Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bente Stein Mathisen (H) [13:33:27]: (ordfører for saken): Arbeiderpartiet har her fremmet et forslag om å utrede med formål å endre regelverket for «enke-/enkemannspensjon under kapittel 7 i lov om Statens pensjonskasse» og henviser til arvelovens kap. IIIA. Vi ønsker at samboerskap likestilles med ekteskap når det gjelder rett til enke-/enkemannspensjon.

Som begrunnelse for forslaget vises det til den generelle samfunnsutviklingen hvor nå etablerte samboerforhold likestilles med ekteskap på stadig flere rettsområder. Forslagsstillerne mener at regelverket for enke-/enkemannspensjon i lov om Statens pensjonskasse bør endres og tilpasses den generelle samfunnsutviklingen, slik at samboerskap likestilles med ekteskap.

I dagens regelverk § 32 tredje ledd står det:

«Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen eller etter at ekteskap ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Når særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassens styre gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.»

Fristregelen, eller karensbestemmelsen, har til formål å unngå misbruk. Forslagsstillerne mener at modellen traff godt i den tid da samliv startet med inngåelse av ekteskap, men situasjonen er annerledes i dag.

Vi har folketrygden som vårt sikkerhetsnett og den generelle ordningen i vårt pensjonssystem som gir rett til en rekke ytelser, også ytelser til etterlatte. De siste fire årene har vi gjennomført flere store reformer i vårt velferdssystem: Pensjonsreformen ble innført i 2011, med nye regler for alderspensjon i folketrygden, og ny uføretrygd ble innført i 2015.

Når det gjelder endringer i pensjoner og trygdesystemet, er det nødvendig med justeringer og tilpasninger, slik at ikke noen kommer dårligere ut og andre bedre ut enn det som var hensikten. Det handler om folks hverdag og liv. Det skal ikke store endringene til før det gir konsekvenser i velferden. I forbindelse med begge disse reformene er det gjort endringer og tilpasninger i regelverket for tilsvarende tjenestepensjonsordninger.

Regjeringen har som en del av pensjonsreformen og i lys av den samfunnsmessige utviklingen nedsatt et offentlig utvalg som skal gå gjennom og utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Mandatet til utvalget er å beskrive og vurdere etterlatteytelsene i folketrygden, og mandatet er også å beskrive ordninger for etterlatte knyttet til arbeidsforhold i offentlig og privat sektor, som utfyller folketrygdens ordninger.

Som forslagsstillerne sier, så har det skjedd en utvikling i vårt samfunn som likestiller samboerskap med ekteskap på flere og flere rettsområder. Og i reglene for enke-/enkemannspensjon i Statens pensjonskasse er det ikke tatt hensyn til denne utviklingen. Det er mye som taler for at vi bør gå gjennom disse reglene og tilpasse dem til hvordan familiestrukturene er i samfunnet vårt i dag, men før vi ber om en utredning om å vurdere en endring av reglene for enke-/enkemannspensjon i Statens pensjonskasse, mener flertallet i komiteen at det er viktig å se ytelsene i pensjonssystemet i sammenheng. Derfor bør vi vente på det regjeringsoppnevnte utvalgets vurderinger og anbefalinger når det gjelder framtidens etterlatteytelser i folketrygden.

Dette arbeidet bør være ferdig før man utreder etterlatteytelsene i Statens pensjonskasse og i de øvrige lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene med tanke på hvilke rettigheter samboere skal ha i disse ordningene.

Forslagsstillerne viser til at formålet med enke-/enkemannspensjon er delvis å oppveie inntektstap for familien, og ikke minst at det er barna som vil merke inntektstapet, ikke bare enken eller enkemannen.

Det er heldigvis slik at vi har folketrygden som vårt gode sikkerhetsnett når ulykke og død rammer en familie med barn. I den forbindelse er det viktig å påpeke at det ikke er noe krav om at foreldrene må være gift for at barnepensjon tilstås. Barnepensjon ytes til hvert av barna fram til fylte 20 år og utgjør 15 pst. av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid.

