Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jørund Rytman (FrP) [15:33:18]: (ordfører for saken): Dette representantforslaget, fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter, grønt karbon, har vært under behandling her i Stortinget i en del måneder. Det ble fremmet i våres og kom først til energi- og miljøkomiteen, men endte etter hvert hos oss i næringskomiteen.

Forslaget tar for seg behovet for risikokapital til kapitalkrevende forsknings- og utviklingsprosjekter innen nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon for å kommersialisere det.

Forslagsstillerne begrunner behovet for et nytt heleid statlig investeringsselskap med at utvikling av nye løsninger for hvordan biomasse – eller det fornybare og grønne karbonet – i større grad kan utnyttes, krever meget store investeringer med stor risiko.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at Norge bør innta en ledende posisjon innen bioøkonomi, og vi må nok erkjenne at dagens virkemiddelapparat ikke er tilfredsstillende. Vi vet at det statlige investeringsselskapet Investinor AS i flere år har hatt en ramme på 500 mill. kr, øremerket investeringer i norske selskaper i en tidlig vekstfase innen treindustri. Likevel er kun litt over 10 pst. av denne rammen blitt brukt. Det betyr én av to ting, enten at det ikke er gode nok prosjekter, eller at Investinor opererer med investeringskriterier som er for strenge – eller kanskje en kombinasjon.

Forslagsstillerne er i forslaget også veldig detaljerte med hensyn til hva slags innretning og mandat dette nye statlige investeringsselskapet skal ha, og slik sett kanskje i overkant mer detaljerte enn det et flertall i komiteen ønsker å konkludere med.

Flertallet i komiteen mener imidlertid ikke at løsningen er å etablere enda et nytt heleid statlig investeringsselskap, i hvert fall ikke på det nåværende tidspunkt, og i hvert fall ikke slik forslaget bærer preg av.

Komiteen er kjent med at det pågår en prosess med å evaluere Investinor AS og ser det som naturlig at man avventer å se hva som kommer ut av det. Likevel er komiteen positiv til og enig i at det kan være aktuelt å endre innretningen og mandatet til Investinor AS. Og slik jeg ser det, er det vel også tverrpolitisk enighet om at noe må endres og gjøres.

I arbeidet med dette forslaget har komiteen åpnet for det jeg kaller skriftlig høring, at vi aktivt gikk ut og åpnet for innspill. Likevel kom det kun ett skriftlig innspill. Det var fra NORSKOG, som er en medlemsorganisasjon for skogeiere. Kort fortalt støttet de ikke forslaget. De mener at de utfordringene man søker løst, bør kunne gjøres i regi av allerede eksisterende enheter, som f.eks. Investinor og Innovasjon Norge.

Komiteen er kjent med at regjeringen holder på å utarbeide en strategi for bioøkonomi og en strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet. Videre vet vi at regjeringen også holder på med en stortingsmelding om industrien i Norge. Mange av de problemstillinger som forslagsstillerne har tatt opp, og som andre har tatt opp, er det naturlig å ta inn i dette arbeidet, noe jeg har forstått at næringsministeren og fiskeriministeren har bekreftet.

Som saksordfører vil jeg ellers rose forslagsstillerne for initiativet til å reise debatten. Er det noe jeg personlig også er opptatt av, er det at man i større grad legger til rette for mer risikokapital til innovative bedrifter, og da gjerne i en kombinasjon med privat og offentlig risikokapital.

Jeg vil også legge til at det skjer veldig mye innenfor dette området gjennom andre fagkomiteer, nærmere bestemt Stortingets finanskomité, der et flertall har vedtatt at oljefondet skal få en bedre miljøprofil. Jeg mener å huske at det var i fjor at Venstre og Kristelig Folkeparti støttet regjeringens forslag om å øke de såkalte miljømandatene fra ca. 20–30 mrd. kr til ca. 30–50 mrd. kr, altså en dobling. Oljefondets miljørelaterte investeringer er altså ikke helt ubetydelige.

Jeg vil avslutningsvis også minne om den relativt ferske budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, der man ble enig om at det skal forberedes og utredes en opprettelse av et selskap som skal hete Fornybar AS, altså et grønt investeringsfond som sammen med private skal kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO₂, energieffektive industriprosesser, og som er innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Dette fikk flertall her i Stortinget, og regjeringen har fått i oppdrag å utrede hvordan et slikt selskap kan og bør være.

Odd Omland (A) [15:38:31]: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren for en ryddig behandling.

Arbeiderpartiet er enig med forslagsstillerne i at Norge bør innta en ledende posisjon innen bioøkonomi og i arbeidet med å utvikle det grønne karbonet. I helgen ble det inngått en historisk klimaavtale i Paris. Avtalen understreker betydningen av at vi satser på utvikling av klimateknologien framover, og gjennom næringspolitikken må vi sikre gode rammer for dette. Arbeiderpartiet prioriterer virkemidler som vil bidra til å utvikle næringslivet og industrien vår i en grønn retning, bl.a. vil vi styrke miljøteknologiordningen med 1 mrd. kr over fire år, og i årets alternative budsjett har vi også foreslått en egen bioøkonomisatsing på 125 mill. kr.

Vi stiller oss undrende til at regjeringen har avviklet ordninger som skulle bygge opp under utvikling av nye løsninger for hvordan biomasse i større grad kunne utnyttes i næringsutviklingen, det være seg fjerning av energiflisordningen i budsjettet for 2014 eller forslaget om å fjerne det trebaserte innovasjonsprogrammet i årets budsjett. I regjeringens næringsnøytrale verden overlates dette til markedet og til generelle ordninger. Vi stiller også spørsmål om hva som skal til for å bringe oss videre i det grønne skiftet.

