Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Iselin Nybø (V) [14:21:48]: (fungerende leder for komiteen og ordfører for saken): Først vil jeg takke Kristelig Folkeparti for å ha løftet en meget aktuell sak til debatt i Stortinget. Så vil jeg takke komiteen for godt samarbeid gjennom behandlingen av saken.

Barn og unge som vokser opp i dag, vokser opp i et land som i hovedsak er preget av stabilitet og velstand. Allikevel er det mange som synes at livet er vanskelig å mestre. De utsettes for press på skolen, i idrettslaget, i venneflokken og på hjemmebane. Bekymring og uro og følelsen av utilstrekkelighet er en del av hverdagen til mange av våre barn og unge, men det er også viktig å huske på at barn og unge i hovedsak trives og har det godt, ikke minst på skolen. Men det er et behov for rom for samtaler om ulike utfordringer som ungdom opplever i hverdagen, og å bevisstgjøre elever på hvordan slike utfordringer kan mestres. De møter utfordringer når det gjelder kroppspress, idrettsprestasjoner, skoleprestasjoner – det er en rekke ting som barn og unge har behov for å snakke om i dag.

Skolens viktigste oppgave er å gi elevene kunnskap til å klare seg videre i livet, og her snakker vi ikke bare om faglig kunnskap som matte, norsk, engelsk osv., nå snakker vi også om dannelse og kunnskap til å mestre livet. I skolen i dag har vi kroppsøving. Vi sørger for at elevene får utfolde seg fysisk, og at de lærer om hvordan kroppen fungerer og hvordan vi tar vare på kroppen og helsa vår. Men vi er ikke like flinke til å lære bort hvordan vi trener og tar vare på psyken vår. Det Kristelig Folkeparti har løftet i dette Dokument 8-forslaget, er et prosjekt etter modell av Den kulturelle skolesekken, med en slags nasjonal kompetanseressurs hvor elevene skal lære om å håndtere livet og ta vare på seg selv.

I forbindelse med behandlingen av saken har statsråden varslet at Kunnskapsdepartementet vil vurdere forslaget om livsmestring i skolen og hvorvidt livsmestring bør ivaretas som et tverrfaglig tema som en del av en stortingsmelding om innholdet i skolen. Så komiteen foreslår her å vedlegge forslaget protokollen, men vi har store forventninger til statsrådens arbeid med dette framover, for vi kan ikke vite alt om de utfordringene som vi vet våre elever står overfor. Vi kan ikke se på at så mange unge mennesker ikke har det greit, uten å tenke nytt rundt hvordan vi forholder oss til dette.

Det er flere måter å møte disse problemstillingene på. Debatten om livsmestring, mental trening eller hva man vil kalle det, slutter ikke med denne saken. Denne debatten har så vidt begynt, og nå er det opp til kunnskapsministeren å bringe oss et hakk videre.

Christian Tynning Bjørnø (A) [14:25:03]: Livet går videre, og jeg har også lyst til å takke Kristelig Folkeparti, som med dette løfter en viktig diskusjon om det potensialet som faktisk ligger i skolen som fellesarena for å legge til rette for at barn og unge kan ha gode liv.

Vi vet at mange skoleelever er stressa, at de sier at de ikke får sove om natten, og at de føler at de ikke strekker til. I fylket som jeg kommer fra, Telemark, har det nylig vært gjennomført en undersøkelse som viser at nær halvparten av alle jentene i løpet av den siste uken har bekymret seg mye og følt at alt er et slit. Disse tallene som gjelder for Telemark, er ganske like nasjonalt. I tillegg vet vi at psykiske plager er et stort helseproblem blant barn og unge i Norge i dag. Vi vet også mye om at psykiske helseproblemer er en viktig årsak til at elever faller ut av skolen.

Folkehelseinstituttet har noen tall, og bl.a. sier de at til enhver tid kan man regne med at 15–20 pst. av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Disse tallene viser at problemet er stort, spekteret bredt og konsekvensene mange, fra det vi kan kalle småplagsomt hverdagsstress til mer alvorlige diagnoser som krever behandling.

NRK har den siste tiden hatt fokus på ungdom og psykisk helse. Sterkest inntrykk på meg har programserien «Jeg mot meg» gjort. Her møter vi åtte ungdommer som sliter med å mestre hverdagen sin. De snakker åpent om kroppspress, utenforskap, ensomhet, prestasjonsjag, rus, mobbing og usikkerhet. De ungdommene står det respekt av. De setter dagsordenen, de åpner opp, og de baner vei for alle oss andre.

