Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stortingspresident Olemic Thommessen [10:04:17]: I representantforslag 22 S for 2015–2016 foreslår representanten Torgeir Knag Fylkesnes en endring i Stortingets forretningsorden for å innføre en ordning der representantenes selskapsinteresser offentliggjøres i komiteenes innstillinger der dette er relevant for saken, og uavhengig av interessenes økonomiske verdi.

Presidentskapet vil understreke at det stilles høye krav til den enkelte representants integritet. Representantene skal fremme allmennhetens interesser og ikke utnytte sine verv til personlig vinning.

For å bidra til åpenhet omkring representantenes verv og økonomiske interesser har Stortinget siden 1991 hatt et offentlig tilgjengelig register hvor representantene har kunnet registrere verv og økonomiske interesser. Den transparens som registeret gir, er viktig for å kunne gi offentligheten kunnskap om eventuelle interessekonflikter mellom vervet som stortingsrepresentant og private økonomiske interesser.

Som det fremgår av representantforslaget, setter media med jevne mellomrom fortjenstfullt søkelys på representantenes økonomiske interesser. Som representanter må vi finne oss i at våre økonomiske anliggender kan ha offentlighetens interesse. Til tross for at det for meg personlig er svært pinlig og beklagelig, er jeg glad for at vi har en våken presse som gjennom offentlig tilgjengelig kunnskap har påpekt at jeg dessverre ikke hadde registrert tre aksjeposter på henholdsvis 101 000 kr, 118 000 kr og 143 000 kr, til tross for at dette overskrider den grensen på vel 90 000 kr som pålegger registrering. Den manglende oversikt fra min side som ligger til grunn for dette, er ingen unnskyldning, og jeg kan ikke annet enn å beklage det inntrufne. Registrering er nå selvsagt gjort. Jeg håper denne svært uheldige erfaringen vil styrke den aktsomheten som jeg og alle andre stortingsrepresentanter må utvise i slike saker.

Når det gjelder det konkrete forslaget som er fremsatt om offentliggjøring av økonomiske interesser i komitéinnstillingene, ønsker ikke presidentskapet å støtte dette. Presidentskapet mener det er dagens økonomiske register som skal være kilde til informasjon. Komitéinnstillingene er først og fremst faglige og politiske redegjørelser for de aktuelle saker, der medlemmenes standpunkter og forslag til vedtak kommer til uttrykk. Opplysninger om eventuelle private selskapsinteresser hører etter presidentskapets syn ikke hjemme her.

Det er som kjent flere representanter som har innflytelse på en sak under saksbehandlingen i Stortinget enn den forberedende komiteens medlemmer. Det er Stortinget samlet som treffer vedtak. Presidentskapet mener at representantforslagets vektlegging av komitémedlemmene vil kunne gi grunnlag for en misoppfatning om hvem som faktisk har hatt innflytelse i saken, og hvem som er ansvarlige for de vedtak som til syvende og sist fattes.

Presidentskapet vil også peke på at det ville kunne være vanskelig å avgjøre i hvilke innstillinger opplysninger om selskapsinteresser bør tas inn, og hvilke selskapsinteresser som er relevante i den enkelte sak.

Presidentskapet mener at det økonomiske registeret som publiseres på Stortingets nettsider, er enkelt og greit tilgjengelig for offentligheten så vel som for representantene. Den særlige aktsomhet vi bør forvente fra representantene, tilsier også at de selv informerer komiteen, sin partigruppe og andre om selskapsinteresser de mener er relevante.

Presidentskapet hilser velkommen konstruktive forslag til endringer i regelverket. Selv om presidentskapet ikke støtter forslaget om å innta opplysninger om selskapsinteresser i komitéinnstillingene, har vi i denne sammenheng likevel funnet grunn til å vurdere om terskelen for registrering av selskapsinteresser i det økonomiske registeret burde fjernes, med andre ord at enhver aksje, uansett verdi, vil bli registreringspliktig.

Presidentskapet har kommet til at de gjeldende kriterier for registreringsplikt er i tråd med registerets formål. Nivået på registreringsplikten tilsvarer det våre naboland praktiserer, og er akseptert av Europarådets organ GRECO. Presidentskapets flertall mener derfor at den gjeldende bestemmelsen bør beholdes uendret på dette punkt.

Presidentskapets medlem Line Henriette Hjemdal mener imidlertid at selskapsinteresser, uavhengig av verdi, bør føres opp i det økonomiske registeret.

Med dette vil jeg anbefale presidentskapets innstilling.