For tiden foregår det mange prosesser som er relevante for det forslaget som vi nå har til behandling. Regjeringen har startet en prosess med å evaluere Investinor, i tråd med de signalene som er blitt gitt i eierskapsmeldingen. Jeg er glad for at det er en samlet komité som nå mener det kan være aktuelt å endre innretningen og mandatet til Investinor. De 500 mill. kr som ble øremerket til investeringer i skogsektoren, er i liten grad utnyttet.

Regjeringen er også i gang med to andre viktige saker som Stortinget har bedt om, en stortingsmelding om industri og en bioøkonomistrategi. I begge disse sakene forventer vi at tilgangen til risikokapital for næringslivet blir et av de viktige temaene. I tillegg kom det i budsjettforliket i Stortinget et anmodningsvedtak om i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å utrede opprettelse av fondet Fornybar AS, en utredning som Arbeiderpartiet støtter.

Som jeg har vist til, pågår det mange prosesser, og det er også allerede etablert en rekke ulike virkemidler og programmer gjennom det statlige næringspolitiske virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet er veldig fragmentert og lite oversiktlig, og vi er også usikre på om de ulike virkemidlene bygger opp under den nødvendige grønne omstillingen i næringslivet. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har derfor et eget forslag hvor vi ber regjeringen kartlegge og presentere en samlet oversikt for Stortinget på hvordan staten kan bidra økonomisk til utvikling og kommersialisering av ny teknologi. Arbeiderpartiet mener Investinor kan spille en viktig rolle i denne sammenheng. I innstillingen tar vi derfor opp igjen forslaget om at regjeringen må se på hvordan Investinor kan bidra til å utvikle nye teknologibedrifter som baserer seg på det grønne karbonet, også på eiersiden.

I næringskomiteens budsjettinnstilling var det et flertall i komiteen som var opptatt av Investinors rolle, og ga uttrykk for at det mest sannsynlig finnes gode muligheter i eksisterende industri for å restrukturere virksomhet eller utvikle nye forretningsområder som møter dagens krav. Flertallet mente også at i påvente av en helhetlig gjennomgang av Investinor bør selskapet gis adgang til å investere også i modne bedrifter i skogsektoren. Vi forventer derfor at regjeringen nå vil se nærmere på dette. Det haster med å få på plass gode rammevilkår og helhetlige ordninger for dem som satser på en grønn teknologiutvikling.

Med det tar jeg opp forslagene som Arbeiderpartiet står inne i.

Presidenten: Representanten Odd Omland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ove Bernt Trellevik (H) [15:43:19]: Vi treng teknologiutvikling på mange område. Difor har Høgre satsa tungt på forskings- og innovasjonspolitikken, noko regjeringa og samarbeidspartia Venstre og Kristeleg Folkeparti har følgt svært godt opp i budsjetta dei siste åra. Løyvingane til miljøteknologiordninga dei siste åra har auka betrakteleg, og er meir enn dobla sidan Stoltenberg II-regjeringa.

I Høgre meiner me at Noreg har gode føresetnader for å styrkja den eksisterande konkurransekrafta og miljø- og klimaløysingane i industrien. Mange bedrifter og kompetansemiljø er allereie verdsleiande. Bioøkonomien vert også sett på som ei moglegheit for norsk industri. Innanfor den blå bioøkonomien er det fleire internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og kunnskapsmiljø, og bedrifta Borregaard er eit godt eksempel på ei bioøkonomibedrift som har oppnådd suksess innan den grøne bioøkonomien.

Ei av utfordringane for selskapa er kostnader. Det medfører at bedriftene importerer mykje tømmer frå Sverige. Eg oppfattar det slik at formålet med det nye grøne investeringsselskapet er å utnytta norsk skog. Skal me få det til, trengst det bl.a. satsing på infrastruktur, forsking og rammevilkår for skognæringa elles, slik regjeringa legg opp til.

Det er særdeles viktig for Høgre at framtidig industri baserer seg på lønsemd og privat verdiskaping. Næringar og teknologiar som er avhengige av offentleg støtte til drift, er ikkje berekraftige over tid.

Så er det slik at selskapet som her er føreslått, har eit svært avgrensa mandat, noko saksordføraren gjorde greie for. Det vert berre peika på grønt karbon som råvare, bl.a., og samtidig konkurransedyktig avkastning. Med den låge oljeprisen me no har, er det svært krevjande å få produkt baserte på grønt karbon til å vera økonomisk konkurransedyktige målt opp mot produkt som er baserte på svart karbon. Dette gjer at eit slikt selskap er ei høgrisikoinvestering. Det vil også vera krevjande å finna interessante bedrifter å investera i med dei vilkåra og dei krava som ligg i Dok. 8-forslaget.

Når det gjeld dei tre forslaga frå mindretalet, er det mykje som ligg i intensjonane i dei forslaga som regjeringa allereie ser på. Budsjettavtalen frå i år, mellom regjeringspartia, Venstre og Kristeleg Folkeparti, inneber at me allereie er i gang med å oppfylla ein del av føremålet med dette Dokument 8-forslaget. For Høgre er det særdeles viktig at regjeringa i arbeidet med bioøkonomistrategi og strategiar for grøn konkurransekraft og vurderingane som følgjer av budsjettavtalen om Fornybar AS, også peikar på utfordringar og moglegheiter når det gjeld finansiering og eigenkapital.

