Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [16:16:05]: (ordfører for saken): I dag skal vi behandle Meld. St. 24 for 2014–2015. Mange mener at det sikkert ikke er den store dagen for FM-nettet og for lokalradioer, med tanke på mangfold og revitalisering av lokalradioene.

Meld. St. 24 Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet er en følge av vedtak av Meld. St. 8 for 2010–2011, digitalradiomeldingen, fattet av et stort flertall i Stortinget.

Den meldingen som skal behandles i dag, inneholder forslag til hvilke lokalradiokonsesjoner som skal digitaliseres samtidig med de riksdekkende radioaktørene, rammevilkårene for lokalradiosektoren i DAB og rammevilkår for lokalradioer som fortsetter på FM-nettet. En digitalisering av radiomediet vil etter planen skje regionvis i 2017 og gradvis, noe som har fungert innenfor andre medier, som tv.

Digitalradiomeldingen gjaldt digitalisering av det riksdekkende radionettet, og at de minste lokalradioaktørene i utgangspunktet skulle få mulighet til å fortsette å sende på FM-nettet etter vedtatt slukkedato – dette fordi en overgang vil være økonomisk krevende for en rekke mindre ressurssterke lokalradioer, som vil trenge tid til å tilpasse seg et teknologiskifte, et hensyn jeg mener er viktig å ivareta.

Digitalradiomeldingens forslag til konsesjonstildeling innebærer i praksis en ren registreringsordning. Ordningen har vært benyttet ved tildeling av innholdskonsesjonen i Riksblokken siden 2011.

Komiteen ønsker ikke at digitaliseringen skal ha negativ effekt på de mer økonomisk ressurssvake lokalradioene, og merker seg at flere høringsinstanser har ytret behov for økonomisk støtte til en overgang. Særlig i distriktene kan utbygging av DAB-nettet medføre en betydelig kostnad for aktørene, noe som kan vanskeliggjøre en digitalisering.

Men det viser seg at det også kan være en utfordring for lytterne. Nordlys har funnet eksempler på dem som faller utenfor DAB-dekningen – i Altevatn-området og i Finnmark. Der er det en del hvite områder, noe de er bekymret over. Dette begrunner de med at det er uforsvarlig å avskjære folks mulighet til – ikke minst i Finnmark – å kunne høre på værmeldingen. Det parerer NRK ganske greit: Her må man kanskje vurdere spesielle tiltak. Etter det jeg har forstått ut fra avisen, beroliger ikke det dem som ikke får DAB-dekning. Men de er positive og sier: Vi skrur over på finsk radio, da får vi i hvert fall oppfrisket våre finskkunnskaper. Sånn har de det i Finnmark. Mange av oss som bor i Oslo, synes det er leit at vi mister vår lokalradio her, på FM-nettet.

Komiteen viser også til at regjeringen er innstilt på å øremerke omtrent halvparten av bevilgningen til dagens støtteordning for lokalkringkasting til slike formål fram til digitaliseringen av lokalradiosektoren har nådd et tilfredsstillende nivå. Komiteen støtter også forslaget i meldingen om å forlenge konsesjonene for lokalradioaktørene som fortsetter på FM-nettet, med fem år, slik at lokalradioene kan bruke sine ressurser på digitalisering framfor på en ny søknadsrunde for analog kringkasting.

Jeg har ment – og jeg ønsker – at lokalradiokonsesjonærer som har dekning i de nevnte områdene, som eier og drifter sine FM-nett uten kostnad for det offentlige, burde få fortsette på FM-nettet.

Fremskrittspartiet har en stolt fortid når det gjelder norsk lokalradio og oppløsningen av NRK-monopolet. Det var den tidligere Høyre-regjeringen, med statsråd Lars Roar Langslet, som sto for dette. Over 30 år senere skal det ikke være slik at jeg som ordfører for denne saken ikke skal være med på å nevne at dette kan virke som et rått parti for små lokalradioer i konkurransen mot de store, når vi slukker FM-nettet, og der flertallet (presidenten klubber) …

Presidenten: Taletiden er ute. Da er det representanten Arild Grande.

Arild Grande (A) [16:21:29]: Vi forutsetter at det er en samlet regjering som har lagt fram, og står bak, denne stortingsmeldingen. Men vi registrerer, både av merknader fra Fremskrittspartiet og i saksordførerens framleggelse her i salen, at noen står kanskje litt lenger bak enn andre.

Dette er en sak med lang forhistorie. I digitalradiomeldingen ble det stilt opp kriterier for å digitalisere det riksdekkende radionettet i 2017 eller 2019. Det var et bredt flertall på Stortinget som sluttet seg til de kriteriene i 2011. Nå har regjeringen gått gjennom disse kriteriene og konkludert med at kriteriene for å digitalisere det riksdekkende radionettet fra 2017 er oppfylt. Vi registrerer at det har kommet påstander om at vilkårene ikke er oppfylt, men vi forutsetter at regjeringen har gjort de nødvendige vurderingene og kvalitetssikret dette før de fremmet denne stortingsmeldingen. Dette innebærer at FM-sendingene fra de riksdekkende radioaktørene – Radio Norge, P4 og NRK – kan slutte etter en regionvis plan i løpet av 2017.

Regjeringen mener at alle kommersielle lokalradiokonsesjoner med dekning av betydning i de fire største byene, ikke skal lyses ut på nytt eller forlenges når inneværende konsesjonsperiode går ut. Vi mener at slukking av kommersiell lokalradio i storbyene må koordineres med den regionale slukkingen for de riksdekkende kommersielle kanalene. Derfor har vi fremmet et løst forslag hvor vi ber regjeringen ta initiativ til å sikre en slik koordinering, og til at konsesjonene kan forlenges i tråd med dette, der det er nødvendig. Dermed fremmer jeg det forslaget.

Så merker komiteen seg at det foreslås et forbud for ikke-kommersielle nisjeradioer med dekning i disse områdene, mot å videresende innhold fra andre aktører, eller samsende innhold med andre aktører. Her ber komiteen om at det vurderes å åpne for at Medietilsynet i særskilte tilfeller kan gi tillatelse til unntak fra dette forbudet – dette for å ivareta særlig de små nisjelokalradioene.

Så viser komiteen til at digitalradiomeldingen gjaldt digitalisering av det riksdekkende radionettet, og at de minste lokalradioaktørene i utgangspunktet skulle få mulighet til å fortsette å sende på FM-nettet etter vedtatt slukkedato – dette fordi en overgang vil være økonomisk krevende for en rekke mindre ressurssterke lokalradioer som vil trenge noe tid til å tilpasse seg et teknologiskifte. Det mener komiteen er et hensyn som det er viktig å ivareta. Derfor er vi glad for at det foreslås at konsesjonen forlenges med fem år for disse, men også for at regjeringen ønsker å øremerke en andel av Medietilsynets midler til lokalkringkasting, nettopp for å hjelpe de minste lokalradioene inn i digitaliseringen.

