Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [17:17:55]: (ordfører for saken): Representantene Toppe og Slagsvold Vedum fremmer representantforslag der hovedintensjonen er å stoppe planer for samlokalisering av sykehusfunksjoner i et storsykehus på Gaustad og gjenåpne Aker sykehus som et fullverdig lokalsykehus.

En enstemmig komité viser til at sammenslåingen av Helse-Øst og Helse-Sør og omstillingen som fulgte, var komplisert og krevende. Målet med fusjonen var jo at de regionale foretakene skulle få en bedret samordning av fagpersonell, riktigere bruk av areal, medisinsk utstyr, teknologi og støttefunksjoner.

Riksrevisjonens rapporter, revideringer og kontroll med foretaket og prosessen har stadfestet flere ganger at det ikke var tatt hensyn til økonomiske rammer, at sykehusene var spredt i Oslo, at sykehusene hadde ulike IKT-løsninger, og at enkelte omstillinger var avhengig av at andre var gjennomført.

Helse Sør-Øst har igangsatt en rekke prosjekter for å evaluere prosessen. De har også igangsatt et arbeid med å kartlegge kapasitetsbehovet i Oslo og Akershus på kort og lang sikt. Oslo universitetssykehus gjennomfører nå prosjektet Idéfase Oslo universitetssykehus for å få et godt grunnlag for videre utvikling av sykehuset fram mot 2030. Arbeidet inkluderer behovet for oppgradering av bygg og planer for nye bygg. Resultatene av begge disse arbeidene skal legges fram for styrene i desember 2015.

Flertallet i komiteen mener det er for tidlig å konkludere på konkrete løsninger, og at det ikke er riktig å starte med bevilgninger til prosjekter som ikke er utredet, slik Sosialistisk Venstreparti ønsker. Det skaper presedens og forrykker hele prosessen rundt beslutning om finansiering av sykehus. Flertallet mener også at det ikke er riktig å gripe inn i utredningsprosesser, som Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker. Det er ikke riktig å overstyre det ansvar som er tillagt Oslo universitetssykehus.

Prosessene skal kunne gi det faglige beslutningsgrunnlaget for framtidige avgjørelser, og det er galt, etter flertallets mening, å gripe inn og overstyre det ansvaret som sykehuset faktisk har. Dette kan få betydelige faglige og økonomiske konsekvenser som ingen har oversikt over nå.

Det registreres at et alternativ med samling av Oslo universitetssykehus på ett areal etter en høringsrunde er lagt vekk, og flertallet i komiteen er tilfreds med det. Uten at vi nå tar stilling til ulike alternativer, framstår en delvis samling av sykehusfunksjoner på Gaustad sør kombinert med lokalsykehus som mer hensiktsmessig enn det opprinnelige alternativet.

Det er hevet over enhver tvil at bygningsmassen ved store deler av Oslo universitetssykehus er lite hensiktsmessig, og det er nødvendig å investere i nytt areal for å kunne drive moderne.

Idéfasen skal gi Oslo universitetssykehus grunnlag for en helhetlig utvikling av foretaket framover, og det er positivt, mener komiteen, at det også skal utredes organisering av kreftområdet.

Det er realistisk å tenke seg at utviklingen vil skje i etapper med flere enkeltprosjekter som må planlegges innenfor en helhetlig ramme og retning. De økonomiske konsekvensene av de ulike alternativene er det viktig å få belyst. De kartlegginger som Oslo universitetssykehus har gjort, viser at videreføring av driften på dagens lokasjoner er det dyreste alternativet.

Når det gjelder vurdering av kapasitetsbehovet i Oslo og Akershus, er flertallet i komiteen opptatt av at det skal vurderes tiltak på kort og mellomlang sikt, som sikrer trygghet og forutsigbarhet i sykehustilbudet, og at ledig kapasitet brukes på Aker, Diakonhjemmet og Lovisenberg.

Komiteen er kjent med at vurderinger rundt det framtidige lokalsykehustilbudet inngår i idéfasen til Oslo universitetssykehus, og at bruken av Aker sykehus også vil bli vurdert. Statsråden har tidligere sagt i Stortinget at det ikke er gått prestisje i ikke å bruke Aker sykehus.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det i lang tid framover vil foregå drift på dagens eksisterende sykehus. Det er helt nødvendig å utarbeide et godt beslutningsgrunnlag med god forankring både internt i organisasjonen og blant eksterne interessenter for den videre utviklingen av Oslo universitetssykehus.