Marit Arnstad (Sp) [10:09:34]: Senterpartiet er ikke representert i presidentskapet, men har klare synspunkter i en sak som denne. Jeg har lyst til å begynne med slå fast det åpenbare, og det er at det ikke er forbudt for stortingsrepresentanter å eie aksjer. Det er ikke forbudt for stortingsrepresentanter å ha selskapsinteresser. Det vi diskuterer i dag, er hvilken grad av åpenhet det skal være omkring de selskapsinteressene og aksjeporteføljene som stortingsrepresentanter har.

Vi har i dag en regel som sier at alle interesser over en viss størrelse skal rapporteres i Stortingets register. Spørsmålet vi står overfor i dag, er egentlig todelt. Det SV foreslår, er å endre dagens system til en beløpsgrense ned til null. SV foreslår også at det skal vedlegges hver enkelt innstilling hvilke selskapsinteresser den enkelte representant har i forhold til en konkret sak. Så er det også forslag som ligger på bordet, om å fjerne grensen på 1 G og gjøre alle aksjeinteresser og selskapsinteresser registreringspliktige.

Senterpartiet deler i og for seg presidentskapets syn om at det vil være nokså kunstig om en skal legge ved opplysninger om egne selskapsinteresser ved hver innstilling som angår enten næringsselskap, statseide selskap eller annet. Det kan skape et avgrensningsproblem i forhold til størrelsen på og karakteren av de eierinteressene man måtte ha, men også et avgrensningsproblem med tanke på hvilke saker dette skal gjelde.

Derimot er Senterpartiet enig med SV i at den grensen som er satt til 1 G, synes nokså unødvendig, og at det enkleste og greieste når det gjelder et åpenhetsprinsipp, vil være om alle verv og økonomiske interesser som en stortingsrepresentant har, også blir ført opp i registeret. Det vil være en enkel regel, det vil være greit å forholde seg til, det vil være den åpenheten vi streber etter overfor utenverdenen, men det vil også være en grei ordning for den enkelte stortingsrepresentant. Senterpartiet fremmer derfor i dag forslag om det.

Senterpartiet mener også det er en annen side ved åpenhetsspørsmål som fortjener en viss oppmerksomhet. Vi har nå et register for statsråder. Vi har et register for stortingsrepresentanter. Men det er en gruppe som også i svært stor grad blir berørt av kontakten med statseide selskap, næringsinteresser, offentlige anbud og andre ting som er svært viktig, og der også åpenhet har vært viktig, og det er den øverste administrative leder i hvert departement, nemlig departementsråden. Departementsråden besitter, i kraft av sin stilling, svært stor innflytelse. Det er viktig at det ikke kan stilles spørsmål ved uavhengigheten til departementsrådene, og det å stille krav til åpenhet om selskapsinteresser også for departementsråder vil bidra til å øke tilliten til statsforvaltningen generelt. Vi mener derfor at det også er viktig å kunne få på plass et system for departementsrådene i tråd med det som i dag gjelder for statsråder, og også i og for seg for stortingsrepresentanter. Vi har derfor også fremmet et forslag om at regjeringen oppfordres til å vurdere om tilsvarende regler som gjelder for statsråder, også bør gjelde for departementsråder.

Ofte blir det i slike debatter som dette på en måte en underliggende tone om at en mistenker noen for å ha noe å skjule. Det er ikke spørsmålet i denne saken. Det som er spørsmålet i denne saken, er at åpenhet skaper tillit. Åpenhet er ryddig, og åpenhet bør være ukomplisert. Derfor bør det heller ikke være vanskelig for Stortinget å kunne vedta at alle selskapsinteresser som hver og en av oss representanter sitter på, også blir åpent registrert i det økonomiske registeret til Stortinget.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Trine Skei Grande (V) [10:14:28]: Når man lager sånne regelverk, kan man enten gjøre det i situasjoner der det ikke blåser, og gjøre det ut fra prinsipper, eller man kan vente til man får et problem, og så prøve å løse det med et regelverk. Jeg er for det første, at man lager prinsipielle innramminger og ikke gjør det når det blir bråk. Jeg oppfatter egentlig ikke dagens oppslag som ordentlig bråk, president – eller sittende president.

Ved å ligge i forkant av utfordringene har vi klart i Stortinget å ha en åpenhet der vi hele tida strekker oss mot mer åpenhet, og dermed har vi også klart å bygge et demokrati det er ganske stor tillit til.

Da Panama-rapporten kom, sto det at her skulle man avsløre mange politikere. Jeg satt og lurte på om dette også angikk norske politikere, eller om det bare var utenlandske politikere. Til nå har det bare gjeldt utenlandske politikere, og det syns jeg er bra. Jeg syns det er bra for tilliten til det norske demokratiet at vi klarer å ha så mye åpenhet at vi ikke får sånne skandaler som vi har sett i våre naboland.

