Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til inntil fem replikker med svar fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Åse Michaelsen, som får ordet på vegne av sakens ordfører, Roy Steffensen.

Åse Michaelsen (FrP) [19:21:49]: Denne saken handler om trafikksikkerhet, og alle partiene på Stortinget deler visjonen om null drepte i trafikken. Et tapt liv i trafikken er ett for mye, og da er det godt å se at stortingsflertallets økte satsing på trafikksikkerhet, som kraftig vekst i veivedlikehold, flere midtdelere, tre ganger så mange rumlefelt og fire ganger så mange kontroller av tunge kjøretøy, gir resultater, og at nedgangen i antall dødsulykker fortsetter. Dette er veldig bra.

Hele komiteen er opptatt av å gi bilistene en tryggere hverdag. Men saken i dag handler om bruk av ett konkret virkemiddel, nemlig streknings-ATK, eller gjennomsnittsmåling. Her er synspunktene delte. Det er ingen tvil om at de som ønsker utstrakt bruk av streknings-ATK, har økt trafikksikkerhet som mål. Jeg betviler heller ikke at streknings-ATK kan ha en viss effekt, men rapporten bør ikke leses som den eneste sannhet, for den har klare svakheter. TØI skriver selv at datagrunnlaget burde ha vært omtrent fem ganger større, og vi som politikere kjenner jo godt til at når det gjelder meningsmålinger, skal man minst ha over 1 000 spurte for at det skal gi et reelt bilde. Så når TØI skriver at det burde vært fem ganger større enn det som har vært grunnlaget, er det viktig å merke seg det. Videre skriver de at ulykkesreduksjonen kan være et resultat av tilfeldigheter, men at de likevel har konkludert med at nedgangen trolig skyldes streknings-ATK.

Jeg leste rapporten på nytt i går, og tok da kontakt med TØI og hun som hadde skrevet rapporten. Hun kunne dokumentere årsakene til de 22 dødsulykkene som blir nevnt i rapporten. Det mener jeg er det mest vesentlige i denne sammenhengen. Jeg spurte hvor mange av disse som skyldtes høy fart, og hvor mange som skyldtes andre årsaker, som kjøring i rus, veiens forfatning, selvmord, vanskelige værforhold, bilens kjøretekniske tilstand, osv. Jeg fikk da til svar at det var i alle fall 2 ulykker av de 22 hvor høy fart var hovedårsaken – altså 2 av 22 ulykker. De andre ulykkene kunne altså ha skjedd uansett om det var streknings-ATK eller ikke. Hun skrev videre at i de øvrige ulykkene var høy fart også sannsynlig, i hvert fall som medvirkende faktor, men ut fra den informasjonen hun hadde tilgjengelig, kunne hun ikke utelukke andre faktorer, så da ville hun ikke spekulere. Det er ærlig talt et særdeles tynt grunnlag å fatte en beslutning på hvis vi skal åpne opp for utstrakt bruk av et så kontroversielt virkemiddel som streknings-ATK.

I en annen rapport, Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken 2012, fra Statens vegvesen, er årsaken til dødsulykker analysert. Ulykker skyldes ofte mange faktorer, og i 2012 var høy fart en medvirkende årsak til 32 pst. av dødsulykkene. Stor forskjell i vekt – altså møteulykker hvor personbil treffer vogntog, personbil treffer syklist eller MC, eller hvor gammel Lada treffer ny SUV – var årsak til 31 pst. av dødsulykkene i 2012, dvs. en tredjedel. At bilen er gammel og ikke har moderne sikkerhetsutstyr, er medvirkende årsak og faktor til dødsfall i nesten halvparten av dødsulykkene, og forhold som slitte dekk, kjøring i ruspåvirket tilstand, selvmord og vanskelige kjøreforhold er andre årsaker. Mye av dette kan aldri endres ved bruk at streknings-ATK, og jeg synes det er tynt beregningsgrunnlag når rapporten fra TØI tar for seg alle typer dødsulykker på strekningene, i stedet for utelukkende å se på antall dødsulykker hvor fart har vært den avgjørende årsaken. På denne bakgrunn skulle jeg ønske at Stortinget kunne ha støttet vårt forslag om at det er naturlig å gå igjennom retningslinjene og bruk av streknings-ATK i forbindelse med den varslede trafikksikkerhetsmeldingen.

Et moment som Stortinget dessverre ikke ser ut til å være opptatt av lenger, er personvern og overvåking. Nå er det riktig at bildene automatisk vil bli slettet om man ikke har kjørt ulovlig, men i alle saker hvor Stortinget skal drøfte utfordringer ved overvåking, er vi nødt til å se det i en større sammenheng. Med noen få tastetrykk kan man enkelt omgjøre ordningen med streknings-ATK sånn at bildene ikke blir slettet. Det vil ikke skje under denne regjeringen, og det vil trolig heller ikke skje under neste regjering, men vi vet ikke hvordan samfunnet vil være om 10 eller 20 år. Da mener jeg at det vil være problematisk å tilrettelegge for utstrakt overvåking av lovlydige borgere, og vil av personvernhensyn sterkt advare mot bruk av streknings-ATK.

Jeg tar opp forslaget på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjell-Idar Juvik (A) [19:26:53]: Transportkomiteens flertall har innstilt på at det skal gjenåpnes for bruk av strekningsmåling av fart. Dermed kan vegmyndighetene igjen ta i bruk et meget effektivt tiltak mot fartsrelaterte trafikkulykker.

Jeg vil starte innlegget mitt med å takke Kristelig Folkeparti og Venstre for at de støtter forslaget.

Reaksjonene på forslaget lot ikke vente på seg fra dem som jobber med trafikksikkerhet. Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk, sa i sin pressemelding:

«Dette er en gledelig beslutning. Streknings-ATK redder liv, og tiltak som virker må tas i bruk.»

UP-sjef Knut Danielsen uttalte til Rana Blad:

«Det er en skikkelig gladnyhet for alle som jobber for trafikksikkerhet at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen i dag går inn for at det igjen skal satses på gjennomsnittsmåling av fart over lengre strekninger med fotobokser.»

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at vi har en regjering og en samferdselsminister som har stoppet muligheten for å ta i bruk dette effektive virkemidlet.

Skal vi nå nullvisjonsmålet, er det viktig at vi tar i bruk et bredt spekter av tiltak. Tiltaket ble i fjor evaluert av Transportøkonomisk institutt, og konklusjonen var 49–54 pst. reduksjon av drepte og hardt skadde. Funnet er i samsvar med tidligere evaluering – det er ikke bare denne – og bekreftes i internasjonale studier.

Høg fart er en av de viktigste forklaringsfaktorene ved dødsulykker. Streknings-ATK og vanlig ATK er effektive supplement til politiets ordinære kontroller.

Regjeringen må nå reversere sin avgjørelse om å stoppe videre bruk av fotobokser som måler gjennomsnittsfart. Regjeringen må også omgjøre avslaget på søknaden fra Vegdirektoratet om å sette opp gjennomsnittsmåling i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen i Møre og Romsdal.

Nullvisjonen og de nasjonale målsettinger for ytterligere reduksjon i antall drepte og hardt skadde på vegene de neste åra er ambisiøse mål og krever at vi tar i bruk hele verktøykassen med tiltak for å nå målene.