Lise Christoffersen (A) [13:37:39]: Som saksordføreren har redegjort for, gjelder denne saken etterlatteytelser i Statens pensjonskasse for samboere. Det er lenge siden det norske samfunnet så på samboerskap som noe rart, forkastelig, annerledes og mindreverdig sammenliknet med ekteskap. Det gjenspeiler seg også i norsk lovgivning. Først ut var nye regler der samboere ble likestilt med ektepar i situasjoner der det kunne være en økonomisk fordel å være samboere framfor gifte. Sakte, men sikkert har det kommet regelendringer der samboere også får de samme fordelene som gifte har, ikke bare ulempene.

Ett eksempel er folketrygdloven, der gifte og samboere etter hvert har blitt likestilte, ikke bare når det gjelder avkorting av pensjon – den negative siden av saken – men også når det gjelder gjenlevendefordel til samboere med felles barn. Et annet eksempel er arveloven, som gir arverett for samboer med felles barn med den avdøde.

Lov om Statens pensjonskasse henger etter den alminnelige samfunnsutviklinga når det gjelder folks frie rett til selv å velge samlivsform. Det er på høy tid at loven endres i tråd med det som gjelder i annet lovverk. Det er vanskelig å se en god begrunnelse for at Statens pensjonskasse ikke anerkjenner samboere med felles barn på linje med ektefeller.

Representantforslaget i denne saken bygger på en virkelig hendelse. Saken gjelder et samboerpar gjennom tolv år, med to barn, som valgte å gifte seg da sykdom rammet. De var gift bare i ti dager før moren ble alene med de to guttene de hadde sammen. Hovedregelen i lov om Statens pensjonskasse sier at rett til enke- eller enkemannspensjon ikke inntrer når medlemmet dør innen ett år etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. På den annen side er det en unntaksregel som sier at når særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassens styre gi hel eller delvis pensjon i slike tilfeller.

Formålet med fristen er selvsagt å sikre at inntektsbortfallet faktisk var en inntekt å regne med for familien. Hvis ekteskapet har vart kortere tid enn ett år, legges det til grunn at det er så liten grad av innretning at inntektstapet får beskjeden betydning. Fristregelen/karensbestemmelsen har med andre ord til formål å unngå misbruk. Modellen traff nok godt i den tida da samliv startet etter inngåelse av ekteskap. Det finnes altså en unntaksbestemmelse som sier at helt spesielle grunner likevel kan gi samboere rett til ektefellepensjon. Det krever i så fall et samspill av flere slike grunner, som f.eks. at den etterlatte forsørger felles mindreårige barn og var i et langvarig samboerforhold med avdøde før ekteskapet.

Terskelen for innvilgelse i kraft av unntaksregelen er lagt høyt. Av 49 saker i perioden 2004–2013 er det bare innvilget fire søknader. I denne konkrete saken vi snakker om her, som har gått helt til Høyesterett, var altså ikke tolv års samboerskap og to felles barn nok. Den illustrerer med all tydelighet at dagens regler er gått ut på dato, og at tida er overmoden for endringer. Misbruk av ordninga kan enkelt ivaretas ved å knytte kriteriene opp mot arvelovens vilkår for å bli likestilt med ektefeller.

Jeg synes flertallets begrunnelse for å gå imot dette forslaget er av byråkratisk karakter. Det vises til at det nettopp er nedsatt et utvalg som skal utrede etterlatteytelsene i folketrygden, men der utvalget også skal se på ordninger for etterlatte knyttet til arbeidsforhold i offentlig og privat sektor, som utfyller folketrygdens ordninger.

For Arbeiderpartiets del er dette ikke et spørsmål om byråkrati og utredninger og å avvente nye utredninger, men et spørsmål om rettferdighet, som ikke trenger videre utredning utover akkurat det. Vi kan ikke se at det å likestille ektefeller og samboere i Statens pensjonskasse på samme måte som det allerede er skjedd i folketrygden og i annet regelverk, på noen som helst måte vil foregripe konklusjonene fra dette utvalget. Det er ikke likestilling mellom gifte og samboere i Statens pensjonskasse som er dette utvalgets mandat, men etterlatteordningene som sådan. Det er ikke noe problem at det utvalget slipper å omtale og foreslå å endre den urettferdigheten som fortsatt eksisterer i Statens pensjonskasse, men ikke i folketrygden. Så jeg oppfordrer de andre partiene til å tenke seg om og å støtte forslaget.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslag?