Så har Kristelig Folkeparti fremmet et forslag i innstillingen der vi mener intensjonene kan være gode. Vi mener det er et godt grunnlag for at man bør vurdere hvorvidt den støtteordningen som foreslås, er stor nok. Men vi viser til at vi mener dette er et budsjettspørsmål, og at det er et spørsmål man må komme tilbake til i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet. Vi mener i alle fall at vi har et ansvar for å bidra til at de minste lokalradioene får muligheten – en reell mulighet – til å komme seg inn i den digitale tidsalderen.

På samme måte mener vi at det er viktig å sørge for at det er garantert plass i DAB-nettet for små, ikke-kommersielle stasjoner. Derfor er vi tydelig på fra komiteens side at de ikke-kommersielle lokalradioene må sikres plass i Lokalradioblokka, og vi mener – som vi skriver i innstillingen – at Lokalradioblokka først og fremst bør forbeholdes dem som primært driver med lokalradio. Derfor støtter vi regjeringens holdning om at dette kan vurderes regulert i forbindelse med utlysning av anleggskonsesjoner i Lokalradioblokka.

For øvrig viser jeg til innstillingen. Jeg er glad for at en samlet komité legger fram en felles innstilling, og at vi med dette tar et nytt steg inn i moderniseringen av radiotilbudet til befolkningen.

Presidenten: Representanten Arild Grande har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Harberg (H) [16:26:40]: (komiteens leder): Nok en gang har vi i familie- og kulturkomiteen en sak til behandling der vi utfordres av den digitale utviklingen, og må tilpasse vår politikk, våre lover og forskrifter til en ny virkelighet.

Noen ganger vet vi helt tydelig hva som skal til, og andre ganger strever både vi og aktørene med å finne ut hva som vil være det beste i morgendagens samfunn. Denne saken er således litt annerledes, siden den er en konsekvens av valg som er gjort av storting før oss. Når regjeringen har fulgt opp det tidligere vedtaket om overgang fra FM til DAB gjennom å avklare tidspunktet for stenging av det nasjonale FM-nettet, gir det behov for andre avklaringer – derfor rammevilkår for lokalradio i samband med digitalisering av radio-mediet.

For regjeringen har det vært viktig å ta hensyn til flere forutsetninger når nye rammebetingelser skulle utarbeides. For det første må de mange små nærradioene rundt om i landet gis mulighet til å tilpasse seg den endringen som nå skjer. Det er heller ikke for dem noen stor nyhet at dette skjer, det var bare spørsmål om hvilket årstall det skulle skje. Det er likevel naturlig at disse radioene trenger noe mer tid, og vil ha god hjelp av noe overgangsstøtte for å få gjort de nødvendige endringer. Det er ivaretatt i saken. For det andre må det også være en kombinasjon av gulrot og et lite press for å få alle til å være med på den endringen som nå skjer. Det er også ivaretatt i saken.

Noen av de aktørene som holder til i de store byene, og som dermed må slukke sine FM-nett samtidig med de nasjonale, har reagert på at de ikke lenger får drive de FM-anlegg de selv eier. Det er imidlertid ikke noe nytt at det vedtas veivalg i den nasjonale politikken som berører eksisterende løsninger hos aktører. Slik vil det være innenfor de fleste politikkområder. Igjen må jeg minne om at dette ikke er en nyhet som dukker opp nå, men et vedtak som man har kunnet forholde seg til fra 2011, og med tidshorisont fram til 2017 eller 2019. Det er vel også derfor de aller fleste av de stasjonene dette gjelder, allerede er på DAB og/eller nett med sine sendinger.

Ønsket om å gi mest mulig like vilkår for aktørene som konkurrerer om både lyttere og støttespillere i samme område, er bakgrunnen for at også de lokale må følge overgangen til DAB. Det er en god løsning. At de store byene gjennomført går over til digital formidling, vil også være en god pådriver for de andre nærradioene rundt om i landet.

DAB-nettet både nasjonalt og regionalt vil gi lytterne lydmessig kvalitativt gode sendinger over hele landet. Dekningen på det nasjonale nettet er allerede bedre enn FM-nettet, og det bygges videre ut. Komiteen har i sin behandling påpekt viktigheten av at det er god framdrift i utbyggingen av DAB i tunneler, slik at ikke sendinger brytes under bilkjøring. I tillegg til at dette vil gi et godt tilbud til publikum, vil det også ha et trafikksikkerhetsmessig aspekt.

Det er viktig å beholde et mangfold av aktører i radiotilbudet. Overgangen til DAB vil gi langt større mulighet for lokalradioer til å nå ut i hele sin region. Det er plass til mange aktører, og de vil nå et større publikum gjennom større regional dekning. Når vi nå gir disse radioene konsesjon for FM-sendinger i fem år, håper jeg at mange bruker tiden godt for å legge om og så tidlig som mulig bli en del av det nye og gode DAB-nettet.

Oppsummert må jeg si at de rammebetingelsene som vi nå vedtar, gir nærradioaktørene i de store byene en rettferdig og god løsning og de andre radioene rundt om i landet en romslig og raus overgang, med både god tid og økonomiske incentiver.

I salen er det fremmet et forslag som presiserer et premiss for overgangen i de store byene. Lokalradioene der må få holde sine FM-sendinger i gang fram til de nasjonale i samme regionen skal stenges. Konsesjoner må tilpasses dette. Jeg har forstått det slik at dette har vært departementets mening hele tiden, men siden det ikke kommer klart nok fram i saken, er det selvsagt helt kurant å understreke dette. Høyre støtter dette forslaget.

Nordmenn er raske og flinke til å ta i bruk nye digitale løsninger og duppeditter. Det er spennende. I dag legger vi til rette for at alle radioaktører skal kunne nå alle disse moderne brukerne. Dette er også et viktig skritt ut fra beredskapshensyn. Det gir nye muligheter til kommunikasjon med hele befolkningen når det trengs.

Så er det bare å vente på hvilken ny og mye bedre løsning for radiolytting som kommer i framtiden. Uansett er den nok i vår tid digital og krever mye kapasitet. Mens vi venter, er DAB en god løsning.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:31:50]: Behandlingen av denne saken er en oppfølging av tidligere saker om digitalisering av radio og er således ikke en omkamp om hvorvidt FM-båndet skal skrus av eller ikke. Vi ønsker overgangen til digitalradio velkommen.

