Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at det som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ove Bernt Trellevik (H) [10:56:19]: (ordførar for saka): Det er 22 år sidan Noreg fekk si reviderte konkurranselov og Konkurransetilsynet vart etablert – først i Oslo og frå 2004 i Bergen. Lova innebar betre fusjonskontroll, forbod mot prissamarbeid og mot misbruk av dominerande stilling i ein marknad.

Konkurranselova gav samfunnet moglegheit til å gå frå ein tidsepoke med regulering av marknaden til ein handels- og konkurransepolitikk med meir frihandel og tru på marknadsmekanismar. Dette har gjeve oss betre velferd, det har gjeve oss sunne bedrifter, og det har gjeve oss auka forståing for betydinga av velfungerande marknader for å sikra effektiv bruk av samfunnsressursane. Å satsa på proteksjonisme som svar på dei utfordringane me i dag opplever med t.d. stigande arbeidsløyse, er feil veg å gå.

Regjeringa vil gjennom den proposisjonen me i dag behandlar her i Stortinget, styrkja konkurransepolitikken ved å etablera ei konkurranseklagenemnd i Bergen og modernisera konkurranselova i tråd med den tida me lever i. Det er bra, både for forbrukarane og for næringslivet vårt.

Det er stor einigheit i komiteen om dei mindre lovendringane, men den store diskusjonen er om me skal ha ei uavhengig konkurranseklagenemnd, eller om me skal fortsetja med at regjeringa skal kunna gjera om Konkurransetilsynets vedtak. Å fortsetja med den praksisen me har i dag, vil kunna innebera at me får politisk vedtekne monopol av ei regjering eller rammevilkår som gjev marknadsmakt, og såleis samfunnsøkonomisk dårlege løysingar. Det er dårleg konkurransepolitikk, og det er dårleg forbrukarpolitikk.

Dette er godt dokumentert. OECD viser nemleg til at effektiv konkurransepolitikk fører til betre omfordeling i samfunnet gjennom meir effektiv bruk av samfunnsressursane. EU-kommisjonen viser òg til at det er låginntektsgruppene som tener mest på effektiv konkurranse. Det er såleis ein effektiv og god konkurransepolitikk som sikrar den beste forbrukarpolitikken.

Så er det viktig å få med seg at effektiv konkurranse ikkje er eit mål i seg sjølv, men ein måte å oppnå effektiv bruk av knappe samfunnsressursar på og å få til ei reell og god konkurransekraft. Dette er eit viktig grunnlag for eit moderne velferdssamfunn og sjølve grunnlaget for konkurransekraftige bedrifter.

Forenkla forklart er målet med den reviderte konkurranselova å sikra tilgangsforholda i ein marknad, slik at ein aktør alltid skal føla seg konkurranseutsett, og at omsynet til forbrukarane er godt vareteke. Kjelder til varige monopol skal vera politisk vedtekne gjennom lov og demokratisk styring her i Stortinget, og ikkje ved at ei regjering skal kunna overprøva Konkurransetilsynet eller konkurranseklagenemnda si avgjerd. Til det arbeidet har me domstolane.

For Høgre er det viktig at me arbeider for at aktørane i næringslivet vert likebehandla gjennom lov, og at politisk omgjering av Konkurransetilsynets avgjerder til fordel for føretak som lykkast med lobbyverksemd opp mot politiske myndigheiter, ikkje skal kunna skje.

Når Stortinget vedtek desse lovendringane i konkurranselova i dag, er me eit godt steg vidare i retning av å sikra likebehandling og føreseielege vilkår for næringslivet vårt, og dessutan at forbrukarinteressene vert tekne betre vare på.

Knut Storberget (A) [11:00:05]: Regjeringa foreslår at det skal opprettes en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker, og jeg skal dvele mest ved det.

Fra Arbeiderpartiets side har vi merket oss at det bare var NHO, Konkurransetilsynet, Spekter og Finans Norge som i høringa ga sin støtte til den modellen som regjeringa nå foreslår å etablere. Vi har merket oss at bl.a. Regjeringsadvokaten har ment at den tradisjonelle organiseringa av klageordning og domstolsprøving er både velprøvd og velfungerende, og at det ikke er fremmet tilstrekkelige grunner til å endre dagens ordning. Arbeiderpartiet deler dette synet. Vi har også merket oss at Advokatforeningen argumenterer for eventuelt å innføre en annen modell, eller at dagens modell eventuelt må videreføres framfor å innføre den modellen regjeringa foreslår. Forbrukerombudet foreslår også en alternativ modell og begrunner dette med at det er betydelige usikkerhetsmomenter knyttet til den modellen regjeringa foreslår.

