Abid Q. Raja (V) [13:13:42]: Jeg viser til forslaget fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om endringer av Grunnloven § 57 (Valgordningen). Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, unntatt et mindretall bestående av Fremskrittspartiets medlemmer, er av den oppfatning at dagens valgordning fungerer godt, og at den ivaretar en relativt sett god geografisk og representativ spredning, i og med at samtlige fylker er representert med minst fire representanter.

Et annet flertall, alle med unntak av representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har bemerket at det på ingen måte er sikkert at valgordningen blir mer rettferdig eller representativ dersom landarealfaktoren reduseres eller avskaffes og/eller kun at stemmeberettigede legges til grunn for fordeling av mandater.

Det opprinnelige forslaget fra representantene fra Fremskrittspartiet inneholdt i alt elleve ulike variabler for å endre Grunnloven § 57 (Valgordningen). Noen av forslagene ville i realiteten ikke ha innebåret noen nevneverdig endring av sammensetningen av Stortinget, mens andre, inkludert dette forslaget som et mindretall foreslår i dag, og som innebærer at landarealfaktoren helt bortfaller, ville ha innebåret en betydelig endring som først og fremst ville ha gått ut over representasjonen fra de nordligste fylkene generelt og fra Finnmark spesielt.

Jeg har imidlertid en viss sans for prinsippet om at alle stemmer skal telle likt. Forslagsstillerne viser til flere eksempler på hvordan både dagens og tidligere valgordninger har medført en viss skjevfordeling mellom partienes oppslutning i prosent og antall representanter. Jeg mener derfor at det som en forlengelse av den varslede regionreformen vil være naturlig å se på valgordningen på nytt, se på om det fortsatt skal være 19 valgdistrikt eller om valgdistriktene skal følge de nye regionene som eventuelt blir til, og om det i så fall fortsatt vil være naturlig å ha en landarealfaktor som et element i utregningen av antall representanter fra hver region.

Ettersom det er et mindretall i saken, regner jeg med at de vil redegjøre for sitt syn. Flertallets anbefaling er at samtlige alternativer av de forslagene som er framsatt, bifalles ikke.

Martin Kolberg (A) [13:16:33]: (komiteens leder): Jeg vil uttrykke glede over at dette forslaget ikke blir vedtatt i dag, fordi det er et forslag som på vesentlige områder vil legge helt nye prinsipper til grunn for valgordninger i Norge.

Den historiske posisjonen til valgordningene har vært at en alltid har tatt forskjellige typer geografiske hensyn. Det er riktig, som det er framført av forslagsstillerne og i det alminnelige politiske ordskiftet om valgordninger, at en kan si at distriktene er «overrepresentert i forhold til folketallet», men det er et politisk uttrykk som er viktig med tanke på å holde den norske staten sammen på en riktig måte. Det er derfor Norge er Norge. Og det er derfor vi sørger for at også de områdene som ikke har den samme befolkningstettheten som en del av byområdene – og særlig Oslo-regionen – har, blir representert på en kvalifisert og ordentlig måte.

Det som ville være utviklinga hvis dette forslaget skulle bli vedtatt, ville være en etter hvert ganske dramatisk glidning i retning av de folketette områdene. Det går det an å argumentere prinsipielt for – som det gjøres i forslaget – med tanke på at en stemme skal telle likt over hele landet, men det er få valgordninger i Europa som følger dette prinsippet 100 pst. Det er med den ordninga som er etablert, og som dette forslaget ikke berører, nemlig spørsmålet om håndtering av utjamningsmandater, til en viss grad tatt hensyn til disse forholdene.

Når det er slik at vi i dagens ordning justerer representanttallet fra det enkelte fylke ved hvert annet valg – altså hvert åttende år – vil det automatisk bli i en retning av det som er forslagets intensjon. Hvis man allikevel skulle fjerne arealkoeffisienten, som dette forslaget foreslår, på forskjellige nivåer, ville det svekke distriktsrepresentasjonen i det norske stortinget på en politisk meget uheldig måte.

Det er dokumentert i innstillinga hvordan dette også kunne virke udemokratisk, særlig i f.eks. Finnmark, som kunne ende med bare to representanter istedenfor det antallet som de har i dag. En slik utvikling er ikke ønskelig, og den er heller ikke politisk demokratisk – vil jeg si – ut fra den forutsetning at vi skal sørge for en rimelig fordeling og en ordentlig representasjon fra hele landet.