Regjeringen sa i regjeringserklæringen at de ønsker å redusere bruken av strekings-ATK, men sa samtidig at de skulle evaluere dette. Evalueringen er gjort, den var ferdig i fjor høst. Konklusjonen var, som sagt, en reduksjon på oppimot 54 pst. av hardt skadde og drepte.

Til tross for dette avslo Samferdselsdepartementet i mars i år – uten begrunnelse – søknad fra Vegdirektoratet om å sette opp streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen på rv. 658 i Møre og Romsdal. Tunnelene er svært ulykkesutsatt. 78 personer er drept eller hardt skadd siden åpningen i 1987 til og med 2013. Målinger på stedet har vist at gjennomsnittsfarten er svært høg, og politiet kan ikke foreta kontroller i disse tunnelene.

Komiteens flertall har derfor avgitt innstilling om at dette vedtaket skal omgjøres.

Ministeren har òg stoppet søknaden om streknings-ATK på fv. 170 i Akershus. Akershus fylkeskommune har vedtatt streknings-ATK på en kort strekning på fv. 170. Elleve personer har omkommet og flere titalls er skadd siden 2000 på denne 5,9 km lange strekningen mellom Heia og Mork. Nå kan òg denne søknaden etterkommes.

Målrettet arbeid for økt trafikksikkerhet på veg over tid har gitt gode resultater, men fortsatt blir altfor mange mennesker drept og hardt skadd i trafikken. Trafikkulykkene fører til ekstreme lidelser for menneskene som rammes, og koster samfunnet store summer. Derfor er det uforståelig at regjeringen har stilt seg på sidelinja og ikke støtter dette forslaget som er et av virkemidlene når det gjelder innsatsen for å nå nullvisjonen.

Arbeiderpartiet mener at både vegstandard og kjøretøyets beskaffenhet er viktige trafikksikkerhetstiltak. Vi vil derfor videreføre satsingen på både utbygging og vedlikehold samt på tiltak for videre fornying av bilparken.

Fremskrittspartiet og Høyre argumenterer med at de heller vil bygge og vedlikeholde veg samt prioritere trafikksikkerhetstiltak som forsterket midtoppmerking, vegbelysning og kontroll av tunge biler. Argumentasjonen er problematisk. Alle disse tiltakene er gode – vi er enig i dem – men de virker på forskjellig måte. Disse tiltakene bør derfor ikke settes opp mot hverandre.

Streknings-ATK er et lokalt tiltak på ulykkesutsatte strekninger der høg fart er et problem. Det hjelper ikke å kontrollere tunge kjøretøy på Svinesund hvis problemet er høg fart i tunnelene i Møre og Romsdal.

Våre nasjonale mål er ambisiøse, og derfor må hele verktøykassa tas i bruk. Til tross for den gledelige reduksjonen i antall trafikkdrepte hittil i 2015 og gode tall i 2014, er det viktig at vi ikke blir tilfreds. Vi må jage etter alle de trafikksikkerhetsgevinster vi kan, på både kort, mellomlang og lang sikt.

Helge Orten (H) [19:32:03]: Arbeidet med trafikksikkerhet består i å gjøre mange tiltak samtidig. Det er viktig å ha en bred tilnærming til dette arbeidet. Regjeringa har varslet at den vil legge fram en helhetlig trafikksikkerhetsmelding for Stortinget i 2016. Den meldinga vil representere en milepæl i trafikksikkerhetsarbeidet, og Stortinget vil bli invitert til en helhetlig diskusjon om temaet og ikke bare vurdere hvert enkelt tiltak for seg.

Det er positivt å se at vi nå er på et nivå når det gjelder hardt skadde og drepte i trafikken, som er det laveste siden 1950-tallet, til tross for dramatisk mange flere kjøretøy på veiene. Utviklinga for 2015 ser foreløpig bra ut. Det viser at mange av de tiltakene som er iverksatt, faktisk virker, men det er en påminnelse om at vi ikke er i mål med nullvisjonen. Hver enkelt vi mister i trafikken, er en for mye.

Regjeringa har siden oktober 2013 iverksatt flere tiltak som har bedret trafikksikkerheten. Det aller viktigste er den økte satsinga på vedlikehold og fornying av veiene våre. For første gang på flere tiår reduserer vi nå vedlikeholdsetterslepet. Det betyr at veiene blir mer framkommelige, men også at de blir sikrere å kjøre på.

Satsinga på veibygging har aldri vært større. Når vi i tillegg denne uka behandlet Meld. St. 25 for 2014–2015, På rett vei, representerer det et historisk tidsskille i utbygginga av møtefrie veier i de mest befolkningstette områdene i landet. I tillegg blir det bygd mer midtrekkverk og forsterket midtoppmerking på eksisterende veier enn det som var målet i Nasjonal transportplan. Bare i 2014 er det etablert forsterket midtoppmerking på 212 km riksvei, mens målet var 74 km. Det siste er en konsekvens av regjeringas forsering når det gjelder dekkelegging på veiene. Flere møtefrie veier og forsterket midtoppmerking er kanskje det mest effektive tiltaket vi kan sette i verk for å redusere ulykkestallene.

Denne regjeringa har også firedoblet antall kontroller av tunge kjøretøy, og det blir tatt i bruk ny teknologi for å gjøre disse kontrollene mer effektive. I tillegg er konsekvensen for dem som ikke overholder regelverket, blitt strengere. Dette vil utvilsomt ha en preventiv effekt og bety at stadig færre vil ta sjansen på å kjøre ulovlig, med den positive effekten det vil ha for trafikksikkerheten.

Det er utvilsomt en sammenheng mellom fart og antall ulykker, og både tiltak for å kontrollere at bilistene holder seg innenfor fartsgrensa, og holdningsskapende arbeid er viktig i denne sammenhengen. Økt satsing på tilfeldige kontroller og mer synlig politi er nok det som har størst preventiv effekt, siden det er uforutsigbart og dermed noe som vi bilister må ta hensyn til på hele kjøreturen.

Så til streknings-ATK. Det er allerede i dag etablert automatisk fartsmåling mange plasser i landet, ca. 300 fotobokser. På 23 strekninger er det etablert såkalt streknings-ATK. Vilkårene for å etablere gjennomsnittsmåling er allerede i dag relativt strenge. Bakgrunnen for det er nok et behov for å avgrense denne typen virkemiddel til strekninger som er spesielt ulykkesutsatt, samtidig som bruk av streknings-ATK må ses opp mot andre trafikksikkerhetstiltak.

Bruk av streknings-ATK har nok utvilsomt en betydning for reduksjon av fart, men samtidig kan det bidra til unaturlige kjøremønster siden mange reduserer farten unødvendig mye og dermed kan bidra til å skape både utålmodighet og farlige situasjoner i trafikken.