Jeg viser til at en samlet komité forutsetter at regjeringen har gjort de nødvendige vurderinger, ikke minst hva gjelder de kriterier som måtte ligge på plass før man kunne gå til avstenging av FM-båndet, og at departementet har kvalitetssikret disse før meldingen ble lagt fram. Det er også grunnen til at Kristelig Folkeparti ikke kommer til å støtte de to forslagene fra SV som er fremmet i saken i dag. Denne vurderingen forutsetter vi at departementet har gjort.

Kristelig Folkeparti har lenge prioritert digitalisering av radio. Det har vi gjort fordi digital radio gir lytterne adgang til langt flere kanaler. I dag mangler store deler av Distrikts-Norge tilgang, og det betyr at folk i distriktene har et dårligere tilbud enn folk i sentrale strøk. Dermed vil utviklingen mot en digital radio gi oss et mer likeverdig tilbud over hele landet.

Så er denne meldingen ment å skulle sikre de mindre aktørene, nemlig lokalradioene, fortsatt gode levevilkår i årene framover. Det er et tilbud som vi er opptatt av å ivareta. I det store og hele mener jeg meldingen gir gode løsninger på nettopp dette. Også høringen viste en rimelig stor grad av enighet om de tiltakene som foreslås, selv om det er enkeltpunkter det er uenighet om.

Vi mener det er positivt at regjeringen foreslår å forlenge konsesjonene for lokalradioaktørene som fortsetter på FM-nettet med fem år, slik at lokalradioene kan bruke sine ressurser på digitalisering framfor på en ny søknadsrunde for analog kringkasting.

Vi støtter også det å oppheve regelverket for ikke-kommersielle lokalradioaktører i områder hvor lokalradioaktørene får fortsette på FM-nettet, slik at disse får en mulighet til å forbedre sin økonomi og får mulighet til å gjennomføre et teknologiskifte.

Fra vår side har vi valgt å understreke viktigheten av gode økonomiske rammer for den digitaliseringen som lokalradiostasjoner nå skal gjennom. Vi har merket oss at regjeringen vil øremerke omtrent halvparten av bevilgningene på dagens støtteordning for lokalkringkasting til å støtte lokalradioene i overgangen til DAB fram til digitaliseringen av lokalradiosektoren har nådd et tilfredsstillende nivå.

Vi er opptatt av at digitaliseringen ikke skal ha en negativ effekt på de mindre lokalradioene. Dagens tilskudd går bl.a. til tilskudd til forbundene, programvirksomhet, kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter. Midlene er derfor viktig for å muliggjøre det gode og allsidige tilbudet som gis rundt om i landet.

Så dette handler ikke bare om bekymring for om det er nok midler, men når halvparten av denne potten skal brukes til en overgangsstønad, betyr det at halvparten av det som var ment å skulle gå til bl.a. kompetansehevende tiltak, nå blir borte. Det er vår bekymring. Vi er bekymret for om disse viktige oppgavene kan opprettholdes dersom halvparten øremerkes, slik regjeringen foreslår. Derfor har vi fremmet et forslag om å be regjeringen vurdere både om beløpet er tilstrekkelig, og om støtteordningen kan finansieres på en annen måte enn å bruke støtteordningen for lokalkringkasting, og ber regjeringen om å fremme sak for Stortinget på en egnet måte.

En av høringsinstansene syntes jeg oppsummerte denne saken på en veldig god måte: Det er små lokalradioer i dette landet som trenger et håndslag fra myndighetene. For de lokalradioene som ønsker å være med på en framtidsrettet industri, men som ikke kan løfte et teknologiskifte på egen hånd, bør myndighetene bistå med støtteordninger i en overgang. Dette vil hjelpe den enkelte lokalradio, men også hele radioindustrien.

Jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet i innstillingen, og jeg vil også signalisere at vi støtter det omtalte løse forslaget fra Arbeiderpartiet som er fremmet i saken i dag.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marit Arnstad (Sp) [16:36:50]: Utgangspunktet for denne saken er at et bredt stortingsflertall i 2011 vedtok kriterier og opplegg for digitalisering av radiosektoren. Senterpartiet støtter i det store og hele det som flertallet går inn for i innstillingen i dagens sak. Når en nå får en regionvis digitalisering av radiomediet fra 2017, er vi, i likhet med komiteen, opptatt av at de minste radioaktørene må få mulighet til å håndtere denne utfordringen og denne omstillingen på en fornuftig måte. Det trengs rett og slett tid for noen av de minste til å kunne tilpasse seg det teknologiskiftet som vi står overfor. Derfor er det viktig at de minste radioaktørene også får mulighet til å fortsette å sende på FM-nettet etter vedtatt slukkedato. At regjeringen foreslår å forlenge konsesjonene på FM-nettet for lokalradioaktører med fem år, er positivt og et ledd i den tilpasningen og den omstillingen som de minste trenger.

Senterpartiet har også merket seg at halvparten av bevilgningen på dagens støtteordning for lokalkringkasting skal kunne øremerkes til utbygging av DAB-nett for mindre aktører, men Senterpartiet er nok, i likhet med Kristelig Folkeparti, bekymret for om de oppgavene som dagens tilskudd går til, kan bli skadelidende dersom halvparten av midlene skal øremerkes til DAB. Senterpartiet kommer derfor til å støtte Kristelig Folkepartis forslag om også å se på andre finansieringsmåter.

Senterpartiet deler også flertallets syn på at DAB må bygges ut i tunneler så raskt som mulig, og prinsipielt at radiostasjoner som er tilgjengelig utenfor tunneler, også skal være tilgjengelig i tunnelene. Det kan være viktig av beredskapsmessige hensyn og også når det gjelder prinsippet om lik behandling.

Det har kommet en rekke innvendinger og eksempler på uheldige utslag under debatten om overgang til DAB-mediet, og saksordføreren var inne på noen uheldige eksempler i sitt innlegg. Jeg tror det er viktig at tida fram til 2017 brukes godt for å tilrettelegge for den omleggingen som kommer til å skje, og også til å gjennomgå og kvalitetssikre de innvendingene som har kommet både i offentligheten og gjennom behandlingen av denne saken.

Senterpartiet kommer også til å støtte Arbeiderpartiets løse forslag, som jeg nå forstår støttes av en samlet komité, men vi kommer ikke til å støtte SVs forslag i saken.

