Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rasmus Hansson (MDG) [10:08:19]: (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Som representant for Miljøpartiet De Grønne vil jeg takke SV for et veldig godt og betimelig representantforslag.

For Miljøpartiet De Grønne har målsettingen i denne saken vært å samle et flertall på Stortinget for å verne Øystesevassdraget, men det har vi dessverre ikke klart. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er svært skuffet over at ingen av de forslagene som fremmes her i dag, får flertall. Kun Venstre, Kristelig Folkeparti, SV og Miljøpartiet De Grønne støtter vern av hele vassdraget, mens Senterpartiet støtter vern av øvre del.

Representantene fra Arbeiderpartiet bør tenke nøye over hva de har gjort i forbindelse med dagens vedtak. Med Arbeiderpartiet kunne Øystesevassdraget vært vernet. Arbeiderpartiet velger å la dette vassdragets skjebne i beste fall forbli uavklart, men det vil høyst sannsynlig bli utbygging. Det er uforståelig at Arbeiderpartiets stortingsgruppe i denne saken velger å kjøre over sitt eget fylkeslag i Hordaland og kommunen og åpne for utbygging av hele Øysteseelva – når de altså hadde en unik mulighet til å vise at det er realiteter bak deres påstand om at de fører en bedre miljø- og naturvernpolitikk enn regjeringen. Det har de ikke vist i denne saken, tvert imot.

Særlig er det rart når vesentlige deler av begrunnelsen fra Arbeiderpartiet handler om at partiet ikke vil

«gå inn for vern av enkeltvassdag utenom en helhetlig revidering eller supplering av verneplan for vassdrag».

Dette argumentet viser hvor galt det bærer hen når et parti låser seg til teknokratiske prinsipper istedenfor å prioritere konkret naturvernpolitikk og mulighet til å få resultater i naturvernet og vernet av verdier i det norske samfunnet. I dette tilfellet står utbyggerne klare til å bygge ut både øvre og nedre del av Øysteseelva, med store konsekvenser for friluftsliv, miljø, økosystemer og norske naturverdier. Vi synes det er merkelig at store partier som har miljøvern som mål, setter disse verdiene på spill og ser på et prinsipp om saksbehandling.

Det prinsippet som er knesatt av Arbeiderpartiet her, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, er interessant også med hensyn til hvordan vi skal tenke naturvernpolitikk i Norge. Mener representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet virkelig at det ikke er Stortingets rolle å sette ned foten for omfattende naturinngrep hvis Stortinget ønsker det? Er dette en mulighet Stortinget skal fraskrive seg på prinsipielt grunnlag? Det er meget vanskelig å forstå en slik tankegang, særlig i en tid da forutsetningene for vern endrer seg med klimaendringer, med økende kunnskap, og når behovet for vern øker med internasjonale forpliktelser, og med det faktum at stadig flere verneverdier blir bygd ned.

De siste årene har vi sett at interessen for store vassdragsutbygginger har økt. Fremskrittspartiet er forbilledlig klare. De vil bygge ut de vernede vassdragene til og med. Felles for veldig mange av de elvene som fortsatt renner fritt, er at det er relativt lite kraft å hente i dem, samtidig som verneverdiene er store. For noen år siden pekte Naturvernforbundet på tolv elver som det er særlig viktig å bevare for framtida. I minst fem av disse elvene er det allerede gitt konsesjon til utbygging, bl.a. Einunna i Hedmark, Godfarfossen i Buskerud og Nedre Otta i Oppland.

Øystesevassdraget er ett av de seks–sju vassdragene som står igjen på Naturvernforbundets liste – seks–sju – i hele Norge. Her står altså valget mellom å ta vare på et av de siste urørte, helhetlige vassdragene i hele denne regionen og å bygge ut til en strømproduksjon tilsvarende 4 150 husstander. Til sammenlikning er Statoils nye store havvindprosjekt i Østersjøen beregnet til å produsere strøm til omkring 400 000 husstander, altså hundre ganger så mange. Det er fornuftig energisatsing.

For Miljøpartiet De Grønne er det også en gåte at stortingsflertallet åpner for utbygging på disse premissene, særlig når friluftsorganisasjonene, Norges Jeger- og Fiskerforbund, nasjonal og lokal miljøbevegelse, NHO Reiseliv, Kvam kommune, Fylkesmannen i Hordaland og en rekke andre aktører advarer mot utbygging.

I 2009 stemte Høyre ja til å verne øvre del av Øystesevassdraget. Det er vel liten tvil om at verneverdiene i dette området ikke er blitt mindre siden da, relativt sett, mens andre ting bygges ned. Derfor håper vi at regjeringen vil si nei til utbygging, slik at Øysteseelva vil få renne fritt også i framtida. Her har regjeringen og Høyre en unik mulighet til å vise at det er hold i påstandene om at de fører en bedre naturvernpolitikk enn Arbeiderpartiet.

Jeg vil med dette ta opp de tre mindretallsforslagene i innstillingen fra komiteen.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Anna Ljunggren (A) [10:14:11]: Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, i 1980, i 1986 og i 1993 – med supplering i 2005 og avsluttende supplering i 2009. Verneplanen består av 389 objekter og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur.

Under Stortingets behandling i 2009 gikk Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, imot vern av Øystesevassdraget, og Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti var for. Argumentene for vern var at vassdraget har særskilte kvaliteter som ikke er til stede i allerede vernede vassdrag, og at dette best kan gjøres gjennom en konsesjonsbehandling.

Så til Rasmus Hansson: Vi satte ikke foten ned i 2009, vi ønsker forutsigbarhet for de kraftselskapene som har igangsatt planene sine, og vi viser til at NVE nå har gitt positiv innstilling.

Terje Riis-Johansen, som da var olje- og energiminister, sa det på denne måten:

«Når vi nå har gjennomført denne avsluttende suppleringen av verneplanen slik Stortinget har forutsatt, må det heretter vises varsomhet med å redusere potensialet for fornybar energi ytterligere gjennom vern. Til grunn for en slik varsom holdning ligger dagens klimautfordringer og behovet for fornybar energi.»