Lise Christoffersen (A) [13:42:10]: Ja, jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [13:42:24]: Vi lever i en verden i endring. I dag er det omtrent like vanlig å være samboer som å være gift, også når det gjelder pensjonister. Når samfunnet endrer seg, er det naturlig at vi også må vurdere å endre reglene. Helst burde lovene og reglene endres så tidlig at eventuelle problemer og skjevheter ikke oppstår, men vi vet at det kan være vanskelig å få det til. I tilfellet med enke- og enkemannspensjon er det vel heller slik at stadig flere opplever at pensjonssystemet er laget med særordninger og innbakt forskjellsbehandling, uten at det nødvendigvis var meningen.

I Fremskrittspartiet er vi opptatt av at pensjonen skal være en individuell rettighet. Denne rettigheten skal ikke politikere og andre begrense. Derfor er vi også opptatt av at folk likebehandles, uavhengig av hvordan de velger å leve sitt liv. Fremskrittspartiet har i mange år kjempet f.eks. for at gifte og samboende pensjonister ikke skal oppleve urettferdigheten med at pensjonene deres blir avkortet. Forslagsstillerne synes at avkortingen av pensjonen, av opptjente rettigheter, er ok, så her vil de fortsette å forskjellsbehandle. Derfor er det litt vanskelig å ta forslagsstillerne på alvor når de hevder at forslaget er ment som å sikre like rettigheter til grupper som har valgt forskjellige måter å leve sitt liv på.

Uansett intensjonen fra forslagsstillerne ser vi i Fremskrittspartiet fram til det regjeringsoppnevnte utvalgets vurderinger og anbefalinger i dette spørsmålet. Forhåpentligvis kan utredningen lede videre til endringer i reglene. Vi ønsker at alle skal få den pensjonen de har rett til.

Statsråd Robert Eriksson [13:44:14]: For det første har jeg forståelse for det forslaget som fremmes. Jeg har også forståelse for den frustrasjonen som denne familien, denne enka, som det refereres til som en del av begrunnelsen for forslaget, har opplevd.

Jeg må også få lov til å driste meg til å si – når jeg hører at Arbeiderpartiet ikke er opptatt av byråkrati og å sette ned nye utvalg og den slags: Hvorfor endret man ikke disse reglene selv da man satt i regjering? Hvorfor henviste man den gang til at man skulle gjennomføre en helhetlig vurdering av etterlattepensjonene for å få samordnet det med pensjonsreformen? Og hvorfor satte man aldri i gang det utvalget? Det ble varslet allerede i 2011–2012, men det var vår regjering som måtte vise handlekraft også på dette området og sette i gang utvalget.

Jeg mener at det er behov for å foreta en bred gjennomgang og vurdering av etterlatteytelsene i pensjonssystemet, både ut fra pensjonsreformen og i lys av samfunnsutviklingen. Jeg er i utgangspunktet ikke uenig i at det kan være grunn til å vurdere samboeres rettigheter i Statens pensjonskasse og de andre offentlige tjenestepensjonsordningene. Men sånne endringer bør ses i sammenheng og utredes samlet. Jeg mener det er ressurskrevende og lite hensiktsmessig å ha to prosesser gående parallelt som utreder etterlatteytelsene i pensjonssystemet.

Derfor bør man etter mitt skjønn avvente det arbeidet som nå er satt i gang, det utvalget som har fått et bredt mandat til å gå gjennom alle etterlattepensjonsordningene, og i lys av utvalgets innstilling kan det være naturlig også å se på etterlatteytelsene i offentlig tjenestepensjon, og i den forbindelse se på eventuelle rettigheter til samboere i disse ordningene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) [13:46:36]: Statsråden er svært opptatt av det han oppfatter som urettferdigheter i trygdesystemet når det gjelder f.eks. grunnpensjonen til gifte og samboende sammenlignet med enslige. Hans partifeller i Stortinget har gått så langt som til å karakterisere dette som «et økonomisk angrep på ekteskap og forpliktende samliv», og jeg regner med at statsråden deler dette synspunktet. Kan statsråden da begrunne hvorfor det eksemplet som ligger til grunn for denne saken, 12 års forpliktende samboerskap med to barn på seks og tre år, og som ikke engang kommer inn under unntaksreglene i Statens pensjonskasse, ikke betraktes som et tilsvarende angrep på forpliktende samliv, som det haster å få gjort noe med?

