Votering i sak nr. 3
Presidenten: Denne saken gjelder Innst. 3 S for 2015–2016 fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2016.
Under debatten er det satt fram i alt 17 forslag. Det er
forslagene nr. 1–5, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 6–10, fra Terje Breivik på vegne av Venstre
forslagene nr. 11–17, fra Snorre Serigstad Valen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
For å redusere antall voteringer vil presidenten, etter å ha konferert med fraksjonslederne i finanskomiteen, foreslå en omforent voteringsorden. De ulike partienes primærstandpunkter går klart fram av merknadene i innstillingen, og det vises i tillegg til Innst. 2 S for 2015–2016 og 4 L for 2015–2016.
Det vil i praksis bety at når vi har votert over alle mindretallsforslagene, vil ingen av partiene stemme imot innstillingens tilråding.
Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutsetning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anledning.
– Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det vil bli gått fram på en slik måte.
Det voteres over forslagene nr. 11, 13 og 14, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, som et ledd i innføring av en nasjonal eiendomsskatt, fremme forslag om rett til å utsette innbetaling av eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i utformingen av den nye flypassasjeravgiften sørge for at områder av landet uten tilfredsstillende alternativer til fly ikke blir uforholdsmessig rammet av den nye avgiften.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 foreslå en ny modell for gjeninnføring av arveavgiften.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 97 mot 3 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.32.21)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 15–17, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å begrense muligheten for å fradragsføre renteutgifter, for eksempel ved å gradvis trappe ned over flere år eller innføre et tak på maksimalt fradrag.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i framlegg til revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om å avvikle refusjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. oktober 2015, med mulighet for næringen til å opprette et fond etter modell fra NOX-fondet som forpliktes til 25 pst. kutt i CO2-utslipp innen 2020 og 50 pst. innen 2025.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om å innføre ordinær mineraloljeavgift fra 1. oktober 2015, for næringer som i dag har lav mineraloljeavgiftssats, med mulighet for næringen til å opprette et fond etter modell fra NOX-fondet som forpliktes til 25 pst. kutt i CO2-utslipp innen 2020 og 50 pst. innen 2025.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett fremme et provenynøytralt forslag til en grunnavgift på engangsemballasje som differensierer på bakgrunn av innhold av resirkulert eller ikke-fossil plast med godkjent dokumentasjon og kontroll utført av uavhengig tredjepart.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.32.40)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 med følgende endring:
§ 6-2 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 21 500 kroner for hvert barn.»
Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 95 mot 5 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.32.55)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7, 8 og 10, fra Venstre.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats økes.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.33.13)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre et ekstra kriterium for fradrag i Skattefunn-ordningen knyttet til FoU vedrørende klima, miljø og energieffektivisering.»
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.33.32)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 4, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som bidrar til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslå endringer i veibruksavgiften, innenfor en provenynøytral ramme, som innebærer at biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel fritas for veibruksavgift.»
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.33.47)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en kompensasjon til berørte områder som minimum tilsvarer krone for krone det tap endringer i differensiert arbeidsgiveravgift medfører. »
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 presentere en evaluering av grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser på 350 kroner, herunder hvilke konsekvenser det har for staten og for norsk næringsliv at vareforsendelser under 350 kroner er toll- og avgiftsfrie.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.34.05)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til kompensasjon til berørte områder i forbindelse med de endringer i differensiert arbeidsgiveravgift som gjøres i statsbudsjettet for 2016, senest i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016.»
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 89 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.34.21)Presidenten: Vi er nå ferdig med å votere over mindretallsforslagene, og presidenten minner om det som ble sagt innledningsvis om voteringsorden.