Dette handler ikke om et ønske om å være teknokratisk, men det handler om et ønske om ny fornybar energi.

NVE har avgitt positiv innstilling, konsesjonsbehandlingen foreligger, den ligger nå hos OED. Det er altså BKK Produksjon AS og Øystese Kraft AS som ligger an til å kunne få tillatelse fra OED til å bygge ut kraftverket.

Når vi har ønsket en konsesjonsbehandling, mener vi det er ryddig å lytte til det som NVE sier. NVE mener at utbyggingene er viktige bidrag til fornybar kraftproduksjon, og at de har avgrensede miljøeffekter. Samlet årlig produksjon for begge prosjektene blir 83 GWh, som tilsvarer strømbruken til 4 150 husstander.

De planlagte utbyggingene vil redusere vannføringen i Øysteseelva, men med innføring av tilstrekkelig minstevannføring og god planlegging og oppfølging av anleggene i byggetiden vil skadevirkningene for miljø og landskap være akseptable – dette i følge NVE. NVE vurderer videre at fordelene av tiltakene, sammenlignet med de allmenne og private interessene, er større enn skadene og ulempene. Det lytter vi til.

I Arbeiderpartiet mener vi at en kraftutbygging i et vassdrag som Øystese må gjennomføres skånsomt, sånn at man sikrer vassdragets naturkvaliteter, at lokale myndigheter blir tatt med tidlig i prosessen, og at utbyggingen fører til lokal verdiskaping.

Utbyggingene er viktige bidrag til fornybar kraftproduksjon og økte inntekter til Kvam og Samnanger kommuner. Jeg kan betrygge representanten Rasmus Hansson med at vi har tenkt grundig igjennom dette, vi har hatt en grundig behandling i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, og vi har landet på å stemme imot at Øystesevassdraget i Hordaland blir supplert inn i Verneplan for vassdrag.

Odd Henriksen (H) [10:17:51]: Jeg kan slutte meg til mye av det som ble sagt av forrige taler. Det er altså ikke sånn når vi skal verne vassdrag, at det skjer helt uten at man har en viss saksbehandling. Vi har en lang og god tradisjon i dette huset for at når vi skal verne vassdrag, gjør vi det på en ordentlig måte.

Vi startet planarbeidet i 1973 – som det er sagt – vi hadde en ny plan i 1980, i 1986 og i 1993, og vi hadde revisjoner i 2005 og i 2009. Det er altså ikke sånn at det er en teknokratisk regel som legges til grunn for den vurderingen som skal gjøres av hvilke vassdrag som skal vernes, og hvilke vassdrag som ikke skal vernes. Det er viktig.

Det er viktig at man har gode debatter, det er viktig at man tar et helhetlig ansvar, og det er viktig at man har et helhetlig syn når man skal vurdere hvilke vassdrag som skal vernes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut, for det er nå engang slik at hvis vi ønsker å bygge ut fornybar energi, og hvis vi ønsker å ta den kraften i bruk, er det noen vassdrag som er så viktige at vi ønsker å verne dem. Så har man en god debatt om hvilke vassdrag det skal være åpning for at man kan bygge ut. Det er også slik at man har enkelte vassdrag som selv om det er åpnet for konsesjon, skal igjennom en god konsesjonsbehandling. Konsesjonsbehandlingen skal gjøre at man, selv om man må få lov til å bygge ut, skal gjøre det på en så skånsom og god måte at man tar hensyn til de verneverdiene som er der – så langt det lar seg gjøre i forhold til de konsesjonene som skal gis.

For oss er det heller ikke slik at det er en teknokratisk regel man gjemmer seg bak selv om man nå sier at man ikke ønsker å verne Øystesevassdraget. Dette gjør vi på bakgrunn av at Stortinget, dette hus, har gjort en helhetlig vurdering av vassdragene som er til disposisjon i Norge, og som kan bygges ut. Hvis man da skal åpne for enkeltsaksbehandlinger fordi noen synes at enkelte vassdrag er bedre enn andre, blir det en uforutsigbarhet som ingen, særlig ikke Stortinget, er tjent med. Hvis det er slik at et nytt miljø og nye utfordringer gjør at det er behov for nye verneplaner, nye suppleringer, er mitt forslag at man i hvert fall tar en helhetlig debatt om en verneplan slik at man får det diskutert på en ordentlig og god måte.

Det stemmer at Høyre gikk inn for vern da verneplanen ble diskutert i 2009, man ønsket å verne øvre del. Så er det ikke alle ganger man får det slik man vil, men da er det for vårt parti viktig – når en sak er vedtatt og besluttet – at det faktisk er noen i den andre enden som i utgangspunktet også bruker tid og energi på å vurdere de vassdragene som er tilgjengelig for å kunne bygges ut. Det er også et ansvar vi har, at vi er konsistente når det gjelder dette, og at man ikke begynner med enkeltsaksbehandling fra Stortinget.

Fra vår side har vi hatt en grundig og nøye debatt om Øystesevassdraget. Vi har kommet til at de beslutningene som Stortinget har tatt, fra 1973 og fram til 2009, er en helhetlig forvaltning av våre vassdrag. Det er derfor fornuftig at vi nå følger opp det som har vært tidligere, og at man ikke verner dette vassdraget.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:21:30]: Øystesevassdraget er et av de få intakte vassdragene i Hordaland. Ved siste behandling av verneplanen for vassdrag anbefalte NVE hele vassdraget vernet. Fylkesmannen i Hordaland, Direktoratet for naturforvaltning og Hordaland fylkeskommune anbefalte øvre del vernet. Det siste var også Kristelig Folkepartis standpunkt den gangen. Men noe vern ble det ikke.