Under Stoltenberg-regjeringa ble saken om fusjon mellom Oilwell og Varco omgjort i departementet på konkurransefaglig grunnlag. Her hadde Konkurransetilsynet vurdert saken ut fra en forutsetning om at selskapene opererte i et avgrenset marked som bare gjaldt Nordsjøen. Departementet argumenterte på faglig grunnlag ut fra at markedet var internasjonalt. Et annet eksempel på en sak som ble omgjort, er fusjonen mellom Prior og Gilde, der departementet ut fra en konkurransefaglig vurdering la til grunn at Prior var et foredlingsledd for Gilde og ikke en direkte konkurrent. På det grunnlag ble Konkurransetilsynets vedtak omgjort. Stoltenberg II-regjeringa omgjorde også saken om Prior-Nordgården-oppkjøpet i Kongen i statsråd, der landbrukspolitiske hensyn ble lagt til grunn. Også Bondevik II-regjeringa omgjorde flere vedtak fra Konkurransetilsynet.

Jeg nevner disse sakene, for de viser at det iblant kan være behov for å ta bredere samfunnshensyn enn de rent konkurransemessige i denne typen saker. Lovforslaget vil, etter Arbeiderpartiets mening, innebære at mye makt flyttes fra de mer demokratiske prosesser og over til de mer juridiske – ren lovanvendelse – noe vi ikke støtter.

Så til punktet om harmonisering av inngrepsvilkår og velferdsstandarder i konkurranselovens fusjonskontroll. Der registrerer vi at regjeringa argumenterer med at den foreslåtte lovendringa vil være et element i oppfølginga av Stortingets vedtak fra februar 2015 om å komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet. Arbeiderpartiet støtter dette forslaget, men vi vil gjerne understreke at denne lovendringa på ingen måte veier opp for de hensyn en lov om god handelsskikk er ment å ivareta for å sikre en velfungerende verdikjede for omsetning av mat. Derfor står vi fortsatt fast ved vårt syn om at det må etableres en slik lov om god handelsskikk med tilsynskapasitet i tråd med kjedemaktutvalgets konklusjoner og også påfølgende utredninger.

Avslutningsvis: Arbeiderpartiet gir også støtte til forslaget om å innføre en ordning med kartellforlik i konkurranseloven, så da skal jeg forsøke meg på en stemmeforklaring – og jeg har det skriftlig, til sekretærens trøst: Arbeiderpartiet vil, siden vi går inn for bestemmelsen om kartellforlik, stemme for § 26 første ledd annet punktum og §§ 27 og 27 a første ledd, men vil stemme imot § 27 a annet ledd fjerde punktum. Vi vil følgelig også stemme for § 29 a.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:04:33]: Konkurranse er grunnsteinen i norsk næringsliv. Det bidreg til effektiv bruk av samfunnets ressursar, fremjar innovasjon og held kostnadene på varer og tenester nede. Konkurranse inspirerer også til teknologisk utvikling og effektivisering, som skaper betre tilbod til forbrukarane gjennom lågare prisar, eit variert produktutval og god kvalitet. Det er difor viktig å ha ein god og effektiv konkurransepolitikk. Vi må ha ein politikk som i størst mogleg grad legg til rette for eit uavhengig og fritt næringsliv, utan særbehandling eller konkurransehindrande avtalar. Ein god konkurransepolitikk motverkar difor at nokre aktørar i næringslivet har større privilegium enn andre.

Vi må ha ein politikk som stimulerer til fri flyt av varer og tenester og fri tilgang til marknaden, i trua på enkeltmennesket og forbrukarane si makt gjennom marknaden. Det er difor viktig med eit stort forbrukaromsyn i konkurransepolitikken.

Regjeringa, med Høgre og Framstegspartiet, har jobba aktivt sidan dag éin for at konkurransen i næringslivet ikkje skal vere prega av konkurransehemmande ordningar. Eg er difor glad for at regjeringa har fremja eit lovforslag om å opprette ei uavhengig klagenemnd for konkurransesaker. Vi treng eit spesialisert og uavhengig forvaltningsorgan som kan overprøve Konkurransetilsynets vedtak, før klagevedtaka kan bli etterprøvde av domstolane. Etablering av ei uavhengig klagenemnd for konkurranse styrkjer Konkurransetilsynet som sjølvstendig myndigheitsorgan og fjernar ulike regjeringar si rolle som ankeinstans.

Det er difor viktig at nemnda har høg legitimitet og kunnskap til å behandle konkurransesaker. Dette organet vil ikkje ha mindre kunnskap enn dagens instansar for behandling av saker av slik karakter. Nemndas medlemer vil ha solid og tilstrekkeleg fagleg kompetanse for å behandle konkurransesaker på den mest optimale måten gjennom den riktige faglege behandlinga. Eg er difor glad for at lovforslaget legg opp til kompetansekrav, då dette er avgjerande for at nemnda skal fungere, samt for å ha den tilstrekkelege tilliten hos forbrukarane.

