Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [19:18:00]: (ordførar for saka): Først vil eg takka komiteen for godt arbeid og for at vi i innstillinga faktisk er einige tverrpolitisk om skadeomfanget av alkohol og om at det er nødvendig med ein solidarisk alkoholpolitikk for å redusera alkoholrelaterte skadar og alkoholmisbruk, som òg representantforslaget inneheld.

Ifølgje Verdas helseorganisasjon er alkohol ei av dei tre viktigaste årsakene til dårleg helse og tidleg død i Europa. Regjeringa har i folkehelsemeldinga slutta seg til målet om å redusera skadeleg bruk av alkohol med minst 10 pst. innan 2025.

Ein samla komité understrekar at ein reduksjon av alkoholskadane er avhengig av at vi greier å redusera det samla alkoholforbruket i befolkninga, og at empiriske data viser samvariasjon mellom alkoholkonsum per innbyggjar og talet på personar som har eit skadeleg høgt forbruk. Det er difor nødvendig, meiner komiteen, å halda fast ved målet om eit lågt gjennomsnittsforbruk av alkohol i befolkninga og samtidig setja søkjelyset på drikkemønsteret og på tredjepartsskade. For det synest klart at alkoholmisbruk har svært store kostnader for enkeltmenneske, for samfunn og for arbeidsliv.

Kristeleg Folkeparti har i dette representantforslaget fremja 15 konkrete forslag. I innstillinga får ingen av dei fleirtal, sjølv om mange parti i merknadsform deler intensjonen bak fleire av forslaga. For Senterpartiet sin del vil eg presisera at når det gjeld forslaget om maksimaltid for skjenking i kommunane, har vi eit stortingsprogram som tilseier at maksimalstida skal vera kl. 03, som i dag, men at det er mange gode argument for at kommunane bør og kan gjera vedtak om reduserte skjenkjetider lokalt.

Når det gjeld forslaget om taxfree-kvotane, som vart auka i fjor, har forslaget frå Kristeleg Folkeparti vorte meir tydeleg i løpet av komitébehandlinga. Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti føreslår no at regjeringa i statsbudsjettet for 2016 reverserer endringa i taxfree-ordninga som vart innført i 2014. Her stemmer Arbeidarpartiet, Venstre og regjeringspartia imot.

Senterpartiet støttar elles dei fleste andre forslaga frå Kristeleg Folkeparti, utanom forslaget om å gjera det lovleg for kommunane å tena pengar på gebyr for skjenkjeløyve. Vi meiner at dagens ordning, der det er kostpris som skal leggjast til grunn, er god.

Vi er heller ikkje med på forslaget om å stilla krav til rusfridom for å få offentleg støtte til idrettsarrangement. Det er eit prisverdig forslag, men i samband med nasjonal støtte til større nasjonale og internasjonale arrangement kan det vera vanskeleg. Vi fremjar eit alternativt forslag, som får støtte frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, om å be regjeringa innleia eit samarbeid med idrettsorganisasjonane om å styrkja arbeidet for å gjera idrett til ei alkoholfri sone.

Det er skapt ein debatt om at Arbeidarpartiet, SV, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet i merknader gjentar det som regjeringa sa i rusmeldinga i 2012 om at forbruksdrivande produktinformasjon må avgrensast, og at ein må gå igjennom grensesnittet mellom reklame og produktinformasjon. Eg meiner at det er ei like reell problemstilling i 2015 som i 2012. Å setja i verk tiltak som kan avgrensa forbruksdrivande produktinformasjon, treng heller ikkje skje ved lovendring.

På matområdet har regjeringa prisverdig nok sett ned ei næringslivsgruppe som har bestemt seg for å ta eit felles løft for å redusera saltinnhaldet i industritilverka mat. Eg meiner at vi treng eit liknande felles løft på alkoholfeltet. Det kunne regjeringa tatt initiativ til.

Det mest oppsiktsvekkjande i innstillinga er etter mitt syn at Høgre og Framstegspartiet skriv at dei meiner det er greitt og ønskjeleg å bruka lokkeprisar på alkohol for å få ungdom til å oppsøkja uteservering tidlegare på kvelden. Det viser at trass i einighet i komiteen om skadeomfanget og konsekvensane av alkoholbruk er det òg store forskjellar mellom partia på dette feltet framleis.

Senterpartiet har ein merknad der vi påpeikar at regjeringa i løpet av to år har fremja fleire alkoholpolitiske saker som i sum har ført til eit taktskifte i alkoholpolitikken. Særleg har auken i taxfree-kvoten bidrege til det. Så det er forståeleg at Kristeleg Folkeparti fremjar eit forslag om tiltak for ein meir solidarisk alkoholpolitikk.

Med det fremjar eg forslaga våre i saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ruth Grung (A) [19:23:15]: Arbeiderpartiet er glad for at rus- og alkoholpolitikk nå har fått en større plass i helsepolitikken. Det er bred enighet om å prioritere rus, men det har vært mer utfordrende å løfte en debatt knyttet opp mot alkoholpolitikk, og det til tross for at skadelig bruk av alkohol er en av våre største folkehelseutfordringer. Etter hvert som vi får mer kunnskap om rus, vet vi at alkohol er hovedinngangen til over 90 pst. av dem som i dag sliter med tung rusavhengighet.

Forskning viser, som også saksordføreren var inne på, at det er en klar sammenheng mellom det totale alkoholkonsumet i samfunnet og antallet rusavhengige. Det handler altså om det store flertallet som har kontroll på eget alkoholforbruk, og solidaritet med det store mindretallet som ikke mestrer den økte tilgangen på alkohol. Vi trenger også en kunnskapsbasert og ikke en moraliserende debatt, skal vi klare å løfte opp dette feltet.

Det handler også om politikkforståelse, om en aktiv og villet politikk, om i hvilken retning man ønsker at samfunnet skal utvikle seg. Derfor vil Arbeiderpartiet videreutvikle universelle ordninger som gir mulighet for et godt samfunn for alle. Vi har gode resultater. Norge har mindre helseskader som følge av misbruk av alkohol enn andre land. Pris og tilgjengelighet er det som virker best. Vinmonopolet har vært et effektivt alkoholpolitisk virkemiddel gjennom over 90 år. Og vi er glad for at flertallet i Stortinget har bedt regjeringen legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen, inkludert en gjennomgang av de sosialpolitiske perspektivene. Derfor har ikke Arbeiderpartiet på nytt støttet forslag knyttet opp mot det i denne saken.