Når SV prisverdig har fremmet dette forslaget, gir vi vår støtte til det. Siden sist er det blitt enda klarere at vassdraget må vernes. Det er ett av svært få i regionen som får renne fritt fra fjell til fjord, og det er også beliggende i et viktig turområde for mange mennesker. Og som NHO Reiseliv påpeker i et støttebrev til Bergen og Hordaland Turlag, vil en utbygging ha store negative konsekvenser for reiselivsnæringa. Opplevelse av urørt natur er for mange utenlandske turister hovedgrunnen til at de oppsøker Norge. De som kommer for å oppleve vestlandsnatur, må ha mulighet til å oppleve i alle fall ett ikke utbygd vassdrag av denne kvaliteten.

Jeg er ikke imot vannkraft, men jeg synes det her foreligger tungtveiende grunner til å supplere verneplanen med Øystesevassdraget. Og det må gjøres nå. Når vassdraget ikke er vernet, er det ikke rart at det søkes om konsesjon, og at konsesjonssøknader behandles. Toget går nå. En formaldiskusjon og motstand mot behandling av enkeltvassdrag vil i historiens lys framstå som rimelig flaut.

Dermed støtter Kristelig Folkeparti alle forslagene. Vi støtter vel primært ett forslag og subsidiært de andre forslagene – det må vi se på når avstemningen skal settes opp. Jeg håper vi for en gangs skyld ikke trenger å være så opphengt i formalia at vi ikke griper denne sjansen til å gjøre noe særdeles viktig både for reiselivet, for naturvernet og for friluftslivet en gang for alle i Øystese.

Marit Arnstad (Sp) [10:24:08]: Vi har satt sammen fire verneplaner for vassdrag som omfatter i alt 389 vassdrag eller avsnitt av vassdrag. Målet er at de skal utgjøre et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur, og at det skal være retningslinjene også for vern av vassdrag.

Denne saken har nok vært krevende for mange av partiene, og det tror jeg ikke vi skal legge skjul på, noen av oss. Det har vært en del vanskelige avveininger – både hensynet til det mer prinsipielle knyttet til det som er inne i verneplanen, behovet for en helhetlig vurdering hvis man først skal supplere, og også det faktum at Øystesevassdraget er et av de få uberørte vassdragene i Hordaland, og det ligger i et populært og mye brukt friluftsområde.

Historikken knyttet til vassdraget viser også at i forbindelse med supplering av verneplanen i 2009 var det svært ulike syn både når det gjaldt vern, og når det gjaldt utbygging. Nå har NVE hatt til behandling to alternativ til utbygging i Øystesevassdraget. BKK ønsker å bygge ut den øvre delen i høyfjellet, mens Øystese Kraft vil bygge ut den nedre. NVE anbefaler at begge gis konsesjon. Lokalt er det støtte til utbygging av den nedre delen av Øystesevassdraget, men sterk motstand mot å bygge ut øvre del, siden de største verneverdiene ligger i den øvre delen av vassdraget og også, sjølsagt, fordi en utbygging i øvre del vil gjennomføres på en slik måte at den vil virke negativt inn på mulighetene for utbygging i nedre del av vassdraget.

Det er ikke noen tvil om at vi skal være varsomme når det gjelder spørsmål om en utvidelse av verneplanene gjennom enkeltsaker i Stortinget. Men man stenger ikke for å gjøre det. En utvidelse av verneplanen kan være aktuelt hvis det blir påvist særskilte naturverdier som ikke er ivaretatt i planen. Samtidig vet vi når flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, i innstillingen går inn for at enkeltvassdrag ikke kan tas inn uten en helhetlig revidering – og det vet også disse partiene – at før vi får en eventuell helhetlig vurdering på bordet i Stortinget, vil konsesjonsbehandlingen for både øvre og nedre del av Øystesevassdraget være gjennomført og avgjort.

Senterpartiet synes dette har vært en krevende sak, men vi mener at Øystesevassdraget har viktige verneverdier, og har derfor kommet til at vi vil gå inn for at øvre del av vassdraget blir supplert inn i verneplanen for vassdrag. Det er også godt i tråd med de vedtak som er gjort både i Kvam herad og i Hordaland fylkeskommune. Øvre del av vassdraget har særlig stor verdi for friluftsinteresser. Det er et område som gir grunnlag for rekreasjon og friluftsaktiviteter for hele regionen, og nærmere 400 000 mennesker har Bergsdalen og Kvamsfjella som sitt nærmeste eller nest nærmeste friluftsområde.

Vi vet at i Hordaland har det også vært avstått veldig mange vassdrag til kraftproduksjon, og de allmenne interessene for at ikke hele Øystesevassdraget skal bygges ut, er etter vår mening sterke og må balanseres opp mot kraftutbygging. Derfor vil vi også gjennom dagens behandling støtte at den øvre delen av vassdraget blir vernet og supplert inn i verneplanen.

Ola Elvestuen (V) [10:27:57]: (komiteens leder): Vi har en verneplan for vassdrag i Norge. 389 vassdrag er vernet, og det er en diskusjon her i salen om vi skal ha saker om enkeltvassdrag. Fra Venstres side mener vi at Stortinget har et ansvar for å gå inn i nettopp enkeltsaker og enkeltvassdrag når det er betydelige verneverdier som er truet, og når det er vernede vassdrag som ikke er representert i verneplanen, som er truet.

Øystesevassdraget er et sånt vassdrag. Det har utvilsomt kvaliteter som klart kvalifiserer til å være en del av verneplanen for vassdrag – det er i forhold til landskap, det er i variasjonsrikdom i naturtyper fra fjell til fjord, det er korte avstander, det er hensyn til et betydelig friluftsliv. Og det er et fjordvassdrag, som er lite representert i verneplanen for Norge. Så dette er et unikt vassdrag i et område med betydelige utbygginger og en vassdragstype som i dag ikke er en del av verneplanen. Da har Stortinget et ansvar for å gå inn og gjøre en vurdering av dette vassdraget.