Som i alle saker er det viktig å sjå på dei økonomiske og administrative konsekvensane. Med dette forslaget vil den samla ressursbruken til konkurransesaksbehandlinga vere omtrent tilsvarande dagens ordning, då sakene som skal bli behandla av konkurranseklagenemnda, blir behandla anten av domstolane eller av departementa. Dette inneber at det blir antatt i forslaget at det vil vere ei mindre endring i sakskostnadene.

Eg vil særleg understreke kor viktig og kor stor betyding uavhengigheita til dette organet er. For å oppnå like konkurransevilkår for alle aktørane i næringslivet er det viktig med eit politisk uavhengig organ som kan oppnå ei heilt upartisk overprøving av Konkurransetilsynets vedtak. Dette hindrar også at konkurransen i nokre tilfelle kan bli avgjort på bakgrunn av ressursane og innflytelsene til aktørane. Ved å opprette ei uavhengig klagenemnd vil ikkje føretaka med dei største ressursane kunne drive lobbyverksemd for å oppnå sine interesser.

Lovforslaget legg også opp til styrking av den gjensidige avhengigheita mellom nemnda og Konkurransetilsynet.

Det er prinsipielt viktig at konkurransesaker, sjølv av samfunnsmessig stor betyding, blir overprøvde av ein instans utan tidvis ulik politisk innblanding.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:08:21]: Konkurranse er nødvendig for å få et fungerende marked. Konkurranse gjør at man stadig må forbedre seg og levere bedre produkter til bedre priser. Derfor er det viktig at vi har et lovverk som aktivt fremmer sunn og rettferdig konkurranse i næringslivet.

Kristelig Folkeparti støtter derfor at det opprettes en klagenemnd for konkurransesaker. Dette er en god og prinsipielt riktig løsning for behandling av klager på vedtak fra Konkurransetilsynet.

Imidlertid mener Kristelig Folkeparti at det kan være noen saker av så stor prinsipiell eller samfunnsmessig betydning at det fortsatt bør være mulig for Kongen i statsråd å overprøve vedtakene – men ikke som en ekstra klageinstans, for dette skal bare brukes i saker der den samfunnsmessige konsekvens er av så stor betydning at direkte politisk inngripen kan forsvares. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti at §§ 13 og 21 opprettholdes slik som de er i dag. Dagens oppslag i Dagens Næringsliv er da misvisende på dette området.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at premisset om at lovgiver vedtar lover og domstolene dømmer etter lovene, skal være et bærende premiss for hvordan samfunnet fungerer. Det er derfor viktig å si at opprettholdelsen av disse paragrafene er med et ønske om at denne adgangen kun skal brukes når samfunnsmessige hensyn tilsier det – ellers ikke.

Men historien viser at det flere ganger har blitt vurdert som nødvendig å bruke åpningen som har vært for å overprøve Konkurransetilsynet, også i nær fortid. Dette viser at det også i framtiden kan komme situasjoner der vi igjen har bruk for denne muligheten. Opphevelse av §§ 13 og 21 vil gjøre dette umulig.

Konkurranse er viktig for et fungerende marked, men noen ganger er det også andre hensyn å ta. Derfor har vi hatt mulighet til omgjøring av vedtak i Kongen i statsråd, og derfor mener vi at dette bør opprettholdes i spesielle saker, selv om en oppretter en klagenemnd for saker av mer vanlig karakter, og at Kongen i statsråd kun skal brukes i unntakstilfeller.

Jeg er uenig i det representanten Oskar J. Grimstad avslutningsvis sa om at den øverste politiske ledelse ikke skal påvirke noen ting når det gjelder konkurranseforhold.

Geir Pollestad (Sp) [11:11:18]: (komiteens leder): Konkurranse er et gode, og like konkurransevilkår skal en etterstrebe å oppnå. Men det kan ikke være sånn at konkurranse i alle saker er det eneste som skal telle. Hvis en ser på sakene der Konkurransetilsynet har vært inne – eller som er blitt behandlet av Kongen i statsråd – knyttet til fusjoner og oppkjøp, som nevnt i NOU 2014: 11, har det vært svært få saker på det området.

Denne saken bærer litt preg av at regjeringen løser et veldig innbilt problem. Jeg savner en dokumentasjon for det som en oppgir som hovedgrunnen til å gjøre dette grepet. En skriver nemlig til Stortinget om hovedgrunnen til at en fratar Kongen i statsråd muligheten til å overprøve konkurransemyndighetenes vedtak:

«Hovedgrunnen er at politisk omgjøring er til fordel for foretak som lykkes med lobbyvirksomhet mot politiske myndigheter, mens foretak uten sterke politiske allianser har liten mulighet til å oppnå det samme.»

