Sakene nr. 3 og 4 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og seks replikker med svar etter medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [16:03:18]: (ordfører for sakene): Norge har over mange år hatt fordel av en høy oljepris og et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren.

Gjennom det siste året har imidlertid oljeprisen halvert seg, og dette har medført ganske betydelige negative ringvirkninger for sysselsetting og aktivitet i denne industrien, både i oljeselskapene og i leverandørindustrien.

Arbeidsledigheten øker, men heldigvis er denne situasjonen geografisk nyansert. Kystlinjen på Sør-Vestlandet og nordover mot Kristiansund merker de negative konsekvensene best. Andre deler av landet opplever imidlertid økende sysselsetting og høyere aktivitet. Blant annet har lav kronekurs og et moderat lønnsoppgjør styrket konkurranseposisjonen til mange typer eksportrettet industri.

I en omstillingsperiode hvor petroleumsindustrien vil gi svakere vekstimpulser til norsk økonomi, er hovedutfordringen å skape mange nye arbeidsplasser i Norge fremover, og vi trenger å trygge eksisterende jobber. Vi vet at den største sosiale ulikheten går mellom dem som har en jobb, og dem som står utenfor arbeidslivet. Det største velferdsgodet er å ha en jobb å gå til – en inntekt som gjør at en kan betjene huslånet og sørge for seg selv og sin familie.

Vi trenger å tilrettelegge for at det skapes mange nye jobber fremover.

Vi trenger å skape disse innenfor en klimavennlig ramme, det berømmelige grønne skiftet, som det snakkes mye om.

Vi trenger å skape nye jobber til de mange flyktninger og asylsøkere som har kommet til Norge. Jobb er en viktig integreringsfaktor og bidrar til å bygge velferdssamfunnet.

Og vi trenger å skape nye jobber til alle dem som nå har mistet jobben og står utenfor arbeidslivet.

Derfor har overskriften på statsbudsjettet fra regjeringen og fra Høyre vært et budsjett for arbeid, for aktivitet og for omstilling.

Dette bærer også skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet for 2016 preg av.

Jeg legger til grunn at de ulike partiene selv vil redegjøre for sine egne skatte- og avgiftsopplegg.

For Høyre er det viktig å arbeide for et lavere skatte- og avgiftsnivå for å stimulere til arbeid, sparing og investering. Høyre ønsker at det skal skapes mer, ikke skattes mer.

Vi ønsker å stimulere frem nye arbeidsplasser og trygge eksisterende arbeidsplasser, slik at alle skal kunne ha en jobb å gå til.

I samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre står det at vi i fellesskap bygger vår politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Samarbeidspartiene vil styrke et allsidig og bredt norsk næringsliv og legge bedre til rette for privat eierskap. Regjeringen fortsetter sitt arbeid med å redusere nivået på skatter og avgifter samtidig som vi også foreslår å forbedre skatte- og avgiftssystemet.

Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå politiske mål knyttet til å finansiere velferdsgoder på en mest mulig effektiv måte, oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse, sikre sosial mobilitet og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Regjeringen og Høyre har som mål å skape et mer vekstfremmende skattesystem og en innretning som stimulerer til mer miljøvennlig adferd. I bunn må det ligge insentiver som gjør det mer attraktivt å jobbe, spare og investere.

Hovedtrekkene i skatteopplegget fra regjeringen er som følger:

Vi har gjennom skattemeldingen som ble lagt frem samme dag som statsbudsjettet, foreslått at selskapsskatt og alminnelig inntektsskatt skal ned på et nivå på 22 pst. innen 2018, og vi starter dette arbeidet allerede i statsbudsjettet for 2016, hvor disse satsene foreslås redusert fra dagens sats på 27 pst. til 25 pst. Dette er et viktig grep for å bringe selskapsskatten i Norge ned mot et nivå tilsvarende våre naboland og våre nærmeste konkurrenter. Jeg er glad for at det er en samlet finanskomité som stiller seg bak at selskapsskatten reduseres til 25 pst.

Gjennom mange år har vi hatt samme sats på selskapsskatt og alminnelig inntektsskatt for å unngå skatteplanlegging. Dette prinsippet videreføres, og vi foreslår også å senke inntektsskatten til 25 pst. For å redusere statens inntektsbortfall foreslår regjeringen å innføre en ny trinnskatt med fire trinn for personbeskatningen, som erstatter den nåværende toppskatten. Slik denne er foreslått fra regjeringen og med noen justeringer i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre, vil de fleste komme noe bedre ut med regjeringens forslag. Jeg er også glad for at en samlet finanskomité stiller seg bak prinsippet om trinnskatt, selv om partiene kan være noe uenige om bunnbeløp og prosentpåslag på det enkelte trinn.

For Høyre er det viktig å stimulere til investering i arbeidsplasser, både eksisterende og nye. Derfor er vi glad for at den samlede eierbeskatningen i regjeringens forslag er noenlunde den samme som i inneværende år. Når vi ser utbytteskatt og reduksjon i selskapsskatt under ett, skal beskatningen være om lag uendret.

Vi er også glad for at bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,2 mill. kr til 1,4 mill. kr – 2,8 mill. kr for ektepar – slik at om lag ytterligere 70 000 mennesker nå slipper å betale formuesskatt. En forbedring av formuesskatten gjennom økt bunnfradrag vil virke positivt for prosjekter som er avhengig av norsk egenkapital, og bidrar til å styrke det norske eierskapet.

For Høyre og regjeringen har det vært viktig å endre på skattefavoriseringen av investering i eiendom. Dette arbeidet fortsetter i statsbudsjettet for 2016 gjennom forslaget om å øke ligningsverdien av sekundærboliger og næringseiendom fra dagens nivå på 70 pst. til 80 pst. av markedsverdi. Det foreslås for øvrig ingen endringer i verdsetting av primærbolig og fritidseiendom.

Verden er preget av økt globalisering, og dette betyr at virksomheter og skattegrunnlag er mer mobile enn tidligere. Det er derfor viktig at skattesystemet tilpasses nye utviklingstrekk ved norsk og internasjonal økonomi på en måte som gjør det mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning som undergraver det norske skattegrunnlaget.

Vi gjør skatteplanlegging og skatteflytting litt mer vanskelig gjennom rentefradragsbegrensning og utbyttebeskatning av lån fra selskap til privat aksjonær. Lavere skattesats vil også gjøre det mindre lønnsomt å flytte overskudd ut av Norge.

Vi gjennomfører skatteendringer på flere områder, bl.a. forbedrer vi SkatteFUNN-ordningen. Maksimalt fradragsgrunnlag for egenutført FoU økes fra 15 mill. kr til 20 mill. kr, og fradragsgrunnlaget for innkjøpt FoU heves fra 33 mill. kr til 40 mill. kr. Denne ordningen har vist seg både effektiv og populær og bygger opp under ønsket om mer innovasjon og industriutvikling både for å trygge arbeidsplasser og for at eksisterende bedrifter skal kunne utvide aktivitet og tilby nye arbeidsplasser.

Vi foreslår at gevinster ved realisasjon av landbrukseiendom kun skal ilegges kapitalskatt, og kvitterer med dette ut et viktig løfte i Sundvolden-erklæringen. Dette er et viktig grep for å sikre omsetning av landbrukseiendommer, siden mange heldigvis ønsker å komme inn i denne næringen.

Norge har i et normalt nedbørsår store kraftoverskudd, og det er viktig at denne situasjonen kan benyttes til industriutvikling og nye arbeidsplasser. Det er derfor bra at vi reduserer elavgiften for datasentre til samme lave sats som for industrien. Dette styrker konkurransesituasjonen for en næring som allerede har vist at de har vekstpotensial i Norge, og som gir betydelige ringvirkninger i antall arbeidsplasser og verdiskaping.

Det bør også nevnes at regjeringen og Høyre forbedrer BSU-ordningen, boligsparing for ungdom, ved å øke maksimalt sparebeløp fra 200 000 kr til 300 000 kr. Dette er en viktig ordning for at unge lettere skal komme inn på boligmarkedet. For Høyre er det et betydelig velferdsgode at de fleste skal kunne eie sin egen bolig.

Ellers innfører vi nå valgfritt enøkfradrag. Det betyr at vi i tråd med løftene fra Sundvolden-erklæringen gir skattefradrag for enøktiltak i hjemmet. Skal vi få til energieffektivisering av større omfang, må vi ha effektive ordninger for den eksisterende boligmassen som er enkle og ubyråkratiske å forholde seg til.

Vi har en regjering som forstår situasjonen i norsk næringsliv og sysselsetting. Alle skal ha et arbeid å gå til, og vi fremmer derfor et forslag til skatter og avgifter for 2016 som skal bidra til økt aktivitet og arbeid. Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2016 svarer på de økonomiske utfordringene Norge står overfor nå, og vi starter arbeidet med å gjennomføre en skattereform.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Prableen Kaur (A) [16:13:04]: Statsbudsjettene for 2014 og 2015 la opp til at Norges tusen rikeste mennesker ville få 2 100 kr i skattelette hver eneste dag. 95 pst. av skattebetalerne ville få drøye 5 kr per dag. Etter budsjettforliket denne høsten ser vi igjen at folk flest kommer dårligst ut. Barnefamilier og vanlige folk sitter igjen med så å si ingenting fordi skattekuttene nulles ut av økte utgifter. Det blir dyrere å pendle, elektrisiteten blir dyrere, det blir innført flyseteavgift – for å nevne noe.

Høyre har snakket mye om nye ideer og bedre løsninger.

Jeg synes det er en ærlig sak at Høyre legger opp til en skatte- og avgiftspolitikk hvor de som har mest fra før, får mer, og at vanlige folk sitter igjen med mindre enn det de hadde fra før.

Mitt spørsmål er: Hvorfor er ikke Høyre ærlig om tapsprosjektet vanlige skattebetalere utsettes for?

Siri A. Meling (H) [16:13:56]: Høyre er opptatt av at alle i Norge skal kunne ha muligheter til å klare seg selv, og vi vet at det som er den store forskjellen, den store sosiale forskjellen, dreier seg om dem som er i jobb, i forhold til dem som står utenfor arbeidslivet. Den situasjonen landet er i nå, med en stigende ledighet og fallende oljepris, er det å skape nye arbeidsplasser og trygge eksisterende arbeidsplasser, det aller viktigste vi kan gjøre for velferden til den enkelte.

Det skatte- og avgiftsopplegget som vi presenterer, mener vi svarer på denne utfordringen. Det er viktig å tilrettelegge for at investorer er villige til å bruke penger på å investere i arbeidsplasser og trygge jobber, og da trenger vi å legge rammebetingelsene på en måte som oppmuntrer til dette. Vi ønsker at det skal skapes mer i dette samfunnet, ikke skattes mer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [16:14:56]: Representanten Meling har jo blitt en varm forsvarer av nye avgifter funnet på en sen nattetime, som flyseteavgiften. Jeg vil spørre om representanten Meling er glad for at i Haugesund reduseres avgangene mellom Haugesund og København med 57 pst. og mellom Bergen og Haugesund med 42 pst. Ruta mellom Stavanger og Newcastle legges ned. Ønsker representanten Meling at det skal bli enda flere nedleggelser av ruter i Rogaland, som et resultat av hennes egen politikk?

Siri A. Meling (H) [16:15:31]: Det er klart at denne avgiften er uheldig for enkelte flyplasser, at det kan skape problemer. Blant annet har vi hatt møte med representanter for Rygge flyplass i Østfold, som nok er veldig avhengig av ett lavprisselskap som har en ganske streng policy for dette med avgifter. Men denne avgiften er en del av et grønt skifte. Vi ønsker å oppmuntre til mer miljøvennlig atferd, og det å fly billig – 19 kr til Polen eller 60 kr til London – er kanskje ikke det mest miljøvennlige vi legger opp til. Så det å innføre en flyseteavgift er en del av et grønt skifte.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:16:30]: Saksordføreren var innom mulighetene for en bred enighet om en skattereform i sitt innlegg. Jeg er enig i at når man ser på de ulike partiers innretning på skatt, kan det synes som det er et grunnlag for det. Hvordan vurderer Høyre og representanten Meling muligheten for et bredt forlik ut fra hvordan vi ser de ulike partier legge seg i skattepolitikken?

Siri A. Meling (H) [16:16:59]: Jeg tenker at utgangspunktet for et bredt forlik er godt. Det baserer jeg på de signalene som har kommet gjennom behandling av statsbudsjettet og skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet. Jeg ser at vi er ganske enige om en del hovedretninger, bl.a. det viktigste av alt, nemlig å få redusert selskapsskatten. Prinsippet om trinnskatt er det også bred enighet om. Så ser jeg at det kan være utfordringer også selvfølgelig, bl.a. når det gjelder dette med eierskatt. Men jeg hører at partiene ønsker å legge opp til et bredt forlik, og det tar jeg på alvor og har tro på. Så ved å gi og ta og ha en god prosess tenker jeg at vi skal kunne komme frem til et godt og bredt skatteforlik.

Snorre Serigstad Valen (SV) [16:17:55]: Representanten Meling snakket om behovet for å skape verdier før de fordeles, og det er jeg helt enig i. Så er det jo sånn at en god fordeling av verdiene i utgangspunktet er bedre for veksten i økonomien. Det har OECD f.eks. vist oss de siste par årene, og derfor har de anbefalt Norge å innføre et mer utjevnende skattesystem.

Hvordan stemmer representanten Melings ønske om å skape flere verdier før de fordeles, med en politikk der man kompenserer for store skattekutt til de rikeste med en eksplosiv vekst i oljepengebruken?

Siri A. Meling (H) [16:18:33]: Den største og viktigste fordelingen og sosiale utjevningen skjer faktisk i måten vi disponerer statsbudsjettet på. Det skjer ikke gjennom selve skatteopplegget. Jeg har bare lyst til å gjenta at den aller største ulikheten når det gjelder sosial fordeling, går mellom de som har et arbeid å gå til, og de som står utenfor arbeidslivet. Derfor vil det å skape jobber og tilby mennesker jobb være det aller viktigste vi kan gjøre for å få en god fordeling av velferdsgodene i samfunnet vårt. Da er skatte- og avgiftsopplegget viktig for å stimulere til nye arbeidsplasser og trygge eksisterende arbeidsplasser, sånn at alle har en jobb å gå til og kan forsørge seg selv og sin familie.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Marianne Marthinsen (A) [16:19:41]: Det skatteopplegget vi behandler i dag, er jo en del av et større bilde på flere måter. For det første føyer det seg inn i en rekke av vedtatte budsjetter fra sittende regjering og samarbeidspartiene. Det viderefører tidligere års skattekutt, og det legger til nye. Til sammen utgjør dette regjeringens definitive hovedsatsing og viktigste prosjekt, selv om – og det skal også sies – en del av neste års foreslåtte skattekutt måtte droppes, da realiteten med flyktningkrisen og de omkostningene den fører til, sank inn.

Denne hovedsatsingen innebærer en målrettet økning av forskjellene mellom folk, til tross for at stadig flere innser at små forskjeller er en viktig forutsetning for stabilitet, tillit, innovasjon og vekst i et samfunn.

I fjor, som vi sikkert alle sammen husker – og noen bedre enn andre, vil jeg tro – ble budsjettet møtt med et ramaskrik, med enorme skattekutt til dem med virkelig mye, kombinert med smålige kutt overfor noen av dem som strever mest i samfunnet vårt. Det var få som forsto at det skulle være oppskriften på omstilling. Årets profil innebærer ikke like store formuesskattekutt, men de fortsetter å være en viktig prioritet.

Samtidig ser vi skjerpelser overfor arbeidsfolk og straffing av de arbeidsledige. Skattlegging av sluttvederlag er ett eksempel, skjerping av pendlerfradraget er et annet – og særlig i en tid da flere må belage seg på å pendle fordi arbeidsmarkedet er strammere. I år er også det første året de arbeidsledige merker resultatene av vedtaket som ble gjort i fjor, om å kutte feriepengetillegget for disse.

Når jeg dveler litt ved dette innledningsvis, er det fordi denne prioriteringen på mange måter utgjør den viktigste skillelinjen mellom dagens regjering og alternativet. Vi vet at vi står overfor store oppgaver i årene som kommer. Ennå har ikke de store pensjonskostnadene for alvor slått inn, det ligger noen år fram, og svaret på det er ikke å kutte dramatisk i statens inntekter samtidig som utgiftene øker.

Jeg hører folk fra regjeringspartiene, inkludert finansministeren, stadig gjøre forsøk på å hevde at vårt svar til et næringsliv i en krevende situasjon er enorme skatteskjerpelser. Det er feil. Vi har i mange, mange år sagt at vi ønsker et stabilt skattenivå. Vi går imot regjeringens store kutt, både fordi de setter oss dårligere i stand til å finansiere velferd og opprettholde den enorme styrken som ligger i å være et land hvor folk har noenlunde like muligheter, men også fordi de skattekuttene som har vært prioritert, har en høyst tvilsom effekt på vekstevnen i norsk økonomi. Dessverre er det slik, viser forskning, at effekten av å senke skatter er relativt beskjeden, men det har større skadelige effekter å sette dem opp igjen. Derfor er det alvorlig at vi har en regjering som har det å senke det generelle skattenivået som viktigste programerklæring, selv om vi har et skattenivå som er lavere enn eksempelvis Sverige, som etter åtte år med borgerlig regjering har sagt klart nei til ytterligere skattekutt.

Vår kritikk mot å ta det samlede nivået kraftig ned, betyr ikke at vi har et statisk syn på skattesystemet. Det tar meg over til det andre punktet, hvor dette opplegget inngår som del av en større helhet, nemlig skattereformen.

Vi satte i sin tid ned Scheel-utvalget. Vi gjorde det fordi det var nødvendig, sett i lys av den internasjonale utviklingen, med et stadig sterkere press på skattegrunnlaget og særlig selskapsskatten. Jeg skal ikke legge skjul på at det er krevende å forholde seg til deler av en skattereform som ennå ikke er behandlet i Stortinget i dette budsjettet. Allikevel er vi glade for at utvalgets anbefalinger ikke bare har havnet i en skuff, og vi velger, som saksordføreren også var inne på, å støtte regjeringens forslag om å gå ned til 25 pst. på selskapsskatt og inntektsskatt. Med det følger vi opp noen av de viktigste prinsippene i Scheel-utvalgets innstilling. Det betyr en omlegging fra kildebasert til residensbasert beskatning, noe som vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge. Det er et selvstendig mål.

