Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Kjenseth (V) [22:14:03]: (ordfører for saken): Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder. Det handler om å rette oppmerksomheten mot forhold som påvirker helsa – både forhold som fremmer helse, og forhold som gir risiko for sykdom. En slik tilnærming bidrar til å synliggjøre at en rekke samfunnssektorer har ansvar for helseutfordringene. En bred forankring er nødvendig fordi dette angår hele befolkningen og har betydning for helsetilstanden i mange år framover, ja i generasjoner.

Det er avgjørende at folkehelsetiltak som berører forholdet mellom den enkeltes helse og frihet og fellesskapet, har en god forankring og oppslutning i samfunnet. Folkehelsearbeid handler både om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet, opplevelse og mestring, og om å redusere risiko for sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske og sosiale problemer.

I meldingen presenterer regjeringa en plan for utviklingen av folkehelsepolitikken. Meldingen bygger videre på hovedlinjene i folkehelsepolitikken, som det var tverrpolitisk enighet om da Stortinget behandlet Meld. St. 34 for 2012–2013.

For å komme i tur med en folkehelsemelding i forkant av hvert kommunevalg, siden folkehelse er et lovpålagt kommunalt ansvar, valgte regjeringa å legge fram en melding også i år. Det betyr at denne meldingen ikke dekker hele bredden av folkehelsepolitikken, men i sum har vi fått to folkehelsemeldinger i løpet av to år som bringer oss mange steg framover, sammen med at mange kommuner har trappet opp sin innsats de senere årene.

Regjeringa har valgt å legge hovedvekten på ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, eller som den mener krever nye løsninger. Psykisk helse i folkehelsearbeidet, helsevennlige valg og aktive eldre er løftet fram. Det er videre lagt vekt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge.

Meldingen har i tillegg en del om videreutvikling av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet som inkluderer den brede velferdspolitikken, miljø, helse og nærmiljøarbeid, støtte til lokalt folkehelsearbeid og virkemidler for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Regjeringa vil styrke det forebyggende helsearbeidet. Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, og arbeidet med livsstilsendringer skal få en ny og mer positiv vinkling. Regjeringa vil utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring.

Jeg vil få takke komiteen for et grundig arbeid med meldingen. Det er en samlet komité som slutter seg til de store grepene i denne meldingen, særlig når det gjelder satsing på psykisk helse og aktive eldre. I tillegg mener jeg at komiteen har forsterket behovet som meldingen peker på når det gjelder en bedre organisering av primærhelsetjenesten og særlig samordning av innsatsen rettet mot barn.

Komiteen peker også på betydningen av å øke kapasiteten av mer tverrfaglighet og å sette inn innsats så tidlig som mulig rundt barn og barnefamilier. En god barndom varer livet ut. Dessverre gjør også en dårlig barndom det.

Det er med en viss forventning komiteen ser at andre departementer og komiteer i Stortinget jobber med tiltak og ressurser for å styrke tidlig innsats. Justiskomiteen har nylig vedtatt en opptrapping for å bekjempe vold mot barn. Familie- og kulturkomiteen har vedtatt en utredning av bindende minstenorm for bemanning i skolehelsetjenesten. Arbeids- og sosialkomiteen har lansert en rekke tiltak for å redusere barnefattigdom. Vi får også drahjelp av transportkomiteen som denne uka har vedtatt en opptrapping av gang- og sykkelveisatsing. Alt dette viser bredden i folkehelsearbeidet og hvor viktig koordinering er.

Det er veldig tydelig at vi har organisert barns behov på voksnes premisser. Vi må slutte å sektorisere hodene til barn. Særskilt tilrettelagt undervisning og lærevansker ligger til PPT. Atferdsforstyrrelser ligger til Bufetat. Angst og depresjon ligger til BUP. Mobbing ligger litt her og der. Nesten alle barn går i barnehage. Er det ikke da naturlig at fireårskontrollen utføres der? Nei da, i stedet flytter vi barn rundt omkring for å gjøre det praktisk for de voksnes arbeidsliv, ikke for barna og deres foreldres gode liv.

Det er snart så vi må etablere Stolpejakten.no for foreldre som leter etter hjelp i det offentlige hjelpeapparatet. Når psykisk uhelse er i ferd med å bli den nye folkesykdommen, må vi lære av erfaringene vi har knyttet til tidligere suksesser i norsk folkehelsearbeid. Andelen som røyker, har gått drastisk ned. Alkoholbruken i Norge er betydelig lavere enn i sammenliknbare land. Hjerte- og karlidelser er redusert, ikke minst basert på erfaringene fra Tromsøundersøkelsens 40-årige historie. Tannhelse er en annen norsk suksesshistorie. Nå må vi sette inn samme systematikk og kapasitet for å forebygge psykiske lidelser og bygge mental kapital.

Vaksinepolitikken har vært en annen suksess for norsk folkehelse. Den viser hvor viktig universelle tiltak er, som treffer flest mulig. Den store gevinsten i folkehelsearbeid ligger i å få flest mulig til å gjøre litt.

Jeg vil stoppe opp litt ved vaksiner selv om jeg har litt knapt med tid igjen. Det har vært en politisk debatt om det i vinter. Arbeiderpartiet har skiftet politikk og vil påby vaksinering. HPV-vaksine har det også være en debatt om, men en debatt som ikke har gått, er den om at mange som fikk barnevaksinasjonsprogrammet tidlig, trenger påfyll. Vaksiner går ut på dato. Det er en debatt vi ikke har tatt.

Freddy de Ruiter (A) [22:19:20]: For Arbeiderpartiet er folkehelsearbeidet en viktig og nødvendig del av arbeidet for et mer rettferdig samfunn. For oss er et rettferdig samfunn et samfunn hvor alle har like muligheter, og hvor en fører en aktiv politikk for å redusere uheldige forskjeller av f.eks. økonomisk, sosial og helsemessig art. Ulikhet på disse områdene henger ofte sammen og forsterker hverandre negativt. Derfor vil en bred tilnærming til problemstillingen omkring urettferdig ulikhet alltid bli prioritert av Arbeiderpartiet.

Dårlig helse rammer sosialt ulikt i alle land. Selv om alle i Norge eksempelvis har fått bedre helse, ser vi store forskjeller knyttet til bl.a. utdanning og inntekt. Det handler derfor om å legge til rette for en samfunnsutvikling som utjevner disse forskjellene.

I den forbindelse er oppvekstvilkår og tidlig innsats avgjørende. Det er derfor underlig at vi har en regjering som er så lite opptatt av å prioritere dette viktige arbeidet. Hvis denne regjeringa hadde vist den samme handlekraften som de har vist med hensyn til skattekutt til sine rike sponsorer, når det gjelder å prioritere barns og ungdoms oppvekstvilkår og helse, hadde vi kommet langt.

For oss i Arbeiderpartiet er saken soleklar. Nei til skattekutt, ja til prioritering av viktige tiltak for barn og ungdom. Arbeiderpartiet vil derfor gjeninnføre frukt og grønt i skolen. Vi vil innføre skolemat og en time fysisk aktivitet hver skoledag, og vi vil øke og øremerke midler til skolehelsetjenesten. Det fortoner seg så meningsløst å prioritere samfunnets rikeste framfor helsa til våre barn og unge.

Det er heller ingen tvil om at frukt og skolemat, kombinert med mer fysisk aktivitet, vil gi mer læring. Ikke minst vil en kunne høste langsiktige gevinster i form av bedre voksenhelse. Det er altså svært fornuftige tiltak, som sannsynligvis vil resultere i bedre fysisk og psykisk helse til barn og unge, mer læring, mindre ulikhet i helse, mindre frafall i skolen, mindre sykdomsutgifter på sikt, høyere yrkesdeltakelse – osv., osv.

Arbeiderpartiet kan ikke se poenget med enda flere prøveprosjekter knyttet til skolemat og mer fysisk aktivitet i skolen. Det er på tide å vise handlekraft og fase dette inn i skolen som et tilbud for alle, med de positive effektene det vil ha.

Vi registrerer for øvrig at høyresiden har brukt mye tid de senere årene på å harselere med politiske forslag knyttet til skolefrukt og skolemat. Svaret fra den kanten er at skolemat må foreldrene ta seg av. Virkeligheten er dessverre sånn at mange barn i dag ikke spiser på skolen, eller spiser svært usunt. Virkeligheten er sånn at svært mange barn og unge sitter altfor mye stille. Da er det på tide å handle. Det gjør Arbeiderpartiet. Vi prioriterer folkehelsearbeid på bred front, og vi har et særlig blikk på barn og unge.

Vi registrerer at vi har en regjering som ønsker å prioritere samfunnets aller best stilte i form av skattekutt og dermed øke forskjellene. For vår del vil vi heller bruke regjeringas skattekuttpenger på å utvikle like muligheter for alle og redusere forskjellene. Da er det viktig med folkehelsetiltak som treffer alle.

Jeg vil for øvrig ta opp alle forslag Arbeiderpartiet har alene eller sammen med andre, unntatt forslag nr. 26.

Presidenten: Da har representanten Freddy de Ruiter tatt opp de forslagene han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [22:23:44]: God helse er en av våre viktigste ressurser. Samtidig er det viktig å minne om at god helse ikke bare handler om fravær av sykdom, men også om å mestre livets utfordringer.

Mestring gir livsglede. Det gir også mening og overskudd. Det er derfor viktig å legge til rette for at folk skal kunne leve gode liv, også om de er syke eller har en form for funksjonstap.

Regjeringens ambisjoner for folkehelsepolitikken er å skape muligheter og forutsetninger for at flere skal kunne mestre egne liv. Målet er at flere skal bli flinkere til å ta gode helsefremmende valg som kan bidra til å gi flere en god og aktiv alderdom.

Det er viktig i et folkehelseperspektiv å ta hensyn til ulike faser i livet. Meld. St. 19 bygger i hovedsak på tre viktige stolper – tre områder som den forrige folkehelsemeldingen sa lite om:

• Psykisk helse skal bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet.

Nye tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet er derfor en viktig del av denne folkehelsemeldingen. I samarbeid med frivillig sektor vil regjeringen mobilisere til felles innsats for å forebygge ensomhet og bidra til sosial støtte.

Flere skal få oppleve god psykisk helse, ved at sosiale forskjeller i psykisk helse reduseres. Regjeringen inkluderer derfor psykisk helse som en likeverdig, integrert del av folkehelsearbeidet.

• 2. Regjeringen prioriterer også eldre ved å rette oppmerksomhet mot betydningen av aktiv aldring.

Stadig flere lever lenger med god helse og har verdifulle ressurser som de ønsker å bidra med. Regjeringen vil derfor fremme en samlet strategi for en ny og mer moderne eldrepolitikk som omfatter alle sektorer.

Et aktivt og godt liv i alderdommen er en verdi i seg sjøl. Det å kunne stå lenge i arbeid vil for mange ha stor betydning for både helse og trivsel. Det er derfor positivt at regjeringen gjennom folkehelsemeldingen bidrar til en mer offensiv holdning til eldres deltakelse både i arbeidslivet og på andre områder i samfunnet.

• 3. Regjeringen vil gjøre det enklere og mer naturlig for alle å kunne ta sunne valg.

Ernæring og kosthold har en avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, i spedbarnsalder og i barne- og ungdomsårene. Kostvaner i oppveksten legger grunnlaget for kostvaner senere i livet. Det må derfor tilrettelegges bedre for at barn og unge kan ha et variert og sunt kosthold i oppveksten.

Regjeringen vil bidra til å gjøre helsevennlige valg mer attraktive og lettere tilgjengelig for alle. Det må ganske enkelt bli enklere å velge sunt.

Livsstilssykdommer er en stor utfordring for enkeltmennesker, for helsetjenesten og for samfunnet for øvrig. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg, er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse.

Regjeringen vil legge til rette for at hensynet til liv og helse i større grad skal være en premiss for samfunnsutvikling. Godt kosthold, fysisk aktivitet og sunne holdninger når det gjelder alkohol og tobakk – slik regjeringen fremmer – er langt på vei gode tiltak for å lykkes.

Arbeidet med å skape et mer helsefremmende samfunn innebærer å gi hvert enkelt menneske muligheten til å mestre psykiske og fysiske utfordringer som kropp og sjel utsettes for.

Mestring handler mye om å ha motivasjon for endring. Det innebærer forventninger til at hver enkelt av oss tar et personlig ansvar for eget liv. Men det innebærer også at samfunnet legger godt til rette for at vi kan ta gode valg gjennom hele livsløpet.

Folkehelse kan ikke avgrenses til en kort periode i livet. Folkehelse er like viktig hele livet. Jeg er derfor stolt av at Meld. St. 19, Mestring og muligheter, tar tak i folkehelseutfordringer for både barn, unge og voksne og ikke minst for våre eldre.

Morten Wold (FrP) [22:28:47]: Bevisstheten om viktigheten av god folkehelse blir stadig større. Det handler ikke bare om å unngå sykdom, men rett og slett hvordan den enkelte kan forebygge og gjøre valg som øker livskvaliteten.

I folkehelsemeldingen presenterer regjeringen en plan for utvikling av folkehelsepolitikken. Meldingen dekker ikke hele bredden i folkehelsepolitikken, fordi det på flere områder var tverrpolitisk enighet da den forrige meldingen ble behandlet. Derfor har den nye meldingen hovedvekt på ny politikk, og det er bakgrunnen for at psykisk helse, helsevennlige valg og aktive eldre er løftet frem, sammen med forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Dette er elementer som ikke var med i den forrige regjeringens helsemelding.