Det er ikke sånn at det ikke har vært debattert tidligere. I 2009 var det en klar anbefaling fra NVE om at det bør vernes. Den gangen – i en helhetlig sammenheng – sa Arbeiderpartiet nei, og det er ingen tvil om, når vi ser på avstemningen i denne saken i dag, at det var Arbeiderpartiet som var det førende partiet i Stortinget og regjeringen den gangen for å stoppe et vern. Og i dag, selv om man sier at det ikke er en teknokratisk begrunnelse, er det jo en teknokratisk begrunnelse. For den gangen sa Arbeiderpartiet nei til vern og gikk imot en tydelig anbefaling fra NVE og sa at man allikevel skulle gå inn for – og at det var riktig – å gjøre denne vurderingen gjennom en konsesjonsbehandling. Men det er klart at når Stortinget allerede har sagt nei, kommer NVE til å si ja i neste runde. De går ikke imot et storting. Det er Stortinget som må snu og endre sitt flertall for å få til en endring. Så Arbeiderpartiet har muligheten her til å prioritere vern, støtte sitt eget fylkeslag i Hordaland og legge grunnlaget for at denne vassdragstypen også blir vernet i Norge.

Den samme teknokratiske begrunnelsen blir det fra Høyre, når man i 2009 fulgte en helt tydelig anbefaling fra NVE om vern – var til og med førende i argumentasjonen for det – og så, når vi kommer til 2016, har det tydeligvis ikke den samme viktigheten lenger. Nå har Høyre en mulighet til å vise at de faktisk er til å stole på, at når man framfører argumenter, er det noe som også varer over tid, at naturvern er noe man er for også i enkeltsaker, og at naturvern er noe man er for også når stemmegivningen kan gi konkrete konsekvenser.

Verneverdien er det ingen tvil om, den er ikke noe mindre i dag enn det den var i 2009. Men situasjonen er jo endret. Nå har vi et kraftoverskudd med fornybar energi i Norge. Vi har nettopp fått en energimelding som påpeker at nå er utfordringen å ta den kraften i bruk. I en sånn situasjon er det virkelig ingen grunn til å gå inn for å ha utbygginger i vassdrag som har de største verneverdiene.

Men regjeringen har fortsatt en mulighet til å gjøre et valg på naturvernets side i saken, når konsesjonssaken og klagebehandlingen endelig kommer til departementet. Jeg legger til grunn at Høyre faktisk, som også statsministeren har sagt, har det samme standpunktet i dag som i 2009 og følger opp forslaget fra 2009. Eller skal det være sånn at det er en statsråd fra Fremskrittspartiet som til slutt skal ta – kan ta – den riktige beslutningen: å si nei til en utbygging i et verneverdig vassdrag – og det er hele vassdraget? Selv om man utbygger bare nedre del, forsvinner Ørredalsfossen og det spektakulære i den. Man har muligheten til å sette naturverdiene øverst. Det er ingen grunn til nå å presse fram utbygginger i verneverdige vassdrag.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:33:14]: President! Har du noen gang pakket fjellsekken og tatt turen fra høyfjellet til Fitjadalsvatnet og videre nedover mot Hardangerfjorden? Har du kjent fossespruten fra Ørredalsfossen svale ansiktet etter en dag i solen? Har du sittet på en fjellhylle i kalde Fugladalen eller latt føttene kjenne Øystesevassdragets blågrønne vann sildre forbi? Da har du kjent naturens velsignelse, og det er derfor SV i dag foreslår at Øystesevassdraget skal vernes.

Øystesevassdraget i Kvam ligger i en region med mye vannkraftproduksjon. Vannkraften har skapt store verdier for Norge. Verneplaner for vassdrag har også skapt verdier – verdier som vanskelig lar seg måle i kroner og øre – for de har sørget for at ikke all vassdragsnatur er blitt bygget ned. Vassdragene tas vare på til det beste for naturens mangfold, friluftslivets gleder og framtidige generasjoner. I den norske verneplanen for vassdrag hører Øystesevassdraget hjemme.

Vern av Øystesevassdraget har vært diskutert i mer enn to tiår, og i løpet av disse årene har alle partier på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, gått inn for vern, men dessverre aldri samtidig. I 2005 ba alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, om at regjeringen startet forarbeidet med sikte på å verne Øystesevassdraget. Jeg og SV fremmet til og med forslag om at vassdraget burde vernes umiddelbart. I 2008 kom Norges vassdrags- og energidirektorat med sin vurdering. Den var at Øystesevassdraget har kvaliteter som klart kvalifiserer til å være en del av verneplanen for vassdrag. Landskapet, variasjonsrikdommen i naturtyper, fra fjell til fjord, og potensialet for friluftsliv – alt var viktig for NVE. NVE mente også at det at Øystesevassdraget er et fjordvassdrag, var viktig, nettopp fordi fjordvassdrag er for lite representert i verneplanen. De argumenterte derfor for å ta vare på hele vassdraget, fra fjell til fjord. Til SVs skuffelse fremmet ikke den rød-grønne regjeringen i 2009 forslag om å ta inn vern av elven da verneplanen for vassdrag ble supplert. I stortingsbehandlingen fremmet likevel både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forslag om at øvre del av elven burde vernes. I dag, syv år senere, stemmer Stortinget over SVs forslag om å supplere inn Øystesevassdraget i verneplanen for vassdrag. Vern støttes også på lederplass i Bergens Tidende.

Dette kunne vært en festdag for Øystesevassdraget. Tidligere i år gikk nemlig årsmøtet til Hordaland Arbeiderparti inn for å verne hele Øystesevassdraget. I spissen for vedtaket sto – nå dessverre avdøde – gruppeleder i fylkestinget Sveinung Valle. Vedtaket skjedde med knappest mulig flertall. Mindretallet på Arbeiderpartiets årsmøte ville bare verne øvre del av vassdraget. Alle støttet vern i en eller annen form.

