Else-May Botten (A) [10:03:27]: Arbeidsledigheten i Norge er rekordhøy. Størstedelen av veksten i arbeidsledigheten skyldes lavere aktivitet på norsk sokkel som følge av det dramatiske fallet i oljeprisen. Hele verdikjeden i oljenæringen er rammet av oljesjokket. Operatører, leverandører og rederi sier opp og permitterer ansatte. Norsk Industri sier de frykter at det i 2016 vil gå fra vondt til verre. Siden begynnelsen av denne krisen for ett år siden har næringen etterlyst mer handlekraft fra regjeringen.
Like etter regjeringsskiftet i 2013 ble næringsministeren intervjuet av Finansavisen. Da ble hun spurt om hva hun ville gjøre hvis det ble dårligere tider. Svaret fra næringsministeren var da: Gitt den vanskelige situasjonen for norsk økonomi må vi som regjering kunne iverksette tiltak. Vel, tiltakene har latt vente på seg.
Regjeringen er urovekkende passiv i sin tilnærming til utfordringene i oljesektoren. I sin iver etter å fraskrive seg alt ansvar ender regjeringen opp på tilskuerbenken framfor å være en aktiv aktør. Imens mister stadig flere jobben sin, og krisen blir tydeligere. Regjeringen har ikke skyld i oljeprisfallet, men kan gjøre noe for å dempe konsekvensene. Tiltakspakken på 4 mrd. kr som det stadig refereres til, er det mange som leter etter. I overskuelig framtid vil olje- og gassektoren og maritim næring bidra med stor verdiskaping for Norge. Da er det avgjørende at det sikres at den verdensledende kompetansen Norge har på dette feltet, ikke forvitrer som følge av en kortvarig nedgang i oljeaktiviteten. Det vil være svært kostnadsdrivende og kontraproduktivt om denne kompetansen må bygges opp på nytt.
Usikre tider krever trygt lederskap, og måten vi håndterer denne krisen på, vil avgjøre hvordan vi er i stand til å møte en ny oppgang. Det den maritime verdikjeden nå erfarer, er dessverre ikke at vi kutter kostnader ved å jobbe smartere eller utvikle ny teknologi – tvert imot opplever næringen en dramatisk aktivitetsreduksjon og et voldsomt press fra operatørsiden for å kutte kostnader gjennom lavere marginer for å beskytte oljeselskapenes kontantstrøm. Dermed ryker også norske arbeidsplasser. Det er sikkert gode argumenter for å trimme bort fettet som har kommet på i gode tider, men det er forskjell på å være slank og anorektisk. I denne sammenhengen er det bra at det har blitt en debatt om det nå er riktig at det største og dominerende selskapet på norsk sokkel, Statoil, i denne situasjonen opprettholder sitt utbytte. Det maritime næringslivet rapporterer tydelig at det er den direkte eieravkastningen som er det som først rammes om bedriftene kutter kostnader.
Om en ser utover oljesektoren, er det også behov for å styrke den maritime næringen, som nå har krevende tider som følge av nedtrekket i oljeaktiviteten. For næringen er det avgjørende å bevare kompetanse som skal bidra til verdiskaping når trendene på sikt snur. For å bevare kompetansen er det behov for en endring i permitteringsreglene. I tillegg er det behov for at de varslede endringene i maritim strategi kommer på plass raskt. Det samme gjelder de nye incentivordningene for kondemnering og kontrahering av skip. Dette vil skape sårt tiltrengte maritime arbeidsplasser langs kysten. Det er urovekkende at regjeringen somler med så viktige tiltak når næringen møter krevende tider.
I Arbeiderpartiet har vi god dialog med partene i arbeidslivet og tar på alvor den situasjonen mange står oppe i. Vi følger med dem, og vi føler med dem. Våre tiltak for å imøtekomme situasjonen følger tre spor: tiltak overfor dem som mister jobben, tiltak for de bedriftene som sliter, og tiltak som bidrar til å skape framtidens arbeidsplasser.
Helt konkret har vi fremmet forslag om en storstilt satsing på innovasjon, forskning og gründere. Vi mener vi må satse på klyngene, miljøteknologiordninger, tiltak for kompetanse- og teknologioverføring, mer fleksibelt permitteringsregelverk, kondemneringsordning, klimatiltakspakke og fergeanbud med fokus på klimateknologi.
For ett og et halvt år siden gikk LO og NHO på banen og sa: Regjeringen må bedre permitteringsregelverket. Regjeringens svar kom ikke før i revidert, og da kom kun en reversering av regjeringens egne kutt. Statsministeren prøvde å berolige i situasjonen med at dette er en lenge varslet omstilling. Feil, svarte næringen. Og nå i helgen sa LO-lederen til VG at regjeringen beveger seg i sirup.
I høst sa LO og Norsk Industri tydelig fra om at nå er det mange som kommer til å slite fordi oppgangen lar vente på seg. Derfor er 30 uker i permitteringsregelverket for kort slik situasjonen er. Arbeiderpartiet la inn en utvidet ordning på 52 uker i sitt alternative budsjett, uten å få regjeringens støtte for det. Når vi har spurt om hvorfor regjeringen ikke har imøtekommet partenes bønner om dette, har svaret vært: Vi følger situasjonen nøye. Vi får vente og se. Det er ikke lurt, fordi det er utestengt arbeidskraft.
Det er noen fylker som er spesielt hardt rammet – ett av dem er Rogaland. Jeg spurte LO-sekretæren i Rogaland, Øystein Hansen, om han synes at å utvide permitteringsperioden til 52 uker er å utestenge arbeidskraft. Han sier at regjeringens argument ikke passer inn i den situasjonen Rogaland har. Der er det vanskelig å finne seg ny jobb. Bedriftene mangler oppdrag, men de venter å få inn nye prosjekt litt fram i tid. Og mange har nå brukt opp de 30 ukene de har anledning til å permittere sine ansatte. Som en konsekvens av det er de nå i ferd med å si opp ansatte. Utfordringen da er at de vil mangle opparbeidet kompetanse når pilen igjen peker opp. Vi ser mange signaler fra tillitsvalgte og bedriftsledere om at når bedriftene skal bemanne opp igjen, vil arbeidsmiljølovens adgang til midlertidige ansettelser gjøre at bedriftene vil rekruttere gjennom bemanningsbyrå. Enten henter de inn arbeidsledige som innehar den kompetansen som skal til, eller de henter inn utenlandsk arbeidskraft gjennom selskap i Øst-Europa.
Fra mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, har næringsministeren og arbeidsministeren fått de samme signalene i form av et brev fra de store næringsaktørene i maritim sektor – de vil ha nye regler for permitteringer. De viser til samme argumentasjon som i Rogaland. Næringslivets tydelige budskap viser at timeglasset til regjeringen med sin vente-og-se-holdning er i ferd med å renne ut.
Så hva skal til av politiske tiltak? Vi trenger et styrket trepartssamarbeid. Så langt har regjeringen spilt ballen over til næringen og bedt næringen selv om å rydde opp og sikre lavere kostnader. For å få fart på arbeidet må myndighetene sette krav til prosessene og klare krav til rapportering rundt oppnådde resultat. Vi trenger å stimulere aktivitetsnivået gjennom motsykliske tiltak i en krevende tid. Det må opprettholdes aktiviteter ved å sikre aktivitet i lisensene, stimulere til bl.a. økt leting, feltutvikling og ytterligere utvinning av eksisterende brønner.
Det er viktig at myndighetene også ser på hvordan de kan bidra aktivt til et lavere kostnadsnivå på norsk sokkel. Taket i nettolønnsordningen for skip i offshore bør vurderes hevet ytterligere. I den sammenhengen kan det også være fristende å spørre statsråden hvor det blir av lovfestingen av nettolønnsordningen. Utviklingen og endringene går nå i retning av at stadig flere alternative energikilder utnytter offshore, som f.eks. offshore vindmølleparker. Enkelte fartøy kan imidlertid ikke påta seg installasjonsoppdrag dersom det ikke er innenfor den norske rederiskatteordningen. En endring her kan være et bidrag til omstilling og grønn skipsfart.
Ting tar tid – lang tid med denne regjeringen. For hvor blir det av oppfølgingen av maritim strategi? Hvor blir det av industrimeldingen? Hvor blir det av bioøkonomistrategien, reiselivsmeldingen og skogmeldingen? Hvor blir det av de store forenklingstiltakene? Så langt er mye av det regjeringen kaller forenklinger, dereguleringer og avvikling av støtteordninger. Hva gjør regjeringen med fergeanbudene for å bidra til flere miljøvennlige ferger? Hvor blir det av kondemneringsordningen? Spørsmålet mitt er: Hva har næringsministeren konkret tenkt å gjøre av strakstiltak overfor næringslivet langs kysten, og hva er de offensive tiltakene for grønn omstilling på sikt?
Statsråd Monica Mæland [10:12:22]: Tusen takk for interpellasjon om et veldig viktig tema. Det er jo slik – som interpellanten også var inne på – at mye har endret seg i norsk økonomi de siste årene. Vi er i en krevende situasjon, med en oljepris som har gått fra over 100 dollar fatet sommeren 2014 til dagens pris på om lag 30 dollar.
Aktivitetsnivået i oljeindustrien har falt betydelig både internasjonalt og på norsk sokkel. Mer enn 100 offshoreskip er nå lagt i opplag. Oljeselskapene må redusere kostnader for å opprettholde lønnsomheten for eksisterende olje- og gassfelt og for å bidra til å sikre lønnsomheten til framtidige utbygginger. Dette setter også leverandørindustrien under press. Denne utviklingen har ført til at arbeidsledigheten på Sør-Vestlandet på ganske kort tid har økt fra å være blant de laveste i landet til å bli blant de høyeste. Situasjonen er veldig vanskelig både for bedrifter som rammes, og for de menneskene som nå mister jobben. Det er en utvikling som bekymrer, og som vi tar på alvor.