Men derfor syns jeg heller ikke om argumentasjonen at bare vi er lik våre naboland i regler, går dette bra, eller bare vi følger minstestandarden i Europarådet, går dette bra. Jeg syns vi skal strekke oss lenger enn det. Jeg syns at vi skal prøve å legge lista ut fra hva vi mener er den ideelle malen.

Dagens regelverk med en grense på 100 000 kr har vi i dag sett hva fører til. Det fører til at alle må sitte og passe på aksjeposten, så den ikke plutselig blir mer verd, for da får man et kjempeproblem. Hvis man ikke passer på den hver eneste dag, kan man bikke denne grensa.

Derfor syns vi i Venstre at forslag nr. 4, fremmet av Senterpartiet, er et godt forslag. Det tror jeg kommer til å rydde opp i alle problemstillingene, for da vet man at hvis man eier en aksjepost, skal man oppgi den. Man trenger ikke å sitte og gjete den for å se hvorvidt den bikker 90 000 kr eller ikke, men man skal oppgi den – ferdig, punktum, finale. Det tror jeg er et veldig greit og enkelt regelverk å forholde seg til. Det kan ikke tolkes, og det kan ikke plutselig være sånn at aksjene blir mer verdt og man må passe på om den porteføljen man har, bikker grensa. Jeg mener at det å ha enkle og greie regler og det å ha full åpenhet er viktig.

Jeg syns forslaget fra SV drar dette altfor langt. Det tilslører mer enn det faktisk fører til åpenhet, fordi det er mange som deltar i en behandling i Stortinget, ikke bare dem som sitter i komiteene. Og så skal man i tillegg foreta en vurdering av relevansen til eierskap i den saken man behandler. Det åpner for så mange vurderinger at det faktisk er grunnlag for å skape mindre tillit til prosessen enn mer tillit til prosessen.

Flytt grensa til null! Ha full åpenhet! Skjønn at hvis du har eierskap, skal du fortelle om det! Hele verden skal også vite at du som tillitsvalgt for folket har disse eierinteressene.

Jeg syns også at forslag nr. 3, fra Senterpartiet, er bra å få på bordet. Det er bra å få en vurdering av det – det er ikke Stortinget som vedtar disse regelverkene. Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 3, med den argumentasjonen som Senterpartiet la fram her.

Her skal vi lage enkle, greie, oversiktlige, gjennomsiktige regler. Og så skal vi ikke forholde oss til en minstestandard gitt av naboland, som vi ser hva fører til, men vi skal strekke oss mot det som vi mener er det ideelle reglementet. Derfor vil Venstre støtte forslagene nr. 3 og 4, fremmet i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:18:51]: Folk har krav på å få vite om økonomiske interesser stortingsrepresentantar har, sånn at alle kan kontrollere om ein som eig aksjar i oppdrett, bruker rolla til å lobbyere for oppdrett, om ein som eig aksjar i Telenor, prøver å auke inntektsmoglegheitene til selskapet, eller om ein som sit i styret i ein organisasjon, forsøkjer å auke tilskota til organisasjonen. Det skal folket vite.

Da Stortinget i 2008 vedtok det obligatoriske systemet, stod det i innstillinga:

«Presidentskapet mener (…) at nasjonalforsamlingens autoritet og integritet er best tjent med å fjerne ethvert grunnlag for mistanke om at representantene handler ut fra skjulte motiver.»

Det er kjernen. Det er berre gjennom eksplisitt openheit vi kan fjerne mistankar om skjulte motiv, og det er gjennom openheit vi kan førebyggje korrupsjon, kriminalitet og at representantar utnyttar stillinga si til eiga vinning.

Dessverre fungerer ikkje dagens system. I fjor avslørte Dagbladet at mange stortingsrepresentantar ikkje har registrert selskapsinteressene sine i registeret, at nokon også hadde lobbymøte om investeringar med selskap der dei sjølve eig aksjar, og at representantar hadde føreslått innspel til både eigarskapsmeldinga og havbruksmeldinga som angjekk selskap der dei sjølve eigde solide aksjepostar.

Dette burde vore ein vekkjar for Stortinget. Vi burde gått gjennom systemet, sett på rutinane og fjerna alle moglegheiter som kastar mistanke over arbeidet til Stortinget. Eg hadde forventa at stortingspresidenten var leiande i dette arbeidet, men det skjer ikkje. Kvifor? I staden, når nokon faktisk føreslår tiltak, ser presidentskapet det som si rolle å problematisere forslaget bort og ikkje gjere noko. Slik tar ikkje presidentskapet problemet på alvor.