Bård Vegar Solhjell (SV) [16:39:38]: Eg er DAB-brukar, og eg kjenner historia i denne saka godt, for å seie det sånn. Eg har vore litt nølande før, men eg er nok meir alvorleg i tvil no, og har lyst til å gå sakleg gjennom det, grunngje det og rett og slett reflektere over argumenta begge vegar.

I oktober i år rapporterte Medietilsynet at fire av fem krav var oppnådde, men at lyttarane enno ikkje var flytta over. Det var ikkje over halvparten som var på digitale plattformer. No er talet 51 pst., så vi bikkar akkurat over – 51 pst. på digitale plattformer, ikkje på DAB-radio, men på DAB eller på appen på mobilen, via Get-boksen, iPad-en eller jobbmaskina si. Det er ein av grunnane til å vere usikker på om det verkeleg er ein god idé å stengje FM-nettet når det etter alt å døme framleis er den mest vanlege måten å lytte på radio på i Noreg.

Kvar politisk avgjerd må halde vatn fire år seinare, og spesielt når det gjeld ein marknad med ein teknologi som utviklar seg så raskt som radio. Er premissane og kriteria vi sette for stenging av FM-nettet i 2011, like riktige i dag? Det er grunn til å stille spørsmål om det. Det vi veit, er at sterke og uavhengige aktørar som IKT-Norge, med digitalisering av Noreg som sitt mandat, er klokkeklare i sin tale om ikkje å gjere det. Vi veit at ei rekkje land rundt oss vel å snu. Seinast denne veka kom ei pressemelding der det framgjekk at Sverige justerer kursen, i Danmark er situasjonen uklar, og i Storbritannia har allmennkringkastaren BBC fått pålegg om å sende på FM-nettet.

Vi har ikkje eit klart bilete av kva dette har å seie for forbrukarane. Kva kostar det ein gjennomsnittleg familie med to klokkeradioar på nattbordet, ein på kjøkenet, ein på badet, ein i bilen og kanskje ein på hytta å byte dei ut? Vi veit at FM-nettet har ei landsdekning på over 90 pst., og at kravet vi stilte for DAB, ikkje var landsdekning, men 90 pst. befolkningsdekning. Kva vil det ha å seie for bilstrekningar, hyttefelt og grisgrendte strøk? Vi veit ikkje minst at det bør sitje langt inne for politikarar å ta teknologiske val på vegner av forbrukarar og aktørar. Dei fleste av dei store spranga for forbrukarane kjem ved at ein ny teknologi vert introdusert, og at forbrukarane raskt vel å omfamne han fordi han er overlegen og økonomisk tilgjengeleg. I dette tilfellet har vi å gjere med ein tilgjengelig og billeg type radio som vi vil forsøke å presse på resten av forbrukarane fordi det har gått veldig langsamt med overgangen. Samtidig: DAB er i stor grad utbygd, det tilbyr ein meirverdi, fleire kanalar og god lyd når ein har lyd. Eg er den siste som vil stå i spissen for eit politikkskifte som vil påleggje vår allmennkringkastar NRK uventa ekstrautgifter i ei tid der mediebransjen står overfor si kanskje mest utfordrande tid. Men vi veit òg at det finst mindre lokalradiokanalar som har investert, har lagt sjela si i å drifte sine eigne FM-nett i ein tøff marknad, og at mange av dei aktørane ropar og ber oss bremse, og at dei fryktar at dei vil kome til å bukke under for store, mektige medieaktørar.

Vi veit òg at det ikkje manglar på ekspertar både her i Noreg og internasjonalt som åtvarar oss, som seier at politikarar ikkje må styre teknologiplattformer med tvang i ei verd som rasar av garde, der vi diskuterer 5G før 4G er ferdig utbygd utan at vi heilt har ein definisjon på kva det er enno. Vi har ein mediekvardag der vi kan klikke oss inn på favorittradioprogrammet vårt timar og dagar etter at det vart sendt, og høyre på det akkurat når det passar oss, der eit utal radiokanalar frå verda er eit klikk unna, og der veldig mange gjer som eg gjer aller mest, nemleg høyrer på Internett-radio, ganske enkelt, og kanskje vil gjere det aller mest i framtida.

Er det då riktig å satse så tungt på ei digitalisering basert på ein teknologi frå 1980-talet fordi vi meinte det tidlegare, og fordi store mediekonsern vil tape store pengar på det? Fordi vi veit ein god del av det eg har gått gjennom her, og også fordi det her er stor usikkerheit, som eg har nemnt, vel SV å fremje to forslag som kanskje kan gi betre svar og gi svar på noko av kritikken som er komen, og som ikkje var like tydeleg i 2011. Det eine forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en utredning som systematisk går gjennom kriteriene satt for at FM-nettet skulle stenge i 2017.»

Det andre forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å undersøke hvor stor andel av befolkningen som lytter på DAB-radio spesifikt, ikke bare digitale plattformer generelt.»

Det kan vere eit godt alternativ å gå ut frå at det er i orden, eller det kan kanskje vere eit endå betre alternativ å dobbeltsjekke når det er betydeleg tvil, når mange er skeptiske, og når ei rekkje land rundt oss ikkje vel å gå like raskt fram som det vi gjer.

Eg tek opp forslaga.

Presidenten: Representanten Bård Vegar Solhjell har tatt opp de forslagene han refererte.

Statsråd Thorhild Widvey [16:45:02]: Et bredt stortingsflertall sluttet seg i 2011 til kriteriene for å digitalisere det riksdekkende radionettet. På bakgrunn av faglige vurderinger fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Medietilsynet konkluderte regjeringen den 16. april i år med at kriteriene er oppfylt, og at det riksdekkende radionettet kan digitaliseres i løpet av 2017. Norge er dermed det første landet i verden til å gjennomføre teknologiskiftet.

Det er flere grunner til at Norge er først: For det første er FM-nettet svært kostbart å drifte i et langstrakt fjelland med spredt bosettingsmønster, for det andre har vi i Norge et radiomarked preget av god konkurranse, høy innovasjon og stor lønnsomhet. Radiomediet er i vekst, og tall fra Norsk mediebarometer viser at det norske folk ikke har hørt så mye på radio siden 1994.

En av de viktigste forutsetningene har likevel vært at vi har fått til et unikt samarbeid om digitaliseringen mellom alle aktørene i markedet for riksdekkende radio. Her har P4, Radio Norge og NRK dratt sammen. At digitaliseringen har vært mulig, skyldes også tillitsforholdet mellom markedsaktørene og politiske myndigheter. Ved digitalradiomeldingen ble det fastsatt klare kriterier og en klar plan for å gjennomføre teknologiskiftet. Det har gjort det mulig for aktørene å foreta store investeringer i tillit til at norske politikere holder ord. I en medievirkelighet hvor radiomediet utfordres fra musikkstreaming, podkasting og andre digitale tjenester, innebærer digitaliseringen en stor satsing på radiomediet, og det viser at markedet har tro på at radio også i framtiden vil være et svært viktig medium.