Jeg har ikke noen plass sett at man har gitt en beskrivelse av at dette har vært tilfelle. Dette er noe som en innbiller seg, og derfor prøver å løse.

En slik nemnd ville også bidra til å skape mer byråkrati. Vi har jo nå en regjering som leverer på byråkrati – det er under denne regjeringen rekordvekst generelt i statlig ansatte og vekst i ansatte i departementer og direktorater. Dette grepet vil bidra ytterligere.

Så vil jeg si at like viktig som å ha et godt tilsyn og en klageadgang er det at en ikke med åpne øyne innfører regler som er direkte konkurransevridende. Det har vi sett i forbindelse med statsbudsjettet: Regjeringspartiene har valgt å diskriminere Norwegian til fordel for SAS ved å innføre flyseteavgiften. Det er en konkurransesak. En innfører ulike konkurranseforhold, en blir advart, men en står på at en skal gjøre det likevel.

Jeg tenker at i stedet for å hive seg på dette ideologiske kjøret der konkurransen skal løftes ut av politikken, burde en heller ha brukt speil og sett på hva en kan gjøre i regelverksutformingen for å sikre like konkurransevilkår.

Når det gjelder spørsmålet om kartellforlik, slutter Senterpartiet seg til den stemmeforklaringen som Arbeiderpartiet ga i den saken.

Pål Farstad (V) [11:14:50]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for arbeidet som er gjort, og det innlegget han startet debatten med.

For Venstre er det viktig å styrke håndhevingen av konkurranseloven og å styrke bedriftenes rettssikkerhet. Derfor støtter vi opprettelsen av en uavhengig klagenemd for konkurransesaker.

Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans for Konkurransetilsynets vedtak etter konkurranseloven. Departementets behandling av Konkurransetilsynets vedtak i klagesaker åpner ikke for politiske vurderinger, tilsvarende ordningen som ligger til Kongen i statsråd. Departementet kan, i likhet med Konkurransetilsynet, kun foreta en konkurransefaglig vurdering i tråd med lovens vilkår under klagesaksbehandlingen. Men en utfordring ved dagens ordning er at klagesaksbehandlingen likevel kan oppfattes som politisk styrt. Mistanken om politisk styring av faglige vedtak kan svekke – kan svekke – tilliten til klagesaksbehandlingen og partenes rettsikkerhet. Venstre mener derfor at etableringen av et uavhengig klageorgan for konkurransesaker vil kunne fjerne utfordringene ved dagens ordning.

Venstre er opptatt av at den nye klagenemnda skal hindre politisk overstyring i konkurransesaker. Det skal være et bedre redskap enn i dag for å avgjøre store og kompliserte konkurransetvister og hindre at det blir reist tvil om de avgjørelser som blir tatt. Næringslivet skal være trygg på at avgjørelser tas på faglig og ikke på politisk bakgrunn. For Venstre er det viktig at avgjørelsene som fattes, er materielt riktige, at partenes rettssikkerhet ivaretas, at overprøvingen ikke tar for lang tid og heller ikke blir unødig kostbar. Av den grunn er det avgjørende at Konkurranseklagenemda har sterk faglig tyngde innenfor konkurranserett og konkurranseøkonomi. Det er det viktig å understreke.

Venstre er av den oppfatning at politisk omgjøring vil være til fordel for foretak – det har vært nevnt tidligere – som lykkes med lobbyvirksomhet mot politiske myndigheter, mens foretak uten sterke politiske allianser vil ha liten mulighet til å oppnå det samme. Dette er et viktig moment for Venstre. Det er domstolene som til syvende og sist skal være den dømmende instans, og ikke regjeringen ved Kongen i statsråd. Dersom klageorganets praksis fører til resultater i strid med det politiske flertallets vilje, bør dette i så fall løses ved lov- eller forskriftsendringer og ikke gjennom inngripen i enkelttilfeller.

Statsråd Monica Mæland [11:18:08]: Konkurransepolitikken er en viktig del av den økonomiske politikken. Virksom konkurranse gir effektiv bruk av fellesskapets ressurser og fremmer innovasjon. Regjeringen vil legge til rette for et fritt og uavhengig næringsliv uten konkurransehindrende avtaler, som gir fri flyt av varer og tjenester og fri tilgang til markeder. Det gir økonomisk vekst og nye arbeidsplasser.