Arbeiderpartiet mener at vi i større grad enn det vi gjør i dag, må sørge for at elevene får mer kunnskap om sin psykiske helse gjennom skolens fag. Vi må sørge for at barn og unge får en helhetlig opplæring om kroppens fysiske og psykiske helse. Det var bakgrunnen for at Stortinget for kort tid siden behandlet et representantforslag fra Arbeiderpartiet om å forsterke fokus på psykisk helse i skolens fag samt å gjennomføre en offensiv satsing på helsesøstertjenesten. De tre forslagene vi fremmet i innstillingen til det representantforslaget, fikk dessverre ikke flertall.

Det viktigste vi gjør for helsa vår, er det vi gjør før vi blir syke. Grunnlaget for å skape et godt liv for seg selv og andre vet vi legges tidlig. Stadig mer forskning viser at opplæring som på ulike måter knyttes til psykisk helse, kroppspress, prestasjonsjag, tanker, følelser og atferd, har god forebyggende effekt. Og jeg tror at mer åpenhet, fokus og kunnskap om disse temaene i skolen vil kunne skape et mer åpent klassemiljø, hvor hver enkelt elev gis verktøy til å gjøre seg forstått, bli sett og hørt – rett og slett et klassemiljø som hindrer mobbing.

Ludvigsen-utvalget mener det er behov for en styrking av hva elevene lærer om disse tingene i skolen. Det handler om livsmestring. Derfor støtter vi intensjonen i Kristelig Folkepartis forslag, men vi mener det er behov for en styrking av denne tematikken for alle barn, og at det er hevet ut over et prosjekt.

Kunnskapsministeren har fram til nå vært litt lunken. Tidligere når psykisk helse i skolen har vært på dagsordenen, bl.a. i Aftenposten og her i Stortinget, har kunnskapsministeren sagt at skolen kan ikke løse alle utfordringer i samfunnet. Og da har jeg sagt at på generelt grunnlag er jeg enig i det, men når vi snakker om psykisk helse, er jeg uenig, for der mener jeg at skolen definitivt kan spille en viktig rolle.

Om kort – veldig kort – tid er det ventet en stortingsmelding om innholdet i skolen. Det er kommet signaler om at fagene skal slankes, og at livsmestring skal inn som et tverrfaglig tema. Jeg krysser fingrene for at det betyr en konkret styrking av hva elevene skal lære om disse temaene i skolen, og ikke bare vage formuleringer som det er lett å velge bort. Det dette egentlig handler om, er økt læringsutbytte, for det er sånn at trygge elever faktisk lærer mer.

Kent Gudmundsen (H) [14:29:58]: Jeg ser fram til å behandle den kommende stortingsmeldingen om innholdet i skolen og vårt arbeid videre med hvordan skolen kan bli bedre til å gi mestringsfølelse for alle elever, uavhengig av utgangspunkt i livet. Det er viktig for målet om at livsmestring er noe som alle kan få oppleve.

Spennende er det også i så måte å se at kunnskapsministeren allerede nå varsler nye tverrfaglige tema i skolen hvor livsmestring bl.a. vil inngå. Samtidig mener jeg at det er viktig å presisere at livsmestring for våre barn er noe av det skolen hele tiden skal jobbe med. Innenfor dagens rammer skal det jobbes kontinuerlig med læringsmiljø og mot mobbing som en del av skolens samfunnsmandat. Dette er bl.a. hjemlet i opplæringsloven kapittel 9a, og livskvalitet og trivsel gjennom deltagelse i et faglig og sosialt fellesskap gir tilhørighet og reduserer risiko for psykiske og sosiale problemer. Her er tiltak som følger opp ulike lokale behov for å skape trygge, mobbefrie læringsmiljø, veldig viktig. Det vil bidra til at skolene blir forebyggende og helsefremmende. I tillegg trenger elevene kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne ta bevisste valg og forstå konsekvensene av disse. Sånn kompetanse vil elevene utvikle gjennom opplæring i ulike fag, både hver for seg og i sammenheng. Elevenes læring og utvikling i skolen foregår i stor grad gjennom arbeidet med skolefag. I flere fag er livsmestring allerede i dag en del av fagets formål, og flere fag har også kompetansemål der elevene skal lære om forhold som handler om å mestre livet, f.eks. egen fysisk og psykisk helse, kildekritikk og privatøkonomi.