Da Senterpartiet tidligere denne måneden varslet at de ville støtte Kvam kommunes posisjon og gå inn for vern av øvre del av vassdraget, var stortingsflertallet for vern av deler av elven i sikte. Men stortingsgruppen til Arbeiderpartiet lot utbyggingsinteressene vinne over naturen, stikk i strid med sitt eget fylkeslags vernevedtak. Arbeiderpartiet stemmer i dag mot forslag om å verne øvre del av elven, og dermed faller et mulig flertall sammen med SV, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Mens Jens Stoltenberg i sin nyttårstale kom med løftet om at tiden for de store vannkraftutbyggingene var forbi, er dagens energiminister Tord Liens mantra at tiden for de store vannkraftutbyggingene kan og bør ikke være forbi, slik han sa det på Statnetts høstkonferanse i 2014. I handling viser Arbeiderpartiet at de har kastet sin gamle leders løfte på båten og i stedet støtter Tord Liens mantra. Ikke bare overkjører de sitt eget fylkeslag i Hordaland og sier nei til vern av Øystesevassdraget, men de sier også nei til SVs forslag om en helhetlig supplering av verneplanen. For Arbeiderpartiet er det ikke lenger utbyggingenes tid som er forbi, men vassdragsvernets. Og slik vingler Arbeiderpartiet videre i miljøpolitikken og viser at Høyre har rett i sin kritikk.

Høyre på Stortinget stemmer heller ikke for vern i dag, selv om de gikk inn for vern både i 2005 og i 2009, og selv om statsminister Erna Solberg nylig bekreftet at Høyre fremdeles ønsker vern av øvre del av vassdraget. De viser dermed at i spørsmålet om vingling gjelder prinsippet om at på seg selv kjenner man andre. Siden Arbeiderpartiet svikter, må vi nå håpe på at Høyre virkelig tar kampen for naturen i regjering og sørger for å vinne kampen om å verne Øystesevassdraget. Det er med andre ord opp til Erna Solberg og Tord Lien. Legger de fram et verneforslag for Stortinget, står SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og MDG klare for å sikre henne og Tord Lien et bredt flertall.

For om man har vandret langs de gamle stølene som minner om tidligere generasjoners bruk av fjellet, kan man ikke bygge ned Øystesevassdraget. Derfor inviterer jeg Tord Lien til å oppleve Øystesevassdraget før han avgjør framtiden for det. Jeg vil gjerne invitere statsråden med meg på tur for å vise fram Øystesevassdragets velsignelser.

Presidenten: Da er neste taler statsråd Tord Lien. Vi venter spent på om det blir noen tur!

Statsråd Tord Lien [10:38:36]: La meg begynne med å si at jeg tilbringer mange, mange timer og dager i norsk natur. Øystesevassdraget har jeg vel aldri opplevd i friluftssammenheng, men kanskje det byr seg en mulighet.

Det er sånn at vassdragsvernet står sterkt i Norge. Nesten 400 vassdrag er helt eller delvis omfattet av verneplanen, og vassdragenes betydning for biologisk mangfold er betydelig. Det gjelder både de ikke-regulerte og de vernede vassdragene, og det gjelder i aller høyeste grad også de regulerte vassdragene som i mange tilfeller også inneholder et rikt biologisk mangfold.

Men det er viktig også for denne regjeringen å ivareta et representativt utvalg av de vassdragene som ikke er regulert. På samme tid er klimaendringene ikke noe som kan komme i framtida, det er noe som påvirker oss allerede i dag. Det betyr at vi er nødt til å legge til rette for å beskytte lokalsamfunn i Norge, ikke minst på Vestlandet, mot flom- og skredskader, og det betyr også at vi er nødt til å legge til rette for å produsere mer fornybar energi, og der vi i Norge, som jeg har beskrevet grundig i energimeldingen som nettopp er blitt lagt fram, ikke bare har nok fornybar kraft til å forsyne et kraftsystem som bruker kraften til langt flere formål enn våre naboland i Europa gjør, så har Europa et kraftsystem som fortsatt i betydelig grad er forsynt av kullkraft. Det Europa nå forsøker å gjøre, er å utvikle et mer fornybart kraftsystem med ikke-regulerbare kraftkilder – altså det Europa kommer til å etterspørre fra oss i framtiden, er effektbalanse som regulerte vassdrag kan gi.

Da Stortinget i 2009 behandlet avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag, var Øystesevassdraget blant de vassdragene som ble vurdert. Olje- og energidepartementet mente den gangen at vassdraget ikke har spesielle verneverdier som tilsier at vassdraget bør tas inn i Verneplan for vassdrag, og at de verdiene som riktignok finnes i vassdraget, kan ivaretas gjennom konsesjonsbehandlingen av eventuelle konkrete prosjekter i vassdraget, noe Stortinget med betydelig flertall sluttet seg til den gangen.

Som jeg skrev i mitt brev til komiteen 12. oktober 2015, ser ikke jeg at det er kommet fram nye opplysninger som tilsier en annen konklusjon hva gjelder Øystesevassdraget, enn da Stortinget i 2009 valgte ikke å inkludere Øystesevassdraget i Verneplan for vassdrag.

I dag foreligger det to søknader om etablering av vannkraftanlegg i Øystesevassdraget. De er nå til behandling i departementet, basert på positiv innstilling fra NVE om at begge to bør få konsesjon.

Til representanten Eidsvoll Holmås: Jeg kan slå fast at regjeringen verken anser tiden for vern av vassdrag som forbi eller tiden for store vassdragsutbygginger for å være forbi. Tvert imot må det gå an å ha to tanker i hodet på én gang. Det må gå an å legge til rette for at vi bygger ut mer regulerbar kraft i dette landet fordi vi trenger kraften for å bygge et bærekraftig nordisk og europeisk kraftsystem, men også for å beskytte lokalsamfunn i Norge mot utfordringen med stadig mer heftig nedbør og dermed fare for flom og skred som det medfører.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anna Ljunggren (A) [10:43:16]: NVE anbefaler jo konsesjon, men understreker at ved en eventuell utbygging vil god planlegging og oppfølging av anleggene i byggetiden gi skadevirkninger for miljø og landskap som kan være akseptable.