Vi er ikke imot å bruke streknings-ATK i enkelte tilfeller. Som statsråden også peker på i sitt svarbrev til komiteen, kan det f.eks. være aktuelt å bruke denne typen fartsmåling i tunneler der det er vanskelig å kontrollere fart på annen måte. Det er en vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle, og jeg har tillit til at det er gjort for de to tunnelene i Ålesund. Det vil bli en helt håpløs praksis om Stortinget skal begynne å behandle plassering av hver enkelt fotoboks, slik det nå legges opp til i denne saken. Derfor har Høyre og Fremskrittspartiet fremmet et forslag der vi ber regjeringa om å vurdere kriteriene og retningslinjene for bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene av arbeidet med en helhetlig trafikksikkerhetsmelding. Da vil Stortinget kunne gjøre sin gjennomgang av regelverket på et prinsipielt grunnlag og i et perspektiv der bruk av automatisk fartsmåling blir vurdert i sammenheng med andre virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet. Det er jeg overbevist om vil gi et bedre resultat for trafikantene enn at vi i denne sal skal vurdere plassering av hver enkelt fotoboks.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [19:36:56]: La meg starte med å gi honnør til forslagsstillerne for å ha fremmet et godt forslag. Trafikksikkerhet må ha høyeste prioritet i transportpolitikken, og streknings-ATK er ett av mange virkemidler som vi vet virker. Trafikksikkerhetsgevinsten er godt dokumentert, både i Norge og internasjonalt. Da er det litt rart at regjeringen velger å si nei til dette.

Statsråden har mer tro på andre tiltak, som utbedrete veier, flere kontroller av bl.a. vogntog og flere rumlefelt eller midtdelere. Alt dette er veldig gode tiltak, og han har Kristelig Folkepartis fulle støtte. Men for oss er det ingen motsetning her. Dersom vi skal få tryggere trafikk på veien, må vi gjøre flere ting samtidig.

For eksempel har rumlefelt og gjennomsnittsmåling to helt ulike formål og bør derfor ikke stilles opp mot hverandre og sammenlignes. Mens forsterket midtoppmerking er et tiltak rettet mot trøtthet og uoppmerksomhet, er streknings-ATK et tiltak for å få ned farten. Mens ATK virker på alle ulykker på strekningen, virker forsterket midtoppmerking kun på møteulykker og utforkjøringer mot venstre. Vi må ha begge deler.

Så sies det at streknings-ATK fører til rykk-og-napp-kjøring eller dårlig trafikkflyt. Ja, enkelte opplever det sikkert slik. Følelser er subjektive. Men hadde streknings-ATK ført til flere alvorlige ulykker, ville det ha vist seg i ulykkesstatistikken. Fagmiljøene må jobbe kunnskapsbasert. Vi vet at dette virker.

Noen få enkeltstrekninger har hatt flere ulykker etter at ATK ble installert, det har vi registrert. Andre steder er ulykkene helt borte. Men tallene er små, og vi kan derfor ikke splitte opp tallene på denne måten. Vi må se på den gjennomsnittlige effekten, som ifølge Transportøkonomisk institutt er inntil 54 pst. færre drepte eller hardt skadde. TØI mener at denne konklusjonen er meget solid og står på trygg faglig grunn. Det vil si at vi her snakker om et tiltak med en betydelig positiv effekt. Hvilke tiltak kan gi over 50 pst. reduksjon i antall drepte og hardt skadde?

To rapporter fra TØI, bestilt av dagens regjering, dokumenterer effekten av fotobokser. På 14 strekninger med gjennomsnittsmåling av fart er antall personskadeulykker redusert med mellom 12 og 22 pst., og antallet drepte eller hardt skadde er redusert med mellom 49 og 54 pst. Rapporten konkluderer med at effekten ved bruk av gjennomsnittsmåling er minst like stor i tunneler som på åpen vei. Også TØIs konklusjoner for punktmålinger ved fotobokser viser at fotoboksene har god effekt på farten der målingen blir gjort.

Nå satses det på infrastruktur og utbedringer. Det er veldig bra. Veiens beskaffenhet er veldig viktig for sikkerheten. Men vi må ikke bruke det som argument for å utelukke fotobokser. Vi må bruke ulike tiltak, avhengig av behovet som er på den enkelte strekning. Det hjelper f.eks. ikke med tungbilkontroll og vedlikehold når problemet er høy fart i en spesifikk tunnel.

Det nasjonale målet om reduksjon i antall drepte og hardt skadde fram mot 2018 bygger på at reduksjon av fartsnivået skal stå for 25 pst. av denne reduksjonen. Da må vi bruke ulike virkemidler, og streknings-ATK er ett av dem, et av de veldig effektive.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [19:41:14]: Vi har ingen å miste, og vi må bruke alle tiltak for å sørge for at vi ikke mister flere enn det vi allerede gjør.

Strekningsvis ATK er ett av mange trafikksikkerhetstiltak, og Statens vegvesen anbefaler tiltaket på strekninger med høy gjennomsnittsfart, høy forventet skadekostnad og stor trafikksikkerhetsgevinst.

Senterpartiet mener at de nasjonale målene for trafikksikkerhet må være ambisiøse, og at det er nødvendig med flere ulike tiltak for å få ned tallene på drepte og hardt skadde i trafikken.

Flere av de foregående talerne har redegjort godt for ulike nødvendige tiltak.

Jeg viser også til at strekningsvis ATK er evaluert. TØI konkluderte med en reduksjon på inntil 54 pst. i antall drepte og hardt skadde der man hadde ATK. Det mener jeg er et godt grunnlag for å si at det er et av de tiltakene vi bør videreføre.

Det er mange som velger å kjøre veldig fort på strekninger og i tunneler der de slett ikke burde gjøre det, og de setter både seg selv og andre i fare. Jeg ser i media at en del er tatt i over 200 km/t i enkelte av tunnelene i mitt eget hjemfylke. Det er høvelig heftig. Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet i mitt hjemfylke, Nordland, har sagt at de er positive til ATK under én forutsetning – at man øker fartsgrensen noe i de tunnelene. Det er heller ikke lenge siden vi så en oversikt fra UP om høy fart på en rekke strekninger, og de hadde knepet 16 førerkort på bare en liten økt en dag. Det sier noe om at det er behov for tiltak som reduserer farten på veiene.

Senterpartiet er svært tilfreds med at flertallet har samlet seg om det forslaget som vi la fram, og at strekningsvis ATK kan tas i bruk på særlig ulykkesutsatte strekninger og i tunneler når det er i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.

Det ble fra saksordføreren vist til at det var et problem når det gjaldt overvåking. Jeg mener at det ikke er det. Personvernnemnda konkluderte i 2011 med at streknings-ATK ikke er i strid med personvernloven. Dermed er det ingen gode grunner for å si nei til det, men bare gode grunner til faktisk å si ja og la det være et av de mange tiltakene vi trenger i trafikksikkerhetsarbeidet.

Abid Q. Raja (V) [19:44:22]: Venstre er opptatt av å redusere antall ulykker. Det er mange tiltak som bidrar til dette. For å få færre ulykker, og i særdeleshet færre alvorlige ulykker, betyr farten mye.

Tidligere har Venstre sagt nei til gjennomsnittsmålinger ut fra personvernhensyn. Dette standpunkt har vi endret. Streknings-ATK eller gjennomsnittsmålinger gjennomføres nå på en slik måte at data om biler som ikke kjører over lovlig hastighet, blir slettet umiddelbart. Derfor har personvernnemnda konkludert med at gjennomsnittsmåling ikke strider mot personvernloven. Vi har derfor endret standpunkt. Gjennomsnittsmåling utføres i dag slik at personvernet er godt ivaretatt.