Fremskrittspartiet vil bidra til å utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og forutsetninger for at hver enkelt kan mestre sitt eget liv. Målet må være å skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Det er noe som heter at en god barndom varer hele livet. Derfor er jeg opptatt av at barn som vokser opp i fattige familier, skal gis mer likeverdige muligheter til å delta i sosiale fellesskap. Derfor er det viktig å ha folkehelseperspektiv når det kommer til skolealder. Derfor legges det opp til å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten, for at dette skal bli mer tverrfaglig og kunne tilby kompetanse fra både psykolog, fastlege og jordmor i tillegg til helsesøster og andre med helse- og sosialfaglig bakgrunn.

Det er over 80 000 barn som lever i familier som er rammet av fattigdom. Det er 8,6 pst. av alle barn under 18 år. Det var øyensynlig ikke så enkelt for SV – selv i en flertallsregjering – å fjerne fattigdommen, noe deres daværende partileder lovet at hun skulle gjøre med et pennestrøk. Jeg undres: Fant hun ingen penn?

SV gikk til valg på varm mat til skolebarna. Nå kjemper de for et eple. For oss er det viktigere å invitere til å øke praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging, slik vi foreslår i denne folkehelsemeldingen. Videre er det viktig å fremme gode skolemåltider gjennom å initiere måltidspartnerskap sentralt og lokalt, bl.a. ved å følge opp helsemyndighetenes oppfordring om 20 minutters spisetid i skolen.

Vår regjering jobber for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. Derfor har vi bl.a. redusert foreldrebetaling for barnehageplass – en ordning for familier med lavest betalingsevne – slik at ingen husstand skal betale mer enn 6 pst. av inntekten for en barnehageplass med en maksimalsats på 2 580 kroner per måned. Det betyr at de som tjener mest, må betale mest. Dette er god Fremskrittsparti-politikk.

I denne stortingsmeldingen ber den tidligere flertallskonstellasjonen Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet regjeringen om å utrede en nasjonal strategi knyttet til folkehelseutfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne. Da Fremskrittspartiet foreslo å fjerne regelen om at personer over 26 år med nedsatt funksjonsevne ikke skulle få aktivitetshjelpemidler, støttet ikke disse tre partiene opp om dette.

Aktivitetshjelpemidler er nettopp hjelpemidler – spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Dette ordnet Fremskrittspartiet opp i kort tid etter at vi kom i regjering.

I opposisjon viser de rød-grønne stor forslagsiver i saker som Fremskrittspartiet tidligere har fremmet, men som ble stemt ned. Det er hyggelig å registrere at Fremskrittspartiets politikk samler støtte fra stadig flere partier. Det er bare synd at de rød-grønne ikke kunne gi oss den støtten da vi fremmet disse forslagene i forrige periode.

Olaug V. Bollestad (KrF) [22:32:49]: Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Tiltakene må rettes mot personer i alle aldersgrupper med ulike behov og forutsetninger. Det må tenkes helhetlig og langsiktig i folkehelsearbeidet. Det må ikke være slik at folkehelsefeltet blir dominert av politiske markeringer og kortsiktige tiltak. Kristelig Folkeparti mener det er behov for systematisk forskning på effekten av folkehelsetiltak for å gi grunnlag for gode prioriteringer. Folkehelseloven må følges opp med økonomiske satsinger for å istandsette kommunene til å være offensive i folkehelsearbeidet. Dette er god pengeinvestering – ja, jeg tror faktisk det er bedre investering enn å sette pengene i fond.

Jeg vil spesielt trekke fram barn og unges psykiske helse. Barn og unge kan ikke alltid velge selv, og det er det mange andre som heller ikke kan. Da er de spesielt et viktig satsingsområde. Det er avgjørende å intensivere innsatsen for å forebygge psykiske plager og lidelser, eliminere mobbing og motvirke ensomhet. Vi kaller psykisk sykdom vår tids folkesykdom. Det er like vanlig å få psykiske lidelser som andre lidelser. Hvert femte barn og hver femte ungdom har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon eller adferdsproblemer.

Jeg tror det er stor enighet i denne sal om at det må gjøres mer – og det må gjøres tidligere. God forebygging forutsetter gode lavterskeltilbud på arenaer der barn og ungdom befinner seg. Skolehelsetjenesten har i dag begrenset kapasitet – tilbudet er langt fra forsvarlig mange steder. Barn og unge som trenger noen å snakke med, skal ikke komme til en stengt dør. Kristelig Folkeparti vil øremerke midler til skolehelsetjenesten i en opptrappingsperiode og etablere en minimumsnorm for antall ansatte for å sikre at denne tjenesten er tilgjengelig for alle barn og unge som trenger den.

Psykologer har i for liten grad preget det forebyggende arbeidet i kommunene. Vi trenger psykologtilgang i alle kommuner, psykologer som er ansatt i eller samarbeider tett med lavterskeltilbud for barn og unge.

Det er viktig at vi styrker tjenester og har en bedre samhandling mellom barnevern, helsestasjon, BUP, skolehelsetjeneste, barnehage og skole. Det er avgjørende for at den enkelte skal få riktig hjelp og god oppfølging.

Risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale problemer øker med økt bruk av rusmidler. Rusproblemer knyttes ikke bare til storforbrukerne. Det er den store gruppen med moderat forbruk av rusmidler, som først og fremst er alkohol, som forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av en offensiv alkoholpolitikk og har i dag nettopp vært med på å fremme en rekke forslag i denne sal som blir nedstemt.

En seniorpolitikk som fremmer aktivitet og legger til rette for fellesskap, er god folkehelsepolitikk. Seniorer er uvurderlige ressurser i arbeidslivet. Fleksibilitet og mulighet for gradvis nedtrapping står sentralt. Det må tilrettelegges for at eldre kan få være aktive og ha innholdsrike liv i hverdagen. Det vil være med å forebygge sykdom.

Demens er en stor sykdomsgruppe. Vi vet at hvis vi klarer å utsette sykdomsutviklingen med fem år, vil bare halvparten rammes. Derfor er forebygging avgjørende også med tanke på demensutvikling. Kristelig Folkeparti har klare forventinger om en offensiv styrking av tilbudet til demenspasienter og en offensiv satsing på Demensplan 2020 når den legges fram.

Kristelig Folkeparti tar med dette opp de forslagene som vi står alene eller sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [22:37:19]: Det viktigaste i heile helsepolitikken er folkehelsa. Senterpartiet sine mål for folkehelsepolitikken er auka livskvalitet, å førebyggja sjukdom og å redusera sosiale helseforskjellar i befolkninga.

Regjeringa si folkehelsemelding har mange gode intensjonar, men det beste med meldinga er at ho byggjer vidare på den tverrpolitiske einigheita om dei overordna rammene for folkehelsepolitikken frå førre folkehelsemelding. Dei nasjonale måla er at Noreg skal vera blant dei tre landa i verda med høgast levealder, at befolkninga skal oppleva fleire leveår med god helse og trivsel, at sosiale helseforskjellar vert reduserte, og at vi skapar eit samfunn som fremmer helse i heile befolkninga.

Noreg har slutta seg til måla Verdshelseorganisasjonen har om å redusera for tidleg død av ikkje-smittsame sjukdommar som hjarte- og karsjukdommar, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innan 2025. Dei globale måla er å stoppa aukinga i diabetes og overvekt og minst 10 pst. reduksjon i skadeleg bruk av alkohol, 10 pst. reduksjon i førekomst av utilstrekkeleg fysisk aktivitet, 30 pst. reduksjon av førekomst av for høgt blodtrykk og 30 pst. reduksjon i gjennomsnittleg inntak av salt eller natrium. Regjeringa skriv i folkehelsemeldinga at dei legg desse måla til grunn for nasjonal politikk og vil styrkja innsatsen på tvers av sektorar for ein meir helsevenleg livsstil. Eg vil understreka at dersom politikken legg opp til å nå desse måla, så er det ein djerv politikk, for måla er ganske høge, og det vil verta krevjande å nå dei. Det er bra med slike målsettingar, men det trengst då befolkningsretta tiltak som eg meiner denne folkehelsemeldinga er fattig på.

Regjeringa vil inkludera psykisk helse i folkehelsearbeidet, noko Senterpartiet meiner er ei god presisering. Psykiske lidingar er eit stort helseproblem, og dei sosiale forskjellane er store. Vi er einig med regjeringa i at det trengst betre behandlingstilbod og sterkare førebyggjande arbeid. Difor har Senterpartiet fremja eit forslag om ein femårig opptrappingsplan for psykisk helsearbeid i kommunane, som dessverre vart nedstemt i Stortinget.

Det meste av førebygginga skjer lokalt. Senterpartiet er positive til at det skal utarbeidast eit program for folkehelse i kommunane, med vekt på psykisk helse og rusførebyggjande arbeid retta mot barn og unge.

Regjeringa skriv i meldinga at dei òg vil leggja til rette for helsevenlege val. Det skal verta enklare å velja sunt. Senterpartiet sin kritikk går på at ein ikkje følgjer opp dette i praksis. Å leggja til rette for nokre forsøk med auka fysisk aktivitet på utvalde ungdomsskular er berre ikkje nok for å få bukt med den store folkehelseutfordringa det er når så mange av ungdommane er for lite fysisk aktive og mykje stillesitjande. Å kutta ut gratis frukt og grønt i skulen gjer ikkje dei sunne vala enklare, det gjer dei sunne vala vanskelegare. Det er eit faktum at mens den førre regjeringas folkehelsemelding frå 2013 understreka universelle velferdsordningar og helsefremjande samfunn, omgrep som er utelatne i 2015-meldinga, rettar den nye meldinga merksemda mot individets moglegheiter og føresetnaden for å treffa gode val om eiga helse:

«Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjeringen vil gjøre sunne valg enkle og det naturlige valg for alle.»

Men her finst det ei tydeleg ideologisk skiljelinje. Universelle ordningar legg ikkje berre til rette for eigne helseval, dei bidreg til det heilt konkret. Då gratis frukt og grønt vart fjerna, gjekk talet på elevar som bruker ordninga, ned til 4 pst. Dette bidreg til auka helseforskjellar.

Eg kunne sagt veldig mykje om forskjellige tiltak, men eg vil nemna tobakk spesielt. Det er eit veldig viktig folkehelseområde. Det er positivt at statsråden vil innføra nøytrale tobakkspakningar. Framstegspartiet har gått imot det, men seier ingenting om det i denne innstillinga. Senterpartiet er dessutan kritisk til å innlemma eit nytt tobakksprodukt – e-sigarettar – på marknaden.

Med dette vil eg ta opp Senterpartiets forslag i saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [22:42:42]: Vi i SV er på hogget for folkehelsa, og det er bra. Først vil eg berre gje nokre små kommentarar til folkehelsemeldinga og det arbeidet som er gjort der. Eg vil gje ros til Bent Høie for spesielt å løfte den psykiske dimensjonen i folkehelsearbeidet, som er eit stadig veksande problem i samfunnet, og som eg synest ministeren tar godt tak i.

For vår del kan vi seie at vi har god helse i dette landet, men vi har samtidig også utfordringar. Ei av dei ser vi her i dag, når vi diskuterer folkehelsa rundt midnatt. Det er ikkje det beste tidspunktet, symbolsk sett, for å ta den debatten. Vi sit for mykje i ro. Vi et for mykje usunn mat, vi legg for mykje på oss, og det er stadig fleire – urovekkjande mange – som slit med psykisk helse.

Folkehelsearbeidet – førebygging, helsefremjing – er paradoksalt nok samtidig det viktigaste helsearbeidet og det som blir prioritert for lite. Det er behandling vi bruker dei store pengane på, spesielt i dei siste fasane av livet. Vi har, som enkelte helseforskarar har påpeikt, til og med eit problem med overbehandling. Det viser at vi er godt skodde på behandlingssida, men for lite merksame på førebyggingsfeltet. Så det er store utfordringar, som Noreg ikkje er aleine om å ha, det å vri ressursane frå behandling til førebygging – dei tøffe vala og dei prioriteringane som må gjerast her.

Det som kanskje er gjennomgangstonen i det som er bakgrunnsmaterialet for folkehelsemeldinga, er at dei sosiale skilja i helse er aukande, og det gjennomsyrer alle felt. Dei som har høgare utdanning eller god råd, lever lenger og har fleire helsefriske år. Dei har det betre og opplever i mindre grad psykiske lidingar. Det beviser for oss at folkehelse er nært knytt til andre samfunnsforhold. Ein finn ikkje eitt land, ikkje eitt samfunn, med store forskjellar i inntekt mellom folk der ein ikkje samtidig finn store helseforskjellar. Klasseskilje og helseforskjellar heng nøye saman.

Den viktigaste kampen ein kan føre mot forskjellar i helse, er den jamne kampen mot ulikskapar i samfunnet – klassekampen, kampen for å gje alle same moglegheiter og ikkje ha for store forskjellar mellom fattig og rik. I eit sånt perspektiv er skattekutt for dei aller rikaste spesielt graverande. Ein kan seie at skattekutt for dei aller rikaste aukar forskjellane i helse mellom folk. Det kan ein lese ut av desse tala.