Et godt skole–hjem-samarbeid har stor, positiv effekt for et godt skolemiljø blant elevene. Forskning viser at elever med f.eks. atferdsvansker krever et større engasjement enn det som er normalt å få til gjennom et positivt samarbeid med foreldrene. Når lærerne øker antall og type invitasjoner til kontakt med foreldrene, fremmer dette som oftest foreldrenes involvering, og barnets atferdsvansker kan bli redusert. Skoleledelse har også et stort ansvar for å fremme en skolekultur som bidrar til positive relasjoner på alle plan i skolen. En positiv og støttende skolekultur vil føre til at både elever og foreldre opplever at de blir respektert og tatt på alvor i skolen. I en god dialogkultur vil også lærerne trives og føle seg kompetente når det gjelder de ulike aspektene ved lærerrollen, noe som i seg selv vil bidra til å fremme et godt samarbeid mellom hjem og skole.

Prosjektet «Learning Environment and Cultural Encounters in School: A Study of Parental Involvement in a Lower Secondary School» fra 2007 påviste bl.a. at mange lærere opplever usikkerhet og ensomhet i spørsmål om hvordan man skal agere når det gjelder hjem og foreldre. Dette ble forklart bl.a. med at lærerutdanningen ikke hadde fokus på skole–hjem-samarbeid, og at lærerne har fått få hjelpemidler for å takle det forholdet. Det er derfor viktig at kompetanse i hjem–skole-dialog blir noe alle skoler tar ansvar for, og at gode gjennomføringsplaner på dette området etableres.

Sammen har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti på kort tid løftet satsingen for helsestasjonene. Fra 2016 vil økningen være på 750 mill. kr. Det betyr mye for flere hundre ekstra fagpersoner som kan bidra til bedre helse og livsmestring ute på skolene, og er ett av mange viktige tiltak innført fra regjeringen. Skolen har altså allerede i dag et ansvar for å gi elevene et godt grunnlag for framtidig utdanning, arbeids- og samfunnsdeltagelse og ha livsmestring og sørge for at elevene trives, utvikles og har det godt mens de er elever i skolen. Men vi kan bli bedre, og derfor ser jeg fram til den kommende stortingsmeldingen og den kommende debatten.

Bente Thorsen (FrP) [14:34:19]: Det er et alvorlig og viktig tema som Kristelig Folkeparti reiser i denne saken om livsmestring i skolen. Jeg vil starte med å si at vi har gode forutsetninger for å finne gode løsninger på dette her i Norge. Norge er et av verdens beste land å bo i. Vi har stor grad av frihet og lever i trygghet og forutsigbarhet, og vi har også stor tillit til hverandre. Det store flertallet av barn og ungdom i Norge trives godt og har det godt på skolen. Nettopp derfor er det viktig at vi både fører en bærekraftig politikk som gjør at vi kan bevare tillit, frihet og trygghet, og at vi viser vilje til å gjøre noe med de problemene som faktisk eksisterer, og som barn og ungdom opplever.

Selv om Norge som sagt er et godt land å bo i, er det behov for å skape et bedre rom for samtaler om ulike utfordringer som barn og ungdom opplever i hverdagen. Åpenhet om psykisk helse, mobbing og digital mobbing, prestasjons- og kroppspress, relasjonelle utfordringer, omsorgssvikt og familieproblemer, vold og overgrep eller seksualitet, kjønnsroller og kjønnsidentitet er nødvendig for å finne måter å leve sitt liv på og bevisstgjøre elever om hvordan slike utfordringer kan mestres. Det er stor oppmerksomhet om dette nå. Vi har nylig behandlet to Dokument 8-forslag, om satsing på psykisk helse i skolen og en styrket innsats mot mobbing i skolen. I begge disse var det temaer som er tett knyttet til livsmestring i skolen.

Fremskrittspartiet vil også peke på at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet våren 2016 har igangsatt en prosess for å utforme et opplegg for livsmestring for barn og unge som kan brukes i skolen, og der målgruppen i første omgang er 11-, 12-, og 13-åringer.

Vi i Fremskrittspartiet har også klare forventninger til at den kommende stortingsmeldingen om innholdet i skolen vil omfatte både fornyingen av generell del og en fornying av innholdet i fagene, og at områder knyttet til psykisk helse, læringsmiljø og livsmestring vil være viktige områder her.