For Høgre er det viktig at det er dei beste miljøa, dei beste bedriftene og dei beste ideane som når fram i konkurransen om dei statlege investeringsmidlane. Det er eigentleg litt påfallande at Senterpartiet no vil ha eit investeringsselskap og skapa ny næringsverksemd for norsk skog. For ikkje lenge sidan sat dei i regjering og førte ein politikk som gjorde at industribedrifter som nytta norsk skog, vart lagde ned. Eksempel her er Follum Fabrikker, Tofte Industrier og ikkje minst biodrivstoffselskapet Uniol i Fredrikstad.

Norsk skog har tapt mykje konkurransekraft, ikkje minst i åra med raud-grønt styre. Tidlegare landbruksminister Johan C. Løken hadde ein tommelfingerregel som seier at me i Noreg har ein tredel av skogkapitalen i forhold til Sverige, men berre ein tidel avverking av skog i forhold til Sverige. Og me har berre ein trettidel av investeringsnivået i forhold til skogbruket i Sverige. Det viser at det er eit potensial for norsk skog dersom me er konkurransedyktige. Utfordringa er at skognæringa har høge norske kostnader, norske skattar, norske avgifter og norske reguleringar, mens prisen er internasjonalt bestemt i ein open marknad. Det handlar også om å styrkja norsk konkurransekraft, som Høgre har teke til orde for i opposisjon, og som me no, med denne regjeringa, er godt i gang med å realisera.

Avslutningsvis vil eg seia at for Høgre er det viktig at me støttar togradersmålet, men den offentlege ressursbruken må innrettast målretta, slik at me òg tenkjer kost–nytte i denne måloppnåinga og kva me får igjen for å nå desse togradersmåla. At Høgre vil vidareutvikla og vidareføra verkemidla knytte til miljø- og klimateknologi, bør det i alle fall ikkje vera nokon tvil om. Det viser det siste budsjettet for det siste året. Men skal me lykkast, må me fokusere på kostnadseffektivitet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:48:02]: Dette er en passende sak å diskutere rett etter den gode avtalen som kom i havn i Paris, for når en refererer til togradersmålet, er det nesten fristende å referere til «halvannengradsmålet» eller i hvert fall til ambisjonen om å komme ned mot det.

Jeg er glad for at det er en så samstemt komité som peker på at det er avgjørende å utvikle ny teknologi, og at optimismen er der, knyttet både til at en skal løse klimautfordringene gjennom å utvikle ny teknologi, og til at vi skal ta vår del av den enorme verdiskapingen som kan komme på disse ulike feltene. Det å da lykkes med å ha gode ordninger som sikrer hjelp gjennom utviklinga i kommersialiseringsfasen, som er krevende for selskapene, enten det er på andre områder eller dette området som Senterpartiets forslag gjelder, er viktig.

Jeg vil gi stor honnør til Senterpartiet for forslaget, med tanke på både temaet og vinklinga når det gjelder investeringsselskap og grønn karbon. Jeg tror også at det er viktig å lykkes med bioøkonomien, og at det er viktig å lykkes med å ta i bruk de grønne karbonene og utnytte det potensialet som ligger der, for det er egentlig enormt. Det en kan gjøre med grønne karboner, er alltid fascinerende og overraskende for mange når en går inn i det, og at det skal erstatte de sorte karbonene, er det ingen tvil om.

Kristelig Folkeparti støtter, i likhet med representanten Omland, forslaget som handler om en helhetlig gjennomgang av de samlede virkemidlene innenfor investeringer og støtteordninger, nettopp for å lykkes med å bidra på en best mulig måte gjennom utvikling og kommersialisering.

Vi registrerer at det er en utsettelse av strategien for bioøkonomien, men den kommer til våren, og fra Kristelig Folkepartis side er det viktig å understreke at det viktigste i den sammenheng er at det blir en god strategi, så vi har forståelse for at den vil komme til våren. Det gjelder også for de andre meldingene som saksordføreren refererte til, at det er mange prosesser som er på gang.

Til slutt vil jeg – i likhet med andre her – peke på at en har hatt en god påfylling av Klima- og energifondet, som vil være oppe i 62,5 mrd. kr. Jeg vil peke på etableringa av Fornybar AS, som skal ha et bredere mandat, men som kan bidra. Jeg vil også peke på etableringa av et eget såkornfond, gjennom budsjettavtalen som ble inngått i år. Alt dette er med på å bidra til at kapital blir tilgjengelig, men jeg vil understreke at forslaget fra Senterpartiet, som peker på potensialet i grønn karbon, må man ikke glemme. Skal en klare å lykkes – hvis det er et felles mål om det – på det området, tror jeg en må ha en spissing av noen av virkemidlene. Men på det området ønsker vi en bredere og mer helhetlig gjennomgang, og vi har store forventninger til strategien som skal komme på dette området, og derfor stemmer vi for det forslaget som det ble referert til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:51:27]: Temaet er å redusere tilførselen av CO₂ fra fossile kilder, samtidig som verdiskaping og velferd opprettholdes i Norge. Det er altså å foredle råvarer og styrke realøkonomien i Norge. Som flere har vært inne på, går dette rett til kjernen av debatten om den klimavennlige omstillinga av vårt næringsliv. For å definere det litt: Den klimavennlige omstillinga er for det første å redusere det samlede forbruket av energi og materialer, altså å være mer sparsommelig. For det andre: Det vi så trenger av energi og karbon, skal være fornybart. Det er Senterpartiets definisjon av det grønne skiftet.

