Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [10:03:08]: (ordførar for saka): Komiteen har behandla den årlege meldinga til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerheit i helsetenesta. Det er stor grad av einigheit i komiteen i denne saka.

Komiteen peikar i innstillinga på at vi har ei god helse- og omsorgsteneste i Noreg. OECD-rapporten frå 2014 viste at helsetilstanden i Noreg er god. Norsk helsevesen skårar spesielt godt på behandling og overleving etter hjarteinfarkt, og det er god kreftoverleving. Men Noreg skårar noko dårlegare når det gjeld indikatorane for pasientsikkerheit og vaksinasjon, og det er det ingen grunn til.

Behandling i helsevesenet vil alltid vera forbunden med risiko. Det vil alltid kunna skje feil, og det vil alltid vera risiko for smitte. Men faren for feil og manglar kan reduserast med kvalitetsorientert leiing, betre system og ein lærande og sikkerheitsfokusert teneste. Måling av kvalitet og openheit om resultat er nødvendig for å læra av feila.

Komiteen peikar i innstillinga på at kvaliteten i tenestene varierer for mykje. Informasjonsflyt, kommunikasjon og koordinering mellom ulike delar av tenestene er eit problem. Det skjer for mange pasientskadar, og infeksjonar og feil bruk av legemiddel er dei to vanlegaste årsakene til dette.

Komiteen er i innstillinga spesielt bekymra for pasientsikkerheitsarbeidet i den kommunale helse- og omsorgstenesta. Komiteen peikar i innstillinga på Stortinget si behandling av legemiddelmeldinga og dei tiltaka som vart vedtatt i samband med ho, for å sikra rett legemiddelbruk i befolkninga. Riktig bruk av legemiddel er viktig for pasientsikkerheita. 12 pst. av pasientskadane kjem av feil legemiddelbruk, og slik feilbruk kan få alvorlege konsekvensar for enkeltpasientar, som biverknader eller dødsfall.

Pasient- og brukaromboda skal vi lytta til. Dei tar pulsen på Helse-Noreg og får fram viktige opplysningar frå dei som helsetenestene er til for, nemleg pasientar og brukarar. Komiteen tar i innstillinga pasient- og brukaromboda si årsmelding på alvor. Ein samla komité ser behovet for å styrkja fastlegeordninga og gjennomgå både organisering og finansiering. Det vert i innstillinga peikt på at samarbeidet mellom nivåa i helsetenestene må betrast. Det vert peikt på behovet for riktig og nok bemanning på sjukeheim og i heimesjukepleie og på behovet for eit meir systematisk pasientsikkerheitsarbeid i kommunesektoren – særleg på sjukeheimar.

I innstillinga vert òg årsrapporten frå Statens helsetilsyn og tilsynsrapportar frå fylkesmennene kommenterte. Komiteen meiner det er bekymringsfullt at så mange kommunar ikkje er komne i gang med dei lovfesta krava i folkehelselova om å ha oversikt over helsetilstanden til befolkninga. Det er også alvorleg at det er avdekt lovbrot i alle helseføretaka når det gjeld psykisk helsevern for barn og unge.

Komiteen viser òg til at legevakt framleis er eit område som det er risiko ved. Komiteen peikar òg på at varslingskulturen i helsevesenet må styrkjast, og at dette ikkje kan oppnåast utan at det vert etablert ein reell openheitskultur.

Komiteen viser i innstillinga òg til Kunnskapssenterets meldeordning, og at ei evaluering av ordninga viser at ho har bidrege til at det har vorte enklare å melda, og at ordninga har ført til større merksemd om meldekultur og læring. Kunnskapssenterets læringsnotat, som det vart publisert tre av i 2014, kan ha stor nytteverdi i heile tenesta, ikkje berre for den tenestestaden der det har vore ei konkret hending, og komiteen understrekar at slike læringsnotat er av stor verdi.

Helsedirektoratet har eit lovpålagt ansvar for å utvikla, formidla og halda ved like nasjonale kvalitetsindikatorar for heile helse- og omsorgstenesta. I innstillinga peikar ein samla komité på at reinnlegging er det spesielt viktig å følgja med på, og ein viser til at store kommunar gjennomgåande har signifikant høgare sannsyn for reinnlegging av eldre. Komiteen tar òg opp viktigheita av å få ned talet på sjukehusinfeksjonar.

Det kan vera lett å vera einige om kva som skal og må verta betre i norsk helsevesen, men det kan vera vanskelegare å bevega skuta i den retninga. Dette er eit svært viktig arbeid, som helseministeren er den øvste ansvarlege for, og som Stortinget er veldig opptatt av. Eit helsevesen som har god pasientsikkerheit, er heilt grunnleggjande for at helsevesenet skal ha tillit i befolkninga. Det skal vera trygt å verta behandla i norsk helsevesen.

Ruth Grung (A) [10:08:20]: Det er bred enighet i komiteen om at den norske helse- og omsorgstjenesten leverer tjenester av høy kvalitet. Det er også veldig gledelig at de fleste pasientene er svært godt fornøyd med de tjenestene de mottar, og mye av æren skyldes høy faglig kompetanse og integritet blant våre helsearbeidere.

Arbeiderpartiet støtter beskrivelsen om at kvalitetsarbeid bør rettes spesielt inn mot følgende tre områder:

For det første: kvalitetsorientert ledelse. Kvalitet er først og fremst et lederansvar.

For det andre: systemer som kan bidra til å støtte opp under bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Her har vi en vei å gå både når det gjelder å involvere brukerne, og det at store områder innenfor kommunehelsetjenesten, rusbehandling og psykiatri har for lite utviklede systemer.

For det tredje: en lærende kultur. Det krever åpenhet, reell åpenhet, og å ha evne til å endre praksis og organisering samt ha systemer som bygger opp under læring. Det handler om de daglige rapporteringene, varslingskultur og å lytte til pasientene.

Så vil jeg legge vekt på IPLOS. Når vi har vært rundt hos kommunehelsetjenesten, sier de at de i ti år har rapportert om indikatorer som de selv er opptatt av, men de kan ikke bruke det fordi systemet er innrettet sånn at det bare kan brukes nasjonalt, mens de selv trenger det for å se om ting endrer seg. Det er viktig å ta inn over seg at vi ser på hvilke systemer vi har, at de er mest mulig brukervennlig, ikke minst for dem som jobber ut fra dem, og som er interessert i å se hvordan de kan bli bedre. Det går også på tilsynene, at de i større grad må involvere brukerne, og at de må innrette sine rapporter sånn at de som vet at de er utsatt for tilsyn, ser hvordan de kan bruke dette i læringsøyemed.