Når det gjelder mestring, vil Fremskrittspartiet peke på viktigheten av å se ting i sammenheng. Det viser seg faktisk at vi har mellom 60–100 000 elever som sier at de verken har tilstrekkelig utbytte av ordinær opplæring eller opplever at det gjøres noe for å rette opp i dette i form av individuelt tilpassede tiltak i skolen. Når elevene ikke mestrer skolefaget, svekkes også deres evne til å takle problemer på andre livsområder. En vellykket og offensiv tidlig innsats i skolen er derfor en forutsetning for livsmestring hos elevene. Her må vi også være tydelige på at vi har store forventninger til at skoleeiere og skoleledelse følger opp elevene på en god måte.

Fremskrittspartiet viser for øvrig til at skolen innenfor dagens rammer skal jobbe kontinuerlig med læringsmiljø mot mobbing, som en del av skolens samfunnsmandat. Det er bl.a. hjemlet i opplæringsloven kapittel 9a. Livskvalitet og trivsel gjennom deltagelse i et faglig og sosialt fellesskap gir tilhørighet og reduserer risiko for psykiske og sosiale problemer. Her er det viktig med tiltak som følger opp lokale behov for å skape trygge og mobbefrie læringsmiljøer.

Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at ungdomstiden er en brytningstid som mange opplever som vanskelig på flere områder. Læreplanens generelle del er tydelig på at elever skal utvikle kunnskap til å mestre eget liv.

Mange ungdommer sliter i dag med at lavt selvbilde, har kanskje for høye forventninger til seg selv og tror at de kan og må være nummer én på en rekke områder. I tillegg utsettes mange for kroppspress enten av seg selv eller lar seg påvirke gjennom ulike medier. Det er viktig at elevene lærer seg å mestre disse utfordringene, og det er også viktig at ungdommene har ambisjoner på egne vegne, men det er en vel så viktig egenskap å lære seg å godta seg selv – og andre – sånn som en er. Det er viktig å tilegne seg i skole- og i hjemsammenheng eller uansett hvor vi er, sånn at vi blir trygge på oss selv og godtar oss selv sånn som vi er.

Fremskrittspartiet ser fram til regjeringens melding og forventer at livsmestring er godt ivaretatt i meldingen.

Anders Tyvand (KrF) [14:39:44]: Jeg er helt enig med representanten Thorsen i at dette i stor grad handler om å være i stand til å godta seg selv som man er. Noe av utfordringen er at det er for mange som ikke synes at de er bra nok. Vi vet at de fleste barn og unge stort sett har det bra på skolen. Det er mye som er bra, og det er det viktig at vi løfter fram. Samtidig har man forskning og statistikk som viser at det er mange barn og unge som på forskjellig måte opplever at hverdagen er krevende og vanskelig å mestre.

I representantforslaget vises det til noen slike statistikker, og nye tall fra Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Hedmark forteller om en dobling i bruken av antidepressiver blant tenåringsjenter. NOVA-statistikken Ung i Oslo 2015 rapporterte også om at det er langt flere unge som sliter psykisk nå enn bare for få år siden. Så mange som ett av tre barn og unge gir uttrykk for at de opplever et press på å ha de nyeste, dyreste og fineste tingene. Dette kjøpepresset vises igjen i at betalingsanmerkninger, inkassosaker og gjeld i form av forbrukslån er en økende trend blant unge. Nordmenn i starten av 20-årene skylder til sammen over 1 mrd. kr i inkassogjeld.

Sosiale mediers glansbilder og kommersielle aktørers budskap påvirker unges selvfølelse negativt og bidrar til usunne og urealistiske kroppsidealer. Blant 16-åringene er det 43 pst. av jentene og 16 pst. av guttene som er misfornøyd med kroppen sin, og som mener at de er for tykke. Allerede i 10-årsalderen mener 20 pst. av jentene at de er for tykke. Vi vet at mobbing er et stort problem. For mange er trakassering, krenkelser og sosial isolasjon nærmest en selvfølgelig del av skolehverdagen. Dette innebærer en krenkelse av menneskeverdet, og for noen innebærer det at en stor del av barndommen blir ødelagt.

Dagens ungdomsgenerasjon har blitt kalt «generasjon prestasjon». Undersøkelser viser at mange unge kjenner et press for å lykkes både faglig, sosialt, kroppslig og økonomisk. Mange sitter igjen med en følelse av utilstrekkelighet, noen er misfornøyd med livet, og enkelte sliter med å mestre hverdagen.