Helsa vår er eit produkt av livet vi har levd. Har vi hatt ein aktiv, trygg, frisk og god oppvekst, er det ganske sikkert at vi har god helse til vi blir gamle. For SV er startstaden for folkehelsa dei tidlege åra, eller eigentleg før vi blir fødde. Helsetilbodet før og etter fødselen er dokumentert svært viktig for å hjelpe foreldre til å vere gode foreldre. Litt hjelp – berre bitte litt hjelp – kan bety store forskjellar, det kan utgjere forskjellen på ein god forelder og ein som ikkje klarer å handtere det å vere forelder.

Helsestasjonane føreslår vi blir rusta opp, og ikkje berre rusta opp, dei må bli meir oppsøkjande, slik at dei kan fange opp tendensar til helseutfordringar tidlegare. Skulehelsetenesta, gullet i helsetenesta, skal ikkje berre vere oppsøkjande, men dessverre, i dag er ho berre passiv, og ligg langt unna det som Helsedirektoratet krev i rettleiaren for ei fungerande skulehelseteneste. Det har vore nokre løft, både under dei raud-grøne og under denne regjeringa, men vegen til ein akseptabel standard er framleis lang.

Vidare insisterer vi på mat i skulen. Ja, utruleg nok kjempar vi forgjeves for epla i skulen, eit tiltak som har ein svært godt dokumentert effekt på både helse og læring. Det er ganske utruleg at ikkje helseministeren sette ned folkehelseklumpfoten og insisterte på at det skulle førast vidare. Vi har no nettopp sendt eit forslag om innføring av mat i skulen, og vi insisterer vidare på auka fysisk aktivitet med utvida skuledag.

Vegen til betre folkehelse er utfordrande, det krev bevisste val om å redusere sosiale forskjellar og tidleg innsats.

Statsråd Bent Høie [22:48:05]: Innstillingen er nesten like lang som meldingen. Det er flott, for her ligger det mange gode diskusjoner bak, og det viser også et bredt engasjement for bedre folkehelse.

For regjeringen var det viktig å legge fram en ny folkehelsemelding for Stortinget denne våren, før kommunevalget. Det er avgjørende med god lokalpolitisk forankring av folkehelsearbeidet. På den måten legger vi godt til rette for samordning mellom den nasjonale folkehelsepolitikken og de kommunale planprosessene som starter etter valget til høsten.

Den forrige folkehelsemeldingen inneholder mye klok politikk som jeg og regjeringen støtter, og som fikk bred tilslutning da den ble behandlet. Men det er likevel tre viktige grunner til at vi har laget en ny stortingsmelding om folkehelse.

Den første er psykisk helse: Mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Psykiske helseutfordringer er en av de største folkehelseutfordringene vi har i dag, men den forrige meldingen sier lite om psykisk helse. Det å være en del av fellesskapet er like viktig som å sykle til jobben. Å bli sett og akseptert er like viktig som frukt og grønnsaker. Å ha noen å snakke med når du sliter, er like viktig som å slutte å røyke. Det er behov for å forebygge bedre og sikre at flere får hjelp tidlig. Derfor likestiller vi nå fysisk og psykisk helse i folkehelsearbeidet.

Ensomhet er en av våre store folkehelseutfordringer. Ja, det er faktisk like helseskadelig å være ensom som det er å røyke tolv sigaretter om dagen. Sosialt nettverk – venner eller familie – har betydning for helse, livskvalitet og mestring. Vi tar nå et initiativ til en kampanje i regi av de frivillige organisasjonene. Gjennom de frivillige organisasjonenes nettverk skal vi mobilisere til et bredt samarbeid for å forebygge ensomhet. Det skal være lav terskel for deltakelse. Vi vil skape samarbeid mellom lokale lag og organisasjoner, og det er viktig å fremme kommunenes bruk av frivillige ressurser og ikke minst å fremme en frivillighetskultur blant unge.

For det andre vil regjeringen også legge til rette for en aktiv alderdom. Vi blir flere eldre, og vi lever lenger – mange med god helse. Å legge til rette for at eldre kan stå lenger i arbeidslivet og delta i samfunnet er en viktig del av denne regjeringens folkehelsepolitikk. Pensjonsreformen og heving av aldersgrenser skal bidra til at flere arbeidstakere i 60-årene jobber lenger. Det er viktig for den enkelte, og det er viktig for at vi skal kunne ta vare på velferdssamfunnet vårt. Nå tar vi neste steg og vil utfordre og engasjere alle samfunnssektorer på hvordan de kan bidra til flere aktive eldre. Til høsten ferdigstiller vi en strategi for en moderne eldrepolitikk som omfatter alle sektorer.

For det tredje ønsker regjeringen en mer positiv vinkling på livsstilarbeidet. Vi må gjøre det lettere for folk flest å gjøre sunne valg. En må få vekk pekefingeren og få fram «tommel opp». Det er det overordnede målet for regjeringen når det gjelder arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet. I fjor tok jeg initiativ til å opprette en næringslivsgruppe som skal delta i arbeidet med å bedre kostholdet til hele befolkningen. Jeg er overbevist om at de fleste av oss ønsker å spise sunnere, men stresset i hverdagen gjør det ikke alltid så lett å velge det sunne alternativet. Om de store aktørene i matindustrien går sammen om å utvikle sunne matvarer med lavt innhold av salt, sukker og mettet fett, gir det resultater i kjøleskapet til hver enkelt av oss, både hos dem som synes det er lett å leve sunt, og hos dem som synes det er vanskelig.

På samme måte ønsker jeg å tilrettelegge samfunnet slik at folk flest kan være fysisk aktive i sitt eget nærmiljø og etter sine egne forutsetninger. Noen liker å gå i fjellet, andre liker å gå til butikken. Noen trener skihopp, andre trener hip hop. Terskelen for aktivitet må ikke bli for høy. For personer som ikke beveger seg mye, vil selv en liten økning i aktivitetsnivået gi en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsevne. Jeg er opptatt av at vi formidler dette. Det å gå en tur med Tjukkasgjengen er veldig viktig, for både den fysiske og psykiske helsen.

Det viktigste er ikke hvordan du er aktiv, men at du er det. Barn og unge skal beskyttes særskilt. Det innebærer beskyttelse mot vold, rus, overgrep og omsorgssvikt. Men det omfatter også beskyttelse mot å utvikle helseskadelig atferd knyttet til tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Den typen atferd er alltid vanskeligere å endre senere i livet.

Regjeringen skal sette i gang et utviklingsarbeid med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid. Det skal skje i samarbeid med kommunene. Kommunene er tett på folks dagligliv gjennom universelle arenaer som barnehage, skole og nærmiljø. Folkehelseloven har bidratt til å sette folkehelse på dagsordenen i mange kommuner. Det skal vi forsterke. Programmet skal legge vekt på psykisk helse og rus, og barn og unge skal være den prioriterte målgruppen. Folkehelseprogrammet vil være et virkemiddel for å integrere psykisk helse i alt lokalt folkehelsearbeid og på tvers av de ulike sektorene i kommunene.

Tilskuddsordninger rettet mot barn og unge skal styrkes for å sikre at alle barn har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Regjeringens mål er at alle barn skal ha mulighet til å kunne delta i minst én organisert fritidsaktivitet, helt uavhengig av foreldrenes inntekt og bakgrunn.

Jeg er veldig glad for at Stortinget er opptatt av økt fysisk aktivitet i skolen. Mange skoler lykkes godt. Vi ser lokale tilpasninger og utstrakt samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har som kjerneoppgave å formidle gode eksempler og erfaringer. I tillegg har senteret fått i oppdrag å utvikle modeller for hvordan skoler og barnehager kan sikre daglig fysisk aktivitet. Men regjeringen mener at vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig arbeid med kroppsøving og fysisk aktivitet i ulike deler av utdanningsløpet. Derfor setter vi i gang et forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i et utvalg ungdomsskoler. Veldig mange av de lokale initiativene er det lett å implementere på barneskoletrinnet. Det er betydelig mer krevende på ungdomsskolen. Ekstra timer på det trinnet må fylles med godt faglig innhold. Det er ikke behov for forsøk for å finne ut om fysisk aktivitet er bra eller ikke, men det er faktisk behov for forsøk for å finne ut på hvilken måte vi skal implementere mer fysisk aktivitet i det krevende ungdomsskoletrinnet. Gjennom dette gjør denne regjeringen den største økningen i fysisk aktivitet i skolen som er gjennomført i moderne tid – og betydelig mer enn den forrige regjeringen gjorde.

Det er særlig viktig å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner hos barn og ungdom. Barnehagene og skolene er sentrale arenaer, og regjeringen vil invitere til bredt samarbeid med private og frivillige aktører for se på hvordan mulige ressurser, aktører og ikke minst tiltak kan støtte kommunenes, som er skoleeier, arbeid med måltider i skolen.

Jeg merker meg at komiteen mener at det er behov for å se kostholdstiltak i sammenheng, i en helhetlig handlingsplan. Dette kan være nyttig og vil også kunne bidra til å få en oversikt over det internasjonale arbeidet som Norge har sluttet seg til.

På tobakksområdet er målet å hindre at barn og unge begynner med tobakk, slik at vi kan unngå å få en ny tobakksavhengig generasjon. Det handler ikke om at folk ikke skal få mulighet til å ta frie valg, men om at vi skal beskytte barna våre. Røyk og snus er helseskadelig, og jeg har til nå aldri møtt en som røyker eller snuser som sier at han ønsker at barn eller mindre søsken skal begynne med det samme.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre standardiserte tobakkspakninger, nettopp for å redusere tobakkens tiltrekningskraft på unge. Vi vil også vurdere tiltak for å beskytte tobakkspolitikken fra å bli påvirket av tobakksindustrien.

Jeg er opptatt av at vi må nå personer med rusproblemer i en tidlig fase, og særlig barn og unge. Derfor må vi fange opp foreldre med rusproblemer i en så tidlig fase at en unngår skader på barna, og at vi kan forebygge at problemene går i arv. Derfor vil vi legge til rette for systematisk utprøving og evaluering av tidlig intervensjonstiltak innen rus – et tiltak vi vil komme tilbake til i opptrappingsplanen for rusfeltet.

Barn tilbringer mye av dagen i barnehage og skole, og et godt fysisk og psykososialt barnehage- og skolemiljø skal være en selvfølge. Regjeringen vil gjennomgå og oppdatere regelverket for fysisk og psykososialt miljø i barnehage og skoler.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy de Ruiter (A) [22:58:14]: Det er dokumentert sosial ulikhet i helse. De faglige rådene viser klart at det er universelle tiltak som virker, som frukt og grønt i skolen, skolemat og mer fysisk aktivitet i skolen.

Hvordan mener statsråden at tiltakene i folkehelsemeldinga og regjeringas praktiske politikk møter utfordringer knyttet til sosial ulikhet i helse?

Statsråd Bent Høie [22:58:44]: Den avgjørende viktigste årsaken til sosial ulikhet i helse er knyttet til utdanning og arbeid. Den viktigste faktoren for at barn og unge lykkes med å gjennomføre et utdanningsforløp, er lærerens kompetanse. Det er slått fast gang på gang i internasjonale studier.

Er det noe denne regjeringen sammen med våre samarbeidspartier har gjennomført, og tydelig satser på, er det den faktoren som betyr mest for sosial utjevning både når det gjelder helse og økonomi, nemlig muligheten til å gjennomføre et utdanningsforløp.

Det neste er muligheten for å delta i arbeid. Det er den andre hovedforklaringen på sosial ulikhet i helse. Det handler om muligheten for å ha en trygg arbeidsplass å gå til. Det som Arbeiderpartiet foraktelig kaller for skattelettelse til de rike, er i realiteten skattelettelse for å legge til rette for trygge arbeidsplasser i Norge og å gjøre Norge konkurransedyktig. Det har et stort folkehelseperspektiv.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Freddy de Ruiter (A) [22:59:53]: Jeg registrerer at statsråden ikke legger så mye vekt på ernæring og fysisk aktivitet for læringsvilkårene i norsk skole. Det tror jeg er feil.

Sosial ulikhet i helse er et rettferdighetsproblem, et levekostproblem, et folkehelseproblem og et samfunnsøkonomisk problem. Det er godt dokumentert at det er de brede tiltakene som treffer alle, som virker best. Likevel har vi gjentatte eksempler hvor representanter fra Høyre kun peker på individets ansvar.

Hvilken dokumentasjon har helseministeren på hva det koster ikke å innføre tiltak som vi vet løfter befolkningas helse – som f.eks. skolemat, fysisk aktivitet osv.?

Statsråd Bent Høie [23:00:42]: Jeg svarte i min forrige replikk på det som er hovedårsakene til sosial ulikhet i helse, og viste tydelig at i motsetning til forrige regjering gjennomfører denne regjeringen de tiltakene som har størst effekt på utjevning av sosial ulikhet på helse.

Så er jeg opptatt av også å gjennomføre tiltak som har betydning for kostholdet til den enkelte av oss, uavhengig av de individuelle valgene vi gjør. Derfor er det så viktig at vi gjør endringer som får konsekvenser i kjøleskapene og brødskuffene til den enkelte av oss. Nettopp derfor har vi nå et konkret samarbeid med næringen, som reduserer saltinnholdet i alles brød og alles mat. Nå skal vi samarbeide om reduksjon av mettet fett og sukker. Det er nettopp den typen universelle tiltak som har betydning, uavhengig av vår bevissthet eller tid til å ta de kloke valgene selv.