La meg minne presidenten om at desse reglane er forankra i Grunnloven, sånn som resten av Stortingets forretningsorden er. Kvifor tar Stortinget lett på brot på desse reglane, men ikkje på andre reglar i forretningsordenen? Hadde eg leke eit utkast frå ei komitébehandling til aktørar utanfor Stortinget, ville eg fått fortent refs av presidenten. Det hadde blitt tatt opp som ei svært alvorleg sak. Kvifor skjer ikkje dette når rapporteringsplikta ikkje blir følgd? Eg er sikker på at om eg hadde banna frå talarstolen – masse, her og no – hadde det blitt tatt meir alvorleg opp enn viss eg ikkje hadde registrert mine eigne selskapsinteresser. Banning står det ikkje eksplisitt om i forretningsordenen. Respekten for reglane blir heller ikkje styrkt når heller ikkje stortingspresidenten følgjer eigne reglar.

Forslaga våre er enkle, og dei er ubyråkratiske. Vi er fleksible i SV. Vi diskuterer gjerne innretninga, sånn at forslaga kan bli betre. For oss er det viktigaste at vi skaper meir openheit.

For det første meiner vi at grensa på 1 G er ugrunna. Vi ønskjer å fjerne ho, sånn at alle interesser blir rapporterte. Det er einslydande med forslaget frå Senterpartiet. Vi er opne for å kunne støtte det, viss det er fleirtal for det i denne salen.

For det andre meiner vi at det at openheita berre er tilgjengeleg for dyktige, gravande journalistar, som Eiliv Flydal i Dagbladet, er eit problem. Dei representerer folket. Da må ein ikkje ha gravejournalistisk kompetanse for å få tilgang til denne informasjonen. Difor føreslår vi at det eksplisitt i saksinnstillinga står at representantar har personlege interesser i saka. Avsløringa frå Dagbladet viste nettopp behovet for det.

Til slutt: Vi må ikkje vere naive. Panama-saka, som rasar over samfunnet vårt no, viser kor stort hemmelegheitsproblemet er, og korleis ein politisk og økonomisk elite verda over har klart å skjule enorme verdiar for demokratiske institusjonar. Panama er eit lite skatteparadis, Mossack Fonseca eit lite advokatkontor. Vi kan førestille oss omfanget av dette. Stortinget forvaltar enorme verdiar. Så lenge det er mistanke om at det kan vere skjulte hensikter som ikkje kjem fram i lyset, har vi ei utfordring. Vi skal vere gode eksempel på openheit og habilitet.

Berre la meg ha sagt det: Eg har full tillit til stortingspresidenten. Det er difor eg synest det er synd at vi har eit system som ikkje blir følgt, og eit system der det er unødvendige grenser. Eg ønskjer eit system som er mykje meir eksplisitt, sånn at vi kan fjerne kvar ein mistanke om dette. Eg håper vi i alle fall kan få nokre av desse forslaga vedtatt i denne omgangen, og så kan vi kome vidare med andre forslag som kan styrkje openheita.

Eg vil med dette ta opp forslaga frå SV i saka.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Svein Roald Hansen (A) [10:24:01]: Det er ikke bare i DNB at ting går under radaren. Det skjer her i huset også. Det er vel halvannet år siden vi fikk en rapport fra GRECO, som hadde gått gjennom Stortingets arbeid for åpenhet og mot korrupsjon, altså registeret vårt. De kom med en del anbefalinger. Presidentskapet satte ned en arbeidsgruppe med representanter fra de aller fleste partiene, og vi gikk gjennom GRECOs anmerkninger og vurderte dem.

Blant forslagene var det som representanten Knag Fylkesnes nå tok opp, spørsmålet om kontroll av at opplysningene som er lagt inn, er riktige, og straffereaksjoner hvis det viser seg at det ikke er gjort. Det har vært vurdert av arbeidsgruppen, men vi har ikke funnet grunnlag for å foreslå det. Det reiser en del spørsmål, for vi har en helt spesiell rolle, og det er egentlig bare velgerne som til syvende og sist kan «straffe oss».

Dette er grunnlaget for at man har utarbeidet noen forslag til endringer. Denne grensen på 1 G, eller 1 pst. av verdien i selskapet, var ikke blant påpekningene fra GRECO.

Presidentskapet har sendt på høring til gruppene de konklusjonene som vi har kommet fram til, og meg bekjent er det ikke kommet noen reaksjoner fra gruppene. Hvor grundig dette er behandlet i den enkelte gruppe, vet jeg ikke, men det har i hvert fall vært mulig å komme med disse forslagene inn i det systematiske arbeidet som har vært gjort. Det har ikke skjedd. Vi har ikke sluttført dette arbeidet i presidentskapet, så det er fortsatt muligheter for å ta en ny vurdering.