For dem som rammes av nedbemanningen – og særlig for dem som mister jobbene sine – er dette selvsagt veldig dramatisk. Man er vant til å være etterspurt, og plutselig stopper det opp. Det rammer bedrifter, det rammer enkeltpersoner, det rammer familier.
Samtidig er det viktig å huske på at vi har et sterkt og innovativt næringsliv, med veldig kompetente arbeidstakere. Det er et godt fundament for å skape nye arbeidsplasser både i eksisterende og i nye bedrifter.
Regjeringen legger stor vekt på å ha nær kontakt med næringslivet og relevante kunnskapsmiljøer om utviklingen i økonomien og om utfordringer og muligheter i alle deler av næringslivet.
Vi følger situasjonen tett. Jeg har hatt møte med mange av dem som er berørt, i mange deler av landet. Situasjonen er sammensatt og med betydelige variasjoner innenfor ulike næringer og ulike bedrifter. I flere næringer gir kronesvekkelsen økt konkurransekraft og nye muligheter. I bedrifter som har petroleumssektoren som hovedmarked, opplever vi nedbemanninger og permitteringer, men samtidig også omstilling og utvikling av ny næringsvirksomhet.
Skal vi sikre framtidig verdiskaping og høy velferd, må norsk næringsliv ha god konkurranseevne. Vår fremste oppgave er derfor å sikre at Norge også i framtiden beholder evnen til nyskaping og omstilling. Det vil trygge arbeidsplassene, legge til rette for styrket konkurransekraft og nye virksomheter og skape nødvendig grunnlag for det velferdssamfunnet vi ønsker å ha.
Regjeringen har hatt og har en offensiv tilnærming til situasjonen:
I mai i fjor la vi fram en maritim strategi for å sikre norsk maritim næring og norske sjøfolk i årene som kommer.
I juni endret vi permitteringsreglene.
I august la vi fram en pakke knyttet til ungdomsledighet, og vi tilførte Innovasjon Norge 100 mill. ekstra til Sør- og Vestlandet fordi midlene var i ferd med å bli brukt opp.
Og i oktober la vi fram Norges første gründerplan, med over 400 mill. kr til ekstra satsing på gründere i år.
Statsbudsjettet for 2016 er et statsbudsjett for arbeid, aktivitet og omstilling, og det bygger opp under de hovedlinjene vi la til grunn for næringslivet da vi gikk inn i regjering for over to år siden. En ansvarlig økonomisk politikk virker sammen med pengepolitikken for å sikre norsk næringsliv en grunnleggende konkurranseevne.
Innenfor ansvarlige finanspolitiske rammer har regjeringen prioritert tiltak på statsbudsjettet som øker aktiviteten på kort sikt, men som har et hovedfokus på framtidens jobber.
Regjeringen har derfor prioritert satsing på kunnskap og næringsrettet forskning, skatte- og avgiftslettelser til bedrifter og arbeidstakere og raskere utbygging av vei og bane. I de mange møter jeg har med bedrifter og lokale myndigheter rundt om i Norge, får jeg tilbakemelding om at disse satsingene er viktige og riktige. Det er bra.
Så har vi lagt fram en tiltakspakke på 4 mrd. kr for økt sysselsetting, hvor satsing på bygg og vedlikehold, næringsutvikling og innovasjon og tiltaksplasser for ledige er hovedelementene. Tiltakene er særlig rettet mot de deler av landet hvor ledigheten har økt. Vi gjør et særlig løft for verftene og utstyrsleverandørene ved å øke midler til vedlikehold, oppgradering og nybygg av fartøy. Vi etablerer en ny tilskuddsordning for kondemnering av gamle skip, og vi styrker innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.
Som et eksempel på at vi leter etter både store og små bidrag for å lette situasjonen, kan jeg også nevne at offshorerederier med skip i opplag nå har fått tilbud om å søke fritak fra årsgebyr, slik at de ikke lenger pålegges dette gebyret når båten ligger i opplag. Det er ikke noen store beløp, men det er viktige bidrag i en tid da hver krone teller.
I mai i fjor la vi fram en offensiv maritim strategi med 69 tiltak for å sikre en fortsatt konkurransedyktig maritim næring og norske sjøfolk i årene som kommer.
La meg nevne noen av hovedtrekkene:
I 2016 styrker vi tilskuddsordningen til sjøfolk med over 100 mill. kr. Dette bedrer konkurranseevnen til norske sjøfolk i NOR og øker sysselsettingsmulighetene for norske sjøfolk også på skip i NIS. Samlet anslår vi å bruke 1,9 mrd. kr.
Fartsområdebegrensningene for skip i NIS skal endres for at vi også i framtiden skal være en stor sjøfartsnasjon, med en betydelig norsk flåte. Det er viktig for å sikre arbeidsplasser og vår maritime kompetanse. Og det varsles nå innflagging som en følge av dette.
Vi stimulerer til grønn vekst for norsk maritim næring, med økt bruk av miljøteknologiske løsninger og mer miljøvennlig drivstoff for skip. Det vil være et konkurransefortrinn etter hvert som det internasjonalt tas større grep for å redusere utslippene.
Vi øker satsingen på utdanning og kompetanse gjennom en dobling av midlene til samarbeidsprosjektet MARKOM2020 og gir også 15 mill. kr til å modernisere utstyr og læremidler til maritim utdanning. Dette vil bidra til å sikre tilførsel av ny, relevant kompetanse.
Vi skal også stimulere til samhandling mellom maritim næring, sjømat- og olje- og gassnæringene, bl.a. gjennom flere felles utlysninger av forskningsprogrammer for sjømat, maritim og olje og gass i Forskningsrådet.
Tallet på permitterte har økt mye det siste året – riktignok fra et lavt nivå, men det maner til alvor. Det ventes ytterligere økning som følge av usikker etterspørselssituasjon i mange bransjer.
På bakgrunn av utviklingen i arbeidsmarkedet gjennomførte regjeringen endringer i permitteringsregelverket med virkning fra juli 2015. Permitteringsperioden ble økt fra 26 til 30 uker, og arbeidsgiverperioden ble redusert fra 20 til 10 dager. Formålet var å bidra til at berørte bedrifter kunne få økt fleksibilitet i en håndtering av situasjonen.
Permitteringer er et virkemiddel som gjør det mulig for arbeidsgiver å holde på arbeidskraft i perioder med forbigående lav aktivitet.
Betydelige deler av den oljerelaterte delen av økonomien tilpasser seg nå en situasjon med lavere aktivitet. For mange bedrifter vil det innebære varige innskrenkinger. I slike situasjoner er ikke permitteringer nødvendigvis det mest hensiktsmessige virkemiddel. Det kan bidra til å binde arbeidskraft til en bestemt bedrift og bremse de omstillinger som er nødvendige, i tillegg til at den permitterte ikke bruker denne perioden til aktiv jobbsøking. Permitteringsordningen skaper ikke i seg selv nye jobber. Det gjør satsing på forskning, innovasjon, samferdsel og skattelettelser.
I vurderingen av permitteringsregelverket må vi derfor veie disse hensynene opp mot hverandre. Jeg kan forsikre at regjeringen gjør løpende vurderinger av reglene, på grunnlag av hvordan situasjonen på arbeidsmarkedet utvikler seg og i dialog med partene.
I statsbudsjettet for 2016 viderefører og styrker regjeringen tiltakssatsingen fra revidert nasjonalbudsjett for 2015 og foreslår 4 000 nye tiltaksplasser i år. I forslaget vil det også være rom for økt bruk av tiltaket bedriftsintern opplæring, BIO, i regioner med høy arbeidsledighet og med store omstillingsbehov i næringslivet. Regjeringen foreslår også endringer i reglene, slik at permitterte med dagpenger kan fortsette utdanning som allerede er påbegynt, og vi utvider dagpengeperioden for dem som starter egen bedrift, fra ni til tolv måneder.
Regjeringen har tro på at petroleumssektoren fortsatt vil være en betydelig bidragsyter til norsk økonomi og mange arbeidsplasser også framover. Kostnadseffektiviseringen som vi nå ser blant bedriftene, viser god omstillingsevne. Regjeringen vil videreføre en stabil og forutsigbar politikk som fortsatt gjør norsk sokkel til et attraktivt sted for petroleumsvirksomhet.
Fra regjeringens side satser vi også på industrien. Vi skal legge fram en stortingsmelding, som varslet, om industriens rammevilkår. Den skal ta for seg sentrale, utvalgte temaer for norsk industris konkurransekraft i et langsiktig perspektiv. Meldingen planlegges lagt fram ved neste årsskifte og vil danne grunnlag for regjeringens politikk på området framover. Fram til da følger vi selvfølgelig situasjonen nøye, og vi iverksetter tiltak dersom det er grunnlag for det.
Else-May Botten (A) [10:22:19]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg tenker at det er positivt at regjeringen har lyttet når det gjelder behovene knyttet til permitteringsregelverket, og som veldig mange etterspør tiltak rundt langs kysten, men jeg synes at argumentasjonen om å binde en ansatt, at det liksom er en utfordring opp mot permitteringsregelverket, er en useriøs argumentasjon. For det er ikke sånn at folk ønsker å gå permittert, og det er heller ikke sånn at bedrifter ønsker å permittere ansatte hvis de kan beholde dem i arbeid, men det er positivt at man satser på opplæring i bedrift, og at man gjør mer rundt det nå, for det er akkurat det man trenger for å få til en omstilling.
Så begynner jo ordet «omstilling» å bli veldig ferdigtygd. Men omstilling er ikke noe nytt, det er noe næringslivet vårt har drevet på med i alle de år, og den dynamikken vi har i den norske modellen, er fantastisk, fordi arbeidstakere føler seg trygge, de er med og utvikler nye ting, kommer med ideer og tør å bli med og finne muligheter og løse vanskelige situasjoner hele tiden. Men det jeg også etterlyser, er et trepartssamarbeid i større grad, der næringslivet og partene i arbeidslivet får spille inn til regjeringen, og at man finner de riktige løsningene sammen.