Arbeiderpartiet vil spesielt framheve helseatlasarbeidet som utgangspunkt for å bedre kvaliteten og å sikre likeverdige tjenester til alle. Rapportene gir et veldig godt utgangspunkt for å vurdere egen praksis og å drøfte forbedringer. Men da må en også ha kulturer som tar dette inn over seg. Vi håper at flere fagmiljøer gjør som Barnelegeforeningen, og selv løfter opp problemstillinger som de ser kan være utfordrende, og bruker helseatlasmetodikken for å få et kunnskapsgrunnlag for drøfting og for å bli bedre.

Endring tar tid. Det er mange av de samme utfordringene som går igjen i 2013 og 2014. Det er spesielt utfordringer knyttet til mangelfull kommunikasjon og informasjon. Dette er områder som også er blitt behørig løftet fram i alle saker som komiteen har hatt og har til behandling – også i flere tilsynssaker. Det gjelder spesielt ved overføring av pasienter mellom forvaltningsnivåer, slik som utskrivningsklare pasienter. Her vet vi at vi har et forbedringsarbeid, men vi vet også at det tar tid å få det på plass. Komiteen følger nøye med.

Flertallet i komiteen har merket seg at Norge skårer dårligere enn andre land på vaksinasjon. Vaksiner er det mest effektive verktøyet vi har i det forebyggende helsearbeidet, og de har en risikoreduserende effekt for utvikling av sykdom som krever bruk av antibiotika.

Pasient- og brukerombudene anbefaler å evaluere fastlegenes rolle. Fastlegene er navet i helsetjenesten. Vi hadde det oppe ved behandlingen av primærhelsemeldingen. Arbeiderpartiet mener at det kanskje er nødvendig å se nærmere på fastlegens rolle, sånn at de kan være det reelle navet.

Pasient- og brukerombudene gir også konkrete forslag om hvordan vi kan styrke brukermedvirkning, ikke minst hvordan pasientene kan mobilisere sine egne ressurser. De mener at pasienten må få kopi av henvisninger, epikriser, prøvesvar, og pasienter som bruker flere legemidler, skal alltid få en oppdatert legemiddelliste ved konsultasjon hos fastlege. Det er relativt enkle og opplagte krav, som vi håper ministeren tar tak i.

De kommunale legevaktene er akilleshælen i akuttkjeden. Det er behov for kvalitetsløft for å utjevne de store forskjellene, og en ser fram til å behandle forslagene fra Akuttutvalget. Ved akutt sykdom er det avgjørende med riktig og rask hjelp.

Avslutningsvis vil Arbeiderpartiet framheve at vi setter stor pris på at vi får slike nasjonale gjennomganger, og om det er de samme temaene som drøftes, skal vi også være åpne for å løfte inn nye problemstillinger som dukker opp underveis.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:13:26]: Trygghet for hjelp og omsorg når vi trenger det, er bærebjelken i vårt velferdssamfunn. Ansvaret for å levere gode helse- og omsorgstjenester til alle hviler på det offentlige.

Helse- og omsorgstjenestene i Norge er godt utviklet og holder høy standard – dette mye takket være mange helse- og omsorgsarbeidere med høy faglig kompetanse. Samtidig vet vi at mye kan og må bli bedre. Kvaliteten i helsetjenestene varierer for mye, og ventetiden for utredning, diagnose og behandling har for mange vært altfor lang. Informasjonsflyt, kommunikasjon og koordinering mellom ulike deler av tjenesten må også bli bedre.

Regjeringen har som mål å skape pasientens helsetjeneste. God styring og planlegging i tillegg til god kompetanse er en forutsetning for å nå målet. At helseministeren har valgt å legge fram for Stortinget en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet, styrker Stortingets mulighet til en bred og åpen debatt om status og utfordringer i hele helse- og omsorgstjenesten. Målet er systematisk pasientsikkerhetsarbeid for å sikre mindre variasjon, færre uheldige hendelser og bedre kvalitet i tjenestetilbudet.

Meldingen vi behandler her i dag, er den andre i rekken som beskriver utfordringer og gjør opp status for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, i tråd med det som kommer til uttrykk i årsmeldinger fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Kunnskapssenterets meldeordning samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer mv.

Kvalitetsarbeidet i meldingen rettes særlig inn mot følgende tre områder:

• mer kvalitetsorientert ledelse

• gode systemer som skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet

• en mer sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele helse- og omsorgstjenesten

Regjeringens arbeid viser allerede gode resultater på flere områder. Kort kan nevnes: Fritt behandlingsvalg og reduserte helsekøer, vi har styrket eldreomsorgen og løftet innsatsen inn mot rus og psykisk syke, vi har lovfestet retten til brukerstyrt personlig assistent, styrket pleiepengeordningen og innført opphentingsprogram med gratis HPV-vaksine for kvinner opp til 26 år.

Under høringene kom det mange positive tilbakemeldinger på at regjeringen vil fremme en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet. Spesielt hyggelig var tilbakemeldingen fra Kreftforeningen om resultatene så langt av regjeringens kreftsatsing. Det er som kjent etablert 28 pakkeforløp for kreft og innført tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner for pasienter med mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. Kreftforeningen var tydelig på at pakkeforløpene hadde bidratt til større trygghet og forutsigbarhet blant pasienter som er med i ordningen.

Regjeringen har tatt flere viktige grep for økt kvalitet i omsorgstjenesten gjennom satsing på kompetanse og ledelse, også når det gjelder kunnskap om og kompetanse på alvorlig syke og døende. Det er igangsatt en masterutdanning for avansert sykepleie i kommunene, det er innført trygghetsstandard for sykehjem og tilrettelagt for flere psykologer, helsesøstre og ergoterapeuter.

Med Nasjonal helse- og sykehusplan, de årlige stortingsmeldingene om kvalitet og pasientsikkerhet og ikke minst primærhelsemeldingen har regjeringen satt stort fokus på åpenhet, politisk bevissthet og på oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helse- og omsorgspolitikken.

For å bedre kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene løftes det også fram nye forsterkede tiltak i primærhelsemeldingen og i regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020. I dette viktige arbeidet vil bl.a. fastlegene være en sentral aktør i målet for en mer teambasert primærhelsetjeneste.