Så er det noen temaer vi mener er viktige i den videre behandlingen av reformen, knyttet til å legge til rette for norsk eierskap, som vi mener at Scheel-utvalget ikke svarer godt nok på. Skjermingsrenten er ett tema, som vi nok kommer tilbake til. Et annet tema er den vridningen som ligger i dagens utforming av formuesskatten, med ulik verdifastsettelse av ulike formuesobjekter. Der har vi foreslått å gjøre noe med det i det alternative opplegget vi legger fram nå i høst, ved å sette alle formuesobjekter, med unntak av primærbolig, til 80 pst.

La meg i forlengelsen av dette si at vi er villig til å snakke om ulike måter å innrette formuesskatten på, men det vi ikke kan forlate som prinsipp, er at skattesystemet skal reflektere det de aller fleste oppfatter som helt rimelig – at folk skal yte etter evne, og at formue på en eller annen måte skal beskattes i Norge.

For å holde provenyet oppe følger vi opp to av Scheel-utvalgets anbefalinger som ikke er en del av regjeringens opplegg nå. Det ene er skattlegging av finansnæringen. Det har vært diskutert og utredet i flere runder før, og det er også grunnen til at vi, i likhet med Kristelig Folkeparti, mener at den kan innføres fra 1. juli. Det er Scheel-utvalgets forenklede modell vi foreslår, og utvalget har definert skattegrunnlaget i sine anbefalinger. Vi foreslår også å inkludere eksterne renter i rentebegrensningsregelen. Det er et tema som reiser noen dilemmaer, fordi det vil være selskaper som ikke driver aktiv skatteplanlegging, men som allikevel har høy gjeldsgrad, som vil bli rammet av en slik regel. Samtidig er Scheel-utvalget veldig klar på at dette er nødvendig for å få en effektiv rentebegrensningsregel, og at flytting av kapital gjennom å bruke renter er et så omfattende problem at det er viktigere å få dette på plass enn å skjerme enkelte høyt belånte selskaper. Det vil jo fortsatt være slik at det er veldig fordelaktig å finansiere en investering med gjeld sammenlignet med egenkapital.

Avslutningsvis noen ord om avgiftssystemet, og jeg skal spare meg for morsomheter om opphavet til flyseteavgiften, men bare påpeke det underliggende og mer alvorlige i at forlikspartiene enda en gang så seg nødt til å finne på en helt ny avgift som ingen vet noe særlig om konsekvensen av, i tolvte time for å få budsjettet til å gå opp. Det vitner om svak styring og har lite med avgiften som sådan å gjøre. I Arbeiderpartiet har vi til og med landsmøtevedtak om å utrede en flyseteavgift etter tysk modell, med trykk på å utrede, fordi vi mener at vi må vite hva vi gjør hvis vi innfører en slik avgift – og etter tysk modell fordi den er differensiert og på den måten har mer direkte sammenheng med faktiske utslipp enn den avgiften som forlikspartiene nå har kommet opp med. Jeg synes det er synd. Jeg er generelt tilhenger av å bruke avgiftssystemet for å redusere utslipp. Vi har en lang suksesshistorie bl.a. med bil, men dårlig utformede og lite gjennomtenkte avgifter bidrar neppe til å øke oppslutningen om et grønt skatteskifte ute blant folk.

Jeg må også si at jeg synes det er litt pussig at når man skal velge seg ut én avgift som skal markere det grønne avtrykket i dette budsjettet, er det elavgiften. Det kan sikkert finnes mange grunner for å ville øke elavgiften, men det er i hvert fall en avgift som har svak sammenheng med klimagassutslipp – om noen i det hele tatt, med det store kraftoverskuddet vi etter hvert har fått i Norge. Da ville det vært en bedre idé å følge Arbeiderpartiets alternative opplegg, som øker avgiftene på faktisk utslipp knyttet direkte til CO₂, f.eks. på drivstoff – på diesel, helt spesifikt, i vårt opplegg.

Ellers kan jeg helt til slutt si at vi har merket oss med en viss interesse formuleringene om Grønn skattekommisjon som kom ut av forliksprosessen. I likhet med mange andre er vi litt usikre på hva de formuleringene faktisk innebærer, etter at vi har hørt ymse forsøk på fortolkning fra de ulike forlikspartiene i offentligheten, men vi er på alle måter spent på fortsettelsen og ser også fram til behandlingen av anbefalingene fra Grønn skattekommisjon.

Med dette tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Marianne Marthinsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [16:29:24]: Jeg har først og fremst lyst til å minne representanten Marthinsen om Arbeiderpartiets eget landsmøtevedtak i vår om å utrede en flyseteavgift, bare så det er nevnt.

Ellers har jeg også lyst til å takke for imøtekommenhet og åpenhet for å kunne diskutere ulike sider ved skattereformen. Jeg ser frem til de samtalene vi skal ha om den.

Overskriften på budsjettet til Arbeiderpartiet, er «Arbeid til alle er jobb nummer én». Og representanten Marthinsen kjenner til regjeringens og Høyres innfallsvinkel når det gjelder skattenes og avgiftenes betydning for å tilrettelegge og stimulere til nye arbeidsplasser. Vi synes det er underlig at Arbeiderpartiet på en måte starter denne prosessen med arbeid for alle ved å sende en milliardregning til næringslivet – til dem som faktisk skal skape disse arbeidsplassene. Jeg setter et stort spørsmålstegn ved om dette er fornuftig politikk for å skape flere jobber.

Marianne Marthinsen (A) [16:30:33]: Nå må jeg vel få replisere at vårt landsmøtevedtak om å utrede en flyseteavgift etter tysk modell nevnte jeg spesifikt i mitt innlegg. Så det er på ingen måte glemt. Det er mitt ønske at Stortinget kan klare å komme fram til en bedre løsning på den avgiften enn det som nå kom opp i tolvte time fra forlikspartiene.

Jeg mener at det er en kortslutning som vi ofte ser hos Høyre, at man setter likhetstegn mellom lavest mulig skattenivå og antall arbeidsplasser som skapes i et samfunn. Jeg mener at forrige regjeringsperiode er et godt eksempel på at det ikke nødvendigvis er tilfellet. Hvis man reiser rundt og snakker med bedrifter, som jeg er sikker på at både representanten Meling og jeg ofte gjør, hører man gjerne «infrastruktur», «virkemiddelapparat», «forskning», «utvikling» nevnt, lenge før f.eks. temaet formuesskatt. Det er selvfølgelig en sammenheng på sikt mellom evnen til å finansiere disse godene som bedriftene våre også er opptatt av, og det samlede skattenivået.

Roy Steffensen (FrP) [16:31:49]: Arbeiderpartiet uttalte i fjor, i forbindelse med sitt alternative statsbudsjett, at de ønsket å beholde det samlede skatte- og avgiftsnivået som det var i 2013. Trond Giske bekreftet dette i Politisk kvarter for en uke siden, da han sa at de skulle reversere alle skattelettelser som denne regjeringen hadde gjennomført.

I fjor skrev Arbeiderpartiet i merknader at de ikke legger opp til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende i 2013. Men for å kompensere for dette foreslår Arbeiderpartiet at formuesskatten skjerpes.

For noen dager siden bekreftet derimot Arbeiderpartiet at de vil innføre en ny modell for arveavgift likevel, selv om de har foreslått å stramme inn formuesskatten for å kompensere for bortfallet av arveavgiften. Betyr det at vi fra 2018 kan regne med å ha en enda høyere formuesskatt enn i 2013, i tillegg til en ny arveavgift, om Arbeiderpartiet kommer i regjering?

Marianne Marthinsen (A) [16:32:45]: Jeg har merket meg at representanten Steffensen har lest våre merknader til årets budsjett på den måten. Men det er absolutt ingenting oppsiktsvekkende i de merknadene. Merknadene sier i grunnen det samme som vi har sagt hele tiden siden arveavgiften ble avskaffet. Det er for det første at vi ikke kommer til å gjeninnføre den gamle modellen for arveavgift. Det var en modell som etter hvert traff dårlig, som stort sett bare traff dem som arvet f.eks. nedbetalte hus, og traff i veldig liten grad større formuer. Samtidig mener jeg at ethvert seriøst parti må ha en bevisst holdning til hvordan formue beskattes, og hvordan man unngår at formue konsentreres på færre og færre hender over tid, fordi dette rett og slett undergraver dynamikken og vekstevnen i et samfunn.

Nå kommer landsmøtet til Arbeiderpartiet til å ta stilling til hva slags skattenivå vi går til valg på i 2017 – det kommer velgerne til å få svar på i god tid. Men jeg er helt sikker på at vårt landsmøte vil være opptatt av at vi skal ha et progressivt skattesystem, hvor formue beskattes i Norge.

Terje Breivik (V) [16:33:59]: Med litt velvilje tolkar eg avslutninga på innlegget til representanten Marthinsen dit at Arbeidarpartiet no er positive til eit grønt skatteskifte. Etter at Grøn skattekommisjon la fram rapporten sin, har me m.a. høyrt frå stortingsrepresentant Martin Henriksen, òg Arbeidarpartiet, at Grøn skattekommisjon er på ville vegar og for vidtrekkjande, og frå stortingsrepresentant Terje Aasland, også Arbeidarpartiet, at Grøn skattekommisjon er altfor puslete og berre i liten grad vil føra til åtferdsendringar – ein litt forvirrande bodskap, men som dessverre føyer seg inn i rekkja av noko uklare og tvetydige meldingar frå Arbeidarpartiet når det gjeld klima- og miljøpolitikk.

Spørsmålet er om Arbeidarpartiet eigentleg er for eller imot eit grønt skatteskifte, og kva nivå ser Arbeidarpartiet føre seg at eit sånt skatteskifte skal vedta, gitt at me faktisk skal nå måla om utsleppsreduksjonar – mål som òg Arbeidarpartiet har slutta seg til?

Marianne Marthinsen (A) [16:35:04]: Representanten Breivik tolket meg i hvert fall riktig da han la til grunn at Arbeiderpartiet er positive til et grønt skatteskifte. Det har vi etter hvert også en lengre historikk på, bl.a. med bil, som jeg refererte til i mitt innlegg. Omleggingen av bilavgifter har gjort at utslippene fra nybilsalget nå har gått ned med over 30 pst., og det skyldes i all hovedsak avgiftspolitikken.

Grønn skattekommisjon er nettopp kommet, og vi må bruke tid på å sette oss inn i det. Men det jeg merker meg, er de første reaksjonene fra miljøbevegelsen, som er noe skeptisk til det som er lagt fram, fordi man i liten grad gjennom den innstillingen viser vilje til å bruke avgiftssystemet aktivt for å få til atferdsendringer. Man skal gjøre det dyrere å forurense, men det er i liten grad vilje til å bruke ulike nivåer for f.eks. å trigge en teknologi-overgang, som man har gjort med stor suksess med elbil.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:36:15]: Vi har jo fått en grønn skattekommisjon, og vi har en stortingsmelding til behandling som gjelder skattesystemet. Mitt spørsmål til representanten Marthinsen og Arbeiderpartiet er: Ut fra det hun ser så langt, mener hun det ligger til rette for et bredt forlik om skattepolitikken framover?

Marianne Marthinsen (A) [16:36:42]: Takk for et viktig, men omfattende spørsmål.

Ja, vi har valgt å tolke den meldingen om skattereform som kom fra regjeringen, positivt. Vi ser at den tar opp i seg mange av Scheel-utvalgets anbefalinger, og man ser også i vårt alternative budsjettopplegg at vi stemmer for en del av de skatteendringene som er foreslått som en direkte konsekvens av Scheel-utvalgets innstilling. Så jeg mener at det er mye som ligger til rette for at Stortinget skal kunne samle seg om noen grunnleggende prinsipper for vårt skattesystem, men jeg tror nok, hvis jeg skal tørre å spå noen måneder fram i tid, at vi i likhet med i 1992, om vi skulle komme fram til et forlik, ikke vil få noen omforent holdning i Stortinget til satser og til skattenivået som sådant.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Roy Steffensen (FrP) [16:37:56]: Skattepolitikk er kanskje det området hvor du best merker forskjell på de forskjellige partiene. Mens de fleste snakker om skatt som et verktøy for omfordeling, snakker vi i Fremskrittspartiet om verdiskaping.

Jeg brukte mine to første år her på Stortinget i transportkomiteen, og nær sagt hvor enn jeg var i landet, utfordret jeg bedrifter på hvilke grep som ville hjelpe dem best med å tilrettelegge for økt aktivitet og sikre arbeidsplasser. Bortimot samtlige har alltid hatt større satsing på infrastruktur og fjerning av formuesskatt som to av sine tre viktigste punkter. Satsing på infrastruktur og skattelette har altså gått igjen relativt ofte, så da er jeg glad for at dette er punkter denne regjeringen har levert på, leverer på, og kommer til å levere på.

For å stimulere til økt aktivitet og sikre norsk eierskap har vi derfor redusert formuesskatten. Vårt mål i Fremskrittspartiet er å fjerne den helt. Dette er en norsk særskatt som skattlegger norsk eierskap uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.

I Fremskrittspartiet er vi opptatt av at verdier må skapes før de kan deles. Skal en skape verdier, må næringslivet ha gode rammevilkår i form av bl.a. bedre infrastruktur og et skatteopplegg som er vekstfremmende. I dag er skattenivået i Norge høyt sett mot sammenliknbare land. Eksempelvis har vi hatt en selskapsskatt på 28 pst., mens Sverige og Danmark enten har 22 pst. eller har varslet å redusere den til 22 pst.

Privateide bedrifter er motorene i samfunnet. Disse står for en stor del av sysselsettingen og verdiskapingen i Norge. Disse bedriftene trenger bedre rammevilkår om de fortsatt skal være grunnlaget for framtidens velferdssamfunn. Steg for steg går vi nå i riktig retning. Vi bidrar til en lavere skattesats som vil stimulere til økte investeringer, økt sparing og økt aktivitet, og sånn sikre trygge arbeidsplasser. Regjeringen har i dette budsjettet vedtatt å redusere selskapsskatten til 25 pst. for 2016, og har som målsetting å redusere den til 22 pst. i 2018.

Vi har i løpet av våre tre budsjetter redusert skatter og avgifter med om lag 18 mrd. kr. Formuesskatten har vært en viktig faktor i dette, men for Fremskrittspartiet er det også viktig å gi brede grupper i befolkningen lettelser. Mens de rød-grønne i valgkampen i 2013 snakket om at mindre skatt betyr mindre velferd, vil jeg snu litt på det budskapet, fordi lavere skattebyrde for den enkelte betyr mer frihet og økt personlig velferd.

Mens personer med en inntekt på mellom 350 000 og 750 000 kr opplevde å få skatten økt i perioden 2005–2013, har Fremskrittspartiet i regjering bidratt til at denne gruppen i 2016 vil betale mellom 2 300 og 5 800 kr mindre i skatt enn de gjorde i 2013. Jeg hører at opposisjonen snakker dette voldsomt ned. Snorre Serigstad Valen sa i et portrettintervju med Finansavisen denne uken at skattelettelsene vi har bidratt med til vanlige folk, kun var nok til en banan i uken. Enten har Snorre Serigstad Valen fått kalkulatoren Arbeiderpartiet brukte i fjor, den som regner feil, eller så har han etter at han ble nestleder, lagt om vanene og byttet ut banan med den litt dyrere versjonen banansplitt.

I Politisk kvarter for en uke siden sa nestleder i Arbeiderpartiet at de skulle reversere alle skattelettelser denne regjeringen har gjennomført. Det betyr at Arbeiderpartiet skal gå til valg i 2017 på å øke skattene med tusenvis av kroner for vanlige arbeidere. Det skal bli en morsom valgkamp om Arbeiderpartiet velger å høre på sin nestleder.

For folk flest er ikke bare skattenivået viktig. Avgiftsnivået er også av stor betydning. Fremskrittspartiet er ofte omtalt som bilistenes beste venn, og i fjor sørget vi for en historisk reduksjon i bilrelaterte avgifter på om lag 2 mrd. kr. Omregistreringsavgiften ble f.eks. betydelig redusert, og i år koster det maks 5 900 kr å omregistrere en bil, mens en tilsvarende bil ville det kostet 20 000 kr å omregistrere i 2013.

For 2016 vil det store grepet være endringer i engangsavgiften. Den nye modellen vil sørge for at biler som har store utslipp, vil bli vesentlig dyrere, mens vi har gjort tilsvarende lettelser av avgiftene for effekt og vekt. Konsekvensen er at vi belønner ny og miljøvennlig teknologi, vi sørger for at trygge, solide familiebiler blir rimeligere og dermed mer tilgjengelige for folk flest. Dette er godt nytt både for miljøet, for trafikksikkerheten og for folk flest.

Det er, sammen med et lavere skattenivå for selskaper og personer, en gjenkjennelig og god Fremskrittsparti-politikk

Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Sogn og Fjordane fylke, Jenny Følling, har nå tatt sete.

Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [16:43:04]: Kreativiteten har jo vært veldig stor for å få frigjort penger, slik at en får finansiert skattekuttene til landets rikeste, og et av årets påfunn – med virkning fra neste år – er sluttvederlagsordninger som skal skattlegges.

Jeg spør: Vil skattleggingen gjelde begge former for sluttvederlag? At en nå kaller det for «inntekt», vil det medføre avkorting i Nav-ytelser, eller vil Fremskrittspartiet – og regjeringa, for den saks skyld – gå imot det? Og hva med saker som er under behandling, vil de bli berørt av skattlegging, eller slipper de unna når utbetalingene kommer neste år? Dette er spørsmål som er viktige for mange i en vanskelig situasjon.