Så synes jeg at de spørsmålene jeg hadde om maritim strategi – alle de punktene, altså hvor langt man har kommet, og hvordan man skal levere ut fra dem – er viktig å svare på. Industrimeldingen kommer altså senere, men kanskje er det behov for å komme med noe nå. Da vi satt i regjering, kom vi med en stortingsmelding om omstilling som het Mangfold av vinnere, som ble lagt i skuffen. Kanskje burde man tatt fram den igjen. Bioøkonomistrategien lar vente på seg. Det er en utrolig viktig satsing i den situasjonen vi står oppe i nå – det samme med reiselivsmeldingen. Skognæringen etterspør tiltak fra regjeringen gang etter gang, så det er også klart for å gjøre grep der.
Så jeg ønsker vel egentlig å få litt mer oversikt over hva mer vi kan vente oss i løpet av denne våren fra statsråden. Permitteringsregelverket er ikke næringsministerens bord, men det er tross alt utrolig viktig, for det henger sammen, og det er viktig hvordan man da engasjerer seg i regjering. Men hva er det vi kan vente oss å se av endringer denne våren fra statsråden?
Statsråd Monica Mæland [10:25:15]: Først om trepartssamarbeidet. Jeg opplever at vi har et godt trepartssamarbeid i Norge, og det hjelper oss, særlig i en situasjon som nå. Vi hadde forrige uke kontaktmøte mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, og jeg opplever at vi ser sammenfallende på den situasjonen vi er i, og også på tiltak, selv om det altså er noe uenighet knyttet til lengden i permitteringsregelverket.
Utfordringen er når jeg reiser rundt og møter bedrifter, møter organisasjoner og møter ansatte, og senest i forrige uke, da jeg var i Møre og Romsdal, fikk jeg overlevert et brev hvor man ønsket utvidet permitteringsregelverk. Når jeg da spør de samme bedriftene: Er dere klare om 52 uker – er dere da klare til å ta inn igjen de ansatte – får jeg ikke svaret ja. Det har jeg fått fra en eneste bedrift, og jeg kan love representanten at jeg har møtt mange. Det er bare én bedrift som har sagt: Ja, det tror vi. Ingen andre har svart det. Det gjør at dette ikke er så veldig enkelt, for det vi vet om permitterte, er at de er passive, de venter på å komme tilbake i arbeid. Det er jo noe av poenget med regelverket. Det er bra når vi vet at de skal tilbake, og når vi vet noe om lengden. Men det vi vet om denne situasjonen, er at den er annerledes, den kan ikke sammenlignes med de historiske tall vi har på permitterte. Vi vet at noe er varige innskrenkninger. De fleste bedriftene sier: Vi vet ikke om dette tar ett år eller to år, men vi skal komme oss igjennom det. Det er svaret vi får. Så kan jeg love at vi, som sagt, vurderer dette fortløpende, og vi hører selvsagt på partene i arbeidslivet.
Jeg jobber nå med å iverksette alle de tiltakene som ble varslet i maritim melding. Det er ikke noe somleri. Som representanten sikkert vet, er vi helt avhengige av å få notifisert vårt regelverk i ESA. Det er en prosess som er i arbeid, det er et arbeid vi begynte lenge før statsbudsjettet faktisk ble vedtatt, i godt håp om at det skulle bli vedtatt, og vi jobber nå tett på ESA for å få dette på plass. Men det er krevende, og vi kan ikke bare iverksette dette uten videre. Kondemneringsordningen blir i disse dager utlyst for at vi skal få den på plass. Så jobbes det med en bioøkonomistrategi. Den kommer i løpet av våren, det jobbes godt mellom flere departementer. Industrimeldingen var varslet å skulle komme på slutten av året – den kommer på slutten av året. Så vi jobber nå på flere felt.
Når det gjelder reiselivsmeldingen, er det jo det å si at jeg var beredt til å sende den til Stortinget i løpet av kort tid, på vårparten, men partene i næringslivet ønsket en egen utredning om markedsføringsinnretningen og organiseringen av det, og da har vi utlyst et arbeid for å få gjort dette. Så det gjør vi i godt samarbeid med reiselivet selv.
Odd Omland (A) [10:28:19]: Først vil jeg takke interpellanten for å sette en viktig sak på agendaen. Situasjonen på Sør-Vestlandet er svært krevende, og arbeidsledigheten på Sørlandet, der jeg kommer fra, har steget med over 20 pst. det siste året. Aust-Agder har den nest høyeste ledigheten i landet. Ennå har ikke mange av de varslede oppsigelsene trådt i kraft, og senest i går ble det varslet 160 nye. Det er derfor et sterkt behov for at en fra politisk hold er aktiv og viser handlekraft med tiltak for å bedre situasjonen.
Regjeringen kan ikke lastes for oljeprisfallet, som statsråden var inne på, men den har ansvaret for å håndtere ledighetssituasjonen. Jeg må innrømme at jeg blir litt lei av at ord som «vi følger situasjonen nøye» er en gjenganger. I stedet for å ta ordet «arbeidsledighet» i sin munn sier man «omstilling». Det er faktisk ikke det samme. Omstilling er heller ikke noe regjeringen plutselig har funnet opp, men noe som norske bedrifter driver med kontinuerlig.
Regjeringen har satset de store pengene på kutt i formuesskatten – selv om regjeringens egne eksperter ikke kan påvise nevneverdig vekstkraft av dette. Arbeiderpartiets alternativ er å bruke pengene langt mer målrettet, og i behandlingen av 2016-budsjettet kunne vi derfor legge inn mange forslag med betydning for Sørlandet. Mechatronics Innovation Lab og såkorn for Agder og Telemark kom heldigvis med i budsjettforliket, men vi hadde også forslag om utvidelse av permitteringsregelverket, om et akseleratorprogram for gründere hvor ett av fem fond skulle legges til Sørlandet, økning i lærlingtilskudd på 12 500 kr utover regjeringens forslag, 3 000 flere studieplasser og 2 000 flere tiltaksplasser, 3 mrd. kr til kommunene, økning i Enova-fondet og opptil 1 mrd. kr til miljøteknologi. Det vil ha betydning for vårt distrikt. Sørlandets industribedrifter har mottatt over en tredjedel av bevilgningene i den nasjonale miljøteknologiordningen, så det er viktig for oss. Noe som også ville ha kommet vårt offshorerettede næringsliv til gode, var om regjeringen hadde vært villig til å presse på for å plugge brønner i Nordsjøen.
Utvidelse av permitteringsordningen til 52 uker var interpellanten inne på. «La okke håbe», som vi sier på Sørlandet, at regjeringen tar til vettet og skjønner at dette er viktig.
Og selv om gründere og oppstartsbedrifter er viktig, må vi huske på at de fleste innovasjonene skjer innenfor etablerte bedrifter, klynger og industrimiljøer. Toppsjef Walter Qvam i Kongsberg Gruppen ga et stort intervju om dette før jul, der han også fikk støtte av andre toppledere. Budskapet var klart:
«Det er paradoks at myndighetenes virkemidler nesten utelukkende går til oppstartsbedrifter, mens det er veldig lite fokus på alle de hundrevis av mellomstore bedrifter med omsetning fra 20 til er par-tre hundre millioner kroner. Det er disse selskapene som skal bli den nye stammen i norsk industri.»
Det er bl.a. her permitteringsregelverket kommer inn som ett av flere elementer. Det er ikke lukrativt å gå permittert. Man mister ikke motivasjonen og må søke seg til andre bedrifter, for jobbene står ikke i kø, og så lenge bedrifter kan permittere framfor å si opp, beholder de verdifull kompetanse.
Et annet moment som har kommet opp på Sørlandet, er dagpenger under utdanning. Selv om det ikke ligger direkte inne under denne statsrådens område, vet jeg at hun er orientert, og jeg har forstått at regjeringen jobber med å se på endring i forskriften. Jeg håper at regjeringen her viser handlekraft. NODE-lederen har tatt dette opp i brev til departementet. Hun understreker at for deres medlemsbedrifter har det negative konsekvenser for dem som vil inn i den nye preinkubatoren og mister dagpenger de tre første månedene, noe som er svært demotiverende.
Jeg har utfordret næringslivet, sammen med det politiske Sørlandet, til å komme med en omfattende, prioritert tiltakspakke for Sørlandet ut fra den situasjonen vi er i. Jeg håper at statsråden vil ta denne på alvor ved å komme med konkrete tiltak.
I går kom også en nedtur for dem som er arbeidsledige i Lista-regionen, ved at regjeringen ikke gikk inn for konsesjon på Siragrunnen. Her var det skapt optimisme i Farsund om å få til en grønn industri med mange hundre arbeidsplasser. Det gjør også at dette ikke er mulig å få til – når konsesjonen ikke kommer.
Charlotte Spurkeland (H) [10:33:50]: Jeg ønsker også å takke interpellanten for å reise denne viktige debatten.
Utviklingen som vi ser på Vestlandet, er dramatisk. Daglig leser vi om store og små bedrifter som må omstille sin bedrift til trangere tider med lavere aktivitet. Vi leser om offshorebåter som ligger inne, om arbeidsgivere som sammen med sine ansatte senker lønninger for å beholde arbeidsplasser, om ansatte som permitteres, eller som i ytterste konsekvens må sies opp.
SYSLA skrev i går at de største selskapene på norsk sokkel har mistet nesten 5 000 mrd. kr på grunn av oljeprisens fall globalt. Det sier noe om størrelsen på den omstillingen Norge er i, på verdensbasis. For norsk økonomi har oljeprisfallet naturligvis ringvirkninger ut i hele samfunnet. Mange mister jobbene sine, og hele Vestlandet merker den trange arbeidsmarkedssituasjonen. Det meldes om rekordmange søkere til de jobbene som lyses ut.
Et produktivt og velfungerende næringsliv er helt nødvendig om vi skal kunne bære velferdsstaten. Norges oljepengebinge kan ikke vare evig, og i årene fremover kan det også bli trangere for staten. Årets ekspansive budsjett er nødvendig, men det kan ikke fortsette ut i evigheten.