Det er da viktig at vi skiller mellom energi og karbon. Energi er noe annet og mindre enn karbon, for karbon kan både være energi og et byggemateriale. Vi snakker altså om karbon. Vi snakker om det fornybare karbonet, som har sin basis i torsken, i timoteien og i grana, for å si det folkelig. Forslaget angår lønnsomheten i bruk av grønt karbon. Det er et faktum at det er dyrere å produsere og foredle grønt karbon til de produktene vi trenger, enn å høste og foredle svart karbon. Det er et faktum.

Vi står altså overfor en stor omstilling av næringslivet. I vår tradisjon har alle store industriepoker, som har brakt Norge framover, vært et samspill mellom privat kapital, offentlig innsats, rammebetingelser og en sterk fagbevegelse. Det er noe vi må ta med oss videre. Det siste vi gjorde på det området, var i skipsfarten. Skipsfarten fikk konkurrerende vilkår, som det heter i den bransjen, og det medvirket til at vi fikk et løft i hele skipsfartsclusteret, som alle har berømmet etterpå.

Når det gjelder bio, taper Norge terreng. Vi taper terreng på alle områder, noe som vi ikke burde. Derfor fremmes forslaget om grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter med grønt karbon. Det går altså på at vi skal medvirke til at private selskaper, og jeg understreker det, kan etableres – for i dag blir de ikke etablert – og bli mer lønnsomme gjennom et bidrag fra selskapet. Og bidraget skal være to ting: langsiktig risiko lånekapital og, om nødvendig, egenkapital til selskapet. Vi snakker altså ikke om tilskudd. Tilskudd er ivaretatt gjennom ordningen med tilskudd til miljøteknologi, så det er en egen sak. Det konkrete forslaget er altså at man skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utviklinga av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon. Det skal være utløsende for at utviklingsarbeidet kan gjennomføres. Det skal investere i virksomheter som kan skape konkurransedyktig avkastning i et langsiktig perspektiv. Det trengs en betydelig kapital – 10 mrd. kr er antydet i første omgang – og investeringsselskapet skal kunne gå inn i bedriftene med mellom en tredjedel og 50 pst. eierandel. Bedriftene skal ha teknologiutvikling og kommersialisering av nye produkter som formål.

I mange år har vi diskutert omstilling av norsk næringsliv – i det siste har vi virkelig diskutert omstilling av næringslivet – på et abstrakt nivå. Så kommer det nå et forslag som er rimelig konkret – og så er det for konkret. Det er for konkret. Det er ganske spesielt at et forslag kan bli for konkret. Forslaget er konkret på den måten at det baserer seg på privat næringsvirksomhet – endring av rammebetingelsene i vår beste tradisjon. Det skal bli spennende å se hvordan det går med andre forslag. Jeg håper at de kommer, så får vi ta diskusjonen videre derfra.

Presidenten: Skal representanten Per Olaf Lundteigen ta opp forslag?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:56:31]: Det er korrekt.

Presidenten: Da har representanten Per Olaf Lundteigen tatt opp forslaget fra Senterpartiet.

Pål Farstad (V) [15:56:43]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for en vel utført jobb. Store deler av det som står i teksten, står også komiteen bak.

Venstre satser på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Derfor er vi godt fornøyd med at vi har bidratt til et langt grønnere budsjett gjennom budsjettavtalen for 2016 – langt grønnere enn det regjeringen la fram.

Selv om vi i Venstre gjerne hadde gått enda lenger, får vi nå styrket de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, og som sikrer tilgang på risikovillig kapital til store, innovative og grønne prosjekter i næringslivet.

Det er viktig å ha ordninger som sikrer tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Mye av problemet i dag er at mange næringsaktører har forholdsvis lett for å få støtte til teknologi- og produktutvikling – forholdsvis lett, sier jeg – men at byrden med å få nye løsninger til markedet ikke støttes. Venstre vil bruke det statlige virkemiddelapparatet til å fremme grønne, vekstkraftige bedrifter. Til denne oppgaven må det skje endringer i mandat og oppgaver for bl.a. Innovasjon Norge, Siva og Argentum, som en del av arbeidet med det grønne skiftet. I dag investerer disse tre selskapene på vegne av den norske stat store summer i norsk næringsliv. Felles for alle er at det er en for liten andel som brukes til å stimulere grønn vekst. For hver krone Argentum investerer i fond med miljøprofil, investeres 10 kr i fond relatert til fossile.

Det er allerede flere bedrifter på Vestlandet som har brukt sin høyt kvalifiserte arbeidskraft i regionen på å omstille seg til innovative, grønne teknologiløsninger og produkter. Dette er svært gledelig, og vi må sørge for at flere bedrifter deltar og bidrar til denne grønne omstillingen. Slike innovative bedrifter må Norge derfor ha flere av for å skape nye arbeidsplasser og for å øke den norske konkurranseevnen.

Når det gjelder forslaget det skal tas stilling til i dag, deler jeg forslagsstillernes motiver og tanken bak det prisverdige initiativet. Når vi ikke støtter forslag nr.1, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, er det fordi vi nå trenger tiltak mer enn kartlegging. I Venstres alternative statsbudsjett er det konkrete initiativer til tiltak som innen kort tid kunne bidratt økonomisk til utvikling og kommersialisering av ny teknologi. Et slikt tiltak var forslag om opprettelse av et ekstra såkornfond på 200 mill. kr, som skulle øremerkes bioøkonomi. Slike prosjekter, slike tiltak, vil vi jobbe videre med for å få på plass. Et slikt tiltak ville vært konkret og handlekraftig for mer utvikling og kommersialisering av grønn teknologi. Vi trenger ikke mer kartlegging og presentasjoner. Vi trenger konkrete tiltak.