På strekninger der gjennomsnittsmålinger foretas, har det vist seg at farten er lavere. Dette i seg selv reduserer antall ulykker. Derfor mener vi det er et godt tiltak å bruke gjennomsnittsmåling på strekninger som er særlig ulykkesutsatt. I tillegg er det utfordrende å utføre vanlige fartskontroller i tunneler. Der er gjennomsnittsmåling også en løsning. Gjennomsnittsmåling skal ikke komme istedenfor andre gode trafikksikkerhetstiltak, men som et supplement der dette ikke er nok.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [19:46:04]: La meg begynne med å si at jeg er veldig glad for at forslaget som jeg har vært med på å fremme, får flertall i dag. I tråd med det Statens vegvesen sier i sin strategi – at streknings-ATK framstår som et effektivt trafikksikkerhetstiltak som kan bidra til å redusere antallet drepte – er dette et tiltak jeg ser få betenkeligheter med. Det ble trukket fram av Åse Michaelsen at dette er et kontroversielt tiltak, men – med all respekt – jeg har bare oppfattet at det er Fremskrittspartiet som oppfatter det som et kontroversielt tiltak. Når jeg snakker med andre folk – som da jeg var i Ålesund og diskuterte streknings-ATK, gjennomsnittsfartsmålinger, med sunnmøringene – er det en klar forståelse av at dette er et fornuftig tiltak, for i tunneler der man har 8 pst. stigning, og der det har vært veldig mange dødsulykker og mange ulykker der mennesker har blitt hardt skadd, ser de få gode grunner for hvorfor man ikke skal gjennomføre dette.

Regjeringen bremset fullstendig videre utbredelse av gjennomsnittsfartsmålinger da de tiltrådte. I regjeringserklæringen var det en tydelig negativ innstilling til dette. Tidligere statssekretær Bård Hoksrud uttalte at han mente dette var en mistenkeliggjøring av alle bilister. I så fall må man jo mene at alle kontroller som politiet eller myndighetene gjennomfører for å ta råkjørere og redusere farten, er en mistenkeliggjøring av alle bilister. Når vi vet at i perioden 2005–2008 var fart involvert i 50 pst. av alle dødsulykker – i 2012 riktignok redusert til 28 pst., hvis jeg ikke tar feil, etter en kampanje rettet mot bilistene – er det ingen tvil om at fart er knyttet til en betydelig andel av dødsulykkene.

Det er lett for noen i debatten å blande gjennomsnittsfartsmålinger med vanlige fotobokser. Ved vanlige fotobokser opplever man at folk bremser ned, og at man får en rykk-og-napp-kjøring – jeg er helt enig i det. Men vitsen med streknings-ATK er jo at når man først vet at det finnes en gjennomsnittsfartsmåling der, da kjører folk saktere. Da kjører folk under fartsgrensen. Det er jo dette man tydelig finner i den TØI-rapporten som foreligger. Er det én ting vi vet om dødsulykker og ulykker der det er mange mennesker som er hardt skadd, er det at fart er det som skaper de virkelig store ulykkene. Vi vet at kinetisk energi er lik 0,5 mv². Da vet vi at jo fortere man kjører, desto sterkere blir effekten av de ekstra kilometerne i timen man kjører for fort, desto lengre blir bremselengden, og desto vondere blir det å bli truffet.

Jeg forstår ikke hvorfor Fremskrittspartiet virker å ville holde en beskyttende hånd over råkjørere. Jeg forstår det ikke. Etter at Fremskrittspartiet kom i regjering, har de økt fartsgrensene på motorveiene, men de har ikke vært villige til å komme med de restriktive tiltakene som skal til for å bremse de folkene som kjører for fort. Streknings-ATK, altså gjennomsnittsfartsmåling, er etter min oppfatning et godt eksempel på at man lar være å gjøre noe som vi vet virker.

Jeg synes også at Kristelig Folkeparti hadde et godt innlegg som nettopp viste forskjellen mellom det som handler om midtdelere og rumlefelt, og streknings-ATK. Rumlefelt tar én type trafikkulykker, er effektivt og må gjennomføres. Streknings-ATK sørger for å redusere farten. Det er veldig bra.

Det som er mitt spørsmål til oppfølging, er i virkeligheten nå: Hvor raskt kan vi forvente at statsråden følger opp det vedtaket vi gjør i dag – når det gjelder de konkrete dype tunnelene med 8 pst. stigning og mange dødsulykker, mellom Ålesund og Vigra, altså Valderøytunnelen og Ellingsøytunnelen? Hvor raskt kan vi regne med at det kommer opp gjennomsnittsfartsmålinger der? Det er et billig tiltak. Hvor raskt kan vi regne med at det kommer?

Og andre steder der folk har ønsket tiltak – som fv. 170 i Akershus, der 11 mennesker har mistet livet mellom Fet og Sørum siden 2000, der politi, vegvesen, fylkespolitikere, ordførere og Trygg Trafikk mener at streknings-ATK ville være et kjapt og effektivt virkemiddel, og der f.eks. midtdelere ville kostet over 400 mill. kr å innføre – hvor raskt kan vi regne med at sånne steder får ja?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [19:51:22]: Det overordnede temaet i denne debatten er trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet er det absolutt viktigste vi jobber med her fra regjeringen, og det er en svært viktig ting som en har diskutert og jobbet med også i Stortinget i lang, lang tid. En har hatt et nullvisjonsmål, og jeg vil vel si at alle partiene i Stortinget har støttet opp om det.

Tallet på trafikkdrepte i 2014 var 147. Det er 147 mennesker som har gått bort altfor tidlig, og familie, venner og kollegaer savner noen de er glad i. Det gledelige i dette er at det er 40 færre enn i 2013, men det er fortsatt 147 for mange.

Så langt i 2015 har vi sett at utviklingen fortsatt er positiv. Per utgangen av mai var det 42 drepte i veitrafikken, sammenlignet med 57 året før. Trenden nå viser at det blir det minst tragiske året på norske veier siden krigen. Det er noe å glede seg over i alt det som er leit.

I dette arbeidet er det viktig å ha en helhetlig tilnærming. Trafikksikkerhetsarbeid inneholder mange ulike faktorer. I handlingsplanen som vi jobber etter, er det 122 ulike tiltak, innrettet på alt fra enkle holdningskampanjer, føreropplæring og tekniske ting med biler til de store veiprosjektene, som koster mye penger, og som tar lang tid.

Fotoboks er et av virkemidlene. Det er allerede over 300 fotobokser på veiene. De veistrekningene som er omdiskutert, er ikke plutselig blitt farlige nå. Som forrige taler nevnte, har det vært trafikkdrepte der i lang tid. Allikevel ser vi at det har ikke blitt satt opp fotobokser, ei heller av forrige regjering. Så at fotobokser er det som løser alle problemer, blir for enkelt. At fotobokser har en effekt, er det ingen tvil om, men mange ulike grep har effekt. Vår regjering har prioritert å ta grep der en har nedprioritert for mye tidligere. Ofte har fotobokser blitt det enkle grepet som gjør at en dårlig vei forblir dårlig, men med litt mer kontroll. Vår tilnærming vil være heller å bruke mer penger på å ruste opp veien, slik at den blir bedre og tryggere i hverdagen.