Roy Steffensen (FrP) [16:43:49]: Først og fremst vil jeg gripe fatt i det som representanten tar opp om skattelette til de rikeste. Jeg vil minne om at i dette budsjettet har Fremskrittspartiet kuttet avkortingen for gifte pensjonister, som betyr at 650 000 pensjonister får økt sin pensjon med 4 000 kr ekstra i året. På toppen av det har vi fått til 4 000 kr i økt pensjon fra 1. september for enslige alderspensjonister, og som jeg sa fra talerstolen har vi også sørget for at 60 pst. av lettelsene i årets budsjett går til dem med inntekter på mellom 350 000 og 750 000 kr.

Når det gjelder spørsmålet om sluttvederlag, så har skattefriheten med den type vederlag vært et fradrag som er med og bidrar til å gjøre skattesystemet mer byråkratisk, mer tungvint. Vi har sagt at vi ønsker å avbyråkratisere, gjøre ting enklere. Det gjør vi ved å sørge for at det er lavere skattesatser og få fradrag, det er en bedre løsning enn å ha høye skattesatser og store fradrag. En positiv effekt av vedtaket er at dette nå også vil regnes som pensjonsgivende inntekt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [16:45:06]: Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene innførte en ny skikk i fjor – man innførte en avgift i desember og avskaffet den før den fikk effekt. Det var jo veldig klokt, spør du meg. Og der, i avgiftsvedtaket, var det en § 3 og § 4 der man på en måte la inn en nødventil. Jeg har i løpet av mitt tiårige liv på Stortinget sett de forbedringene to ganger, det var poseavgiften i fjor, og så flyseteavgiften i år. Så da ble jeg litt optimist, for det står at man kan på en måte reversere dem hvis de ikke var «overveid», de effektene en ser når avgiftsvedtaket ble fattet, og jeg tror ikke at alt var overveid. I dag har jo nyheten kommet om at flyplassdirektøren ved Moss Lufthavn Rygge sier at flyplassen kan bli lagt ned fra 1. november neste år. Var det overveid på tidspunktet for avgiftsvedtaket, og hvis det ikke var overveid, vil dere da reversere det?

Roy Steffensen (FrP) [16:46:03]: Jeg takker for spørsmålet, men jeg vil minne representanten om at det grønne skiftet i budsjettforliket definitivt ikke var Fremskrittspartiets primærpolitikk. Bortsett fra at vi er godt fornøyd med at trygge, eksisterende familiebiler skal bli billigere, så må vi nok innrømme at det grønne skiftet er det andre partier som må ta sin del av æren for.

Men vi har vært med og stemt for forslaget, og det inneholder den paragrafen som du nevner. Nå skal dette ut på høring, nå skal det gjennomgås, vi skal få innspill fra næringen for å se på hvordan avgiften best mulig kan innrettes, men jeg tror nok ikke at vi opplever det samme som vi gjorde med poseavgiften, at den blir fjernet fullstendig.

Jeg vil også påpeke det som representanten tok opp i spørsmålet til Siri Meling tidligere, om Haugesund lufthavn, og så vil jeg også si at Widerøe har vært ute og sagt at markedssvikt i markedsandelen kanskje er den viktigste årsaken til at de velger å kutte ruter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [16:47:07]: I nasjonalbudsjettet som finansminister Siv Jensen la fram, står det at den type miljøavgifter, som det kalles, som blir innført på fly, ikke vil ha noen effekt på grunn av det europeiske kvotesystemet. Og jeg er i denne sammenheng helt enig med finansministeren.

Men spørsmålet er igjen: Når man har fått inn det punktet om at man skal kunne se på det på nytt, og at departementet skal kunne se på det på nytt, hvis avgiften gir konsekvenser som ikke var gjennomtenkt, eller «overveid» – som det står i innstillingen – da avgiftsvedtaket ble truffet: Var det overveid det vi nå ser, f.eks. det at Moss Lufthavn Rygge forsvinner, med 1 000 arbeidsplasser?

Roy Steffensen (FrP) [16:47:53]: Når det gjelder hva som nå skal skje videre i arbeidet med denne avgiften, så er det slik at Stortinget har vedtatt at denne avgiften skal iverksettes, og så har vi sendt det over til departementet, for det er de som skal gjennomgå dette. Så det mest naturlige er jo å spørre statsråden hva som vil skje med avgiften og den paragrafen, for det ansvaret er løftet fra Stortinget og til statsråden.

Snorre Serigstad Valen (SV) [16:48:28]: Jeg vil takke representanten Steffensen for å udødeliggjøre mine sitater her i salen. Og jeg skal ta selvkritikk: Jeg kan rette meg til at Fremskrittspartiets skattekutt for folk flest begrenser seg til en banan om dagen, og da er jo spørsmålet: Hvilken forskjell gjør egentlig det? Hadde ikke de pengene man har brukt på det, vært bedre anvendt på f.eks. å bevare skattefritaket på sluttvederlag? Hva slags melding er det egentlig å sende til de tusenvis av menneskene som i disse dager har mistet jobben, at man skal begynne å skattlegge deres arbeidsløshet?

Roy Steffensen (FrP) [16:49:10]: Nok en gang tror jeg Snorre Serigstad Valen bommer med kalkulatorutregningen, for i så fall må det være kilopris på bananer han snakker om – ikke på enkelte bananer.

Men når det gjelder sluttvederlag, vil jeg nok en gang si at dette er en måte å forenkle skattesystemet på, ved at vi prøver å fjerne en del typer fradrag, sørger for at alt blir regnet som inntekt. Og da får vi også positive fordeler, som at det blir regnet som pensjonsgivende inntekt for dem som mister jobben.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:50:11]: Det er bare i en gallup at Senterpartiet akkurat nå er større enn Kristelig Folkeparti, ikke i salen.

Når det gjelder skatte- og avgiftssystemet, er Kristelig Folkepartis mål at vi skal ha et system som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Det er de hensyn vi har lagt til grunn i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Norsk økonomi går inn i en krevende periode med lavere verdiskaping og økende ledighet som følge av lavere oljepris og gradvis aldring i befolkningen. Samtidig vokser ulikheten på grunn av globalisering og ny teknologi. Som Paris har vist oss: Det er store klimautfordringer som må løses, og heldigvis også vilje til det. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi også prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene til økt verdiskaping og investeringer som sikrer en god fordelingsprofil, og som bidrar til et bedre klima og miljø.

Derfor har Kristelig Folkeparti sluttet seg til regjeringens forslag til reduksjon i selskapsskatten fra 27 til 25 pst., noe også Scheel-utvalget anbefalte. Kapitalen er som kjent mobil, og kan lett gå til andre land med lavere skatt hvis forskjellen i beskatningen blir for stor. Den gjennomsnittlige skattesatsen i OECD har gått ned fra nesten 50 pst. på begynnelsen av 1950-tallet til om lag 25 pst. i dag. Skattetilpasning er, som vi vet, dessverre utbredt, bl.a. ved at overskudd flyttes til lavskatteland. Det er relativt bred faglig enighet – jeg kan nevne både OECD og IMF – om at reduksjoner i selskapsskatt og inntektsskatt for personer gir et større bidrag til verdiskaping og investeringer enn mange andre skatteletter, og det er det vårt forslag til skatte- og avgiftsopplegg også reflekterer.

Så har jeg lyst til å si at ut fra både replikkene vi har hatt, og det som vi ser av de enkelte partiers skatteopplegg, ser jeg rimelig positivt på muligheten for et skatteforlik ut fra den stortingsmeldingen som nå ligger til behandling, og som vi skal ha en omfattende høring om i morgen. Representanten Marthinsen sa at vi kanskje ikke blir enige om alle prosenter og skattesatser, men hvis grunnpilarene ligger på plass, kan det også legge grunnlaget for et robust skattesystem som gir forutsigbarhet. Det har vært et kjennetegn ved det norske systemet i mange år, og jeg håper det kan fortsette når vi får avgitt en innstilling om dette oppfølgingsarbeidet av skattereformmeldingen.

Vi har vært enige – stort sett tverrpolitisk – om at det er et mål å sette ned skatt på arbeid og for bedriftene. Så har vi samtidig sagt at da er det rimelig at man øker skatten på forbruk. Det som er interessant, er at det generelle skattenivået er det sjelden betydelig debatt om. Det er interessant hvordan skatteopplegget for både personer og bedrifter har gått gjennom denne budsjettprosessen med relativt stor ro, men med en gang man rører på en eller annen avgift, kommer støynivået. I så måte tror jeg både det som det er enighet om i Paris, og som også Grønn skattekommisjon legger opp til, nemlig å øke skatter på forbruk – ikke minst det forbruket som også gir miljøutfordringer – blir et stort debattema framover, hvor vi må forvente støy. Da er det opp til oss og denne forsamling å stå i den debatten og ta de valg som er riktige og viktige, ikke minst på lang sikt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [16:55:13]: Representanten Roy Steffensen var mer opptatt av kalkulatorer og bananer enn han var av å svare på spørsmålet som han fikk fra denne talerstolen. Jeg prøver derfor med en representant som jeg tror – forhåpentligvis – har bedre evne til å lytte.

Jeg vil først spørre om det er slik at jeg har rett i at innerst inne er Kristelig Folkeparti og representanten Syversen enig med meg i at det rett og slett er dårlig gjort og usosialt å skattlegge arbeidsledighet, som representanten Serigstad Valen så godt sa det? Vil Kristelig Folkeparti f.eks. at det skal være avkorting i Nav-ytelser knyttet til en sluttvederlagsordning som nå blir definert som inntekt? Det var et av tre spørsmål som jeg stilte til representanten Steffensen.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:56:04]: Jeg har ikke noe problem med å se at det ikke akkurat er den delen av forliket som skaper den største entusiasmen, heller ikke hos Kristelig Folkeparti, men samtidig er det også noe med å se at man skattlegger i tråd med de generelle prinsippene. Det er jo et vederlag, eller en form for inntekt, man får, og generelt skal den type inntekter skattlegges. Jeg er klar over at det har vært spørsmål om hvilke konsekvenser det får bl.a. for ytelser via Nav. Jeg er opptatt av at vi skal finne en løsning som gjør det mest mulig lempelig for dem som kommer i denne situasjonen. Vi skal bidra til å sørge for at det som representanten Hagebakken tar opp, i minst mulig grad blir tilfellet.

Siri A. Meling (H) [16:57:16]: Først vil jeg takke for at representanten Syversen og Kristelig Folkeparti også stiller seg inviterende til å få til et bredt skatteforlik.

Representanten Syversen var i sitt innlegg inne på de store klimautfordringene som må løses. Nå har vi nylig inngått en budsjettavtale hvor også grønne skatter og et grønt skifte har vært en del av denne avtalen, og vi ser litt på de utfordringene debatten skaper, bl.a. i dette ordskiftet. Grønn skattekommisjon la nylig frem sin rapport, og mitt spørsmål til Syversen er hvordan han og Kristelig Folkeparti ser frem til det arbeidet som nå skal skje i forbindelse med Grønn skattekommisjon og dennes anbefaling?

Hans Olav Syversen (KrF) [16:58:06]: Det er interessant når man får en slik skattekommisjon, og ser utfallet av skattekommisjonens arbeid, hvordan kommentarene kanskje speiler det ståstedet man i utgangspunktet har – fra ulike interesseorganisasjoner til partier. Men det overordnede om at forurenser skal betale, og at det skal reflekteres i skattesystemet, det håper jeg også blir et bærende fundament for oppfølgingen som regjeringen skal ha, og som vi etter hvert også skal ha i Stortinget. Jeg synes den enigheten vi nå fikk om bilavgifter – først i forbindelse med revidert budsjett, som er fulgt opp i forliket – gir akkurat den beskjeden, og at det kan være et godt forbilde i så måte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [16:59:14]: Odd Holten er «medfar», for å bruke det uttrykket, til lufthavnen på Rygge. Han var veldig stolt av det, og han har stort eierskap til det medfarskapet der. Nå kan det farskapet snart være slutt, for det varsles i dagens aviser at Moss Lufthavn Rygge skal legges ned fra 1. november.

Da er mitt spørsmål til Syversen: Kan dette komme under § 4 – altså at dette «ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet», at avgiften noen ganger kan få en «utilsiktet virkning», og at statsråden dermed kan se bort fra avgiftsvedtaket? Det er det som står i formuleringen her. Er Syversen åpen for at det kan være nødvendig å bruke § 3 og § 4 også i år?

Hans Olav Syversen (KrF) [17:00:11]: Etter min ringe erfaring: Er man far en gang, er man det for alltid. Men det er mulig det gjelder andre regler for flyplasser, jeg vet ikke helt.

Jeg synes vi nå skal roe det litt ned. Jeg er ikke så veldig overrasket over at det er aktører som nå har sterke interesser i å mene det ene eller det andre om utfallet av det som er forliket, og hvilke konsekvenser det vil få i den fasen vi er i nå. Jeg tror vi med fordel kan avvente den høringsprosessen som skal være, og som vil gi de innspill som skal gis fra ulike aktører. Jeg tror vi skal se hvordan det da går, før jeg vil felle noen dom over det forslaget som representanten Slagsvold Vedum antydet.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:01:25]: Representanten Steffensen snakket om at skattenivået skal videre ned, det skal gjennomføres flere skattekutt. Det er jo et uomtvistelig faktum, selv om Fremskrittspartiet framhever beskjedne skattekutt til folk flest, at det virkelig er de aller mest velstående i Norge som har fått de aller største skattekuttene. Har Kristelig Folkeparti noen grense for hvor mye de kan være med på av videre skattekutt med en så usosial fordeling?

Hans Olav Syversen (KrF) [17:01:54]: Jeg var nesten litt skuffet nå over at jeg ikke fikk et spørsmål knyttet til bananer, men jeg skal prøve å svare. Vi har en grense, og den går både under og over vann, for å si det slik. Men jeg tror representanten Serigstad Valen burde være fornøyd når han ser den bokførte effekten av skatte- og avgiftsopplegget for neste år. Den er ikke så veldig langt unna null. Slik sett må jeg tro at også representanten Serigstad Valen mener at denne regjeringen og de forlikene vi inngår her på Stortinget, går i riktig retning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:02:44]: Det som er et lite paradoks i dagens debatt og i den debatten vi hadde for et par uker siden også, er at ingen av oss har snakket om valutaen, kronen, som er det viktigste elementet av alle for at vi nå klarer å forbedre konkurransekraften til norsk næringsliv. Hvis man ser på det jeg pleier å definere som den gode tiden, da jeg selv satt i regjering, fra februar 2013 – tider skal komme, og tider skal henrulle – har kronekursen falt med 25 pst. siden da. Det er hovedgrunnen til at vi nå ser økt investeringstakt i norsk industri. Det er litt viktig når vi skal diskutere skatte- og avgiftsgrep, der Senterpartiet har tro på mer aktiv bruk av avskrivingsregler og den typen målrettede skatte- og avgiftsgrep, og der dagens styringspartier har mer tro på formuesskatt, at vi i ærlighetens navn ser på hva som er de aller viktigste driverne i økonomien. Det som kanskje er hoveddriveren i økonomien nå, er at vi har fått et helt annet bytteforhold, en helt annen konkurransekraft når det gjelder innenlands industri, med et verdifall på kronen på 25 pst. Nå vil det sannsynligvis stige litt igjen. Det er aldri bra med for høyt, som det sikkert var i 2013, og kanskje det er for lavt nå. Det er bra at det er stabilitet. Men i sum har i hvert fall det at vi har en egen valuta, hjulpet oss gjennom den bøygen vi er i, når vi har den sviktende oljekursen som vi har.

Det som jeg synes det er viktig å løfte fram fra Senterpartiets opplegg i skatte- og avgiftsopplegget, er at vi ønsker å bruke skatte- og avgiftsopplegget mer til å sikre en bedre sosial og geografisk fordeling. Når en ser på skatteopplegget vårt, vil alle de som har under 500 000 kr i inntekt, få en lavere skattebelastning med vårt opplegg enn med regjeringens opplegg.

Når det gjelder geografisk fordeling, har vi målrettede skatte- og avgiftsgrep mot fiskeri, mot industri og mot transportnæringen. Vi har også noen helt klassiske skattefradragsordninger for Finnmark og Nord-Troms.

Et av de temaene som har vært mest diskutert i årets budsjettbehandling – det er jo ofte detaljene som vi diskuterer, som betyr mye – er pendlerfradraget. Vi synes det er veldig rart at man i en tid med økende ledighet, der Robert Eriksson som arbeidsminister har sagt at folk må være villige til å reise lenger, velger for tredje året på rad å gjøre pendlerfradraget så mye dårligere. Vi burde være glad for og stimulere til at folk skal være villig til å reise når de mister jobben. Så vi synes det er en uklok politikk i en tid når folk må reise mer. Vi har gått motsatt vei og økt pendlerfradraget vesentlig, fordi vi mener at det er et bedre og mye mer riktig virkemiddel enn bare flate skatteletter, som regjeringen legger opp til.

Det som også er veldig utfordrende, som jeg også var innom i finansdebatten, er at når det er fire partier som har så ulike syn, så gir det en del rare utslag. Denne sluttvederlagsordningen kan jeg ikke i min beste tro tro var gjennomtenkt. At det var et mål for Kristelig Folkeparti og Venstre å innføre økt skatt for 60-åringer som mister jobben, klarer jeg ikke å tro. Men det som i hvert fall er viktig når det har skjedd, som jeg mener var en feil, er at vi må klare å si at de ikke skal få avkortning i Nav-ytelsene, og at det blir klargjort fullstendig og tydelig. Det er en konsekvens når det blir inntektsført, at man i neste omgang vil få mindre ledighetstrygd. Da får det en dobbel effekt, en enda større innsparing for staten enn det som ligger i opplegget. Jeg tror ikke at det var noen av de fire forlikspartienes ønske at man i tillegg til å få mer skatt skulle miste ledighetstrygd. Når man ser at den typen ting skjer, fordi ting skjer i de siste nattetimene, bør man rydde opp i det så fort som mulig, sånn at ikke enkeltmennesker rammes og det skapes for mye usikkerhet når ledigheten er på vei opp, som den er akkurat nå.