Derfor vil Arbeiderpartiet stemme tydelig imot dette, og jeg er, som sagt, veldig glad for at dette blir så kontant avvist som det blir.

Til slutt bare til det som saksordføreren sa, og som jeg er enig i: Kommer vi i den situasjonen at vi får nye regioner i landet, med en utvidet politisk myndighet, står vi et helt annet sted. Da har vi en helt annen type diskusjon. Men det berøres ikke i dette forslaget. Dette forslaget vil føre til sentralisering, og det vil føre til en ujevn fordeling av representantene på en måte som er uheldig for forholdet mellom det en kan kalle for by og land i Norge. Det ønsker vi ikke.

Erik Skutle (H) [13:20:38]: Jeg skal ikke bruke veldig lang tid, jeg skal kun gi en kort stemmeforklaring for Høyres vedkommende. Jeg tillater meg i dette innlegget å gå inn på forslagene som debatteres i denne saken, nr. 5, jeg går også litt inn på neste sak, nr. 6.

Høyre går imot begge de to forslagene sånn som de nå er utformet, selv om forslagene prinsipielt sett hver for seg kan være fornuftige tilpasninger. Man kan argumentere for det. Prinsippet om én person, én stemme er et godt demokratisk prinsipp, synes vi, og aller helst én statsborger, én stemme. Jeg vil påstå at vi nå ligger helt i grenseland for hva som er akseptabelt, hvis man legger til grunn at man bør ligge tett opp mot prinsippet én person, én stemme. Man har hatt konkrete eksempler der man har hatt et flertall blant dem som har avgitt stemme, som har vært annerledes enn det som har blitt en styringsdyktig koalisjon som har dannet regjering.

Som representanten Kolberg var inne på, er det selvfølgelig ingen stater som klarer å balansere dette 100 pst.; at det blir én person, én stemme, men vi bør gå i den retningen, komme nærmere dit, det synes jeg at vi bør, og jeg vil annonsere at Høyre i framtiden vil vurdere om det er behov for justeringer i de relevante lovbestemmelsene, kanskje sånn som representanten Raja var inne på, at det blir en diskusjon knyttet til disse nye regionene. Vi får se.

Men poenget er, når jeg sier at Høyre kommer til å stemme imot begge, at sånne typer justeringer må gjøres helhetlig, og de må gjøres samlet. I dag har man to komponenter, minst, men det er to komponenter som diskuteres her i dag, som – litt forenklet – oppveier hverandre. En kan si – hvis en forenkler det litt, selvfølgelig – at arealfaktoren tilgodeser grisgrendte strøk, mens prinsippet om at alle innbyggere – ikke statsborgere – skal telle med ved mandatberegning, tilgodeser mer tettbygde strøk, fordi det gjerne er flere innvandrere i byene osv.

Ideelt sett kunne man gjerne fjernet begge disse to, eller gjort tilpasninger på begge to, men da må det skje samlet, og det er ikke aktuelt for Høyre å gå inn på noen av disse forslagene så lenge det er uklart om begge to vil få flertall. Dessuten kommer det en regionreform, eller en kommunereform, som gjør at det kan bli relevant å se dette i sammenheng. Derfor stemmer vi imot begge forslagene i dag.

Jeg vil markere en viss avstand til de argumentene som ble framført av representanten Kolberg, om at det er en veldig riktig innretning det som vi har i dag. Det mener vi ikke, vi mener at det er rom for forbedring. Vi mener at dette må ses på, men at det må ses samlet, helhetlig og i sammenheng.

Tom E.B. Holthe (FrP) [13:24:18]: Forslaget om endringer i valgordningen har til hensikt å gi en mer rettferdig og mer representativ valgordning enn dagens ordning i Grunnloven § 57.

Dagens valgordning har gitt mange tilfeldige utslag hvis en ser tilbake historisk. Eksempelvis ble Per Borten statsminister i 1965 til tross for at venstresiden fikk 50,7 pst. av stemmene. Tilsvarende gjentok seg i 1969. I 1973 fikk sosialistene stortingsflertallet tilbake, men da var det de borgerlige som fikk 52,5 pst. av stemmene. Igjen skjedde dette i 1977, da det ble sosialistisk flertall på Stortinget etter at de borgerlige fikk 52,2 pst. av stemmene.

Dette viser at dagens valgordning har en rekke svakheter. Etter Fremskrittspartiets mening bør antall representanter i sterkere grad knyttes opp mot antall stemmeberettigede.