Når det gjelder forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, synes jeg at virkeligheten, gjennom budsjettavtalen, har innhentet dette forslaget. Jeg viser til opprettelsen av Fornybar AS – som flere, deriblant saksordføreren, har vært inne på allerede – hvor nettopp statlige og private midler skal spille sammen for å utvikle og benytte grønn teknologi. Som det står i budsjettavtalen:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016.» – altså allerede til våren – «Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»

Dette har jeg store forventninger til. Og derfor blir forslaget fra Arbeiderpartiet i praksis realisert gjennom Venstres gjennomslag for opprettelsen av Fornybar AS.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:01:49]: Eg har stor sans for forslaget frå Senterpartiet. Vi står på mange måtar på terskelen til ein heilt ny industriell epoke i Noreg anten vi vil det eller ikkje. Ny teknologi, spesielt digitaliseringa, forandrar no heile grunnlaget for alle dei idéane og tankane vi hadde for berre ti år sidan om korleis industrielle prosessar føregår. Det kjem til å påverke alt. Det påverkar fiskeindustrien, skogindustrien, prosessindustrien – alle delar av det vi kallar industri.

Det er i dette bildet ein må lese forslaget frå Senterpartiet. I Noreg – i motsetning til i dei meir industrialiserte landa i nabolaget vårt – er det stillstand. Der Tyskland har starta store nasjonale strategiar på industrifeltet for fleire år sidan, blir dette no varsla til våren i Noreg. Vi får sjå kva som kjem – om det er konkret eller om det er mykje utgreiing.

På bioøkonomifeltet – i utnyttinga av tre, fisk og andre fornybare ressursar – skjer det mykje internasjonalt. Her i Noreg har vi hatt nokre strategiar, men det har ikkje vore nokon plan. Viss Noreg skal lukkast, må vi gjere ein transformasjon frå primært å vere ein råvareleverandør til å utvikle Noreg til ein industrinasjon i det nye bildet.

Vi er eit lite land. Det betyr at vi er heilt avhengige av større felles satsingar. Det er her Høgre–Framstegsparti-regjeringa konsekvent og systematisk misforstår, der dei trur at Noreg kan gjere akkurat slik som dei større økonomiane kan. Vi er ein liten økonomi. Vi treng å trekkje i lass.

Vi har eit verkemiddelapparat som er for spreitt, for breitt og for uoversiktleg for aktørane som brukar det. Det får vi høyre av alle. Dei ulike verkemidla er etablerte med ulik type grunngiving i ulike tider, kanskje med satsingar som er utgått på dato. Kanskje dette er satsingar som burde ha vore fornya, burde ha vore samla, osv. Det er ei svakheit med forslaget til Senterpartiet – dette byggjer seg på toppen av eit kratt av verkemiddel. Men eg meiner at det ikkje er grunn nok til å seie at vi ikkje skal handle.

Verkemiddelapparatet til Noreg er òg svekt av dagens regjering. Det har blitt påpeikt mange gonger at regionale utviklingsmiddel har blitt trekte ned kolossalt av uforståelege grunnar. Det har blitt evaluert, og har vore ein suksess. Innovasjon Noreg blir sentralisert. Det blir meldt om at veldig mange av satsingane som tidlegare har vore i fylka, er mykje vanskelegare å få finansiert no.

Det har også vore kutt i dei meir særskilde satsingane – på marin, på flis, osv., med grunngivinga næringsnøytralitet, men det gjeld altså ikkje for olje. Der skal ein ha særskilde satsingar. Viss vi skal byggje den nye økonomien, treng vi rett og slett å tenkje nytt om verkemiddelapparatet vi har i Noreg, men det finst ingen overordna plan. Det finst ingen sentral strategi frå regjeringa på dette området. Dermed fortset vi spreitt, breitt og – med denne regjeringa – svekt inn i framtida, i ei tid der vi burde ha vore offensive. Der vi har alle moglegheiter til å vere offensive, ramlar ein inn i framtida utan å vite kva ein vil.

Ein sel seg ut i Noreg. Ein sel seg ned i selskap i Noreg og kjøper seg opp i utlandet. For kvart selskap ein sel i Noreg, går pengane inn i Statens pensjonsfond utland, og da kjøper vi opp eit eller anna i utlandet. Noreg er dømd til å eige noko, men vi vel altså å ikkje eige noko her. Ein ønskjer heller å eige noko i London eller andre stader.

Det er fleire utfordringar med forslaget, slik eg ser det. Eigenkapitaldelen er kanskje mest interessant her. Risikokapital meiner eg vi burde ha eigne ordningar på. Kanskje dette kunne ha vore eit selskap med satsing berre på eigenkapital. Eg støttar forslaget frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti om ein fullstendig gjennomgang. Eg støttar ikkje forslaget om Investinor, for det meiner eg er ein del av forslag nr. 1. Men eg har kome fram til at vi støttar forslaget frå Senterpartiet om etablering av eit investeringsselskap.

Statsråd Monica Mæland [16:07:09]: Det er et overordnet mål for denne regjeringen at Paris-avtalens mål for global oppvarming oppnås. For å nå det målet trenger vi teknologiutvikling og omstillinger på mange områder.