Og for oss som sitter på Vestlandet, var det interessant å høre om den manglende interessen fra Arbeiderpartiet og fra Stortingets opposisjon i Stortingets spørretime da olje- og energiminister Tord Lien var til stede. Arbeiderpartiets eneste løsning mot den økende ledigheten synes å være å la personer gå lenger permittert. Høyre har gått inn for å utvide permitteringsadgangen til 30 uker, og dette vil Arbeiderpartiet altså øke til 52. Spørsmålet er om det er så lurt, for det å gå lang tid som permittert kan være et hinder for nødvendig omstilling. Vi vet at passive ytelser tvert om kan gjøre det vanskeligere for den enkelte å komme seg tilbake i jobb.
På de bedriftsbesøkene som vi i Høyre er på, så er det entydig hva næringslivet etterspør av det offentlige i disse trange og vanskelige tidene, og det er de langsiktige grepene, som gjør norsk næringsliv konkurransedyktig. De etterspør en fornuftig skattepolitikk som ikke straffer norske eiere, en satsing på kunnskap, forskning og utvikling og ikke minst en bedre infrastruktur.
Dette er ting som regjeringen leverer på. Eksemplene fra Vestlandet kunne vært mange, men det som gjøres på E39, E16, over 100 mill. kr i ekstrabevilgninger til Universitetet i Bergen, Høgskolen og andre utdanningsinstitusjoner, til ulike bygg og viktige forskningsprosjekter, er noe av dette. Og ytterligere redusert formuesskatt står fortsatt høyt på ønskelistene til bedriftene våre.
Samtidig er det behov for ekstraordinære tiltak. Det er derfor satt i gang mye for økt sysselsetting i årets statsbudsjett, som flere har vært inne på, og det summerer seg til ca. 4 mrd. kr rettet inn mot de delene av landet som trenger det mest. Det er et massivt oppussings- og vedlikeholdsprosjekt – innenfor alt fra kulturbygg til fengsler, helsebygg og universiteter, og innenfor næring og innovasjon økes etablerertilskudd, miljøteknologiordningen, presåkornfond, brukerstyrt innovasjon, for å nevne noe.
Arbeiderpartiets virkemiddel mot den økende ledigheten synes kun å være å la personer gå lenger permittert – ikke å hjelpe dem med å redusere skattetrykket i sitt alternative statsbudsjett heller. Det tror ikke jeg er en fremtidsrettet næringspolitikk. Det er satsingen på god infrastruktur, forskning og skatteletter for næringslivet som sikrer morgendagens arbeidsplasser i hele landet.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:38:09]: Først av alt takk til interpellanten. Jeg synes interpellanten tar opp mange viktige problemstillinger i denne interpellasjonen. Også takk til statsråden, som svarer på mange av de utfordringene som reises.
Jeg ønsker å gå inn på en del områder som blir omhandlet, men jeg skal ikke gå i den fella som representanten Omland fra Arbeiderpartiet gjorde, som konsentrerte seg om Lista-regionen og Sør-Vestlandet. Dette er en krise som rammer hele Vest-Norge for tiden, ikke bare enkeltområder.
Vi ser nå problemstillinger som i første rekke går fra Agder-fylkene i sør og opp til Trøndelag i nord, men begynner også å forplante seg litt videre nordover. Samtidig ser vi også at en del av innlandsregionen har en annen type utvikling, der det faktisk er etterspørsel etter arbeidskraft, det er en vekst i arbeidsmarkedet. Men det er en annen sak.
Jeg tok meg en tur på sjøen på fredag for å fiske litt. Det jeg opplever når jeg kommer ut på fjorden og ser meg rundt, er at det ligger supplybåter i forskjellige kategorier, størrelser og prisklasser i opplag over hele fjorden. Det tror jeg det kan gjøre langs hele vestlandskysten når vi drar sørover. Det er over hundre fartøyer som ligger i opplag. Situasjonen for disse fartøyene løser man ikke bare ved å endre permitteringsreglene. Dette er en konsekvens av en lavere oljepris. Det gjør at oljefeltene våre blir mindre lønnsomme. Ergo blir det mindre aktivitet på norsk sokkel.
Regjeringen har gjort en rekke tiltak i så henseende nettopp knyttet til det som har med skipsfarten å gjøre. Man har fått en maritim strategi, som ble framlagt i mai i fjor. I tillegg har man – og det er denne regjeringen som har gjort det – hevet bl.a. taket innenfor nettolønnsordningen, selv om det ikke er en nettolønnsordning, bare en refusjonsordning, i og med at vi har en begrensning liggende i den. Den forrige regjeringen gjorde ingenting med denne biten. Taket sto på stedet hvil siden innføringen av ordningen og inntil den regjeringen gikk av. Det var denne regjeringen som var den første som forbedret ordningen. I tillegg har man, som sagt, kommet med den maritime strategien, som man jobber med, for at ting skal skje i riktig rekkefølge.
Så tror jeg også svært mange må ta inn over seg at den kontraheringen av skip som har skjedd innenfor offshoresektoren, er man nødt til å vurdere. Det er åpenbart at innenfor en del felt kan det se ut som om det er en overkapasitet, og da må man se på hvordan det vil bli lignet ut.
Det som er viktig, er at de tiltakene som blir satt inn, settes inn i riktig rekkefølge og til riktig tid. Vi må vite hvilke tiltak som faktisk virker, for å møte den situasjonen som vi er i.
Regjeringen har i budsjettet lagt fram en tiltakspakke. Man har kommet med en rekke tiltak knyttet til vedlikehold av bygg, knyttet til investeringer innenfor samferdselssektoren og til det som har med BIO-midler å gjøre, altså bedriftsintern opplæring, nettopp for å kunne ta en utdanning, også de personene som kommer i den situasjonen at man både blir permittert og har behov for omstilling i bedriften.
Det er viktig at regjeringen også har høy aktivitet når det gjelder tildeling av nye leteblokker. Ja, det har regjeringen – en rekordhøy tildeling i siste runde. Og hva skjer da? Jo, en av de tidligere partnerne til Arbeiderpartiet i den rød-grønne regjeringen mener at man tildeler for mange blokker, vi må slutte å lete, for oljen skal ligge i bakken. Det er viktig at de signalene som vi gir, også er av en sånn karakter at de kan medføre økt vekst.
Vi vet at Johan Sverdrup kommer i aktivitet neste år, på investeringssiden. Vi så på nyhetene så sent som i går at i Haugesund begynner Aibel, tror jeg det var, å ta inn igjen ansatte som er permittert, fordi de skal begynne å jobbe med understellet og dekket til Johan Sverdrup. Vi vet det kommer aktivitet på sokkelen. Derfor er det også viktig at de tiltakene som vi setter inn, fanger opp de endringene som skjer der ute.
Jeg sier ikke at man ikke skal gjøre noe med permitteringsreglene. Jeg vet at regjeringen jobber med den biten hver eneste dag for å vite at de tiltakene man iverksetter, er korrekte. Men det må ikke bli slik at hver gang vi ser at det er problemer der ute, er det permitteringsreglene som er svaret. Nei, her er en rekke andre forskjellige tiltak.
Representanten Else-May Botten var også inne på i sitt innlegg at de fleste arbeidsplassene skapes i allerede eksisterende bedrifter. Det er nettopp derfor regjeringen har styrket SkatteFUNN-ordningen. I de budsjettene som denne regjeringen har laget, har man gått inn og styrket SkatteFUNN-ordningen, fordi man skal skape ny vekst og ny kraft i de bedriftene som allerede er der. Det er den innovasjonen som vi er nødt til å få på plass.
Regjeringen jobber intenst med disse sakene og vil komme fram til gode løsninger. Men vi må ha rette løsninger til rett tid.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:43:46]: Først vil også jeg takke interpellanten for en viktig interpellasjon og mange gode innlegg som tar opp viktige problemstillinger i den tida vi er inne i.
Jeg vil begynne med å sitere en god bok: «Lediggang er roten til alt ondt.» Det å kunne ha en jobb å gå til er viktig for oss mennesker, så for å starte med å gå helt ned på individnivå vil jeg si at den jobben vi kan gjøre for å sikre folk arbeid, er noe av det viktigste vi gjør som politikere. Men det er – som flere har vært inne på – en sammensatt situasjon. Det er sammensatt med store geografiske forskjeller. Det sitter representanter her fra fylker som opplever nedgang i ledigheten, og det sitter andre representanter her som er fra fylker som opplever en stor økning i ledigheten. Det samme gjelder mellom ulike næringer: Noen gjør det godt nå, mens andre er i hardt vær.
Oppsummert er det en meget alvorlig situasjon. Det har blitt stor arbeidsledighet, særlig i Agder-fylkene og på Vestlandet. Det betyr at det er mange mennesker som er i en fortvilet situasjon. Men hele kjeden – særlig innenfor olje og gass – er i en utfordrende situasjon. En ser operatører, leverandører og rederier som sier opp, og som permitterer store mengder folk. Når en i tillegg ser tilbakemeldinger om at 2016 skal bli verre enn 2015 var, er det viktig at en holder oppe et stort trykk for å sikre at vi klarer å snu trenden og får flere folk tilbake i arbeid.
Jeg ser også at BNP-veksten for 2015 var på bare 1 pst. Det viser at hvis 2016 er ventet å bli verre, må vi ta grep.
Jeg synes også det er viktig å presisere at det er annen type utfordring vi har nå, sammenlignet med det vi hadde med finanskrisen. Vi er partier her som ikke nødvendigvis ønsker oss helt tilbake til det trykket vi hadde på investeringer innenfor olje og gass. Ja, vi ønsker fortsatt å ha det som en veldig viktig og stor næring, men det er ikke nødvendigvis slik at vi skal tilbake til det samme nivået. Da er det riktig å tenke på andre næringer, for det vi i alle fall har lært av den situasjonen vi har hatt, er at vi var for sårbare fordi vi hadde for mye på ett bein – nå trenger vi flere bein å stå på.