Olaug V. Bollestad (KrF) [23:01:49]: Nordmenn blir stadig mindre fysisk aktive, forekomsten av overvekt øker, og fedmeproblemet har økt dramatisk. I revidert nasjonalbudsjett fikk Kristelig Folkeparti gjennomslag for en evaluering av sukkeravgiften. Regjeringen skal nå utrede hvorvidt sukkeravgiften på sukkerholdig brus kan ha en positiv innvirkning på folkehelsa, og hvordan den avgiften eventuelt kan innrettes. Mitt spørsmål er: Hva slags grep vil regjeringen ta for å stimulere spesielt barn og unge til å ta sunne og gode valg og ha et godt kosthold, som barn og som ungdom?

Statsråd Bent Høie [23:02:43]: Dette forslaget fra Stortinget, som Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for i revidert, skal selvfølgelig regjeringen følge opp. Sukker er fortsatt en betydelig folkehelseutfordring, brus er fortsatt en viktig kilde – og annen drikke. Det vi ser, er også at dette er et område der det har vært en positiv utvikling, i form av redusert bruk av sukker gjennom at flere nå drikker light-produkter. Men når det gjelder hovedspørsmålet, er det ikke minst viktig at vi sikrer oss at formidlingen i skolen av kunnskapen om kosthold får en helt annen kvalitet enn den som er i dag, og det er nettopp det vi også varsler i denne stortingsmeldingen.

Kjersti Toppe (Sp) [23:03:38]: Når det gjelder skulefrukt, har statsråden sjølv opplyst til Stortinget at etter at ordninga med gratis frukt og grønt vart fjerna, er det berre 4 pst. av ungdomsskuleelevane som nyttar seg av tilbodet, og berre 37 pst. av skulane har dette som eit tilbod. Så varslar statsråden i meldinga at ein vurderer alternativ bruk av midlane som vert løyvde til skulefruktordninga. Er det då slik at regjeringa varslar at ein skal avvikle heile abonnementsordninga og den subsidierte ordninga for skulefrukt? Og i tilfelle, ser ein ikkje som helseminister at dette er eit dårleg folkehelsetiltak?

Statsråd Bent Høie [23:04:34]: Vi varsler i meldingen at vi kommer tilbake igjen og ser på hvordan vi skal sikre at vi får mest mulig ut av pengene vi bevilger til denne ordningen, for å bedre barn og unges mulighet til et sunt og godt kosthold. Hva slags tiltak det vil være, vil vi, som det også står i meldingen, komme tilbake igjen til. Det er viktig at vi spiser mer frukt og grønt og nøtter, det er det behov for. Derfor er det også positivt at vi ser at ikke minst dagligvarehandelen nå begynner å konkurrere på pris på nettopp det området, og på plassering. Det kommer til å ha betydning, og det ser vi har betydning for salget av frukt og grønt og bær i Norge. Det er veldig, veldig bra, og så er det også viktig at vi bruker ressursene inn mot skolen på en sånn måte at vi sikrer oss at vi faktisk treffer med de tiltakene som vi iverksetter.

Ketil Kjenseth (V) [23:05:42]: Det er mye snakk om én time fysisk aktivitet og mat inn i grunnskolen. Men det er også sånn at den psykiske helsa ikke er nedfelt i læreplanen for grunnskolen – kroppen for øvrig har jo sin plass. Synes statsråden at det er en god idé å nedfelle psykisk helse i læreplanen for grunnskolen og kan det være med på å bygge den mentale kapitalen, regulere følelser, tenke smart og styrke den sosiale adferden?

Statsråd Bent Høie [23:06:13]: Nå får jeg et spørsmål som går på en annen statsråds konstitusjonelle ansvar, så jeg kan nok ikke svare veldig presist på det. Men det jeg kan si, er at jeg er veldig opptatt av at barn og unge også skal få kunnskap om sin psykiske helse i skolen. Det var en av grunnene til at noe av det første jeg gjorde som helse- og omsorgsminister, var å reversere den rød-grønne regjeringens forslag om å kutte bevilgningen til prosjektet Psykisk helse i skolen. Kanskje det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet varsler at de ikke stemmer for dette forslaget om psykisk helse i skolen, for de har jo ikke noen stolt historie på dette området.

Jeg er veldig opptatt av at det er gode verktøy til disposisjon for skolene til å kunne lære barn om deres psykiske helse. Jeg har selv vært med i skoleklasser der en lærer om de dårlige og de gode tankene. Jeg vil tro at representanten er fornøyd med at de dårlige tankene er de røde tankene, og de gode tankene er de grønne tankene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [23:07:22]: Eg følgjer tenkinga til ministeren på fleire område, men det er eit område som eg synest er veldig uklart, og som eg ikkje klarer å vere med på reint logisk. Ein tenkjer her at det skal vere tommel opp som regjerer. I staden for at ein skal kome med peikefingeren, skal ein heller fremje gode vanar tidleg hos barn og unge slik at ein på ein måte får motivert dei til betre liv. Med all den kunnskapen som ministeren har om forsking og den tilgangen han har til fagfolk: Viss ministeren tar det innover seg og tenkjer no i eit reint folkehelseperspektiv, finst det nokre gode grunnar til at ein fjerna frukt- og grønt i?

Statsråd Bent Høie [23:08:20]: Jeg mener at frukt og grønt er viktig. Jeg mener at barn og unge har behov for å spise mer frukt og grønt enn i dag. Jeg er ikke av dem som harselerer over at den forrige regjeringen innførte frukt og grønt i skolen. Men når det er det eneste som nesten alle representantene for de rød-grønne har vært opptatt av i denne debatten, mener jeg at en går seg litt vill.

Når en skal prioritere, som er vår politiske oppgave, så mener jeg at vi får mer folkehelse gjennom å satse på kompetanse hos læreren. Muligheten til å gjennomføre et utdanningsforløp, det å ta en utdanning, er det som er hovedforklaringen knyttet til sosial ulikhet i helse. Så hvis en er opptatt av sosiale ulikheter i helse og må prioritere mellom frukt og grønt og læreren, så er læreren det viktigste i folkehelsearbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tove Karoline Knutsen (A) [23:09:37]: Det har ofte blitt sagt, også her i dag, at folks helsetilstand avhenger av mange faktorer knyttet til sosiale, økonomiske, kulturelle og utdanningsmessige forhold, og det kan ikke sies for ofte.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet i lang tid har satt det gode folkehelsearbeidet på den øverste politiske dagsordenen. Vi vet det er mulig å redusere kostnadene, både for samfunnet og for den enkelte, med gode, universelle folkehelsetiltak og godt planlagte helse- og omsorgstjenester. Dette krever tydelig satsing på tverrsektorielt folkehelsearbeid, økt forebygging og tidlig innsats i kommunene, med god oppfølging av pasientene.

Det var tidligere helseminister Jonas Gahr Støre som i 2013 la fram den første folkehelsemeldinga her til lands, som en kraftfull oppfølging av folkehelseloven som kom året før. Mens helseminister Støre løftet folkehelsearbeidet som en av sine viktigste helsepolitiske satsinger, hørte vi lenge ganske lite om temaet fra nåværende helsestatsråd Bent Høie. Men desto mer positivt er det at vi i dag behandler en ny folkehelsemelding her i Stortinget, lagt fram av nettopp den samme statsråden.

Det er fellesskapets ansvar å hindre at sosiale, økonomiske og kulturelle forskjeller skaper helseulikhet i befolkninga. Arbeiderpartiet har foreslått flere tiltak for å styrke folkehelsearbeidet. Vi vil øremerke penger i en opptrappingsfase for å bygge ut skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene. Erfaringer har vist oss at det er viktig. Et lavterskeltilbud som dette vil særlig kunne nå barn og unge, og ha stor betydning for unge mennesker som sliter, ikke minst med angst og depresjon. Ifølge Helsedirektoratets tall er det særlig mange unge jenter som har psykiske plager. En godt utbygd skolehelsetjeneste vil kunne fange opp slike problemer på et tidlig tidspunkt, før plagene utvikler seg til alvorlige psykiske lidelser.

Ja, statsråden har hørt riktig. Arbeiderpartiet vil innføre en ordning med gratis skolemat, med et sunt skolemåltid daglig for alle elever fra grunnskoletrinn og opp til videregående skole, og gjeninnføre frukt og grønt. Det er viktig at gode kostvaner etableres allerede i skolealder – og i skolen når vi alle på et tidlig tidspunkt i livet. Regjeringen har avvist forslaget med argumentet at det er foreldrene som har ansvar for barnets kosthold. Det er selvfølgelig sant, men det er en dårlig trøst for de ungene som kommer fra familier som sliter og som ikke alltid makter å følge opp sine barn godt nok. Høyresidas standpunkt kan bidra til å forsterke eksisterende forskjeller på helt vesentlige områder allerede tidlig i mange barns liv.

Helsedirektør Bjørn Guldvog har i sin helseoversikt fra tidligere i år pekt på at det er store samfunnskostnader knyttet til sykdom og ulykker i Norge. To tredjedeler av disse er forbundet med tap av leveår og livskvalitet, med helsetap for den enkelte som rammes. Derfor trenger vi kunnskap om årsaker og råd om tiltak som kan hjelpe. De to store folkehelseundersøkelsene i Norge, Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag – eller HUNT, som den kalles – driver folkehelseforskning på høyt internasjonalt nivå og kan gi oss bred kunnskap som kan danne grunnlag for en best mulig politikk på feltet. De oppdaterte nøkkeltallene fra Helsedirektoratet er en viktig påminnelse om hvor stor betydning et godt folkehelsearbeid vil ha for helsetilstanden i befolkninga.

Regjeringa har i sin folkehelsemelding løftet fram psykisk helse og rus. Det er et perspektiv vi er enig i. Vi vil derfor bidra med gode forslag til tiltak som kan understøtte det videre arbeidet på disse områdene, og også bringe forslagene inn til Stortinget.

Samtidig er det merkbart at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har ulikt syn på hvordan balansen og dimensjonene mellom det generelle og det individuelle i folkehelsearbeidet. Grunntonen i høyresidas tenkning er sterkt individfokusert. For litt siden sto representanten Sveinung Stensland fra Høyre fram i VG og fortalte at han hadde tatt av 22 kg, helt for egen maskin. Det er prisverdig at Stensland tar grep og legger om til sunnere livsstil og inspirerende for de av oss som så absolutt har råd til å avse noen kilo. Men det er merkelig når Stensland mener at hans suksess beviser at samfunnet ikke kan ha særlig ansvar for folks preferanser. Representanten sier klart at det er bare å skjerpe seg.

Arbeiderpartiets svar er at alle har ansvar for egen helse, men fellesskapet har også ansvar for alles helse.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [23:15:00]: Folkehelsepolitikk ble ikke oppfunnet av den forrige rød-grønne regjeringen, selv om en kunne få inntrykk av det nå nylig.

Stortinget har behandlet folkehelsemeldinger i tiårige sykluser – i 1993, i 2003 og i 2013, og nå kun to år etter den forrige, fordi noe helt vesentlig manglet.

Den forrige folkehelsedebatten dreide seg mye om avgifter, forbud og formaninger. Men vi kan ikke redusere folkehelsedebatten til å handle om hvordan staten skal ta mer og mer ansvar alene. Vi må ikke komme i den situasjonen at vi undergraver den enkeltes ansvar for egen helse. Likevel må vi på noen viktige områder ta et overordnet ansvar, f.eks. det statlige bidraget til folkehelse gjennom reguleringen som vi har på områdene alkohol og tobakk.

Nå kommer jeg til mitt poeng i innledningen. Faktoren som manglet i den forrige meldingen, var det som er den største trusselen mot god helse for mange, nemlig psykisk helse. Der tidligere helseminister Jonas Gahr Støre nevnte psykisk helse 69 ganger i sin melding, tar helseminister Bent Høie kraftig til orde for psykisk helse ved å nevne det 185 ganger i sin melding.

Jeg synes det sies riktig så godt i forordet i meldingen:

«Veien til bedre helse går gjennom åpenhet. Der depresjon og influensa er likestilt.»

Og videre:

«Å likestille og inkludere psykisk helse som en del av folkehelsearbeidet er et viktig skritt mot mindre stigmatisering og tabu.»

Den store undersøkelsen om studenters helse viser at det kun er 7 pst. av studentene som opplever sin fysiske helse som dårlig. Derimot rapporterer 19 pst., altså så mange som én av fem, om alvorlige psykiske symptomplager.

30 pst., eller tre av ti, eldre over 80 år forteller at de føler seg ensomme. Det er store tall.

Både studentenes og de eldres helse er et viktig bilde på de store folkehelseutfordringene vi har knyttet til psykisk helse. De fleste av oss tar gode, helsevennlige valg helt av oss selv, men mange sliter enormt med å finne sin identitet. Ungdom opplever at det er et veldig stort gap mellom de forventninger de har til livet, og livet slik det faktisk er. Eldre opplever tap av sine nærmeste, lite kontakt med verdenen rundt og mange alenetimer i døgnet.

Jeg har talt antall ganger psykisk helse nevnes i selve meldingen, men jeg har også talt antall forslag som de rød-grønne partiene nå fremmer for å endre folkehelsepolitikken i Norge. Vi skal i dag votere over totalt 43 forslag, hvorav Arbeiderpartiet ser ut til å fremme eller støtte 36 eller 37 av dem. Dette gjelder selv om det framgår tydelig av den folkehelsemeldingen vi debatterer i dag, at den bygger på og viderefører det som lå i Gahr Støres melding. Det må være et svært tydelig signal om at partiet ikke på noen måte var fornøyd med den folkehelsemeldingen de selv la fram for knappe to år siden.