Regjeringen har også sagt at den vil vurdere endringer i regelverket for organisering og finansiering for å legge til rette for gode primærhelseteam. Det jobbes med å finne gode modeller for sertifisering av sykehus, for å forbedre tjenestene og gi pasientene trygge og forutsigbare tilbud. Det jobbes også med å videreutvikle mål for kvalitet og pasientsikkerhet som kan brukes i kvalitetsarbeidet på alle nivå, og det skal lages nasjonale kvalitetskrav til behandlingstilbud der dette er nødvendig for å sikre likeverdig kvalitet og pasientsikkerhet i alle ledd av helse- og omsorgstjenesten.

Morten Wold (FrP) [10:18:51]: Det er betryggende at Stortinget får seg forelagt regelmessige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet og inviteres til å bidra til økt oppmerksomhet og politisk bevissthet om dette i den nasjonale helsepolitikken.

Av meldingen ser vi at utfordringene i 2014 selvsagt omfatter flere av de samme områdene som året før. Endringer i helsevesenet tar tid og lar seg sjelden innføre over natten. Nettopp derfor er det viktig at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet må skje kontinuerlig og systematisk. Samtidig må systemene som finnes, bidra til åpenhet i hele tjenesten – med sikte på forbedringer der det er mulig.

Regjeringen har foreslått å opprette et nytt kommunalt pasient- og brukerregister. Gjennom et slikt vil sentrale og kommunale myndigheter kunne bruke lagrede data for bedre å kunne planlegge, styre og evaluere helse- og omsorgstjenestene. For eksempel vil registeret gi verdifull informasjon om behandlingen av pasienter med nye folkesykdommer, som kols og diabetes. Det vil være viktig kunnskap for å utvikle tjenestene knyttet til behandling av de nevnte sykdommene.

Det er – av ulike årsaker – store variasjoner i helse- og omsorgstjenesten. Jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet etterlyser stedlig tilsyn i sykehjem, og at pårørende skal involveres. Det er spørsmål som skal avgjøres lokalt. Da tillater jeg meg å minne om at Arbeiderpartiet etter valget i 2015 fikk 203 ordførere, mens Senterpartiet fikk 105. Jeg må si at de to partiene lokalt således har meget gode muligheter til å vise hvor viktig de synes dette er.

Arbeiderpartiet etterlyser også helseministeren når det gjelder ansvaret for at samhandlingsreformens intensjoner ikke blir fulgt opp. Også det blir for enkelt fra et parti som med sine 203 ordførere og flertallskonstellasjoner i veldig mange av landets kommuner åpenbart lett glemmer det de har drevet valgkamp på.

En samlet komité er opptatt av at systemene for å avdekke og lære av uønskede hendelser og feil må bli bedre – både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Dette er samtidig avhengig av en generell åpenhetskultur i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen presiserer at ansatte i helse- og omsorgssektoren selvsagt har ytringsfrihet, og ser det som ønskelig med offentlig debatt om helse- og omsorgstilbudet, en debatt der også helsearbeidere deltar. At det skjer feil i sektoren, som det i tillegg dekkes over, har ført til at regjeringen ønsker en undersøkelseskommisjon for helsevesenet. At ting dekkes til, kan føre til tap av liv. Det er uholdbart. Vi må ikke glemme at bak hver og en av disse hendelsene er det i tillegg til den involverte pasienten kanskje foreldre, søsken, barn, venner og kolleger. Det er mange som blir involvert.

Jeg mener det er essensielt at vi tar dette på alvor. Og skal vi bli bedre, må det være nulltoleranse for å skjule feil som skjer. At man spiller med åpne kort og følger boken, er viktig for troverdigheten i det offentlige helsevesenet. Da er det også viktig å anerkjenne den involverte pasienten.

Meldingen påpeker at det skjer mange uønskede hendelser rundt bruk av legemidler. Det gjelder både legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering. Uønskede hendelser knyttet til legemidler kan selvsagt også skje i spesialisthelsetjenesten. Risikoen for alvorlige legemiddelfeil er særlig stor i overgangene mellom hjemmetjenesten og institusjoner og mellom ulike institusjoner. Det er nylig avgitt en legemiddelmelding. Også her var feil bruk av legemidler et viktig element. Derfor ønsker regjeringen en videreutvikling og utvidelse av dagens reseptregister, slik at det ivaretar fremtidige behov.

Avslutningsvis: Veldig mye er veldig bra i norsk helsevesen. Det må likevel ikke føre til at vi slutter å ta kvalitet og pasientsikkerhet på alvor. Det er det heller ingen fare for – denne regjeringen er genuint interessert i og opptatt av å skape pasientens helsetjeneste. I det inngår selvsagt både høy kvalitet og maksimal pasientsikkerhet.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:23:27]: Dette er en viktig melding, som nå kommer hvert år, og som gjør at vi stadig kan bli bedre selv om tjenesten er god. Kristelig Folkeparti er veldig glad for at vi er en så samlet komité om en så viktig sak.

Kvalitet og pasientsikkerhet handler om at vi stadig kan bli bedre. Vi må aldri slå oss til ro med at det er godt nok, fordi dette handler om livet til folk. Vi må strebe etter å bli bedre, med en åpenhetskultur som sier noe om kvalitet, og som sier noe om avvik. Vi må tørre å ha en åpenhetskultur som sier noe om pasientsikkerhet. Vi må tørre å ha en åpenhetskultur som gjør at de som jobber i dette, på gulvet, tør å varsle uansett hvor de jobber – at det er en åpenhetskultur hvor pasienter og brukere kan si ifra når ting er bra, men også når ting ikke fungerer. At det blir en åpenhetskultur for befolkningen, betyr at da kan befolkningen ha tillit til den helsetjenesten som i parametere er veldig, veldig god.

En åpenhetskultur også om behandlingsvalg er en kvalitet – behandlingsvalg som man har rett på, men også behandlingsvalg man ikke bør få. Det er ikke en kvalitet at vi opererer f.eks. skuldre ulikt i Norge, og at det er ulike parametere på om vi bruker kikkhullskirurgi i kneet på en privat klinikk eller på en offentlig klinikk. Det er ikke god kvalitet. Derfor har vi mulighet for å bli bedre.