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 21
Skatter, avgifter og toll
I
På statsbudsjettet for 2016 bevilges under:
| | | | | |
| Inntekter | | | | | |
| 5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Trinnskatt, formuesskatt mv. | 46 543 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 204 595 000 000 | | |
| 5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 34 600 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 56 100 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 600 000 000 | | |
| 5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 5 500 000 000 | | |
| 5509 | | Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 5 000 000 | | |
| 5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 3 100 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 260 000 000 | | |
| 5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 263 560 000 000 | | |
| 5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 13 000 000 000 | | |
| 5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 000 | | |
| 5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 17 700 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 10 660 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 368 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 440 000 000 | | |
| 5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 500 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 800 000 000 | | |
| 72 | Veibruksavgift på naturgass og LPG | 100 000 000 | | |
| 5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 9 670 000 000 | | |
| 5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 850 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 114 000 000 | | |
| 5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 6 800 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 49 000 000 | | |
| 5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 | | |
| 5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) | 451 000 000 | | |
| 5549 | | Avgift på utslipp av NOX | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX | 57 000 000 | | |
| 5550 | | Miljøavgift på plantevernmidler | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmidler | 50 000 000 | | |
| 5551 | | Avgifter knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum | 1 000 000 | | |
| 71 | Årsavgift knyttet til mineraler | 3 000 000 | | |
| 5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | 1 400 000 000 | | |
| 5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 2 040 000 000 | | |
| 5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 230 000 000 | | |
| 5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 650 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 50 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 35 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 3 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 90 000 000 | | |
| 5561 | | Flypassasjeravgift | | | |
| 70 | Flypassasjeravgift | 1 045 000 000 | | |
| 5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 8 800 000 000 | | |
| 5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser | 24 164 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | 11 009 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 38 403 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm | 5 500 000 | | |
| 75 | Kino- og videogramavgift | 34 000 000 | | |
| 5571 | | Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 96 620 000 | | |
| 5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 82 000 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 97 210 000 | | |
| 5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 151 000 000 | | |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 30 655 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 198 500 000 | | |
| 75 | Tilsynsavgift Justervesenet | 46 600 000 | | |
| 5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 | | |
| 5577 | | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 749 000 000 | | |
| 5578 | | Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 14 650 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 79 018 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 542 000 | | |
| 5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 341 000 000 | | |
| 5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 300 000 | | |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging | 154 000 000 | | |
| 5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 289 700 000 | | |
| 5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 134 634 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 175 697 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 029 949 321 000 |
| | | | | |
II
Stortingsvedtak om skatt av inntekt og
formue mv. for inntektsåret 2016
(Stortingets skattevedtak)
Kapittel 1 – Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2016. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2016, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 400 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 800 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 400 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 800 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Trinnskatt
Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med
– 0,44 pst. for den delen av inntekten som overstiger 159 800 kroner,
– 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 224 900 kroner,
– 10,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 565 400 kroner, og
– 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 909 500 kroner.
For personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 8,7 pst.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,05 pst.
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,55 pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 33 pst.
§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 25 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.
§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,80 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 25 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 53 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2016 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:
– 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter
– 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
– 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
– 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 91 450 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 73 600 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 51 750 kroner i klasse 1 og 76 250 kroner i klasse 2.
§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 139 400 kroner for enslige og 128 150 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 256 300 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 29 880 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 184 800 kroner i trinn 1 og 278 950 kroner i trinn 2.
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr. påbegynt måned.
Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
III
Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2016
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket. Avgiftsplikten gjelder kun arv etter dødsfall som har skjedd før 1. januar 2014, med de begrensninger som følger av lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.
§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 45 034 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 90 068 kroner per år.
§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.
§ 4 Av arv til arvelaterens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren – og foreldre, svares:
| Av de første 470 000 kroner | Intet |
| Av de neste 330 000 kroner | 6 pst. |
| Av overskytende beløp | 10 pst. |
| |
§ 5 Av arv som ikke går inn under § 4, svares:
| Av de første 470 000 kroner | Intet |
| Av de neste 330 000 kroner | 8 pst. |
| Av overskytende beløp | 15 pst. |
| |
IV
Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv.
til folketrygden for 2016
For inntektsåret 2016 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering
(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver har virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.