Konkurransetilsynet er et sentralt virkemiddel som stanser mye konkurranseskadelig adferd hvert år. Det er den direkte virkningen av konkurransepolitikken. Men den indirekte virkningen er antageligvis mye viktigere. Den består i at fusjonsplaner skrinlegges fordi bedriftene ser at de vil bli stoppet av tilsynet, eller at bedriftene unnlater å samarbeide om pris fordi de vet at det kan føre til fengselsstraff og bøter.

Dagens lovendringer styrker konkurranseloven og konkurransemyndighetene, og både den direkte og den indirekte virkningen av konkurransepolitikken blir enda litt bedre. Nå blir konkurransepolitikken litt klarere, litt strengere og litt mer forutsigbar, og samfunnet tjener litt mer enn før på å ha en effektiv konkurranselov.

Et eksempel på et lite, men viktig tiltak er å harmonisere fusjonskontrollen i Norge med reglene i resten av Europa. Inngrepsvilkåret legges om til en såkalt forbrukervelferdsstandard. Det betyr at en konkurransebegrensende fusjon stanses hvis kundene kommer dårligere ut. Den nye bestemmelsen er litt enklere og marginalt strengere enn den gamle. Det viktige er imidlertid at både tilsynet og bedriftene kan forholde seg til samme regler i Norge som i EU. Det øker forutsigbarheten og gir forenklinger både for Konkurransetilsynet og for bedriftene.

Det er riktig som Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker, at den nye fusjonsregelen ikke erstatter en dagligvarelov. Det er heller ikke poenget. Poenget er at fusjonskontrollen blir litt strengere, både i matbransjen og ellers. I tillegg skal vi følge opp Stortingets ønsker med flere tiltak, som vi skal komme tilbake til.

Av samme grunn kan medieeierskapsloven oppheves uten fare for at mediemangfoldet svekkes gjennom fusjoner og oppkjøp. Medieeierskapsloven er derfor foreslått opphevet av kulturministeren.

Et annet viktig grep er å innføre en ordning med kartellforlik. De som har gjort noe galt, kan få en liten gevinst for å bidra til forenkling av tilsynets saksbehandling, mens lempningsregelen styrker incentivet til å bli ferdig med saken. Begge deler styrker de indirekte virkningene av konkurranseloven.

Det viktigste i dagens lovsak er likevel å styrke konkurransemyndighetenes politiske uavhengighet. Å oppheve adgangen til politisk begrunnet omgjøring er helt sentralt for å realisere målet i Sundvolden-erklæringen om å styrke Konkurransetilsynet og konkurransepolitikken. Jeg er glad for at dette forslaget får flertall.

Politisk omgjøring betyr at noen få kan slippe unna konkurranseloven og Konkurransetilsynet. De bedriftene som klarer å få et politisk gjennomslag, får et ekstra privilegium som kundene og samfunnet må betale for, men det verste er at muligheten til politisk omkamp svekker den allmenne respekten for loven og for tilsynet.

Å innføre en uavhengig klagenemnd er viktig for å sikre en god faglig overprøving av Konkurransetilsynets vedtak. Selv om Konkurransetilsynet gjør en veldig god jobb, er partenes rett til å klage og få saken vurdert en gang til en viktig rettssikkerhetsgaranti og en viktig del av norsk forvaltningsrett.

Nemnda skal overprøve alle Konkurransetilsynets vedtak – både de som i dag behandles i departementet, og de grove lovbruddene som i dag prøves for domstolene. Å la nemnda behandle alle saker vil gi en spesialisert og enhetlig behandling i alle saker, og det effektiviserer håndhevingen av loven.

Nemnda blir et forvaltningsorgan, men skal samtidig organiseres slik at den blir et uavhengig tribunal i EMKs forstand. Det er viktig i gebyrsaker, som regnes som straff etter EMK.

Nemnda skal behandle sakene etter vanlig forvaltningsprosess. Det gir mulighet for en mer effektiv saksbehandling enn dagens domstolsprøving i gebyrsaker. Domstolsprosessen er tidkrevende, og jeg tror sakene blir mer effektivt behandlet ved at nemnda klagebehandler før domstolene overprøver.

Jeg er glad for at Stortinget vil slutte seg til regjeringens forslag til en styrking og effektivisering av konkurranseloven. Beslutningsprosessene etter konkurranseloven har vært et stridstema i de 100 årene vi har hatt pris- og konkurranselovgivning i Norge. Det er derfor gledelig – og en merkedag – at vi nå får en politisk uavhengig klagenemd i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [11:23:21]: I Aftenposten tirsdag 8. mars står det følgende på førstesiden om Siv Jensen etter at hun ble finansminister:

«Lovet «krig mot byråkratiet», ansetter flere enn Stoltenberg».