Kunnskapsministeren sier – og det har han selvfølgelig rett i – at skolen kan ikke løse alle problemer. Men skolen er en viktig arena i barn og unges liv, og skolen er det beste verktøyet vi har for å gi ungdommen den ballasten de trenger for å bli i stand til å mestre livet sitt. Da trenger de ikke bare fagkunnskap og grunnleggende ferdigheter i basisfagene. De trenger kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å reflektere rundt problemstillinger som angår dem i deres hverdag, og som gjør dem i stand til å mestre livet. Om vi skulle klare å gjøre norske ungdommer til verdensmestere i matematikk, hjelper det veldig lite hvis de ikke føler at de klarer å mestre livet sitt og de opplever at livet er så tungt at de knapt orker å stå opp om morgenen. Og det er realiteten for en del ungdommer i Norge i dag.

Skolen har et bredt samfunnsoppdrag, og skolens formålsparagraf er ganske tydelig på det punktet. I tillegg er læreplanens generelle del tydelig på dette og slår fast:

«Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.»

Så er det et spørsmål om dette gjenspeiles godt nok ute i skolen i skolehverdagen. Jeg er redd for at svaret på det spørsmålet dessverre er nei. Derfor har Kristelig Folkeparti foreslått å innføre et prosjekt som vi har kalt Livsmestring i skolen – ikke som et nytt fag, men som en kompetanseressurs for ungdomsskolen. Vi har foreslått at man kan gjøre dette etter modell av Den kulturelle skolesekken. Vi ønsker å trekke relevant fagkompetanse inn i skolen og gi elevene undervisning om temaer som går direkte på de utfordringene de opplever i hverdagen. Vi har foreslått dette som et prosjekt for å løsrive det litt fra de ordinære fagene og dermed også gi elevene et pusterom og en pause fra det prestasjonsjaget som mange opplever.

Jeg er glad for at kunnskapsministeren deler vår intensjon med dette forslaget, og at han vil vurdere dette i sammenheng med stortingsmeldingen om innhold i skolen. Jeg er glad for at også en samlet komité peker på at kunnskapsministeren vil følge opp dette i forbindelse med meldingen. Jeg venter med forventning på at denne meldingen legges fram.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [14:44:40]: Komiteen har hatt en rekke saker om elevers psykiske helse til behandling dette halvåret, og jeg tror det er et uttrykk for at sterke saker, særlig i media, berører oss, og at også vi politikere blir utålmodige etter å kunne bidra til å bedre en utålelig situasjon. Derfor er vi også utålmodige, siden vi venter på regjeringas oppfølging av Djupedal-utvalget. Det har dessverre dratt ut i tid, men jeg håper det ikke blir så lenge før dette også kommer på plass.

Alle opprøres av at så mange barn og voksne strever med livet sitt, synes dårlig om seg sjøl og ikke føler at de er gode nok. Spørsmålet er hvordan vi kan bidra til å hjelpe til med å bedre elevenes sjølbilde og på andre måter mestre livet sitt bedre enn de gjør i dag. NRK har forbilledlig gitt oss et lite innblikk i hva mange av dagens unge strever med. Dette er en stor og vanskelig problemstilling, som jeg ikke skal gå nærmere inn på nå. La meg heller gå over til det konkrete forslaget som ligger til behandling.

Senterpartiet er opptatt av den brede forståelsen av utdanning. Vi mener det er mer i skolen som er viktig enn bare de faglige resultatene. Elevene skal bli hele mennesker. De klassiske skoledebattene dreier seg hovedsakelig om at elevene skal bli faglig sterkere. Det er et naturlig fokus, all den tid vi vet at for mange går ut av skolen uten å kunne lese og skrive, men det er også et resultat av en oppfatning om at norske elever ikke presterer godt nok sammenlignet med andre land. Vi er kåret til verdens beste land å bo i, men vi er ikke verdens lykkeligste allikevel.

Senterpartiet er bekymret for at utviklingen i for sterk grad har snevret inn fokuset i utdanningspolitikken. Utdanning er så mye, mye mer enn faglig dyktighet. Jeg har i gjentatte innlegg framhevet at vi som myndigheter også må gå i oss sjøl og våge å være kritiske til hvilke signaler vi sender ut til elevene. Hva er det vi anser for å være bra nok – og ikke? Er det lov å tenke at det er bra nok? Hvem er det som definerer standarden, og på hvilket grunnlag?