I digitalradiomeldingen ble det forutsatt at de fleste og minste lokalradioaktørene skulle få lengre tid til å foreta teknologiskiftet, men at større kommersielle lokalradioer gjør teknologiskiftet samtidig med Radio Norge og P4. Istedenfor å konkretisere hvilke kategorier lokalradioer som skal få fortsette på FM, la digitalradiomeldingen opp til at departementet i 2015 skulle komme tilbake til Stortinget med saken.

Jeg er glad for at et bredt flertall i familie- og kulturkomiteen har sluttet seg til stortingsmeldingen om rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringen av radiomediet, og at et bredt flertall dermed har sørget for at den siste politiske avklaringen for teknologiskiftet i 2017 dermed er på plass.

Kriteriene for teknologiskiftet er oppfylt. Hadde de ikke vært det, måtte samtlige konsesjoner vært lyst ut på nytt fra 2017. Av totalt 238 lokalradioer er det kun 23 kanaler – storbyradioene i de fire største byene – som i tråd med Stortingets vedtak i 2011 ikke tilbys forlengelse. 22 av disse 23 storbyradioene sender allerede i dag på DAB, til tilsvarende priser som i FM-nettet. Også den siste radioen vil få mulighet til å sende i DAB-nettet. Storbyradioene slipper derfor utgifter til dobbeltdistribusjon etter at teknologiskiftet er gjennomført.

Det er flere fordeler med skiftet. I FM-nettet er det plass til en håndfull lokalradioer i hvert område, mens på DAB vil det være plass til mellom 15 og 20 lokalradioer som sender 24 timer i døgnet i hver region. Det økte mangfoldet i nettet åpner for en betydelig liberalisering av rammevilkårene for lokalradiosektoren. Jevnlige søknadsrunder med såkalte skjønnhetskonkurranser erstattes av et enkelt registreringssystem. Myndighetspålagte innholdskrav er opphevet. Dette innebærer fjerning av etableringshindre, mindre byråkrati, lavere driftskostnader for radioene og at aktørene i radiobransjen kan ha fullt fokus på å gjøre det de er best på, å lage godt radioinnhold.

Jeg understreker at ingen lokalradiokonsesjonærer blir fratatt noe gode som følge av digitaliseringen. For å gi lokalradiosektoren utenfor storbyene lengre tid til å gjennomføre teknologiskiftet legges det opp til at 215 av totalt 238 lokalradioer tilbys gratis konsesjonsforlengelse på FM i fem år.

I meldingen legges det dessuten opp til en betydelig liberalisering av rammevilkårene på FM. Formålet med dette er at det ikke skal gjelde strengere regler for lokalradioene i FM-nettet enn for lokalradioer i DAB-nettet.

Regjeringen legger videre opp til å øremerke omtrent halvparten av midlene fra denne støtteordningen som skal kunne gå til digitalisering av lokalradiosektoren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [16:50:21]: Det har kommet påstander både fra enkelte aktører og fra SV – bl.a. det som ble presentert på talerstolen – i denne saken om at visse deler av kriteriene som Stortinget stilte i digitalradiomeldingen, ikke er oppfylt. Vi har ikke noe annet valg som stortingsrepresentanter enn å stole på at regjeringen og Medietilsynet, som har foretatt denne evalueringen, både har gjort de nødvendige vurderingene og har kvalitetssikret dem.

Jeg hører hva statsråden sier fra talerstolen, men like fullt rettes det spørsmål knyttet til andelen som lytter på DAB. Derfor vil jeg gjerne høre statsråden en gang til forsikre Stortinget om at alle de vilkårene som ble stilt i 2011, nå er oppfylt, og at Stortinget på den måten kan føle seg trygg på at man fatter det riktige vedtaket om slukking i 2017.

Statsråd Thorhild Widvey [16:51:27]: Det var veldig klare kriterier som ble satt da denne meldingen ble vedtatt i Stortinget sist, og vi har altså fått mulighet til å gå igjennom de kriteriene for å se om de faktisk er nådd, og det er de. Det var fem klare kriterier som var satt. Det var et absolutt kriterium, nr. 1 og nr. 2, om befolkningsdekning. Det er innfridd. Kriteriet om befolkningsdekningen innebærer at NRK må nå like mange på DAB som P1 i dag gjør på FM. Så må DAB-nettet for kommersiell riksradio nå minst 90 pst. av befolkningen. Dette tilsvarer dekningskravet i Radio Norges FM-konsesjon. Befolkningsdekningen er basert på husstandsdekning. Men det er ikke bare avdekning, slik det kanskje ble indikert her tidligere; det er husstandsdekning, og det er også FM-nettet i dag basert på.

DAB-dekning er sammenlignet med mottak av FM i stereo. Det er derfor mulig at det for enkelte lyttere – som har mottatt svake FM-signaler som kun har gitt mulighet til mottak i mono etter slukkingen – har blitt litt støy.

Rigmor Aasrud (A) [16:52:45]: Med unntak av ett forslag, som vel nærmest er å betrakte som et bevilgningsspørsmål, er det en enstemmig komité som står bak denne innstillingen. Til tross for det reiser saksordføreren, som kommer fra et av regjeringspartiene, en rekke innvendinger i sitt hovedinnlegg. Deler statsråden og regjeringen de bekymringer som saksordføreren reiser?

Statsråd Thorhild Widvey [16:53:10]: Vi har hatt en veldig grundig debatt om dette i regjeringen, og regjeringen står selvfølgelig fullt ut bak denne meldingen som er framlagt. Men det er jo ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet var imot denne meldingen da den ble behandlet i Stortinget i sin tid, og de har også i innstillingen gitt uttrykk for at de er imot. Men det er ikke noe å legge skjul på at regjeringen står helhjertet bak – det skulle bare mangle! Men jeg registrerer at det er andre som også var for dette da det var oppe til behandling i 2011, bl.a. som sagt SV, som satt i regjering den gangen, som nå altså har betenkninger. Så det kan skje at folk endrer synspunkt. Jeg har også registrert at Arbeiderpartiet i ulike politiske spørsmål har endret synspunkt når de kommer i opposisjon, etter å ha vært i posisjon.