(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.
(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone med høyere sats enn der virksomheten drives, jf. annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende termin.
(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
(6) Kongen kan gi forskrift om avgiftssatser for ambulerende virksomhet som avviker fra bestemmelsene i fjerde ledd.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
(2) Sone Ia omfatter:
– kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
– kommunene Rissa, Midtre Gauldal og Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
– kommunene Herøy, Haram, Midsund, Aukra, Eide og Gjemnes i Møre og Romsdal fylke,
– kommunene Flora, Sogndal og Førde i Sogn og Fjordane fylke,
– kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen i Hordaland fylke,
– kommunene Finnøy og Vindafjord i Rogaland fylke,
– kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad og Sirdal i Vest-Agder fylke,
– kommunene Vegårshei og Iveland i Aust-Agder fylke,
– kommunen Sigdal i Buskerud fylke,
– kommunen Gausdal i Oppland fylke.
(3) Sone II omfatter:
– kommunene Meråker, Verran og Inderøy i Nord-Trøndelag fylke,
– kommunene Ørland og Agdenes i Sør-Trøndelag fylke,
– kommunene Sande, Norddal, Stranda, Stordal, Vestnes, Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
– kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn i Sogn og Fjordane fylke,
– kommunene Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Fedje og Masfjorden i Hordaland fylke,
– kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy og Utsira i Rogaland fylke,
– kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,
– kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,
– kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
– kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke,
– kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Hedmark fylke.
(4) Sone III omfatter:
– kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
– kommunene Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
– kommunene Vanylven, Surnadal, Rindal, Halsa og Aure i Møre og Romsdal fylke,
– kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke,
– kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
(5) Sone IV omfatter:
– Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,
– Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
– kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag fylke,
– kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag fylke,
– kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
(6) Sone IVa omfatter:
(7) Sone V omfatter:
– Finnmark fylke,
– kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3. Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2016 er:
– Sone I: 14,1 pst.
– Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
– Sone II: 10,6 pst.
– Sone III: 6,4 pst.
– Sone IV: 5,1 pst.
– Sone IVa: 7,9 pst.
– Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte. Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje ledd.
(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift etter reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter.
§ 4. Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte
(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører aktiviteter omfattet av tabellen nedenfor, skal beregne avgift etter satsen for sone I, uansett hvor arbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet blir utført. Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.
| Stålsektoren | |
| Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020 |
| Syntetfibersektoren | |
| Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020 |
| Næringskoder, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) | |
| Energisektoren | |
| Næringshovedområde 35 | Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning |
| Transportsektoren | |
| 49.1 | Passasjertransport med jernbane |
| 49.2 | Godstransport med jernbane |
| 49.31 | Transport med rutebil og sporvei i by- og forstadsområder |
| 49.39 | Landtransport med passasjerer ikke nevnt annet sted |
| 49.41 | Godstransport på vei |
| 50 | Sjøfart |
| 51.1 | Lufttransport med passasjerer |
| 51.21 | Lufttransport med gods |
| Lufthavner | |
| 52.23 | Andre tjenester tilknyttet lufttransport |
| Finansierings- og forsikringsvirksomhet mv. | |
| 64 | Finansieringsvirksomhet |
| 65 | Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning |
| 66 | Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet |
| 70.10 | Hovedkontortjenester, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern |
| 70.22 | Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern |
| |
(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd.
(3) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger 500 000 kroner for arbeidsgiveren i 2016. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei, jf. næringskode 49.41 Godstransport på vei, må differansen ikke overstige 250 000 kroner i 2016.
(4) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter tredje ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 500 000 kroner i 2016, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet støtte ikke overstige 250 000 kroner i 2016. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv. kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf.
(5) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter bestemmelsen i tredje ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt tildelt i terminen.