I Statens vegvesens årsrapport for 2014 er dette synliggjort. Statens vegvesen gir hvert år ut en årsrapport, som gir en oversikt over hvilke grep en har tatt på ulike deler av veilegemene. De gjør også en beregning av hva dette betyr i form av redusert antall skadde og drepte ut fra en statistisk vurdering. I budsjettet som ble framlagt av Stoltenberg-regjeringen for 2014, ville virkemidlene som ble tatt i bruk, redusert antall drepte og skadde med i snitt åtte personer. De grepene som ble gjennomført på grunn av ekstrabevilgninger fra dagens flertall, betydde derimot at tallet kom opp i elleve. Så en fikk altså statistisk vist at økt satsing på vei, som dagens regjering og dagens flertall gjør, gir en markert økning i trafikksikkerhet. Statistisk sett vil en ikke få utslag av å sette opp en fotoboks ekstra. Det er et perspektiv en må ha med i denne debatten.

Forsterket midtoppmerking har vært nevnt av flere. Ja, vi har fått forsterket midtoppmerking på ca. tre ganger så mye vei som det som opprinnelig var planlagt. Vi har bygd 50 pst. mer midtrekkverk enn det som var planlagt.

Så har vi – for å komme inn på det som er temaet – streknings-ATK. Vi har sagt i regjeringserklæringen at det er et virkemiddel vi vil vurdere og evaluere. Det har vært satt ut et oppdrag til TØI. De har gjort en jobb. Det betyr ikke at de dermed gjør regjeringens jobb. Vi har i den siste tiden gjort en evaluering og tenkte i våre planer at den evalueringen skulle inngå som en del av trafikksikkerhetsmeldingen. Det er også bakgrunnen for at vi har sagt nei til den søknaden som har kommet – rett og slett fordi det var en evalueringsprosess og dermed for tidlig å konkludere. Når Stortinget legger opp til å konkludere nå, vil vi selvsagt føye oss etter det og forhåndskonkludere også inn i trafikksikkerhetsmeldingen.

Jeg minner om at det er streknings-ATK på plass 23 steder i landet allerede, og det er vanlige fotobokser rundt 300 steder. Etter min vurdering skal streknings-ATK, når det blir vedtatt, brukes der Vegvesenet mener det er faglige begrunnelser for det. Det betyr at Vegdirektoratet vil få den operative rollen med hensyn til å gjøre de vurderingene. Jeg vil ikke ha en tilnærming der vi setter ut fotobokser istedenfor å utbedre veien der veiutbedring trengs, men i tunneler som er i god stand, kan fotoboks være det som gir ytterligere trafikksikkerhet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) [19:56:42]: Det er bra at det er bevegelse på ministeren når det gjelder å åpne for streknings-ATK, for det er et nytt budskap. Som det er sagt av flere her, har dødstallene heldigvis gått ned, og i 2014, som det også ble sagt, kom vi ned på 147 drepte og 674 hardt skadde i trafikken. Så langt, altså per mai, var det 41 drepte – mot 57 i fjor. Det er bra at man her er på rett vei, men skal vi nå målet som er satt i Nasjonal tiltaksplan, må man sette inn alle tiltak for å lykkes. TØI har analysert dette, og i sitt siste magasin, SAMFERDSEL, sier de at om vi skal nå målet i 2024, må man bestemme seg for en sterkere satsing på tiltak. I innstillingen sier vi at 30 pst. av tiltakene skal være fysiske tiltak og 70 pst. trafikant- og kjøretøytiltak. Jeg lurer da på hvorfor ikke ministeren vil bruke et av de tiltakene som det er dokumentert har stor effekt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [19:57:49]: Som jeg har sagt i mange debatter med representanten Juvik og skrevet i brev til komiteen, er dette noe vi ikke har avvist, men vi har sagt at vi har det til evaluering og vurdering. Som jeg sa i innlegget mitt, vil det være et naturlig grep å se på i den store trafikksikkerhetsmeldingen. Vi har, som jeg også nevnte, prioritert de grepene som dessverre har blitt nedprioritert tidligere. Det er flere kontroller av vogntog – med tanke på debatten om dødstrailere som vi har hatt i denne salen mange ganger, har vi firedoblet kontrollene. Vi har økt kraftig vedlikeholdet av veier, noe som er et av de beste trafikksikkerhetstiltakene. Vi har fått tredoblet antall kilometer med forsterket midtoppmerking. NRK Østfold hadde en artikkel i februar i år der Vegvesenet sa at nå skulle det komme forsterket midtoppmerking på en veistrekning der. Det ville øke trafikksikkerheten med 60 pst., altså mer enn det en fotoboks vil gjøre. Derfor vil jeg si at det vi har gjort totalt sett, har vært med fokus på å få mest mulig igjen for pengene og trafikksikkerhetsperspektivet.

Kjell-Idar Juvik (A) [19:58:53]: Ministeren svarte ikke på spørsmålet. Spørsmålet gjelder noe som vi lurer veldig på, og det er hvorfor man ikke vil ta i bruk et virkemiddel som vi vet har stor effekt. Det er vel og bra at man setter i verk de andre tiltakene, og der er vi helt enige med ministeren. Som jeg også har sagt i tidligere debatter, er det å slå inn åpne dører. Men så vil man ikke bruke et virkemiddel som man tok i bruk så sent som i 2009, som man ser har stor effekt, og man ber om tid for å evaluere. Det er vel og bra. Man har evaluert. Det er snart et år siden TØI kom med sin rapport som sa at dette har stor effekt. Både Trygg Trafikk og UP er enig i det. Ja, jeg vet egentlig ikke om noen som sier at dette ikke har stor effekt, annet enn ministeren, som av en eller annen grunn ikke vil ta i bruk dette virkemiddelet. Det nytter som sagt ikke å kontrollere trailerne ved Svinesund hvis problemet er høy fart i tunnelene i Møre og Romsdal. Så jeg spør en gang til, og undrer: Hvorfor er ministeren imot å bruke dette virkemiddelet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [20:00:00]: Det hjelper ikke å komme med forhåndsskrevne replikker der en sier at en ikke fikk svar på spørsmålet, når det var nettopp det en fikk. Representanten Juvik fikk til svar – og det står også skrevet i brev til komiteen – at dette er et tema vi har hatt til evaluering, vi ser det som et virkemiddel inn i trafikksikkerhetsmeldingen. Der er svaret.