Kan statsråden garantere at han i sin behandling av konsesjonene vil vektlegge en skånsom utbygging, slik at vassdragets kvaliteter bevares?

Statsråd Tord Lien [10:43:42]: Olje- og energidepartementet er fortsatt på et veldig tidlig stadium i behandlingen av disse konsesjonssøknadene. Befaring vil presumptivt bli foretatt i tredje kvartal i år, men det er alltid en del av vår konsesjonsbehandling at vi legger til rette for å utforme våre eventuelle konsesjoner på en måte som gjør at man ivaretar alle kvalitetene i vassdraget, enten det gjelder biologisk mangfold og friluftsliv eller andre hensyn man måtte være opptatt av nasjonalt eller lokalt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:44:27]: Mindretallet viser til store negative konsekvenser ved utbygging av vassdraget. Vi snakker om urørt natur, friluftsliv og rekreasjon i et unikt fjordvassdrag.

Spørsmålene mine til statsråden blir: Er det klokt å ofre dette unike området for å tilby vel 4 000 kraft i et område som har overskudd på kraft? Og: Bør det være like lett å legge til et vassdrag i verneplanen som det er å ta ut et vassdrag?

Statsråd Tord Lien [10:44:57]: Nå er jo disse to sakene til behandling i departementet, og vi er fortsatt på et tidlig stadium. Det er planlagt befaring i tredje kvartal i år, og derfor er det altfor tidlig å si om det blir gitt konsesjon, og hvilke vilkår som vil bli satt i en slik konsesjon. Men som jeg også sa til representanten Ljunggren, er det fullt mulig å ivareta mange av disse hensynene, både hensynet til friluftsliv og hensynet til biologisk mangfold, også i de tilfellene der det blir gitt konsesjon – uten at det nå går an å si noe om hvilke vilkår som vil bli lagt til grunn i denne saken fordi det ikke er besluttet ennå hvorvidt det skal gis konsesjon til det prosjektet som det er søkt for, verken for øvre eller nedre del av vassdraget.

Ola Elvestuen (V) [10:46:11]: Jeg kan anbefale statsråden å bli med på befaring langs Øystesevassdraget og se Ørredalsfossen – jeg gjorde det sist på lørdag. Det er et veldig konsentrert område, med stor variasjon.

Jeg vet ikke hvor mange hundre vannkraftkonsesjoner og søknader som ligger hos NVE, store og små. Det er en stor mengde, og det i en situasjon hvor vi har et kraftoverskudd i Norge. Samtidig er anbefalingen fra NVE, da de gjorde sin uavhengige, helhetlige vurdering, tydelig: Hele Øystesevassdraget bør vernes. Statsråden sier også i sitt innlegg at tiden for vern av vassdrag ikke er forbi. Når vi vet at det er nettopp fjordvassdrag som mangler i verneplanen, vil statsråden gjøre en vurdering av utvidelse av vern som også inkluderer Øystesevassdraget?

Statsråd Tord Lien [10:47:17]: Det foregår ikke noe arbeid i departementet nå for å utvide verneplanen for vassdrag. Stortinget har gjennomført en avsluttende supplering av verneplanen, men det er altså vernet nesten 400 vassdrag i Norge. Det er riktig at vi opprettholder et representativt utvalg av vernede vassdrag, uregulerte vassdrag, som Stortinget også har vært inne på flere ganger.

Det er mye snakk om mitt eget forhold til friluftsliv. Jeg må si at jeg har hatt den store glede å gå i fjellet både i Salten, på Helgeland, i Ofoten, i andre deler av Norge og i Skottland, og jeg må jo si at min opplevelse av naturen blir ikke nødvendigvis svekket av å se at man faktisk også har høstet av de rike ressursene naturen gir oss.

Når det gjelder alle disse konsesjonene, er det grundig omtalt i energimeldingen at småkraft gir ikke nødvendigvis mer av det vi trenger mer av, nemlig muligheten til å levere effektbalanse på vinterstid når vi fortsatt har knapphet på energi i deler av landet, i motsetning til hva regulerbar kraft vil kunne gjøre.

Presidenten: Hvis Elvestuen ønsker en replikk til, kan han få det.

Ola Elvestuen (V) [10:48:38]: Ja, gjerne – da blir det om konsesjon.

Statsråden sier i sitt innlegg at tiden for vern av vassdrag ikke er forbi, men så sier han i svaret på replikken at nei, det er ikke noe arbeid som pågår for å verne ytterligere vassdrag, og han har også påpekt at det er 389 vassdrag som er vernet. Det vil si at den eneste måten vi nå kan få en utvidelse på, er ved statsrådens vurdering av klager på konsesjonsbehandling som kommer til departementet. I en situasjon nå hvor man har mange søknader inne, mange vil bli påklaget til departementet, må det være statsrådens oppgave å sortere disse slik at det nettopp er de som er minst kontroversielle, som blir bygd ut, og de kontroversielle, som Øystesevassdraget, kan bli ivaretatt. Da blir spørsmålet: Kan statsråden bekrefte at han i hvert fall vil gjøre en vurdering ut fra en helhet, slik at han har sine ord i behold, at tiden for vern ikke er forbi?

Statsråd Tord Lien [10:49:51]: Jeg kan selvfølgelig bekrefte at i vår behandling av konsesjoner er raden av de kontroversielle en del av vår saksbehandling. Vi legger vekt på hvilke hensyn lokale kommuner er opptatt av, vi legger vekt på balansen når det gjelder friluftsliv – og på biologisk mangfold, selvfølgelig.