Siden dette åpenbart har gått under radaren, er det heller ikke helt slik som representanten Trine Skei Grande sa, at det er når det ikke blåser, man skal gjøre det, for det er det man har hatt muligheter til i det året som ligger bak oss: å kunne gjøre dette når det ikke har vært noen virvelvind som den vi nå opplever. Men det betyr ikke at det ikke er mulig å ta en ny vurdering av det. Og hvis jeg skal tolke stemningen i salen blant de få som er til stede, er det kanskje nå en litt annen holdning til det enn det har vært tidligere.

Jeg vil derfor anbefale at Arbeiderpartiets stortingsgruppe støtter forslagene fra Senterpartiet. Det ligger en åpning for mer vurdering der – ikke nødvendigvis av grensen, men det kan hende man skal ha noen avgrensninger av hva som ligger i begrepet aksjer. Det finnes noen aksjer man kjøper for å hjelpe idrettslaget til å bygge ny idrettsbane, som altså ikke er av økonomisk karakter. Det er ett banalt eksempel. Man må vurdere: Skal man oppgi antall aksjer, eller skal man bare oppgi at man har aksjer i selskap A, B og C? Det er ting som bør inn i en vurdering, og som det ligger muligheter til at presidentskapet kan gjøre, i forslag nr. 4.

Så min anbefaling til Arbeiderpartiets gruppe er å støtte Senterpartiets forslag nr. 3 og 4.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Gundersen (H) [10:27:56]: Jeg mener vi har et godt regelverk i dag, men det var representanten Knag Fylkesnes – i og for seg også representanten Hansen – som fikk meg til å ville ta ordet. Vi er alle opptatt av åpenhet og tillit, og det med krav om å få vite om økonomiske interesser vet vi også at det er stor oppmerksomhet rundt. Men det første forsvarsverket er hver enkelts vurdering av sin egen plass i debatten. Det er det første, og jeg mener at det er ganske stor oppmerksomhet rundt det, og som stortingspresidenten sa, er det ikke hyggelig når man trår over det regelverket vi har i dag.

Det andre forsvarsverket er media, som fokuserer på oss hele tida, og som kommer til å følge opp dette ganske så nøye.

Det norske samfunnet preges av tillit og åpenhet, og det er viktige fundamenter for samfunnet. Men for en som egentlig mener at Stortingets utfordring er at det er for få med økonomiske interesser som sitter på Stortinget, og at det kan komme til å bli en utfordring nå når vi skal inn i en omstillingsperiode, synes jeg selve mistenkeliggjøringen av dem som har noen økonomiske interesser, er ganske betenkelig, slik det kommer fram av SVs forslag.

Når man drar det ned på det nivået som SV gjør, kan vi begynne å snakke om hva som er økonomiske interesser. Dette er også litt til Arbeiderpartiet, siden de er på glid. Hva med jobbtilhørighet og det å ha rett til å komme tilbake til den jobben man har hatt, særlig i det offentlige? Er det også interesser som skal oppgis? Det kan være adskillig mye sterkere drivkrefter i en interessedebatt enn å sitte med noen aksjer i et eller annet selskap.

Medlemskap og interesser i organisasjoner kan også skape ganske sterk tilhørighet. Skal det også oppgis? Da må man inn i en ganske grunnleggende debatt, og jeg mener vi ikke er tjent med den. Jeg mener vi er tjent med å ha stortingsrepresentanter som er engasjerte i det norske samfunnet, og som ikke føler seg belemret fordi man er med i det som er fundamentet for samfunnet, og det er faktisk næringsvirksomhet.

Så jeg er for åpenhet og tillit, men jeg er også for at man ikke drar det ned på et nesten litt latterlig nivå, som SV her gjør, og mistenkeliggjør ethvert engasjement i noe som jeg tror at Stortinget egentlig burde preges mer av, nemlig at man er med i næringslivet og skjønner hva som foregår.

Michael Tetzschner (H) [10:30:38]: Når man fra representanten Knag Fylkesnes’ side argumenterer med åpenhet, kan jeg bare minne om at den åpenheten man trenger for å kontrollere representantene, den er etablert gjennom offentlige registre og de søkemulighetene som er der. Det er vel også det som formodentlig ligger bak oppslagene i Dagbladet. Jeg må si at i den medieomtalen knytter det seg jo ikke et fnugg av antydning om at man har vært med i en beslutning man ikke skal være med i. Det man kritiseres for, er å ikke være à jour med den formelle registreringen.