Dette skaper trygghet for dem som jobber innenfor helse. Dette skaper trygghet for dem som skal motta tjenesten. Dette skaper trygghet for pårørende. Og dette skaper også trygghet for oss som politikere, slik at vi faktisk evner å prioritere å bevilge ressurser til kvalitet der en ikke har god nok sikkerhet. Derfor er dette en viktig melding, for det handler om folks liv. Det handler om at vi må få en kultur som gjør at ansatte faktisk kan si ifra. Kvaliteten blir ikke god nok hvis arbeidsmiljøet er slik at det er utrygt å si ifra. Det utfordrer arbeidsevnen til den enkelte, som igjen gjør noe med kvaliteten, som igjen gjør noe med sikkerheten for de pasientene som skal legges inn på våre sykehjem eller i våre sykehus.

Varsling og åpenhet handler om godt lederskap – at pasientene kan få lov til å være den de er, uten å falle inn under det at de er vanskelige eller umulige som pasienter fordi de stiller spørsmål ved den behandlingen de får. Dette handler om god personalpolitikk, som sikrer kompetanse, at vi til enhver tid vet at vi har nok sykepleiere, at vi har leger med den spesialutdanningen de trenger, og at vi har de hjelpearbeiderne som til enhver tid trengs. Det handler om kvalitet og sikkerhet.

Det handler også om kvalitet og sikkerhet å ha gode IKT-systemer. Det er ikke godt nok at over 500 brev om pasientopplysninger sendes digitalt og forsvinner, og at det går ti måneder før helseforetaket oppdager at de har forsvunnet. Det er ikke god nok kvalitet.

Derfor er Kristelig Folkeparti utrolig takknemlig for den rapporten som kommer. Det er nesten som i et ekteskap: Når man har vært gift lenge og blir sendt på ekteskapskurs, kan det være at den ene parten ikke forstår hvorfor en skal det. Men det er jo nettopp for stadig å bli bedre.

Blålysmedisin, som handler om hjerteinfarkt og hjerneslag, har blitt bedre nettopp fordi politikere, pasienter, fagfolk, pårørende og samfunnet har fokusert på det. Antallet overlevende har økt, og antall feil har gått ned. Det samme må vi tørre å prioritere når det gjelder rus og psykisk helse, som kanskje er de områdene der en står nederst når det gjelder å kunne varsle, å kunne si ifra og melde behovet.

Derfor er Kristelig Folkeparti ekstremt glad for akkurat denne meldingen, fordi vi må fokusere på å bli bedre i den helsetjenesten som allerede er god.

Ketil Kjenseth (V) [10:28:45]: Jeg vil få starte med å gratulere oss selv med dagen, det er jo Verdens helsedag i dag, 7. april. Temaet i år er diabetes.

Jeg vil først stoppe litt opp ved verden. Sett i lys av at Norge ofte omtales som verdens rikeste land, kan man forvente at vi skal ha verdens beste helsevesen. Vi har nok ett av de bedre, men ingen rangerer Norge helt på topp. Derfor er det god grunn til at Stortinget årlig bruker tid og ressurser på en statusrapport, som denne meldingen er. Det er alltid, som tidligere talere har påpekt, noe vi kan bli bedre på.

Departementet har særlig pekt på to viktige områder i meldingen: kommunikasjon og involvering av pasientene og kompetanse, læring og ledelse. I tillegg sier komiteen at samhandling mellom de ulike nivåene og bemannings- og ressurssituasjonen er faktorer som i høy grad påvirker kvalitet og pasientsikkerhet. Venstre er særlig opptatt av pasientens rolle og reelle brukermedvirkning. Dagens helsetjeneste, med et såpass avgrenset skille mellom primærhelsetjenesten i kommunal regi og spesialiserte helsetjenester i statlig regi, skaper noen særlige utfordringer for pasienten. Dette er for den norske helsetjenesten kanskje et av særtrekkene sammenlignet med i en god del andre land – at vi har dette tydelige skillet mellom to eiere. Det fører i for mange tilfeller til at det blir opp til pasienten og brukeren å holde systemet sammen. Det er et stort ansvar å legge på den enkelte pasient. Den som er frisk i hodet og erfaren, kan godt dele noe av det ansvaret, men for dem som ramler inn i systemet, og kanskje nettopp hodet er det som er blitt skadet, er det krevende å skulle holde systemet sammen. Derfor må vi strekke oss etter mer sømløse pasientforløp, uavhengig av hvem som er aktøren.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bidra til å skape bedre forløp. Vi ser at utviklingen nå går betydelig i utakt i henholdsvis kommunal og statlig sektor. Pasientjournaler kan brukes som et eksempel på dette. Det er nå langt på vei utviklet en nasjonal plattform for sykehusene, mens det tilsvarende er langt fram til en felles journal som tar med seg opplysninger fra fastlege og primærhelsetjeneste.

Jeg har flere ganger fra denne talerstolen brukt «drømme-caset» i Valdres, Valdres lokalmedisinske senter, som eksempel på samlokalisering av folkehelsetilbud, pleie- og omsorgstjenester og polikliniske spesialisthelsetjenester. Siden de har seks kommunale eiere, forholder de seg til ulike kommuners systemer. De har fire ulike journalsystemer: Kommunene har sitt, sykehus og spesialisthelsetjenesten har sitt, legevakt har et system, og ambulansetjenesten har ett. Det siste de ønsker seg, er ett til. Derfor er det en krevende samhandling vi står overfor, det gjelder både standardisering og samordning. I dag er det ganske fragmentert, det går i utakt og til dels tregt – og det er særlig da at 428 kommuner i dagens digitale samfunn utmerker seg som for mange. Særlig kommer dette til syne i legevaktsamarbeidet, i dag har vi 191 legevaktsamarbeid, og vi ser betydelige forskjeller mellom disse legevaktene. 112 av dem er organisert som interkommunale legevaktsamarbeid. Det er her det virkelig blir krevende å være lokal eier. Jeg frykter at for mange ikke tar det eierskapet som folkevalgt på alvor, og at det er krevende å få både innsikt i og oversikt over det viktige arbeidet som skjer.

Jeg kan også bruke diabetesregisteret på Verdens helsedag som et eksempel, når diabetes er tema. Barnediabetesregisteret i Norge er svært bra i internasjonal målestokk, men når man blir 18 år, blir man nesten utmeldt, eller ikke lenger fulgt opp. 90 pst. av diabetikerne er ikke registrert i voksendiabetesregisteret. Vi har en lang vei å gå for å styrke kvaliteten og jobbe mer systematisk i norsk helsesektor. Som flere har vært inne på, tar det tid, og den tiden må vi bruke godt.