Rigmor Aasrud (A) [16:53:52]: Takk for svaret. Men det er altså grunn til å få en forsikring – at statsråden forsikrer oss om at regjeringen står bak. Det er heller ikke fremmet noe avvikende forslag fra Fremskrittspartiet i denne salen, og det må vi jo tolke som at Fremskrittspartiet i Stortinget er enig med Fremskrittspartiet i regjering. Så oppfatter jeg – og håper statsråden kan bekrefte det – at det ikke er noen avvikende forslag fra regjeringspartiene i denne saken.

Statsråd Thorhild Widvey [16:54:26]: Jeg har ikke registrert at det foreligger noe forslag som skulle være avvikende fra det som regjeringen her har foreslått. Regjeringen har fremmet en melding, og den er jeg veldig stolt av. Og jeg er glad for at det er et bredt flertall i Stortinget, et enstemmig storting – eller alle i komiteen – som står bak den, med unntak av SV, som har fremmet et eget forslag.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:55:04]: Jeg forstår at vårt forslag kan oppfattes som et bevilgningsforslag, og jeg registrerer at Arbeiderpartiet vil komme tilbake igjen til det i budsjettet. Jeg vil likevel ta utgangspunkt i vårt forslag, som handler om støtteordninger for lokalkringkasting. Dagens tilskudd går bl.a. til tilskudd til forbundene, programvirksomhet, kompetansehevende prosjekter og utviklingsprosjekter. Er ikke statsråden redd for at den innovasjonskraften, ikke minst innenfor programskaping og programutvikling, vil bli skadelidende når denne potten faktisk halveres i forhold til hva den var ment å skulle brukes til?

Statsråd Thorhild Widvey [16:55:46]: Nei, jeg er ikke bekymret for det. Jeg mener dette er en god anvendelse av de midlene, og jeg tror det er tilstrekkelig. Det vil jo selvfølgelig også gå over flere år, til denne slukkingen har funnet sted, endelig – det er en overgangsordning på fem år som er lagt til grunn her. Så er selvfølgelig dette et budsjettspørsmål, som man også må komme tilbake igjen med. Jeg er glad for at vi har en samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre, så vi skal nok klare å finne en løsning på disse utfordringene i tiden framover.

Bård Vegar Solhjell (SV) [16:56:28]: Eg stilte ikkje i mitt innlegg spørsmål ved om kriteria, som dei er definerte, er nådde, for det er det liten tvil om, men eg problematiserte eit par av kriteria. Det er forskjell på ei landsdekning på 90 pst. og ei befolkningsdekning på 90 pst. – ein kan risikere område der det i dag er FM-dekning der ein ikkje treng DAB-dekning med den definisjonen. Men viktigare: Digitale plattformer – definisjonen som vi har nådd 50 pst. på – er langt breiare enn DAB-radio og inkluderer ei rekkje andre måtar ein kan lytte på radio på. Nokre av dei trur eg er ganske vanlege blant folk. Så lat meg stille spørsmål til statsråden: Har departementet ei kvalifisert oppfatning av kor stor del av befolkninga som lyttar på DAB-radio heilt spesifikt?

Statsråd Thorhild Widvey [16:57:14]: Nå er det det som var kravet som ble satt, noe jeg antar at SV er godt kjent med, i og med at de var i regjering da dette ble satt. At minst halvparten av radiolytterne daglig må høre helt eller delvis med digital radioplattform, er altså det som er kravet, og kravet må være oppfylt per 1. januar 2015. For å kunne måle dette har TNS Gallup foretatt undersøkelser av radiolyttingen i desember 2014 og 2015, som et grunnlag for de funnene som vi har basert oss på når vi har fått informasjon om at kravet faktisk er innfridd. Det har jo vært en nøytral instans som har vurdert dette, og ikke det politiske Kulturdepartementet. Og så har jo det positive vært at trenden har snudd – i Norge er det faktisk flere og flere som lytter på radio. Trenden har snudd i løpet av de siste 20 årene. Det skyldes antageligvis at tilbudet er blitt mye bedre, det er blitt mange flere som produserer …(Presidenten klubber.)

Bård Vegar Solhjell (SV) [16:58:24]: Eg er klar over det, for det står i meldinga, og eg er klar over kriteriet, for det var eg med på å setje. Men det var ikkje det eg spurde om. Det eg problematiserte, som ein kan seie at det òg opphavleg var grunn til å problematisere, var at det kravet vi sette, var digitale plattformer generelt, og DAB-radio er ei spesifikk digital plattform, ei veldig vanleg ei, men eg har inntrykk av at å lytte på iPad-en og telefonen òg er veldig vanlig. Eg meiner det er litt interessant å vite meir spesifikt kor vanleg det er, og derfor spurde eg – eg veit ikkje om statsråden skjønte spørsmålet – om ein har ei kvalifisert oppfatning, om ein har tal som viser det. For eit av forslaga vi har fremja, er rett og slett å finne ut dette – det vil vere nyttig informasjon, vil eg seie, for alle aktørar og for samfunnet å få fram. Så igjen spør eg: Har Kulturdepartementet den typen informasjon i dag, og viss ikkje, kunne ein ikkje gjere ein jobb for å få det fram, rett og slett?

Statsråd Thorhild Widvey [16:59:27]: Det er sikkert mange ting man kunne ha funnet ytterligere svar på, men Stortinget vedtok altså i sin tid veldig klare kriterier som skulle være innfridd. De kriteriene har man fått innfridd, og det er det som er bakgrunnen for at vi har foreslått at det kunne foretas slukking allerede i 2017, og at vi ikke skulle vente til 2019. Det minner meg om at da en i vedtaket i Stortinget sa vilkårene måtte være innfridd, var dette en forutsetning for at slukkingsvedtaket skulle foretas i 2017 – eller om en skulle vente til 2019. Og så minner jeg igjen om at det er en positiv trend i Norge – enda flere av oss lytter på radio. Det er positivt. I dag er det altså 200 000 flere som lytter på P1+ enn det det var tidligere. Det er et positivt signal om at det er flere og flere som også er interessert i å lytte på radio. Men kriteriene er innfridd, og det er det som ligger til grunn for vårt vedtak.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [17:00:45]: Jeg er glad for forslaget fra Arbeiderpartiet. Det hadde blitt merkelig hvis vi skulle stenge lokalradioene i byene før vi stenger de store stasjonene, så det støtter vi også.

SV har snudd i denne saken, eller de ønsker i hvert fall flere opplysninger, som de hadde hatt muligheten til å skaffe seg fram til i dag. Det er ikke noen tvil om at et av kravene – som også kulturministeren sier – er ikke DAB-lytting, men det er digital lytting. NRK sa på høringen i denne saken at skal vi lykkes, så må vi stenge FM-nettet, og vi må få flere over på digital lytting. Det var klare ord fra NRK.