Jeg er sikker på at vi også kommer til å få større debatter – ut ifra den geografiske ledigheten som vi har – knyttet til spørsmål om folk må flytte. Det er krevende for de enkeltmenneskene som må gjøre det, men når det er etterspørsel etter arbeidskraft i visse regioner, kommer vi til å møte på den utfordringa.
Jeg vil vise til de viktige tiltakene på maritim sektor, som statsråden oppsummerte med – de er viktige. Men det er også grep som kan gjøres med ting som vi vet må skje. Flere har vært inne på haleproduksjon på eksisterende felt. Vi må utnytte feltene bedre. Det er også god miljøpolitikk. Vi må sikre plugging av brønnene, det skal gjøres, og vi kan være med og presse på, slik at det kan skje raskere.
Vedlikehold på eksisterende anlegg må også gjøres, og i den forbindelse kan en kanskje utnytte den nedgangen som er nå, både til å få gjort det billigere og til å sikre arbeidsplasser.
Det grunnleggende er å stimulere til at det skapes nye bedrifter og nye arbeidsplasser også innenfor nye næringer. Og jeg mener at det som gjøres på gründersiden, og det som handler om å stimulere til den nye veksten, er noe av det viktigste vi kan gjøre.
Det er også viktig det som har blitt gjort i statsbudsjettet: tiltakspakken på 4 mrd. kr. Det er et viktig motkonjunkturtiltak at en stimulerer til vedlikehold og til investeringer, men ikke minst også det mer langsiktige, som handler om satsing på skole, forskning og utvikling, vil være viktig på lengre sikt.
Den neste store milepælen er revidert, og i Kristelig Folkeparti har vi diskutert situasjonen på hvert eneste gruppemøte, tror jeg, og på andre møter en er på, og det er særlig i de regionene som vi reiser rundt i, og som er hardest rammet, at folk er veldig opptatt av situasjonen, så vi er beredt til eventuelt å gjøre noe også før revidert.
Jeg hører at det store spørsmålet som blir tatt opp, er permitteringsregelverket, og jeg slutter meg til den argumentasjonen som statsråden framfører, om at vi skal hele tida analysere situasjonen, og at det kan være riktig å gjøre noen grep. På Sørlandet – som jeg representerer – så man på permittering kontra oppsigelse, og de aller fleste blir oppsagt, de blir ikke permittert, fordi en ikke ser, som statsråden sier, at en om ett år eller et halvt år fram i tid vil ha behov for den samme typen arbeidskraft. Da er det faktisk viktig å tenke at noen av de menneskene er i en situasjon der de trenger kompetansehevende tiltak, og at en heller bruker pengene på det i stedet for at de går permitterte.
Jeg vil også si at vi er inne i et viktig arbeid når det gjelder skattereform, og det må legge føringer på at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser og investere i arbeid.
Vi må fortsette med de regionale tiltakene. Mechatronics Innovation Lab, såkornfond og andre typer regionale tiltak har blitt nevnt. Det er noe vi kan bidra med for å skape vekst i de regionene som trenger det mest.
Geir Pollestad (Sp) [10:49:02]: Jeg vil starte med å takke interpellanten for å ta opp et svært viktig tema. Jeg tror det er viktig at vi har en felles virkelighetsforståelse av det som nå skjer. Det er en svært alvorlig situasjon på Sørlandet og for store deler av Vestlandet, men det er også en svært alvorlig situasjon for landet. Det er naivt å tro at den nedgangen som man opplever innen olje og gass, ikke også vil få store ringvirkninger i resten av landet. I en sånn situasjon er kanskje min største bekymring at regjeringen og representantene fra regjeringspartiene er så fornøyd med egen innsats. Jeg savner en større grad av ydmykhet og et større jag etter å gjøre mer, framfor oppramsinger av hva en har gjort.
Når det gjelder permitteringsregelverket, var Senterpartiet enig med regjeringen i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet og gikk ikke inn for en utvidelse av permitteringsregelverket. Men vi har møtt så mange bedrifter som sier at de nå leverer til olje og gass, de ser at de – der framme – må snu seg rundt, de må snu seg rundt og levere innen forsvar, innen romfart, innen fornybar energi. Da trenger de noe tid for å snu seg rundt. Men hvis de ansatte, deres fremste kompetanse, forsvinner i mellomtiden, er de ikke lenger konkurransedyktige, når de har snudd seg. Derfor går Senterpartiet også inn for å utvide permitteringsregelverket.
Når det gjelder tiltakspakken, er det en underlig sak å følge. Fra Senterpartiets side har vi vært opptatt av å få vite hva som er i denne tiltakspakken. Hva er det som ligger i den? Hvilke prosjekt er det som ligger i den? Og selv om situasjonen er annerledes nå kontra det den var under finanskrisen, er jo ikke grunnen for å fortelle næringslivet om hvilke prosjekt som ligger i tiltakspakken, noe mindre. Vi ser ingen spor av de satsingene innenfor samferdsel som blir presentert, inn i dette. Det snakkes fortsatt om at kommunene har fått midler til investeringer. Men de midlene som startet som en halv milliard, ble null i løpet av budsjettprosessen. Og null penger til kommunene gir null nye ansatte til å gjennomføre arbeidet. Kan ikke regjeringen gi oss et svar: Hva er det som ligger i disse fire milliardene som vi hører om hver eneste dag? Og jeg mener at regjeringen jukser, fordi en legger inn prosjekt som er helt ordinære prosjekt, og setter dem opp for å få beløpet fire milliarder. Det burde en slutte med.
Jeg er også uroet over at jeg ikke har fått et klart svar på om Rogaland, som er et av de fylkene som er hardest rammet, vil risikere å få en nedgang i etablerertilskuddet i inneværende år. Jeg har fått vage løfter fra statsråden på skriftlig spørsmål. Jeg har ikke fått noen garanti for at det ikke skal skje. På andre områder ser vi at regjeringspartiene og flertallspartiene innfører tiltak som sender folk ut i arbeidsledighet. Flyseteavgiften, 1 000 ansatte i Østfold: Regjeringen løfter ikke en finger. De har fått en nødbrems av Stortinget til å reversere den avgiften. Det velger de ikke å gjøre. En sitter stille og ser at 1 000 ansatte i Østfold mister jobben. Konsekvensene i resten av landet vet vi ikke. Men dette er altså blitt en avgift som har en svak miljøprofil. Den har store sysselsettingskonsekvenser. Nå har Konkurransetilsynet sagt at den er konkurransevridende, til ulempe for bl.a. Norwegian. Nå må regjeringen våkne og i hvert fall ikke gjøre tiltak som gjør det dårligere for næringslivet i Norge.
Det har i debatten her også vært nevnt at opposisjonen ikke stilte spørsmål til statsråd Lien i spørretimen. Jeg sendte spørsmål til statsråd Lien og spurte hva han ville sagt hvis han hadde vært her. Det var et langt svar, men han ville – oppsummert – ført en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk. Ja, jeg er helt enig med statsråd Lien i at det er viktig, men en må jo forvente at han som statsråd for den bransjen som sliter mest, kommer med ekstra tiltak.
Tiltak på E39 på Vestlandet og Sørlandet har blitt nevnt her. Det vi har hørt om i det siste, er jo forsinkelser. Det har vist seg at veiselskapet ikke har fått pengene. De har fått penger til å planlegge en vei, men de har ikke fått penger til å bygge en vei. Det blir det lite sysselsetting av.
Mitt råd til regjeringen er å være litt mer offensiv og litt mindre fornøyd med egen innsats.
Per Rune Henriksen (A) [10:54:09]: Vi fikk høre fra statsråden at vi er inne i en komplisert og sammensatt situasjon. Jeg stiller meg spørsmålet: Er den så veldig komplisert, og hvor sammensatt er den egentlig?
Kjernen i det som skjer nå, er en voldsom nedtur i olje- og gassnæringen, vår største næring målt i både omsetning og sysselsatte – opp mot 250 000. Er dette noe nytt? Nei. Dette er en syklisk næring, en næring hvor prisene går opp og ned, og aktiviteten deretter. Vi hadde en skikkelig nedtur i 1993. Vi hadde en aktiv regjering, utgått fra Arbeiderpartiet. Vi fikk startet opp arbeidet med NORSOK-standard, som et svar på situasjonen i sektoren. Vi hadde en ny nedtur i 1997, og vi hadde en aktiv regjering, utgått fra Arbeiderpartiet. Vi startet opp arbeidet, fikk vedtatt og begynte arbeidet med å opprette INTSOK, som internasjonaliserte norsk leverandørindustri og skapte nye markeder, ny sysselsetting, ny aktivitet. Vi hadde en ny nedtur i 2001. En arbeiderpartiregjering satte i gang arbeidet sammen med partene, og vi fikk opprettet KonKraft, som var et partssamarbeid for å styrke norsk olje- og gassnærings konkurranseevne. Dette var viktige tiltak, det var gode tiltak, det var tiltak som virket, initiert av en regjering som så sin plass i dette og tok initiativ.
Det vi har nå, er et kunstig lavt nivå i oljeprisen. Alle vet at vi vil få en oppgang, så Nesvik har helt rett når han sier at vi kommer til å få ny aktivitet. Det er nettopp det som er kjernen i hvorfor Arbeiderpartiet er så fortvilet over den manglende aktiviteten fra regjeringen. For det som nå skjer i olje- og gassnæringen og leverandørindustrien, er at man nedskalerer for også å håndtere dagens situasjon fordi det ikke er noen som helst incentiver eller stimuli til å forberede seg på det som vil bli morgendagens situasjon. Det vi kan oppleve da, er en ny runde med kostnadsøkninger fordi kapasiteten har blitt så lav gjennom tidene. Dette er en situasjon som kaller på kollektiv fornuft. At den enkelte bedrift nedskalerer, det må ikke forundre noen. Da er det en politisk oppgave å tenke på samfunnets beste framover og så komme med tiltak.