Statsråd Bent Høie [10:33:55]: Også jeg vil gratulere alle med dagen, med Verdens helsedag. Det er jo veldig kjekt at vi behandler akkurat denne saken i dag. Jeg er veldig glad for den brede tilslutningen meldingen har fått i komiteen, og de gode drøftingene som er i innstillingen.

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste, dvs. trygge og gode tjenester for å unngå unødig skade. De årlige meldingene om kvalitet og pasientsikkerhet er viktig i dette arbeidet.

Norsk helsetjeneste oppnår gode resultater på mange områder. Vi ligger høyt på overlevelse for sykdommer som kreft, hjertesvikt og hjerneslag, og de aller fleste gir uttrykk for at de er fornøyd med de tjenestene de får.

Variasjon i forbruk av helsetjenester er et problem i hele helse- og omsorgstjenesten. Helseatlas, som sammenligner forbruk av helsetjenester i alle deler av landet, viser at vi må arbeide systematisk med å redusere uberettiget variasjon. Derfor har jeg varslet at variasjon skal være et viktig tema i neste melding.

Meldingen som Stortinget behandler i dag, gir et bilde av status og utfordringer for 2014 og peker på områder der vi kan forbedre oss.

Pasient- og brukerombudene får mange henvendelser om pasientskade, informasjon, ventetid og systemsvikt. Stadig flere henvendelser gjelder den kommunale helse- og omsorgstjenesten, særlig fastlegens rolle, kvaliteten i sykehjemmene og den kommunale saksbehandlingen.

Statens helsetilsyn påpeker mangler ved kommunikasjon, kompetanse, læring og ledelse. Psykisk helsevern for barn og unge, akuttsituasjoner, samhandling og legemidler er spesielle risikoområder.

Samhandlingen mellom nivåene er ikke bra nok, påpeker komiteen. Vi har iverksatt flere tiltak, men har fortsatt et stykke igjen å gå før vi har oppnådd gode, sammenhengende pasientforløp.

Kildene vi har brukt, gir oss et godt grunnlag for å forbedre tjenestene. Gjennom stortingsmeldingene om folkehelse, primærhelsetjeneste og legemidler og i Nasjonal helse- og sykehusplan har regjeringen varslet en rekke tiltak som vil bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Tiltak i Nasjonal helse- og sykehusplan viser at arbeidet er godt i gang når det gjelder pasientens helsetjeneste. Pasienten skal få bedre grunnlag for å velge behandlingsalternativet som er mest i samsvar med pasientens egne preferanser. Pakkeforløp for kreft og tverrfaglige diagnostiske sentre er innført, og vi skal utvide pakkeforløpene til å gjelde flere områder.

Vi følger opp meldingen om primærhelsetjenesten og vil styrke kompetansen i kommunene, stimulere til bedre ledelse og etablere tverrfaglige team. Slik bedrer vi også fastlegetilbudet.

Vi skal få på plass riktig legemiddelbruk i sykehjem og i hjemmetjenesten. Pasienter og helsepersonell skal få bedre informasjon om legemidler, og vi har lagt fram en handlingsplan som skal bidra til å redusere antibiotikabruken i befolkningen.

Psykisk helsevern ble satt på dagsordenen i folkehelsemeldingen. Vi styrker ressursinnsatsen innen psykisk helsevern for barn og unge, vi har lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet, og vi har varslet en egen ungdomshelsestrategi.

Stortingsmeldingen viser at vi mangler kunnskap, men at det samtidig utvikles ny kunnskap, og vi etablerer nye kvalitetsindikatorer og helseregistre. Jeg er derfor glad for at vi nå jobber med å få på plass det kommunale pasient- og brukerregisteret, som er omtalt fra talerstolen av flere allerede.

Men vi må ikke la mangel på kunnskap stoppe oss i det løpende forbedringsarbeidet. Vi er også nødt til å bruke den kunnskapen vi allerede har, mer. Komiteen vil at kommunestyrene årlig debatterer meldinger om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det er jeg helt enig i.

Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten har nylig vært på høring. Ett av kravene er at alle virksomheter minst én gang i året skal forholde seg systematisk til informasjonen de har om kvalitet i den tjenesten som de leder – slik at de kan gjøre de endringene som er nødvendig.

Åpenhet er en forutsetning for god kvalitet og pasientsikkerhet. Jeg er opptatt av å stimulere til åpenhet og at ansatte og tillitsvalgte har fora hvor de trygt kan ta opp forbedringer i arbeidsmiljøet og melde om uønskede hendelser i pasientbehandlingen. Ledere er nødt til å gå foran og skape en kultur som stimulerer til læring og forbedring. Jeg har stilt krav til helseregionene om at de nå i mye større grad skal se pasientsikkerhet i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og følge opp tiltak der det er behov for det.

Prinsippet om åpenhet skal ligge til grunn for alt forbedringsarbeid i hele helsetjenesten, og nettopp med disse årlige debattene bidrar også Stortinget til åpenhet om disse viktige spørsmålene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [10:39:24]: Jeg vil gjenta det som jeg egentlig snakket om i hovedinnlegget mitt, og det er de konkrete forslagene fra pasient- og brukerombudene som hele komiteen har sluttet seg til. Sett i forhold til andre saksområder som vi har jobbet med, mener jeg dette går rett inn i kjernen av å styrke pasientens mulighet til å mobilisere sine egne ressurser med oversikt over situasjonen sin. Det gjelder bl.a. at pasientene må tilbys kopi av henvisninger, epikriser og prøvesvar. Pasienter som bruker flere legemidler, skal alltid få med seg en oppdatert legemiddelliste etter konsultasjon hos fastlegen.

Så spørsmålet er: Hvordan vil helseministeren sørge for at dette blir fulgt opp?

Statsråd Bent Høie [10:40:04]: Dette er forhold som vi nå jobber godt med, ikke minst gjennom bedre IKT-løsninger, helseportalen og kjernejournal, som vil bidra til at pasientene får tilgang til mer oppdatert samtidsinformasjon om sin egen helse. Jeg er helt enig i at dette er en utfordring som vi har i tjenesten, at man ikke får god nok informasjon om sin egen situasjon.