Arbeiderpartiet mener også at det er et politisk ansvar å drive aktivt forebyggende arbeid. Når alkohol har så store konsekvenser for så mange barns oppvekst, for så mye vold og overgrep, tap av arbeid og helse, forundrer det oss at regjeringspartiene og Venstre ikke er mer opptatt av å gi kommunene bedre kunnskap om lokale rus- og alkoholutfordringer. En slik oversikt bør være et godt verktøy, både for å vite hva man skal prioritere og for å spisse tiltakene, men ikke minst for å måle om tiltakene treffer, om de har ønsket effekt. Det er underlig, når det nettopp er rus og psykisk helse som skal prioriteres, og at det først og fremst skal skje i kommunene. Da trenger vi kunnskapsbasert politikk på dette området. Det er spesielt viktig på alkoholfeltet, som fortsatt – det må vi innrømme – er preget av mye fordommer, skam og stigma. Det forundrer Arbeiderpartiet at regjeringspartiene og Venstre ikke støtter forslaget om å styrke AKAN og det forebyggende arbeidet rettet mot gravide generelt og mer spesifikt mot gravide med rusavhengighet, og det samme med hensyn til å inngå et tettere samarbeid med idrettsbevegelsen for å gjøre større deler av idretten til alkoholfrie soner.

Senere i kveld skal vi behandle folkehelsemeldingen. Fagre ord og visjoner har ingen verdi hvis ikke vi som politikere tør å ta tak i de områdene som har direkte innvirkning på alkoholskade, eller arenaer som arbeid og idrett, der vi vet at økt aksept for alkohol gjør det utfordrende for mange arbeidstakere, og koblingen idrett og alkohol gir en uheldig signaleffekt, spesielt overfor barn og unge.

Arbeiderpartiet mener at reklameforbudet skal opprettholdes, og at vi på dette området – som på så mange andre områder – må ha en åpen debatt for å drøfte grenseoppgangen mellom reklame og produktinformasjon, på samme måte som vi har en debatt om reklame og uheldig eksponering rettet mot barn og unge. Høyre har tydeligvis problemer med at Arbeiderpartiet er for en åpen drøfting om denne grenseoppgangen uten at vi støtter forslag om tiltak for å begrense forbruksdrivende produktinformasjon. Arbeiderpartiet støtter gårdssalg av lokalproduserte produkter for å støtte opp under gründervirksomhet, småskalaproduksjon, produktmangfold og det å ta vare på vår kulturarv. Vi mener at gårdssalg ikke representerer noen trussel mot Vinmonopolet.

Når det gjelder behandlingstilbud, mener Arbeiderpartiet at vi bør satse mer på tilbud rettet inn mot hele familier som har alkoholproblemer, eller der én har et alkoholproblem. Komiteen har bl.a. vært på Modum Bad og fått direkte tilbakemelding fra deltakere der om hvor viktig det er å involvere hele familien, men også hvor vanskelig det er å få på plass. Heller ikke til dette forslaget får vi støtte fra regjeringspartiene.

Sveinung Stensland (H) [19:28:22]: Høyre er enig i at en må forebygge for å redusere alkoholrelaterte skader.

Forslagsstillerne viser selv til det gledelige faktum at omfanget av rusmiddelbruk blant ungdom de senere årene har gått markant ned, og Ungdata viser at denne trenden fortsatte også i 2013. Enda færre unge har vært beruset på alkohol enn i årene før – og i de siste 10–15 årene har det vært en betydelig økning i det totale alkoholkonsumet i Norge. Dette kan virke motstridende, men det kan se ut til at en har fått et mer kontinentalt drikkemønster.

En nasjonal målsetting om reduksjon i alkoholforbruket har lenge preget alkoholpolitikken. Vi stiller oss bak dette. For å oppnå en slik reduksjon mener forslagsstillerne at de eksisterende virkemidlene må videreføres, men at en i tillegg skal innføre en rekke nye virkemidler.

Det kan virke som om noen forsøker å lage en historie om at vår regjering står for en liberalisering av alkoholloven. I denne saken fremmes en rekke tiltak for å stramme inn politikken. Vi mener at en går for langt – i sum – med disse forslagene. Også alkoholpolitikken trenger modernisering, og den har liten effekt hvis den ikke har legitimitet i befolkningen. Regjeringens politikk er å anse som en modernisering, ikke en omfattende liberalisering, som det blir antydet. Hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Samtidig mener vi at en del ineffektive ordninger må kunne revurderes. Regelverk må kunne tilpasses. Eksempelvis mener vi at småskalaprodusenter må få fortelle om egne produkter – på samme vis som at Vinmonopolet har lagt hele sin produktkatalog ut på Internett.

Forslagsstillerne fremmer 15 forslag. Noen er vi selvsagt for, andre er vi selvsagt imot. I siste kategori kommer forslaget der man ber regjeringen fremme forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon i media, sammen med en nær likelydende merknad, som flere partier stiller seg bak. Den sier at forbruksdrivende produktinformasjon i mediene må begrenses. Dette har vekket en viss debatt, og det er vår holdning i Høyre at ytringsfriheten og pressefriheten må gå foran iveren etter å begrense alkoholomtalen i media. Flertallet i komiteen er heldigvis enig med oss i dette.

Regjeringen har sammen med samarbeidspartiene igangsatt arbeidet med en opptrappingsplan for rusfeltet. Her vil også alkohol bli et tema, og vi setter pris på at partiene står sammen om denne planen og ser frem til debatten den vil avstedkomme.

Norge har det tredje laveste alkoholforbruket i Europa, og de siste fem årene er det registrerte forbruket redusert med 8 pst.

Alkoholpolitikken må moderniseres kontinuerlig. De alkoholpolitiske virkemidlene må ikke bare ha effekt; de må også ha legitimitet, og folk må ha tillit til dem.

I punkt 4 n i samarbeidsavtalen står det følgende:

«Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast.»

Det er bred politisk konsensus om at Norge skal ha en restriktiv alkoholpolitikk. Det viktigste verktøyet er – og blir – det statlige Vinmonopolet, forbudet mot alkoholreklame, skjenkereglene og et sett med andre regulerende tiltak.

