Stortinget - Møte torsdag den 31. mars 2016 kl. 10

Dato: 31.03.2016

Dokumenter: (Innst. 163 S (2015–2016), jf. Dokument 12:28 (2011–2012))

Sak nr. 6 [13:31:23]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk og Jenny Klinge om endring av § 57 i Grunnlova (berre norske borgarar skal reknast med ved mandatfordelinga)

Talere

Votering i sak nr. 6

Rasmus Hansson (MDG) [13:31:56]: (ordfører for saken): Dette grunnlovsforslaget gjelder endring i § 57 i Grunnloven, og formålet med forslaget er at bare norske borgere skal regnes med i mandatfordelingen til Stortinget. Forslaget kan derfor ses i sammenheng med den forrige saken, som vi akkurat debatterte, som foreslår endringer både i beregningen av innbyggertallet og i arealtillegget for mandatfordelingen.

I innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen anbefaler komiteens flertall, som Miljøpartiet De Grønne tilhører, å ikke bifalle forslaget, mot komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som støtter forslaget.

Etter Grunnloven skal i dag fordelingen av stortingsmandater gjøres hvert åttende år, og det er fylkene som er valgdistrikter. Kommunal- og regionaldepartementet offentliggjorde 7. mai 2012 fordelingen som skal gjelde for stortingsvalget i 2017, og til grunn for denne fordelingen av stortingsmandater ligger innbyggertallet i fylket og fylkets areal.

Forslaget vi nå debatterer, ville innebære – hvis det ble vedtatt – at det ikke lenger skal være tallet på registrerte innbyggere i et valgdistrikt, men kun innbyggere med statsborgerskap, sammen med valgdistriktets areal, som skal ligge til grunn for fordelingen av stortingsmandater. Forslaget foreslår altså ikke noen endringer i arealtillegget.

Forslagsstillerne begrunner forslaget med at det kun er norske borgere som kan stemme ved valg og bli valgt som stortingsrepresentanter, og at det da er uheldig at et annet antall innbyggere utgjør beregningsgrunnlaget for fordelingen av stortingsmandatene.

I komiteens merknader understreker flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet og Senterpartiet, at nesten 10 pst. av innbyggerne i Norge er utenlandske statsborgere. Ifølge Statistisk sentralbyrå passerte tallet på utenlandske statsborgere i Norge en halv million i 2014, og de utgjorde dermed 9,9 pst. av folketallet. Flertallet har merket seg at innbyggerne uten norsk statsborgerskap er nokså jevnt fordelt i landet i dag, selv om det er variasjoner. I hovedstaden utgjør utenlandske statsborgere 15,8 pst. av innbyggerne, og utenom Oslo er Rogaland, Akershus, Buskerud og Finnmark fylker med stor andel utenlandske statsborgere i forhold til folketallet, med over 10 pst. Den laveste andelen utenlandske statsborgere er i Nord-Trøndelag, med 6 pst.

Av denne grunn mener flertallet at vårt representative demokrati innebærer at Stortinget skal representere alle landets faktiske innbyggere, ikke bare norske statsborgere eller bare de som har stemmerett eller bare de som har stemt på valgdagen. Flertallet mener derfor at det ikke er ønskelig å endre det systemet vi har i dag, og vi går inn for at forslaget ikke blir vedtatt.

Martin Kolberg (A) [13:35:14]: (komiteens leder): Dette er også et forslag som jeg vil uttrykke glede over at ikke kommer til å bli vedtatt. Jeg stiller meg helt bak saksordførerens, representanten Rasmus Hanssons, framstilling av dette. Dette forsøket på å påberope seg prinsippet om at når man ikke er valgbar, skal man heller ikke telle med, blir trumfet fullstendig – selvfølgelig – av representasjonsprinsippet.

Jeg merket meg at representanten Lundteigen – med rette – hadde et veldig sterkt engasjement i den forrige saka, men i denne saka formoder jeg at han har et like sterkt engasjement den andre veien, og det henger jo ikke sammen. Den ene siden av saka er at vi har arealkoeffisienten som gjør justeringa den ene veien, men hvis det er slik at vi skulle forlate prinsippet om at innbyggertallet skal telle ved mandatfordelinga, er det riktig, som representanten Hansson sier, at det er ganske jevnt fordelt, men dog er det en del områder som da absolutt ville tape, og særlig vil det gjelde Oslo. Det er klart at det vil tippe den andre veien på en uheldig måte. Dessuten er det det demokratiske prinsippet som handler om at det er innbyggertallet som skal telle, som er det viktige her. Det er et prinsipp som har ligget til grunn for all tenkning rundt norsk valglovgivning gjennom hele Norges moderne historie, og å rokke ved det ville være veldig uheldig, og det ville kunne på sett og vis diskriminere dem som blir satt til side. Arbeiderpartiet vil på dette grunnlaget stemme imot dette.