I Meld. St. 13 for 2014–2015, Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, varslet regjeringen fem prioriterte satsingsområder innen klimapolitikken:

• reduserte utslipp i transportsektoren

• utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi

• miljøvennlig skipsfart

• CO₂-håndtering

• styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi

I omtalen av det siste satsingsområdet nevnes utvikling av avansert biodrivstoff spesielt. Regjeringen tar dette opp bl.a. gjennom en strategi for bioøkonomi som legges fram våren 2016. Vi jobber også med en stortingsmelding om industripolitikk. Fra regjeringens side arbeider vi også med en bredere og mer overordnet strategi for grønn konkurransekraft og et grønnere skifte.

Vi har de siste årene økt bevilgningene til virkemiddelapparatet for å utvikle klima- og miljøteknologi og sørge for at nye løsninger finner fram til markedene. I statsbudsjettet for 2016 satser regjeringen ytterligere på statlig risikokapital for å utvikle ny klima- og miljøteknologi. Jeg vil særlig trekke fram følgende satsinger:

• Kapitalen i Klima- og energifondet vil øke til 67,75 mrd. kr i 2016, i stedet for 50 mrd. kr som var ambisjonen i klimaforliket.

• Regjeringen har styrket miljøteknologiordningen, og etter budsjettavtalen med samarbeidspartiene er den mer enn tredoblet i forhold til Stoltenberg II-regjeringens siste budsjettforslag, og den er nå på 504,5 mill. kr for neste år.

De beste og mest lovende klima- og miljøprosjektene må prioriteres. Dette er viktig både ut fra et klimaperspektiv og et næringsperspektiv. At norske løsninger kan vinne fram på internasjonale markeder, vil være viktig både for norske arbeidsplasser og for å kunne bidra til å løse globale klimautfordringer. Jeg er derfor glad for at næringskomiteen vektlegger at grønne investeringer også skal ha et kommersielt mål.

Regjeringen har gjennom budsjettavtalen med samarbeidspartiene kommet til enighet om å utrede og forberede opprettelse av Fornybar AS, «Greenfund». Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder f.eks. fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimaavtrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO₂ og energieffektive industriprosesser.

Selskapet skal innrettes slik at det forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Regjeringen vil komme tilbake til dette selskapet i revidert nasjonalbudsjett for 2016. Hensikten bak det foreslåtte investeringsselskapet vil også kunne bli dekket av dette fornybarfondet.

Satsingen på teknologiutvikling og investeringsstøtte er likevel ikke nok. Vi må jobbe parallelt med virkemidler som stimulerer til teknologiutvikling, og virkemidler som stimulerer markedene. Andre tiltak, f.eks. riktig karbonprising, vil være en svært viktig del av løsningen, slik at forurenser betaler og innretter sin virksomhet etter dette. Jeg tror på både positive og negative virkemidler for å fremme omstilling mot et grønnere og lønnsomt næringsliv.

Klima er vår tids viktigste utfordring. Det har regjeringen tatt konsekvensene av, gjennom bl.a. styrking av virkemidlene for utvikling av miljø- og klimateknologi i 2016. Men vi er ikke i mål. Vi skal forberede og utrede et grønt investeringsfond. I tillegg vil vi komme tilbake med ytterligere tiltak, bl.a. gjennom arbeidet med strategi for grønn konkurransekraft og det grønne skiftet og i framtidige budsjettforslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [16:11:39]: I Klassekampen i dag ser vi at næringslivet representert ved Norsk Industri og Abelia mener at klimaavtalen som er inngått i Paris, vil framskynde prosessen og vri norske industriinvesteringer i en grønn retning. Det samme var statsråden inne på i sitt innlegg.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av å sikre gode rammevilkår for norsk industri og ser fram til at regjeringen kommer til Stortinget med en industrimelding. Bioøkonomistrategien som regjeringen jobber med, blir også viktig. Spørsmålet blir da: Hvordan vil disse sakene bli koordinert, og når kan vi forvente at industrimeldingen kommer til Stortinget?

Statsråd Monica Mæland [16:12:25]: Når det gjelder strategien om bioøkonomi, utføres det arbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet sammen med Landbruks- og matdepartementet. Det er godt i gang. Vi er litt forsinket, men det kommer en strategi våren 2016, forhåpentligvis tidlig vår.

Når det gjelder arbeidet med en stortingsmelding om industripolitikk, er det arbeidet akkurat satt i gang. Vi kommer til å jobbe gjennom 2016 og kan forhåpentligvis mot slutten av 2016 legge den fram for Stortinget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:13:07]: Statsråden sier at det er bevilget mer penger ‒ og det er jo bra. Men poenget fra Senterpartiet er at vi tenker for smått. Foredling av de fornybare naturressursene taper terreng, samtidig som det er store muligheter. Det som også er sterkt å erfare, er at i statsrådens brev av 2. juni 2015 står det at forslaget fokuserer kun på grønt karbon. Ja, det er presist, for det skiller mellom energi og karbon. Men så sier statsråden at forslaget går bare på én type teknologi. Det er en kardinal misforståelse. Forstår statsråden etter å ha opplevd debatten nå at forslaget går ikke på én type teknologi, men det går på grønt karbon i motsetning til fornybar energi?