Ruth Grung (A) [10:40:43]: Vi håper vi blir orientert nærmere, for dette går egentlig direkte på veiledning som fastlegene skal gi.

Så har jeg et annet spørsmål. Det som er bra i denne meldingen, er at vi også blir sett utenfra. OECD-rapporten for 2014 framhever to områder hvor vi scorer litt dårligere enn resten, og det er på pasientsikkerhet og vaksinasjon. Begge deler overrasker oss egentlig, for vi trodde vi lå i tetsjiktet på de områdene. Men når det gjelder spesielt vaksinasjon: Hva vil ministeren gjøre med tanke på den rapporten jeg antar vi får om to år, sånn at vi blir bedre på det området?

Statsråd Bent Høie [10:41:25]: Vi jobber nå med vaksinasjon på flere områder, bl.a. varslet vi i legemiddelmeldingen arbeidet med å vurdere en etablering av eget vaksinasjonsprogram for voksne. Vaksinasjon er også en sentral del av handlingsplanen knyttet til antibiotikaresistens. Så handler dette også i veldig stor grad om å gi foreldre muligheten for god informasjon på helsestasjonene. Derfor er det viktig å styrke helsestasjonenes arbeid. Det gjør vi gjennom den styrkingen av helsestasjonene som vi har lagt opp til i de tre siste budsjettene, med økningen i kommunenes midler til nettopp å bygge opp helsestasjonene. Jeg har stor tro på at når en gir god og saklig informasjon, vil flere velge å vaksinere barnet sitt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:42:39]: Regjeringen, sammen med samarbeidspartiene, har vært opptatt av å prioritere psykisk helse, og det er jeg glad for. Vi har en statsråd som er ekstremt opptatt av psykisk helse. Men komiteen bemerker i denne innstillingen at halvparten av de 414 varslingene som har vært i spesialisthelsetjenesten, har vært knyttet til psykisk helsevern, og at det der er spesielle pasientsikkerhetsutfordringer.

Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre for å øke pasientsikkerheten, spesielt innenfor psykisk helse, og kanskje aller mest spesielt innenfor barn og unges psykiske helse, når det er en utfordring, som det vises til her?

Statsråd Bent Høie [10:43:31]: Jeg er helt enig i at det er et av de områdene som vi har store utfordringer på, hvis vi ser på de meldingene som kommer fra den delen av tjenesten. Jeg må understreke at jeg er veldig glad for at det er en tjeneste som melder, for det er helt avgjørende for å gjøre et forbedringsarbeid.

Det er også sånn at vi på det området har satt i gang flere tiltak, bl.a. det arbeidet som vi nå har krevd, at en jobber etter den britiske modellen knyttet til det å evaluere når man har hatt selvmord blant pasienter som er inne i et behandlingsopplegg, for nettopp å få en mye mer systematisk oppfølging i de tilfellene der det går galt. Det er jo et av de temaene som går igjen, bl.a. i de varslingssakene som vi har.

Kjersti Toppe (Sp) [10:44:44]: Helseinstitusjonar i spesialisthelsetenesta har ei lovpålagd plikt til å senda melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester om betydeleg personskade på pasient som følgje av yting av helsetenester eller ved at ein pasient skadar ein annan. Føremålet er å betra pasientsikkerheita. Meldeordninga fekk i 2014 over 9 000 meldingar. Meldeordninga er evaluert, og det vart veldig gode resultat. Pasient- og brukaromboda har i fleire år spurt om ikkje denne ordninga kan overførast til å verta ei plikt for kommunane. Arianson-utvalet anbefaler det òg heilt samrøystes, mens eg oppfattar at det er ei vegring frå regjeringa og regjeringspartia til å gå inn på dette. Det kan eg ikkje forstå, for vi er jo så opptatt av å betra pasientsikkerheita i kommunane. Kva er årsaka til at statsråden eventuelt ikkje vil innføra dette i kommunane?

Statsråd Bent Høie [10:45:44]: Den vegringen har ikke jeg lagt noe som helst merke til. Tvert imot, det var jo regjeringspartiene og våre samarbeidspartier som i forrige stortingsperiode i et representantforslag fra undertegnede foreslo å innføre meldeordningen også for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det ble da nedstemt av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. Men vi synes det var viktig at vi, når Arianson-utvalget hadde fått dette som en del av sitt mandat å vurdere, fikk den vurderingen fra Arianson-utvalget. Det har vi nå fått, og jeg er veldig glad for at de anbefaler det. Nå er dette ute på høring, og vi vil da jobbe med å følge opp høringen. Men mitt utgangspunkt er det samme som jeg mente i opposisjon, at jeg mener at det er klokt.

Ketil Kjenseth (V) [10:46:42]: Siden det er Verdens helsedag, og diabetes er tema, og vi i Norge skal i gang med en diabetesplan, som regjeringspartiene og samarbeidspartiene er enige om, så lurer jeg litt på hvordan framdriften er – særlig når det gjelder diabetesregisteret, voksendiabetesregisteret, for det er et viktig register med tanke på kunnskap. Det har vært diskusjoner rundt om når det gjelder hvordan man skal meldes inn, hvem som skal gjøre det, og pasientens samtykke til det. Kan statsråden si noe om hvordan han sørger for at vi får tatt i bruk diabetesregisteret på en mer systematisk måte, til fordel for pasientene?

Statsråd Bent Høie [10:47:28]: Det er Verdens helsedag i dag, og det er diabetes som er hovedtema. Jeg vil ikke minst anbefale at mange sprer muligheten om at folk kan gå inn på nettsiden diabetesrisiko.no, i regi av Diabetesforbundet, for det er faktisk sånn at ganske mange har diabetes uten å være klar over det, og mange er også i en risiko for å få diabetes og kan med ganske enkle endringer i livsstilen unngå dette.

Vi følger selvfølgelig opp Stortingets vedtak om å etablere en egen handlingsplan. Det arbeidet er det Helsedirektoratet som har ansvaret for.

Når det gjelder voksenregisteret, er det helt riktig, som representanten også var inne på i sitt innlegg, at der har vi utfordringer knyttet til for lav respons, og det er også noe det jobbes med i tjenesten. Men jeg er også opptatt av at den typen registre har en god forankring i helsetjenesten for at de skal bli brukt, og for at de skal bli tatt vare på videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [10:48:59]: Skal vi si noe om kvalitet, må vi faktisk kunne måle kvalitet. Jeg har derfor lyst til å si noe om det kanskje litt kjedelige begrepet «kvalitetsindikatorsystem», men det er viktig – jeg skal komme tilbake til det.