Tove Karoline Knutsen (A) [17:23:21]: Vi har i dag til debatt et representantforslag hvor man tar til orde for at Stortinget må be regjeringen stoppe de foreliggende planer om en samlokalisering av flere sykehusfunksjoner i et nytt samla Oslo universitetssykehus på Gaustad. I tillegg til flere andre forslag foreslås også at Aker sykehus gjenopprettes som lokalsykehus.

Forslagsstillerne viser til at Oslo universitetssykehus, OUS, har mange funksjoner. Det er både lokal- og områdesykehus for Oslos befolkning og regionsykehus – i tillegg til at man har spesialiserte nasjonale oppgaver. Ledelsen ved OUS har satt i gang en viktig prosess for å utvikle sykehuset fram mot 2030. Prosjektet Idéfase Oslo universitetssykehus, som også saksordføreren nevnte, skal utrede behovet både for nybygg og rehabilitering av gammel bygningsmasse, og de skal se på mulige ulike lokasjoner for OUS og vurdere kapasitetsbehovene på kort og lang sikt.

Arbeiderpartiet ønsker ikke å stoppe denne prosessen, og vi slutter oss derfor ikke til det forslaget som foreligger. Det er svært viktig at man ikke stanser utviklingsprosessen for sykehusene i hovedstaden. Vi vet at Oslo er en av de byene i Europa som vokser raskest. Byens befolkning trenger å vite at helsetilbudet i regionen er dimensjonert for dette, og at innbyggerne kan ha et godt tilbud, både på kort og lang sikt.

I denne prosessen er det også viktig at man har vedtatt å utrede et nytt lokalsykehus i Oslo, spesielt knytta opp mot den store befolkningsveksten øst og sør i byen, og også en storbylegevakt. I dette arbeidet er det svært viktig at prosessen forankres i og ledes av Oslo kommune. Vi har notert oss at samling av Oslo universitetssykehus på ett areal er lagt vekk av styret ved OUS, etter innspill fra mange av høringsinstansene. Istedenfor ser man på flere andre alternativer, bl.a. delvis samling på Gaustad sør. Dette tar vi i komiteen til orientering og etterretning.

Arbeiderpartiet vil understreke at det er behov for en snarlig løsning på kort og mellomlang sikt for å løse kapasitetsutfordringene ved lokalsykehusene i Oslo. Vi har notert oss at helseministeren i brev til helsekomiteen peker på at utredningene av den samla kapasiteten i Oslo og Akershus blir lagt fram i desember.

Vi legger til grunn at helseministeren følger dette arbeidet nøye. Vi har notert oss at det er bekymring knytta til kapasiteten ved det tilbudet som gis til pasienter som tidligere sognet til Aker sykehus, men som i dag hører inn under Akershus universitetssykehus, Ahus. Her må man vurdere å sette i gang tiltak for å løse de utfordringene. Det er viktig å se på mulig samarbeid med andre sykehus ut fra behovet for supplerende kapasitet. Her er nevnt både Diakonhjemmet, Lovisenberg og Aker sykehus som mulige samarbeidspartnere.

For øvrig er det viktig å understreke at Aker sykehus i dag er i drift som et samhandlingssykehus, med helsetjenester både i regi av OUS og Oslo kommune, herunder poliklinisk behandling for Sunnaas sykehus samt akuttilbud innen rus. Derfor er det vanskelig å se for seg at forslaget om å gjenåpne Aker som lokalsykehus for Oslo øst er realiserbart eller ønskelig. Derimot er vi enig i at man løpende bør vurdere om også Aker sykehus, i tillegg til nåværende aktivitet, kan bidra til å avlaste situasjonen på kort sikt med tilbud om lokalsykehusfunksjoner for pasienter i Oslos østlige bydeler. Målet må være å sikre pasientene forutsigbarhet for hvilket lokalsykehus de sogner til, dersom flere sykehus må tas i bruk for å dekke behovet for innbyggerne.