I fjor var det poseavgiften som ble et av de morsomme eventyrene for oss og marerittene for regjeringen, og da fikk man inn de to paragrafene som gjorde at man måtte trekke i nødbremsen. Noen ganger er det klokt hvis man fatter avgiftsvedtak som ikke er gjennomtenkte og gode.

Jeg klarer heller ikke å tro at vedtaket om flyseteavgift er gjennomtenkt og ønsket på den måten, for det kan ikke være riktig at man skal ha 80 kr tur-retur New York, som det vil bli, og 160 kr tur-retur Bodø–Svolvær. Da har det ikke noen miljøeffekt. Det har en motsatt og negativ effekt. Nå ser vi at det gir en del negative effekter innenlands, ved at klassiske distriktsruter legges ned, og vi ser det i dag ved at Rygge flyplass kan legges ned. Jeg håper at regjeringen og de fire forlikspartiene går inn i det litt åpent, og at man trekker i nødbremsen når man ser at dette har ingen effekt på grunn av kvotesystemet, og at konsekvensen er at mange gode tilbud legges ned.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp forslag. Det får han lov til, selv om han har brukt opp taletiden.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:07:53]: Ja. Takk, president.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har tatt opp forslagene fra Senterpartiet.

Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [17:08:18]: I flere replikkordskifter har representanten Slagsvold Vedum tatt opp flyseteavgiften og viser på mange måter et prisverdig engasjement for norsk næringsliv. Jeg må si jeg skulle ønske at det også kunne gi seg litt uttrykk i tilknytning til andre typer rammebetingelser som er mer generelle og gjelder for alle. Da snakker jeg selvfølgelig om den store skatte- og avgiftsskjerpelsen på rundt 15 mrd. kr som Senterpartiet legger opp til i sitt budsjett. Dere går altså inn for å skjerpe eierskatten til dem som skal satse og investere i arbeidsplasser i Norge. Dere går inn for å skjerpe formuesskatten for å få mer privat kapital på banen og for å skape og trygge arbeidsplasser i Norge, og dere foreslår en egen finansskatt – et helt nytt element – skatt på overskudd og arbeid i finansnæringen.

Blir ikke denne flyseteavgiften litt liten i forhold til 15 mrd. kr i generelle skatteskjerpelser for næringslivet?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:09:28]: I skatte- og avgiftsopplegg og skatte- og avgiftsendringer, og egentlig i all politikk, har jeg veldig tro på forutsigbarhet, at de tingene vi gjør, skjer gradvis og er forutsigbare. Skatte- og avgiftsopplegget vårt er veldig forutsigbart. Det er på linje med det vi gjorde i fjor, og det er på linje med det vi gjorde i regjering. Det er en grønn tråd i det skatte- og avgiftsopplegget.

Når det gjelder finansskatten, var det også noe vi begynte å jobbe med i regjering. Dette er en næring som går med ca. 8 mrd. kr i overskudd, og vi mener at den skal beskattes mer likt med andre næringer. Det har vært et bredt politisk engasjement for det, og Scheel-utvalget har også anbefalt en tydeligere beskatning av den næringen. Så det er ikke noen uventet beskatning for næringen, og vi mener det er rett at også den næringen bidrar mer inn til fellesskapet, og at den tidvis har vært for oppblåst i norsk økonomi.

Hans Andreas Limi (FrP) [17:10:30]: Jeg registrerer at representanten Slagsvold Vedum er veldig opptatt av skatte- og avgiftsnivået. Det er i utgangspunktet veldig positivt, men det er vanskelig å se sammenhengen med det skatte- og avgiftsopplegget som Senterpartiet har foreslått for 2016, og som Siri Meling også var innom. Blant annet er det slik at alene legger man en ekstra belastning på norske eiere med ca. 8 mrd. kr gjennom økt beskatning av utbytte og også at man skjerper formuesskatten. Da kan man spørre seg: Hvor overveid er det, og hvordan skal Senterpartiet i det hele tatt klare å gjennomføre så massive skatte- og avgiftsskjerpelser uten at det rammer næring i distriktene?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:11:22]: I vårt skatte- og avgiftsopplegg ligger det et lavere skatte- og avgiftsnivå enn det norsk næringsliv hadde i 2013. Det er et mindre skatte- og avgiftstrykk enn det som var gjeldende da. I formuesskatten har vi fritatt dem med næringseiendom – vi har ikke ønsket å verdsette det så høyt som regjeringen har ønsket. Så har vi det store skatte- og avgiftsgrepet vi gjør på næringslivet, det er økt skatt på finansnæringen. Selvfølgelig har enhver skatt og avgift en pris og en kostnad, men vi mener – i likhet med Scheel-utvalget og som regjeringen har varslet – at den næringen kan skattlegges mer, og at vi kan bruke midlene på andre formål. Så har vi gitt målrettede skatte- og avgiftslettelser, f.eks. helt andre pendlerfradrag enn det regjeringspartiene har lagt opp til. Alle som har under 500 000 kr, får skattelettelser, og de som har over 600 000 kr, får litt skatteskjerpelse. Men folk flest får litt lavere skatt med vårt opplegg.

Hans Andreas Limi (FrP) [17:12:21]: Jeg registrerer at Slagsvold Vedum ikke svarer på mitt spørsmål. Det er ikke alle som gjør det i replikkordskifte. Det bør allikevel være en viss redelighet, for det som ligger i skatte- og avgiftsopplegget til Senterpartiet, er bl.a. at man foretar en betydelig skjerping av formuesskatten, og man øker altså eierbeskatningen ved at man øker utbytteskatten. Det er jo tilleggselementer. Det er det som går direkte på det norske eierskapet og rammer norske eiere, og ikke de elementene som Slagsvold Vedum tok frem i svaret.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:13:02]: Det ser vi ulikt på, for det er helheten som teller. Det vi også har gjort i formuesskatten, er, som jeg sa i svaret, å skjerme næringseiendom på en annen måte enn det regjeringen har gjort. Næringsrelatert eiendom får en lavere formuesverdi enn med Fremskrittspartiets opplegg. Vi har økt bunnfradraget ytterligere i formuesskatten, og vi har gjort målrettede grep der vi forbedrer avskrivningssatsene, som gjør at det blir mer lønnsomt i bedriftene. Vi har også redusert transportkostnadene ved å sette ned bompengeavgiftene for transportnæringen og tungtransport. Det mener vi er et veldig målrettet grep som øker lønnsomheten her og nå.

Terje Breivik (V) [17:13:56]: Det allereie omtalte skatteforslaget på finansielle tenester skal ifølgje Senterpartiet sitt budsjettforslag gje auka skatteinntekter på over 5 mrd. kr allereie i 2016. Som representanten veit, er bedriftsskatt inklusive finansielle føretak etterskotspliktig. Overskot for 2016 vert først skatta i 2017. Å setja i verk tilbakeverkande skattereglar for skattlegging av aktivitet i 2015 er heller ikkje lovleg.

Det finst heller ingen konkrete forslag til regelverk eller lovvedtak i innstillinga me no behandlar – i alle fall ikkje som eg har klart å oppdaga – frå Senterpartiet si side, ei heller vert det fremja nokre sånne i finansinnstillinga. Forslaget til Senterpartiet er på alle område umogleg å gjennomføra frå 1. januar 2016, slik Senterpartiet føreset. 5 mrd. kr av påplussingane er urealistiske, og kva påplussingar er det i Senterpartiet sitt budsjettforslag dei planlegg å avlysa og nedprioritera som følgje av ei heilt urealistisk budsjettering?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:15:04]: Vårt forslag til beskatning av finansnæringen er basert på den islandske modellen. Der er det gjennomført en tydeligere beskatning av finansnæringen etter bankkrisen de hadde noen år tilbake. Det har vært en god modell og en rett modell. Vi mener at det er rett å beskatte finansnæringen mer når de hadde et overskudd i 2014 på 80 mrd. kr. Det er en politisk prioritering vi har gjort. Vi gjorde det i fjor, vi gjør det i år, og vi kommer også til å gjøre det til neste år. Vi mener det er en del av norsk næringsliv som kan ta en større del av den totale skattebyrden. Jeg tror også regjeringen kommer til å komme med forslag til det i løpet av året som kommer, fordi den ser at det ikke er noen grunn til å skattestimulere den næringen så mye mer enn andre deler av norsk næringsliv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Terje Breivik (V) [17:16:05]: Eit overordna mål for Venstre i skattepolitikken er eit grønt skatteskifte, der skattesystemet vert brukt aktivt for å stimulera til arbeid og arbeidsplassar, utvikling og innovasjon, investering og eigarskap i norske verksemder og til å premiera miljøvenleg åtferd. Konkret betyr det lågare skatt på arbeid, eigarskap og bedrifter, skattestimuli for å gjera miljøvenlege val og auka avgifter på forureining og miljøfiendtleg åtferd. Skattar og avgifter er eit viktig politisk verkemiddel for å styra åtferd som etter vårt syn i altfor liten grad har vorte brukt dei siste åra.

Hovudprioriteringane til Venstre i skatteopplegget for 2016 er nettopp eit grønt skatteskifte og at skattesystemet vert brukt aktivt til å stimulera arbeid og arbeidsplassar, utvikling, investering og eigarskap i norske verksemder. Samla føreslår Venstre eit skatte- og avgiftsopplegg som medfører eit grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kr, og eit skatte- og avgiftsopplegg på om lag det same nivået påløpt for 2016 som forslaget frå regjeringa.

På onsdag i førre veke fekk regjeringa forslaga frå Grøn skattekommisjon. I stort var det ein rapport som overordna var rett tenkt, men der forslaga samla sett ikkje er tilstrekkelege til å nå dei klimamåla Stortinget har vedteke, klimamål som må ytterlegare forsterkast etter Paris-avtalen. Heldigvis er regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre – som ein del av budsjettavtalen – samde om at eit grønt skatteskifte i 2017 skal vera av ein storleik som forsterkar klimaforliket og gjev betydelege reduksjonar i klimautsleppa.

Ein god del av forslaga som vart fremja i Grøn skattekommisjon, finn ein igjen i Venstre sitt forslag til statsbudsjett for 2016, m.a. ei gjennomgåande og lik CO₂-avgift for alle utslepp. Det er viktig at miljøavgiftene er høge nok til at folk endrar åtferd for å få den nødvendige effekten, og det vert lågare skatt for folk og bedrifter i skatteveksling, slik at fridomen til å velja klimavenleg vert reell.

Det finst parti på Stortinget som er villige til å ta i bruk grøne avgifter, men som ikkje ser noko poeng i å gje skattelette tilbake, og det finst andre parti som er villige til å gje skattelette, men som ikkje ser noko poeng i å auka miljøavgiftene. Eit grønt skatteskifte, slik Venstre føreslår, vil gjera det meir lønsamt for både bedrifter og folk å ta miljøvenlege val. Berre slik når me klimamåla og unngår å senda klimarekninga til komande generasjonar.

Etter Venstre sitt syn må skattesystemet påskjøna arbeid. Venstre vil gje mest skattelette til dei med dei lågaste eller heilt ordinære inntekter. Den enklaste måten å gjera det på er å ha eit frådrag i botnen av inntekta som kjem alle til gode, men som har størst effekt for dei med låge og moderate inntekter.

Regjeringa har lagt fram ein trinnskattemodell i tråd med tilrådingane frå Scheel-utvalet for å redusera kostnadene som følgjer av at den generelle skattesatsen vert redusert frå 27 til 25 pst. Venstre meiner likevel at denne modellen kan gjerast betre og enklare og gje høgare lettar for dei med moderate og låge inntekter. Venstre har difor føreslått ein modell der det første trinnet vert fjerna, og der dei andre trinna vert heva noko i prosentsats og redusert litt i innslagspunkt. I tillegg har me føreslått auka minstefrådrag, auka personfrådrag og trygdeavgift.I sum vil desse endringane medføra ein skattelette samanlikna med forslaget frå regjeringa for alle inntekter under 1 mill. kr, men klart mest for inntekter mellom 200 000 kr og 400 000 kr, som vil få ein netto skattelette på mellom 2 500 kr og 3 000 kr. Tilsvarande vert det ei skatteskjerping for inntekter over 1 mill. kr. Sjølv kombinert med betydelege miljøavgifter vil ein vanleg familie koma ut med ein god skattelette – samla sett eit reelt grønt skatteskifte der det løner seg å ta grøne val.

Eg tek til slutt opp forslaga til Venstre i innstillinga me har til behandling, som dreier seg om å heva grensa for omsetning for rett til årlege momsoppgåver, ei monaleg forenkling for mange av dei minste bedriftene, og det dreier seg om å innføra skattefritak for forskingsinstitutt – noko òg regjeringspartia var veldig for i førre periode, men som dei no ikkje støttar.

Presidenten: Representanten Terje Breivik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [17:20:36]: Det var et spennende vedtak om klimaavtale som kom i Paris, men de konkrete vedtak og tiltak skal gjøres nasjonalt. Sånn sett er Grønn skattekommisjon viktig og spennende for å få til nettopp dette grønne skatteskiftet som Venstre snakker mye om. Men Grønn skattekommisjon fikk jo blandet mottakelse, inkludert fra samarbeidspartiene. Fremskrittspartiet var raskt ute og avblåste mange forslag, spesielt de som gjelder transport, og de innrømmet også her i replikkordskiftet at de motarbeidet det grønne skatteskiftet i forhandlingene rundt forliket. Venstre var ute og sa at transport må bidra mer, og det er vi i Arbeiderpartiet helt enig i. Mitt spørsmål er derfor: Vil Venstre kunne støtte et statsbudsjett for 2017 der en ikke har økninger i bilavgiftene, og der transportsektoren ikke bidrar mer?

Terje Breivik (V) [17:21:28]: Transport står for ca. ein tredjedel av dei totale utsleppa i Noreg, og dersom me skal nå utsleppsmåla i 2020 og til og med forsterka dei i forhold til klimaforliket og no ytterlegare forsterka dei som eit resultat av Paris-avtalen, er det vanskeleg å sjå føre seg at ein ikkje er nøydd til å gjera noko anten med vegbruksavgifter eller aller best CO₂-avgifter.

Siri A. Meling (H) [17:22:11]: Representanten Breivik hadde fokus på to viktige ting i sitt innlegg. Det ene er gründere og å tilrettelegge for dem, skape arbeidsplasser, og det andre er dette grønne skiftet. Som representanten Breivik var inne på, har Grønn skattekommisjon nylig kommet med sin rapport og kommer med flere forslag der. Det jeg kunne være interessert i å høre mer om, er kombinasjonen av det grønne skiftet og det å stimulere til mer gründeraktivitet. Hvilke grep tenker representanten Breivik kan være aktuelle for å kombinere disse to viktige sakene i arbeidet vårt fremover?

Terje Breivik (V) [17:22:59]: Takk for eit viktig spørsmål. Kombinasjonen er jo eigentleg perfekt for å bidra til at norsk næringsliv aukar konkurransekrafta si på ein verdsmarknad der grøne verdiar allereie er ein av dei store drivarane. Det er ikkje tvil om at eit grønt skatteskifte gjort på rette måten, som Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia legg opp til for 2016, der ein skattar meir det ein vil ha mindre av, som forureining, og stimulerer det ein vil ha meir av, arbeidsplassar og næringsutvikling, er veldig bra. Kombinerer ein det med alle dei andre tiltaka som me legg opp til i statsbudsjettet for 2016 – me forsterkar ulike tilskotsordningar, kall det brukarstyrte teknologiutviklingsordningar, og ikkje minst det nye spennande investeringsfondet Fornybar AS, altså 20 friske milliardar kroner, som skal gå til oppskalert teknologi – trur eg me har lagt eit veldig godt grunnlag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:24:05]: Synes Venstre det er bra at flyplassdirektør Tandberg har sagt at driften på Rygge skal legges ned fra 1. november? Er det noe som Venstre applauderer?

Terje Breivik (V) [17:24:24]: Flyplassavgifta er jo primært ei grøn avgift. I eit grønt skatteskifte er me, som eg sa frå talarstolen, heilt avhengige av å leggja avgift på forureining. Fly er dessverre ei av kjeldene som er skadelege for klimaet. Det illustrerer òg veldig godt eit grønt skatteskifte der ein legg avgift på sjølve forureininga, altså flyginga, samstundes som ein bruker meirinntektene til m.a. å innføra ei lågare flyplassavgift på drivstoff som er meir klimavenleg enn det dei fleste flya går på i dag. I tillegg til at me gjev næringslivet betydeleg skattelette gjennom senkinga av selskapsskatten, aukar me fridomen deira til å velja om dei vil bruke det på fly eller andre ting. Om konsekvensen vert sånn som det som ligg underforstått i spørsmålet frå Trygve Slagsvold Vedum, gjenstår å sjå.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:25:34]: Representanten Breivik uttalte til Dagens Næringsliv etter at statsbudsjettet ble lagt fram, at han i utgangspunktet er imot en avgift på finansielle tjenester. Så det er vel ikke bare om den er praktisk gjennomførbar fra 1. januar 2016, som er spørsmålet, men hva man faktisk mener om at finansnæringen skal ha samme rammebetingelser som øvrig næringsliv i Norge, og ikke være fordelsbeskattet. Det har jo regjeringen slått fast at finansnæringen er – i sine nasjonalbudsjetter har de skrevet det. Derfor foreslår regjeringen innført en slik avgift. Nesten alle opposisjonspartier støtter det.

Hva er det som gjør at Venstre skiller seg ut ved å være imot en mer rettferdig og lik beskatning av finansnæringen og annen og mer produktiv virksomhet?

Terje Breivik (V) [17:26:23]: Eg trur eg startar med å minna representanten Valen om det som regjeringa sjølv skriv i skatteproposisjonen. Dette er for det første ikkje utgreidd på nokon som helst måte. Det er ein jobb som gjenstår. Så det er punkt nummer 1: Kva type tenester skal avgiftsleggjast, korleis skal ein gjera det, omfang etc.

