt, og der statsråden skal få lov til å ha all den initiativretten han bare vil, så lenge han inviterer seg selv til Stortinget for å diskutere dette og lande et forslag? Kommer det til skje i Nasjonal transportplan, i forkant av Nasjonal transportplan, eller er det sånn at statsråden mener at dersom det ikke kommer på plass forhandlinger med EU, vil dette ikke komme til å være et mål i Nasjonal transportplan?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:30:01]: Nå er det min målsetting at vi blir enige med EU og får det målet på plass. Så får en ta sorgene når den tid kommer. Jeg mener det er viktig at vi har en helhetlig tilnærming til klimapolitikken, at vi ser ting i sammenheng, at vi ikke splitter opp og har én målsetting vedtatt på én sektor én dag, og så jobber fram den neste en annen dag uten å se på helheten. Jeg forstår gjerne at SV er vant med å jobbe sånn, for jeg husker at da jeg satt på Stortinget som opposisjonspolitiker, ble det én dag lagt fram en klimamelding som sa at utslippene fra oljeindustrien skulle ned, men da olje- og energiministeren la fram sin oljemelding kort tid senere, framskrev den at utslippene skulle opp. Den form for målsettingstilnærming synes jeg ikke gir noen grunn til å juble, og det gir heller ingen forutsigbarhet for aktørene.

Vi har en helhetlig klimapolitikk. Vi skal sørge for at vi får gode avtaler med EU som gagner klimaet, og som gagner Norge. Da kan vi ikke sitte og forskuttere en enkelt sektor nå.

Ola Elvestuen (V) [21:31:16]: Jeg er glad for statsrådens påpekning av at vi ikke bare skal se på investeringer og planlegging fram mot 2030, men også klimamål fram mot 2050, jf. den saken vi hadde tidligere, om jernbane. Det er nødvendig å ha en langsiktig planlegging. Det er også nødvendig at regjeringen ser på disse klimamålene fram mot 2030 i sammenheng med andre politikkområder, f.eks. i forbindelse med avgiftssystemet på biler, der man også har en enighet om at dette er en helt sentral del av målsettingen.

2030 er bare 15 år til. Vi må handle hvert år for å nå målsettingen om reduksjoner i klimagassutslipp og har derfor ikke tid til å vente på et nøyaktig tall. Det må være enkelt å gi en tydelig bestilling for å sette mål for å redusere klimagassutslipp. Derfor er Venstre glad for dette forslaget. Men siden vi må bruke hvert år, vil jeg benytte anledningen til å spørre om dagens vedtak: Er det en tydelig bestilling f.eks. til Statens vegvesen at vi ikke skal ha trafikkøkning annet enn i kollektivtrafikk, sykkel og gange i de tildelingsbrevene og bestillingene som nå går for neste år og neste år?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:32:29]: I det vi har bestilt fra våre etater, ber vi om retningslinjer for planfasen, at etatene og Avinor utarbeider en klimastrategi som skal prioritere prosjekter som i størst mulig grad bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet, altså tar oss i den retning. Vi har også sagt at målet for transportsektoren er formulert som følger: «Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet». Så vil det alltid være en diskusjon – og den skal vi ta i neste sak – om en får lov til å bygge vei, ut fra et klimaperspektiv. Jeg mener at her må vi ha flere tanker i hodet på en gang. For det første vet vi at det allerede mange steder er kø. Det betyr at kollektiv- og næringstransport sliter. Det er et argument for at vi bør bygge bedre veier. Et annet argument er at vi samtidig ser at det skjer en teknologiutvikling innenfor kjøretøysektoren som gjør at det som i dag oppfattes som et punktutslippsproblem, når neste generasjon kjører på veien, sannsynligvis i all hovedsak vil være løst.

Rasmus Hansson (MDG) [21:33:41]: Er samferdselsministeren enig i at vi etter all sannsynlighet vil bli enige med EU om et kuttnivå for ikke-kvotepliktig sektor i størrelsesorden 30–40 pst., og at norsk transportsektor derfor vil måtte ta et kutt de neste 15 årene som reflekterer omtrent det kuttnivået?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:34:15]: Som jeg allerede har sagt, er det unaturlig for meg å begynne å signalisere sånne tall som statsråd når man representerer en regjering som skal ha forhandlinger med EU. Vi ønsker å få en klimapolitikk som henger sammen, som er godt fundert, og som gjør at vi bruker ressursene våre på en best mulig måte. Da må vi sørge for at vi får gjennomført kutt der vi får mest mulig effekt av dem, slik at vi ikke setter oss ned og definerer noe som vi i dag tror er viktig, og så finner fram til en helt annen løsning, som gir mye mer valuta og mye bedre miljø for pengene.

Det samarbeidet som skjer mellom de ulike statsrådene og mellom storting og regjering for å få til en best mulig klimapolitikk for Norge, for EU og for verden, er viktig. Da er det ikke naturlig for meg å begynne å definere ett punkt, ett måltall for transportsektoren vår.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås får en siste replikk, siden representanten Rasmus Hansson ikke brukte sin andre replikk. Vi får være fleksible.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [21:34:15]: Takk, jeg er glad for fleksibiliteten.