Arbeiderpartiet mener at prosessen for OUS er inne i et spor som ser positivt og bra ut. Vi tenker det er viktig å understøtte det arbeidet som pågår, og legger til grunn at statsråden følger arbeidet nøye, og at Oslo kommune er tett på prosessene knytta til lokalsykehus og storbylegevakt.

Arbeiderpartiet støtter ikke det foreliggende representantforslaget, men har fremma et eget forslag som flere partier er med på, og som ble referert til av saksordføreren.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [17:28:19]: Jeg vil begynne med å si at jeg gjennom mine ti år på Stortinget har fulgt debatten rundt sykehusene i Oslo-området på nært hold, og det er påfallende å registrere at særlig Senterpartiet og SV, da de satt i regjering, mente svært lite om omstillingsprosessen – dette til tross for at befolkningen og de ansatte varslet om betydelige problemer og bekymringer. Fremskrittspartiet registrer at disse partiene nå i sine merknader erkjenner dette.

Mangel på planer og konsekvensutredninger gjorde at bl.a. overflytting av en rekke pasienter til Ahus over natten skapte nærmest kaotiske tilstander. Men helseministre som kom og gikk i denne perioden, hadde til enhver tid tillit til at dette skulle gå bra. Når man nå har satt i gang et helhetlig arbeid med å se på behovet i dag og i tiden fram mot 2030, ved å se på både nåværende bygg og behovet for nye bygg, vil de samme to partiene stoppe dette.

Jeg skal være ærlig på at også jeg er bekymret når man bruker store midler på utredninger og planer, men historien har vist oss at mangel på slik grundighet koster mer. Oppstarten av Idéfase Oslo universitetssykehus med mandat og forutsetninger ble gjort mens Senterpartiet og SV satt i regjering. Man må kunne forutsette at kostbare utredninger som settes i gang, blir fullført for å kunne gi noen svar, framfor å stoppes midtveis og dermed få minimalt ut av det arbeidet som er nedlagt.

Det hører også med til historien at arbeidet som pågår, ser på tre forskjellige alternativer. Det er helseforetaket selv som sitter med ansvaret for å skaffe tilveie et beslutningsgrunnlag som gjør at endringer som blir gjort, blir gjort til beste for pasientene og samfunnet for øvrig.

Flere av forslagene fra Senterpartiet og SV vil bli svart på gjennom den prosessen som nå foregår, noe som gjør det enda mer underlig at man ønsker den stoppet. Dog er Fremskrittspartiet fornøyd med at man har skrinlagt alternativet som innebar å samle alle sykehusfunksjoner på ett sted.

Når det gjelder bruken av Aker sykehus, vil jeg minne om at Senterpartiet og SV har stemt imot Fremskrittspartiets representantforslag om å sikre bruken av Aker. Likevel, og heldigvis, framstår Aker sykehus i dag som en viktig del av den samlede kapasiteten for Oslo universitetssykehus. I 2014 ble det utført 6 400 operasjoner, 170 000 polikliniske konsultasjoner og mer enn 700 000 laboratorieundersøkelser ved Aker.

Fremskrittspartiet aksepterer nå å vente på vurderingene rundt det framtidige lokalsykehustilbudet som inngår i idéfasearbeidet som pågår nå, og som skal legges fram i desember. Vi er opptatt av at Oslo kommune blir involvert i arbeidet med lokalsykehusspørsmålet, at helseministeren i sitt brev til komiteen har lagt til grunn at Aker sykehus blir vurdert i dette arbeidet, og at helseministeren også flere ganger har understreket at han ikke har noen prestisje i den sammenheng.

På vegne av partiet og Oslos befolkning ser jeg fram til framleggelsen av den nevnte rapport.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Olaug V. Bollestad (KrF) [17:31:45]: I 2001 overtok staten sykehusansvaret – med foretaksstyrer i fem helseregioner. Raskt oppsto det uheldige grensedragninger mellom helseregionen i sør og helseregionen i øst, hvor en nesten endte opp med å konkurrere eller krangle om pasientene. Dermed kom Helse Sør og Helse Øst fram til det faktum at de måtte slå seg sammen, til Helse Sør-Øst. Det skulle gi en bedre samordning av fag- og forskningsmiljø og sikre bruk av personell, areal, utstyr, teknologi og ikke minst støttefunksjoner.