Det illustrerer etter mitt skjønn at man ikke er ute etter å skape klarhet. Man bruker jo disse formelle reglene til å kaste mistankens skjær over politiske konkurrenter. Derfor vil jeg meget sterkt advare mot en videreutvikling av reglene slik at man også går bort fra begrensningen om å registrere bare det som var over 1 G, fordi da vil man måtte fange opp de rene bagateller og sørge for en helt annen ajouritet.

Jeg vil også si, som et kuriosum siden denne grensen nå har vært fremme: Grunnen til at grensen er 1 G, er at når man skriver det inn som en regel, vil regelen bli justert med utviklingen i økonomien, slik at Stortinget ikke hele tiden behøver å forholde seg til beløpsgrenser. Så det er en ganske elegant måte. Hvis man først skal ha en husregel her, er det måten å gjøre det på.

Jeg må også si at når man hører SV forelese om åpenhet, må jeg minne forsamlingen om at SV i regjering sto bak en av de største fortielsesoperasjoner i norsk forvaltning. Og regjeringen er et forvaltningsorgan, i motsetning til Stortinget. Det jeg tenker på, var at de reelt sett tok beslutningen om å skrinlegge Mongstad i mars i valgåret 2013, og så holdt de det hemmelig til de traff den formelle beslutningen etter valget. Selvfølgelig var det et stort politisk og teknologisk nederlag, for man hadde brukt 5 mrd. kr av skattebetalernes og fellesskapets midler på ikke å klare å rense et eneste gassmolekyl. Det er klart at man kan tenke seg at det såkalte miljøpartiet SV ville fått problemer om det var blitt kjent på forhånd.

Jeg ser også at det er et tidligere medlem av denne regjeringen her i salen i dag, som kan gå opp og dementere hvis det er slik at Dagens Næringslivs meddelelse om dette er uriktig. Det ville i så fall vært første gang, og det hadde jeg sett frem til – litt åpenhet om noe som hadde vært meget viktig.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:34:02]: Innlegga til Tetzschner og Gundersen var ei katta ut av sekken-oppleving for meg. For kva er det dei eigentleg seier? Dei seier at openheit skaper mistanke, at det er gjennom openheit det blir sådd ein mistanke. Og for å seie det sånn: Om ein følgjer det resonnementet eit lite hakk vidare, ser ein kor farleg det er. For det betyr at ein skal halde ting skjult for å hindre mistanke. Den forma for tenking er veldig framand i det norske politiske systemet. Ein må faktisk til land vi ikkje liker å samanlikne oss med for å finne den forma for tenking: at openheit skaper mistanke, at forslaget vårt byggjer på ei mistenkeleggjering av økonomiske interesser. For det er jo omvendt, det er heilt motsett: Mistenkeleggjering blir skapt av hemmeleghald. Heldigvis er det, så vidt eg kan forstå, eit fleirtal i Stortinget som meiner dette openberre, rasjonelle faktum. Mitt inntrykk av stortingspresidenten er også at han støttar den måten å tenkje på.

La meg berre stusse over eit lite poeng til slutt. Det er altså eit obligatorisk system vi her har å gjere med. Det er like obligatorisk som resten av det som står i forretningsordenen. Kvar er Gundersen og Tetzschner og deira harme når folk ikkje registrerer opplysningane sine? Deira harme beveger seg vel i andre delar av forretningsordenen, dei delane av forretningsordenen dei synest er viktigare, mens dette ikkje er viktig.

Og la meg berre ha sagt det: Eg har starta bedrifter, eg er glad i eigarskap, eg er glad i at folk investerer i sin kvardag, enten det er på bedriftsnivå eller det er i organisasjonslivet, men når vi er her, i denne salen, er det avgjerande at ein er open om det. Det er det einaste vesle kravet som blir stilt: full openheit for å fjerne kvart fnugg av tvil om at det ikkje er skjulte motiv som ligg bak ei politisk behandling. Så enkelt er det. Og det er det vi behandlar i dag. Vi får sjå når avstemminga kjem, kven som har forstått det poenget, og kven som ikkje har gjort det.