§ 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen
(1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende.
| 01.1–01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering |
| 01.4 | Husdyrhold |
| 01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
| 01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting |
| 01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell |
| 02.1–02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) |
| 02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) |
| 03.11–03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske |
| 03.21–03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur |
| 10.11–10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
| 10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr |
| 10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker |
| 10.4 | Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer |
| 10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
| 10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og
karamell) |
| 10.85 | Produksjon av ferdigmat |
| 10.9 | Produksjon av fôrvarer |
| 46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr |
| 46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) |
| 46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
| 46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett |
| 46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
| 50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
| 52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. |
| |
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,2 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,4 pst.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt mv.
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.
V
Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for
budsjettåret 2016
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
a. for gass kr 1,02 per standardkubikkmeter
b. for olje eller kondensat kr 1,02 per liter.
VI
Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2016
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:
I
I 2016 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over 8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 2,7 pst. for 2016.
VII
Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2016 (kap. 5521 post 70)
§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven
Fra 1. januar 2016 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
§ 4 Redusert sats med 10 pst.
Merverdiavgift svares med 10 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:
a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.
§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.
Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.
VIII
Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016
Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
| Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer |
| Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,31 per volumprosent og liter |
| Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,27 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 12,29 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 21,29 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,76 per volumprosent og liter |
| Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
| | |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,
g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på tobakkvarer mv. (kap. 5531 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
| Produkt | Kr | |
| Sigarer | 2,50 | per gram av pakningens nettovekt |
| Sigaretter | 2,50 | per stk. |
| Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,50 | per gram av pakningens nettovekt |
| Skråtobakk | 1,01 | per gram av pakningens nettovekt |
| Snus | 1,01 | per gram av pakningens nettovekt |
| Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0382 | per stk. |
| | |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare.
§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer mv. som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)
A. Engangsavgift (kap. 5536 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når
a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
| Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
| Personbiler, varebiler klasse 1, busser under
6 m med inntil 17 seteplasser | 0–150 | | | | | 0 | |
| 151–1 150 | | | | | 38,08 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 83,01 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 166,04 | |
| over 1 500 | | | | | 193,11 | |
| | 0–70 | | | | 0 | |
| | 71–100 | | | | 125,59 | |
| | 101–140 | | | | 363,67 | |
| | over 140 | | | | 900,01 | |
| | | over 0 | | | 57,95 | |
| Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
| – utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 896,76 | |
| | | | 111–140 | | 903,68 | |
| | | | 141–210 | | 2 106,65 | |
| | | | over 210 | | 3 382,16 | |
| – CO2-utslipp under
95 g/km t.o.m 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m
40 g/km | | | | | | 918,82 | |
| – CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
40 g/km | | | | | | 1 081,03 | |
| Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | | | |
| – bensindrevne | | | | | 0–950 | 15,57 | |
| | | | | 951–1 400 | 57,04 | |
| | | | | 1 401–1 800 | 133,89 | |
| | | | | over 1 800 | 144,42 | |
| – ikke bensindrevne | | | | | 0–950 | 11,93 | |
| | | | | 951–1 400 | 46,57 | |
| | | | | 1 401–1 800 | 109,29 | |
| | | | | over 1 800 | 113,69 | |
| Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
| Varebiler klasse 2,
lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under
300 cm og bredde
under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 50 pst.
av (A) | | | | |
| Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
| – utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 269,03 | |
| | | | 111–140 | | 271,10 | |
| | | | over 140 | | 526,66 | |
| – CO2-utslipp under
95 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 275,64 | |
| – CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
40 g/km | | | | | | 324,31 | |
| Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 30 pst.