Denne omstillingen har vært krevende, spesielt for sykehusene. Det har blitt stilt veldig mange kritiske spørsmål – ikke minst spørsmål omkring omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus og de konsekvensene dette har hatt ikke minst for innbyggerne i Oslo. Det har også vist at det ikke alltid er store foretak og store sykehus som er det beste. Dette har blitt behandlet mange ganger i denne salen.

Riksrevisjonens rapport har vist ulike IKT-systemer i Helse Sør-Øst, utfordrende økonomiske rammer, at det skjer mye ved et sykehus som har konsekvenser for det som skjer ved andre sykehus, at det er en befolkningsvekst som er gedigen, at det ikke er nok kapasitet selv om vi har fått Ahus, og at det er vanskelige skiller mellom det som er nasjonale funksjoner, og det som er regionale funksjoner. Derfor ba Venstre og Kristelig Folkeparti i starten av denne stortingsperioden om en ekstern ekspertvurdering, som ble nedstemt.

De fleste partier i denne salen har vært og har uttalt seg kritisk til en ny gigantutbygging på Gaustad og sier at ja, vi trenger en utbygging, men vi trenger ikke å gå i den samme fella en gang til, med en ny gigantutbygging. For at det trengs ny og økt kapasitet i Oslo, er det ingen tvil om. Skal en få gjort dette på en best mulig måte, er et nybygg en realitet, og skal en kunne bygge et nybygg som er framtidsrettet, trenger en også å utrede kapasitet og hva slags type utstyr en faktisk skal ha der.

Samtidig er det viktig at vi i Oslo nå ser på om det er muligheter for å gjøre noe innenfor dette foretaket på kort og på lang sikt, for å sikre en akutt situasjon akkurat nå. Derfor er Kristelig Folkeparti enig med flertallet om at vi ber regjeringen om å vurdere tiltak på kort og mellomlang sikt for å sikre nødvendig trygghet, kapasitet og forutsigbarhet i sykehustilbudet i Oslo, ikke minst til Oslos befolkning. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti, sammen med de andre, å se på ledig kapasitet ved Aker sykehus, ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og ved Diakonhjemmet Sykehus, for å se om de kan være med og avhjelpe situasjonen på en annen måte og ikke minst overta lokalsykehusfunksjoner, som er viktig for Oslo.

Derfor stiller Kristelig Folkeparti seg bak flertallets forslag til vedtak og støtter ikke Senterpartiet og SVs forslag.

Kjersti Toppe (Sp) [17:35:36]: Senterpartiet føreslår at sjukehusa i hovudstadsområdet vert utvikla gjennom ei vidareføring og modernisering av dagens struktur og med basis i dagens sjukehuslokalitetar – Ullevål, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Aker, i tillegg til Lovisenberg og Diakonhjemmet.

I januar i år gjekk direktøren ved OUS ut på TV 2 og tilsynelatande forkasta planane om eit gigantsjukehus til over 43 mrd. kr på Gaustad. Men gigantsjukehusprosjektet på Gaustad er ikkje skrinlagt. Det vil framleis verta 450 000 kvadratmeter sjukehus på Gaustad, noko som er arealet til St. Olavs Hospital i Trondheim gonga med to.

Det var tverrpolitisk einigheit om samorganisering av sjukehusa i Oslo-området i eitt felles helseføretak, Oslo universitetssjukehus. Men det har aldri vore politisk aksept for ei samlokalisering av sjukehus i hovudstadsregionen før i dag.

Representantar frå både Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Høgre på Stortinget har i media vore tydelege på at dei ikkje støttar gigantsjukehuset på Gaustad. No er plutseleg dette politisk akseptabelt, fordi forslaget er noko nedskalert. Men å løfta vekk lokalsjukehusfunksjonane – som aldri var inne i prosjektet uansett – og å overføra desse til Diakonhjemmet og Lovisenberg er ikkje ei reell nedskalering.