Hovudgrunnen til at Venstre er skeptisk, er at skatt på finansielle tenester indirekte vert ein forbrukarskatt. Denne næringa har heller ikkje noka anna moglegheit til å inndriva ei meirutgift enn å velta det over på «hvermannsen» i neste omgang.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:27:23]: Den økonomiske politikken er det viktigste redskapet i arbeidet for et grønt og rettferdig samfunn, og når inntekter fra olje finansierer store skattekutt til en liten del av befolkningen over flere år, taper samfunnet muligheter for det. Økende økonomisk ulikhet kan bli en trussel mot samfunnskontrakten i Norge – måten vi har bygd velferdssamfunnet på, og viljen til å bidra gjennom skattesystemet på sikt. Folk må føle at de får ordentlig igjen for skatten de betaler. Skattekutt bør derfor først og fremst gå til de laveste inntektene og dekkes inn ved en økt skatt på de høyeste inntektene og formuene.

Derfor ønsker jeg og SV en økonomisk politikk som gir grunnlag for arbeid for alle, mindre økonomiske forskjeller og gode velferdstjenester til alle. Derfor legger vårt alternative budsjett, i motsetning til regjeringens og flertallets, grunnlaget for lavere klimagassutslipp, mer innovasjon og mer faktisk fornying av norsk økonomi.

Vi trenger et rettferdig skattesystem, som bidrar til å utjevne forskjeller og ta vare på miljøet. Framfor å kutte i skatter og statens evne til å ansette lærere, brannfolk, sykepleiere osv. vil vi bruke skatteinntektene på å gjøre offentlig velferd bedre. Derfor vil vi ta tilbake hver eneste krone regjeringen gir i usosiale skattekutt til de aller rikeste gruppene i Norge. Så må vi endre skattesystemet, sånn at de med høy inntekt betaler mer skatt og ikke mindre.

Inntektsskatten må bli mer progressiv og rettferdig. Det er de som har lavest inntekt, som har mest å tjene på et mer progressivt skattesystem. Det er de, om noen, som trenger skattekutt i Norge. Derfor betaler alle med inntekt under 600 000 kr mindre skatt med SVs alternative budsjett, bl.a. for å gi rom for et grønnere skattesystem. Vi øker skatten på de høyeste inntektene og på utbytte. Det betyr at det er de mest ressurssterke menneskene i Norge som betaler for det grønne skiftet. Det må til for å få gjennomslag for en klimapolitikk som er ambisiøs og skaper nye arbeidsplasser og ny teknologi. Det kan ikke være sånn at mennesker som tjener 300 000–350 000 kr, opplever at det er de som sitter igjen med regningen når vi skal omstille oss til et lavutslippssamfunn.

Til våren skal Stortinget behandle Scheel-utvalgets innstilling og stortingsmeldingen regjeringen har lagt fram om skatt. Det skal ende i en skattereform som forhåpentligvis gjør det norske skattesystemet bedre. Utvalget foreslår å senke den alminnelige skatten – det gjør også regjeringen – og flytte noe skatt fra inntekt og til eiendom. Gjort riktig vil dette bidra til å dempe den kraftige prisveksten på boliger, fordele fra dem som eier bolig, til dem som er nødt til å leie bolig, og utjevne skjevhetene mellom skatt på eiendom og annen formue.

Derfor synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at SV for øyeblikket er alene om å støtte opp om dette punktet i Scheel-utvalgets innstilling. Alle vet egentlig innerst inne – de fleste i Høyre vet det, de fleste i Venstre vet det, de i Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vet det – at vi trenger å flytte skatt fra arbeidsinntekt og til eiendom for å gjøre noe med den ville prisveksten i boligmarkedet og skjevheten i den norske fordelingen. Da er det litt trist at ingen tør å si: Ja, vi skal inngå et bredt forlik, dette er tida for å innføre en nasjonal eiendomsskatt.

Tida bør nå være over for populistisk retorikk. Det er ikke snakk om å øke skattene for folk, det er snakk om å flytte skatt fra arbeid til eiendom. Det håper jeg flere partier omfavner i ukene som kommer, for det må til. Vi kan ikke fortsette å øke gjelda i samfunnet vårt ukontrollert. Vi kan ikke fortsette å øke de sosiale forskjellene gjennom et boligmarked som skaper stadig større ulikhet.

SVs forslag til grønne skatter og avgifter oppfordrer til mer miljøvennlig atferd, men med vel så mye gulrot som pisk. Vi flytter penger fra oljeinvesteringer til framtidas næringer. Vi gir økt sats for startavskrivninger i bedriftene, samtidig som vi fjerner de ekstra subsidiene som oljenæringen får i skattesystemet. Sånn flytter vi mer økonomisk aktivitet fra sokkelen til fastlandet, og vi gir mulighet for flere nye arbeidsplasser.

Igjen, dette er politikk som mange flere partier burde kunne omfavne, burde gjennomføre for klimaets skyld og for fordelingens skyld. Det hadde også gitt mulighet for å betale for de utgiftene vi har her og nå, istedenfor å bruke av framtidige generasjoners sparepenger. For er det én ting den manglende viljen til en mer rettferdig skattlegging i denne salen fører til, er det en oljepengebruk som øker stadig mer, og et skattegrunnlag som synker stadig mer. Det er svært uheldig.

Derfor tar jeg opp SVs forslag – for å bøte på skaden.

Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) [17:32:47]: Av og til tenker jeg at jeg er veldig enig med SV når man snakker om at man ønsker velferd til alle, tilgjengelige helsetjenester til alle, god utdannelse til alle – ting som også er viktige for Høyre. Jeg blir litt satt ut av at vi skal være så usosiale, vi som konsekvent scorer høyest som det landet som er best å bo i.

SV gikk selv til valg på å avskaffe fattigdom. Svaret da vi tok over i regjering, var at det ikke var 15 000 flere fattige i Norge, men 15 000 flere fattige barn. Samtidig har denne regjeringen gitt 15 mrd. kr i skattelette, men det var 15 mrd. kr som SV i regjering kunne ha brukt til å gjøre noe med fattigdom blant barn.

Da lurer jeg på: Var det manglende vilje eller manglende prioritering som gjorde at dere fikk de resultatene?

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:33:38]: Svaret er enda enklere: Det var manglende oppslutning. SV er alene om å ville gjennomføre virkemiddelet som Fordelingsutvalget sa var klart viktigst for å eliminere barnefattigdommen. Det er å gjeninnføre barnetrygda som en ordentlig fordelingsordning i Norge. Den har ikke vært inntektsjustert siden 1997 eller 1998. Det er svært uheldig. Det må både tidligere regjeringer, den rød-grønne regjeringa og den nåværende regjering ta ansvaret for. Jeg kan love at hvis flere gir sin stemme til SV, vil vi kunne gjennomføre denne økningen i barnetrygda som beviselig kommer til å sørge for at langt færre unger må vokse opp i fattigdom, må vokse opp med dårligere muligheter enn de andre barna, rett og slett vokse opp under forhold som er uverdige i Norge.

Kenneth Svendsen (FrP) [17:34:33]: SV sier i sine merknader at de fleste vil gå i pluss selv om man tar med økte drivstoffavgifter på 1 kr per liter diesel og 50 øre for bensin. Et spørsmål kan jo være om SVs forslag er en slags belønning eller straff for dem som hørte på tidligere finansministeren fra SV, Kristin Halvorsen, som sa til folk: Kjøp dieselbiler. Det ser ikke ut som om SV er mye å stole på der.

Festvåg er en liten plass to–tre mil utenfor Bodø. Det bor for få der til at det kan gå kollektivtilbud for arbeidsreisende, noe som gjelder for mange plasser rundt omkring i Norge. Barnefamilier må til Bodø når barna skal på trening eller på musikkøvelse. De har ikke noe valg; de må bruke personbil. Det er de som får regningen, ikke de som velger kollektivt.

Spørsmålet er: Skal de straffes gjennom avgifter til å flytte til sentrale områder, eller vil SV ta initiativ til et flyttetilskudd?

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:35:30]: Nå er det jo Fremskrittspartiet som avgiftsbelegger folk flest i distriktene om dagen, og ikke SV. Jeg kan lese opp et kort regnestykke for representanten Svendsen. Se for deg at du har en familie med to voksne og to barn på fire og åtte år. De tjener 400 000 kr hver, som er under landsgjennomsnittet, de har ingen formue, det yngste barnet går i barnehage, de har en bolig med markedsverdi på 5 mill. kr, de har et gjennomsnittlig strømforbruk, og de har en dieselbil med gjennomsnittlig kjørelengde i året. De vil med alle SVs endringer i skatte- og avgiftsopplegget gå 3 294 kr i pluss. Man kan faktisk doble bruken deres av dieselbil og doble strømforbruket, og de går fortsatt i null. Poenget med det er nettopp at man ikke skal straffe folk flest. Man skal sørge for at det blir billigere å velge miljøvennlig, at det er mer omfordeling i samfunnet, og at det er de med høyest inntekt og høyest formue som skal betale for det grønne skiftet.

Sannheten er at alle inntektsgrupper opp til 600 000 kr i året kommer langt bedre ut med SVs opplegg enn med Fremskrittspartiets, selv etter at vi har innført eiendomsskatt og økt miljøavgiftene.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:36:46]: Jeg lyttet til Snorre Serigstad Valens innlegg og ikke minst det som ble sagt om en nasjonal eiendomsskatt. Det er også sånn at de partier som nå utgjør flertallet, har skjerpet beskatningen for sekundærboliger i løpet av de tre siste årene. Jeg er rett og slett litt nysgjerrig, åpen og spørrende til måten SV ønsker å gjøre denne skatten på. Skal den ses helt uavhengig av det som skjer på kommunalt nivå? Skal summen kunne begrenses ut fra at noen kanskje har lav inntekt og har problemer med å greie både en kommunal eiendomsskatt og en nasjonal eiendomsskatt? Jeg ser det er noen forslag i den retning, så kan representanten utdype litt hva man tenker rundt det?

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:37:50]: Jeg er glad for åpne spørsmål. Det vi foreslår, er en skatt som har et litt annet formål enn å øke likningsverdien på sekundærbolig. Det vi ønsker å gjøre, er å flytte en gjennomsnittlig person i Norge sin skattlegging noe fra arbeidsinntekten til vedkommende og over på eiendom. På den måten betaler ikke folk flest mer i skatt, men en større andel av det de betaler i skatt, er på bolig. Det vil ifølge Statistisk sentralbyrås siste rapport, som faktisk kom for to uker siden, føre til dempet boligprisvekst og vil ha en utjevnende effekt på flere plan i Norge.

Vi foreslår et bunnfradrag på 1 mill. kr og en promille på 1 uavhengig av den kommunale skatten, siden det ikke fører til netto skatteøkning for en gjennomsnittlig husholdning i Norge. Så ønsker vi også å ha en ordning for utsettelse av betaling av denne skatten for personer med lave inntekter, slik at det påløper som et krav ved skifte, f.eks. Andre unntaksordninger er jeg også helt åpen for å snakke om. Vi er overhodet ikke gift med denne modellen; det er prinsippet vi ønsker å synliggjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Siv Jensen [17:39:12]: Fallet i oljeprisen har bidratt til at norsk økonomi nå er inne i en lavkonjunktur. Veksten i fastlandsøkonomien har avtatt, og mange opplever utrygghet for jobbene sine. Det er vondt for dem som rammes, enkeltpersoner, familier, små og store bedrifter. Olje- og gassnæringen vil ikke gi samme bidrag til vekst i økonomien som vi har vært vant til, deler av norsk næringsliv må derfor vende seg mot nye markeder. Da er det viktig at vi bl.a. har et skattesystem som stimulerer til økte investeringer og til vekst i fastlandsøkonomien.

Skattesystemet må tilpasses nye utviklingstrekk, skattegrunnlagene har blitt mer mobile som følge av økt handel og tettere integrerte markeder. Norge ønsker ikke å lede an i en skattekonkurranse mellom land, men samtidig opplever vi at våre naboland og land det er relevant å sammenlikne oss med, har redusert selskapsskatten betydelig de siste årene. Vi er et lite land med en åpen økonomi. Hvis forskjellen mellom Norge og verden rundt oss blir for stor, kan det over tid svekke vår konkurransekraft og gjøre det mindre lønnsomt å investere i Norge. Det betyr til syvende og sist færre arbeidsplasser og en mer utrygg økonomisk hverdag.

Skattereformen er det viktigste strukturpolitiske tiltaket for å skape nye arbeidsplasser. Reformen innebærer først og fremst lavere skatt for selskaper, men vi senker samtidig skatten for vanlige folk og gjør det mer lønnsomt å jobbe. Jeg er derfor veldig tilfreds med at et bredt flertall på Stortinget støtter regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper fra 27 pst. til 25 pst. Med budsjettforliket blir påløpte skatter samlet redusert med 5,6 mrd. kr fra 2015 til 2016. Det er mindre enn regjeringen foreslo, men det er likevel skatte- og avgiftsreduksjoner som monner.

Siden regjeringen overtok høsten 2013 har skatte- og avgiftsnivået blitt redusert med om lag 18 mrd. kr. I regjeringens budsjettforslag ble det lagt vekt på at brede grupper av befolkningen skal få del i skattelettelsene, og jeg er glad for at også budsjettforliket har gitt rom for lavere skatt for et stort flertall av skatteyterne. Nesten 90 pst. av skatteyterne får lettelser eller uendret skatt. Gjennomsnittlig skattelette for lønnstakere blir 1 000 kr, mens alderspensjonister i gjennomsnitt får 600 kr i lavere skatt.

Det vil også i 2016 komme skatte- og avgiftsendringer som bidrar til et grønt skatteskifte. I budsjettforliket har vi lagt om engangsavgiften i miljøvennlig retning, slik det var varslet i den helhetlige gjennomgangen i revidert nasjonalbudsjett. Det er også gjennom avtalen laget et løp for samarbeid mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre om den videre oppfølgingen av grønn skattekommisjon.

Også i fortsettelsen vil regjeringen jobbe for at skattesystemet skal bidra til mer effektiv ressursbruk, gi bedre vilkår for norsk næringsliv og stimulere til mer miljøvennlige valg. I skattemeldingen har regjeringen signalisert at selskapsskatten skal videre ned til 22 pst. og at det gis skatte- og avgiftslettelser for folk flest. Lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt å spare, investere og arbeide. Det vil gjøre økonomien mer vekstkraftig og bidra til at skatteinntektene øker over tid. Samtidig er det foreslått flere konkrete grunnlagsutvidelser som skaper rom for satsreduksjoner, som motvirker overskuddsflytting, og som gir bedre ressursutnyttelse. Dette er spørsmål som vil bli diskutert når Stortinget behandler skattemeldingen på nyåret. Det er en behandling som jeg ser frem til. Det er viktig, ikke minst at vi sender klare, forutsigbare signaler til næringslivet om hva slags skattesystem vi skal basere oss på i årene som kommer. Den forutsigbarheten alene vil være et viktig investeringssignal til norsk næringsliv som vi nå sårt trenger løfter kapitalen inn i nye vekstkraftige bedrifter for fremtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [17:44:11]: Det ble, og har blitt, snakket mye om et grønt skatteskifte, og vi har merket oss formuleringen i forliket om at det skal fremmes politikk fra regjeringa som bygger på nettopp Grønn skattekommisjon. Tidligere i replikkordskiftet spurte jeg Venstre om hva de la i nettopp det, Venstre var tydelig på at en ikke kommer unna økt veibruksavgift eller økt CO₂-avgift i statsbudsjettet for 2017. Så mitt spørsmål er derfor sånn sett ganske enkelt: Blir det fremmet et forslag om økt veibruksavgift eller eventuelt økt CO₂-avgift i statsbudsjettet for 2017?

Statsråd Siv Jensen [17:44:47]: Det vil representanten få klarhet i når de fire partiene har gjort det grundige arbeidet som de nå skal i gang med. Det er et viktig arbeid som jeg ser frem til. Jeg tror ikke det blir lett, for det er litt ulike innfallsvinkler fra de fire partiene. Men vi har vist før at vi klarer å lage gode, brede forlik som gir gode resultater, og som ikke bare handler om å bruke pisk, men som snarere tvert imot også handler om å bruke gulrot. Det så vi veldig tydelig da vi ble enige om å legge om engangsavgiften i mer miljøvennlig retning, som samtidig gjør det mulig for barnefamilier å kjøpe seg en tryggere bil. Så det har vi vist at vi klarer. Jeg vil ikke nå forskuttere hva vi konkret kommer til å lande ned på, men vi har jo sagt at det vi skal forsøke å jobbe i retning av, er sektorvise skatteskift, og det vil jo bety at man netto sett ikke nødvendigvis skal komme dårligere ut av en omlegging.

Torstein Tvedt Solberg (A) [17:45:42]: Nei, jeg hadde nok kanskje ikke forventet noe konkret svar akkurat på hva som lå i statsbudsjettet, men det ble også sagt i replikkordskiftet fra Fremskrittspartiets representant – egentlig ganske tydelig – at det var Fremskrittspartiet på Stortinget som jobbet mot mye av de grønne skatteskifteforslagene som kom fram i forliket. Så mitt oppfølgingsspørsmål er derfor, i forlengelsen av det svaret som statsråden nå sa, at en konstruktivt skal jobbe for et grønt skatteskifte: Hvilke av de forslagene som ligger i Grønn skattekommisjon, kommer Fremskrittspartiet spesielt til å jobbe og kjempe for at skal få gjennomslag, eller kommer en til å fortsette den jobbe mot-linjen som representanten fra Fremskrittspartiet tidligere snakket om?

Statsråd Siv Jensen [17:46:26]: Jeg tror jeg skal minne representanten om at det var Fremskrittspartiets stortingsgruppe som sammen med representanter for de andre tre samarbeidspartiene forhandlet frem enigheten rundt engangsavgiften. Det ble et godt forlik som gjør at vi kan legge om bilavgiftene på en god måte, både i retning av å stimulere til en raskere utskiftning av bilparken, mer miljøvennlige biler, og ikke minst trygge, familievennlige biler. Så jeg vil mene at Fremskrittspartiets stortingsgruppe bidrar på en positiv måte i samarbeid med de andre partiene. Hvordan vi nå skal følge opp Grønn skattekommisjon, det gjenstår å se. Rapporten deres har vært kjent i kun få dager, det er mye å gå gjennom der, også mange sider som er kommet fra Grønn skattekommisjon som jeg har merket meg at mange ikke vil diskutere, nemlig forslagene knyttet til landbrukssektoren, for eksempel, som står for 16 pst. av utslippene.