Som et slags mottrekk eller et svar for å forsøke å nå elever som sliter, foreslår Kristelig Folkeparti at vi skal innføre prosjektet Livsmestring i skolen, etter modell av Den kulturelle skolesekken. Senterpartiet skjønner intensjonen og deler ønsket om å gi elevene kunnskap til å takle glede og sorg, motgang og medgang på en bedre måte enn mange gjør i dag, men vi er allikevel litt spørrende til å gjøre dette etter modell av Den kulturelle skolesekken.

I forslaget står det at en i dette prosjektet skal kunne invitere «representanter fra ulike profesjoner inn i skolen», og at disse «kunne lagt til rette for refleksjon og samtale elevene imellom, og gitt undervisning i temaer som er viktige for at barn og unge skal være i stand til å mestre sitt eget liv og sin egen hverdag». Men dette er jo allerede en del av skolens mandat og oppdrag. Er det ikke på tide å være noe kritisk til å pålegge skolen nye happeninger?

Opplæringsloven § 9a, den generelle delen av læreplanen samt kompetansemålene skal ivareta dette. Konkretisering av disse temaene mener Senterpartiet naturlig hører hjemme i lokale læreplaner og ikke minst i fagene kroppsøving og mat og helse. Vi registrerer også at statsråden ser for seg Livsmestring som et tverrgående tema i framtidas skole. Det hilser Senterpartiet velkommen, og vi er spent på å lese om hvordan statsråden tenker seg dette.

Vi i Senterpartiet mener det er viktigere å gjøre livsmestring til en del av den ordinære skoledagen, i tillegg til å sørge for å styrke helsesøstertjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste, slik at disse – gjerne sammen med annen fagkompetanse – kan inngå i et team ved den enkelte skole for å kunne veilede lærere og bidra direkte inn i elevgruppa. Vi bør også stille spørsmål om videreutdanning for lærerne. Men det er hos disse fagfolkene vi allerede har, vi bør hente hjelp og ekspertise når det trengs. Det er helt nødvendig å minne oss sjøl om at vi har laget en læreplan som i si tid skulle gi økt lokal sjølråderett med lokal styring. Vår iver etter å styre og kontrollere bidrar til det helt motsatte. Hvor er prinsippene? Hvordan skal det følges opp i framtidas skole?

Senterpartiet støtter forslagsstillernes intensjon om å forsterke arbeidet med det psykososiale arbeidet rettet inn mot både enkeltelever og elevgrupper, men er ikke for å pålegge skolen å ta imot spesifikke eksterne prosjekter, som det foreslås i representantforslaget. Vi har mer sans for å tenke bredt, som en del av den ordinære skolen, og ikke at livsmestring skal være en enkelthappening.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:50:08]: Jeg er sikker på at det er ingen som mener det, men bare for å gjøre det helt klart: Vi må passe på så vi ikke setter likhetstegn mellom fag og prestasjonsjag. Det som skaper prestasjonsjag, er jo først og fremst manglende mestringsfølelse i et fag. Med andre ord er altså det å løfte elevene i et fag – enten det er matematikk, kunst og håndverk eller norsk – i det store og hele med på å skape mer mestring og også mer livsmestring i skolen.

Ved siden av dette er jo livsmestring i seg selv et viktig tema i skolen, og det er ikke bare et isolert tema. det er et overordnet mål for all opplæring og all utdanning hvis man hever det litt, fra ikke bare å dreie seg om psykisk helse konkret, men til å kunne håndtere det å leve som menneske i både et demokratisk samfunn og sammen med andre.

I skolens formålsparagraf står det at skolen skal bidra til å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som elevene trenger for å kunne mestre livet sitt og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dette er en del av skolens brede samfunnsmandat og skal ligge til grunn for virksomheten i skolen. På den måten skal jo alle fagene, og alle timene, på en eller annen måte ta opp i seg det som står i skolens formålsparagraf.

Så er det flere som har nevnt, og jeg kan bekrefte det, at på fredag kommer det en stortingsmelding om innholdet i skolen, og livsmestring blir et sentralt tema i denne. I meldingen følger jeg også opp Stortingets tilslutning til at generell del av læreplanverket skal fornyes. Den nye delen skal bygge på og utdype skolens verdigrunnlag, gitt i formålsparagrafen, og innholdet i den skal reflektere skolens brede lærings- og dannelsesoppdrag.