Det er berre SV som i dag står saman med Senterpartiet om forslaget om å be regjeringa stoppa planane om samlokalisering for dei fleste sjukehusfunksjonane i OUS i eitt nytt storsjukehus på Gaustad. Det er berre Senterpartiet og SV som føreslår at vidare utvikling av sjukehustilbodet i Oslo må skje rundt dagens sjukehuslokalitetar. Stortingsfleirtalet stemmer mot å be regjeringa sikra at det vert utarbeidd ein plan for å løysa kapasitetsproblema og oppgraderingsbehovet på kort og mellomlang sikt. Stortinget stemmer mot å gjenoppretta Aker sjukehus som fullverdig lokalsjukehus, og forslaget frå Senterpartiet om å innføra stadleg leiing ved OUS får heller ikkje fleirtal.

Debatten her i dag viser at mange parti gir inntrykk av éin ting i media og ein annan ting i stortingssalen. Den 13. februar i år hadde Yngve Kvistad i VG denne kommentaren om det som skjer ved OUS:

«Dypest sett problematiserer saken hele helseforetaksmodellen, som Bent Høie en gang ville vrake, for den som husker opposisjonspolitikeren av samme navn.

Intensjonen med reformen var den beste, og nokså nødvendig den gang, for å løse opp i bindingene mellom sykehusstyrene og lokale politikere som gjerne hadde et gjenvalg å se frem til. I dette skulle også den faglige innflytelsen bli sterkere.

Resultatet synes å være det motsatte; fagmiljøene er blitt marginalisert samtidig som at enkeltaktører tar snarveier til statsråden. I den andre enden tar ikke politikerne ansvar for de uheldige følgene som på denne måten oppstår – i den grad de i det hele tatt oppdager dem før det er for sent.»

Eg la merke til at både Kristeleg Folkeparti, Venstre, Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet i merknader skriv at det ikkje er riktig at Stortinget grip inn i viktige og nødvendige utgreiingsprosessar som nettopp skal kunna gi eit fagleg grunnlag for avgjerder i framtida. Dette er ei misforståing. Vi føreslår ikkje å stoppa eit utgreiingsarbeid; vi vil endra det.

Senterpartiet meiner at det er eit politisk ansvar å leggja føringar for kor store sjukehus vi skal ha i Noreg, og om det er politisk oppslutning om ei fysisk samlokalisering av dei fleste sjukehusfunksjonane i hovudstadsområdet i eitt storsjukehus. Det er inga lita avgjerd, som vi meiner bør liggja til Stortinget.

Det er beklageleg at Stortinget heller ikkje ser verdien av stadleg leiing. I Innst. 134 S for 2013–2014 sa ein samla kontroll- og konstitusjonskomité, minus Arbeidarpartiet, følgjande:

«På kort sikt må det lages strakstiltak for å løse kapasitets- og organisasjonsproblemer ved å reorganisere OUS for å få stedlig ledelse på alle nivåer.»

No vert det stemt rett ned.

Det er òg oppsiktsvekkjande at både Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre, Høgre og Framstegspartiet stemmer ned eit forslag om at Aker skal verta utvikla til eit fullverdig lokalsjukehus. Tilrådinga, som m.a. Arbeidarpartiet står bak, avklarar ikkje situasjonen i det heile. Aker har jo lokalsjukehusfunksjonar i dag. Her må vi ha vilje til å vera tydelege overfor føretaket.

Med dette fremmar eg forslaga frå Senterpartiet og SV i saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [17:40:36]: Det er det prinsipielle som er utfordringa med dette Dokument 8-forslaget fra Senterpartiet. Når Senterpartiet har sittet åtte år i regjering og bedt om utredninger – sågar vært med på å slå sammen Oslo universitetssykehus til Europas største sykehus – er det i hvert fall ikke særlig ydmykt å si at man bare skal stoppe hele prosessen via et Dokument 8-forslag.

Når det gjelder intensjonen i dette forslaget fra Senterpartiet, er Venstre til dels enig. Vi har pekt på at dette er en prosess som ser ut til å være litt ute av kontroll. Nå har de hentet seg inn litt i det siste halve året, men det er vanskelig å dele ambisjonene om hvilke sykehus vi skal bygge i Norge.