De omstillingene som vi også som samfunn skal gjennomgå i denne tiden, er det viktig å ta tak i. Dette er ikke noe nytt, dette er noe som skjer hele tiden. Vi vet at forutsetningene for en vellykket omstilling på et samfunnsmessig nivå er at vi har et godt trepartssamarbeid, at vi har trygge arbeidstakere som er med på omstillingen, og at vi har en rettferdig fordeling av byrdene. Solidaritetsalternativet på 1990-tallet er et ypperlig eksempel på en omstilling som sørget for at vi fikk konkurransekraft igjen, og sørget for at vi fikk folk i arbeid igjen. Det var en krevende sak for landets arbeidstakere, men man var med fordi man så det var en rettferdig fordeling.
Det vi ser i dag, er at vi har en regjering som ikke tar initiativ til et trepartssamarbeid, og som ikke bruker trepartssamarbeidet til det det kan brukes til i denne omstillingen. Vi ser en arbeidslivspolitikk som undergraver trygge arbeidsplasser, og som undergraver arbeidstakernes evne og vilje til å være med på omstillinger. Med et stadig økende antall midlertidige ansettelser i bedriftene, hvilket incentiv har man da for å være med på krevende omstillinger når man vet at den jobben man har nå, har man bare noen uker framover? Dette er en undergraving av tryggheten. Vi ser at der regjeringen virkelig har satset, er når det gjelder å overføre penger til de rikeste gjennom skattekutt.
Det regjeringen kaller for omstilling, synes mer for meg som å være et gigantisk prosjekt for omfordeling: omfordeling av makt i samfunnet, omfordeling av de store inntektene. Det vi trenger nå, er aktive og offensive tiltak. Det er ikke riktig, som Spurkeland sier, at vi bare snakker om permitteringsregelverk. Vi har snakket om en rekke tiltak både i forskjellige innstillinger, i Stortinget og i vårt budsjett.
Denne krisen rammer den enkelte, den rammer bedrifter, og den rammer samfunnet. Derfor må regjeringen ta grep. Den rette plassen for regjeringen i en sånn situasjon er ikke å sitte på tribunen og følge situasjonen tett. Regjeringen må være på banen og gjøre jobben sin.
Hårek Elvenes (H) [10:59:37]: Foregående taler nevnte ikke situasjonen i privat sektor med ett ord, knyttet til det faktum at det faktisk er 1,7 millioner arbeidstakere som skal bære offentlig sektor, som er halvparten så stor – en konsekvens av den politikken som den forrige regjeringen førte. Denne regjeringen kan ikke lastes for at oljeprisen har falt til 30 dollar fatet, men denne regjeringen tar situasjonen knyttet til arbeidsledigheten som en konsekvens av dette på det dypeste alvor. Den foregående regjering, representantens rød-grønne regjering, kan bebreides for å ha ført en politikk som har svekket konkurranseevnen, som har svekket privat sektor, som i sum har ført til at Norge har fått en ytterligere todelt økonomi, som har forsterket de problemene som vi står oppe i i dag – noe som den foregående regjering absolutt burde vært framsynt nok til å kunne ha gjort noe med.
Jeg tror jeg må minne om hva Tage Erlander, statsminister i Sverige fra Arbeiderpartiets søsterparti, i sin tid sa: Vi kan ikke vedta oss ut av krisen, vi må jobbe oss ut av krisen. Det gjelder også i den situasjonen som landet er kommet opp i, knyttet til fallende oljepris. Bekjempelse av arbeidsledigheten er regjeringens oppgave nr. én, som regjeringen tar på det dypeste alvor. Derfor har regjeringen iverksatt en rekke tiltak, som en tiltakspakke på 4 mrd. kr og 2,4 mrd. kr til næringsrettet forskning. I forrige uke besøkte jeg en bedrift som er rammet av fallet i oljeprisen. Denne bedriften nyter godt av SkatteFUNN-ordningen, som er utvidet, og en fallende oljepris. Resultatet ser vi: Denne bedriften bryter gjennom bl.a. i Kina med nye produkter, som undervannsbroer, og honorerer regjeringens politikk på området.
Forskning ble etter hvert et stemoderlig behandlet barn i den rød-grønne regjeringen. Sågar sa en av regjeringens egne ministre at dette var et hvileskjær. Dette hvileskjæret er nå gjort om til et sjumilssteg, faktisk er den offentlige forskningsinnsatsen nå 32,5 mrd. kr. I 2015 la regjeringen 400 mill. kr på bordet til stimulering av gründervirksomheter og nyoppstartede virksomheter, og nylig ble også dagpengeordningen endret. Perioden man mottar dagpenger for, er utvidet fra ni til tolv måneder, slik at de som har mistet sin jobb, men samtidig arbeider iherdig med å starte sin egen bedrift, har en større sjanse til å lykkes. Dette viser at regjeringen på kort og på lang sikt bruker hele «verktøyburet», som den foregående regjeringen dessverre ikke var så opptatt av. Da var løsningen å styrke offentlig sektor, koste hva det koste ville. Derfor har vi nå fått en todelt økonomi som gjør situasjonen ekstra vanskelig, men regjeringen kan se både Arbeiderpartiet og opinionen i øynene og si at den har gjort en rekke tiltak som vil avhjelpe situasjonen.
Laila Gustavsen (A) [11:03:20]: Representanten Elvenes har tydeligvis vært på strategikurs i Høyre, for strategien er å skylde på Arbeiderpartiet.
Vi startet denne debatten med å høre at Monica Mæland var fornøyd. Jeg synes det er et utrolig utsagn når vi ser en ledighet på 4,6 pst.
Mine foreldre jobbet begge i konkurranseutsatt industri. Jeg husker med gru den stemningen som var rundt middagsbordet den gangen på 1980-tallet da renten var skyhøy, arbeidsledigheten var høy, nedleggingstrusselen lå over industrien og vi akkurat hadde kjøpt et småbruk. Det var da jeg lærte hva ansiennitetsprinsippet var, og hva det betydde å bli permittert. Selv om vi var unger, forsto jeg at det var alvor. De kunne miste jobben. Det satte spor i en barnekropp. Heldigvis er det vanlig å krite på butikken, tenkte jeg.
Sånn sitter faktisk familier og unger i dag – de frykter for jobbene sine. Jeg synes regjeringen gjør altfor lite for dem. Det nytter ikke å snakke om mobilitet i arbeidsmarkedet når en kanskje mangler grunnleggende yrkesfaglig utdanning. Da må en sette i gang bedriftsintern opplæring. Det nytter ikke å snakke om at Norge må omstille seg når suksessfylte bedrifter ikke får sjansen til det fordi de tvinges til å si opp sin viktigste ressurs, nemlig arbeidskraften, på grunn av permitteringsreglene. Det skapes et inntrykk her av at permitteringsregler gjør at folk låses inne. Men det vi vet, er at åtte av ti av dem som er permittert, kommer tilbake i jobb i samme bedrift som de ble permittert fra, så det som her hevdes, stemmer jo ikke. Det er dumt for den enkelte, det er dumt for bedriften, og det er veldig dårlig butikk for samfunnet ikke å øke fleksibiliteten i regelverket.
Så rammer jo ikke økende ledighet kun Vestlandet. Selv om kysten selvfølgelig er hardest rammet, ser jeg også fra min hverdag i Subsea Valley, Kongsberg, at nedgangen, oppsigelser, reduksjon av innleide og permitteringer også skjer hos oss. Det vi da trenger, er en stat som stiller opp i nedgangstider, som beholder sitt eierskap i store bedrifter som Kongsberg Gruppen, som stiller risikokapital til disposisjon for langsiktige industriprogrammer, som styrker og ikke kutter i forsvarsindustriens forsknings- og utviklingsmidler og -muligheter, og som stiller opp for norsk forsvarsindustri når de store landene i Europa beskytter sine markeder – som noen eksempler.
Så må ungdom snus i døra hos Nav. Jeg har jobbet med ungdom på sosialhjelp. De fleste er ikke der fordi de er late, men fordi systemene og samfunnet har sviktet. Det er meningsløst hvordan vi i dag sender elevene med dårligst karakterer rundt i det systemet regjeringen – Høyre og Fremskrittspartiet – elsker å kalle «fritt skolevalg». Frihet for hvem? For mens de med best karakterer kan velge og vrake og kommer inn på sin nærskole, ender de med dårligst karakterer som pakkepost. De kommer inn på en skole, men har ingen rett til å fullføre sine tre år der. Derfor sender vi de svakeste til en annen skole året etter. Det er ikke rart at motivasjonen brister. Mange ender opp som tapere i kampen om lærlingplasser, og altfor mange ender hos Nav. Sånn kan vi ikke ha det. Istedenfor å gi opp ungdomsgarantien, som regjeringen har varslet, må vi heller se på hva som skal til for at den skal virke. Hvem skal ha hjelp om det ikke er de yngste?
I Buskerud prøver Arbeiderpartiet nå å innføre en rett til å gå på nærskolen. Det er en veldig spennende tanke. Men vi må gjøre mer. Vi må ha tettere oppfølging av ungdom, vi må øke lærlingtilskuddet, og stat og kommune må som arbeidsgiver pålegges å ta inn lærlinger.
I dagens omstillingssituasjon trenger vi utdanning enda mer enn før. Høyere utdanning er selvfølgelig en del av dette. Men det vi vet, er at de som har størst problemer i nedgangstider, er de som mangler fagbrev, eller de som har behov for å fylle på med kompetanse på fagskolenivå. Skal vi lykkes med framtidens industri, må vi øke kompetansen og øke produktiviteten. Da må fagarbeidernes kompetanse løftes, og det er her fagskolene er så viktige.
Rapporten «Computerization and the Future of Jobs i Norway» viser at det er veldig mange som vil bli overflødige og miste jobben hvis kompetansen ikke utvikles i samsvar med framtidige behov. Og behovet nå er først og fremst å utvikle kompetanse i den eksisterende arbeidsstyrken i den krisen vi er inne i, og sikre omstillingsevne gjennom en aktiv stat og treffsikre tiltak.