Hans Olav Syversen (KrF) [17:47:30]: Statsråden vil ved å gå gjennom enkeltpartienes alternative budsjetter se at det er flertall for å innføre en eller annen form for merverdiavgift på finansielle tjenester. Det er en modell som bl.a. er presentert av Scheel-utvalget, og vi registrerer også at regjeringen i sin stortingsmelding om skattereform i hvert fall varsler at den kan komme.

Så mitt spørsmål er: Ut fra at det nå synes å være en bred enighet om innføring av nettopp dette, kan statsråden bekrefte at dette vil være viktig for regjeringen å arbeide fram, slik at det kan presenteres i budsjettet for 2017?

Statsråd Siv Jensen [17:48:17]: Som regjeringen varslet i skattemeldingen, er det et forslag vi nå jobber videre med. Men jeg har jo merket meg at noen partier i sine alternative budsjett har foreslått å innføre den allerede neste år. Det mener regjeringen er urealistisk. Derfor har vi heller ikke foreslått å gjøre det med virkning fra neste år. Men vi har sagt at det er nødvendig å utrede et slikt forslag noe bedre før vi kan fremme et konkret forslag om å innføre det.

Geir Pollestad (Sp) [17:48:54]: Tidligere i dag besøkte jeg Moss lufthavn Rygge. Flyplassen planlegger en styrt avvikling på grunn av flyseteavgiften – 500 direkte arbeidsplasser, minst 500 indirekte arbeidsplasser pluss de ansatte i flyselskapene bosatt i regionen. Folk flest vil miste et lavpristilbud, men det som er aller verst, og som uroer meg mest, er at hundrevis av familier i Østfold går inn i julen med frykt for å miste jobben til neste år.

Roy Steffensen plasserte tidligere i debatten ansvaret hos finansministeren, og da er mitt spørsmål: Hva ønsker finansministeren å si til de familiene i Østfold som nå står i fare for å miste jobben neste år?

Statsråd Siv Jensen [17:49:42]: For det første forholder jeg meg til det avgiftsvedtaket som Stortinget nå fatter. Det betyr at vi skal utforme et forslag til forskrift som så vil bli sendt på høring, med den helt klare intensjon å unngå konkurransevridninger gjennom måten avgiften utformes på. Det er viktig for å sikre like vilkår for alle aktørene som opererer i luftfarten. Vi har tenkt å gjøre det på en ryddig og skikkelig måte, selvsagt også slik at alle berørte aktører får uttrykke sine syn på dette. Det må vi gjøre når vi sender forskrifter på høring, og det vil vi også gjøre denne gangen.

Terje Breivik (V) [17:49:54]: Sjølv om sentrale delar av tilrådinga frå Grøn skattekommisjon nærast vart avlyste av representantar frå finansministeren sitt parti, kanskje særleg på bilavgiftsida, føreset eg sjølvsagt at finansministeren står ved budsjettavtalen om korleis me skal følgja opp dette, noko som ho for så vidt bekrefta. Det viktige med grønt skatteskifte er nettopp eit skifte – auka skattar eller avgifter på den eine sida, men å gje tilbake med lettar på den andre sida, sånn at det vert lønsamt å ta grøne val, t.d. når det gjeld eingongsavgifter for bilar, som finansministeren sjølv refererte til, og som premierer null- og lågutsleppsbilar.

Så spørsmålet til finansministeren er kort og godt: Kva grep i tilrådingane frå Grøn skattekommisjon er det finansministeren utan vidare kan støtta, og kvar ser ministeren behov for å gjera ytterlegare forbetringar, sånn at det vert lettare for både bedrifter og folk å ta miljøvenlege val?

Statsråd Siv Jensen [17:51:46]: Finansministeren skal sende den offentlige utredningen på høring før jeg har tenkt å ha veldig klare meninger om enkeltforslagene fra Grønn skattekommisjon. Men jeg har jo konstatert at det er mange som har hatt meninger om enkeltforslag som Grønn skattekommisjon presenterte. Store deler av miljøbevegelsen hadde innvendinger til enkeltelementer. De fleste partier på Stortinget har hatt synspunkter og innvendinger til enkelte av forslagene. Og det var i grunnen akkurat som jeg trodde da jeg så kommisjonens presentasjon, nemlig at mange kan være enig i den overordnede tilnærmingen om et grønt skifte, om prinsippet om at forurenser skal betale, men så fort man begynner å diskutere enkeltforslag, vil man ha litt ulik tilnærming til hvert enkelt av de konkrete forslagene.

Når det gjelder avgiftslegging, f.eks. på bil, så er det mange hensyn å ta. Det er bruksavgifter, det er kjøpsavgifter, og det er kombinasjonen av disse som til syvende og sist, tenker jeg, blir utslagsgivende for om vi klarer å bli enige om et nytt system.

Snorre Serigstad Valen (SV) [17:52:56]: Jeg syns det er mye kritikk mot finansministeren på avgiftssiden, så jeg har tenkt å ile til med litt støtte. Jeg vil bare si at jeg vil gratulere finansministeren med innføring av en flyseteavgift – det er bra for miljøet – og ønske finansministeren god jul.

Statsråd Siv Jensen [17:53:16]: Jeg vil gjerne ønske representanten Serigstad Valen god jul tilbake. Men jeg opplever egentlig ikke at denne debatten har handlet så veldig mye om kritikk. Det har vært overordnet bred tilnærming til behovet for å gjøre det norske skattesystemet mer konkurransedyktig, og det er faktisk det aller viktigste vi diskuterer i dag: omleggingen av selskapsskatten i en tid hvor vi trenger økte investeringer for å skape nye arbeidsplasser for fremtiden. Det er noe av det aller viktigste vi gjør. Gjennom den skatteomleggingen som regjeringen har foreslått for Stortinget, rydder vi samtidig opp i noen av skatteartene. Det er en naturlig del av en skattereform at man rydder opp i helheten. Det mener jeg vi har klart å gjøre på en god måte. Samtidig smører vi med betydelige lettelser både for næringsliv og for vanlige folk. Men god jul til representanten Serigstad Valen.

Presidenten: Og i denne gemyttlige tonen kan vi avslutte replikkordskiftet.

Tore Hagebakken (A) [17:54:37]: Regjeringspartia pratet i valgkampen i 2013 varmt om skattelettelse for folk flest, men fasiten viser tydelig at det bare var valgflesk. Til tross for 18–19 mrd. kr i svekkede inntekter til fellesskapet, har folk flest knapt merket noe til kuttene.

Regjeringa sto sjøl bak en beregning som VG presenterte i oktober. De vedtatte skattekuttene med denne regjeringa gir i snitt de fire millionene av oss med minst formue, folk flest, en femmer om dagen. De tusen rikeste får 2 100 kr hver dag. Da VG skulle forsøke å illustrere forskjellen, klarte man knapt nok å bruke alle pengene på dagligvarer på én dag. For folk flest, derimot, ble det et veldig billig rundstykke, en kuvertpakning med smør og 40 øre til overs til nøtter, som det ikke engang var mulig å få veid, så man måtte bare få litt i hånda.

Det lille som regjeringa gir folk flest av skattelette med den ene hånda, soper den rett inn igjen med den andre – og vel så det. Barnehageprisene er økt, og avgiftene på ren elektrisk kraft blir økt hvert år. De finner på stadig nye avgifter, sjøl om man ikke alltid er like dyktig til å sette dem ut i livet, jf. poseavgift.

Pendlerne skal straffes. Pendling er en privatsak, mente Høyres representant, Svein Flåtten, da vi behandlet finansinnstillingen – en litt eiendommelig definisjon, spør du meg. At noen rett og slett må pendle for å ha arbeid har tydeligvis ikke gått inn der i gården.

I finansdebatten hevdet jeg at regjeringa herser med folk i Distrikts-Norge. Nå vil jeg legge til: De herser med folk flest som møter på utfordringer. Folk som mister jobben, får en gedigen skatteskjerpelse på sluttvederlag. Og la meg igjen dvele litt ved nettopp det. Det er dårlig gjort, usosialt og ikke minst respektløst overfor partene i arbeidslivet som har tariffestet dette. Neste år er det 50 år siden dette ble tariffestet. Det er litt av en bursdagsgave for en ordning som har vært veldig god å ha for tusenvis av nordmenn i disse årene! Om lag 2 000 arbeidstakere har årlig nytte av denne ordningen, hvorav ca. halvparten må ut av arbeidslivet av helsemessige årsaker, andre på grunn av nedbemanning eller konkurs.

I replikkordskiftet stilte jeg Fremskrittspartiets representant, Roy Steffensen, flere spørsmål som mange nå er opptatt av. Jeg fikk ikke antydning til svar. Men skattlegging av avskjed med arbeidslivet er avbyråkratisering, sa representanten Steffensen. Det må virkelig være årets julegave. Når sluttvederlaget defineres som lønn, må jeg spørre igjen: Vil dette medføre avkortning i Nav-ytelser? For øvrig vil jeg si takk til Kristelig Folkeparti, som har meldt seg på i kampen for at så ikke skal skje – og jeg håper representanten Syversen har god prognose her. Hva med de flere hundre påbegynte sakene som er til behandling, eller saker der man har startet med informasjonsinnhenting? Vil man bli skattlagt når pengene kommer til utbetaling? Det tror jeg mange vil synes er interessant å få høre.

Jeg håper at noen her i salen som har funnet på dette, og som synes skattlegging av folk i denne situasjonen er en god idé, bedre enn representanten Steffensen kan fortelle dem det gjelder, hva de har i vente. Eller er dette også en beskatning som ikke er gjennomtenkt – à la flyseteavgiften? Det går ofte fort i svingene, tydeligvis. På område etter område er det alminnelige folk som må betale når regjeringa skal kutte så voldsomt for de absolutt rikeste i samfunnet. Slik sørger de blå-blå for å øke forskjellene i landet vårt. Det er nesten så jeg er litt overrasket over at man velger å være så til de grader usosial i sin politiske linje. Men jeg er veldig overrasket over at Kristelig Folkeparti og Venstre er med på denne linjen – i en eller annen fasong. Jeg håper at det for disse to partiene – Venstre og Kristelig Folkeparti – blir med denne fireårige prøveordningen, med en læringskurve som må være å betrakte som både bratt og brutal.

Svein Flåtten (H) [17:59:57]: Arbeiderpartiets talere, både Marthinsen og Hagebakken, taler lite om sitt eget budsjett ‒ mest om regjeringens. Det skjønner jeg godt, for hvis de skulle snakke om sitt eget, så måtte de snakket om sine skatteøkninger for norsk næringsliv, som kommer til å hemme utviklingen av arbeidsplasser. De ville måttet snakke om sin kreative bokføring for å skaffe 5 mrd. kr via finansskatt og skatter som ikke kommer inn i 2016. Så måtte de forklart velgerne hvilke av alle godsakene i deres budsjett på 10 mrd. kr som skal tas bort. Da vil Tore Hagebakken og Marianne Marthinsen få en ganske betydelig jobb. Jeg har etterlyst det før fra denne talerstolen. Vi bør få vite det. Man kan ikke komme unna dette, først med kreativ bokføring, og så ikke ville snakke om sitt eget når en er i salen her. Vi er opptatt av at skattenivået skal ned, men på alle områder ‒ inntektsskatt, toppskatt, formuesskatt og ikke minst selskapsskatten, som har sammenheng med den alminnelige skattesatsen, som nå reduseres.

For å prøve å være litt konstruktiv ‒ særlig overfor Arbeiderpartiet ‒ er jeg glad for at man går inn for en reduksjon i selskapsskatten. Nå vet vi ikke hva Arbeiderpartiet vil mene siden, når vi kommer til skattereformen. Det vil være viktig. Flere har etterlyst dette i dag. Men det er viktig at regjeringen nå gjør dette, for det foregriper et av de viktigste forslagene i skattemeldingen, som skal behandles over nyttår, nemlig å få til en skatteomlegging for norske selskaper og norske bedrifter med dynamiske virkninger som kan øke produktiviteten, forbedre den økonomiske veksten og sørge for aktivitet, arbeid og omstillinger. Dette er et sterkt signal til norsk næringsliv og til det norske arbeidstilbudet, men også til utenlandsk kapital om at det kan planlegges investeringer i nye arbeidsplasser i trygg forvissning om et lavere og konkurransedyktig skattenivå.

Men så må dette også følges opp. Det vil regjeringen gjøre med å utligne den forskjellen som er mellom norske og utenlandske investorer i beskatningen av kapital. Redusert selskapsskatt vil medføre at vi tiltrekker oss utenlandske bedrifter og utenlandske eiere som vil slippe å betale formuesskatt. Hva ønsker man da å gjøre? Representanten Marthinsen er veldig opptatt av forskjellen mellom beskatningen av egenkapital og fremmedkapital inn i bedriftene. Men hva med forskjellen i beskatning av utenlandsk kapital og norsk kapital? Er ikke den minst like viktig? Jo, jeg tror det. Norsk kapital bør ikke starte med tillegg når det gjelder aktuell investeringskapital.

Det kommer til å foregå omstillinger. Det kommer til å foregå nye investeringer. Det blir bedriftsoppkjøp og nyetableringer. Da må norsk og utenlandsk kapital gis mest mulig like vilkår. Skattereformen gir mulighet til det. Jeg oppfatter at når man ser gjennom Arbeiderpartiets sterke retorikk her i dag, og når man leser deres alternative budsjett ‒ som man ikke hører noe om her, men som det går an å lese seg til ‒ vil også de redusere formueskatten. De vil gå ned med 20 pst. på aksjerabatten. Men det er rett og slett skattelettelser til dem som har mest fra før, for de eier norsk næringsliv. Arbeiderpartiet har laget en tabell som går bare til 3 mill. kr i inntekt, men det finnes mengder som har mye høyere inntekt og eier mange flere aksjer, dessverre, i store bedrifter, som sysselsetter veldig mange mennesker.

Og til Arbeiderpartiet igjen: Min invitasjon er at når man egentlig er for å senke skatten på arbeidende kapital, som man er gjennom sitt forslag om aksjerabatt, synes jeg man skal sette seg ned, tenke seg om, lese regjeringens skattemelding og se på invitasjonen som ligger der til Stortinget om å se på arbeidende kapital. Vi snakker ikke om fordeling. Vi snakker om å skape nye arbeidsplasser og bruke den norske kapitalen som vi har, i konkurranse med den utenlandske.

Kenneth Svendsen (FrP) [18:05:21]: Selv om det tydeligvis er flere partier i denne salen som ikke mener det, mener Fremskrittspartiet at det er viktig at verdiene skapes før de fordeles. Det er rett og slett helt nødvendig. Derfor må det føres en skatte- og avgiftspolitikk som gir et incitament til at verdier skapes. Dette budsjettet er med på å gjøre akkurat det. Skatte- og avgiftspolitikken er til for å betale for velferdsgoder. Hvis skatte- og avgiftspolitikken er innrettet feil, eller at nivået er for høyt, risikerer vi at skatteinngangen faller – enten som en følge av at færre ønsker å investere i prosjekter, eller at lønnsomheten etter skatter og avgifter er så liten at bedrifter går over ende. Begge grunnene vil føre til tap av arbeidsplasser, som igjen vil gi mindre skatteinngang, lavere forbruk og derved også mindre avgiftsinntekter for å betale for velferdsgodene.

Jeg kan heller ikke unngå å nevne at olje- og gassvirksomheten er en betydelig bidragsyter til velferden i dette landet i form av skatter, avgifter og overskudd som går i statskassen. Dessverre ser det ikke ut som om alle partier i denne salen har fått dette med seg.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet er med i en regjering som fortsetter sitt arbeid for at skattebetalerne skal få beholde mer av det de skaper med sitt arbeid, gjennom å senke skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- og avgiftssystemet. Spesielt er jeg glad for at vi prioriterer lettelser som gjør økonomien mer vekstkraftig, for å trygge grunnlaget for arbeidsplasser og velferd i framtiden.

Forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti førte til enkelte forandringer i avgiftene. For å si det mildt er jeg mer fornøyd med enkelte endringer i avgiftsregimet enn jeg er med andre. Selv om nivået på motorvognavgiften etter mitt syn er for høyt, er forandringene som blir gjort, til det bedre. Det er en start på en modernisering av systemet som vil holde seg over tid. Det er gledelig at vedtaket ser ut til å få bred oppslutning i Stortinget. I stort kan man si at dette systemet går fra å avgiftsbelegge det som man tror vil avgjøre hvilket utslipp man får, til å avgiftsbelegge det som faktisk kommer ut av eksosanlegget. Men dette fordrer at framtidige storting gjennomfører reformen helt ut.

En budsjettavtale mellom partier som har såpass forskjellig syn på verdenen man befinner seg i, er utfordrende, men til syvende og sist må man vurdere helheten i budsjettet. Fremskrittspartiet legger ikke skjul på at vi er skuffet over enkelte ting som er vedtatt i budsjettet, som bl.a. økningen i elavgiften og den mye omtalte flypassasjeravgiften. Dette er noe verken Fremskrittspartiet eller Høyre ønsket seg, men noe vi måtte gi etter på for å nå i mål med budsjettet. Jeg håper for framtiden at Venstre og Kristelig Folkeparti blir enige seg imellom om hvem som skal ta æren for disse avgiftsøkningene. Det er i alle fall et faktum at Fremskrittspartiet ikke ønsket innføringen eller økningen av avgiftene, og gjør heller ikke krav på den. Det er ordtak som heter: Æres den som æres bør.