Det er noen utfordringer knyttet til Oslo universitetssykehus, som ikke bare er regionsykehus for Oslo. Det har også i seg lokalsykehusfunksjoner, men ikke minst har det i seg noen landsfunksjoner som hele befolkningen i Norge skal ha en del av. Når det gjelder debatten om lokalsykehus som representanten Toppe var inne på, og at vi ikke stemmer for å styrke Aker, har Venstre både i Oslo og nasjonalt pekt på at vi ønsker et nytt lokalsykehus sørøst i Oslo. Aker er til dels i bruk i dag, men vi har ikke pekt på det som den eneste løsningen. Lovisenberg er kanskje Norges største lokalsykehus. De sier de har kapasitet og kan vokse. Diakonhjemmet er også et lokalsykehus med høy kvalitet. Det er store muligheter ved de lokalsykehusene som finnes. For Venstre har det vært særlig viktig at det nå kommer på plass en legevakt. Det er Oslo kommunes ansvar, men det har med hele denne prosessen å gjøre.

Det er også slik at Oslo universitetssykehus og Ahus har gjort avtaler med omkringliggende sykehus – f.eks. Kongsvinger sykehus – som mottar en del pasienter for å avlaste. Slike muligheter vil det sannsynligvis bli flere av framover. Det er også muligheter vi må bruke. Vi kan ikke bare bygge oss ut av utfordringene i Oslo hvis det står ledig bygningsmasse og ledig kapasitet i omegnen.

Hovedårsaken til at Venstre sier nei til å støtte forslaget fra Senterpartiet, er at vi nå er så nær en utredning at vi må få den i mål. Så får vi se om den blir lagt til grunn videre. Venstre ønsker at vi setter et tak for sykehusinvesteringer, og at vi skjeler til Danmark og andre land for å se hvordan de har lagt til rette for å bygge framtidas sykehus. At vi skal bygge ett kjempestort sykehus i Oslo, ser vi ikke at det er rom for i dag, og vi ser heller ikke behovet for det. Men vi har en lang, møysommelig prosess foran oss. Dette kommer til å ta mange år, og det er et investeringsløp som skal gå over flere år.

Statsråd Bent Høie [17:44:31]: Oslo universitetssykehus gjennomfører nå prosjektet Idéfase Oslo universitetssykehus nettopp for å få et godt grunnlag for videre utvikling av sykehuset fram mot 2030. Arbeidet inkluderer behovet for oppgradering av bygg og planer for nye bygg. Pasientforløp og kapasitet framover er også med i arbeidet. Helse Sør-Øst gjennomgår nå framtidig kapasitet og muligheter for optimalisering av drift og oppgave- og arbeidsdeling for hele spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus. Resultatene av begge disse arbeidene skal legges fram for styrene i desember 2015.

Oslo universitetssykehus har ansvar for å legge opp til en forsvarlig drift for framtiden innenfor de økonomiske rammene som Stortinget legger til grunn. Å gripe inn i utredningsprosesser som nettopp skal kunne gi det faglige beslutningsgrunnlaget for framtidige avgjørelser, vil si at vi også griper inn og overstyrer det ansvaret som sykehuset har, og som kan ha betydelige faglige og økonomiske konsekvenser. Jeg kan ikke tilrå at dette gjøres.

Oslo universitetssykehus ble opprettet bl.a. for å sikre en mer effektiv bruk av ressursene i hovedstadsområdet. Mye av potensialet er fortsatt ikke hentet ut, bl.a. på grunn av en for lite hensiktsmessig bygningsmasse. Ved å investere i nytt areal for moderne sykehusdrift kan Oslo universitetssykehus klare seg med om lag 30–40 pst. mindre areal enn det de disponerer i dag. Det er altså ikke mangel på sykehusareal som er problemet for Oslo universitetssykehus, men mangel på hensiktsmessige arealer for moderne sykehusdrift. Da vil jeg minne om at det var den forrige regjeringen som fredet store deler av Ullevål sykehus.

Idéfaseplanen skal gi Oslo universitetssykehus grunnlag for en helhetlig utvikling av foretaket framover. Utviklingen vil skje i etapper med flere enkeltprosjekter som må planlegges innenfor en helhetlig ramme og retning. De kartlegginger som Oslo universitetssykehus har gjort til nå, viser at videreføring av drift på dagens lokasjoner er det dyreste alternativet. Det er viktig å få dette bedre belyst i den videre utredningen.