Jeg vil også slutte meg til noe som representanten Skutle sa i den forrige saken, og det er at det er veldig viktig å håndtere disse tingene i en helhetlig sammenheng. Og valgordninga i Norge i dag fungerer tilfredsstillende, og den fungerer bra. Jeg satt i sin tid selv i Valglovkommisjonen som la grunnlaget for den ordninga vi har nå. Hvis det er slik at man skal gå inn og gjøre vesentlige forandringer i valgordninga, vil jeg nok mene at det ville være riktig at Stortinget igjen tok initiativ til en ny valglovkommisjon med tanke på en gjennomgang av helheten når tida måtte være inne for det. Det er slik – jeg tror Skutle kanskje misforsto meg på dette – at jeg mener ikke at det skal være en statisk ordning. Jeg sier at det fungerer bra i dag, men får vi vesentlige forandringer i befolkningsstrukturen eller i samfunnsstrukturen ellers, er det klart at valgordninga må gjenspeile det på en riktig måte på et riktig tidspunkt, men den tida er ikke inne nå. Så det som lå i det forrige forslaget, som egentlig inneholder begge de tingene, og det som nå foreslås fra Senterpartiets side, bør ikke vedtas, og det fra Senterpartiets side bør absolutt ikke vedtas av prinsipielle grunner.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:38:40]: Jeg vil takke saksordføreren for hans arbeid.

Det var først gjennom den revisjonen av mandatfordelingen som skjedde sist, under den rød-grønne regjeringa, at dette spørsmålet kom tydelig fram. Det var svært få som var klar over at de ulike begrepene hadde de konsekvenser som da viste seg. Det er sikkert noen som har sittet i valglovkommisjoner som har vært klar over det, men det har vært veldig lite kommunisert. Det har sjølsagt blitt aktualisert, og det har sjølsagt fått konsekvenser, når vi i Norge har fått flere innbyggere som ikke er norske statsborgere. Og de innbyggerne som ikke er norske statsborgere, bosetter seg ikke jamt over Norges land. En bosetter seg mer i de sentrale strøk enn i distriktene. Det får dermed betydning for sammensetningen av Stortinget, med hensyn til fylker.

Sjølsagt er Senterpartiet tilhenger av det representative demokratiet, der en skal representere alle innbyggere. Som tingmann for Buskerud skal jeg sjølsagt representere alle dem på Fjell i Drammen som har tyrkisk statsborgerskap – som bor i Drammen – på lik måte som jeg skal representere dem på Fjell i Drammen som har norsk statsborgerskap. Men saken har den sammenheng at det fører til at vi får en fordeling mellom fylkene som blir annerledes. Etter Senterpartiets syn må vi ha de samme kriterier for hvem som er velgere, hvem som er valgbare, og grunnlaget for fordeling av mandater mellom fylker – altså norske borgere. Statsborgerskap gir ansvar, og det gir retter, og Senterpartiet er veldig nøye med at en her skal beholde det. Det norske statsborgerskapet gir rettigheter, og det gir plikter – og det er det veldig sentrale med å ha det.

Så forslaget vårt henger veldig godt sammen. Det er et forslag som de fleste ikke trodde var nødvendig, fordi en hadde en forståelse av hva som lå i begrepet i § 57, at det ikke skulle føre til den utilsiktede virkningen som vi nå har fått.

På den bakgrunn vil jeg klart ta opp forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tom E.B. Holthe (FrP) [13:42:32]: Dette skal være fort gjort.

Som jeg redegjorde for i forrige sak, vil Fremskrittspartiet stemme alternativt for forslaget til Senterpartiet om at bare norske borgere skal regnes med i mandatfordelingen. Grunnloven bør endres slik at det ved stortingsvalg bare er norske statsborgere som inngår i mandatfordelingen. Jeg behøver ikke utdype det noe nærmere. Jeg synes representanten Per Olaf Lundteigen har redegjort for det på en veldig god måte, så jeg slutter meg i stort til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem ett forslag. Det er forslag nr. 1, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Dokument 12:28 (2011–2012) – Grunnlovsforslag fra Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk og Jenny Klinge om endring av § 57 i Grunnlova (berre norske borgarar skal reknast med ved mandatfordelinga) – bifalles.»

Det voteres på vanlig måte.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 125 mot 38 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.02.27)

Presidenten: Komiteens innstilling bortfaller, jf. voteringen under forslag nr. 1.