Vi har hørt i debatten om skatter og avgifter at Fremskrittspartiet og regjeringen gir gedigne skatte- og avgiftsletter til innbyggerne framfor å bruke pengene på alle mulige gode formål. Det må i beste fall bero på en gedigen misforståelse. Fremskrittspartiet gir ikke fem øre i skattelette eller avgiftslette – vi tar bare ikke så mye penger fra skattebetalerne. Sosialistene tar det som en selvfølge at det er de offentliges penger, og at politikerne gir dem til skattebetalerne. Det er helt feil, det er ikke noe som heter offentlige penger. Selv om det ikke lyder så fint, er det vi som har tatt pengene fra skattebetalerne. Så når vi senker skatter og avgifter, tar vi med andre ord ikke så mye penger fra folk.

Sigurd Hille (H) [18:09:26]: Skatt er noe som folk er opptatt av – politikere også. I det store bildet er de politiske partier ikke så veldig uenige om dette temaet. Selve skattesystemet ser det ut som om man langt på vei er enig om, riktignok med noen nyanser, men selve nivået er det nok flere meninger om. For Høyre og regjeringen er det viktig å presisere at verdiene må skapes før de fordeles, særlig i en tid som krever nye arbeidsplasser og trygghet for de jobbene som er.

Overskriften i budsjettet er som kjent arbeid, aktivitet og omstilling. Med dette som utgangspunkt må også skattesystemet og ikke minst skattenivået være slik tilpasset at det ikke bryter med disse hovedlinjene. For en som har sin bakgrunn i privat sektor, må det være tillatt å ha fokus på nettopp denne sektors situasjon. Vi er helt avhengig av at det brede norske næringsliv har gode rammevilkår.

Det er grunn til å minne om at de fleste norske bedrifter er små. Typisk er de mange familieeide, små virksomheter, gjerne med ti ansatte, lokalisert i Distrikts-Norge. Det er selvsagt også større bedrifter, som betyr mye i lokalsamfunn. Vi ønsker at alle disse bedriftene skal overleve og ikke minst kunne utvikles, slik at nye arbeidsplasser kan skapes. Men viktigst er kanskje at alle disse private bedriftene klarer å være konkurransedyktige og har rammebetingelser som bidrar til dette, og som verner om de arbeidsplassene som er. Skattepolitikken knyttet opp til disse virksomhetene og deres drift og eiere, er derfor helt avgjørende. At de ansatte har lønns- og arbeidsvilkår som er gode, vil da være en konsekvens av virksomhetens ve og vel.

Forslaget om å redusere bedriftenes skatt, i denne omgang til 25 pst., er selvsagt velkomment. Det er flere grunner til det. Som begrunnelse for denne reduksjonen som nå foreslås, vises det ofte til at dette er av hensyn til landene som det er naturlig å sammenligne oss med, og, kanskje viktigst, at det vil føre til økte investeringer og dermed flere arbeidsplasser. En reduksjon i selskapsskatten vil dermed være vekstfremmende. Dette er det vel ganske bred enighet om. Imidlertid er mitt inntrykk at det å betale skatt av et overskudd og et positivt driftsresultat er det rimelig stor grad av forståelse for. Hvorvidt skattesatsen er 22 pst. eller 25 pst. i denne sammenheng, er kanskje ikke det aller viktigste, i alle fall ikke for den lille familiebedriften som uansett ikke har flytteplaner ut av landet – og heller ikke fra sin hjemkommune, for den saks skyld.

Langt, langt viktigere er formuesbeskatningen knyttet opp til den samme virksomheten. Vitnesbyrdene fra utallige små og mellomstore privateide bedrifter er mange. Til det kanskje kjedsommelige har noen av oss i denne sal fremhevet formuesskattens uheldige og til dels ødeleggende virkninger. Når private eiere må betale skatt av bedriftens formue, en formue som er knyttet opp til bedriftens eiendeler, kan det få særdeles uheldige virkninger. Noen kan hevde at eierne bare kan ta ut utbytte for på den måten å betale sin skatt, og det gjøres, men det finnes mange virksomheter som enten går med underskudd, eller som ganske enkelt ikke har likviditet til uttak. Hva skal disse eierne gjøre? Selge bedriften – og vil det i så fall være noen som vil kjøpe den?

Arbeiderpartiet skriver i sine merknader, under henvisning til en rapport fra Menon, at kutt i formuesskatten ikke har noen virkning på bedriftenes investeringer. Det er nå en påstand som virker merkelig, men om den var rett, ville formuesskatten ha den effekt at virksomheten ganske enkelt vil kunne opphøre hvis eierne ikke er i stand til å betjene en skatt med bakgrunn i bedriftens formuesverdi, hvor det altså ikke er likviditet til uttak. For meg virker det som om merknadene fra Arbeiderpartiet er blitt til ut fra en teoretisk forestilling om hvordan norsk næringsliv ser ut, sett fra skrivebordet.

I denne sak er det altså ikke foreslått noen ytterligere nedtrapping av formuesskatten, med unntak av en minimal justering av bunnfradraget. Det er grunner til dette, men det betyr ikke at de nevnte problemstillinger skal legges bort – tvert imot. I stortingsmeldingen om bedre skatt, som skal diskuteres og behandles til våren, er det et kapittel om målrettede lettelser for næringsrelatert kapital. Det fremgår at begrepet «arbeidende kapital» ikke har et innarbeidet og presist innhold, men at dette området må utredes nærmere. Det fremgår også at regjeringen i budsjettet for 2017 vil komme tilbake til en nærmere vurdering av målrettede lettelser for næringsrelatert kapital.

Jeg oppfatter bl.a. merknadene fra Kristelig Folkeparti i denne sak vi nå behandler, i samme retning. Det heter at partiet «ønsker lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital investert i bedriftene».

Langs disse linjene er det håp om et bredt flertall, som kan få gjort noe med de uheldige virkningene som formuesskatten har for norske private bedriftseiere.

Heidi Nordby Lunde (H) [18:14:36]: Den norske grunnloven omtaler skatter, avgifter og toll som «offentlige byrder». Med dette signaliserte grunnlovsfedrene at selv om vi krever inn skatter og avgifter, er det en byrde som verken bør være for tung eller fordeles slik at det hindrer en annen grunnlovsbestemmelse, nemlig at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved sitt arbeid.

Det betyr at det skal lønne seg å arbeide, og at den lønnen skal være anstendig. Det betyr også at det skal lønne seg å skape arbeid og verdier. Dette bør fellesskapet høste fra så skånsomt som mulig for ikke å ødelegge grunnlaget for framtidig vekst.

Statsbudsjettet for 2016 er et budsjett der de store pengene brukes på å trygge folks jobb, øke aktiviteten og bidra til å ta Norge trygt gjennom omstillingen.

Skatter og avgifter er mer enn bare en inntektsstrøm til staten. Utformingen av skatte- og avgiftssystemet påvirker hvordan samfunnet ser ut. Høye avgifter kan føre til ønskede endringer i forbruksmønster, som f.eks. når det gjelder forbruk av alkohol og tobakk. Men det fører også til at nordmenn årlig drar på hele 7,5 millioner dagsturer til Sverige for å handle. Handelen har konsekvenser i form av både tapte norske arbeidsplasser, reduserte avgiftsinntekter til staten og økte CO₂-utslipp. Mer av dette blir konsekvensen av Arbeiderpartiets økte avgifter på alkohol og tobakk – utilsiktet, men likevel en konsekvens.

Så selv om alle partiene på Stortinget er for toll, skatter og avgifter, er det ikke helt uvesentlig hvordan disse er utformet. Vi burde tenke på samme måte som når vi høster av naturen – ta det vi trenger, noen ganger mindre, sjelden mer. Vi skal ikke drive rovdrift på dem som skaper verdier, selv når vi mener de tåler det.

Det er kanskje her vi ser forskjellen på regjeringens og opposisjonens politikk. Høyre og Fremskrittspartiet tar ikke det at verdier skapes, for gitt. Ei heller ser vi på verdier som andre har skapt, som noe som tilhører oss bare fordi de er der. Eller som Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre sa da TV 2 spurte hvem som må betale mer formuesskatt med deres alternative budsjett:

«Det er folk som kan klare å ta regningen.»

Man skal være i en veldig heldig posisjon for å være så raus med andres muligheter og penger, særlig å forutsette at alle kan ta den regningen. For problemet med formuesskatten er ikke at den rammer de rike. Problemet er at skatten er basert på regnskapsmessige verdier, ikke reelle inntekter. Derfor er formuesskatten direkte destruktiv for selskaper som er i oppstartsfasen, eller som sliter. Om eieren må ta ut utbytte, og dermed ta ut nok til å betale både utbytteskatt og formuesskatt, setter det arbeidsplasser i fare.

At bedriftseiere i oppgangstider har greid å ta regningen, betyr ikke at de klarer det i nedgangstider. Skal man se på en skatts virkninger, må man også vurdere virkninger i økonomisk vanskeligere tider. Om det ikke er vekstfremmende å fjerne den, kan det være veksthemmende å beholde den – men alt for å kunne tviholde på retorikken om skattelette til de rike. Hvis det var lettvint retorikk vi skulle leve av i framtiden, ville vi gått en lys framtid i møte.

I 2013 betalte de 10 pst. rikeste i Norge 38,7 pst. av all personskatt. Hadde vi kuttet formuesskatten i 2013, ville de 10 pst. rikeste betalt 38 pst. av all personskatt. Tilhengerne av den særnorske formuesskatten tar fra investorer, bedriftseiere og gründere som beviselig har skapt verdier og arbeidsplasser, for å bruke dette til egne nye akseleratorprogrammer, regionale utviklingsmidler og reiselivsprogrammer. Dette er å svekke bedrifter som i utgangspunktet er bærekraftige, for selv å framstå som handlekraftig. Det mener jeg er en ganske arrogant form for omfordeling.

Fra en skatt vi åpenbart ikke klarer å fjerne, til en skatt vi har tenkt å innføre: Etter de gledelige resultatene i Paris i helgen føles det litt smått å snakke om klimaavgift for passasjerer. Men en klimaavgift for å fly kan føre til at bedrifter og forretningsreisende, som står for hoveddelen av innenlandstrafikken, heller velger å gjennomføre møter gratis via Skype. Jeg er for at forurenseren skal betale – et prinsipp jeg lærte meg i Fremskrittspartiets Ungdom, og som det overrasker meg at ikke det partiet klemmer litt nærmere – og mener at vi skal legge positive incentiver for det grønne skiftet, men at økte kostnader faktisk også er et incentiv til omstilling. Men jeg merker meg at Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at folk skal fly like mye som før, for å sikre distriktsarbeidsplasser foran klima.

Det er mange som snakker om fordeling når vi snakker om skatt, men det er ikke mulig å fordele oss til velferd. Verdiene må skapes før de kan fordeles, og vi bekjemper ikke fattigdom gjennom å bekjempe rikdom. Til det trenger vi en god skole, et konkurransedyktig arbeidsmarked, et skapende næringsliv – og det får vi om vi forvalter kunnskap og ressurser riktig, slik at disse bidrar til nettopp arbeid, aktivitet og omstilling.

Dag Terje Andersen (A) [18:19:48]: Som jeg har nevnt før fra denne talerstolen, husker jeg Fremskrittspartiets landsmøte i 2013, der nåværende finansminister ti ganger gikk til angrep på den norske samfunnsmodellen. Når vi nå holder på å vedta det tredje statsbudsjettet fra en Høyre–Fremskrittsparti-regjering, må jeg dessverre konstatere at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag. Selv om statsministeren lovet før valget at det skulle være moderasjon i bruk av oljepenger, er altså mer bruk av oljepenger svaret hver gang regjeringa har en utfordring – ja, i så stor grad at til og med den konservative høyreorienterte pressen kommenterer det på den måten.

Når vi ser på den økonomiske modellen, er det tydelig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag, ut fra tenkningen om å ta fra dem som har lite, og gi til dem som har mye. Uansett besvergelsene om formuesskatt er det en realitet at det blir gitt store skatteletter til dem som har mye fra før. Det finnes ikke dekning for det i noe fagmiljø. Til og med regjeringas egen Menon-rapport er tydelig på at det er kanskje noe av det minst effektive en kan gjøre hvis en er opptatt av næringslivet og næringslivets beskatning, som vi også er opptatt av. Da er formuesskatt lite treffsikkert. I Scheel-utvalget er det en tydelig anbefaling heller å lette skatten på kilde og i et nullsumspill heller øke skatten på residensbeskatninga.

Når det gjelder effektene som handler om å ha mindre utjamning i samfunnet, er det noe OECD advarer oss mot fordi det fører til en lite effektiv økonomi, men allikevel går altså regjeringa i den retning. På toppen av det har regjeringa fram til nå tatt nesten 2 mrd. kr rett ut av lomma på de arbeidsledige. De skal betale. Hvert år skal de betale 2 mrd. kr for å bidra mer til fellesskapet fordi noen andre skal bidra mindre.

Skattlegginga av deler av kjøregodtgjørelsen er en nyskapning som er kommet til nå i år. Selvfølgelig blir det mer byråkrati hvis en skal ha skattlegging av deler av kjøregodtgjørelsen, men det er en gruppe som det etter regjeringas definisjon er riktig å ta. Ikke minst gjelder det økt skatt på pendling. Jeg hørte under finansdebatten at noen her påsto at det var en miljøavgift. Det må bygge på en misforståelse. For det høres ut som om noen argumenterer med at det fradraget bare var for folk som kjører bil – og helst dieselbil. Men det er jo ikke det. Pendlerfradraget i dag er knyttet til 1,50 kr per km – om en kjører trikk eller tog eller buss eller hva en kjører. Det er rett og slett en skatt på arbeid. Det er å vri skatten fra grønn beskatning til beskatning på arbeid å øke skatten for pendlerne. 475 mill. kr skal regjeringa ta inn på skatt på arbeid. Ikke minst i dag som mange er i den situasjon at de må søke seg ny jobb, kanskje et annet sted enn der de bor fordi de har mistet jobben, undergraver det også arbeidsministerens uttalte ønske om større mobilitet i samfunnet.

Så til sluttvederlagsordningen. 60 mill. kr skal det tas der, funnet på en eller annen sen natt i noen budsjettbehandlinger, en vel etablert ordning som er understreket i et annet angrep på et kjernepunkt i den norske modellen, nemlig at dette er en trepartssak. Det har i mange år vært en forståelse mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten om at med dette kan vi, i fellesskap – ved at arbeidsgiver betaler, at dette er avtalt, og at det er skattefritt – bidra til å hjelpe Bedrifts-Norge når de er i omstilling. Men det skal altså tas. Det er et angrep også på trepartssamarbeidet, som er en annen viktig del av den norske modellen.

Det er noen få som tjener på regjeringsskiftet. Det er mange som taper på regjeringsskiftet. Den norske modellen er ikke lenger bare under press. Den er under direkte angrep.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:24:51]: Finansminister og partileder Siv Jensen unngikk å svare på utfordringene rundt Rygge lufthavn, hun prøvde å snakke mest mulig rundt det. Men for de rundt tusen som står i fare for å miste jobben sin i Østfold, hjelper det ikke med utenomprat og snikksnakk; man må tørre å gi et svar. Mener man som finansminister det er rett at det som skjer, nå skal skje, eller mener man at det er feil at man innfører tiltak som man selv har skrevet i nasjonalbudsjettet ikke har klimaeffekt?

I nasjonalbudsjettet står det at «ekstratiltak i Norge for kvotepliktig luftfart vil ikke bidra til å redusere de samlede utslippene fra luftfart i EØS-området» – på grunn av at det er en del av kvotepliktig sektor. Mener man det fortsatt? Hvis man mener det fortsatt, er det forunderlig at representant etter representant for regjeringspartiene argumenterer for denne nye avgiften som om det er et miljøtiltak. Da må i hvert fall finansministeren tørre å si det, og at det de skrev i nasjonalbudsjettet, ikke er riktig – det er et klimatiltak å gjøre det på den måten, og det er klokt å innføre en avgift en sen nattetime som man ikke har utredet konsekvensene av.

Også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som er i salen, har full mulighet til å ta ordet og si at det er godt for norsk samferdselssektor at man nå innfører den type avgifter i en håndvending, uten å ha det utredet.

Så har da heldigvis de fire forlikspartene klart å komme til to slike nødparagrafer, §§ 3 og 4, i dette avgiftsvedtaket, der det står at «enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet», osv. osv, kan gjøre at man endrer avgiftsnivået. Det er opp til statsråden. Vil statsråden benytte seg av den muligheten hvis det nå viser seg at f.eks. Rygge lufthavn, med rundt tusen arbeidsplasser, blir borte? Eller vil statsråden velge den strategien å sitte stille, si minst mulig og håpe at minst mulig ansvar blir plassert der det hører hjemme, nettopp hos samferdselsministeren og finansministeren, som sitter og velsigner at den type avgiftsvedtak kommer igjennom i Stortinget, som vi vet har store negative effekter for samferdselssektoren, men som regjeringen selv sier ikke har noen effekt på CO₂-utslippene samlet?

Og så sier Heidi Nordby Lunde at det er litt smått å bekymre seg om tusen arbeidsplasser. Selvfølgelig er det ikke smått; det er kjempeviktig med de tusen arbeidsplassene for de familiene det gjelder. Og det er kjempeviktig for Haugesund at det er en velfungerende luftfart der, det er kjempeviktig for Nord-Norge at det er en velfungerende luftfart der – det er kjempeviktig for Norge, utenom Oslo sentrum, at vi har en velfungerende luftfartssektor. Da kan vi ikke bare innføre avgifter uten å utrede konsekvensene. Det er ikke ansvarlig politikk, og det er ikke ansvarlig overfor dem som har investert stor kapital i norsk luftfart.

Geir Pollestad (Sp) [18:28:10]: Sist mandag var jeg på Sandefjord Lufthavn Torp, og i dag har jeg vært på Moss Lufthavn Rygge. Jeg mener at de fire flertallspartiene i langt større grad burde ta inn over seg alvoret og konsekvensene av det en gjør. Når det er 1 000 mennesker som står i fare for å miste jobben på Moss Lufthavn Rygge, og det i dag har vært møte mellom flyplassledelsen og de ansatte for å snakke om situasjonen, blir jeg provosert når finanskomiteens leder nærmest framstiller det som at de får riste det av seg og gå videre. For dette er realitetene – realitetene er at Moss Lufthavn Rygge kan bli lagt ned, og at arbeidsplassene forsvinner.