Realiteten er at det kommer til å være drift ved alle dagens hovedlokasjoner i svært mange år framover. Alle lokasjoner har nå en bygningsmasse som er forholdsvis ny eller nyrenovert, og det vil uansett ta flere år før nybygg kommer på plass. Samtidig er det et svært stort behov for oppgradering av byggene ved tre lokasjoner.

I forslagene blir det antydet at befolkningen i Oslo ikke får et fullverdig lokalsykehustilbud. Jeg kjenner ikke til at det er tilfellet. Sykehusene i hovedstadsområdet har i dag tilstrekkelig kapasitet samlet sett. Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus deler i dag lokalsykehusansvaret for Oslos befolkning. I framtiden kan det bli aktuelt at Lovisenberg og Diakonhjemmet får en større del av dette ansvaret. Jeg er glad for at komiteen er positiv til dette.

Når det gjelder oppgraderingsbehov ved Oslo universitetssykehus på kort sikt, er dette en sak som regjeringen eventuelt vil komme tilbake til i statsbudsjettet for 2016. Når det gjelder planene på litt lengre sikt, er dette en del av det pågående idéfasearbeidet. Helse Sør-Øst vil legge fram en plan for håndteringen av kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus på mellomlang sikt i desember i 2015.

Vurderinger rundt det framtidige lokalsykehustilbudet inngår i idéfasearbeidet. Bruken av Aker sykehus vil også i den sammenhengen bli vurdert. Jeg har mange ganger sagt fra denne talerstolen at denne regjeringen har ingen prestisje knyttet til å bruke Aker sykehus. Tvert imot, Oslo universitetssykehus har i dag en betydelig aktivitet ved dette sykehuset. Bruken videre må være basert på hva som er hensiktsmessig for sykehuset og Oslos befolkning.

Det er helt nødvendig å utarbeide et godt beslutningsgrunnlag med god forankring både internt i organisasjonen og blant eksterne interessenter for den videre utviklingen av Oslo universitetssykehus. Jeg mener at Oslo universitetssykehus er godt i gang med dette arbeidet nå. Jeg kan også love Stortinget at dette er et arbeid vi følger veldig tett, som også representanten for Arbeiderpartiet understreket at det var viktig at jeg gjorde – og det gjør jeg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [17:49:29]: Det er bra at statsråden bekrefter at det ikke er planlagt noen stopp i de prosessene som går rundt OUS, for det er nettopp disse prosessene som skal kunne gi oss de alternativene som skal ligge til grunn for beslutninga som tas.

Mye må ligge på bordet til helseforetaket og til Oslo kommune, bl.a., for å gi de lokalfunksjonene som trengs. Jeg må likevel spørre – statsråden var inne på det – om han kan utdype hvordan han, innenfor rammene av helseforetaksloven, kan følge opp de mange utfordringene og parallelle prosessene i denne saken, knyttet til både behovene for lokalsykehus og behovene i helseregionen og for øvrig knyttet til de landsfunksjonene som dette sykehuset skal ha.

Statsråd Bent Høie [17:50:18]: Det er viktig at Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst, som nå har ansvaret for å planlegge, gir et godt beslutningsgrunnlag. Hvilke beslutninger som skal tas på hvilket nivå i framtiden, er avhengig av hvilke anbefalinger som kommer, og hvilke konklusjoner som trekkes.

Men det betyr ikke at jeg sitter på armlengdes avstand og ikke følger med på det som skjer. Jeg har jevnlige møter med Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus for å bli oppdatert om framdriften for de planprosessene som de har. Jeg hadde også det da høringsrunden var avsluttet. Jeg fikk da klare tilbakemeldinger, bl.a. fra Oslo kommune, som hadde betydning for justeringen av den videre planleggingen, der en forlot ideen om å ha en total samling av Oslo universitetssykehus på ett sted.

Kjersti Toppe (Sp) [17:51:30]: I svaret til komiteen skriv statsråden:

«Å gripe inn i utredningsprosesser som nettopp skal kunne gi det faglige beslutningsgrunnlaget (…) kan ha betydelige både faglige og økonomiske konsekvenser.»