Så kan en ofte lure når Arbeiderpartiet i opposisjon sier at de er veldig for det som skjer på veivedlikehold, og at de er veldig for det som skjer på kontroll av trailere. Det synes jeg er veldig gledelig, men dette er ikke en ny problemstilling. Dette er ikke et nytt tema. Jeg konstaterer at den satsingen som nå skjer, skjer først etter at det har kommet et nytt flertall i Stortinget som prioriterer annerledes. Tallene fra Statens vegvesens årsrapport viser jo en markert oppgang i effektene av de tiltakene som ble gjort i 2014, og sammenligner Stoltenbergs budsjettforslag og det vedtatte budsjettet, og da har jeg ingen ting å skamme meg over.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [20:01:13]: Som jeg sa i mitt innlegg, tror jeg det er mange ulike tiltak som må benyttes før man når målene når det gjelder trafikksikkerhet. Det nytter ikke med ett, og de har ulik virkning, som bl.a. representanten Grøvan pekte på.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når kan vi se at dette tas i bruk? Vi vet at det er en del som har søkt og fått nei på grunn av at man ønsker mer tid til å vurdere det som et tiltak inn mot en handlingsplan og trafikksikkerhetsmelding. Når er det mulig å sette i gang disse prosjektene der det er lokal enighet, fylkeskommunen ønsker dem og Statens vegvesen eller Vegdirektoratet mener at det er gode tiltak?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [20:02:01]: Det sies at det er en del søknader som har fått avslag. Faktum er at vi har hatt én søknad som vi har behandlet – én søknad. Det har ikke kommet noen søknad som gjelder fv. 170 f.eks. Så det er blitt konstruert en debatt om at dette er et tiltak som er blitt etterspurt en rekke steder og at de har fått nei. Faktum er at ett sted har bedt om det. Grunnen til at de fikk nei var rett og slett, som jeg sa i mitt innlegg, en prosess vi hadde med å vurdere og evaluere situasjonen. Da mente vi det var feil å konkludere med ja. Hvis de nå søker om igjen med det vedtaket Stortinget har fattet, vil selvsagt saken bli behandlet på nytt. Det jeg skisserte i mitt innlegg, var at vi ville overlate til Vegdirektoratet å foreta de faglige vurderingene, og så er det opp til dem som mener at de har strekninger som bør vurderes, å sende søknad til Vegdirektoratet nå.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [20:03:04]: Jeg takker for den siste avklaringen på hvordan statsråden har tenkt å følge opp dette.

Jeg må likevel innrømme at jeg ikke oppfatter at Arbeiderpartiet får svar på hvorfor man har vært kritisk til å gjennomføre dette, men jeg respekterer at statsråden sier at dette har vært en del av evalueringen fram mot trafikksikkerhetsmeldingen. Nå blir det en endring av dette, og det er greit å forholde seg til.

Spørsmålet mitt er todelt. Når fylkene, de forskjellige regionene, de som mener at det er fornuftig å gjøre dette, skal søke Vegdirektoratet om det – vil de for det første oppleve at de retningslinjene som gjelder i dag, er de som ligger til grunn for Vegdirektoratets behandling, altså de retningslinjene som lå til grunn før statsråden stoppet dette? For det andre: Er det sånn at dette må veies opp mot andre tiltak, med andre ord at det finnes penger tilgjengelig for å gjøre dette?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [20:04:13]: Det er alltid sånn at har en brukt en krone, finnes ikke den tilgjengelig til andre områder. Så en vil alltid måtte prioritere vekk noe annet for å sette opp flere fotobokser.

Vegdirektoratet vil måtte foreta den vurderingen om de mener den veistrekningen som er omsøkt, faktisk kan få et virkemiddel gjennom streknings-ATK, som gjør at en oppnår resultater.

Det er viktig å understreke at 54 pst. reduksjon i antall drepte gjelder individuelle strekninger. Det er ikke sånn at hvis en har streknings-ATK på alle veier i Norge, halverer en antall dødsfall. Det er ikke så mange som blir drept i trafikken på grunn av fart at det regnestykket hadde gått i hop. Så dette må ses på på det enkelte sted. Derfor vil det hele veien i trafikksikkerhetsarbeidet være en vurdering både av hvilke effekter det har i prosent, men også hvilket omfang det har. En får mer effekt hvis en klarer å redusere risikoen for trafikkdrepte med 10 pst. og det gjelder alle, enn om en reduserer trafikkdrepte med 50 pst. og det gjelder 1 pst. av dem som er på veiene.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [20:05:18]: Jeg har stor sympati for at statsråden vil se på flere tiltak. Det jeg ikke har forstått, er hvorfor man har valgt å prioritere dette bort en periode – nå skal det tas inn igjen i porteføljen.

Hvis man ser på spørsmålet om hva som gir mest igjen for pengene, som statsråden nevnte, kan vi jo stille ulike trafikksikkerhetstiltak opp mot hverandre – f.eks. å bygge motorvei, sånn som Bård Hoksrud i sin tid i hele sin opposisjonstilværelse drev på og argumenterte for som et gedigent trafikksikkerhetstiltak. Så er det klart at for 1 km motorvei kan man få ganske mange ulykkesutsatte strekninger med streknings-ATK. Det er derfor jeg er opptatt av å korrigere det inntrykket som statsråden prøver å skape; at det ikke vil være signifikant utslag hvis man får streknings-ATK på plass. Jo, det vil det. For eksempel når det gjelder den omtalte fv. 170, der elleve mennesker har dødd siden 2000, vil man omtrent annethvert år spare et liv dersom streknings-ATK fungerer så effektivt som det som ligger her.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [20:06:24]: Det siste anser jeg som et synspunkt, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på det.

Men jeg vil påpeke at når det gjelder motorvei, er det nok riktig at ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv vil det være mer kostbart enn bare å sette opp fotobokser. Men når vi bygger motorvei, får vi i tillegg økt framkommelighet og redusert reisetid, så samfunnet får mange gevinster, og veldig mange motorveier er jo samfunnsøkonomisk lønnsomme. Så man må igjen se på de ulike grepene. Jeg er ganske sikker på at folk som har ferdes på både E6 gjennom Østfold og E18 gjennom Vestfold, vil si at det å få motorvei på plass på de strekningene har vært et av de absolutt beste trafikksikkerhetstiltakene som finnes.

Igjen: Når vi ser på Statens vegvesens årsrapport fra 2014, ser vi at de ekstra grepene som dagens regjering gjorde, gir statistisk utslag på trafikksikkerheten. Det handler om å ha en bred portefølje av tiltak. Jeg registrerer at opposisjonen har hengt seg opp i ett enkelt tiltak. Nå får man det på plass. Vi kommer likevel til å ha stor vekt på de andre tiltakene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minuttter.

Hege Jensen (FrP) [20:07:54]: I et ulykkesperspektiv var 2014 et historisk år for norsk samferdselspolitikk. Vi må helt tilbake til begynnelsen av 1950-tallet for å finne så lave tall for antall drepte og hardt skadde. Dette er selvfølgelig en gledelig og meget bra utvikling, spesielt sett i lys av dagens trafikktetthet. I dag er det omtrent tre millioner biler i Norge, men på begynnelsen av 1950-tallet fantes det knapt biler på veiene. Hittil i 2015 fortsetter ulykkestallene å gå nedover.

Det er interessant å kunne konstatere at slike historisk lave tall på alvorlige ulykker i trafikken ble oppnådd samtidig med at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen stanset utbyggingen av streknings-ATK og brukte ressursene på andre trafikksikkerhetstiltak. Hva viser det? Jo, det viser at veirettede tiltak mest sannsynlig har bedre effekt enn ATK.

Innen norsk samferdselspolitikk har vi gjennomført en rekke tiltak for å få ned ulykkene. Jeg kan nevne noen – som utbedring av sideterreng, fokus på kjøreatferd, midtrekkverk, breddeutvidelse, dobbel gul sperrelinje og rumlefelt. Bare et slikt enkelt, men genialt tiltak som rumlefelt og mer gulmaling har vist opptil 40 pst. reduksjon i møteulykker.

Det beste konkrete eksemplet på at vi får redusert de alvorlige ulykkene uten bruk av ATK, er rv. 2 Kongsvinger–Sverige. Der stoppet Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ATK, og der er allerede nullvisjonen innfridd. På den strekningen er det gjennomført en rekke tiltak for å få ned ulykkene, bl.a. breddeutvidelse, redusert hastighet, rumlefelt og dobbel gul sperrelinje.