At regjeringen ønsker å gjøre det enklere å fornye skjenkebevillinger, kan neppe sies å uthule alkoholpolitikken. Det er først og fremst avbyråkratisering. Det må være viktigere å bruke ressursene på bedre kontroll og et bedre strafferegime ved brudd på regelverket. Når vi åpner for at Vinmonopolet skal være åpent på påske- og pinseaften, er det en oppmykning av et gammeldags regelverk, som vil styrke Vinmonopolet. Forrige taler var inne på gårdssalg av lokalprodusert sider og brennevin. Det er ingen utfordring for alkoholpolitikken. Det vil ikke underminere Vinmonopolet.

Regjeringen er opptatt av å forenkle og myke opp regelverket der det er logisk riktig. Dessuten finnes det flere måter å modernisere alkoholpolitikken på. I Stortingets spørretime for litt siden tok statsministeren til orde for å begrense alkoholen på møtesteder der barn er til stede, f.eks. ved idrettsarrangementer.

Å begrense tilgangen til alkohol, å forhindre rus og skade, er et voksenansvar. Forbud er ikke alltid veien å gå. Mye kan gjøres for å redusere alkoholens rolle der folk samles. Det må bl.a. være sosialt akseptert å si «nei» – et lite ord som for mange er så vanskelig å si.

Morten Wold (FrP) [19:33:16]: Like sikkert som at etter sol kommer regn, kommer det representantforslag fra Kristelig Folkeparti vedrørende alkoholpolitikk til behandling i denne sal. I dag er vi i gang igjen, til tross for at det i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er slått fast at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast.

Til sammen 17 forslag er fremmet i saken. Mange av dem er preget av den moralske pekefingeren, det lille rappet over fingrene fra en pisk med snert i og tanken om at alkoholspørsmål er det kun enkelte norske politikere som forstår. Slik er det naturligvis ikke.

La meg innledningsvis understreke at også Fremskrittspartiet mener at spørsmål om alkohol og konsum er viktige, sett i både et folkehelseperspektiv, et næringsperspektiv og et lov og orden-perspektiv. Man vet at Verdens helseorganisasjon oppgir alkohol som en av de tre viktigste risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død i Europa. Derfor er det alles mål å drive aktivt forebyggende arbeid og føre en alkoholpolitikk som reduserer alkoholrelaterte skader og alkoholmisbruk.

Men vi kan ikke lukke øynene for at også lille Norge er blitt en del av en stor internasjonal verden, noe som har ført til at nordmenns drikkevaner har endret seg til å bli mer kontinentale. Dette kan vi ikke forby eller regulere oss bort fra. Uansett hvor mange ganger enkelte politikere vil svinge pisken, slutter ikke Ola og Kari å drikke.

Det overordnede målet med rusmiddelpolitikken er å redusere de negative konsekvensene misbruk har for enkeltpersoner, for personer rundt vedkommende og for samfunnet som helhet. Og det globale målet om 10 pst. reduksjon i skadelig forbruk av alkohol innen 2025 er noe regjeringspartiene støtter.

Derfor registrerer vi med glede at tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at det norske alkoholforbruket snart er tilbake på samme nivå som i 1980, altså for 35 år siden. Dessuten synes det totale alkoholkonsumet, dvs. både registrert og uregistrert forbruk, å ha flatet ut siden 2008. Endelig viser tallene at norsk ungdom både debuterer senere med alkohol enn tidligere og også faktisk drikker mindre enn før.

Jeg vil knytte noen kommentarer til ett av de fremsatte forslagene som fikk behørig omtale med ledig penn i en kommentarartikkel i Aftenposten 10. juni. Det er forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, hvor man ber regjeringen komme med tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon. Eller sagt så folk flest forstår: Man ønsker å begrense avisenes redaksjonelle omtale av øl og vin. Aftenposten spør:

«Politikere vil redigere avisene. Er de fulle der nede?»

Vel, jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg er trygg på at jeg passerer greit i promillekontrollen i dag.

Hva er så farlig med å la folk lese om forskjell og nyanser i smak, lukt eller fylde i de forskjellige alkoholproduktene, når forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med støtte fra Arbeiderpartiet og SV i merknads form, synes det er helt i orden om man finner den samme informasjonen på Vinmonopolets nettside?

Ifølge Helsedirektoratet får alkohol følge av salt, sukker og fett på listen over de største truslene mot folkehelsen. Det er fornøyelig å lese videre i Aftenpostens kommentar fra 10. juni. Jeg siterer igjen:

«Bør regjeringen gripe inn overfor Allers og Norsk ukeblad for å begrense omtalen av kaker? Hva med kokebøker? Er det for mye salt i oppskriftene? Bør myndighetene stenge cupcakebloggene? Hva med biltester? De kan være salgsfremmende, og trafikk er farlig. Hvor skal grensene gå?»

Som mangeårig journalist vet jeg at redaksjonell omtale og reklame ikke er det samme. Det er tvert imot strenge etiske regler som skiller dette fra hverandre. Det klarer norske aviser – kanskje fordi dagens journalister ikke lenger smaker på godsakene i arbeidstiden, noe som i tidligere tider var ganske vanlig i norske avisredaksjoner.

Olaug V. Bollestad (KrF) [19:37:49]: Når Kristelig Folkeparti er opptatt av alkoholpolitikk, er det ikke for å gjenta seg selv i hver stortingsperiode, men fordi vi vet at det er veldig mange enkeltmennesker og unger som lider under alkoholmisbruk. Vi mener at hver enkelt av oss har et ansvar for å stille opp med solidaritet og omsorg for dem som sliter, og deres pårørende.

Alkoholmisbruk er en av de største enkeltkostnadene i norsk helsevesen, men aller mest koster det for enkeltmennesker, unger og arbeidsliv. Det er etter Kristelig Folkepartis politiske syn vårt ansvar å drive forebyggende arbeid. En solidarisk alkoholpolitikk handler om å redusere alkoholrelaterte skader og alkoholmisbruk – og ikke stikke hodet i sanden når det gjelder dette.

Norsk alkoholpolitikk har over lang tid vært restriktiv. Det er Kristelig Folkeparti enig i. Norge har som konsekvens av dette et lavere alkoholkonsum og færre skader enn de europeiske landene har. Derfor er det ikke noe mål å få en europeisk alkoholpolitikk i Norge.