Spørsmålet mitt er: Er det slik at sjukehus og helseføretak i Noreg kan greia ut og setja i gang utgreiingsprosessar om kva som helst? Finst det ikkje eitt eksempel der statsråden meiner ein kan gripa inn ifrå departementet si side og seia at dette er ikkje så lurt, for dette vil ikkje vera politisk akseptabelt?

Statsråd Bent Høie [17:52:13]: Jeg tror ikke det finnes ett eksempel på noe som statsråden ikke kan gripe inn i som foretaksmøte. Det har jeg gitt uttrykk for flere ganger i denne sal. Men det er ikke alltid det er klokt.

Det som er helt klart, er at helseforetakene har veldig klare retningslinjer for hvilken måte dette arbeidet skal foregå på, og hvilke alternativer og hvor mange alternativer som skal utredes ved de ulike fasene. Det som er viktig, er at helseforetakene og helseregionene følger retningslinjene, og de har ikke forandret seg i det siste. Så vil en selvfølgelig se at hvis det er ting som er utredet, og som det er helt uaktuelt skal bli en realitet, er det selvfølgelig mulig å gripe inn. Men det er viktig at en har et godt beslutningsgrunnlag, òg som statsråd, før en griper inn i prosesser. Jeg mener det er viktig at en nå går videre og får et godt beslutningsgrunnlag med utgangspunkt i de alternativene som nå utredes.

Kjersti Toppe (Sp) [17:53:16]: Takk for svaret.

Eg har eit spørsmål om vedtak 108/2008, som òg står referert i innstillinga, som er gjort i Helse Sør-Aust, om at «akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner i et sykehusområde som hovedregel skal samles på ett sted, men det åpnes for tilpasninger». Dette vedtaket har eg høyrt har vorte referert i mange helseføretak, i Helse Sør-Aust, i Innlandet, i Vestre Viken, i Sørlandet, og det ligg òg til grunn for samlinga i Oslo universitetssjukehus.

Eg har fått mange spørsmål om dette vedtaket frå 2008 faktisk er styrande. Kan statsråden bekrefta eller avkrefta at dette 108-vedtaket ligg til grunn og på ein måte skal vera hovudregelen for både OUS og andre helseføretak i Helse Sør-Aust framover?

Statsråd Bent Høie [17:54:18]: Det utredes jo nå alternativer som ikke innebærer det, derfor er det ikke sånn at en ikke har mulighet til å utrede andre alternativer.

Så er det også slik at Stortinget snart får seg forelagt en nasjonal helse- og sykehusplan, der Stortinget nettopp blir invitert til å ha oppfatninger om hvilke typer funksjoner som skal være på hvilke typer sykehus, og spesielt med vektlegging av hva ulike nivåer kan ha av akuttfunksjoner.

Kjersti Toppe (Sp) [17:54:50]: Takk.

Eg har eit siste spørsmål. Statsråden sa i sitt innlegg at det nye sjukehuset planlegg med 30 pst. mindre areal, utan å seia kor stor kapasitet som er i forhold til dagens sengetal. Det går ein debatt om beleggsprosent i norske sjukehus, og eg vil spørja om kva beleggsprosent det nye sjukehuset, OUS, planlegg for på Gaustad.

Statsråd Bent Høie [17:55:25]: Representanten beskrev jo et av alternativene her som et gigantsykehus, med utgangspunkt i antall kvadratmeter. Da er det viktig å få fram at det som en faktisk planlegger her, er en reduksjon i antall kvadratmeter i forhold til det som er dagens situasjon, nettopp fordi kvadratmeter sier lite om kapasitet i sykehus, i alle fall når man har å gjøre med så gamle arealer som en her har, der utnyttelsen av arealene er svært dårlig i enkelte bygg, f.eks. på Ullevål sykehus, som den forrige regjeringen valgte å frede.

Det vil jo være en variasjon med hensyn til hvilken dekningsgrad en skal planlegge for mellom ulike avdelinger. Det som er Helsetilsynets anbefaling, er at en ikke har en beleggsprosent på mer enn 85 pst. på de avdelingene som har et stort antall av øyeblikkelig hjelp-pasienter.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.