Også i Vestfold er en svært bekymret for framtiden. En er bekymret for passasjeravgifter isolert sett, og en er bekymret for hva som vil skje med flyplassen i Vestfold hvis Moss Lufthavn Rygge må legges ned, og en må overta regningen som kommer fra Avinor.

Det har vært litt underlig å høre på representanten Roy Steffensen først skylde på og si at nå ligger denne ballen hos statsråden. Det er ikke sant, vi skal stemme over dette i dag, så Ingjerd Schou, Ulf Leirstein og andre som representerer fylkene som kan bli rammet, har mulighet til å stemme imot. Det er underlig når finansministeren velter dette tilbake og sier at hun forholder seg til vedtaket som er fattet. Jeg tror at en både i Vestfold og i Østfold ser at på den vakten en har en finansminister fra Fremskrittspartiet og en samferdselsminister fra Fremskrittspartiet, kan de to største private lufthavnene i Norge stå i fare for å bli lagt ned.

Så til vedtaket og sikkerhetsventilen en har lagt inn, og som jeg på det sterkeste vil oppfordre til å bruke. Men det er jo litt mystisk – hva var det som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble gjort? Var det i det hele tatt noe som var overveid? Og hva er den utilsiktede virkningen, når en har fire partnere som ikke er enige om hva den tilsiktede virkningen av avgiften er? Resultatet er i alle fall at mange familier går inn i julen med usikkerhet om hva som vil skje med deres arbeidsplass. Det nytter ikke å snakke om å skape arbeidsplasser hvis en ikke er i stand til å ta vare på de arbeidsplassene en har, og en setter symbolpolitikk og budsjettbalanse framfor hensynet til skikkelige arbeidsfolk. Det burde en ikke gjøre, og det er på tide å dra i nødbremsen og stoppe dette vedtaket – for skal en sende en regning på nærmere 2 mrd. kr til noen, bør en først vite hva en gjør.

Torstein Tvedt Solberg (A) [18:31:19]: Det var representanten Flåtten som fikk meg til å ta ordet, for han viser tydelig i sitt innlegg at han ikke lytter, og ikke minst at han hører det han heller vil høre. Jeg skal gjerne ta det én gang til – forklare vårt budsjett – og jeg håper nå at representanten for regjeringspartiene lytter og ikke har tatt en tidlig juleferie.

Vårt forslag innebærer en merverdiavgift for finansnæringen. Representanten Flåttens egen regjering innfører denne fra 2017. Vi foreslår, som Kristelig Folkeparti, å innføre den fra 1. juli 2016. Dette er en ordning som er grundig utredet, dette er mulig å få til.

Vi støtter også regjeringas innstramninger i rentebegrensningsregelen, og vi har et tillegg som inkluderer eksterne renter. Vi bruker Finansdepartementets, altså representanten Flåttens eget finansdepartement, forsiktige anslag for hva dette vil kunne føre til.

Jeg forstår veldig godt at representanten Flåtten ikke har tillit til Finansdepartementets beregninger. Han husker kanskje poseavgiften fra i fjor, med det vedtatte anslaget som det ikke ble noe av.

Representanten Flåtten avsluttet med en slags invitasjon. Arbeiderpartiet har vært tydelig i alle sine innlegg på at vi skal delta, og vi skal være med og diskutere et skatteforlik. Jeg må si jeg er spent på hvordan Høyre og Fremskrittspartiet skal lede denne prosessen, hvordan de skal ta ansvar. Vi i Arbeiderpartiet venter, men det er uansett krystallklart at Arbeiderpartiet vil ha – og har – større ambisjoner for fellesskapet enn Høyre tidligere har hatt, og det kommer vi heller aldri til å ville forhandle bort.

Innlegget til representanten Flåtten viser også den teoretiske tilnærminga regjeringa har til de store utfordringene vi står overfor. Vi ser nå den høyeste ledigheten på 22 år. Regjeringa legger fram et budsjett med rekordhøy oljepengebruk. Skattekutt er da ikke svaret til de 127 000 som nå er arbeidsledige, når samtlige økonomer, samtlige rapporter, uansett hvor teoretiske representanten fra regjeringspartiene mener de er, sier at dette er tiltak som ikke virker. Men det er regjeringas største tiltak.

Jeg er helt enig med finansministeren når hun sier at det viktigste vi nå gjør, er å skape flere arbeidsplasser. En skulle da kanskje tro at regjeringa la fram et budsjett som nettopp bidro til å skape flere arbeidsplasser, som ikke bare stilte seg i rekken av den teoretiske argumentasjonen der en legger fram forslag som ikke svarer på de viktige, store utfordringene som Norge nå står overfor.

Siri A. Meling (H) [18:34:18]: Flere av partiene som kritiserer passasjeravgiften av hensyn til næringslivet, foreslår samtidig helt bekymringsløst å øke skattene for næringslivet med flere milliarder kroner, bl.a. gjelder dette Senterpartiet, som har skatte- og avgiftsøkninger som er 15 mrd. kr høyere enn det som de fra regjeringens side presenterer.

Når jeg først er inne på Senterpartiet, har de også foreslått å fjerne taxfree-ordningen. Hva vil det bety for flyplassavgiftene hvis det nå skal kompenseres for det bortfallet en vil få av inntektene fra taxfree? Hvor er da hensynet til arbeidsplasser, som Senterpartiet snakker så varmt for?

Jeg har lyst til å minne om at de endringene regjeringen Bondevik gjorde tidlig på 2000-tallet, med å frigjøre for konkurranse i luften, har ført til at vi har et helt annet prisbilde i dag enn vi har hatt tidligere. Det er klart at denne passasjeravgiften på 80 kr per reisende er relativt liten når en ser prisbildet i forhold til det det koster å fly. Igjen tilbake til næringslivet: Når en ser på hvilke skatte- og avgiftslettelser vi gir næringslivet, vil de kunne betale disse 80 kr for ganske mange av sine medarbeidere uten at det er av stor betydning for den enkelte bedrift.

Det er klart at Rygge er i en spesiell situasjon på grunn av den avhengigheten de har til ett spesielt selskap. Det er en utfordring. Jeg skal være den første til å håpe at de klarer å finne erstatninger som gjør at de kan fortsette å drive aktivitet på Rygge og ta vare på arbeidsplassene der. Men dette må ses i en større sammenheng. Det må ses i sammenheng med et grønt skifte, hvor vi ønsker at forurenser i større grad skal ta ansvar for de klimautslippene en påfører.

Til slutt har jeg lyst til å minne Dag Terje Andersen om, som var inne på denne Menon-rapporten om formuesskatt, at Arbeiderpartiet selv i sitt motsvar til regjeringens skattemelding skriver at de også ser at kapitalmarkedene ikke er perfekte. Det betyr at som i grunnlaget for Menon-rapporten tar Arbeiderpartiet også inn over seg at kapitalmarkedene ikke er perfekte, og at det å ha privat kapital tilgjengelig, ikke minst i Distrikts-Norge, for bedrifter og arbeidsplasser, er viktig. Der vil også det å få redusert formuesskatten være et viktig bidrag.

Geir Pollestad (Sp) [18:37:16]: Det er underlig å høre hvordan regjeringspartiene snakker om hvor mye de har gjort for å få flyprisene billigere, og hvor viktig det nå er å gjøre dem dyrere. Jeg tror det har svært liten tillit når en nærmest antyder at Senterpartiet står for en politikk som gjør at norske distrikt mister sitt tilbud. Det tror jeg har svært liten betydning. En eventuell endring av taxfree-ordningen vil måtte bety en annen budsjettpolitikk overfor flyplassene vi har.

Jeg synes samtidig at en ikke tar inn over seg alvoret i saken i stor nok grad. Jeg synes ikke de som nå er redde for å miste jobben sin, enten det er på Rygge eller – mer usikkert – på Torp, får den respekten som de fortjener. Regjeringspartiene burde si: Vi hadde noe som var viktigere. Vi hadde noe som vi ønsket å prioritere høyere. Nå skal ikke jeg spekulere i om det var tiltak for svømming i barnehagene eller andre tiltak, men realiteten er at det kommer en avgift som truer arbeidsplasser. Det burde en ta ansvar for. En kan ikke i fullt alvor kalle en avgift som er like høy mellom Bodø og Stokmarknes som mellom Oslo og Bangkok, for en miljøavgift som forurenseren betaler. Ja, da hadde en tatt seg tid til å utrede en avgift som traff, en avgift som gjorde at vi kanskje fikk noen færre tomme seter mellom de store byene våre der den store trafikken er, som kanskje la noen større begrensninger på den delen av flytrafikken som er ute av det europeiske kvotesystemet. Da ville en snakke om politikk som hadde effekt. Dette handler om å skaffe penger en sen natt for å få budsjettet til å henge sammen.

Så til Rygge og Torp og det tilbudet som Widerøe har på Torp. Det er ikke bare sånn at en har fått denne flyseteavgiften. En har også fått økte avgifter fra Avinor, og en har fått høyere moms. Det blir byrde på byrde, og dette velger regjeringen å gjøre i en tid hvor flymarkedet er fallende. Hadde det vært sterkt stigende kunne en på sett og vis forstått det og i beste fall akseptert det, men dette skjer i et fallende marked. Det er svært, svært kritikkverdig.

Jeg skulle ønsket at regjeringspartiene faktisk forstod at dette handler om ekte mennesker, som har en ekte jobb som de går til, og som de nå står i fare for å miste. Da tror jeg at sjansen for at vi hadde fått noen skikkelige svar, hadde vært betydelig større.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:40:23]: Med erfaring fra finansdebatten er det en viss spenning om hvilke forslag fra Venstre som faktisk kommer opp til votering. Men så lenge det ikke er blitt trukket, sier vi i hvert fall at vi kommer til å støtte forslag nr. 9 – jeg tror også flere andre partier vurderer det. Så får vi se om det kommer opp til votering denne gangen, eller det skjer slik som sist, at det blir trukket hvis det kan bli flertall.

Så til flyplassavgiften. Det er jo forunderlig å sitte her og se på at samferdselsministeren er mer opptatt av å sende tekstmeldinger og riste på hodet enn å delta i debatten når en av Norges viktigste flyplasser kan legges ned på grunn av en politikk Fremskrittspartiet og regjeringen nå velsigner, og det er helt greit for partiets leder at i et av Fremskrittspartiets tidligere viktige fylker kan 1 000 arbeidsplasser forsvinne, og man tør ikke å gi uttrykk for at man kan vurdere om avgiften er feil. Jeg har en siste oppfordring til samferdselsministeren: Delta i debatten og forsvar det man nå gjør, ellers må man heller ta til orde for at dette bør endres. Jeg tror det er flertall for å endre det på Stortinget hvis samferdselsministeren og finansministeren ønsker det.

Svein Flåtten (H) [18:41:48]: Jeg skal ikke forlenge en førjulskveld, bare svare på en direkte utfordring fra representanten Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet som omtaler Finansdepartementet som representanten Flåttens eget departement. Det er det langt unna å være. Det som er det fine, er at Finansdepartementet er det samme – enten det er vår regjering som sitter der, eller om det er representanten Tvedt Solbergs parti som sitter der. Av den grunn svarte også og skrev Stoltenberg-regjeringen i 2013, da de foreslo en rentebegrensningsregel, at det var ikke noe proveny i det påfølgende år.

Vi mener av og til forskjellig her i salen – det norske Finansdepartementet er helt bestandige: De mener det som antakelig er riktig hver eneste gang.

Derfor er det nok dessverre slik – og jeg skal ikke gjenta uttrykket «luftpenger» om Arbeiderpartiet – at jeg bare vil si at de er litt luftige, og at det trengs en revisjon. Revisor er egentlig Finansdepartementet, som har svart på hvordan effekten er både bokført og påløpt. Det har de gjort når det gjelder rentebegrensningen. Det har de også gjort når det gjelder merverdiavgift på finanstjenester.

Så jeg tror det bare er å strekke hendene i været og si at man ble litt for ivrig med å prioritere utgiftssiden da man lagde sitt alternative budsjett og begynte å lete etter inntekter som det viste seg at dessverre ikke var der.

Snorre Serigstad Valen (SV) [18:43:51]: Jeg skal bare kort kommentere utfordringen til samferdselsministeren. Jeg er helt enig i at han bør delta i en debatt om en avgift han delvis får ansvaret for å implementere.

Nå er vi i en situasjon der ulikhetene i Norge øker, der oljepengebruken for første gang overgår netto kontantstrøm fra oljen, og der det innføres skatt på sluttvederlag, mens tusenvis har mistet jobben, spesielt på Vestlandet. En skulle tro at debatten da kunne reflektere dette litt mer enn den har gjort i dag.

Miljøavgifter kommer til å ha effekt. Det er en bra ting, det er derfor man innfører miljøavgifter. Det som avgjør om vi får skaffet mennesker arbeid i framtidas mer klimavennlige Norge, er om vi fører en politikk som stimulerer til mer miljøvennlig produksjon, ny industri, nye ting vi kan eksportere, osv. Der har jeg og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sannsynligvis helt ulike oppskrifter, men jeg vil fra SVs side ønske ham lykke til med gjennomføringen av en sånn avgift.

Jeg synes ikke det lover bra for et eventuelt nytt stortingsflertall i 2017 at man over tid så ensidig i både denne debatten og den forrige prøver å skape usikkerhet rundt en avgift som et flertall av partiene på Stortinget, uavhengig av blokk, egentlig er for. Jeg skulle egentlig ønske jeg ikke var nødt til å holde dette innlegget, men nå synes jeg kanskje det holder med flypassasjeravgift i denne debatten.

Hvis en miljøavgift ikke har effekt, bør den heller ikke innføres. Men vi skal innføre mange miljøavgifter i framtida, det snakker alle partiene om. Da må vi sørge for å kompensere for de miljøavgiftene ved å gi skattekutt på vanlige inntekter. Vi må sørge for å gi bedre mulighet for investeringer i nye arbeidsplasser og i ny industri. Å lene seg tilbake, sitte ned og si ingen ny avgift noe sted gir sikkert noen raske poenger her på talerstolen, men det gir ikke noe grønt skifte i Norge.

Heidi Nordby Lunde (H) [18:46:18]: Jeg forlenger med glede debatten noen minutter for å kunne si litt til.

Da Høyre var med på å liberalisere flynæringen, reduserte vi prisene på flybilletter med rundt 75 pst. Når man da tar opp som et relativt populistisk poeng at det noen steder er mulig at noen ruter blir nedlagt, bør vi minne oss selv på at i den siste tiden er det rundt 30 000 mennesker som har mistet jobben sin i oljenæringen, og at dette har fått ringvirkninger andre steder i økonomien, særlig blant dem som har levd godt av en næring med betydelig reisevirksomhet. Noen av selskapene sier at grunnen til at de legger ned ruter, er at de opplever markedssvikt, dvs. de har ikke lenger passasjergrunnlag.

Jeg er glad for at Senterpartiet har en rørende omsorg for bl.a. Ryanair, hvor det oftere er dyrere å ta flybussen til flyplassen enn det er å reise utenlands med selskapet. Og det er nesten ikke mulig å subsidiere dem mer for at man skal kunne reise mer. Er man opptatt av klima, mener jeg at det vi gjør når det gjelder flypassasjeravgiften, er en riktig retning å gå i. Det er en klimaavgift etter prinsippet om at forurenser betaler – som jeg ønsker – men det er ikke den som gjør at flyselskapene kutter ruter. Hvis man ønsker å se på dette, kan man gå tilbake til oppslag i bl.a. Moss Avis fra 2011, hvor de sier at «antallet innenlandspassasjerer har sunket med 66,3 prosent» på Rygge. På den annen side blir jeg litt rørt av at min egen lokalflyplass – for meg som bor på Grünerløkka, er Rygge en av dem – av Senterpartiet blir oppfattet som en distriktsflyplass. Da er dette i all sannhet et langt og vidstrakt land, hvor det aller, aller meste er distrikter.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) [18:48:16]: Det er en mager trøst for dem som har mistet jobben i olje- og gassindustrien, at 1 000 personer til mister jobben i Østfold.

Senterpartiet tror på flyselskapene når de kutter ruter og begrunner det delvis med fallende markeder, delvis økt moms, delvis økte avgifter og flyseteavgiften. Men Senterpartiet er opptatt av å ha arbeidsplasser i hele landet. Derfor engasjerer vi oss når Østfold står i fare for å miste 1 000 arbeidsplasser, fordi vi mener at verdiskaping i hele landet inkluderer også Østlandet – la det være tindrende klart – og denne avgiften har ingen miljøbegrunnelse som kan forsvare å innføre den. Men hvis noen vil utrede – på skikkelig vis – en avgift, så skal Senterpartiet selvsagt være med og diskutere det.

Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [18:49:31]: Om en skal se på effekten ulike miljøtiltak har på arbeidsplasser, bør en helst anvende det prinsippet jevnt over. Jeg vet at mange i Senterpartiet er tilhenger av en ny utredning av lyntog. Skulle vi bygd lyntog, hva vil da skje med mange av arbeidsplassene på flyplassene? Om vi øker CO₂-avgiften på luftfart, som jeg vet at mange i både Senterpartiet og Arbeiderpartiet er for, hva vil da skje med mange av arbeidsplassene i flybransjen? Om vi gjør som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tatt til orde for og avskaffer taxfree, hva kommer til å skje med mange av arbeidsplassene på flyplassene da?

Jeg sier ikke at det er galt å kritisere at enkeltvedtak regjeringen gjør, fører til tap av arbeidsplasser. Men det er veldig lite konsekvens i kritikken som kommer mot regjeringen, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og det skader Stortingets mulighet på sikt, med et nytt flertall, for å gjennomføre god miljøpolitikk. Da får heller Senterpartiet komme med gode alternativer til en transportsektor i Norge som gjør seg stadig mer avhengig av fly.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.