Jeg tror det legges godt merke til ute i kommunene at vår regjering inkluderer psykisk helse som et viktig nytt innsatsområde i folkehelsepolitikken. Det er på høy tid og ikke et minutt for tidlig – og det er selvfølgelig livsviktig for mange av dem som sliter ekstra hardt der ute.

Det er sikkert et artig retorisk poeng for representanten Freddy de Ruiter å forsøke å sidestille skatteletter, som faktisk er viktig for å omstille Norge, med satsing på frukt og grønt. Da tror jeg representanten de Ruiter bør ta med i vurderingen den satsingen som nå er på helsestasjoner og skolehelsetjeneste fra vår regjering og bør forholde seg til fakta. Når det gjelder helsestasjon og skolehelse, har vår regjering styrket innsatsen med nesten en halv milliard kroner mer enn hans egen regjering gjorde. Ikke prioriterte Arbeiderpartiet dette så sterkt som oss, og nå er det eneste svaret at man må øremerke.

I går kom KOSTRA-tallene. Fra 2013 til 2014 fikk vi 157 flere helsesøstre. Det er basert på de 180 mill. kr som Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen la inn i budsjettet for 2014, og som vi videreførte. Jeg tror det kan være grunn til å ha litt is i magen når det gjelder øremerking, for når dette feltet er styrket med en halv milliard kroner til, er jeg sikker på vi kommer til å se mange flere helsesøstre, psykologer, fysioterapeuter og andre som jobber i skolehelsetjenesten ute i norske kommuner. Det er et fantastisk godt og viktig folkehelsetiltak for barn og unge i skolen i dag.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [23:20:15]: (komiteens leder): Til tross for at den rød-grønne regjeringen i slutten av sin periode fremmet en folkehelsemelding, har også denne regjeringen gjort det samme. Det var faktisk ikke fordi vi syntes at den forrige meldingen var dårlig, selv om alle de rød-grønne forslagene som ligger her nå, kan tyde på at jeg ikke forsto den forrige, men vi var opptatt av at den manglet noen vesentlige kapitler. Derfor har denne meldingen hovedfokus på det som vi mente manglet i den forrige meldingen. Dette gjelder bl.a. psykisk helse, som jeg vil snakke om.

For oss er psykisk helse en selvsagt del av folkehelsen. Det er derfor gledelig at det er tverrpolitisk enighet om at nettopp dette burde vært en del av den forrige meldingen. Flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Bedre behandlingstilbud og sterkere forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenestene er nødvendig. Men dette handler ikke bare om helse- og omsorgstjenestene. Dette handler like mye om levekår, barnehage, skole, arbeid og fritid.

Ifølge WHO og nordiske data dør pasienter med alvorlige psykiske lidelser 15–20 år tidligere enn befolkningen for øvrig, i hovedsak fordi de også i større grad har eller får somatiske sykdommer. Fremskrittspartiet er bekymret over at stadig flere, også mange unge, sliter med psykiske plager. Vi prioriterer derfor en styrking av tilbudet i psykiatrien.

Dessverre faller stadig flere ut av utdanningsløp og arbeidsliv som følge av sine plager. Lettere psykiske plager, som angst og depresjon, vil om de ikke blir tatt tak i, altfor ofte få utvikle seg til noe mer. Mangel på trygghet og et godt liv går ut over nattesøvn, sosialt samvær og kosthold. Siden vi vet at alt henger sammen med alt, er det svært viktig for Fremskrittspartiet at kommunene kan gi lavterskeltilbud der folk bor.

Samtidig er det dessverre et faktum at mange barn opplever mobbing og ekskludering opp gjennom skoletiden, som gir dem plager som ofte i større eller mindre grad varer livet ut. Vi vet at barndommen har en tendens til å følge deg livet ut, på både godt og vondt. Derfor har regjeringen jobbet med barnas egen arbeidsmiljølov og en egen ungdomshelsestrategi.

Regjeringen har som mål å styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer psykisk helse og trivsel. Derfor vil regjeringen sette i gang et utviklingsarbeid med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeidet i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Vi vil bruke frivilligheten for å forebygge ensomhet og bidra til sosial inkludering.

Vi er enige med Senterpartiet når de påpeker at årsverksinnsatsen i det kommunale psykiske helsearbeidet ble redusert de siste årene. Derfor har vi styrket og vil fortsette å styrke skolehelsetjenesten og helsesøstertjenesten samt innføre en lovfestet plikt til å ha psykologkompetanse i kommunene. Til dette arbeidet er det gitt særskilt tilskudd.

Fremskrittspartiet har alltid ment at vi kan redusere ventetider ved at både private og offentlige tilbydere kan benyttes i behandlingsforløpet. Dette mener vi også sikrer kvaliteten i tjenesten. Innføringen av fritt behandlingsvalg er et viktig verktøy for å oppnå dette. Det handler i bunn og grunn om å gi folk mulighet til å mestre egne liv og ta del i hvordan dette skal skje. God helse handler ikke om fravær av sykdom, men å mestre de utfordringer livet byr på. Alle er gode på noe, og det å gi folk mulighet til å vise sine sterke sider og dyrke disse øker følelsen av trygghet og trivsel. Dette er viktige faktorer i et folkehelseperspektiv.

Det er viktig å merke seg at Norge rangerer høyt innen trivsel og velferd. Likevel er det slik at mange sliter, og mange opplever ensomheten og ekskluderingen så sterkt at det går på helsa løs. Livsstil og levevaner innvirker på antall leveår. Derfor favner denne folkehelsemeldingen bredt, fra vugge til grav. En trygg svangerskapsomsorg, grunnmuren vi legger i tidlige barneår, ungdomsårene med de særskilte utfordringene som ungdom står i, voksenlivet med etablering og arbeid og til sist en aktiv og selvstendig alderdom er målene vi hele tiden må strekke oss etter. Alle mennesker har et særskilt ansvar for eget liv og utvikling. Vi skal legge til rette for at folk kan ta gode valg, at de ønsker å ta gode valg, og at de blir i stand til å ta de gode valgene.

Niclas Tokerud (A) [23:25:24]: Å forebygge i tidlig alder er ikke bare viktig, det er den beste helseinvesteringen vi som samfunn kan gjøre. Det er nettopp derfor vi i Arbeiderpartiet har en rekke forslag for å bedre barn og unges helse. Et av tiltakene vi foreslår, er å øremerke midler til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud. Elevene skal ha mulighet til å komme med spørsmål om stort og smått, de skal kunne komme med glede, de skal kunne komme med sin sorg, og de skal kunne komme med bekymringer og forhåpninger – det fysiske og det psykiske. Døren skal være høy, og porten skal være vid.

Det er beklagelig å måtte konstatere at for altfor mange så er døren lukket, og porten er låst. Da nytter det heller ikke å skryte av at regjeringen gir økte bevilgninger, når pengene ikke når fram dit de skal, for det er avdekket at kun halvparten av midlene i 2014 nådde fram dit de var tenkt. Jeg synes at norsk ungdom fortjener bedre. Arbeiderpartiet viser at vi tar problemet på alvor. Vi lytter til rådene fra bl.a. Elevorganisasjonen og velger å øremerke midlene.

Det står mye bra i folkehelsemeldingen om viktigheten og nytten av fysisk aktivitet i skolen. Det har vært gjennomført en rekke forsøksprosjekter med mange forskjellige ordninger opp gjennom årene, og de sier det samme: Det nytter, det funker og det er mulig. Vi i Arbeiderpartiet er utålmodige, og vi er klare til allerede nå å innføre faste ordninger for mer fysisk aktivitet i skolen – og ikke bare nok et forsøksprosjekt. Vi har ikke tid til å vente, for vi vet at fysisk aktivitet i ung alder hører sammen med god helse i voksen alder.

Det er nok slik at når man får utløp for litt mer energi i skolen, så kan det være kjekt å få litt påfyll også. Jeg synes det er beklagelig at regjeringen valgte å kutte ordningen med frukt og grønt i skolen, og etter hvert har jeg også mistet tellingen på antall elever jeg har møtt når jeg har vært på skolebesøk rundt omkring, både i mitt hjemfylke og andre steder, som sier at de er skuffet over kuttet. Jeg forstår dem veldig godt, for det oppleves som litt dårlig gjort for elevene når de får sin frukt og grønt kuttet, mens kommunepolitikere har gratis frukt på sine møter. Dermed var det heller ikke overraskende å oppleve på et kommunestyremøte at ungdom kom og kuppet frukten vår. Det synes jeg var helt greit.

Jeg liker å se tilbake på min tid i ungdomsskolen som at det var tre hovedbidrag til at jeg klarte meg godt: Jeg hadde gode lærere gjennom ungdomsskolen – jeg hadde en som het Olav i matematikk, Solveig i norsk og Britt i samfunnsfag. Men vel så viktig som Olav, Britt og Solveig var nok tiltaket med frokost på skolen. For som en person som liker å sove ganske lenge, og som ikke akkurat tar seg tid til å smøre matpakke om morgenen, så var det veldig greit å bruke de minuttene fra bussen kom fram til skolen og til første time begynte, med å smøre en brødskive og spise litt mat. Et godt skolemåltid er ikke bare et ernæringstiltak, det er også et læringstiltak.

Jeg synes det er synd at enkelte politikere velger å sette disse to opp mot hverandre. Det er ikke slik at man må velge mellom skolemat og bedre skole: Skolemat kan jo føre til en bedre skole. Det er klare sammenhenger, som er blitt pekt på en rekke ganger, og jeg synes det er på tide at man tar inn over seg hva dette faktisk kan utgjøre, ikke minst når det gjelder å utjevne noen forskjeller.

Det tredje bidraget som var godt for meg på ungdomsskolen, var fysisk aktivitet. Vi hadde gode ordninger, i samarbeid med Vestfossen Idrettsforening, som gjorde at vi som unge fikk utløp for masse energi. Enten det var ballspill, gåturer eller en rolig dag med sjakk, så hadde vi et tilbud hvor vi kunne gjøre noe fysisk.

Så skulle jeg ønske at jeg kunne stått her og skrytt av skolehelsetjenesten, men jeg er nok en av dem som opplevde en stengt dør og en lukket port. Det krever mer enn fire timer i uka for å dekke behovet til 270 elever på en ungdomsskole. Jeg skulle ønske at vi kunne satset sterkere på skolehelsetjenesten. Det velger Arbeiderpartiet å gjøre.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [23:30:39]: Jeg får også tillate meg å mimre over min skolehverdag og hva det var som gjorde at jeg klarte meg, og det er vel en liten replikk til representanten Tokerud fra Buskerud. I min tid – jeg har jo blitt noen år – gikk vi til skolen, og når man går på skolevei, går man altså sammen med venner. Og ikke minst må man ha gode lærere, det er vi vel alle enige i.

Men mitt anliggende her er folkehelsen og hvordan man kan legge til rette for å ta de helsevennlige valgene. For til syvende og sist er det personen som velger, men samfunnet må legge til rette slik at det blir lettere å ta de sunne valgene. Valget kan være så enkelt som at når vi skal unne oss litt ekstra – skal vi stoppe i godterihyllen, eller skal vi stoppe ved fruktdisken?

Prinsippet om valg innebærer faktisk at man skal ha friheten til å velge, samtidig som man skal gjøre helsevennlige valg mer attraktive. Med økt levestandard og bedret økonomi er det tilgjengelighet til usunne matvarer overalt, og de kjøpes overalt. I dag brukes kroppen mindre og mindre, og i kombinasjon med usunn mat gir det ikke bare fedme, men også livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, som vi bruker mange penger på å reparere.

Men økt levestandard og mer mat gjør oss paradoksalt nok ikke mer lykkelige. Ensomhet og psykiske lidelser er økende og er et folkehelseproblem, og det er flott at psykiske problemer i dag likestilles med medisinske.

Et av regjeringens tiltak er innsats for å styrke den enkeltes mestringsevne, og det handler nettopp om dette med valg. Vi må skape mest mulig like forutsetninger for å kunne mestre og tilrettelegge for mestring. Vi må ha tro på våre iboende krefter – og ikke minst tro på at vi kan mestre våre liv og endre atferd når det trengs.

Gode levevilkår og velferdsordninger og sosial inkludering er med på å skape god folkehelse og redusere helseforskjeller, og det gir ikke god helse ikke å kunne lese eller skrive – vi har snakket om de gode lærere. Politikk handler om å prioritere, og det regjeringen har prioritert, er å bruke midler til kompetanseheving hos lærere – hele 1 mrd. kr er brukt til det. Og skolen er den største arenaen for å skape sosial utjevning. Det er hevet over all tvil, det er folkehelse.

Det blir for lettvint retorikk å si at mindre bedriftsbeskatning gir dårligere folkehelse. Regjeringen ønsker å legge til rette for at bedrifter skal bli i Norge, og at norske bedrifter som er her, skal ha de samme rammebetingelser som de utenlandske. Vi ønsker arbeidsplasser – alle vet hva arbeidsledighet gjør med helsen.

Kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og det er flere tiltak som kan gjøre det lettere å velge helsevennlig:

• gode merkeordninger som gjør det lettere å se hva produkter inneholder av sukker, salt og fett

• produktplassering i hyller som ikke stimulerer til kjøp av usunne varer

• informasjon som er kjapt tilgjengelig for forbrukeren, om innholdet i matvarer

• bruk av emballasje

Om de store aktørene i matindustrien går sammen om å utvikle sunne matvarer med lavere innhold av salt, sukker og mettet fett, vil vi se resultatene raskere.

Tidlig innsats er nødvendig, og barn og unge er spesielt sårbare og ikke i stand til å ta de informerte valg som de voksne har mulighet til. De må beskyttes særskilt når det gjelder tobakk og alkohol. Det er derfor godt at regjeringen vil redusere tobakkens tiltrekningskraft gjennom å stille krav til standardisering av tobakkspakker og innføre forbud mot smakstilsetning i røyketobakk.

Helsevennlige valg handler også om fysisk aktivitet. Men det er ikke slik at alle kan løpe Birkebeineren, og at hvis man ikke kan det, klarer man liksom ikke å være i aktivitet. Vi har veldig høye forventninger og krav til livet vårt, og mange av helseproblemene kommer kanskje av at vi alltid skal være så flinke. Å gå i naturen er undervurdert. Naturen er en motmakt, en lekegrind, en tilhørighet som gir identitet og ro. Det er derfor positivt at regjeringen legger vekt på å styrke friluftslivet, også nå i år når det er Friluftslivets år.

Jeg har lyst til å nevne at Johan Kaggestad, mest kjent som trener for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, var pioner når det gjaldt å bruke fysisk aktivitet som en del av behandlingstilbudet for pasienter innen psykisk helsevern. Han var i mange år trimleder på Modum Bad og opptatt av at vi ikke må glemme at vi har vært samlere, jegere og fiskere. Løper man rundt en bane for lenge, sa han, blir man svimmel.

Bård Hoksrud (FrP) [23:36:07]: Det har vært mange flotte innlegg om mange viktige temaer. Det er kanskje ikke så unaturlig at en liten bit av det jeg har tenkt til å prate om, er eldreomsorgen og aktive eldre.

For ganske lang tid tilbake, før jeg begynte å kjøre landet rundt for å være med og legge asfalt, var jeg leder i helse- og omsorgskomiteen i hjemkommunen min, Bamble. Det var en utrolig spennende tid, og jeg kom tett inn på både ansatte, ledere, brukere og pårørende. Jeg fikk klare tilbakemeldinger om hva som var bra, og hva som ikke var bra. Dette er kunnskap det er viktig å ha med seg som politiker, og som man må bruke slik at tilbudet hele tiden blir bedre, samtidig som man kan møte dagens og fremtidens utfordringer.

Det er svært viktig å ha med seg at eldre, som alle andre, er enkeltindivider som har individuelle behov, men de har også muligheter som man bør legge til rette for å følge opp. Opplevelsen av å være til nytte for andre og bli brukt er viktig for helse og trivsel for alle mennesker. Flere eldre sier de ofte er redde for å falle utenfor samfunnet. Disse må fanges opp. Alt i alt handler det mye om holdninger til eldre, som denne folkehelsemeldingen tar opp i seg.

Senest i dag fikk jeg være med landbruksministeren og finansministeren og prate om god mat for eldre, initiativet hvor man nå utfordrer alle landets kommuner med ordfører til å se på dette med mat, og hvordan eldre kan få litt mer lyst til å spise mat. Det er ikke tvil om at mange eldre ikke synes maten ser så ålreit ut, og ikke synes det smaker så godt. Vi fikk i hvert fall se noen veldig gode eksempler i dag på hvordan man kan gjøre det, og hvordan man utfordrer alle institusjoner og alle sykehjemsplasser for å få satt dette på dagsordenen, og få bedre mat på sykehjem – for vi vet at det er viktig for folk.

Jeg husker fra den gangen jeg var helse- og omsorgskomitéleder, at man la ned den tradisjonelle matbiten på kjøkkentjenesten og begynte med pakker à la Fjordland – som jo er blitt noe helt annet i dag enn det var den gangen. Da var det definitivt sånn at de eldre var svært misfornøyde med dette, og man måtte gå tilbake til den gamle ordningen. Det er ikke tvil om at mat betyr mye for folk. Hvis man ser på taleren, kan man skjønne at han også er glad i mat.

Jeg var så heldig å få jobbe sammen med John Alvheim, som virkelig satte eldre og eldreomsorgen på dagsordenen – mannen med pekefingeren som fikk gjennomslag for 1 mrd. kr i 1990 for å bedre eldreomsorgen i kommunene. Dette bidro til økning i kommunens inntekter, forutsatt brukt til eldreomsorgstjenester. Derfor var det litt gøy å ha med dette dokumentet fra den gangen, fra 1990. Det er en påminnelse om at det faktisk nytter å kjempe for ting man tror på – det er faktisk mulig å få det til, som John Alvheim gjorde i 1990.

Folkehelsemeldingen vi debatterer i dag, tar også for seg aktive eldre. Det er likevel viktig for meg å påpeke at det er forskjell på eldre og eldre. Eldre er ikke en homogen gruppe, og mange eldre er sunne og friske og har gode nettverk med både familie og venner. Samtidig er andre eldre igjen uten det samme nettverket. Kanskje de bor langt unna familie, og i tillegg er de kanskje ikke friske. Vi må ikke stakkarsliggjøre denne gruppen, for de kan i stor grad være en utrolig viktig ressurs. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet og regjeringen viser handlekraft til å videreutvikle eldrepolitikken, ved å legge fram en samlet strategi for en moderne eldrepolitikk. Det viktigste for eldre selv er ofte frykten for å falle utenfor samfunnet. Opplevelsen av å være til nytte for andre og bli brukt, er viktig for helse og trivsel. Dette handler om holdninger til eldre, som denne folkehelsemeldingen også tar for seg.

Fremskrittspartiet i regjeringen gjør nå flere ting som jeg er sikker på at Alvheim ville ha vært stolt av. God helse er ikke bare fravær av sykdom, men handler også om å mestre de utfordringene livet byr på i de ulike fasene. Blant annet løfter vi fokus på ensomhet, fordi mange eldre i dag sier de er ensomme. Nettopp det er noe av det jeg tok for meg i innledningen min. Dette husker jeg godt fra min tid som lokalpolitiker. Derfor er jeg glad for at Fremskrittspartiet og regjeringen bl.a. har tatt initiativ til informasjonssatsing sammen med frivillige organisasjoner, og mobiliserer til samarbeid for å forebygge nettopp ensomhet. Til dette formålet ligger det vel – med fare for å forskuttere – 10 mill. kr i revidert, hvorav 3 mill. kr er foreslått som en tilskuddsordning til frivillige organisasjoner, hvor besøks- og aktivitetsvenner for eldre får noe. For noen er det også viktig å kunne stå lenger i arbeid, og for dem som ønsker det, legges det nå til rette for det. Det er jeg oppriktig glad for. Det var en kjempestor seier at man nå øker denne aldersgrensen.

Rigmor Aasrud (A) [23:41:22]: Det er viktig å sørge for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Å forebygge helseplager dreier seg om mye mer enn det helsevesenet kan bidra med.

Sosiale skiller skaper helsemessige skiller. Det er en stor utfordring som må møtes offensivt. Sosiale skiller utviskes ikke ved å la dem som har mye fra før, få litt til. Sosiale skiller viskes bare ut hvis politikken vil utjamning. Det er det vanskelig å se at står høyt på dagsordenen nå om dagen.

Frivillige lag og foreninger gjør en formidabel innsats for folkehelsa. Folk møtes og bindes sammen gjennom interesser, livssyn eller et brennende engasjement. Frivillig engasjement bidrar til sosial kompetanse, til ferdigheter, til venner og til mestring. Sanitetsforeninger, pasientorganisasjoner, velforeninger og idrettslag bidrar derfor både til den fysiske og psykiske helsa. En god folkehelsepolitikk må favne om begge deler. Frivilligheten i Norge har lange tradisjoner og stor kapasitet, og vi finner den på nesten alle samfunnsområder.

Frivillighetssentralene har blitt møteplasser og et nav for å bygge og foredle sosial kapital i kommunene. Nå setter regjeringen finansieringen av frivillighetssentralene i spill. Men møteplasser og samvær er viktige bidrag til en bedret folkehelse. Disse temaene har fått en beskjeden plass i stortingsmeldingen, og heller ikke det siste statsbudsjettet bidro til å løfte frivilligheten. Det ble derimot opprør fordi budsjettet ble kuttet.

Mer fysisk aktivitet er en forutsetning for å bremse noen av de negative utviklingstrekkene i samfunnet. Derfor er Arbeiderpartiet for mer fysisk aktivitet i skolen. For noen uker siden var jeg med Nasjonalforeningen for folkehelsen på arrangementet Hopp for hjertet. Med enkle midler, som et hoppetau, har 110 000 barn deltatt i aksjonen. Det er et fint tiltak, men det trengs mer systematikk for at skoleunger skal bli mer fysisk aktive. Derfor er Arbeiderpartiet for å innføre en times fysisk aktivitet i skolen, og vi la inn midler til samarbeidsprosjekter mellom skole og frivillighet i vårt alternative budsjett i fjor høst.

Vi kan ikke vedta at folk skal bevege seg mer, men vi kan sørge for bedre vilkår for dem som tilrettelegger og stimulerer til aktiviteter. Midler som kommer fra overskuddet til Norsk Tipping, bidrar til mer fysisk aktivitet gjennom finansiering av anlegg i by og bygd.

Det er ikke bare de tradisjonelle idrettsanleggene, men også turløyper, fjellhytter, skateparker og klatrevegger som bygges. At folk har tilgang på anlegg der de bor, er en viktig forutsetning for økt fysisk aktivitet. Anlegg fremmer folkehelse både gjennom fysisk aktivitet og som sosiale møteplasser.

Men mange idrettslag venter på utbetaling av spillemidler. Anleggsbyggingen har i flere år vært større enn tilgangen på midler. Nå venter idrettslagene på 2,2 mrd. kr. Arbeiderpartiet vil bidra til at dette etterslepet dekkes med midler over statsbudsjettet over en fireårsperiode, slik at idrettslagene kan bruke sine midler til aktiviteter framfor å betale bankrenter på mellomfinansiering i påvente av utbetaling av spillemidler.

Spillemidler er nøkkelen til flere anlegg. Det trengs, særlig i den byen vi er i nå. Oslo ligger på bunnen når det gjelder søknad om spillemidler, og det kan ikke være fordi det er nok anlegg her.

Det er viktig at vi unngår nye folkehelseproblemer, og da er det grunn til å nevne spilleavhengighet. Vi må føre en politikk som kan bidra til at antallet med spilleproblemer begrenses. Det gjør vi ved å hindre at aggressive spill får innpass i det norske markedet.

Helt til slutt må jeg nevne barnehagenes plass i forebyggingskjeden. Mange mener det er viktig. Det ble bygd over 4 000 plasser i året de siste fire årene. Regjeringens svar er 700 færre plasser bare fra 2013 til 2014 samtidig som 8 334 står i kø. Det viser at nye ideer ikke nødvendigvis er gode ideer.

Tove Karoline Knutsen (A) [23:46:34]: Bare noen ord og kommentarer til ting som er sagt.

Den folkehelseloven og folkehelsemeldinga som den forrige regjeringa la fram i 2012 og 2013, fikk fantastisk mottakelse, både fra forskerhold, fra organisasjoner og fra enkeltmiljøer som er opptatt av dette spørsmålet. Ikke minst fikk meldinga og loven ros for at den var forankra i en brei samfunnsforståelse. Det betyr jo ikke at Arbeiderpartiet har tenkt å lene seg tilbake og si: Alt er fullbrakt. Det kommer vi ikke til å gjøre. Tvert imot, jeg kan love at vi kommer til å følge opp både vår egen melding og ikke minst den meldinga som nå foreligger. Derfor har vi mange forslag, gode forslag som det er full anledning til å stemme for for andre partier.

Så kan jeg gjenta det jeg sa i mitt forrige innlegg: Jeg liker det fokuset som den meldinga har på psykisk helse. Men det er jo ikke antall ganger ordene «psykisk helse» blir nevnt i meldinga som er viktig. Det er vanskelig å skjønne hva slags mening en sånn telling og opplisting skal ha. Jeg klarer ikke å se det. Nei, det handler om forståelsen av hva som kan forebygge at man blir psykisk syk, hva som kan behandle, og særlig hva som kan komme som tidlig innsats.

Jeg syns av og til jeg hører en mangel på forståelse fra helseministeren og andre om sammenhengen mellom kropp og sjel. Når helseministeren har snakket om at det er viktig å trene og gå, være aktiv fysisk, glemmer han at det også har en mental, en psykisk, dimensjon. Går en i marka, særlig hvis en går litt i motbakke og blir litt svett og kjenner at en klarer å ta i, vet en at en etter hvert blir sprekere, men en kjenner seg også mentalt sterkere. Eller som damene sa, som brukte å møtes på torsdagstrimmen på Friskhuset: Det er så flott å være her. Vi blir sprekere, vi blir slankere, og så har vi det så artig i lag. Altså kropp og sjel henger i hop. Derfor er sosiale arenaer viktig. Derfor er det viktig at regjeringa ser betydninga av å styrke det som skjer på sosiale arenaer, f.eks. av kultur. Forstår man at satsing på kultur også har en folkehelsedimensjon? Forstår man at kutt til frivilligheten på 40 mill. kr, som man foreslo i forrige budsjettet, faktisk har noe å si for hvordan folk har muligheten til å møtes med aktiviteter i lag?