Det er gledelig å se at ungdommens forbruk har gått markant ned. Allikevel har det totale alkoholkonsumet i Norge økt betydelig de siste 10–15 årene. Når folkehelsemeldingen – den skal vi debattere senere i dag – påpeker at regjeringen vil slutte opp om Verdens helseorganisasjons mål om å minske det skadelige forbruket av alkohol med 10 pst. innen 2025, er det viktig å komme med ikke bare ord, men også tiltak. Da nytter det ikke å komme med endringer som i sum flytter grensene i norsk alkoholpolitikk i en mer liberal retning.

En reduksjon av alkoholskadene forutsetter at vi evner å redusere det samlede alkoholforbruket i befolkningen. Eksisterende virkemidler må videreføres, og en rekke nye virkemidler må tas i bruk. Derfor er det synd at regjeringspartiene stemmer imot alle de 15 forslagene i representantforslaget, selv om de synes de er gode.

Store deler av skadeomfanget ved alkoholmisbruk er knyttet til flertallet, som har et relativt lavt forbruk. Det går ingen klar grense mellom misbruk og bruk, mellom skadelig og ikke skadelig alkoholforbruk. Det er den store gruppen med moderat forbruk av rusmidler som først og fremst forårsaker mest skade og mest sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene.

Kristelig Folkeparti foreslår derfor – sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – å «utarbeide et samfunnsregnskap for å sette søkelys på de enorme kostnadene bruk av alkohol innebærer for samfunn, arbeidsliv og ikke minst enkeltpersoner og deres familier». Vi som kjenner til dette privat, vet kostnaden.

Et samfunnsregnskap kan hjelpe oss politikere til å videreutvikle vår alkoholpolitikk og ha godt grunnlag for å vite hva vi bør prioritere i et langsiktig perspektiv.

Kristelig Folkeparti foreslår – sammen med Sosialistisk Venstreparti – å «endre alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00» fra nasjonalt hold. Forskning fra SIRUS viser at dette vil redusere vold. Endringen er i tråd med anbefalinger fra både politi og fagfolk. Likevel lar vi være å gjøre noe med det. Det heter: Der det er vilje, er det vei. Hvis vi ønsker å få ned skadeomfanget, må vi også finne en vei.

Vi kan heller ikke si annet enn at påstandene fra regjeringspartiene om at det å redusere skjenketiden til kl. 02 vil skape problemstillinger som ansamlinger av folk og ukontrollerte nachspiel, nesten er tatt ut av luften. Da er det hensynet til næringslivet og reiselivet regjeringspartiene støtter seg på. Det er et ærlig argument, og det bør en si – heller enn å si at en ønsker å gjøre noe med norsk alkoholpolitikk.

I fare for å gjenta meg selv: Kristelig Folkeparti ønsker en offensiv, solidarisk alkoholpolitikk. Det nytter ikke med mye fokusering på god støtte til rusbehandling og rusettervern, hvis vi ikke er villig til å gjøre det forebyggende aspektet, som er lite politisk korrekt, og lite populært, men som er helt nødvendig for å nå de målene vi skal sette oss, nemlig reduksjon innen 2025.

Kristelig Folkeparti tar med dette opp de forslagene vi er alene om, og de forslagene vi har sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [19:43:01]: Først av alt vil jeg gi ros til Kristelig Folkeparti, som er pådriver i alkoholpolitikken. Det er viktig at noen kjemper for å begrense forbruket. Vi har i stor grad lyktes med alkoholpolitikken i Norge når vi sammenlikner oss med andre land, men vi kan alltid bli bedre.

Det er liten tvil om at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skade. Samtidig er det også et lovlig rusmiddel. Det gir oss noen utfordringer, for det skal være mulig å få tak i, og det er legitimt å bruke i sosiale sammenhenger.

Likevel ønsker et bredt flertall å begrense bruken og derigjennom begrense skadene alkohol forårsaker. For å lykkes med det må det jobbes på bred front, men særlig forebygging og tidlig innsats vil ha en god effekt. Derfor er oppvekstpolitikken kanskje det viktigste området å satse på for å lykkes. Det er først og fremst i kommunene dette arbeidet skal gjøres. For Venstre er det viktig at de som kjenner utfordringene i sin kommune, også er de som finner de beste tiltakene for å fremme folkehelse og begrense rusmiddelrelaterte skader.

Vi må ansvarliggjøre kommunene, slik at de bruker det handlingsrommet som finnes i alkohollovgivningen, til å nå felles mål. For å kunne lykkes i å redusere omfang må vi kjenne årsaken til at folk har eller utvikler et rusproblem. Det kan ofte være komplekse årsakssammenhenger. Vi vet ikke nok om hva som er arv, og hva som er miljø. Men noe vet vi – og det er at vi kan gjøre noe med miljø.

For dem som starter med alkohol tidlig, øker risikoen for utvikling av alkoholisme. Over 40 pst. av alkoholikere drakk mye i slutten av ungdomsårene. Å ha opplevd alvorlige traumer i barndommen øker risikoen for å bli avhengig, og manglende støtte fra venner og familie øker risikoen for avhengighet. Relasjoner og nettverk er det viktig å jobbe med.

Konsekvensene av alkohol kjenner vi godt til – dårlig helse og tidlig død, vold og kriminalitet. Det påfører oss som samfunn store utgifter, og særlig i helsevesenet.

Når Venstre har valgt ikke å stemme for noen av forslagene, har det å gjøre med at vi er fire partier som har en avtale som sier noe om alkohol, og det er plattformen. Dernest skal vi til høsten diskutere en opptrappingsplan for rusfeltet, og jeg mener at en del av de forslagene som er reist her, naturlig hører hjemme i diskusjonen om den opptrappingsplanen.

Så er det sånn at noen av disse tiltakene uomtvistelig har en budsjettkonsekvens, og det er også regulert i avtalen mellom de fire partiene. Det er ikke for å være vrang eller vanskelig, men vi synes det blir litt utenom tur å gå inn i diskusjonene om et og annet forslag nå. Da synes vi det er bedre å ta en helhetlig diskusjon om opptrappingsplanen og i budsjettforhandlingene, der alle fire partiene sitter ved bordet.

Det er selvfølgelig et poeng å ha med et bredest mulig flertall i Stortinget. Nå har vi anledning til å diskutere en del av disse punktene. Vi har gjort det også ved behandlingen av folkehelsemeldingen vi skal diskutere senere i dag. Budsjettforhandlinger er også en prosess hvor alle partiene er involvert.