Men tilbake til det representanten Elvestuen peker på. Jo, det er mange konsesjoner, og veldig mange av de konsesjonene er småkraftanlegg, som åpenbart bidrar til høyere volum av kraft produsert i Norge, men som ikke bidrar til det systemet vårt etterspør, og det Europa etterspør, nemlig muligheten for å levere effekt på vinterstid, når vinden ikke blåser og sola ikke skinner i Norge og Europa, og kraftsystemet vårt trenger effekt. Det mener jeg også er et hensyn vi er nødt til å ta i vår behandling av konsesjoner i departementet.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:51:06]: Flere talere har trukket fram at NVE har ment at det er verneverdier i vassdraget, men nå anbefaler utbygging. Men bare for å oppklare noe rundt en åpenbar sannhet: Hvis man spør NVE om et vassdrag inneholder verneverdier, og de svarer ja, og Stortinget avviser å verne, er det helt åpenbart at hvis man spør igjen om dette er et vassdrag som har vannkraftressurser som vi kan bygge ut, vil de også kunne anbefale utbygging, sånn som de har gjort i dette tilfellet.

Nå har det seg sånn at Erna Solberg til Bergens Tidende for om lag to uker siden sa veldig klart at hun mener fortsatt at øvre del av Øystesevassdraget bør vernes. Derfor har jeg ett spørsmål til Tord Lien: Vil statsrådens behandling av konsesjonssøknadene også kunne vurdere vern som et alternativ?

Statsråd Tord Lien [10:52:07]: La meg begynne med forholdet mellom Olje- og energidepartementet og NVE. Som tidligere medlem av regjeringen vet representanten Eidsvoll Holmås utmerket godt at en betydelig del av norsk forvaltning, inkludert departementsstrukturen, er bygd opp etter et overordningsprinsipp med sterke faglige miljøer også i departementene. Sånn er det også i Olje- og energidepartementet. Da Olje- og energidepartementet i 2009 gjorde en vurdering av Øystesevassdragets eventuelle spesielle verneverdier, var konklusjonen i departementet at slike verdier ikke var til stede, og at de verdiene som var til stede, kunne ivaretas gjennom konsesjonsbehandlingen som nå finner sted i Olje- og energidepartementet.

Så er denne saken på et tidlig stadium ennå. Hvorvidt det blir gitt konsesjon, er altfor tidlig å ta stilling til nå.

Rasmus Hansson (MDG) [10:53:20]: Verneverdiene i Øystesevassdraget er grundig dokumentert, og det er verdier knyttet til det vassdraget som kommer i tillegg, som ikke er like mye lagt vekt på, bl.a. at det er et av de siste og viktigste lakseførende vassdragene i en fjord som har fått mer juling enn noen andre fjorder i Norge av oppdrettsnæringen, noe som gjør denne elva ekstra viktig.

Så er det slik at vi, ettersom årene går, bygger ned mer av norsk natur, samtidig som forpliktelsene til å ta vare på biologisk mangfold og natur øker. Det tilsier at gjenværende urørt natur får stadig høyere verdi.

Spørsmålet er: Er statsråden enig i at verdien av urørt natur og av Øystesevassdraget nødvendigvis må være enda høyere i dag enn den var tidligere, da det ble vurdert som et verneverdig vassdrag? Og: Kommer statsråden til å legge en slik tenkning til grunn: at verdien av urørt natur øker for hvert år som går?

Statsråd Tord Lien [10:54:27]: Jeg har ikke noe problem med å anerkjenne at verdien av urørt natur ikke bør neglisjeres. Det at norsk ungdom og voksne også i framtiden kan oppleve urørt natur, også urørt vassdragsnatur, er selvfølgelig noe som er verdt å opprettholde.

Samtidig er det slik at vi står overfor en klimautfordring i Norden og Europa som ikke er ubetydelig. Det betyr både at vi må beskytte lokalsamfunnene mer enn tidligere mot flom og skred, og at vi må legge til rette for økt produksjon av fornybar energi for både nasjonale og internasjonale formål.

Så gjentar jeg det jeg sa: I 2009 hadde departementet en høring og en grundig gjennomgang og konkluderte da med at det ikke var spesielle kvaliteter som ikke inngår i vassdrag som allerede er vernet, og at disse verdiene, som åpenbart er til stede, godt kan ivaretas gjennom departementets konsesjonsbehandling.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på 3 minutter.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [10:55:50]: Øystesevassdraget er eitt av dei få vassdraga som er igjen samanhengande frå fjell til fjord i heimfylket mitt, Hordaland. Området har ein fantastisk natur. Det er svært mykje brukt som friluftsområde, og her går dei gamle buferdslevegane frå Hardanger til Hamlagrø. Her er vegane til Breidablikk og Vending. Fugladalen og Vossadalen er naturområde av svært høg kvalitet. Dei som har vore på synfaring, har sett dette, og derfor burde eigentleg heile komiteen ha vore der og sett. Kanskje er det for sjeldan at vi på dette huset er på synfaringar?

Ved handsaming av verneplanen for vassdrag sist valde stortingsfleirtalet ikkje å gå for vern av dette unike vassdraget. Lat oss ikkje vera formalistiske. Det er rett nok uvanleg å gjera vernevedtak på bakgrunn av eit representantforslag, men dette hastar, og det er mogleg å retta opp feila frå i går – sist gong Stortinget handsama verneplanen og utelét Øystesevassdraget. Etterkomarane våre treng dette området, dei treng det til rekreasjon, og ved vern vil vi gjera dei ei stor teneste.

Kristeleg Folkeparti er ikkje imot kraftutbygging, men vi må spara nokre av desse perlene som er urørde, for komande generasjonar, og for turistar som òg kjem for å oppleva både vill og urørt norsk natur. Det er òg ein viktig del av inntektsgrunnlaget i notid og i framtid, og det handlar òg om turisme som næringsutvikling.

Øystesevassdraget er eit friluftsområde, ein naturpark av uvanleg høg kvalitet – det har stor eigenverdi og er heilt unikt. Måtte naturen vinna fram i dag.