Arbeidet med livsmestring er ikke dermed noe nytt i skolen, selv om ordet kanskje er litt nytt. I flere fag, allerede i dag, er livsmestring en del av fagenes formål. Flere fag har kompetansemål der elevene skal lære om forhold som inngår i dette temaet, f.eks. fysisk og psykisk helse og privatøkonomi. Elevene trenger kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne ta bevisste valg og forstå konsekvensene av disse. Slik kompetanse vil elevene tilegne seg gjennom opplæring i ulike fag, både hver for seg og i sammenheng.

Livsmestring handler også om holdninger og verdier, og jeg mener at vi må jobbe på flere fronter. Vi må ha tiltaksplaner, f.eks. regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, hvor et av tiltakene nettopp er Livsmestring i skolen, som skal håndtere at barn og unge møter mange utfordringer, som f.eks. kroppspress, relasjoner i hjemmet, mobbing, psykisk helse, ensomhet, rus, seksualitet osv. Tiltaket skal bidra til å tematisere og skape et rom for samtaler om slike temaer. Barne- og likestillingsministeren har bedt Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner, i samarbeid med organisasjoner som Barnevernsproffene, Mental Helse Ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn, Ungdom og Fritid, Elevorganisasjonen, om å konkretisere tiltaket, og de er allerede godt i gang med å lage et opplegg som skolene kan ta i bruk.

Forslagsstillerne ønsker at livsmestring skal være et prosjekt etter modell av Den kulturelle skolesekken, og det er vel her flertallet på Stortinget er skeptisk. Jeg må innrømme at jeg også er veldig usikker på dette. Den kulturelle skolesekken er en satsing som finansieres med spillemidler fra Norsk Tipping, om lag 210 mill. kr i 2015, og tilbudet til elevene bygger på samarbeid mellom skolene, kunstformidlere og kunstnere. Elevene nås gjennom turnévirksomhet for å få oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk.

Så tror jeg at forslagsstillerne er mer opptatt av intensjonen i forslaget enn nøyaktig hvordan det skal gjennomføres, for det de er opptatt av, er at livsmestring skal komme på dagsordenen enda sterkere i skolen, og de ønsker at innholdet i opplæringen også skal støtte opp om dette. Samtidig er det veldig bra at forslagsstillerne er opptatt av at man ikke skal pålegge skolen mer detaljstyring, og jeg har også tidligere sagt at jeg bl.a. av den grunn er imot at vi skal ha et eget fag som heter livsmestring.

Ludvigsen-utvalgets NOU om kompetanser i fremtidens skole peker bl.a. på at det får økt betydning i fremtiden at elevene lærer hvordan de skal ta vare på sitt eget liv, herunder sin fysiske og psykiske helse, og anbefaler at man har et livsmestrings- og folkehelseperspektiv i fagene der det er relevant. Det siste mener jeg er avgjørende i skoleperspektiv.

Prosjekt og lignende tverrfaglig organisering er ikke en ukjent arbeidsform i norsk skole. Det er også tradisjon for å vektlegge noen temaer som er viktige både for elevene og for samfunnet, og som går på tvers av faggrenser. Det som derimot er en veldig viktig grensedragning å ta, er at nasjonale myndigheter går inn og definerer når, hvordan og hvor mye skolen skal jobbe på tvers av fag. Da går vi tilbake til skolen som vi hadde på 1990-tallet, og det ønsker jeg ikke. Vi må ha tillit til at lærerne selv kan vurdere hvordan undervisningen bør organiseres, men vi kan altså ha ambisjoner for hvilke temaer som skal stå på dagsordenen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tynning Bjørnø (A) [14:55:23]: Statsråden var inne på det: Om veldig kort tid får vi mest sannsynlig vite hva kunnskapsministeren mener med at skolefagene skal slankes, for da kommer en interessant stortingsmelding om innholdet i skolen. Det blir spennende.

Samtidig som fagene skal – slaktes skal de ikke – slankes, er det varslet at det blir et tverrfaglig fokus på livsmestring. Det heier jeg i utgangspunktet på. Mitt spørsmål blir da: Betyr det at det blir en omstrukturering av de målene og det som allerede i dag står i læreplanen, eller betyr det at kunnskapsministeren er enig i at det er behov for en forsterking i læreplanen av hva elevene skal lære om psykisk helse?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:56:11]: Nå har jeg allerede referert til det som kommer på fredag, så jeg skjønner at representanten er utålmodig. Jeg er egentlig også veldig utålmodig etter å svare, men detaljene må vi nok ta når Stortinget får behandlet denne saken.