Men igjen – jeg vil rose Kristelig Folkeparti for at de er pådrivere i alkoholpolitikken. Vi har stadig noe å lære, og alle kan bli bedre. Jeg tror også at når det gjelder oppvekstpolitikken, kan noen av de strukturreformene vi holder på med nå, med både større kommuner og å samordne flere av de litt små velferdsetatene i Kommune-Norge, være med på forebyggingen og relasjonsskapingen som vi er ute etter.

Statsråd Bent Høie [19:47:25]: Jeg er enig med forslagsstillerne i at vi må drive et aktivt forebyggende arbeid for å redusere alkoholrelaterte skader. Jeg er glad for at forslagsstillerne trekker fram frivillig sektor og AKAN som viktige aktører.

Forslagsstillerne og jeg er enige om at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Det vil bl.a. si at vi skal beholde bevillingssystemet, Vinmonopolet, aldersgrenser, avgifter og reklameforbudet, samt et velfungerende oppfølgingssystem.

Regjeringen tar utfordringene i alkoholpolitikken på alvor. Forebyggingsinnsatsen håndteres innenfor rammene av folkehelsemeldingen, og innsatsen for dem som er i ferd med å utvikle eller har et alkoholproblem, kommer vi tilbake til i opptrappingsplanen for rusfeltet. Også meldingen om primærhelsetjenesten og den kommende sykehusplanen er relevant for dette arbeidet, og det er også planen for ungdomshelse, om helsestrategi, som kommer neste år.

Samlet sett vil disse dokumentene vise hvordan regjeringen tar alkoholpolitikken videre. Vi vil bevare hovedlinjene fordi de faktisk gir resultater, samtidig som vi også gjør forenklende justeringer for å sikre legitimiteten til politikken som helhet. Vi fjerner noen unødvendige reguleringer, og ineffektive ordninger skal gjøres mer effektive.

Når det gjelder mitt syn på hvert enkelt av de 15 forslagene som er fremmet, viser jeg til mitt skriftlige innspill i saken. Noen av forslagene er forslag som er under vurdering eller utarbeidelse, noen av forslagene er mer eller mindre ivaretatt, andre er forslag som regjeringen er imot. Det at en her stemmer mot forslagene fra regjeringspartienes og samarbeidspartienes side, bør ikke overraske noen. Det er ikke en ny tradisjon under denne regjering, det er en tradisjon som har vært i Stortinget iallfall så lenge jeg er kjent med, at forslag som er innenfor områder som f.eks. regjeringen allerede jobber med, blir – og stort sett alltid har blitt – nedstemt av regjeringspartier, uansett hvilke partier det er.

Men jeg vil benytte anledningen til å gå nærmere inn på noen spørsmål knyttet til produktinformasjon og reklame. Dette er et krevende terreng. Jeg er enig med forslagsstillerne i at forbrukerne burde kunne få informasjon om innholdet i alkoholholdige produkter. Jeg vil forsikre om at jeg benytter enhver anledning til å ta opp denne saken med EU og EUs medlemsland. Jeg registrerer at det også er flere land enn Norge som ønsker en endring her, noe som er en forutsetning for utviklingen i EU på dette området. Jeg vil vise til Stortingets behandling av dette, senest ved behandlingen i Dokument 8:29 S den 17. februar 2015 og det vedtaket som ble gjort der, som jeg følger opp.

Når det gjelder medienes omtale av alkohol, har jeg nok en annen innfallsvinkel enn forslagsstillerne. Vi kan gjerne ønske oss at journalistene skriver mindre om alkoholholdig drikk, men vi verken kan eller bør begrense ytringsfriheten – det er min tydelige mening. Reklame fordekt som uavhengig omtale er noe annet. Det er forbudt allerede i dag.

Jeg vil også knytte noen ord til forslaget om endring i reklameforbudet. Detaljene i reklameforbudet er tydeliggjort i forskrift. Derfor er det forslaget til forskriftsendringer som har vært ute på høring. Jeg har foreslått en del endringer med formål å møte publikums forventninger til produktinformasjon for også å sikre legitimitet rundt reklameforbudet som helhet.

Vi ønsker fortsatt å skjerme publikum mot produktdrivende informasjon. Vi har derfor lagt til grunn at vi kun vil tillate informasjon som gis i nøktern form, og i en form som gjør at informasjon må oppsøkes aktivt. Jeg legger opp til at forskriftsendringer kan tre i kraft om noen få måneder. Jeg vil imidlertid ikke legge skjul på at arbeidet er teknisk krevende, og jeg er opptatt av at vi skal arbeide grundig med høringsinnspillene for å sikre et godt resultat.

Jeg ser at det alltid vil oppstå nye grensetilfeller når man, som her, innfører nye unntak fra en hovedregel. Verken bransjen eller offentlig myndighet kan regne med at de justerte reglene vil legge all tolkningstvil til side en gang for alle. Et slikt resultat ville kreve et absolutt reklameforbud eller et opphevet reklameforbud, og jeg tror at begge de løsningene ikke vil være i noens interesse.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [19:52:04]: Først trodde jeg at helseministeren hadde en ambisjon om at politikken skulle utformes her i Stortinget, slik at det var ønskelig at også regjeringspartiene fikk lov til å si litt om meninger og ambisjoner.

Spørsmålet mitt tar utgangspunkt i at flere av partiene hadde besøk av Blå Kors i går. De var bekymret fordi det er en veileder som er ute på høring. Veilederen har vi selvsagt ikke til behandling her på Stortinget. De opplever at den går på tvers av de familieterapeutiske behandlingstilbudene som nå er utviklet, ved at man ikke lenger skal følge den praksisen som i dag er på Modum og andre steder. Hvis et medlem som er del av en familie også ønsker særskilt behandling på det stedet, må de nå framover gå uavhengig av det og oppsøke DPS eller andre tilbud, men ikke gjennom fastlege komme inn på f.eks. et Blå Kors-tilbud eller Modum. Kan ministeren si noe om hva han tenker om det? Det er veldig synd om behov for struktur skal ødelegge gode tilbud.

Statsråd Bent Høie [19:53:09]: Representanten har også stilt et skriftlig spørsmål til meg om den saken, som jeg – hvis jeg ikke husker helt feil – skrev under på i dag, så jeg tror svaret kommer raskt.

Det er helt riktig at det som har vært ute på høring, har skapt reaksjoner. Vi er også blitt gjort klar over at en del organisasjoner ikke var invitert til å gi høringsinnspill. Det har også Helsedirektoratet tatt inn over seg, og har utvidet høringsfristen, og mange av de høringsinnspillene som har kommet til direktoratet, omhandler det temaet.