Vi er opptatt av at kvaliteten på helsetjenestene skal være god enten vi er pårørende eller vi er brukere av helsetjenester, og i større grad spør man nå om de ulike sykehus har god behandling. Har de de mest moderne operasjonsmetodene? Er det sikkert å bli operert? Blir man godt ivaretatt og fulgt opp når man kommer hjem fra sykehus? Ikke minst er det mange komplikasjoner, og vises dette på sykehusets nettsider? Jeg må si at det er gledelig å vite at sider hvor man forteller om uønskede hendelser, får større og større antall klikk.

Kvalitetsindikatorsystem høres veldig teknisk og byråkratisk ut, men systemet er nettopp viktig for å kunne foreta forbedringer og for å få lik praksis og like standarder for behandling. Jeg synes at stortingsmeldingen er utmerket, og jeg vil påpeke at tabellene i kap. 7 gir veldig nyttig informasjon. Men det er et trist nei-fjes i tabellene, og det gjelder kompetanse i kommunalt rusarbeid. Der er det faktisk en nedgang. Dette viser nødvendigheten av å ha slike indikatorer, for de blir brukt til å lage ny politikk. Det er ikke uten grunn at regjeringen har kommet med en opptrappingsplan på rusfeltet, og at kompetanse i kommunalt rusarbeid er et satsingsområde i planen. Tabellen viser også at det går framover når det gjelder lik behandling av hjerneslag og tilbud om trombolysebehandling, men det er et stykke igjen.

Vi er alle opptatt av ventetid på sykehus, og ventetiden på det enkelte sykehus opptar mange, og her ser vi at den har gått ned. Tallene er fra 2014, og det er ulempen med å behandle kvalitetsmeldinger i ettertid. Vi har data både fra 2015 og fra 2016 som viser at det nå ser enda bedre ut, og det er gledelig. Særlig gledelig er det at ventetiden går ned innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er noe regjeringen har jobbet systematisk med.

Vi har noe igjen i arbeidet med kvalitet, og skal vi lykkes med å få til pasientens helsetjeneste, må pårørende og pasientene i større grad tas med. Det behøver ikke å være så vanskelig, det behøver nettopp ikke å være byråkratisk. Jeg tillater meg å komme med et forslag. Man kan eksempelvis når man er på legevakten – der har vi hatt mange undersøkelser om at brukere og pasienter ikke er fornøyd – gjøre som man gjør når man går gjennom kontrollen på flyplasser, der man har et system med et smilefjes eller et rødt og grønt fjes, så ville pårørende veldig raskt kunne gi en tilbakemelding på om de var fornøyd.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:52:30]: At Stortinget får en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene, bidrar både til viktig kontinuitet – og ikke minst – til at vi klarer å følge utviklingen på feltet over tid. Vi håper, alle i komiteen, at kommunestyrene rundt omkring i Norge gjør det samme som Stortinget, nemlig ser på disse tingene minst en gang i året.

Høringsinstansene er fornøyd med at regjeringen velger å legge frem en årlig melding. Dette er ikke et område helsetjenestene gjør seg ferdig med. Dette er et arbeid som krever oppmerksomhet og årvåkenhet fra ansatte og ledere hver eneste dag.

Vi synes at både pasient- og brukerombudene og Norsk Pasientskadeerstatning kom med viktige innspill i høringen i komiteen. De var tydelige på at det er for dårlig kunnskap om pasientens rettigheter ute i tjenestene. Det innebærer en stor risiko for at pasienter ikke får den behandling, oppfølging eller informasjon som de har krav på. Det ble også trukket frem at de mest alvorlige glippene skjer ofte i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. For oss er det også viktig å lytte til innspillene om at det er for store variasjoner mellom helseforetakene. Det er stor forskjell på hvilken kultur lederne skaper for læring av enkeltsaker og av statistisk materiale.

Skal man skape en kultur for kvalitet, handler det mye om å jobbe målrettet for å fjerne feil – helt fra de små til de store. Jeg har i det siste besøkt flere produksjonsbedrifter i mitt fylke, Akershus. Felles for dem alle er at ledere, ansatte og tillitsvalgte har et helt avklart og tydelig forhold til helse, miljø og sikkerhet. De jobber helt målrettet hver eneste dag med å minimere risiko, men de har også en kultur for å tenke innovasjon og endring i oppgavene som de gjør – alt for å fjerne risikoen for feil. Det er som lederen i den ene bedriften sa: Hvis du har bestemt deg for ikke å gjøre de små feilene i hverdagen, unngår du faktisk de store ulykkene også.

Vi er glad for at vår regjering derfor fremmer denne årlige saken om pasientsikkerhet for Stortinget, men vi er også glad for at regjeringen arbeider med å etablere en undersøkelseskommisjon for helsetjenesten. Spesielt pårørendegrupper har etterlyst en kommisjon, bl.a. begrunnet i at vi har behov for å få mer kunnskap om de sammensatte årsakene til at folk blir skadet og dør som følge av feil i helsetjenestene. For Høyre veier det tungt at pasienter og pårørende mener det er et særskilt behov for en slik uavhengig undersøkelseskommisjon. De mener en slik kommisjon vil styrke de pårørendes rettssikkerhet.

Et poeng med undersøkelseskommisjonen er ikke bare at en får kartlagt hendelsesforløpet og hva som førte til den alvorlige hendelsen, men at resultatet av undersøkelsen brukes aktivt i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i etterkant av hendelsen. I dag er det grunn til å tro at mange virksomheter ikke er flinke nok til å bruke tilsynsmyndighetenes vurderinger aktivt i sitt kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid.

Kjersti Toppe (Sp) [10:55:53]: Det er mange ting som ein kan snakka om som gir risiko for pasientskadar og dårleg kvalitet. Beleggsprosent er eit slikt område, antibiotikaresistens er eit anna, som er svært viktig å jobba med.