av A | | |
| Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
| Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av (A): | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
| Avgiftsgruppe D
(Opphevet) | | | | | | | |
| Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
| Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |
| Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
| Motorsykler | | | | | | 8 092 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 256,25 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 32,94 | |
| | | | | over 900 | 72,24 | |
| Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
| Beltemotorsykler
(snøscootere) | 0–100 | | | | | 13,52 | |
| 101–200 | | | | | 27,04 | |
| over 200 | | | | | 54,06 | |
| | 0–20 | | | | 21,72 | |
| | 21–40 | | | | 43,43 | |
| | over 40 | | | | 86,84 | |
| | | | | 0–200 | 2,38 | |
| | | | | 201–400 | 4,76 | |
| | | | | over 400 | 9,50 | |
| Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
| Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir
registrert på løyveinnehaver til bruk
som ordinær drosje (ikke reserve- eller
erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av (A) | | | | |
| Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
| – utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 896,76 | |
| | | | over 110 | | 903,68 | |
| – CO2-utslipp under 95 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 918,82 | |
| – CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
40 g/km | | | | | | 1 081,03 | |
| Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 100 pst.
av A | | |
| Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
| Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre | | | | | | 0 | |
| Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
| Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av (A): | | | | |
| Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
| – utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 358,70 | |
| | | | 111–140 | | 361,47 | |
| | | | over 140 | | 842,66 | |
| – CO2-utslipp under 95 t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av
utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 367,52 | |
| – CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
40 g/km | | | | | | 432,41 | |
| Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst.
av A | | |
| | | | | | | |
Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift og vrakpantavgift for motorvogner som utføres til utlandet.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.
For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NOX etter første ledd, settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift om hvordan NOX-utslipp skal fastsettes.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal baseres på CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet gjøres bruksfradrag i den engangsavgift som beregnes etter § 2.
Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.
§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på
a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på
1. innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradrag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.
B. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1 For 2016 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):
a) 3 135 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,
b) 3 655 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c) 3 135 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,
d) 1 920 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge,
e) 445 for
1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner eller fartøy § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller,
6. motorredskap,
7. beltekjøretøy,
8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a eller b,
9. mopeder,
10. traktorer,
11. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) motorvogn som er stjålet i løpet av året.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår.
Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Det skal betales halv avgift på kjøretøy som
a) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.
§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav e forhøyes avgiften med kr 50.
Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
| | |
| 2 eller flere aksler | | |
| 7 500–11 999 | 448 | 448 |
| | |
| 2 aksler | | |
| 12 000–12 999 | 448 | 803 |
| 13 000–13 999 | 803 | 1 434 |
| 14 000–14 999 | 1 434 | 1 833 |
| 15 000 og over | 1 833 | 3 583 |
| | |
| 3 aksler | | |
| 12 000–14 999 | 448 | 448 |
| 15 000–16 999 | 803 | 1 066 |
| 17 000–18 999 | 1 066 | 1 720 |
| 19 000–20 999 | 1 720 | 2 095 |
| 21 000–22 999 | 2 095 | 2 986 |
| 23 000 og over | 2 986 | 4 394 |
| | |
| Minst 4 aksler | | |
| 12 000–24 999 | 2 095 | 2 119 |
| 25 000–26 999 | 2 119 | 3 056 |
| 27 000–28 999 | 3 056 | 4 587 |
| 29 000 og over | 4 587 | 6 590 |
| | |
Kombinasjoner av kjøretøy – vogntog
| | |
| 2 + 1 aksler | | |
| 7 500–13 999 | 448 | 448 |
| 14 000–15 999 | 448 | 448 |
| 16 000–17 999 | 448 | 608 |
| 18 000–19 999 | 608 | 812 |