Jeg er opptatt av at familiene skal få et godt tilbud. Det vil gjelde sånn at de ut ifra sin egen situasjon har behov for et tilbud, men i noen tilfeller vil det å involvere familien i behandlingen være vesentlig for å gi gode resultater for den som har et avhengighetsproblem. Men dette er også ikke minst et faglig spørsmål, som jeg mener vi har fått veldig tydelige tilbakemeldinger på i den høringsrunden direktoratet har. Så jobber direktoratet videre med dette. Men dette kommer jeg til å utdype i det skriftlige svaret til representanten.

Ruth Grung (A) [19:54:17]: Det er flott at statsråden følger med. Blå Kors kom i går, men andre har kommet tidligere, som gjorde at vi sendte over spørsmålet.

Jeg har et spørsmål til ministeren: Hva mener ministeren er det viktigste tiltaket for å forebygge skade på grunn av for mye alkoholbruk?

Statsråd Bent Høie [19:54:35]: Til den første problemstillingen så var ikke minst den sentral i det toppmøtet som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde, der statsministeren, finansministeren og de to partilederne var til stede.

Det som jeg tror er det viktigste, er summen av den norske alkoholpolitikken. Jeg tror ikke en kan plukke ut ett enkelt tiltak. Det at Norge – sammen med våre naboland Sverige og Finland – har Europas strengeste alkoholpolitikk i form av kombinasjonen av reklameforbud, regulerte salgs- og skjenketider, en vinmonopolordning og bruk av avgifter, bidrar til et viktig forebyggende arbeid ikke bare i et folkehelseperspektiv, men også i et avhengighetsperspektiv. Så er det veldig viktig at vi setter innsatsen inn spesielt mot å skjerme barn mot en uvettig alkoholbruk.

Kjersti Toppe (Sp) [19:55:50]: I folkehelsemeldinga har regjeringa slutta seg til det globale målet om minst 10 pst. reduksjon av skadeleg forbruk av alkohol innan 2025. Eg har spurt statsråden tidlegare om kva regjeringa vil setja i verk av tiltak for å nå dette målet, og då var svaret dei normerte reglane for inndraging av skjenkebevilling. Utover dei normerte reglane: Kva slags tiltak vil statsråden setja i verk for at målet om 10 pst. reduksjon av skadeleg forbruk av alkohol skal vera oppnåeleg?

Statsråd Bent Høie [19:56:33]: Jeg mener at det både er oppnåelig og viktig med en målsetting om å redusere det skadelige forbruket av alkohol med 10 pst. Av og til hører jeg når representanten spør om dette, at målsettingen er å redusere alkoholforbruket med 10 pst. Det er ikke det som står, det er det skadelige alkoholforbruket som skal reduseres med 10 pst.

Mye av virkemidlene knyttet til det ligger allerede i en veldig streng norsk alkoholpolitikk, som blir videreført, samtidig som vi også må være opptatt av å sette inn målrettede tiltak. Et av de målrettede tiltakene har representanten nylig vist til, nemlig knyttet opp mot en mer ansvarlig skjenkepolitikk. Så er det også viktig å sette inn tiltak der tiltakene virker mest, nemlig inn mot barn og unge. Det vil vi også komme tilbake igjen til med ytterligere tiltak i forbindelse med strategien knyttet til ungdomshelse, som blir lagt fram neste år.

Olaug V. Bollestad (KrF) [19:57:43]: Det er ikke lett å komme med tiltak for barn og unge hvis mor og far kjøper full taxfree-kvote når de reiser på tur. Da har ikke barna så mye de skulle ha sagt. Hva tenker statsråden om at taxfree-kvoten ble radikalt endret i fjor sommer, og at taxfreesalget har gått opp og salget på Vinmonopolet har gått ned? Når vi tenker at Vinmonopolet i seg selv skal være en stamme i norsk alkoholpolitikk og vi reduserer grunnlaget for Vinmonopolet, hva tenker statsråden om det som ble gjort i fjor?

Statsråd Bent Høie [19:58:25]: For det første må jeg si at den mest radikale endringen i taxfree-ordningen ble gjort under forrige regjering. Det var en ensidig utvidelse av kvoten, som ikke minst åpner opp for f.eks. kjøp av vin i boks på taxfree, som mange ikke hadde hatt muligheten til før. Den endringen som denne regjeringen gjorde, var ikke så radikal. Den krever at en bytter inn tobakkskvoten i alkohol. Tobakk er også et betydelig folkehelseproblem. Så jeg er i grunnen litt overrasket over en del av de sterke ordene som en del av de rød-grønne politikerne bruker om denne endringen, med tanke på at de selv var ansvarlig for en betydelig mer radikal endring i taxfree-ordningen.

Så har vi også sørget for at det skjer innstramninger på det området, f.eks. på måten mennesker møter taxfree-en på. Jeg tror de som kommer til Gardermoen, nå ser at alkohol er tatt tilbake – det er ikke det som møter familiene når de lander i Norge. Man må oppsøke alkoholen i taxfree-en på Gardermoen i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Haukeland Liadal (A) [19:59:40]: Når jeg i dag velger å ta ordet i denne debatten, er det for å snakke om alkohol, som rykker opp i idretten.

Gjennom media blir vi stadig oftere vitne til gledesscener på bane eller arena og feiring med alkohol. Det er ikke bra – jeg reagerer. Mange idrettsarenaer har søkt eller søker nå om skjenkebevillinger rundt om i alle landets kommuner. Det gjelder alpinbakker, det gjelder fotballstadioner og håndball- eller ishockeyarenaer. På denne måten kobler man idrett og alkohol tettere sammen og undergraver Idrettsforbundets eget regelverk om å arbeide mot bruk av alkohol i idrettslig sammenheng.

Paradokset er at Idrettsforbundet lærer opp utøvere og tillitsvalgte til å vise sterkt måtehold når det gjelder alkohol. Er det da etisk riktig av politiske myndigheter, lokalt eller nasjonalt, å dekke bordet på idrettsarenaer med alkohol? Idretten snakker om forbilder i pausene til sponsorene i hele landet i dag – over et glass vin.