Statsråd Monica Mæland [16:14:12]: For det første er jeg uenig i representantens beskrivelse av at man taper terreng. Det skjer fantastiske ting. Hydros pilotanlegg er ett eksempel. Vi vet at søknadene til miljøteknologiordningen er økende. Derfor har vi styrket den hvert eneste år. Vi vet at det er mange flotte prosjekter, og vi vet at industrien går foran. Det investeres og utvikles ny teknologi hele tiden, og jeg er helt sikker på at industrien er en del av løsningen, og ikke en del av problemet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:14:51]: Det som skjer på Hydro, er veldig bra. Men det vi snakker om her, er karbon. Det er to typer karbon. Det er fossilt karbon, og det er fornybart karbon, som vi definerer som grønt karbon. En av de største kildene til fornybart karbon er tømmerstokken. Hvis ikke statsråden ser at vi taper terreng på foredling av tømmerstokken i Norge, så lever vi i hver vår virkelighet. Senterpartiet ser at vi taper terreng ved at stadig mer av tømmerstokken sendes ut av landet uforedlet ‒ en utvikling som vi kunne motarbeide dersom vi la de nødvendige rammebetingelser til grunn slik at private investorer kunne investere i moderne tømmerforedlingsanlegg, eksempelvis i Norge. Det er det som er kjernen i forslaget.

Statsråd Monica Mæland [16:15:55]: Mitt poeng om å tape terreng var knyttet til et mye videre begrep enn det representanten har brukt. Når det gjelder skogsatsingen, er det ingen tvil om at den har vært svært utfordrende og åpenbart ikke truffet slik hensikten for veldig mange sin del var. Derfor ser vi nå på mandatet for Investinor. Vi lager også en biostrategi nettopp for å se på hvordan de kan benytte våre fordeler på disse områdene og skape verdier og arbeidsplasser. Men det må ligge i bunn at det er et marked, at det er lønnsomt og at det skapes overskudd, og ikke industri som skal leve av tilskudd.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:16:39]: Som det framgår av forslaget, er nettopp kjernen at det skal medvirke til å gjøre investeringene lønnsomme ved at rammebetingelsene endres. Som det står i komiteens innstilling:

«Komiteen mener at omlegging til grønne investeringer er viktig i det grønne skiftet i Norge, dersom de er lønnsomme.»

Det er det vi nettopp skal få til. Vi skal få til den lønnsomheten, slik som en fikk til innenfor skipsfartsnæringa. Da blir det ganske spesielt at statsråden sier i sitt brev til oss at hun er «skeptisk til om det er realistisk å opprette et helt kommersielt selskap med langsiktig konkurransedyktig avkastning som mål». Mener virkelig statsråden at en ikke kan medvirke med statlig lånekapital og eierkapital sammen med privat kapital og få til lønnsomme selskaper?

Statsråd Monica Mæland [16:17:37]: Jo, det mener jeg er mulig, men det har vist seg veldig vanskelig. Det er ikke slik at vi mangler virkemidler. Vi har en rekke virkemidler, bl.a. gjennom Investinor og for så vidt Argentum også. Hvis de beste prosjektene var de prosjektene representanten viser til, ja, så ville de bli investert i, og de ville gitt avkastning. Så langt har det vært svært vanskelig. Og så er jeg veldig åpen for at vi må se på andre innretninger, og vi har nå fått et oppdrag fra Stortinget som vi skal levere på i revidert.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:18:24]: Veldig mange har påpeikt at verkemiddelapparatet vi har i dag, er for breitt, for spreidd, for smått og for uoversiktleg for aktørane sjølv, og ikkje har nokon samla, overordna strategi. Det har blitt til på ulike tidspunkt gjennom historia og så blitt plukka litt på her og der. Samla sett, i den nye situasjonen vi er i i dag, er verkemiddelapparatet rett og slett for tungrodd.

Trur ministeren det kan vere klokt å ha ein større gjennomgang av heile verkemiddelapparatet, eller trur ministeren at den einaste farbare vegen er småjusteringar her og der?

Statsråd Monica Mæland [16:19:16]: Noe av det vi har igangsatt, er en gjennomgang av virkemidlene. Jeg er opptatt av hvilken effekt vi oppnår, hvilke resultater vi har, og hvilke virkemidler som skaper innovasjon, arbeidsplasser og sysselsetting. Jeg venter nå en sluttrapport fra en veldig grundig gjennomgang av Innovasjon Norges virkemidler. Så skal vi også se på hvilke overlappinger man har mot andre virkemidler, og hvordan vi kan forenkle og forbedre disse. Det handler om å være tilgjengelig for kunden og brukeren, digitalisere og få ned saksbehandlingstiden.

Alt dette jobber både Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva fortløpende med. De jobber også sammen for å se på hvordan de kan unngå overlappinger. Så det er i aller høyeste grad behov for både en gjennomgang og for enklere og bedre tilbud til brukerne.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:20:12]: Eg støttar fullt ut forenklingar. Det som har vore ein del av kritikken, er at det har vore for vanskeleg. Det andre har vore at det rett og slett har vore for mange spreidde utover for mange ulike område med ulik type grunngiving og lite tilpassa dei utfordringane vi no har post Paris, for å seie det sånn.

I forslaget her verkar det som det som har vore det springande punktet for regjeringspartia, har vore å eige. Skal staten gå inn med kapital som gjer at ein kan eige? Det har vore eit problem. Ein kan vere med på å ta risiko, men det å eige, det er vanskeleg. Kan ministeren svare meg om den ambivalensen? Vi har ingen problem med å eige i utlandet, men regjeringa har store problem med å eige i Noreg. Det betyr at når ein har selt seg ut av f.eks. fôrselskap i Noreg, går pengane over til f.eks. å kjøpe eigedom i utlandet. Kva er logikken? Kvifor er det så problematisk å eige noko i Noreg?