Fremskrittspartiet ønsker seg også digitalisering. Vi har tro på dette internettet som mange har vært skeptiske til før. Jeg er en digital lytter, jeg er en DAB-lytter, jeg er en FM-lytter, og disse lyttingene er avhengig av hvor jeg er, og når jeg gjør det. Det Fremskrittspartiet har kjempet for i fem-seks år, er at vi ikke skal stenge FM-nettet, en sak som vi nå har forstått at vi har tapt. Men vi skuler med glede over til Sverige, vi skuler med glede over til Danmark, og vi ser at de velger ikke å gjøre det samme. Vi får håpe noen svensker og noen dansker kjøper seg biler med DAB så de, når de kommer og besøker landet, har mulighet til å lytte på disse gode radiokanalene vi har i Norge.

Det er stilt en del spørsmål i denne saken, og vi har fått en del henvendelser om svar som ikke har vært helt klare, og som heller ikke har blitt besvart i salen her i dag. Hvorfor skal lokalradioer i storbyene stenges før lokalradioene i resten av landet? Det betyr jo at vi som bor i storbyene, får et dårligere lokalradiotilbud. Så er det også andre spørsmål som er stilt: Hvorfor skal Stortinget kunne beskytte de store mot konkurranse? De store er antageligvis NRK og P4. Og: Hvorfor mener Stortinget at alle konsesjonærer som eier og drifter sine FM-anlegg uten kostnader for det offentlige, ikke må få lov til å kunne fortsette på FM-nettet? Ja, disse spørsmålene er stilt. SV hadde mange nye spørsmål – ikke noe nytt. For oss som har vært med i debatten i fire-fem år nå, er det ikke noe nytt som kommer fra SV i denne saken. Når denne saken ble debattert i forrige periode, var alle de temaene som SV har tatt opp nå, en del av temaene i debatten.

Svein Harberg (H) [17:03:42]: Jeg har bare noen kommentarer, bl.a. fordi jeg ikke rakk å kommentere SVs forslag i mitt første innlegg. Jeg synes for øvrig Bård Vegar Solhjell hadde et godt innlegg og fortalte om sine betenkninger – ikke ulikt mange av oss andre. Realiteten er jo at det som skjer nå, er ikke at noen mister noe, men det flyttes. Det er veldig godt å høre at de som rammes av dette umiddelbare FM-forbudet i 2017, er på plass på nye plattformer, slik at de også er tilgjengelige der.

Når det gjelder forslag nr. 3, fra SV, er det slik at statsråden har presisert at de har fått lov å være med på en så grundig og systematisk gjennomgang og ser at det er reelle tall, og at det er riktige opplysninger. Det har vi tillit til, derfor støtter vi ikke det forslaget.

Når det gjelder forslag nr. 4, fra SV; så skjønner jeg interessen for å se hvordan utviklingen er, om det er DAB eller andre digitale løsninger. Det har derimot ingenting med stengingen av FM å gjøre, og derfor synes ikke vi det er relevant her, men det er et veldig relevant spørsmål for de nærradioene som nå skal gjøre endringer. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Jeg vil tro at for mange av dem er det naturlig å tenke på om de skal gå til nettløsninger istedenfor til DAB. Men vi har altså både med offentlig støtte gjennom NRK og andre aktører brukt store penger på å bygge ut DAB-nettet på bakgrunn av et vedtak i Stortinget. Det må vi også respektere. DAB-nettet er etablert, det er brukt store penger på å få det på plass, og nå er det det som blir plattformen inntil vi ser hvordan det utvikler seg framover. Da er spørsmålet fra SV relevant. Akkurat i denne saken synes vi ikke det hører hjemme, men det blir spennende å følge det i tiden framover.

Bård Vegar Solhjell (SV) [17:06:09]: Eg synest representanten Harberg heldt to reflekterte og gode innlegg sjølv. Til sånn han avslutta sitt fyrste innlegg: Ein kan aldri vite, men eg vil tru at det er svært god sjanse for at det er det som er biletet, at det vi diskuterer no, er ein slags overgangsteknologi, som neppe kjem til å vere den dominerande på lang sikt. Vi diskuterer eigentleg ikkje om vi skal digitalisere radioen eller om DAB skal kome – storparten av dei investeringane er gjort, og det skjer.

Men vi har kome i den situasjonen at i motsetning til mange andre teknologisprang, så har det ikkje vore den heilt store interessa for det, verken der ute i andre land eller her, og no skal vi då kanskje vedta å stenge ned FM-nettet for å få det til å skje, fordi det vil vere veldig bra for nokon aktørar. Det finst det gode argument for, og så finst det – kva skal eg seie – gode argument mot òg, som eg synest er verdt å ha med seg.

For min del har eg ikkje snudd, men eg er sterkt i tvil om det er ei klok avgjerd «in the end». Det er derfor vi har fremja to forslag. Det eine er eit forslag om at vi grundig går gjennom det ein gong til. Det kan eg forstå, med dei standpunkta dei fleste partia har, at ein stemmer imot.

Når det gjeld det andre, om DAB, så oppfattar eg at representanten Harberg skjønte poenget heilt. Eg er litt usikker på om statsråden skjønte det, for eg har skjønt at det ikkje er det som ligg i kriteria. Kriteria er digitale plattformar, ingen er i tvil om det, men å vite kor mange som faktisk høyrer på DAB, må jo ha relevans for absolutt alle aktørar i den marknaden her. Om ein no vel å stemme imot det, får eg respektere det. Men det må jo vere av offentleg interesse og interesse for departementet å ha kunnskapen, så viss ein ikkje i det materialet ein har, eingong har den bakgrunnskunnskapen, så vil eg iallfall sterkt oppmode om å skaffe seg den, ikkje minst fordi det for mange vil vere viktig å vite på både kort og lang sikt kor ein skal utvikle dei store, tunge satsingane på radiotilbod framover.

Arild Grande (A) [17:08:33]: Jeg har bare en kort merknad fra Arbeiderpartiets side. Vi slutter oss til kommentaren knyttet til SVs forslag om DAB-lytting som kom fra komitéleder Svein Harberg, om at det jo ikke har noe å gjøre med det vedtaket vi i dag skal fatte, men at det i og for seg kan være interessante opplysninger å få brakt på det rene, fordi dette også kan være med og hjelpe radiokanalene til å forstå bildet når det gjelder hvordan man skal sikre at folk blir med over, og ikke minst at de små lokalradioene blir med over på en forsvarlig og god måte. En oppfordring til statsråden – jeg ser hun har tegnet seg som neste person på talerlisten – kan være eventuelt å komme tilbake til Stortinget, f.eks. i statsbudsjettsammenheng, med noen opplysninger knyttet til det, uten at det skal være noe som er en del av denne diskusjonen. Men det kan være nyttig informasjon å ha med seg.