I dag foreslås det i denne saken å opprette en konkurranseklagenemnd lokalisert i Bergen. Flere i høringen støtter ikke modellen. Blant annet mener Regjeringsadvokaten at den tradisjonelle organiseringen av klageordning og domstolsprøving er både velprøvd og velfungerende, og at det ikke er fremmet tilstrekkelig gode grunner for å endre dagens ordning. Så spørsmålet blir da: Hvor stor blir økningen i byråkratiet ved å opprette denne konkurranseklagenemnden?

Statsråd Monica Mæland [11:24:10]: Det er riktig at denne regjeringen har ansatt flere sykepleiere for å få ned helsekøene. Vi har flere lærere, og vi har flere politifolk. Dette er satsinger regjeringen har gått til valg på, men det betyr ikke at vi har flere byråkrater. Tvert imot kuttes det – det har nå vært kuttet tre år på rad – i offentlige budsjetter hvert eneste år. For første gang kutter man i statlige budsjetter for å få ned antallet byråkrater. Det gjør vi, og det skal vi fortsette med.

Konkurranseklagenemnda skal bestå av fra fem til syv medlemmer, med en fast ansatt nemndleder. Dette vil flytte ressurser fra departementet til en uavhengig klagenemd. Vi har sagt at vi tror det har en årlig kostnad på 7,5 mill. kr.

Odd Omland (A) [11:24:58]: Ut ifra det som sto i Aftenposten, mente jeg at det direkte var opprettet ca. 1 500 byråkratiårsverk. Totalt er det over 7 000 flere statsansatte, det innbefatter riktignok sykepleiere og alt. Når Regjeringsadvokaten sier at dette er et godt nok system, bør en da opprette mer byråkrati? Vi har jo sett det tidligere fra denne regjeringen – f.eks. er det innenfor dette budsjettet opprettet et regelråd til ca. 11 mill. kr. Kan ministeren gi oversikt over hvor mye byråkratiet er økt innen hennes budsjettområde siden hun overtok?

Statsråd Monica Mæland [11:25:44]: Det siste kan jeg jo ikke svare på fordi det vil være å sammenligne epler og bananer. Som representanten sikkert vet, eksisterer ikke det departementet som var i den forrige regjeringens tid. Vi har slått sammen Fiskeridepartementet og Næringsdepartementet, og hensikten er selvfølgelig å effektivisere og samordne driften av de to departementene. Så er det slik at det ikke er byråkrati å opprette en klagenemnd. Klager skal behandles, det er en viktig del av rettssikkerheten ved forvaltningsvedtak. Spørsmålet er hvem som skal behandle dem, og vi mener altså at det skal bort fra politikk og inn i en fagnemnd.

Geir Pollestad (Sp) [11:26:40]: Jeg tror ikke det er mulig å komme seg vekk fra at det har vært en kraftig vekst i antallet ansatte i departement og direktorat under denne regjeringen, men det er ikke det jeg skal spørre om.

Jeg skal spørre om dette: En har som hovedgrunn for å gjennomføre dette at det har vært politiske omgjøringer til fordel for foretak som lykkes med lobbyvirksomheten mot politiske virksomheter. På side 33 i NOU 2014:11 er de omgjøringer som er gjort med fusjoner og oppkjøp siden 2004, ramset opp, og det kunne vært interessant å høre hvilke av disse som er begrunnet, altså ikke ut fra at regjeringen har vurdert at det var det beste for samfunnet – som jeg mener ligger bak mange av disse vedtakene – men at en har gjort dette fordi disse foretakene har lyktes med sin lobbyvirksomhet. Kan en gi noe eksempel på det?

Statsråd Monica Mæland [11:27:36]: Den saken representanten selv nevnte i sin innledning, Prior-saken, var begrunnet i politikk – partipolitikk. Da må man anta det er fordi man har truffet avgjørelse som Prior ønsket, og det har man tilkjennegitt. Vi har vært tydelig på at denne type vedtak ikke bør fattes på bakgrunn av partipolitikk til den til enhver tid sittende regjering, fordi det vil være avgjørelser som endres med skifte i regjering, men at det bør være en faglig vurdering av spørsmålet.

Geir Pollestad (Sp) [11:28:11]: Så vidt jeg kan huske, var godkjenning av fusjonen mellom Gilde og Prior begrunnet i en landbrukspolitisk dimensjon i tillegg til den konkurransepolitiske. Nå hører jeg at statsråden mener at dette skyldtes at Prior lyktes med sin lobbyvirksomhet. Det er to litt forskjellige ting. Jeg vil igjen utfordre på om ikke statsråden ser at i enkelte saker kan en konklusjon til beste for samfunnet være bygd på et noe bredere perspektiv enn det rent konkurransefaglige?