Jeg synes det allerede er mer enn nok av reguleringer, restriksjoner, kontroll og overvåking i det norske samfunnet, og mener at bruk av ATK tråkker over grensen for akseptable kontrollformer. Men om man først skal bruke ATK, bør vurderingene gjelde strekninger der det virkelig er mange alvorlige personskadeulykker. Det blir feil hvis ATK gradvis skal brukes som et generelt overvåkingstiltak, uavhengig av om det er mange alvorlige ulykker eller ikke på den aktuelle strekningen.

Jeg har lyst til å utfordre eksempelvis representanter som Eidsvoll Holmås fra SV, Juvik og Myrli fra Arbeiderpartiet, representanter fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet og spesielt Raja fra Venstre, som er et parti som jeg i hvert fall har oppfattet er opptatt av frihet og ikke av massiv kontroll, regulering og overvåking: Er intensjonen med forslaget som det står skrevet, nemlig at ATK skal brukes på særlig ulykkesutsatte strekninger, eller er det å innføre enda mer generell overvåking også på strekninger der det knapt er ulykker?

Kjell-Idar Juvik (A) [20:11:15]: Noen forsøker å lage en fortelling om at vi skal strø utover en masse kontrollbokser, enten det er streknings-ATK eller fotobokser. Da har man ikke lest forslaget og begrunnelsen vår. Det vi ønsker, er at vi fortsatt kan bruke dette virkemiddelet som ett av flere virkemidler for å nå det ambisiøse målet vi i fellesskap har satt, innen 2024.

I fjor var det, som sagt, 821 hardt skadde og drepte i trafikken. Vi har sammen laget et mål om at det skal ned til 500 i 2024. I TØIs seneste magasin sier de at vi ikke når dette målet hvis ikke vi skjerper bl.a. kontrolltiltakene. Det betyr at vi må ha mer kontroll fra politiet, samtidig sier UP at streknings-ATK er et godt tillegg for å bistå dem. Derfor er det ikke slik som ministeren og representantene her forsøker å si, at vi skal overvåke mest mulig folk i dette landet – tvert imot. Det er faktisk sjekket ut at dette ikke er snakk om overvåkning. Når man kjører forbi den første fotoboksen, blir det tatt et bilde, og når man kjører forbi den andre, blir det også det. Før det lagres på harddisken, blir det kontrollert om man har oversteget fartsgrensen. Har man ikke det, er bildet borte – spredt for alle vinder, for å si det sånn. Det er konstatert at dette ikke er et poeng, og jeg synes det underbygges tungt med at Venstre går med på dette.

Streknings-ATK er et tiltak mot fart. Som representanten fra Kristelig Folkeparti sa: Forsterket midtoppmerking, som er et veldig bra tiltak, er først og fremst mot uoppmerksomhet og trøtthet. Kontroll av kjøretøyene er et annet generelt tiltak. Ingen i denne salen er imot noen av disse tiltakene, med unntak av at to partier er imot ett av de tiltakene som er et viktig virkemiddel.

Selv om ministeren forsøker å komme seg unna det, er fart en viktig årsak. Høy fart, eller for høy fart etter forholdene, er blitt sagt å være medvirkende årsak i faktisk 44 pst. av dødsulykkene. Da er det viktig.

Selv om ministeren forsøker å prate seg bort fra at det er han som har stoppet Akershus fylkeskommune når det gjelder fv. 170 – for han sa sågar at om han måtte gjøre noe med skiltreglene, skulle han gjøre det – ønsker han ikke den strekningen. Det kan han ikke prate seg bort fra i dag.

Jeg vet – for komiteen har vært og reist rundt – at flere fylker gjerne skulle tatt i bruk dette viktige virkemiddelet, men de søker selvfølgelig ikke om det når ministeren har sagt at det ikke er noen vits i å søke.

Magne Rommetveit (A) [20:14:20]: Saka gjeld representantforslag om å gje tilslutning til streknings-ATK på særleg ulykkesutsette strekningar og i lengre tunellar. Statsråden hadde fem minutts taletid, og eg tok tida. Då det var eitt minutt igjen, begynte han å snakka om streknings-ATK. Han brukte dei fire fyrste minutta til å snakka om andre tiltak.

Eg trur eg veit kvifor regjeringspartia har vore så skeptiske til dette, for eg har lese regjeringserklæringa, og der står det at dei ikkje vil ha streknings-ATK. Lagar ein ei sånn erklæring, må ein jo prøva å levera. Men det som står i regjeringserklæringa, sånn som eg ser det, er at ein tek eit atterhald om at det skal evaluerast. Det me har meint, er jo at det har vore evalueringar, og at effekten dette har, har vorte dokumentert med prosenttala på reduksjonen i alvorlege ulykker og dødsulykker som er pluss/minus 50 pst. på dei spesielt ulykkesutsette strekningane. Eg synest det verkar lovande at statsråden seier, slik eg oppfattar det, at ein her vil lytta til Vegdirektoratet når det gjeld kor dette skal setjast i verk.

Så litt til Hege Jensen frå Framstegspartiet, som utfordrar fleire namngjevne representantar. Eg vart ikkje nemnt, men i og med at representanten Sverre Myrli vart utfordra og han er i eit NATO-møte no, kan eg kanskje svara for han. Det gjekk på om ein ville hindra fridomen, og at det var massiv overvåking. Eg må seia at eg ser ikkje på dette som eit sånt tiltak. Eg lever og bur og køyrer bil mykje på Vestlandet, og sjølv om eg ikkje har opplevd det sjølv, har eg fått med meg nokre veldig stygge ulykker. Då ser eg for meg ungdommar køyra på vegar som stort sett ikkje er så veldig gode. Ikkje kan dei køyra forbi, og ikkje kan dei køyra så fort. Så kjem dei i ein tunell, gjerne ein undersjøisk tunell som er nokså bein, og så gjev dei på noko så veldig – ikkje alltid, men det hender – og mistar kontroll og deiser inn i fjellveggen, og fleire vert hardt skadde, og uheldigvis vert også fleire gonger fleire drepne. Eg ser for meg at dette kan vera eit tiltak som på sånne strekningar verkeleg kan leggja ein dempar på den typen aktivitet, og kan hindra at me får desse forferdelege ulykkene som også rammar temmeleg blindt.

Eg ser fram til at dette skal innførast, slett ikkje overalt, men at me skal få det gjennomført der det trengst.

Åse Michaelsen (FrP) [20:17:40]: Nå har jo Venstres representant forlatt salen. Jeg hadde tenkt å utfordre ham lite grann med tanke på at Venstre nå har sagt at de ønsker å komme med et forslag til uka som gjelder personvern og overvåking i samferdselssektoren, men jeg skal la det ligge. Vi får tid senere til å debattere det.

Jeg registrerer at noen vil bytte bort fire felt og sikker vei og erstatte det med økt bruk av streknings-ATK. Det blir litt for enkelt, og det er heller ikke veien å gå, mener vi. Men at streknings-ATK kan bli brukt i tuneller, er absolutt viktig å vurdere i trafikksikkerhetsmeldingen som skal komme. Det er også det vi påpeker, at den kommer, og at det bør ses i sammenheng. Det kan være et tiltak som er nødvendig i enkelte tuneller, og jeg deler synet som mange har uttalt her, at det bør vurderes spesielt i tuneller hvor en ikke kan ha ordinær trafikkontroll.