| 20 000–21 999 | 812 | 1 305 |
| 22 000–22 999 | 1 305 | 1 557 |
| 23 000–24 999 | 1 557 | 2 451 |
| 25 000–27 999 | 2 451 | 3 955 |
| 28 000 og over | 3 955 | 6 609 |
| | |
| 2 + 2 aksler | | |
| 16 000–24 999 | 791 | 1 246 |
| 25 000–25 999 | 1 246 | 1 763 |
| 26 000–27 999 | 1 763 | 2 382 |
| 28 000–28 999 | 2 382 | 2 783 |
| 29 000–30 999 | 2 783 | 4 281 |
| 31 000–32 999 | 4 281 | 5 768 |
| 33 000 og over | 5 768 | 8 523 |
| | |
| 2 + minst 3 aksler | | |
| 16 000–37 999 | 4 679 | 6 340 |
| 38 000–40 000 | 6 340 | 8 456 |
| over 40 000 | 8 456 | 11 324 |
| | |
| Minst 3 + 1 aksler | | |
| 16 000–24 999 | 791 | 1 246 |
| 25 000–25 999 | 1 246 | 1 763 |
| 26 000–27 999 | 1 763 | 2 382 |
| 28 000–28 999 | 2 382 | 2 783 |
| 29 000–30 999 | 2 783 | 4 281 |
| 31 000–32 999 | 4 281 | 5 768 |
| 33 000 og over | 5 768 | 8 523 |
| | |
| Minst 3 + 2 aksler | | |
| 16 000–37 999 | 4 189 | 5 643 |
| 38 000–40 000 | 5 643 | 7 631 |
| over 40 000 | 7 631 | 11 073 |
| | |
| Minst 3 + minst 3 aksler | | |
| 16 000–37 999 | 2 576 | 3 024 |
| 38 000–40 000 | 3 024 | 4 291 |
| over 40 000 | 4 291 | 6 569 |
| | |
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
| Avgasskravnivå (EURO) | | | | | | | | |
| Vektklasser (kg) | Ingen
(kr) | I
(kr) | II
(kr) | III
(kr) | IV
(kr) | V
(kr) | VI eller strengere (kr) | 0-utslipp (kr) |
| 7 500–11 999 | 5 738 | 3 189 | 2 231 | 1 359 | 715 | 447 | 112 | 0 |
| 12 000–19 999 | 9 415 | 5 232 | 3 658 | 2 231 | 1 178 | 730 | 183 | 0 |
| 20 000 og over | 16 740 | 9 589 | 6 801 | 4 087 | 2 158 | 1 341 | 336 | 0 |
| | | | | | | | |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
D. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp:
| | Registreringsår | | |
| | 2016 til 2013 (kr) | 2012 til 2005 (kr) | 2004 og eldre (kr) |
| a) | Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler | 513 | 513 | 513 |
| b) | Personbiler | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | |
| 1. t.o.m. 1 200 kg | 3 895 | 2 563 | 1 538 |
| 2. over 1 200 kg | 5 945 | 3 588 | 1 538 |
| c) | Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg | 1 948 | 1 230 | 1 025 |
| d) | Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg | 513 | 513 | 513 |
| | | | |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy:
a) ved ren navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser,
k) ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar 2016,
l) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om veibruksavgift på drivstoff
(kap. 5538 post 70, 71 og 72)
I
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:
a) bensin per liter
1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,99,
2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,03,
3. annen bensin: kr 5,03.
b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel) per liter
1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,44,
2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,50,
3. annen mineralolje: kr 3,50,
c) naturgass per Sm3: kr 5,95
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav a til c.
For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for henholdsvis bensin og mineralolje til framdrift av motorvogn etter første ledd.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b.
Departementet kan bestemme at
a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje
a) i følgende motorvogner:
1. traktorer,
2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
3. motorredskaper,
4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.
§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som
a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,
b) brukes til teknisk og medisinsk formål,
c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,
e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,
f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass
a) til bruk i følgende motorvogner:
1. traktorer,
2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
3. motorredskaper,
4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) LPG per kg: kr 6,91.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav a til d.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass og LPG
a) til bruk i følgende motorvogner:
1. traktorer,
2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
3. motorredskaper,
4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.
Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)
I
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 16 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,48 øre per kWh for kraft som leveres
a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som
a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
h) leveres til veksthusnæringen,
i) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
j) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,
k) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd bokstav c og d skal lyde:
c) til datasentre med uttak over 5 MW,
d) fra land til skip i næringsvirksomhet med bruttotonnasje over 400 tonn.
§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:
Bokstav h til k blir i til l.
Om grunnavgift på mineralolje mv.