Dette kan gjøres ved å redusere faktoren som landarealet utgjør. Da det kun er norske statsborgere som er stemmeberettigede, bør også bare norske statsborgere inngå i grunnlaget for fordelingen av antallet representanter. I dag skjer fordelingen etter landareal og antall innbyggere, uavhengig av om disse er stemmeberettigede eller ikke ved stortingsvalget.

Fremskrittspartiet vil primært stemme for forslaget fra representantene Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, Dokument 12:18 for 2011–2012.

Men vi vil også stemme subsidiært for Senterpartiets forslag, Dokument 12:28 for 2011–2012, hvor det kun er norske borgere som regnes med i mandatfordelingen.

Selv det mest ytterliggående forslaget hvor landarealfaktoren blir tatt bort, vil gi overraskende få utslag – med unntak av Finnmark, hvor kun to av dagens fem representanter ville blitt valgt inn om man fjernet landarealfaktoren. Uansett hvilket alternativt forslag som hadde blitt valgt, ville det gitt et mer rettferdig resultat.

Presidenten: Da har presidenten oppfattet det slik at representanten Tom E.B. Holthe tok opp det forslaget han refererte til at han ville stemme for.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:27:04]: I motsetning til flere tidligere saker er vi i hvert fall her i den reale situasjonen at det er tre fremskrittspartirepresentanter som fremmer grunnlovsforslag, og at Fremskrittspartiet i sin tilråding går inn for at det forslaget skal vedtas. Det er altså samsvar mellom hva som ble sagt før valget, og hva en gjør nå.

Forslaget har imidlertid fått altfor liten oppmerksomhet. I det hele tatt vil jeg si at grunnlovsforslag får altfor liten oppmerksomhet med hensyn til den avgjørende betydning som det har, og det må vi gjennom diskusjonene prøve å rette opp i.

Representanten Tom Holthe sa at det var tilfeldige utslag av valgordningen. Jeg vil påstå at det vil være svært vanskelig å sikre at prosenter blir representanter med et representativt demokrati når en har sperregrense, eksempelvis. Det vil bestandig være utslag her som kan diskuteres. Spørsmålet er da om det temaet som vi nå diskuterer, med arealfaktor, er rettferdig for å korrigere det hovedprinsippet som alle er enige om, nemlig én person, én stemme.

Arealfaktoren skal korrigere for manglende nærhet til beslutningene i Stortinget, og jeg vil så varmt som jeg kan, gi min tilslutning til det som representanten Martin Kolberg sa, at den ordningen vi har, har medvirket til at Norge er det Norge vi kjenner. Det vil innebære en dramatisk glidning vekk fra det som i hvert fall arbeiderbevegelsen og Senterpartiet har stått last og brast om i mange år, nemlig jambyrdige forhold og like tilbud fra velferdstjenester og fra storsamfunnet når det gjelder de mennesker som vil utnytte hele territoriet som heter Kongeriket Norge.

Dette ville, dersom det hadde blitt vedtatt, innebåret en dramatisk sentralisering av makt, og jeg vil si det at det er flere stortingsrepresentanter som burde kjenne landet sitt bedre, burde reise mer i landet. Jeg var så heldig nå å erfare Finnmark i påsken i embets oppdrag og reiste fra Olderdalen til Havøysund i snøføyke. Det er noe som gjør inntrykk på en søring, og som viser her hvor vesentlig det er at Nord-Norge er representert sånn som det er i dag. Forslaget vil jo innebære at Nord-Norge mister 5 av 20 stortingsrepresentanter. For Finnmark blir det en reduksjon på hele tre stortingsrepresentanter – fra fem til to. Vi ser det enorme området som heter Finnmark, med de enorme naturressurser som er der, og den utvikling som skjer, hvor naturressursene i veldig liten grad kommer Finnmarks befolkning og kystfiskeriene til gode – så var det behov for endringer, burde endringene være sånn at Finnmark burde vært bedre representert, ikke dårligere representert i Stortinget.

Jeg vil derfor så sterkt jeg kan argumentere for at forslaget fra Fremskrittspartiet avvises, og jeg regner med at Fremskrittspartiet i sin frimodighet reiser Nord-Norge på kryss og tvers og forfekter dette her. Det er et forslag som vil innebære at ikke minst fiskerne i Nord-Norge vil bli dårligere representert, en gruppe mennesker som allerede i dag har for få talspersoner for å fremme sine interesser, og det ser vi ut fra hvordan verdiene blir fordelt mellom kystbefolkningen og andre interesser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.