Men så blir det også referert til fart, at de fleste ulykkene dreier seg om fart. Det er faktisk ikke helt riktig, for det er ikke bare fart som er en faktor i den statistikken som foreligger, en dybdeanalyse av dødsulykker i veitrafikken som Statens vegvesen har gjort – nr. 196. Jeg tar tallene fra 2012, som er de siste som er. Av faktorer knyttet til trafikantene i andel av dødsulykker utgjør manglende førerdyktighet 60 pst. Høy fart etter forholdene eller godt over fartsgrensen utgjør 28 pst. Ruspåvirkning utgjør 24 pst., tretthet og søvnbehov 19 pst., sykdom 9 pst. og mistanke om selvvalgt ulykke 6 pst.

Jeg tenker at vi må ha med oss de tallene også, og da er det for enkelt bare å kjøre på ett tiltak. Vi må se helheten, vi må se bredden, og det er det jeg tenker at statsråden vil komme tilbake med i trafikksikkerhetsanalysen. Så skal vi diskutere den når den kommer.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [20:20:00]: Jeg skal være kort. Jeg skal komme med fire korte poenger. Det ene er fordi jeg ble utfordret på om vi ønsker streknings-ATK som paddehatter over hele landet. Svaret på det er nei. Vi ønsker det i tråd med retningslinjene, på særlig utsatte strekninger der fart er mistenkt å være en vesentlig årsak til dødsulykkene. Det er det ene.

Det andre er at jeg kunne tenke meg å stille et spørsmål til Fremskrittspartiet. Det virker som flere er enige om tallet 28 pst., som er det siste, oppdaterte tallet på andelen ulykker der fart er hovedårsaken. Da er spørsmålet: Hva er det Fremskrittspartiet har tenkt å gjøre for å redusere antallet mennesker som kjører for fort? Vi har kommet opp med streknings-ATK. Holdningskampanjer tidligere har vært veldig effektive. Streknings-ATK er et effektivt virkemiddel. Hva er det Fremskrittspartiet kommer opp med for å redusere antall mennesker som dør på grunn av høy fart? Hva gjør Fremskrittspartiet for å redusere antallet mennesker som kjører for fort, altså råkjørere?

Det tredje gjelder et spørsmål Åse Michaelsen rotet litt med, og Solvik-Olsen var også inne på det, dvs. spørsmålet om å ta 1 km motorvei og istedenfor bruke det til streknings-ATK. Man kan få flere titalls streknings-ATK for prisen av 1 km motorvei. Jeg sier ikke nødvendigvis at man skal gjøre det. Jeg bare påpekte at hvis man ser på hvilket tiltak som gir mest igjen for pengene hvis man skal gjøre noe med trafikksikkerhet, som statsråden brukte som et argument, er det ikke åpenbart at den måten man bruker penger på i dag, er den mest effektive.

Det siste gjelder utfordringen fra statsråden. Jeg husker at han i en debatt en gang sa at jeg burde kjøre mer bil hvis det var sånn at jeg skulle forstå hvordan fotobokser fungerer. Vel, jeg utfordrer gjerne statsråden til en duell om hvem av oss som har kjørt på flest av landets veistrekninger, men jeg tror jeg tør si såpass at jeg gjennom all min tid som sjåfør ser at fart er med på å skape skikkelig farlige situasjoner mange steder, og at hvis flere mennesker hadde holdt fartsgrensen, ville vi også ha unngått ganske mange ulykker.

Presidenten: Representanten Kjell-Idar Juvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjell-Idar Juvik (A) [20:22:45]: Jeg trenger ikke mer tid.

Det gjelder tall. I hvert fall er alle enige om at fart dreper, og er en viktig årsak. For bare å vise til Nasjonal tiltaksplan: Da den ble lagt fram og ble behandlet, brukte man tall fra rapporten til Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe. I den står det at årsakene til dødsulykker omfatter i hovedsak slike faktorer som

«Høy fart etter forholdene/godt over fartsgrensen 44 %

Manglende førerdyktighet 53 %

Ruspåvirkning 21 %

Tretthet/avsovning 14 %

Sykdom 11 %».

Mange av dødsulykkene har selvfølgelig flere årsaksfaktorer. Derfor kan en ikke summere dette og få 100 pst. Men det er ikke noen tvil om at høy fart er en viktig faktor, og tallet 44 pst. er korrekt sitert fra det Vegvesenet brukte da vi laget Nasjonal tiltaksplan.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [20:23:48]: Jeg glemte et avgjørende poeng, og det er: To av fremskrittspartirepresentantene har vært oppe på talerstolen i dag og sagt at de etter dette kommer til å vurdere dette som et tiltak i tunneler. Men det er ikke det vi vedtar i dag. Det vi vedtar i dag, er:

«Stortinget ber regjeringen og Vegdirektoratet innvilge streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.»

Meg bekjent er det ikke en avgrensing i de etablerte retningslinjer – at dette bare kan brukes i tunneler. Tvert imot er det en del tunneler og enda flere strekninger, som ikke er tunneler, der det er streknings-ATK i dag.

Jeg forutsetter at regjeringen ikke foretar seg noe som innskrenker antallet steder man kan utplassere dette, men bruker etablerte retningslinjer og faglige anbefalinger, slik som Stortinget kommer til å vedta i dag.

Hege Jensen (FrP) [20:24:59]: Jeg har bare kort lyst til å si – som jeg også nevnte i innlegget tidligere i dag – at når det gjelder det å få ned antall dødsulykker på veiene, nevnte jeg bl.a. utbedring av sideterreng, fokus på kjøreatferd, midtrekkverk, breddeutvidelse, dobbel, gul sperrelinje og rumlefelt. Dette er gode tiltak, som også har ført til at det – uten bruk av ATK – har blitt slik at vi allerede har fått nullvisjonen innfridd på rv. 2 mellom Kongsvinger og Sverige.

Dette er vel det svaret jeg kan gi representanten Eidsvoll Holmås på det spørsmålet han stilte.

Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åse Michaelsen (FrP) [20:25:53]: Jeg ble utfordret av representanten Eidsvoll Holmås med hensyn til hva Fremskrittspartiet gjør. Vi gjør mye. Og noe av det vi kan gjøre aller best, er å ha sikre veier – sikre veier som hindrer møteulykker, sikre veier som ivaretar den enkelte – og strengere straff for lovbrudd.

Så er det et viktig moment som vi ikke konkret har diskutert her, men som vil komme. Det gjelder ungdom: Unge gutter i alderen 18–22 år er mest representert på ulykkesstatistikkene. Her ser vi framover og har foreslått i denne sal f.eks. lukket bane – hvor en kan få prøvd seg, få prøvd hvordan en bil ter seg, ikke minst få en holdning til dette med fart og også rus – bedre kjøreopplæring, involvere skolene i dette, støtte ulike organisasjoner osv., som jobber nettopp med holdningsskapende arbeid. Jeg kunne sikkert ha fortsatt med mer – jeg ser tiden går – men dette kommer vi tilbake til og skal diskutere i forbindelse med mange, mange andre saker senere, til høsten og til vinteren.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 11 og 12 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.