Derfor er det denne type forebygging, positiv aktivitet, som skal hindre at folk blir sittende i ensomhet og isolasjon. Igjen er det riktig, som en kjent dame en gang sa, at alt henger sammen med alt. Når det gjelder fysisk aktivitet og det å bygge seg opp mentalt og psykisk, er det veldig ofte to sider av samme sak.

Freddy de Ruiter (A) [23:50:38]: Jeg vet nesten ikke om jeg skal le eller gråte når man fra talerstolen får servert at tilnærmelsesvis det viktigste tiltaket for folkehelse er skattekutt til de rikeste her i landet. Det vil ifølge Høyre-representantene skape flere arbeidsplasser, og det gir bedre folkehelse. Hvor har man det fra?

At sponsorene til Høyre og Fremskrittspartiet har fått titalls millioner kroner hver i skattekutt har vel ikke skapt flere arbeidsplasser, det har vel ikke skapt mer folkehelse? Jeg vil gjerne at man dokumenterer det. Dette er ikke harselering, man har valgt skattekutt framfor frukt. Man har kuttet frukten, men kutter samtidig skatten til de rikeste. Det er jo det som er realiteten. Det er det som er det politiske valget her. Samtidig er det politiske valget ikke å satse på universelle virkemidler som virker, fordi det koster noen kroner.

Det er ingen her som er uenig i å etterutdanne lærere og få dyktige lærere i skolen – jeg kommer selv fra det yrket. Men jeg vil betakke meg for et klasserom med elever som er uopplagte. Det er jo det som blir resultatet. 50 000 barn i grunnskolen har ikke med matpakke. Hva er læringseffekten for dem – når man ikke får i seg sunn mat? Dagens 15-åringer beveger seg like lite som 65-åringene – eller rettere sagt like lite som 70-åringene. Hvilke konsekvenser får det for læring?

Min påstand og min hypotese, etter å ha hørt flere forskere på dette området, er at rammene for læring når det gjelder fysisk aktivitet, sunn ernæring, osv., er like viktig som en god lærer. For disse barna som ikke får i seg sunn mat og får beveget seg, er det vanskelig å få godt læringsutbytte, selv med gode lærere. Det er jo det som er realiteten. Derfor kan vi ikke velge mellom gode lærere og sunt kosthold/mer fysisk aktivitet i skolen. Vi må gjøre begge deler. Men jeg forstår at regjeringen har valgt skattekutt, og da er det ikke rom for skolemat, fysisk aktivitet, osv.

Jeg registrerer også at representanten Wilhelmsen Trøen snakker om skolehelsetjenesten. Jeg mener at den ønsker vi å styrke, men vi har lært at det forsvant for mye penger på veien. Og mitt spørsmål til Høyre er: Hvor stort svinn vil dere akseptere? For det er jo det som er realiteten her.

Jeg tror det er viktig at man satser på de universelle virkemidlene. Det sa også veldig mange på høringa om folkehelsemeldinga. Den forrige folkehelsemeldinga var tydelig på universelle virkemidler, mens i den nye folkehelsemeldinga var dette svekket, og det var man bekymret for. Så min utfordring til posisjonen er å satse mer på universelle virkemidler – ikke overlate alt til enkeltmennesket. Det fungerer bra for mange, men det fungerer ikke bra for alle. Det skaper større ulikhet i helse hvis man ikke satser på de universelle virkemidlene og ikke satser på en politikk som fremmer mer likhet. Det er så godt dokumentert at det behøver man nesten ikke å si. Men jeg må si det i denne salen, når man fra denne talerstolen trekker fram skattekutt til de aller rikeste som kanskje det viktigste folkehelsetiltaket. Alle land som fører den skattepolitikken og som fører den økonomiske politikken, får også større ulikhet i helse. Jeg vil gjerne at man viser meg ett land hvor man fører en sånn type politikk med store økonomiske forskjeller, hvor man ikke også samtidig øker ulikhetene i helse.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [23:55:50]: Over år har vi bygd et samfunn som langt på vei har eliminert behovet for å bruke kroppen aktivt. Samtidig har tilgjengeligheten til usunn mat økt. Vi har mer stillesittende arbeid og fritid med tv og sosiale medier. Det blir for lite aktiv transport, som sykling og gange. Resultatet er en livsstil der antall personer med overvekt og fedme øker.

Helsevennlig livsstil er et av regjeringens tre hovedsatsingsområder i Meld. St. 19. Det skal bli enklere å velge sunt, og det skal legges til rette for at hensynet til liv og helse i større grad skal være et premiss for den videre samfunnsutviklingen. Dette betyr ikke at det offentlige skal gjøre jobben, slik de rød-grønne ønsker. Det er grenser for hva staten skal ta ansvar for. Vi har alle et personlig ansvar for egen helse. Samfunnets ansvar er å legge til rette for at den enkelte skal kunne ta gode valg.

Regjeringen vil derfor legge til rette for at fysisk aktivitet skal bli en naturlig del av sentrale oppvekstarenaer, som barnehage og skole, samtidig som fritidstilbud og nærmiljø gis muligheter for både organisert og spontan lek og fysisk utfoldelse. Dette gjøres allerede ved mange skoler i dag. Særlig på barne- og mellomtrinnet har de lyktes godt med å legge til rette for mer fysisk aktivitet. De utnytter det lokale handlingsrommet, som de allerede har innenfor fag- og timefordeling.

Et godt eksempel er Spjelkavik barneskole i Ålesund. De ti siste årene har skolen hatt fysisk aktivitet som satsingsområde. De har bygd eget turnbasseng i skolegården og er nå først i Norge med læringsprosjektet «Lek på strek». Her prøves ut lek som fremmer fysisk aktivitet, samtidig som den er givende for undervisningen i fagene norsk og matte. Skolen, som er et eksempel til etterfølgelse, kan vise til økt trivsel og gode faglige prestasjoner på nasjonale prøver.

Det er et paradoks at opposisjonen nå roper på mer fysisk aktivitet i skolen, de som hadde alle muligheter til å gjennomføre dette i forbindelse med den forrige folkehelsemeldingen. Meld. St. 19 iverksetter konkrete tiltak for å legge til rette for fysisk aktivitet. Vi styrker svømmeopplæringen og iverksetter forsøk med fysisk aktivitet og kroppsøving ved et utvalg ungdomsskoler. Den rød-grønne regjeringen kom aldri lenger enn til å si at fysisk aktivitet skulle vurderes. De klarte heller ikke å fylle svømmebassengene ved skolene, som de hadde lovet.

Olaug V. Bollestad (KrF) [23:59:07]: Folkehelse i alt vi gjør – på tvers av politikkområder – må til om vi skal lykkes. Men vi kan også gjøre noe på nye og kanskje andre måter.

Jeg har lyst til å ta tak i det som representanten Kjenseth sa. Når en så stor prosentandel av norske unger går i barnehagen, bør vi bruke denne arenaen på en helt annen måte enn det vi gjør i dag – sammen med helseetaten og kanskje med både idrettslag og seniorer. Nettopp barnehagen kan være en arena for mange gode tiltak.

Vi bør flytte helsestasjonsarbeidet ut i barnehagen, på samme måte som vi har skolehelsetjeneste. Da kan mor og far ha foreldresamtale og ungen få helsekontroll på samme dag. Førskolelæreren eller førskolearbeideren møter helsestasjonsarbeideren. Førskolearbeideren kan møte mor og barn hver dag og ha mye kunnskap å overføre til den helsearbeideren som kommer inn i helsestasjonsarbeidet, enten det er leger eller sykepleiere. Ulike profesjoner ser ungene og foreldrene med ulike øyne; de har ulik bakgrunn og ulik kunnskap.

På den måten kan vi sammen hjelpe både barn og foreldre i en mye tidligere fase. Barnehagene kan bidra til reelt folkehelsearbeid på et tidlig stadium. Vi kan bruke kunnskapen i foreldremøter, på fellesarenaer, i parkurs i barnehagen og i foreldrekurs. Her ligger det utrolig mye folkehelsearbeid – om vi evner å jobbe på tvers av både politikkområder og fagområder.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Ketil Kjenseth (V) [00:01:25]: Jeg avsluttet mitt forrige innlegg med å snakke om vaksiner som har datomerking, og det bringer meg over til nå å snakke om rutiner og systematikk, for en viktig del av folkehelsearbeidet er å jobbe med det vi kan få gjort noe med, og ikke det vi ikke får gjort noe med.

MinJournal for alle innbyggere er på vei ut til oss, men bruken er foreløpig nokså beskjeden. Vi bruker store ressurser på å utvikle systemer som MinJournal og SYSVAK. Hvem har vært inne og registrert seg der? Det er utfordringer. Hvem har ansvaret for å implementere og sørge for at vi får effekt ut av slike store investeringer?

Jeg trakk opp debatten om helsesjekk for 40-åringer for å diskutere både ansvar og forventninger, men også rutiner – den enkeltes ansvar, fastlegens ansvar som nærmeste helsementor og samfunnets ansvar. Det har også vært en del av denne debatten. Folkehelse er vårt alles ansvar. 30 pst. av alle som starter i dialyse ved Oslo universitetssykehus, er ukjente for spesialisthelsetjenesten. De har utviklet nyresvikt over lang tid og er i ferd med å dø. Dette vitner om en betydelig systemsvikt enten i pasientens forståelse for hva sykdom er, det å bli syk, eller i fastlegens forståelse for nyresvikten. Når halvparten av dem med diabetes type 2 utvikler synshemning, blir blind eller havner i dialyse, er også det en sum av uklart ansvar mellom den enkelte og det offentlige helsevesen, og som i sum fører til svært alvorlige konsekvenser for oss som samfunn og for pasientene i form av store kostnader ved reparering.

Vi står overfor en overvektepidemi. Stadig flere får diabetes og KOLS og for mange får fortsatt hjerte- og karsykdommer. De ikke-smittsomme sykdommene er, sammen med psykisk uhelse, de store utfordringene vi står overfor i norsk helsesektor de kommende åra. Skal vi stå ved måla om å redusere dødeligheten av de ikke-smittsomme sykdommene med 25 pst. innen 2025, står vi foran en stor oppgave, og det er vanskelig å se per i dag at vi skal komme i mål. Men vi har ressursene, vi har lyktes tidligere, og nå må vi handle. Også her blir det viktig å organisere og strukturere, samt ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap til å hjelpe oss.

Jeg må nevne at vi er nødt til å bruke ressursene effektivt. Vi har i dag, i tillegg til å ha fastlegetjenesten for oss som privatpersoner, også en bedriftshelsetjeneste som når ut til 1,5 millioner av 2,5 millioner arbeidstakere. Et av spørsmålene er selvfølgelig hvorfor den ene millionen står utenfor, og hvilke arbeidstakere som gjør det. Det andre er at hvis det er skadelig med en årlig helsesjekk, hvorfor har de fleste arbeidstakere, 1,5 millioner, en årlig helsesjekk i bedriftshelsetjenesten? Dette er også noe av det vi må diskutere, og det er store penger vi bruker på dette.

Så vil jeg til slutt fremme Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [00:04:54]: Unger representerer 20 pst. av befolkningen og 100 pst. av framtida. Derfor er forebygging og satsing på den voksende folkehelsa i små kropper avgjørende.

SV har i lang tid kjempet for skolemat, frukt og grønt. Vi vet at læring og ernæring henger i hop, og vi vet at folkehelse og klassebakgrunn også henger i hop. Å sørge for at unger har mat i magen gjennom skoledagen, er viktig for å bekjempe forskjeller. Ikke alle har matpakkesmørende foreldre, og det har nok gjort sterkt inntrykk på mange å høre om den svenske fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic som beskriver hvordan maten han fikk i løpet av skoledagen, var avgjørende for at han faktisk berget seg i oppveksten. De fleste blir ikke fotballstjerner med en slik bakgrunn.

Dagens regjering ga like mye til taxfree-ordningen som de tok fra frukt og grønt i skolen. Det å fjerne og stjele eplebiter fra unger for å gi billig calvados til de rikeste, er en politikk for økte forskjeller og ikke bedre folkehelse. Universelle ordninger er treffsikkert nettopp fordi de rettes mot alle, nettopp fordi de rettes mot det brede lag av befolkningen.

Men det er ikke bare hva vi får i oss, som avgjør hva vi har i oss. Psykisk helse er en utfordring som vi kan enes om. Tilgjengelige helsesøstre og trygge voksne som tør å se barn, og som tør å ta barn på alvor, er en avgjørende og viktig del av folkehelsearbeidet. Det er dyrere å reparere enn å forebygge, og det vil alltid være de minste blant oss som ikke blir sett, som vil betale den største prisen.

Det å styrke folkehelsa må også skje ved å redusere fattigdom og forskjeller, det må skje gjennom en bred innsats, gjennom forebygging og målrettede tiltak, men også ved å øke inntekten til de foreldrene som faktisk har de laveste ytelsene. Det er ikke tilbøyeligheten til å gå på sosialhjelp eller trygd som går i arv, men de bakenforliggende årsakene, og da må vi våge å investere og satse på sosialt arbeid, på forebygging og på tidlig innsats sånn at de mønstrene som trengs å brytes, blir brutt, og mennesker kan strekke seg i sin fulle lengde – om ikke nå, så i neste generasjon.