Denne replikkvekslingen har egentlig avklart alt, og avklart at det er utrolig viktig at Stortinget vedtar det vi vedtar i dag. Vi som sitter i energi- og miljøkomiteen, i hvert fall, har fått vite fra statsråden at det er ingen grunn til å tro at vi blir ferdig med forhandlingene med EU før Nasjonal transportplan framlegges.

Hvis vi ikke blir ferdige, er vi nødt til å fastsette et måltall for ikke-kvotepliktig sektor. Vi må fastsette et måltall for samferdselssektoren. Det gjør vi i forbindelse med Nasjonal transportplan, fordi det er det absolutt viktigste dokumentet som beskriver planene fram til 2029 – til den ellers så informerte Jegstad – hvis vi skal tolke statsrådens brev på den måten jeg i hvert fall leser det rett fram: fra 2018 til 2029.

Derfor er spørsmålet mitt: På hvilket tidspunkt vil statsråden involvere Stortinget i å fastsette et klimamål for samferdselssektoren? Vil han gjøre det før framleggelsen av NTP eller i NTP?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:36:20]: Nå synes jeg igjen vi begynner å ta masse sorger på forskudd, fordi representanten Eidsvoll Holmås har hørt rykter om et eller annet. Jeg mener vi skal forholde oss til det som skjer, sammen med EU. Vi skal forhandle, og min målsetting er å komme på plass med dette så fort som mulig. Hvis vi ser at dette blir problematisk, kommer vi tilbake. Men jeg nevner igjen at vi allerede er i gang, og det skal legges fram en klimastrategi i dette. Det er noe som den forrige regjeringen ikke gjorde. Nå ser jeg at i opposisjon synes Heikki Eidsvoll Holmås at det han selv ikke gjorde, er blitt fryktelig viktig å gjøre. Der leverer vi, og så skal vi komme tilbake og få det på plass.

Men jeg mener også at det er viktig å få en god klimapolitikk som henger sammen. Med den form for politikktilnærming som Heikki Holmås praktiserte da han selv var representant i et regjeringsparti, der han la fram en oljemelding som ville øke utslippene, mens klimameldingen sa det skulle gå ned – når det mangler den form for sammenheng – hjelper det ikke mye å snakke om måltall. Det blir ikke troverdig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [21:37:24]: Jeg synes ikke en skal reise langt for å finne regjeringer som taler med to tunger, når vi har en klimaminister som sier at alle jobber hele tiden med å redusere utslippene, mens statsråd Solvik-Olsen står her og sier at man legger fram en klimastrategi, men man har ingen tydelige planer om når man skal legge fram klimamåltall for samferdselssektoren. Det mener jeg det er verdt å merke seg for oss som sitter i energi- og miljøkomiteen.

For å belære statsråden på spørsmålet om klimamålene: Det er altså sånn at vi har kvotepliktig sektor. Der kommer industrien til å få akkurat de samme rammebetingelsene hvis vi får til en ny avtale med EU. Det tror jeg vi får, for alle signaler fra EU tyder på at det skal gå bra. Der kommer vi til å få de samme betingelsene for norsk næringsliv som for øvrig næringsliv.

Så er det ikke-kvotepliktig sektor: Det er samferdselssektoren, jordbruk og oppvarming. Det er altså svært begrenset. Det er en avgrenset del av norske utslipp, og samferdselssektoren står for hovedvekten av dem. Hvis man da tror at man kan komme og legge fram en nasjonal transportplan og ikke ha et tydelig mål for hvor man skal være i 2030, og ikke sørger for å hugge i stein hvordan man skal føre en politikk på samferdselsområdet som skal ta oss dit innen 2030, da bommer man fundamentalt, eller så har man ingen planer om å nå de målene som faktisk skal framforhandles med EU.

Derfor er jeg utrolig glad for at Stortinget i dag vedtar at Nasjonal transportplan skal framlegges med tydelige klimamål for 2020 og 2030. Og siden det er umulig å få statsråden til å si om han har tenkt å forankre de målene i Stortinget i forkant av Nasjonal transportplan, eller om de skal komme i Nasjonal transportplan, anser jeg at dette er en sak som vi er nødt til å forfølge, med både klima- og miljøministeren og samferdselsministeren, helt til vi får et skikkelig svar. Hvis ikke er det vi, som ansvarlige partier på Stortinget, som blir nødt til å sørge for at vi har en nasjonal transportplan som er lagt fram for oss, og der vi ikke skal sitte på Stortinget og prøve å finne ut det faglige grunnlaget for hva slags transportpolitikk som skal til for å nå de forpliktelsene som regjeringen har tatt initiativ til overfor Stortinget å få oss med på at vi skal inngå med EU.

Til statsrådens slengbemerkning om at representanten Eidsvoll Holmås har plukket opp et eller annet rykte et eller annet sted fra: Vi, representanter som følger med her og deltar på møter, har fått beskjed fra statsråd Tine Sundtoft om at dette er det vi kan forvente av forhandlingene med EU. Dette er altså statsrådens og regjeringens informasjon til Stortinget, og at statsråden ikke får sånt med seg, får stå for statsrådens regning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.