Jeg skjønner at representanten spør fordi jeg sier at livsmestring er en del av skolen allerede i dag. Betyr det bare at vi sier at det fortsatt skal være det? Nei, jeg mener at livsmestring burde løftes opp til å få en klarere og tydeligere plass i skolen enn det har i dag, herunder arbeidet med psykisk helse.

Så mener jeg at det er én avgrensning som uansett er viktig. Det er at hvis man skal gjøre endringer i læreplanene, som for øvrig både departementet og Stortinget bør være forsiktig med å legge for detaljerte føringer for, dette må profesjonen, fagfolk, diskutere, må man gjøre det på fagenes premisser. For å karikere det litt: Jeg ønsker ikke en skole hvor man må ta en time norsk og bruke den til det være seg livsmestring, teknologi eller bærekraft. Dette må integreres på fagenes egne premisser.

Anders Tyvand (KrF) [14:57:25]: Nå har statsråden varslet at stortingsmeldingen kommer på fredag, og vi venter i spenning. Det er ikke så veldig lett å smøre seg med nok tålmodighet – det kan hende jeg får svaret på fredag, men jeg spør likevel.

Både skolens formålsparagraf og den generelle delen av læreplanen er allerede ganske tydelig på at en av skolens oppgaver er å gjøre elevene i stand til å mestre livets utfordringer. Det er fint at dette skal tydeliggjøres i en gjennomgang av den generelle delen av læreplanen, men utfordringen er å få dette til å gjenspeiles ute i klasserommene. Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Hva mener han må gjøres for at de gode intensjonene i formålsparagrafen og i den generelle delen av læreplanen skal gjenspeiles ute i klasserommene i større grad enn de gjør i dag?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:58:17]: For det første har jeg lyst til å gjenta at mestring i skolen er noe langt mer enn det vi snakker om her i dag. Jeg mener at mestring i skolen dreier seg ikke minst også om de tradisjonelle skolefagene og hvordan man klarer å hjelpe elevene til å oppnå mest mulig kunnskap i de fagene.

Så tror jeg at det verktøyet vi burde bruke hvis vi ville ha endring i klasserommet, er kompetanseheving, primært. Vi kan også gjøre det – vi gjør det delvis – gjennom å synliggjøre f.eks. temaer i læreplanen, men jeg er ikke tilhenger av at verken Stortinget eller departementet skal gå inn og detaljregulere læreplanmålene.

Jeg tror vi skal legge noen føringer, overordnet sett, for hvordan læreplanene skal se ut, og hvilke temaer man overordnet sett mener er viktig at skal være der. Men hvordan læreplanmålene formuleres, og hvilke fag som er best egnet til å belyse forskjellige temaer, mener jeg vi i stor grad må overlate til fagfolk, til profesjonen.

Anders Tyvand (KrF) [14:59:22]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det er én ting vi også vet har stor betydning for elevenes trivsel og det sosiale miljøet på skolen. Det er samarbeidet mellom skole og hjem. Engasjerte foreldre, som bryr seg om barnas skolegang og også om det som skjer på skolen generelt, bidrar til å skape et bedre læringsmiljø for elevene. Er dette noe statsråden er opptatt av – å styrke skole–hjem-samarbeidet? Hvilke konkrete forslag ser statsråden for seg for å styrke det mer?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:00:00]: Naturligvis er jeg opptatt av det.

Når det gjelder hvilke konkrete forslag, må jeg si at jeg har ingen forslag for å styrke skole–hjem som ligger på pulten min, og som jeg snart er klar til å levere. Det er fordi jeg også på dette området mener at noe av vår jobb er å si klart og tydelig fra om at det skal være god kontakt mellom skole og hjem, foreldre har noen rettigheter knyttet til det arbeidet. Vi har satt en minstestandard for hvor mye kontakt det skal være, f.eks. gjennom tilbakemeldinger til foreldrene.

Men også her gjelder at jo mer vi går inn og detaljstyrer, jo flere pålegg vil skolen få. En av de tingene som alle partier i denne sal har vært opptatt av, er at vi ikke skal gå inn og detaljstyre og legge for mange føringer for skolene, dvs. at kanskje det beste svaret på det i det store og hele er at man må lære av de skolene som er best på det, og ta etter dem.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.