Men det som eg vil løfta i det andre innlegget mitt, er noko veldig enkelt, og det er ernæring. Underernæring og feilernæring er ei sikkerheitsutfordring på våre sjukehus, på sjukeheimar og i helse- og omsorgstenestene i kommunane. Ifølgje Helsedirektoratet står ein av tre innlagde i fare for å verta underernært. Dette er veldig alvorleg, for er ein underernært, har ein òg auka risiko for andre plager og dårleg kvalitet på behandlinga. Vi veit at det har vore dødsfall på norske sjukehus på grunn av underernæring, sikkert òg i kommunane. Vi har gode faglege retningslinjer – det er ikkje problemet. Problemet er at dei vert ikkje implementerte ute i tenestene, og det er det heilt enkle som gjerne sviktar. Ofte får ikkje pasientane hjelp til å få maten i seg. Noko så enkelt fører til ei alvorleg pasientsikkerheitsutfordring.

Eg er glad for at komiteen samla løftar opp akkurat dette feltet, at ernæring er viktig i pasientsikkerheitsarbeidet og må verta ein integrert del av den pleia vi gir til sjuke og omsorgstrengjande, og at helsepersonell har god kompetanse på akkurat dette. Eg vil be helseministeren om å fokusera på dette i det året som kjem.

Det andre eg vil nemne, er rapporten frå Norsk Pasientsikkerhetskampanje, I trygge hender, som viser at 44 pst. av einingane ved norske sjukehus rapporterer om eit klima som gir auka risiko for pasientskadar. Det er ganske alvorleg, og det er uhaldbart. Eg ser at helseministeren har bedt helseføretaka om ein plan, og det er bra, men at vi har ein kultur på norske sjukehus der dei tilsette vegrar seg for å uttrykkja sine meiningar om forhold ved arbeidsplassen, er isolert sett ein pasientsikkerheitsrisiko.

Til slutt: Eg er glad for den avklaringa som kom om meldeordninga, frå statsråden. Grunnen til mi bekymring for at dette ikkje var noko som regjeringa hadde sans for, er at regjeringspartia ikkje har slutta seg til merknadene om dette i innstillinga. Da ventar vi på Arianson-utvalet, og der er det veldig mykje bra.

Ruth Grung (A) [10:59:08]: Jeg viser til innlegget fra representanten Morten Wold, og jeg er veldig glad for at han løftet fram vårt gode resultat fra valgkampen, og at vi nå styrer over 200 kommuner.

Men så sier han også at han reagerer på at vi utfordrer helseministeren til å følge opp intensjonene i samhandlingsreformen. Da vil jeg bare minne om at samhandlingsreformen består av to parter, og en stor utfordring med samhandlingsformen er styrkeforholdet mellom de to, at kommunene opplever seg som i utgangspunktet mye svakere enn spesialisthelsetjenesten. Et område som utpeker seg der det er veldig mange feil og uønskede hendelser og stor risiko for at kvaliteten ikke holder mål, det er når man har kommunikasjon på tvers av forvaltningsnivåene. Der er samhandlingsreformen helt avgjørende, at de intensjonene som lå til grunn – at man får helhetlige tjenester for pasienten med helhetlig behandlingsforløp – blir fulgt opp.

Så er det jo også denne regjeringen som har fjernet de økonomiske incentivene til kommunene. Når vi har reist rundt og besøkt kommunene, også Høyre-styrte kommuner, har vi sett at det var akkurat det at de fikk økonomiske incentiver, som gjorde at de klarte å komme nærmere med hensyn til å skape likeverd mellom de to. Så helseministeren har ansvar for hele helsevesenet, også det kommunale, og når det er en slik ulikevekt mellom to parter, mener Arbeiderpartiet at man har et ekstra ansvar for å sørge for at det blir god samhandling mellom kommunehelse og spesialisthelse.

Bård Hoksrud (FrP) [11:01:10]: Jeg tror med sikkerhet jeg kan slå fast at det verken var med hurrarop eller glede at representanten Wold viste til Arbeiderpartiets 203 ordførere i kommunene. Men det gir faktisk kommunepolitikerne en mulighet til å gjøre noe av det vi har gjort i dag. Den debatten vi har her, er utrolig viktig. Jeg skulle veldig gjerne sett at flere kommuner fulgte opp på samme måte og hadde den samme debatten hvert eneste år, fordi dette er utrolig viktig for dem som trenger kommunale tjenester, og for at man sørger for å gi enda bedre kommunale tjenester i fremtiden.

Representanten Toppe var inne på dette med ernæring. Der har regjeringen nettopp gjort flere grep, bl.a. prosjektet Gylne måltidsøyeblikk. Komiteen var i Sandefjord og så på et av sykehjemmene hvor dette med mat og kvaliteten på mat er i kjempefokus, og hvor det faktisk brukes blant alle de ansatte, både dem som er på kjøkkenet og dem som er ute og gir maten til pasientene, for å sikre at man får både rett mat, god mat og den kvaliteten som det skal være på maten – nettopp fordi man er bekymret for utfordringen med at mange blir underernært og ikke får i seg nok næring når man er i institusjon.

Jeg synes det er veldig bra at vi får en sånn årlig melding. Så er det alltid sånn at det er noen utfordringer med det, for det viser at det er en del ting som man må gjøre noe med. Det er nettopp derfor man får dette, og derfor er det viktig at det blir varslet, at man får beskjed om utfordringene som er innenfor disse tjenestene. Det kan selvfølgelig brukes på en negativ måte mot dem som har mange avvik. Men dersom man retter opp og gjør noe med avvikene, har en kultur for at dette er noe man gjør noe med, da er det veldig positivt, for da lærer man av de feilene man gjør i organisasjonen. Man tar inn over seg de feilene som blir gjort, og sørger for å gjøre noe med det, for å bedre tjenestene til innbyggerne sine. Det er kjempebra.

Likevel har jeg lyst til å peke på en kommune og vise hvor viktig det er å gjøre noe med dette. Det viser seg at ti måneder tilbake i tid ble det ført manuell oversikt over alle avvik, og nå er det altså ikke mulig å få vite hvor mange avvik det var i denne kommunen for lengre tid siden enn ti måneder. Det er alvorlig, for det betyr at da har man ikke tatt dette på alvor og gjort noe med de avvikene som kommer. Det er det som er viktig, og det er derfor dette er så viktig, og det er derfor jeg også håper at kommunepolitikerne nå følger opp dette.

Som kommunestyrerepresentant skal jeg utfordre mine folk i min kommune, og der er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrer, så jeg gleder meg til å se at min kommune kommer til å få flertall for å gjennomføre dette, sånn at vi kan få satt dette på dagsordenen og gjort noe med det – lukke uønskede hendelser og sørge for at pasientene får et best mulig tjenestetilbud.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.