Bente Stein Mathisen (H) [00:07:48]: I folkehelsemeldingen står det at ensomhet er like farlig som å røyke. Ifølge Statistisk sentralbyrå sier fire av ti unge i alderen 16–24 år og fire av ti eldre over 80 år at de er ensomme. Forskning sier at de risikerer et dårligere liv og en tidligere død, akkurat slik som det er for røykere. Derfor er det ikke så rart at helseministeren har slått ensomhetsalarm.

Ensomhet er ikke det samme som å være sosialt isolert. Noen foretrekker faktisk å være alene – og trives med det. Ensomhet handler om å være ufrivillig alene, det handler om følelser, det handler mer om et misforhold mellom hvordan man har det sosialt, og hvordan man ønsker å ha det.

Flere unge har denne våren stått frem og delt sine historier om hvordan det er å være ensom. Én fikk mange «likes» på Facebook for et innlegg da hun beskrev sin ensomhet. Mange kjente seg igjen. Men noen sa at de ikke turte å «like» i frykt for at noen skulle oppfatte dem også som ensomme. Det sier noe om hvor stigmatiserende dette med ensomhet er, og hvor viktig det er med mer åpenhet om dette temaet.

Når manglende evne til å komme ut av ensomheten blir en varig tilstand, går det på livskvaliteten og helsa løs. Da kan man trenge profesjonell hjelp. En dyp og langvarig ufrivillig alenesituasjon kan føre til psykisk sykdom. Mennesker som er alene uten å ønske det, kan bli deprimerte, og vi vet at flere selvmord kan knyttes til ensomhet.

Flere eldre – særlig de som har blitt alene – sier at de føler seg ensomme og ville gjerne hatt et mer aktivt liv og mer sosialt fellesskap. En enkemann på 85 år sa til bladet Vi over 60: Når du er ensom, lever du egentlig ikke, du bare eksisterer. Regjeringen tar dette på alvor. I revidert budsjett foreslås det faktisk 10 mill. kr til tiltak mot ensomhet.

Folkehelse har i for stor grad til nå blitt assosiert med sykling til jobben, røykekutt og salatbar. Derfor er det så bra at denne folkehelsemeldingen ikke bare fokuserer på den fysiske helsen, men at meldingen har et så sterkt fokus på det psykososiale livet vi lever, og hvilke tiltak som fremmer den psykiske helsen.

Frivillig sektor er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å motvirke ensomhet. Ensomhet løses ved at mennesker møtes og blir kjent. Derfor er de gode møteplassene viktig, akkurat slik NaKuHel er i min hjemkommune Asker. Der er det folkehelse i praksis som bygger på samspillet mellom natur, kultur, helse og frivillighet. NaKuHel er i Asker en døråpner for fellesskap med andre.

Vi bør alle være med på å bekjempe ensomhet. Det er viktig at temaet er så tydelig på dagsordenen som det er i denne meldingen. Med større fokus blir vi mer bevisst på at ensomhet er et problem for mange mennesker. Kanskje vil vi bry oss litt mer, bli mer oppmerksomme og ta kontakt med mennesker i vår nærhet som tilbringer mye tid alene. Det er faktisk noe av det beste vi kan gjøre for å bekjempe ensomhet.

Iselin Nybø (V) [00:11:02]: Denne våren har jeg hatt den store gleden av sammen med Trine Skei Grande å reise på en skoleturné, og vi har besøkt en rekke skoler og barnehager. Mange av dem, faktisk de aller fleste, trekker fram én ting som har vært debattert her i dag, nemlig skolehelsetjenesten.

Det som overrasket meg litt på den turneen vi har hatt, er at skolehelsetjenesten er viktig. Men en av de tingene som de presiserer når vi snakker med dem, er at skolehelsetjenesten bare handler om helsesøster. Selv om helsesøster kanskje er grunnsteinen og den viktigste aktøren, sier de: Vi trenger noe mer også. De peker på psykiatriske sykepleiere, de peker på psykolog, og faktisk var det en skole som pekte på politiet.

Det er en rekke ulike utfordringer som barn og unge vokser opp med i dag. Lærere som har jobbet i skolen i mange år, forteller at de opplever at barn i dag sliter på en helt annen måte, med helt andre og mer alvorlige ting enn de gjorde før. Ikke minst forteller de at det er ganske små barn som har ganske store problemer.

Det gjør jo inntrykk når man er ute og reiser på den måten, å høre om de utfordringene som barn har – barn som ikke skal ha sånne utfordringer. Barn som skulle være på skolen for å lære noe, for å være med vennene sine og for å utvikle seg, kan ikke gjøre det, fordi de har så store problemer enten hjemme, eller – som mange skoler også forteller om – det er jenter langt oppe i årene som har så store prestasjonsproblemer, eller de føler at de ikke presterer nok, at de rett og slett har ganske store psykiske problemer som følge av det. Selv om de etter alle solemerker presterer ganske godt, har de et press på seg som ungdom ikke hadde før, ifølge disse lærerne.

En av fordelene med å satse på skolehelsetjenesten er jo nettopp at i skolen når man alle barn, og det gir oss en unik plattform til å hjelpe de barna der de er. Men da er det én ting som kanskje er viktigst av alt, og det er at skolehelsetjenesten har en åpen dør, og at det går an å komme dit når du trenger det. Det betyr at vi må ha en skolehelsetjeneste som ikke bruker all sin tid på interne møter, men som er tilgjengelig på skolen, som er lett å få tak i, og der man kan gå inn der og da, når man trenger det.

Jeg er glad for at Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringen har løftet skolehelsetjenesten, men jeg vil også understreke at vi har en ganske stor jobb foran oss.

Kjersti Toppe (Sp) [00:14:06]: I 2014 gav Høgskolen i Oslo og Akershus ut ein kunnskapsgjennomgang om sosiale helseforskjellar og tiltak mot dette. Der slår ein fast at i det mest likskapsorienterte samfunnet i verda, i den mest velståande augeblinken i historia, er det tett kopling mellom kven ein er og kva helse ein kan forventa å få. Ulikheitene i Norden er ikkje mindre enn i Storbritannia, som har høgare inntektsforskjellar enn oss. Det interessante i denne kunnskapsgjennomgangen er at røyking vert dratt fram som ei årsak. Tobakksbruk er den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til sosiale ulikskapar i Noreg.

I innstillinga, som er på 70 sider, skriv regjeringspartia sju linjer om tobakk. Til samanlikning skriv ein to heile sider om mobil-helse. Noreg har vorte kritisert for å sakka akterut i det tobakksførebyggjande arbeidet. Nøytrale tobakkspakningar er vel og bra, men eg må minna om at Høgre–Framstegsparti-regjeringa straks fjerna forslaget vårt om bevillingsordning for tobakkssal, som Stortinget vedtok under den raud-grøne regjeringa. Dette vart den gongen beskrive i høyringane som det viktigaste tiltaket for å kunna hindra det omfattande salet av tobakksprodukt til mindreårige. Eg synest det er bekymringsfullt at det tobakksførebyggjande arbeidet vert så lite omtalt.

Folkehelsemeldinga har òg vorte kritisert for ikkje å omtala tannhelse. Senterpartiet meiner at god tannhelse heng nøye saman med resten av folkehelsa, at det er viktig å leggja til rette for god kontakt mellom tannhelsetenesta og resten av helsetenesta, og at tannlegar og tannpleiarar fyller, og må fylla, ei viktig rolle i folkehelsearbeidet.

Til slutt: Søvnvanskar er heller ikkje omtalt. Ifølgje Helsedirektoratet er søvnvanskar blant dei vanlegaste helseplagene i befolkninga og vert omtalt som eit av dei mest utbreidde og undervurderte folkehelseproblema i landet. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler som eitt av dei ti viktigaset tiltaka for å fremja psykisk helse og førebygging av psykiske lidingar, nettopp å førebyggja søvnvanskar. No er det veldig langt på natt, så eg anbefaler eigentleg at vi snart går heim og legg oss – når vi tenkjer på kor alvorleg akkurat dette er.

Statsråd Bent Høie [00:17:14]: Ja, det er riktig at Norge er blitt kritisert for å ha blitt hengende igjen i tobakksarbeidet. Det var under den rød-grønne regjeringen. Nå er vi i front igjen i tobakksarbeidet, sammen med de andre landene som ligger i forkant. Bevilgningsordning for tobakk er det veldig mange land i Europa som har, men det er få av disse landene som framheves som foregangsland i tobakksarbeidet.

Det er helt riktig som representanten Tove Karoline Knutsen sier, at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse, ikke minst når en kan være både sosial og bevege seg samtidig. Det smerter kanskje Arbeiderpartiet, men denne folkehelsemeldingen er også et oppgjør med en elitistisk tenkning, at det eneste som hjelper, er at du spiser mat som du har laget fra grunnen av selv, og at du gleder deg til joggeturen, og å ha den tilnærmingen til og listen for hva som er godt nok i folkehelsearbeidet.

I denne folkehelsemeldingen legger vi vekt på at det faktisk er flott bare å gå en tur sammen med noen du kan prate med, at det er bra om du bare gjør litt forbedringer i kostholdet ditt, men ikke minst at vi gjør universelle ting som innebærer at vi gjør forandringer i brødskuffen og kjøleskapet til oss alle. I debatten prøver en å skape en motsetning mellom universelle ordninger og det helt åpenbare som en viser til, at vi også har et selvstendig ansvar for vår egen helse. Det er ingen motsetning, vi er nødt til å gjøre begge deler.

Arbeiderpartiet prøver å framstille det som om en kan velge både frukt og grønt og gode lærere og også fysisk aktivitet i skolen. Vel, da de satt i regjering, var de ikke i stand til å velge begge deler. De valgte å ikke satse nok på etter- og videreutdanning av lærere. De valgte å ikke gjøre noe når det gjaldt fysisk aktivitet i skolen. Vi satser på det som har størst betydning for å utjevne sosial ulikhet i helse, nemlig utdanning.

Vi er klar over at er det en gruppe i samfunnet som virkelig opplever sosial ulikhet i helse, er det rusavhengige, som lever 20 år kortere enn landsgjennomsnittet. Jeg lar meg ikke belære om sosial ulikhet i helse av et parti som satt ved makten og satt i ro og så på at rusinstitusjoner ble lagt ned mens tusenvis av mennesker sto i kø.

Ketil Kjenseth (V) [00:20:25]: Jeg skal avrunde debatten, håper jeg, og ikke bidra til ny debatt.

Vi har nå diskutert de store strukturelle grepene og de universelle tiltakene for å styrke folkehelsa for nye generasjoner. Men jeg synes også vi skal ta en liten tur innom noen mindre forslag som også er nyvinninger i denne meldingen.

Regjeringen har lagt fram – og statsråden har beskrevet – en innsats i forhold til frisklivssentraler. I dag er det for få, og det er for få årsverk i dem. De må styrkes. Men vi peker også på at det i framtida, med nye kommuner, blir mulig å samordne frisklivssentraler, rehabiliteringstilbud og sågar frivilligsentraler. Pasientorganisasjonene etterlyser jo at frivilligheten må komme mer inn i frisklivssentralene. I dag er f.eks. frisklivssentralene ikke kveldsåpne, og de retter seg ikke mot barn og unge.

Pakkeforløp i folkehelse er også nevnt i denne meldingen. Særlig i arbeidet med overvekt blir det av ekspertene pekt på som veldig formålstjenlig for å redusere vekt. Det er en langsiktig innsats.

Sosialt entreprenørskap blir også nevnt som et verktøy i folkehelsa.

Frivillighet har flere vært inne på. Til representanten Freddy de Ruiter, som snakker om skattelette: Denne meldingen sier også at det kan bli mulig å veksle inn frivillighet mot litt skattelette.

Forskning og utvikling er også viktig når det gjelder folkehelsa. Vi bruker mye på forskning og utvikling innen spesialisthelsetjenesten. Vi må bli flinkere til å bruke kliniske studier til å motivere kommunene til også å forske og drive innovasjon.

Til slutt vil jeg også få nevne en sektorlov for vann og avløp, som en enstemmig komité mener at Norge trenger, på linje med at vi har sektorlovgivning på mange andre områder i samfunnet. Det er en stor og viktig sektor som føler at den er fragmentertstyrt. Dessuten er vannbårne sykdommer og epidemier en av våre store folkehelseutfordringer.

Jeg takker for debatten og engasjementet rundt innstillingen, og ønsker oss både en god natt og en bedre folkehelse!

Presidenten: Representanten Freddy de Ruiter har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy de Ruiter (A) [00:23:16]: Jeg opplever ikke dette som noen belæring, men en debatt om politiske forskjeller, og her er det betydelige politiske forskjeller. Det er klart at når en velger å gi milliarder i skattekutt og mye av det beløpet til de aller rikeste i samfunnet, fører det til økte forskjeller. Det er et faktum. Og økte økonomiske forskjeller skaper økt ulikhet i helse. Det er også et faktum.

Så kan vi godt ta selvkritikk på at vi burde ha vært enda mer proaktive, kanskje, på skolemat og en del sånne ting. Men da kan det vel ikke være noe argument å fjerne frukt og grønt fra skolen og gi de aller rikeste i samfunnet skattekutt istedenfor.

Vi har rom for prioriteringer av velferd og barn og unge. Vi velger det framfor skattekutt, og da særlig til dem som har aller mest fra før. Det er vår politikk. Det skaper bedre folkehelse og ikke større ulikhet i helse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.