Statsråd Robert Eriksson [13:47:15]: Jeg skjønner ikke helt hva representanten mener med et angrep på et forpliktende ekteskap, som ble brukt. I dette tilfellet er det et samboerforhold vi snakker om, og ikke et ekteskap. Jeg kan ikke se at dagens regler i Statens pensjonskasse er et angrep på forpliktende ekteskap. Jeg vil vel også mene at ethvert ekteskap er forpliktende – det er derfor man har gått inn i ekteskapet. Så hva man legger i begrepet «forpliktende ekteskap», er litt interessant. Nok om det.

Jeg mener at det vil være naturlig når man har vedtatt en ny pensjonsreform, og når man skal gå igjennom etterlatteytelsene, å se på hvilken etterlattepensjon vi skal ha for fremtiden. Når det utvalget har konkludert, er det også naturlig å se på om man skal gjøre endringer i Statens pensjonskasse, og gjøre endringer også for dem som er samboere, og se på om man skal likestille. Jeg er, som jeg sa, i utgangspunktet ikke uenig i det som tas opp, men jeg mener at det er fornuftig å ha ett løp på det og ikke to separate løp.

Lise Christoffersen (A) [13:48:33]: Ektepar og samboere er for lengst likestilte i folketrygdloven. Når statsråden bruker som argument mot å gi samme rett i Statens pensjonskasse at saken er til utredning, lurer jeg egentlig på, for Fremskrittspartiet er jo et parti som er imot all unødig form for byråkrati og alle unødige utredninger, hvorfor det da er nødvendig med en ny utredning av et prinsipp som allerede er utredet og gjennomført i folketrygden. Kan en ikke bare bruke de argumentene en brukte i den forbindelse?

Statsråd Robert Eriksson [13:49:01]: Det viktige for Fremskrittspartiet var i opposisjon og er i regjering å vise både handlekraft og få til et rettferdig pensjonssystem. Derfor har vi valgt å følge opp, som det står i regjeringserklæringen, og ferdigstille pensjonsreformen, en pensjonsreform som Fremskrittspartiet i utgangspunktet var imot og stemte imot. Da mener jeg det er fornuftig og handlekraftig å gjøre det som de rød-grønne prøvde å skyve under teppet og gjemme i skuffer og ikke ta opp, men la disse tilfellene få lov til å vedvare. Jeg mener at når vi skal gå igjennom etterlatteytelsene sett opp mot pensjonsreformen, er det fornuftig å gjøre det samlet sett og vurdere både uheldige konsekvenser ved dagens ordning og gode ordninger for å se på hva det er vi skal ha i fremtiden når det gjelder etterlattepensjon. Det har vi satt ned et utvalg på. De skal gi oss gode svar på hvordan det kan gjøres, og så skal vi følge det opp derfra.

Lise Christoffersen (A) [13:49:57]: I utgangspunktet vil jeg ta avstand fra at de rød-grønne forsøkte å gjemme noe som helst i en skuff. Det var mange ting som skulle utredes og på plass av endringer etter at Stortinget gjorde sitt vedtak om pensjonsreformen. Det har kommet i tur og orden, dessverre, på de blå-blås vakt – jeg skulle gjerne sett at det fortsatt var de rød-grønnes vakt. Men nok om det.

Jeg lurer på om statsrådens manglende entusiasme for likebehandling av samboende i Statens pensjonskasse sammenlignet med likestilling mellom gifte og samboende i folketrygden kan ha noe med velgerpotensialet å gjøre. De i Statens pensjonskasse som vi snakker om her, er jo ikke så mange, så da kan det hende at det ikke er så farlig å vise manglende handlekraft overfor denne gruppa?