(kap. 5542 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,63 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,147 per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes til skip i utenriks fart,
g) brukes til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,
h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,
i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,
j) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,
m) brukes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet,
n) brukes til høsting av tang og tare.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.
A. Avgift på smøreolje mv.
(kap. 5542 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,13 per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes i utenriks fart,
g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,
j) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
k) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,
l) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
B. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:
Mineralolje
– til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,08 per liter,
– til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,08 per liter,
– til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
– til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,28 per liter,
– som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,12 per liter,
b) bensin: kr 0,97 per liter,
c) naturgass: kr 0,84 per Sm3,
d) LPG: kr 1,26 per kg.
Det skal betales avgift med kr 0,057 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til
a) industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.
Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralske produkter som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.
§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralolje til bruk i
a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fly i utenriks fart.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift på bensin
a) til bruk i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,
d) til bruk i fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin.
§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til
a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann,
h) gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,
i) offshorefartøy,
j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 13,3 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes i skip i utenriks fart,
g) brukes i fly i utenriks fart,
h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift skal betales med følgende beløp:
| Innhold TRI/PER | kr per kg | |
| Pst. | TRI | PER |
| over 0,1 t.o.m. 1 | | 0,70 |
| over 1 t.o.m. 5 | 3,49 | 3,49 |
| over 5 t.o.m. 10 | 6,98 | 6,98 |
| over 10 t.o.m. 30 | 20,93 | 20,93 |
| over 30 t.o.m. 60 | 41,85 | 41,85 |
| over 60 t.o.m. 100 | 69,75 | 69,75 |
| | |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
e) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,383 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen representerer.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.
Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
4. til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på utslipp av NOX
(kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 21,17 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NOX fra
a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,
d) enheter omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Miljøavgift på plantevernmidler
(kap. 5550 post 70)
§ 1 For 2016 skal det betales miljøavgift på plantevernmidler. Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.
Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
A. Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum
(kap. 5551 post 70)
§ 1 For 2016 kan Nærings- og fiskeridepartementet ilegge avgift ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.
B. Årsavgift knyttet til mineraler
(kap. 5551 post 71)
§ 1 For 2016 kan Nærings- og fiskeridepartementet ilegge årsavgift for undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster etter mineralloven. Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.
Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 19,79 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade- og sukkervarer som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie varer med følgende beløp per liter:
a) Drikkevarer:
1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,27,
2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,64,
b) Sirup:
1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 19,92,
2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 9,96.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform eller melkeprodukter tilsatt til og med 15 gram sukker per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer som
a) fra produsents og importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 7,66 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som
a) fra produsents og importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling av varer,
f) brukes til biavl.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70–74)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på drikkevareemballasje ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og metall: kr 5,59,
b) plast: kr 3,37,
c) kartong og papp: kr 1,38.
Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,15 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift:
a) melk og melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som
a) fra registrert virksomhets og importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70)
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 80 per passasjer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på flyging av
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer,
j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag,
k) overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:
| – | UMTS | kr 1 306 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde, |
| – | GSM 800 | kr 1 412 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde, |
| – | GSM 900 | kr 1 412 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde, |
| – | GSM 1800 | kr 1 412 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde, |
| – | CDMA 450 | kr 1 238 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde. |
| | |
Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene, endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.
Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om betaling av avgiften.
§ 2 For 2016 kan Samferdselsdepartementet selge femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet. Beløpet betales til statskassen.
Inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser
(kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2016 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser. Beløpet betales til statskassen.
§ 2 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om betaling av beløpet.
IX
Stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2016 (kap. 5511 post 70 og 71)
§ 1 Plikten til å svare toll
Fra 1. januar 2016 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger av annet ledd.
De ordinære tollsatsene for 2015 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2016.
§ 2 Preferansetoll
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.
Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale framforhandlet med annen stat.
Departementet gis fullmakt til å videreføre gitte kvoter og satser omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP).
§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser
Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.
§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak
Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.
§ 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger
Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.