Statsråd Monica Mæland [16:21:16]: To ting: For det første har vi veldig, veldig mange ordninger, veldig mange små og avgrensede, tematisk og geografisk. Vi har blitt beskyldt for å endre dem fordi vi vil være næringsnøytrale. Det er ikke riktig i det hele tatt. Det handler om å ha brede, gode programmer som inviterer alle gode ideer inn, uansett hvor du bor i landet. De virkemidlene mener vi virker; de treffer, og de skaper sysselsetting og vekst. Det er det vi ønsker å oppnå. Det handler både om å forenkle og å forbedre programmene.

Når det gjelder eierskap, er det slik at staten Norge er den største bedriftseieren i Norge. Det kommer vi til å være i overskuelig framtid, tror jeg, uansett regjering. Men vi er nok uenig om graden av eierskap, og derfor fikk vi også behandlet en eierskapsmelding tidligere i år, hvor det ble gjort noen justeringer på det. Det opplever jeg ikke at har vært hoveddebatten i spørsmålet om dette forslaget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) [16:22:28]: (komiteens leder): Representanten Lundteigen har på en god måte gjort rede for det som er Senterpartiets standpunkt i denne saken.

«Det grønne skiftet» er blitt kåret til årets nye ord. Det grønne skiftet har definitivt et behov for å bli fylt med innhold. Skjer ikke det, kan det bli miljøkampens største fiende.

Senterpartiet mener at en del av løsningen ligger i skogen, og at en trenger en dreining og en tenkning som går fra svart til grønt karbon. Bioøkonomi er et ord som er velegnet for festtaler. Nå må det konkretiseres, til beste for klimaet og til beste for verdiskapingen. Da må vi erkjenne at i det virkemiddelapparatet som vi har i dag, er det behov for å reparere på de ordningene vi har, men det trengs også nye og sterkere virkemidler for å ta de løftene som det å bygge ny industri er.

Så ser jeg også noen positive trekk i dette som gir grunnlag for å være forsiktig optimist. Denne evalueringen av Investinor bør snart være ferdig. Jeg registrerer en vilje i komiteen til å se på mandatet for Investinor, for et investeringsselskap som ikke investerer, er ikke et effektivt virkemiddel.

Jeg mener også at det ligger positive tanker bak dette prosjektet som har fått navnet Fornybar AS. Da er det mitt håp at det ikke er et «De gode formål AS» som ligger her. Det er en veldig vid beskrivelse som er gitt, og sånn som jeg forstår det, skal Fornybar AS strengt tatt kunne investere i alt fra grønn sjampo til vindmøller. Så at vi får en konkretisering av det, og at også elementer av det som Senterpartiet har lagt fram i dette forslaget, kan være med inn i det videre arbeidet med Fornybar AS, håper jeg statsråden vil merke seg.

Jeg håper også at statsråden vil se på de formuleringene som en samlet komité står bak, fordi det er et engasjement for å få en omlegging. Jeg mener også at man – mellom linjene, i hvert fall – kan lese en vilje til å gjøre endringer.

Når det gjelder stemmegivningen, vil Senterpartiet subsidiært støtte forslagene nr. 1 og 2.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:25:33]: Når vi bruker dette begrepet «grønt karbon», gjelder det både det som er livet i havet, og det som er livet på land. Det gjelder torsken, det gjelder sei, det gjelder hyse, det gjelder alle de fiskeslag vi har som vi kan foredle på ulike måter og skaffe oss nødvendige, framtidsrettede, miljøvennlige produkter av. Det gjelder timoteien, det gjelder kløveren, det gjelder svingelen, det gjelder grana, furua, bjørka – noe så praktisk som det. Det er det vi snakker om.

Det er mye penger til forskning og piloter. Men det som er utfordringa, som næringslivet sier til meg, er kommersialiseringa, det å produsere og å omsette. Det er det å komme over fra pilot til en ordinær virksomhet.

Det snakkes mye om strategier. For meg er strategi å etablere en felles forståelse av situasjonen, og den felles forståelsen som vi i Senterpartiet har av situasjonen, er at i dag er lønnsomheten ved å foredle svart karbon mye større enn ved å foredle grønt karbon. Det er helt logisk, for svart karbon har bare høstingskostnader og foredlingskostnader, mens grønt karbon har en lengre vei å gå og er mye mer omfattende i sitt volum, eksempelvis.

Det vil si at en er nødt til å endre økonomien for at det skal være foretaksøkonomisk lønnsomt for private bedriftsledere å skaffe fram grønne karbonprodukter istedenfor – som i dag – svarte. Det er kjernen i det hele. Det er spesielt at Venstre, som snakker om grønn vekst og sier at en trenger konkrete forslag, ikke kommenterte Senterpartiets forslag. Senterpartiets forslag burde være en oppfyllelse av hva Venstre ba om, men vi fikk ingen kommentar til det.

Den epoken vi står overfor, som representanten Knag Fylkesnes var inne på, er en ny industriell epoke hvor en ikke minst kan få en rekke kjemiprodukter fra dette grønne karbonet. Den plasten som er i biler, som i dag er basert på olje, gass og kull, kan med letthet produseres fra det fornybare karbonet, men det er dyrere. Det er dyrere ikke minst på kort sikt. Da må vi tilrettelegge økonomien for det, og det aller vesentligste da er at den industrielle prosessen kan lettes ved at de private investorene som ønsker å gå inn i denne nye epoken, får staten med på laget og ser at staten er med, og dermed også at staten tar risiko og ansvar. Da blir også flere private med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.