Idretten har alltid tatt samfunnsansvar og bidratt positivt inn til frivillige organisasjoner, som f.eks. Kirkens Bymisjon. Dette arbeidet står det stor respekt av, og som forbilder kan spillere og trenere virkelig bidra positivt for enkeltmennesker for en viktig sak, sammen med Bymisjonen. Gjennom Bymisjonen har mennesker med behov for ettervern etter rusbehandling bidratt som frivillige, f.eks. i Mjøndalen Fotball, siden 2009. Jeg tenker at mennesker med alkoholutfordringer og deres familiemedlemmer – barn eller andre – har ekstra behov for trygge rammer og alkoholfrie fotballarenaer.

Norges Fotballforbund samarbeider med alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL og oppfordrer trenere, lagledere og spillere til å kutte ut alkoholen i fotballmiljøet.

Jeg ønsker at barn og ungdom skal ha alkoholfrie forbilder som viser idrettsglede, og som feirer uten alkohol – også i garderoben. Jeg ønsker at de som ikke vil eller kan drikke alkohol, skal ha et fristed nettopp i idrettsverdenen. Jeg anser dette som et politisk ansvar – et like stort ansvar som idretten selv tar for sine utøvere.

Jeg har lyst til å takke Kristelig Folkeparti for gode forslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, spesielt det som angår idrettsverdenen.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [20:02:48]: Egentlig lurte jeg på om jeg skulle ta ordet eller ikke, men jeg klarer ikke å dy meg når jeg hører på debatten.

Man er bekymret for at taxfree-salget går opp på Gardermoen, mens det går ned på Vinmonopolet, men hvis det totale salget blir mindre, er i hvert fall det bra. Da burde man i hvert fall være enige, for man sier jo at man er opptatt av at totalsalget skal gå ned.

Jeg hører representanter sier – og det høres ut som det er den eneste sannheten – at bare ved å redusere skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02 går problemene som følge av alkoholbruken ned. Det er ikke tilfellet i det området jeg kommer fra. Der har vi nemlig gjort det, og resultatet er altså det stikk motsatte. Problemene går opp, kriminaliteten går opp, til tross for at man har redusert skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02.

Jeg mener at det som er viktig, er å ta tak i de som er i risikogruppen og sørge for et skikkelig godt forebyggende arbeid. Statsråden kommer tilbake med en sak rundt dette med rusomsorg og hvordan man skal kunne gjøre den bedre. Jeg tror det er kjempeviktig å dra med ungdommen. Jeg synes man i altfor liten grad drar med dem vi egentlig ønsker å nå tidlig, for å hindre at de velger alkohol eller andre ting når de skal feste.

Man er bekymret for den endringen som ble gjort i forbindelse med taxfree-kvotene. Resultatet var at man sørget for at en ting som man er opptatt av å gjøre noe med, nemlig tobakk, kunne man få byttet ut med en flaske vin. Jeg tror at helseskadene blir mindre av en flaske vin enn av tobakk – hvis det er det man velger. Jeg er veldig enig i at det er viktig å gjøre ting for dem som er i risikogruppen, og der skal vi stå på og komme med gode tiltak, men jeg synes at Kristelig Folkeparti bør respektere at man har en avtale som sier at alkoholpolitikken ligger fast. Det kommer den til å gjøre, for vi følger den avtalen som vi har i regjeringen.

Morten Wold (FrP) [20:05:30]: Representanten Toppe var bekymret fordi regjeringen ikke går imot det hun kaller for lokkepriser, det som på godt norsk, på folkemunne, heter «happy hour». Grunnen til det er et ønske om å kunne få folk til å gå ut til forskjellige tider. Det er også sånn at ungdom synes det er dyrt å gå ut på byen. De blir sittende hjemme både før de går ut og etter at de har vært ute, og da skjenker de seg uten noen som helst form for kontroll. Det er ingen vakter der, det er ikke noe politi der, skjenkingen foregår altså helt uten tilsyn fra noen overordnede.

Vi mener at ved å la utestedene kunne tilby en såkalt «happy hour», hvor prisene reduseres noe, vil kanskje ungdommen søke å gå ut til andre tider. Ungdom i dag går gjerne ut rundt midnatt, og hvis en i tillegg skulle redusert skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02, skal de hjem etter to timer. Det fører til køer, trengsel, knuffing, slåsskamper, osv. Bollestad mente det var tatt ut av luften at folk går på nachspiel dersom en reduserer skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02. Jeg undrer meg på hvor representanten Bollestad tror ungdommen gjør av seg når de forlater utestedene.

Jeg må også si noen ord til representanten Haukeland Liadal, som uttrykte bekymring for kombinasjonen idrett og alkohol. Jeg er enig i at ungdom skal oppleve idrettsarrangementene som trygge og gode, og at det ikke nødvendigvis skal skjenkes alkohol i alle publikumsområder. Men det er imidlertid sånn at internasjonale sponsorer kommer til Norge, betaler i dyre dommer for å støtte norsk idrett, de er med på å sikre økonomien til idrettsarrangementene, og sponsorene forventer en opplevelse på linje med det de kan få på lignende arrangementer i utlandet. Dersom de ikke får det, vil de sannsynligvis bruke pengene sine et annet sted. Det vil føre til at idretten blir økonomisk skadelidende. På en måte henger alt sammen med alt i det spørsmålet. Idrett skal være en stor opplevelse for både barn, unge og vanlig publikum, og også for sponsorene, og for sponsorene hører skjenkebevillingen til.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:08:40]: Vi snakker om et av de største helseproblemene vi har. Da vi, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, satt i møte, i høring om rus, var det flere som tok til orde for at det er ingen som snakker om den store flodhesten i glassburet, nemlig alkohol. Det var det ingen som turte å snakke om. Men det er faktisk ofte begynnelsen til all annen rusutfordring, og vi må tørre å ta tak i det.

Når vi snakker om mindre vold fra kl. 03 til kl. 02, er det ikke noe Kristelig Folkeparti har kommet på, det er SIRUS som viser til tallene. Når Fremskrittspartiet og Høyre skriver i en merknad at det blir mer nachspiel av det, spør jeg: Hvor har de tatt det fra? Vi har alle ungdommer og vet at de går ut, men de tallene vil jeg gjerne se hvor er tatt fra.

Kombinasjonen alkohol og idrett hører ikke hjemme noe sted, for det er faktisk sånn at det skal være en arena for alle. Men når idrett og alkohol blandes, er det ikke en arena for alle. Da er det noen som er avrusa, som ikke kan gå dit. Da er spørsmålet om du og jeg vil være med på en solidarisk alkoholpolitikk og si at nei, det vil vi ikke ha der – i solidaritet med dem som ikke kan være med da. Det er det det handler om, ikke om utenlandske sponsorer.