Marit Arnstad (Sp) [10:36:57]: Jeg synes nok ikke at det er grunnlag for å gjøre denne saken noe vanskeligere enn det den er. Representanten Gundersen mente at vi hadde forsvarsverk i dagens regelverk og i media. Skal vi virkelig abdisere og si at media er vårt forsvarsverk? Kan ikke Stortinget bare være åpne sjøl? Kan ikke Stortinget bare vedta at alle økonomiske interesser og verv er registreringspliktige, og gjøre det enkelt og greit? Som jeg understreket i mitt innlegg, ligger det overhodet ingen mistenkeliggjøring i dette. Det er, som jeg også sa i mitt innlegg, lov å eie aksjer, det er lov å ha økonomiske interesser. Men det er klokt å være åpen om den saken, og det er klokt å gjøre det systemet så enkelt at det er greit for alle å følge det. Derfor synes jeg det blir en litt rar problematikk, og også en rar problematikk at en her trekker inn medlemskap. Det at mange av representantene er medlem av lag og foreninger, kan jo ikke være et argument imot å være åpen om å oppgi sine økonomiske interesser. Men det er klart at hvis Gundersen mener at det er nødvendig å foreta en avgrensning mellom det å ha et verv og det å ha et medlemskap et sted, kan kanskje det være en interessant problemstilling, men den problemstillingen har meg bekjent ingen tatt opp, og jeg synes det er et naturlig skille mellom det å være medlem og det å ha et aktivt verv i et foretak eller et selskap.

Til representanten Tetzschner: Vi kan sjølsagt diskutere historikk fram og tilbake, og vi kan hente opp hva tidligere regjeringer har gjort, ikke bare den rød-grønne, men Bondevik II-regjeringen og Gro Harlem Brundtland-regjeringen. Det er sjølsagt en avledningsmanøver, for dette handler ikke om fortida, det handler om hvilken mal Stortinget skal legge seg på i framtida. Og Senterpartiets holdning er at det er klokt å legge seg på mest mulig åpenhet og en enkel ordning som det er mulig å administrere og forstå og forholde seg til for den enkelte representant.

Derimot mener Senterpartiet at SVs opprinnelige forslag går for langt og blir upraktisk og uhensiktsmessig.

Så vil jeg også nevne, helt til slutt: Jeg skjønner at det har vært et arbeid knyttet til GRECO i presidentskapet, og at Arbeiderpartiets representant her nevner at de andre partigruppene kanskje ikke har viet det stor nok oppmerksomhet. Det kan vi ta litt sjølkritikk på. Men jeg tror nok kanskje denne saken også viser at det er rom for et visst forbedringspotensial i dialogen mellom de partiene som sitter i presidentskapet, og de som ikke gjør det.

Karin Andersen (SV) [10:39:53]: Saken handler om vår rolle og vår rolleforståelse. Det er helt legitimt og bra å eie. Næringsliv er bra. Spørsmålet er bare om vi som folkevalgte representanter skal være helt åpne om hvilke personlige interesser vi kan ha, som kunne tenkes å påvirke det vi mener, og da er heller ikke det illegitimt. Det eneste som ikke er legitimt, er at det ikke er åpenhet om det.

Jeg prøver å følge litt med på hva som også skjer rundt oss i verden, og det er politisk krise mange steder mellom ledelse og folk. En del av den krisen består i at man ikke har en åpenhetskultur, men at man har en lukkethetskultur, der ting presses fram litt etter litt, og der folk mister trua på politikk. Så dette forslaget som SV har, handler om å ivareta vår rolle som folkevalgte i full åpenhet i framtida, slik at Norge ikke ender i en slik situasjon.

Sakene som kommer opp, kan som sådan være små, men de gjør veldig skade. Det er et faktum at dette gjør veldig skade. Og hva i all verden skulle være problemet med å oppgi at man har en aksjepost, slik som jeg har i et aksjefond, på 15 000 kr? Hva skulle være problemet med å oppgi det? Ingenting. Og det å ha en grense som sier at man skal oppgi alt, gjør at man ikke utsettes for det som Lillebjørn Nilsen skriver om i sin sang: Det er fort gjort å glemme, hvis man er litt distré. – Da blir det vonde saker av det, som kan ramme hardt. Men det verste er kanskje ikke å oppdage at man eier 300 000 kr.

Dette handler om å ha en enkelt regel som er lett å praktisere, og der alle folk vet hvilke interesser en representant kan ha. Det skaper ikke inhabilitet. Men hvis man har sterke interesser, er det kanskje et klokt råd å ligge litt lavt i en del saker som involverer ens eierinteresser, men da vil det være åpenhet om dette, og problemet vil ikke eksistere.

Så jeg er veldig enig i det representanten Knag Fylkesnes sa, at man snur saken på hodet og mener at det er åpenheten som er problemet, og så er det nettopp det at man er åpen, som skaper problemer. Det er ikke sånn at det å be om åpenhet er å mistenke dem som eventuelt har et eierskap.