Statsråd Monica Mæland [11:28:53]: Svaret på det er både ja og nei. Jeg kan godt se for meg situasjoner hvor jeg skulle ønsket meg en annen avgjørelse enn den Konkurransetilsynet har truffet, men det er hele poenget. Det er ikke min oppfatning, min politiske oppfatning, som bør ligge til grunn for et vedtak, det er en faglig begrunnelse, og hensynet til forbrukerne og samfunnet skal komme først. Da er det veldig vanskelig å se for seg saker hvor det er andre hensyn enn hensynet til samfunnet og forbrukerne som skal komme først.

Geir Pollestad (Sp) [11:29:26]: Jeg sa i mitt innlegg at like viktig som tilsyn og klagenemnd er det at en ikke lager diskriminerende regler. Konkurransetilsynet har kommet med en ganske krass uttalelse om den såkalte flyseteavgiften, og jeg har oppfattet at departementet også har mottatt et brev fra ESA i dag som omtaler flypassasjeravgiften.

Når en hørte hva statsråden i sitt innlegg sa om viktigheten av like konkurransevilkår, vil da statsråden ta et initiativ til at regler som skaper skeive konkurransevilkår, f.eks. flypassasjeravgiften, ikke blir gjennomført – når en nå har fått klare advarsler både fra Konkurransetilsynet og fra ESA?

Statsråd Monica Mæland [11:30:25]: Den saken er jo ganske interessant, for den kunne vært et eksempel på at en regjering omgjorde et sterkt og uavhengig fagorgans vedtak – i den grad det var fattet et vedtak – fordi en politisk hadde en annen mening om dette. Nå er ikke dette en klagesak, og det er ikke en sak som er behandlet av regjering. Det er i og for seg svaret mitt. Det er ikke regjeringen som har foreslått flyseteavgift, det er Stortinget som har fattet vedtak om dette, og regjeringens oppgave er å gjennomføre Stortingets vedtak.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Gundersen (H) [11:31:15]: Nå fikk representanten Pollestad litt svar på tiltale i replikkrunden, men jeg har lyst å dvele litt ved hans innlegg, og jeg har også lyst å dvele litt ved at SV ikke holder innlegg i debatten.

Dette er en merkedag. Det er uavhengighet i konkurransepolitikken som er det helt sentrale, og som utgjør splittelsen i komiteen, og når Pollestad kan si at det er en innbilt problemstilling, og at det ikke gjelder veldig mye, er det rett og slett historieløst.

VG hadde den 18. november i 2010 en oversikt som viste at Konkurransetilsynets avgjørelser var overstyrt syv ganger i dagligvaremarkedsaker. Og man kan påstå at grunnen til at vi nå diskuterer lov om god handelsskikk, er at man hver gang gikk inn og overstyrte Konkurransetilsynet når det gjaldt avgjørelser i dagligvaremarkedet. Så alvorlig er det vi snakker om. Hver gang var det andre samfunnsmessige hensyn som var det avgjørende for at man gikk inn. Resultatet er at vi i dag sitter og diskuterer hvordan vi skal få grep om den konsentrasjonen vi har fått i markedet. Jeg vil også poengtere – som statsråden gjorde – at dette derfor er en merkedag. Konkurransetilsynet setter standarden for konkurransen i markedet ved at man rett og slett bare gir signaler ut, og så tilpasser konkurrentene seg det. Man samarbeider ikke om pris når man vet at man kan risikere å havne i fengsel for å gjøre det. Og man foreslår ikke en fusjon som man vet vil bli stoppet. Dermed avverger man mange saker ved å ha et sterkt konkurransetilsyn som står fritt til å signalisere det man mener er riktig i henhold til lovene vi har i Norge.

Hvorfor SV ikke er vår alliansepartner, skjønner jeg ikke. Nyere forskning viser at en effektiv konkurransepolitikk er kanskje det mest effektive virkemiddelet vi har for utjevning i samfunnet. Det fjerner privilegier, og man kan ikke lobbe seg fram til privilegier. SV burde jo stå som en fanebærer i kampen for at vi har en effektiv konkurransepolitikk, men i denne debatten er man helt tyst, og man står inne med all verdens merknader om at avgjørelser i Konkurransetilsynet bør overstyres. Det finner jeg ganske bemerkelsesverdig.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Knut Storberget (A) [11:34:17]: Dette er en veldig interessant debatt. Jeg mener den har en viktig undertone i seg, for den handler i veldig stor grad om vi skal tillate på viktige samfunnsmessige områder at demokratiet og politikerne har mulighet til å ha en viss innflytelse. I så måte syns jeg Kristelig Folkepartis representant holdt et veldig godt innlegg, at det kan være noen saker hvor det faktisk er behov for å ha en politisk tilnærming også til en i utgangspunktet konkurransemessig sak.

Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig med et velfungerende marked, og at vi er nødt til å ha gode prosesser rundt dette. Jeg er også veldig enig med statsråden og representanten Gundersen, som nå var oppe, i at det ligger veldig mye preventivt i det apparatet vi allerede har, og det vi også kommer til å få, og at det forebyggende elementet er helt avgjørende. Det er der vi gjør den store konkurransemessige jobben etter min mening. Vi må jo håpe at vi får færrest mulige saker som skaper byråkrati.

Jeg er ikke sikker på om regjeringa og statsråden har rett når man sier at den nye modellen skal være mer effektiv, og syns det er lite godtgjort. Men jeg er også veldig komfortabel med at statsråden i Stortinget nå hva angår lov om god handelsskikk og tiltak inn mot dagligvarebransjen – og det er bra – sier at øvrige tiltak skal vurderes. Det setter vi pris på, sjøl om vi nok skilles når det gjelder spørsmålet om lov om god handelsskikk.

Det er to ting som jeg syns er interessant i dette knyttet opp til hvor beslutningene tas i svært viktige saker. Det blir sagt fra flere hold i debatten at man skal basere det på et faglig grunnlag og ikke et politisk. Jeg mener – og håper også – at mange av de politiske beslutningene som tas nå, absolutt er basert på et faglig grunnlag og ser egentlig ikke at det nødvendigvis har noen motstrid i seg. Statsråden har et godt embetsverk å spille på, og det er forutgående saksbehandling, så det er proppet med gode faglige innspill. I så måte syns jeg man skal merke seg hva Regjeringsadvokaten – altså advokaten til regjeringa, en av de beste jurister vi har, som vi veldig ofte stoler på – sier og peker på i denne saka, at den modellen som velges, ikke er å foretrekke. Det er også sånn når noen er redd for at vekslende regjeringer vil gi vekslende resultat, at det er en del av demokratiet når det gjelder viktige spørsmål. Det er jo derfor vi slåss om makt, for å få en mulighet til å kunne påvirke. Har vi vekslende regjeringer, vil vi måtte leve med noe vekslende resultat.

Så hørte jeg statsråden også si at samfunnet skulle komme først, derfor skal man ha uavhengighet til politiske miljøer. Hva er det? Jeg håper at nåværende regjering, men også framtidige regjeringer nettopp setter samfunnet først når man fatter politiske beslutninger.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:37:38]: Knut Storberget ser ikkje behovet og grunnlaget for endringar, og Geir Pollestad meiner at det er eit innbilt behov. Gunnar Gundersen gjorde greie for nokre saker som hadde vore omgjorde av tidlegare regjeringar. Han nemnde at det var oppe sju saker. Når ein ser på den lista, er det i all hovudsak saker som har omhandla landbruket og samvirket sine utfordringar med at andre aktørar kjem til. Eg forstår at Geir Pollestad er imot ei slik utvikling der andre aktørar enn samvirkelaga sine produksjonseiningar skal kunna klara å gjera suksess innan landbruket. Det utfordrar eigentleg heile landbrukspolitikken til Senterpartiet. Men her har me altså sju gode eksempel på kvifor ein absolutt ikkje skulle akseptert ei slik utvikling.

Samtidig står ein her i etterkant – Knut Storberget spesielt – og etterlyser lov om god handelsskikk. Nettopp fordi ein har tillate større konsentrasjonar i matvareproduksjonen vår i Noreg i dag, saknar ein i dag betre konkurranse. Det er nesten ikkje til å tru heile greia.

Eg er veldig, veldig for den endringa me gjer her i dag, det at me i Stortinget i dag kan bestemma oss for at det er her i Stortinget me fattar lovane, og så er det domstolane som skal fatta dom om me følgjer loven eller ikkje, og ikkje ei tilfeldig vald regjering – unnskyld uttrykket, gode president, men altså ikkje ein politikar.

Gunnar Gundersen (H) [11:39:39]: Storberget sa at demokratiet må ha en innflytelse. Selvfølgelig har demokratiet en innflytelse, men det har med rolleavklaringen å gjøre. Det er jo demokratiet som lager lovene.

Alle de syv sakene vi har vært inne på, ble fattet ut fra et politisk situasjonsbilde, hvor vi fikk følgeeffekter som i dag gjør at vi er bekymret for manglende konkurranse i markedet. Ergo bør Stortinget og politikere diskutere lover, og så får vi ha en uavhengig faglig nemnd som behandler de sakene som dukker opp, i henhold til de lovene vi har vedtatt. Dette er en ganske elementær rolleavklaring mellom Stortinget og de aktørene som er der ute, som det er uhyre viktig at vi nå får gjennomslag for at man får en uavhengig behandling av. Det viser historien.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.