Så vil jeg minne om at det fortsatt er en stund igjen fram til 2017, og den utviklingen vi har sett på området så langt, koblet sammen med at vi ser at kriteriene som ble stilt i digitalradiomeldingen, nå er oppfylt, gjør oss trygge på at vi kommer til å være på riktig plass når man begynner å slukke FM-nettet fra 1. januar 2017. Men det krever også betydelig innsats, og jeg tror nok at det er aktører her som har satset på at Stortinget ikke skulle stå for det som ble sagt i 2011, og enda ikke har utnyttet potensialet til å oppfordre egne lyttere til å komme over på DAB, kjøpe DAB-radio, og sikre at de gjennom det får et godt marked for å drive kommersiell radio også i framtiden.

Samtidig pågår det utbygging av DAB-nettet den dag i dag, og det skal det gjøre helt fram til slukkingen av FM-nettet setter i gang i 2017. Blant annet er det planlagt to nye store, sterke sendere i Oslo- og Akershus-området, som skal bidra ytterligere til bedre dekning, sånn at er det huller i dag som bør tettes, føler jeg meg trygg på at aktørene sørger for at det skjer.

Så registrerer jeg med glede at også representanten Ib Thomsen erkjenner at Internett har kommet for å bli. Jeg føler meg dog mer usikker på, når jeg hører retorikken fra Fremskrittspartiet, om de har det synet også på regjeringsdeltakelse: at Fremskrittspartiet har kommet i regjering for å bli.

Statsråd Thorhild Widvey [17:11:12]: Jeg takker for en god debatt. Jeg har bare lyst til å kommentere et par ting mot slutten her.

Jeg har registrert at noen av de kanskje mest kritiske motstanderne av DAB-teknologien i lokalradiosektoren allerede sender på DAB, og at det er tilnærmet en samlet lokalradiosektor som viser stort engasjement for gode tilgangskriterier for DAB-nettet for nettopp å få på plass en støtteordning også for digitalisering av lokalradio i distriktene.

Det er vanskelig å spå om framtiden, men nesten alle aktørene i radiomarkedet synes åpenbart det er svært viktig å være til stede på DAB. Så mener jeg at det gir veldig sterke indikasjoner på at satsing på DAB-teknologien har noe for seg. Da er det kanskje bedre å stole på markedsaktørene enn på politikerne og byråkratene, tenker jeg.

Jeg har bare lyst til også å knytte en kommentar til det som har vært oppe med hensyn til TNS Gallup, og de tallene som det vises til. Jeg mener den problemstillingen og det spørsmålet som blir stilt, ikke er så veldig relevant. Nå husker ikke jeg alle de tallene i detalj, men jeg mener at DAB er den klart viktigste plattformen, som flest lytter via.

Så tror jeg også det er viktig at det er satt veldig mange kriterier. Vi har utrolig mange tall som kan dokumentere hvor mange som i dag lytter i bil, og hvor mange som lytter hjemme. Blant annet utgjør lytting i bil 23 pst. av den samlede radiolyttingen, mens 77 pst. av lyttingen foregår hjemme. 20 pst. av bilparken i dag er f.eks. digital – av totalt 2,6 millioner biler. Det betyr jo at det vil være veldig mange biler som må konvertere til dette innen 2017. Så er det også sånn at de 20 mest solgte bilmodellene har DAB som standard- eller tilleggsutstyr, for å nevne noe.

Det er masse informasjon som vi kan ta fram og videreformidle, men jeg mener at de hovedkriteriene som Stortinget den gangen satt, og som er klart innfridd, er det som må være målet. Det er tross alt veldig mange av de kommersielle aktørene – viktige kommersielle aktører, også NRK – som har investert utrolig mye i dette fordi de trodde på politikerne. De kriteriene som ble satt, er innfridd, og da mener jeg det er grunnlag for at man også konkluderer slik et stort flertall i Stortinget i dag gjør.

Presidenten: Svein Harberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Harberg (H) [17:14:02]: I vår digitale verden er det hjelp å få, og derfor er jeg veldig glad for at jeg kan gi et svar til Solhjell. 39 pst. av de daglige radiolytterne hører via DAB i dag, 18 pst. via Internett og 11 pst. via digital-tv. Er en kjapp i hodet, finner en ut at det er 56 pst., men det er nok noen som er på flere plattformer her. Det viser altså at DAB er i god vekst.

Presidenten: Bård Vegar Solhjell har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Vegar Solhjell (SV) [17:14:43]: Regjeringstru som eg er, stolar eg meir på opplysningar frå departementet enn frå Internett – enno i vår tid.

Men det eg teikna meg for, var eigentleg statsrådens kommentar om at vi kanskje skal lytte meir på marknadsaktørane enn på politikarane. Det er «my point exactly». Kven er marknadsaktørane her? Det er jo forbrukarane. Det er dei som er drivarane når det gjeld forbrukarteknologi, det er dei som er marknaden. Det som skjer i Noreg og i mange land, er at det har vist seg at dei ikkje omfamnar denne nye teknologien i same farten som vi ønskte. Derfor har vi politikarar vedteke ei stenging, lagt rammevilkår som dei store aktørane ønskte, og lagt eit løp som dei har stolt på. Dermed har radioaktørane gått over på det, mens forbrukarane har hengt litt igjen.

Så dette er ei politisk styrt avvikling, som har gode argument, og ikkje ei marknads- og forbrukardriven utvikling. Det er jo det som gjev ein grunn til å vere lite grann betenkt. Elles håpar eg at det går så bra som representantane Grande og Harberg og andre her synest å stole på.

Statsråd Thorhild Widvey [17:16:05]: Som jeg sa i mitt hovedinnlegg i dag, er Norge er først i verden som gjennomfører slukking, men det er jo ikke sånn at vi er alene i verden om faktisk å være opptatt av denne problematikken, eller om å satse på digitalradio og DAB. I land som Sverige, Danmark, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen og Spania – og vi kan fortsette – satses det nå på DAB, mens det i Storbritannia, Sverige og Danmark også arbeides med planer for slukking av FM-nettet. Så det er faktisk sånn at det er andre, bl.a. våre naboland, som satser på DAB, og som også jobber med konkrete planer for slukking.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.