Monica Mæland sa at politikken til regjeringen virker. Da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister, var ledigheten på 3,6 pst., nå er den på 4,6 pst. I mai 2015 sa Siv Jensen at hun ville ha ledigheten ned fra 4,1 pst. til 4 pst. Hvis dette er eksempler på at politikken virker, må jeg si at den beskrivelsen er veldig, veldig rar.
Bente Stein Mathisen (H) [11:08:32]: Jeg vil også takke interpellanten for å ha satt et veldig viktig tema på dagsordenen. Deler av landet opplever nå en krevende og alvorlig situasjon.
Mye har endret seg i norsk økonomi de siste to årene. Fra at vi hadde en oljepris på godt over 100 dollar fatet sommeren 2014, har vi nå, halvannet år etter, en oljepris på rundt 30 dollar fatet. Vi har levd godt på oljeinntekter i mange år. Oljesektoren har hatt behov for mye arbeidskraft, og folk har pendlet fra hele landet til oljenæringer og offshorevirksomhet på Vestlandet. Rogaland og Agder-fylkene har hatt de laveste ledighetstallene, men nå opplever de å ha de høyeste, og det er klart at det oppleves dramatisk. Man er vant til å være etterspurt, og plutselig stopper det opp. Det rammer bedrifter, det rammer enkeltpersoner, og det rammer familier.
Regjeringen Solberg har fra dag én vært opptatt av å satse på tiltak for å bedre vår omstillingsevne. Norsk økonomi har over flere år blitt for oljeavhengig. Derfor har regjeringen siden den tiltrådte lagt opp til en utvikling for å sikre oss flere ben å stå på. Det vakte faktisk oppsikt da statsministeren i 2014 sa at vi måtte omstille oss, og at oljeaktiviteten ikke ville være den motoren den har vært de siste årene for den økonomiske veksten fremover. Vi ser nå hvor rett hun hadde. Norsk olje- og gassnæring vil fortsatt være viktig for norsk økonomi og skape mange gode og trygge arbeidsplasser i mange år fremover, men vi har innsett at vi må ha flere ben å stå på. Derfor er det viktig å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen. Nye arbeidsplasser må komme i privat sektor. Derfor er regjeringen opptatt av å stimulere til vekst i privat konkurranseutsatt næring. Vi trenger nye lønnsomme bedrifter som kan bidra med nok skatteinntekter for å finansiere velferden vår, og det må lønne seg bedre å jobbe, spare og investere.
Interpellanten spør hva som gjøres for å få ned den rekordhøye ledigheten på kort og på lang sikt. Det er rart at ikke interpellanten har merket seg alle de tiltakene som er igangsatt. Regjeringen har en offensiv tilnærming til situasjonen både på kort og på lang sikt. Det er nevnt flere eksempler, og jeg kan nevne igjen: I mai i fjor ble det lagt frem en maritim strategi for å sikre norsk maritim næring og norske sjøfolk i årene som kommer – flere skip flagger nå hjem. I juni ble permitteringsordningen utvidet og arbeidsgiverperioden redusert. I august ble det lagt frem en pakke knyttet til ungdomsledighet. Innovasjon Norge fikk 100 mill. kr ekstra til Sør- og Vestlandet. I budsjettet for 2016 ble det lagt frem en tiltakspakke for økt sysselsetting på kort sikt på 4 mrd. kr, spesielt rettet mot områdene som merker konsekvensene av lavere vekst. Jeg vil bare minne om at Arbeiderpartiet foreslo en tiltakspakke på 2,5 mrd. kr, noe som kan tyde på at de kanskje undervurderte den alvorlige situasjonen vi nå ser. Tiltakspakken på 4 mrd. kr skal brukes på jobbtiltak som kan settes i gang raskt, bl.a. på økt vedlikehold av bygg, anlegg og veiprosjekter. Utvidet bruk av bedriftsintern opplæring, som noen nevnte her, er også økt, fra 13 til 26 uker. Av de mer langsiktige tiltakene har regjeringen lagt frem det største forskningsbudsjettet noensinne, målt både i antall kroner og som andel av BNP. I statsbudsjettet for 2016 bevilges det nærmere 2,4 mrd. kr mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013. Det er en stor etterspørsel fra næringslivet etter støtte til krevende FoU-prosjekter, særlig på Sør- og Vestlandet, og helt klart er det størst i Rogaland.
Hvileskjæret i forskningssatsingen som den rød-grønne regjeringen la inn, er nå over. Vi har måttet betale dyrt for det hvileskjæret, for hadde vi gjort mer for ti år siden, kunne vi ha «cashet» inn resultater i dag hvis det hadde vært satset noe mer på forskning.
Det er heldigvis også lyspunkter i arbeidsmarkedssituasjonen. Denne krisen er annerledes enn finanskrisen. I store deler av landet går det faktisk veldig bra. Men det er krevende innenfor enkelte næringer og spesielt i de deler av landet der det nå må skje en omstilling. Mange av dem som har mistet jobben, vil kanskje heller ikke få jobb i oljesektoren igjen, men må omstille seg til noe annet. Kanskje må noen flytte eller pendle, slik andre har gjort til Vestlandet tidligere, til steder i landet hvor det er jobb å få. Men vi har omstilt oss før i dette landet, og vi kan omstille oss igjen, og vi har faktisk ressurser og den kompetansen som skal til for å lykkes.
Siv Elin Hansen (SV) [11:13:16]: Takk til interpellanten for å bringe på banen et viktig spørsmål. Alle endringene i arbeidsmarkedet er alvorlige for dem som rammes. Det viktige for dem som rammes, er at det finnes satsinger som gjør det mulig å finne nye arbeidsmarkeder raskt. Derfor er det veldig skuffende at regjeringen er såpass fraværende som den er på de kortsiktige tiltakene. Da tenker jeg på de tiltakene som ble varslet inn mot kommunesektoren i høst, men som ble kuttet i budsjettforhandlingene – synlige tiltak som kunne iverksettes raskt og gitt kort- og langsiktig effekt på både sysselsetting og utvikling i kommunene. Men her velger altså regjeringen å være usynlig.
Når det gjelder permitteringsreglementet, forundrer det meg at regjeringen har så liten tillit til næringens egen evne til å vurdere sin portefølje, sine muligheter og sin oppdragsmengde i et langsiktig perspektiv. Etter vårt syn er bedriftene selv de beste til å kunne vurdere om permisjoner eller oppsigelser er den beste måten å møte utfordringene på. Når næringen selv sier at reglementet som vi har i dag, er med på å skape problemer for dem med tanke på å løse framtidige oppdrag og å arbeide framtidsrettet, har jeg tillit til at dette er riktig. I et sånt perspektiv blir statlig overstyring, som det her argumenteres med fra regjeringen, veldig merkelig.
SV fremmet allerede i revidert nasjonalbudsjett i fjor en hel rekke tiltak som ville være med på å demme opp for de utfordringene vi nå møter. Regjeringens vente-og-se- og følge-tett-holdning har etter vårt syn vært et symbol på unnfallenhet snarere enn handlekraft, og resultatet ser vi nå. Regjeringen har selv vært med på å signere en ambisiøs avtale i Paris på vegne av verden, en avtale som drar med seg noen forventninger inn i regjeringslokalene. Klimaavtalen stiller store krav til den norske industrien og politikken framover, og næringsministeren har en stor jobb å gjøre med å sørge for at Norge satser på de næringene som er framtidsrettede, i det bildet som klimaavtalen gir.
Det er på høy tid at regjeringen kommer på banen med tiltak som på varig basis dreier de offentlige virkemidlene, tiltaksmidlene og støtteordningene over til det som er framtidens næringer. Miljørettede løsninger og grønn energisatsing er, og vil være, de store vekstområdene framover, ikke bare i Norge, men i et globalt perspektiv. Næringenes egne ideer om kompetanseoverføringsprogrammer er eksempler på gode ideer som bør følges opp. Det er altså direkte uklokt av regjeringen ikke å innta en mer offensiv holdning til det som skal være framtidens næringer ikke bare i Norge, men i hele verden.
Derfor er det lurt å kikke litt utenfor våre egne grenser for å se hva som skjer. Tyskland har gjort omfattende vedtak når de i tillegg til å stenge sine atomkraftverk også har besluttet at all CO2-forurensende energi skal fases ut. Dette fordrer en offensiv politikk på ny teknologisatsing og setter tyske teknologibedrifter i en særskilt posisjon framover med tanke på å satse på og utvikle grønne arbeidsplasser og teknologi for hele verdensmarkedet. Det er ingen som helst grunn til at Norge ikke skal kunne ta en ledende rolle på dette området. Vi har kompetansen, vi har mange dyktige mennesker som er idérike, og vi har pengene for å satse. Men en vellykket satsing krever politikere som er interessert i utvikling, og som ønsker at Norge skal inneha en sånn rolle. Derfor handler ikke løsningen på dagens utfordringer om å styrke oljenæringens fotfeste. Det er derimot viktig at vi gjør Norge mindre avhengig av oljen, og arbeider for at vi som nasjon skal bli den viktigste leverandøren av teknologi til framtidens næringer. Dagens situasjon gir oss en gyllen mulighet til å innta den rollen hvis vi vil. Spørsmålet er bare om regjeringen er klar for det.
Une Aina Bastholm (MDG) [11:17:22]: Miljøpartiet De Grønne er også glad for denne interpellasjonen. Det gir oss en anledning til å diskutere tiltak mot den arbeidsledigheten vi nå ser, men også til å diskutere situasjonen i sammenheng med det grønne skiftet, som de fleste er enige om at vi skal inn i.
Heldigvis melder SSB og andre nå at ledigheten på kysten trolig vil avta i løpet av året, men regjeringens oppgave er også å takle ledigheten i oljerelaterte arbeidsplasser langs kysten med tiltak som ikke fortsetter å gjøre oss så avhengig av en sektor som vi er nødt til å fase ut, med de klimamålene vi har satt oss, og også for å sikre norsk økonomi flere bein å stå på.