Kjersti Toppe (Sp) [20:10:23]: Det har vorte sagt ein del ting i innlegga som eg må kommentera.

Til representanten Hoksrud og taxfree: Det er dokumentert ut frå tal at det er problematisk fordi ein undergrev Vinmonopolets stilling. Det er jo ei hovudlinje i alkoholpolitikken vår, og dersom endringar fører til at ein undergrev Vinmonopolets stilling, synest iallfall fleirtalet at det er problematisk.

Når det gjeld skjenketid og den maksimale skjenketida i kommunane: Sjølv om vi ikkje støttar forslaget, er det sant, det som står i merknadene, at det er gjort nasjonale undersøkingar der ein har samla informasjon frå mange kommunar og byar i Noreg som viser samanhengen mellom vald og skjenketid. Det er jo slik at det er ei maksimal skjenketid, og kvar kommune er ansvarleg i alkoholpolitikken og kan vedta lokale føresegner innanfor den maksimaltida.

Når det vert sagt at ein ikkje kan gå inn på desse forslaga fordi ein har ein avtale, må nokon fortelja kva for eitt av desse forslaga som vil trua hovudlinjene i alkoholpolitikken. Det er ikkje eitt av dei som vil trua hovudlinjene i alkoholpolitikken. Slik sett kan vi stemma for dei, alle mann.

Til representanten Wold om dette med lokkeprisar for alkohol: I den saka er vi berre ueinige. At ein skal lokka ungdom med billigare alkohol for å få dei til å gå på byen, synest eg er eit veldig dårleg forslag.

Til slutt eit par kommentarar til dette med forbruksdrivande produktinformasjon og om ein kan regulera det: Eg sa i innlegget mitt at det finst måtar å gjera dette på som ikkje nødvendigvis treng å bety ei lovendring, men at vi kan løfta i flokk. Mi erfaring – eg må innrømma det – er at eg kvir meg for å gå ut i media og snakka om alkohol. Eg får så mange negative tilbakemeldingar, og det er det einaste området i politikken der samfunnet reagerer slik. Eg har tenkt at eg kanskje skal slutta, men eg har valt å ikkje gjera det, men eg har jo måtta skjerma ungane mine frå å lesa e-posten min etter at eg har sagt ein del ting om alkohol. Så at det er ein flodhest i glasburet, og at vi har eit samfunn der vi ikkje kan snakka om alkohol, synest eg er trist, når det faktisk er eitt av dei største helseproblema vi har. Det trur eg vi alle kan ta med oss.

Bård Hoksrud (FrP) [20:13:35]: Til det siste som foregående taler sa: Jeg er helt enig, for jeg mener definitivt at hvis det er noe som er viktig, så er det at man skal få lov til å ytre seg uten at man skal risikere å bli møtt med den typen motangrep.

Jeg trodde faktisk at det som var det aller viktigste, var at alkoholkonsumet totalt sett gikk ned, men jeg hørte en representant som sa at dette undergraver Vinmonopolet. For meg er ikke Vinmonopolet nødvendigvis det viktigste, men jeg er veldig enig i at vi skal ha tiltak som kan bidra til å redusere alkoholforbruket. I det ligger det også at Vinmonopolet er der, men det viktigste må vel være at man faktisk reduserer alkoholforbruket totalt sett.

Noen later som om vi ikke har gjort noe. Det er i hvert fall nå vedtatt at man skal vurdere dette med alkolås i alle biler som driver med persontransport mot vederlag. Det er en ganske stor ting som skjer på dette området, etter at departementet har gått igjennom og kommet tilbake med forslag til hvordan man skal gjøre dette framover. Utfordringen vår er selvfølgelig at i forhold til ulykkene er alkoholkonsumet forholdsvis stabilt. Rus går opp. Det betyr at vi har to utfordringer som vi må jobbe med, for å hindre at folk kjører beruset, enten det gjelder alkohol eller andre rusmidler. Men der jobbes det også med å se på hvordan man kan løse de utfordringene.

Til spørsmålet om hvor jeg har hentet mine tall fra: Ja, dem har jeg faktisk hentet fra politiet hjemme i mitt eget distrikt, som har vist at det å redusere skjenketiden fra kl. 03 til kl. 02, ikke har hatt den effekten man trodde det ville få. Resultatet er mer kriminalitet og flere problemer, og politiet må reise rundt til nachspiel og stoppe dem. Politiet får altså en mye større utfordring enn når de er i kontrollerte lokaler – med kontroller og vakter – i ordnede former.

Som sagt: Jeg er helt enig. Det er definitivt ikke noe mål for meg at vi skal ha et størst mulig alkoholforbruk i Norge. Det er ikke noe mål at vi skal opp på europeisk nivå. Men det kan vel hende at vi har en litt annen måte å gjøre ting på fordi vi har Vinmonopolet og forholdsvis høye avgifter, og det betyr at mange henter med seg når de er utenfor landets grenser. Så vi har da et ganske stort forbruk på den måten. Men jeg er helt enig: Jeg er opptatt av at vi skal gjøre noe overfor de gruppene som er i risikosonen. Jeg er opptatt av at vi skal drive forebyggende arbeid overfor alle, spesielt overfor barn og unge, for det kan være med på å hindre at de begynner med alkohol. Der tror jeg vi alle er enige. Men det er ikke et stort problem for meg om jeg går forbi en hylle hvor det står vin, og hvis jeg leser i en avis, er det bare å bla forbi. Og sånn er det for de aller fleste.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [20:16:48]: Jeg takker for at Hoksrud tar æren for alkolåsen, men det var et forslag fra Kristelig Folkeparti som gjorde at vi fikk alkolås opp.

Når vi er opptatt av Vinmonopolet, er det fordi det har vært en bauta i norsk alkoholpolitikk. Vi startet Vinmonopolet fordi vi hadde et kjempestort alkoholproblem i 1919 og 1920, og Verdens helseorganisasjon har sett til Norge fordi vi har et vinmonopol som gjør at vi har et alkoholkonsum som er av de laveste i Europa.

Når det gjelder forslaget om reduksjon av skjenketidene fra kl. 03 til kl. 02, kom ikke forslaget bare fra SIRUS, men også fra politiet, så det er ikke noe vi har hentet bare fra ett sted.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.