Statsråd Robert Eriksson [13:50:49]: For det første har jeg litt problemer med å ta spørsmålet seriøst. Vi er opptatt av å likebehandle alle i pensjonssystemet.

Men jeg er glad for at representanten Christoffersen slår så klart og tydelig fast at de ikke har gjemt noen ting i en skuff. Det var mange ting som skulle utredes, det var komplekse ting. Når vi har iverksatt og gjør det som Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen mener var fornuftig for å få dette til å henge i hop, at man måtte foreta utredning, blir det for meg helt uforståelig at den samme representanten driver og kritiserer Fremskrittspartiet, som sitter i regjering, for at man tok tak i saken med en gang man kom i regjering, og gjennomfører den utredningen som Arbeiderpartiet mener var fornuftig å foreta. Jeg tror Arbeiderpartiet i regjering ville ha gjort akkurat det samme selv. Man ønsker å få et rettferdig, helhetlig pensjonssystem som henger i hop. Det tar denne regjeringen ansvar for.

Lise Christoffersen (A) [13:51:50]: Med en gang man kom i regjeringskontorene – ja, var det ikke sånn at det utvalget ble nedsatt nå i høst?

Men jeg vil fortsatt prøve – en siste gang – å bore i hva det er ved å likestille samboere med et forpliktende samboerskap med felles barn med det som gjelder per i dag for gifte i Statens pensjonskasse. For spørsmålet om å likestille de to gruppene kan jo gjøres med et pennestrøk. Det forstyrrer ikke utredninga av hva slags type etterlattepensjon man skal ha i framtida. Kunne det ikke vært en flott gest når vi ser de konkrete og negative utslagene for enkeltfamilier av dagens regelverk, rett og slett å rette opp den urettferdigheten ganske raskt?

Statsråd Robert Eriksson [13:52:41]: Som jeg har gjentatt flere ganger: Ja, det er en likebehandling i folketrygden. Jeg er glad for at vi har en likebehandling der, som jeg også har gjentatt flere ganger i mine svar. Jeg er i utgangspunktet ikke uenig i at man også bør ha den samme likebehandlingen i Statens pensjonskasse. Derfor er dette arbeidet igangsatt. Derfor er det viktig å se det i en sammenheng med etterlatteytelsene samlet sett, for dette handler om etterlatteytelser. Jeg tror det vil være den beste måten å gjøre det på, så man ikke på nytt skaper nye hull, nye avveininger, som gjør at andre kan komme dårligere ut. Dette bør ses i en sammenheng. Det har denne regjeringen valgt å gjøre. Vi har satt ned utvalget forholdsvis raskt. Den forrige regjering antok allerede i 2011 at man skulle begynne å gjøre det. Da vi kom inn i kontorene i 2013, var ikke en person som kunne sitte i det utvalget, forespurt. Derfor måtte vi starte jobben fra scratch og få det utvalget på plass.

Lise Christoffersen (A) [13:53:40]: Ut fra statsrådens siste svar kan vi i hvert fall konstatere at det er en positiv holdning til å tenke på en økt likestilling mellom gifte og samboende med felles barn og forpliktende samliv, i Statens pensjonskasse. Men statsråden fortsetter å henvise til utvalget, så da er mitt siste spørsmål: Når kan samboere som havner i den håpløse situasjonen som vi her har sett eksempler på, regne med at den urettferdigheten blir borte?

Statsråd Robert Eriksson [13:54:11]: For det første: De positive signalene ga jeg allerede da den saken ble kjent i media i juni for godt over ett år siden. Det var vel i juni 2014 den saken som representanten henviser til, ble kjent i media.

Når et utvalg – og det kjenner sikkert representanten godt til, som har vært med i et regjeringsbærende parti og har sittet på Stortinget for et regjeringsbærende parti i mange, mange år – leverer sin innstilling, vil vi naturlig nok sende den på høring, vi vil naturlig nok foreta en rask fremleggelse av en sak for Stortinget, og så er det opp til Stortinget hvilke vedtak Stortinget fatter, og hvilken tidsplan Stortinget har for sin saksbehandling.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.