Nei, regjeringen bestemmer ikke oljeprisene, men det er ikke til å stikke under stol at Høyre og Arbeiderpartiets omfattende, ensidige satsing på olje har ført Norge inn i en alvorlig situasjon, som vi nå ser manifestere seg i økt ledighet, særlig på Sør-Vestlandet. Det er lite tegn å se til at regjeringspartiene har latt dette synke ordentlig inn. Veksten i innlandet den siste tiden er ikke et helt annet spørsmål, som representanten Nesvik fra Fremskrittspartiet uttalte tidligere i debatten. Innlandsindustrien har lenge slitt med konkurransekraften i skyggen av en sterk næring på sokkelen, som har dratt opp lønnsnivået og også prisene i Norge. Kyst og land må ses i sammenheng.
Fortsatt investerer altså staten 20 mrd. kr i oljeindustrien hvert år i subsidier. Det er ikke en god strategi for å skape bærekraftige arbeidsplasser for det fornybarsamfunnet vi skal inn i. Før jul, like etter at regjeringen forhandlet fram ambisiøse klimamål i Paris, fikk vi vite at Statkraft må trekke seg fullstendig ut av havvindsatsingene. I statsbudsjettet valgte regjeringen å ta ut utbytte fra selskapet, som i utgangspunktet skulle spares til investeringer. Det går nå på bekostning av framtidige grønne arbeidsplasser og Norges posisjon i viktig innovasjon innen fornybar energi, som burde vært en selvfølgelig del av regjeringens plan for et grønt skifte.
Det er på tide å flytte de næringspolitiske hovedvirkemidlene fra oljen til framtidige grønne arbeidsplasser. Mange av dem som sitter uten jobb nå, er kompetente folk fra oljenæringen, motiverte for å skape nytt arbeid og nye næringer med ideer og løsninger som Norge har bruk for. I Møre og Romsdal bygger Ulsteingruppen i disse dager et skip med et helt unikt skrogdesign, som skal vedlikeholde havvindinstallasjoner i Nederland. Det er beinhardt å konkurrere internasjonalt om å bygge det beste serviceskipet for havvind, men norske verft kaster seg inn i den konkurransen fordi de vet at de kan, og de vet at dette er framtidens markeder. Det er viktig at vi da skaper gode og stabile rammevilkår for dem som tør å satse på framtidens markeder.
I De Grønnes alternative budsjett for 2016 foreslo vi 8,5 mrd. kr til å drive fram nytt, grønt næringsliv på områder hvor Norge har kompetanse og naturgitte fortrinn. Potensialet er stort. Vi har Europas største hav- og kystområder, variert natur, velfungerende jordbruk og store energiressurser til havs og på land. Regjeringens blikk bør nå være festet på målrettede tiltak for å styrke bionæringene og minimere risikoen for nye bedrifter i den sårbare oppstartsfasen gjennom å stille til rådighet risikokapital. Her har De Grønne høye forventninger til regjeringens melding om industriens rammevilkår. Næringsdrivende bør få rett til å kreve minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, arbeidsgiveravgiften for bedrifter i oppstartsfasen bør reduseres, og det sosiale sikkerhetsnettet for småbedriftene må styrkes.
Det kan ikke nevnes ofte nok: I 1970 vedtok Stortinget en konkret plan for oppbygging av en norsk oljesektor. Nå må vi få på plass en tilsvarende plan for å fase ut olje og gass kontrollert og forutsigbart, og for å bygge opp neste generasjons grønne næringsliv i Norge. Tiltak mot arbeidsledighet, også på kortere sikt, i dag, må være i tråd med denne planen.
Else-May Botten (A) [11:22:14]: Jeg vil takke alle som har deltatt i diskusjonen. Det viser at det er et stort engasjement rundt dette, og mange merker at det er tøffe tak rundt omkring.
Først til permitteringsregelverket. Veldig mange har diskutert det, og alle er enige om at det er viktig. Regjeringen sier nei til 52 uker fordi bedriftene ikke kan vite om oppturen er der etter 52 uker. Det er ganske vanskelig å svare på i den situasjonen vi står oppe i nå, akkurat tidspunktet, datoen, for når dette vil gå over, men det ville jo vært mer fornuftig å ha 52 uker enn 30 uker når vi vet at denne situasjonen vil vedvare over tid.
Så til maritim strategi. Regjeringen tok en runde med innspill overfor næringslivet i fjor høst, etter at man la fram strategien den våren. Så har endringene skjedd veldig dramatisk etter det, og tiltakene har egentlig ikke ramlet inn. Det var 64 tiltak, men de er ikke innfridd, så strategien har nesten gått ut på dato. Hva man gjør for å spisse det og for å tilpasse det til den situasjonen man står oppe i nå, er viktig å få svar på.
Så til Hårek Elvenes, som skryter av bl.a. SkatteFUNN. Der er vi helt enige. Jeg kan også si at det ikke var Høyre som fant opp SkatteFUNN. Men det er veldig mange i denne salen som er for SkatteFUNN-ordningen, og som har vært med og styrket den. Det er vi veldig glad for.
Så synes jeg det også er viktig å svare Hårek Elevenes, som sier at forrige regjering bare var opptatt av å styrke offentlig sektor, koste hva det koste vil. For det første tror jeg alle i Norge er glad for at vi har en bra offentlig sektor som har gode tilbud og tjenester til folk. Men det må være en viss styring med tanke på den økonomiske biten. Brukerstyrt helsefinansiering, som Høyre kommer med nå, viser at det er veldig usikkert hva kostnadene blir på pasientbehandlingen når en selv skal velge fritt hvor en skal. Det lønner seg å ha kontroll på hvor man skal bruke pengene.
I vår regjeringstid var det faktisk sånn at det ble opprettet 350 000 nye arbeidsplasser, og to tredjedeler av dem var i privat sektor. Så det har skjedd ganske mye aktiv næringspolitikk for å bidra til at man fikk flere arbeidsplasser. Under finanskrisen kom vi best ut i Europa. Nå holder det bildet på å snu, og det er Høyre og Fremskrittspartiet som sitter i regjering. Det er viktig at man nå ser på hva man kan gjøre.
Oppsummert synes jeg at det er viktig å se på hva vi kan gjøre sammen, istedenfor å si at vi har det beste, de er dårlige osv. Jeg tror det er viktig at vi ser på det gode vi har, men også på hvordan vi kan bedre dette samarbeidet framover – trepartssamarbeidet må bli styrket. Vi som sitter i opposisjon, er også interessert i å finne gode løsninger sammen med regjeringen, for brede forlik er med på å bidra til forutsigbarhet.
Statsråd Monica Mæland [11:25:26]: Takk for en god debatt, selv om jeg er litt usikker på om vi alle har vært i den samme debatten.
Når jeg hører noen ta ordet «fornøyd» i sin munn, har de i hvert fall ikke hørt på det jeg har sagt. Jeg har sagt at situasjonen er alvorlig, jeg har sagt at for dem som rammes, er det kritisk, og at vi må følge dette veldig nøye. Jeg undervurderer ikke ett sekund situasjonen for de menneskene som er rammet, for jeg er ute og møter dem. De som er fornøyde, er de som ser tilbake i tid. De er fornøyde med den politikken som har vært ført i en situasjon med historisk høye oljepriser, med historisk høy sysselsetting, og tar æren for den jobben som ble gjort, og de arbeidsplassene som ble skapt da.
Og så synes man ikke situasjonen er sammensatt. Vel, det tror jeg man er nokså alene om. Dette er en annen situasjon. Oljemarkedet globalt sett er annerledes, utfordringene knyttet til klima er annerledes, og miljøavtalene er annerledes, og det må vi forholde oss til. Vi må ha en oljesektor som er konkurransedyktig internasjonalt, og det er det vi jobber med.
Så sitter vi ikke på tribunen. Jeg har siden jeg tiltrådte, reist rundt og snakket med bedrifter og med ansatte. De siste ukene har jeg vært i Haugesund, jeg har vært i Møre og Romsdal, jeg har vært i Telemark, og jeg har vært i Kristiansand for å få innspill, for å være tett på situasjonen, og for å kunne iverksette tiltak. Da jeg var hos NOV i Kristiansand, ba de om endrede regler knyttet til å kunne ta utdanning under arbeidsledighet. Det gikk veldig få dager før arbeidsministeren hadde svart på det. Slik følger vi ikke bare situasjonen, vi iverksetter tiltak når vi mener det er grunnlag for det.
Når man ser tilbake på permitteringsreglene og argumenterer for at åtte av ti kom tilbake i jobb, er det historiske tall i en annen sammenheng. Mange skal ikke tilbake i de bedriftene de går ut fra, dessverre. Vi kommer ikke til å ha like mange ansatt, for vi brukte ikke de historisk gode årene på den omstillingen, på å bli mindre sårbare, og på å skaffe oss flere ben å stå på. Derfor er vi nå i en annen situasjon, selv om veldig mange fortsatt kommer til å jobbe innenfor olje- og gassektoren.
Formuesskatt har vært trukket fram av flere, og å gjøre de rike rikere. Ja, jeg har gjort det før, og jeg gjør det igjen: Jeg anbefaler at man besøker norske eiere langs kysten som sliter. Fra Henriksens egen hjemby kan jeg anbefale et besøk hos Karsten Moholt. Jeg var hos Linn Cecilie Moholt forrige fredag. Hun har nedbemannet med 55 mennesker, hun har ikke tatt ut utbytte, og nå skal hun betale formuesskatt i denne ekstremt vanskelige situasjonen. Hun lurer på hva vi driver med. Sånne eksempler finnes det veldig mange av. Jeg tror man må være der ute, man må snakke med de menneskene som prøver å få hverdagen til å gå opp, og prøver å få bedriftene til å overleve.
Jeg må også si at det at noen misforstår hvordan våre ordninger brukes, må ikke lede til at Stortinget gjør det. Det er slik at 70 pst. av ordningene i Innovasjon Norge og likeså i Forskningsrådet går til eksisterende bedrifter.
Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er omme.