Svein Roald Hansen (A) [10:43:12]: Det er nærmest for ordens skyld og for referatets skyld: Marit Arnstad refererte til det jeg sa om at det har gått noe under radaren, og at man kanskje kunne vært mer årvåken, men at det også illustrerer at kontakten mellom de partiene som ikke er i presidentskapet, og presidentskapet, kunne bli bedre. Det kan den sikkert, men her inviterte vi altså alle gruppene til å oppnevne en representant til å være med i en arbeidsgruppe som jobber med dette. Alle partiene takket ja til det, unntatt Senterpartiet. Så det er ikke sånn at presidentskapet har sittet og gjort disse vurderingene alene, vi har gjort det sammen med representanter fra alle partiene, selv om både oppmøtet og engasjementet kanskje kunne ha vært større.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:44:20]: Det er berre til voteringa: Vi i SV trekkjer vårt forslag om 1 G til fordel for forslaget til Senterpartiet, forslag nr. 4. Og så støttar vi også det andre forslaget til Senterpartiet, forslag nr. 3, som handlar om at vi treng den same typen openheit rundt departementsråda.

Michael Tetzschner (H) [10:44:56]: Det blir nødvendig å gripe ordet en gang til fordi den konsentrerte gjengivelsen av mitt første innlegg – fra representanten Knag Fylkesnes – var så misvisende at den ikke kan bli stående.

Det jeg ikke sa, var at når vi etablerer åpenhet, så blir det etablert mistenksomhet. Det jeg prøvde å uttrykke i mitt første innlegg var: Åpenheten er etablert gjennom de alminnelige søkemulighetene, som er mange, og slik skal det være. Det jeg sa kunne skape mistenksomhet, er hvis vi har så rigide registreringspålegg at det faller under en enhver rimelig bagatellgrense, og det kan gå ut over ajouriteten.

Og når man tar for seg det forholdet at Stortinget ikke treffer enkeltvedtak – vi er ikke et forvaltningsorgan – må jeg minne om at den delen av resonnementet fra representanten Fylkesnes som går ut på at komiteene skulle registrere interesser på forbehandlingsstadiet, også er en nokså underlig oppfatning av hva komiteene driver med. Komiteene forbereder saker for Stortinget, for behandling i plenum, og treffer altså ingen enkeltbeslutninger.

Så, igjen: Mitt poeng er at overdreven formalisme betyr at man skaper mistenksomhet fordi man eventuelt har overtrådt en ordensforskrift, mens jeg mener at vi skal gå etter det som har realitet i seg. Og det er derfor jeg tillot meg å bringe inn at SV har sin andel i en av de største fortielsessakene overfor norske velgere ved å holde tilbake en reell beslutning i regjeringen, som først ble kjent etter valget. Jeg har også merket meg at vi – etter at jeg sa dette tidligere i debatten – til og med har hatt, her i salen, et tidligere regjeringsmedlem, som gikk av i september 2013, og som ikke har tatt opp den tråden. Så vi regner med at Dagens Næringslivs versjon av dette står inntil den blir dementert.

Dette har med realia å gjøre, og dette synes jeg kanskje Stortinget skulle bruke mer tid på – og ikke sette hverandre fast for ikke å ha rapportert alle bagateller. Det vil jo selvfølgelig, som jeg sa i sted, kreve mer i det daglige ved et ajourhold av registrene.

Jeg vil bare avslutte med å si: Når jeg hører SV forelese i åpenhet her, får jeg jeg den samme følelsen som å høre en pyroman undervise i brannsikring.

Gunnar Gundersen (H) [10:48:11]: Det er av samme grunn som foregående taler at jeg tar ordet – for referatet.

Jeg er veldig sterkt for åpenhet, og det mente jeg også å få fram, men det er den overdrevne formalismen og – som også Karin Andersen sa – vår rolle og vår rolleforståelse som er poenget. Jeg mener det er koblet helt klart til at hver enkelt har en plikt til å vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. Og jeg mener ikke at man skal svekke den. Jeg mener at regelverket, slik som det er i dag, er en fornuftig avveining av muligheten til å følge opp og også fra vår side å kunne følge opp dette hele tiden. Det er full åpenhet på Stortinget om dette, og det skal det være.

Men jeg stilte spørsmål om når vi kommer ned på et slikt nivå som SV vil – hva er da økonomiske interesser? Det mener jeg er ganske legitimt, at da får man også diskutere en rekke andre interesser. Det observerer jeg at man ikke har lyst til å svare på, og det behøver vi ikke forfølge noe mer nå.

Men bare så det er sagt: Det skal være full åpenhet rundt alle interesser. Det er bare et spørsmål om hvor nivået går for at man skal drive kontroll. Og jeg har stor tillit til at hver enkelt av mine medrepresentanter vurderer dette ganske godt, selv når vi kommer under det nivået som faktisk kreves fra Stortingets side.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1