Kjersti Toppe (Sp) [10:58:16]: Eg er ikkje frå Kvam, men eg var så heldig å få ha turnustenesta mi i Kvam herad, der eg budde i Øystese, på veg opp til Fitjadalen. Så ja, eg har fått oppleva velsigninga til Øystesevassdraget, slik representanten Heikki Eidsvoll Holmås sa det i innlegget sitt.

I NVE si innstilling frå 2006 stod det at Øystesevassdraget har «kvaliteter som klart kvalifiserer vassdraget til å være en del av verneplan for vassdrag». Vassdraget vart likevel ikkje innlemma i verneplanen, men i saka står det at Stortinget opnar opp for ny vurdering av vern dersom konsesjonshandsaminga syner at utbygging av vassdraget ikkje er aktuelt.

Eg meiner det er fleire forhold som er endra sidan 2009. I NVE si anbefaling i 2006 stod det at vassdraget «er svært mye brukt til friluftsliv og rekreasjon». Dette bildet er sterkt forsterka. Bergensregionen er i vekst, og sjølv i dag har så mange som kanskje 300 000 menneske dette som eit relativt nært friluftsområde.

Hordaland fylke har no kartlagt friluftsområda regionalt. Her vert Kvammafjella kategoriserte som eit utfartsområde som er verdsett som svært viktig. Fitjadalen er verdsett som eit viktig område. Også landskapskartlegginga som Hordaland fylke fekk gjennomført i 2011, forsterka NVE si vurdering frå 2006 om «variasjonsrikdom» med omsyn til landskap. Landskapet ved utløpet av Øysteseelva i Hardangerfjorden er f.eks. her verdsett som eit område med stor verdi.

NVE uttalte i 2006 at Øystesevassdraget er «relativt urørt, samtidig som det ligger inn mot en region som er forholdsvis tungt berørt av kraftproduksjon». Dette punktet er òg forsterka sidan den gongen. Det ligg no føre planar og søknader om fleire kraftoverføringar frå småkraftverk i nærområdet til Øystesevassdraget.

Det er òg eit poeng at sjøauren i Øystesevassdraget har status som trua. Endringar i vassføringsregimet vil vera svært uheldig for den lakseførande strekninga. Ei utbygging i den nedre delen vil kunna ta omsyn til dette. Ei utbygging i den øvre delen vil gjera dette vanskeleg.

Fleirtalet på Stortinget – Høgre, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet – vil ikkje gå inn for vern av enkeltvassdrag utan ei heilskapleg revidering eller supplering av Verneplan for vassdrag. Eg meiner dette er å skjula seg bak prinsipp, i ei sak som absolutt handlar om politikk.

Hordaland Arbeidarparti gjekk på årsmøtet sitt inn for fullt vern av Øystesevassdraget. At dei no vert partiet som skapar fleirtal for å opna for full utbygging av Øystesevassdraget, er trist. Hordaland Senterparti har i denne saka arbeidd for vern av den øvre delen av vassdraget. Det er her konsekvensane for natur og friluftsliv er størst. Dette forslaget burde kunna fått fleirtal på Stortinget i dag.

Per Rune Henriksen (A) [11:01:32]: Ettersom vedtakene i Hordaland Arbeiderparti får en sånn rørende omsorg fra noen av partiene, representantene og saksordføreren i denne salen, tenkte jeg at jeg skulle si noen ord om det.

Det Hordaland Arbeiderparti gikk for, var å verne et vassdrag fordi det hadde den karakteren som også NVE pekte på i 2009 – nemlig et urørt vassdrag fra fjell til fjord. Det er det store poenget. Det er vakkert. Ja, det er mange vassdrag som er vakre, og naturen er generelt vakker. Det i seg selv skal ikke være et grunnlag for vern. Det ligger i måten vi plukker ut vassdrag til verneplanen.

Det at vi ikke vant fram i stortingsgruppen med de argumentene, tar vi til etterretning. I Arbeiderpartiets stortingsgruppe har vi gode diskusjoner, hvor det er argumentene som vinner fram, uavhengig av budbringerne av det. Denne gangen vant ikke Hordaland Arbeiderparti fram med sitt syn. Det tar vi til etterretning. Men jeg reagerer noe på den pessimismen og den veldig begrensede tiltroen som ligger til vårt konsesjonsbehandlingssystem når det gjelder vannkraftutbygging.

Det er jo ikke akkurat sånn at Bjoreidalen er ødemark blottet for naturopplevelser fordi det er et regulert vassdrag. Det er ikke sånn at de andre vassdragene i Hordaland, der riktig mange er regulert, er helt rasert og ikke verdt et blikk fra mennesker. Det er ikke sånn. Jeg er overbevist om at etter en konsesjonsbehandling, og dersom departementet gir konsesjon til utbygging, vil vi fortsatt ha et vakkert turområde. Vi vil fortsatt ha dette som en arena for naturopplevelser for dem som bruker dette området i dag, vi vil kunne ta vare på det biologiske mangfoldet, og vi vil verne de naturverdiene som er der. Jeg forutsetter at departementet legger til rette for det i sin konsesjonsbehandling, og også – dersom det blir gitt utbyggingstillatelse – at det da blir lagt inn føringer i den.

Det jeg må si jeg har litt større problemer med å forstå – nå er det jo sånn at prinsipper det skal man ikke ha i denne debatten, har jeg forstått – er det synet at man skal verne den øvre delen, men ikke den nedre delen, at det er greit. Da mener jeg at man i hvert fall ikke kan begynne å trekke inn NVEs vurderinger i dette, for vurderingen fra NVE handler om et helhetlig, uregulert vassdrag fra fjell til fjord. Det var argumentet fra NVE. Hvis man går inn for utbygging i nedre del, har man ikke lenger det argumentet i det hele tatt. Da står man igjen med at det er vakkert i den øvre delen. Og det skal vi ta vare på også ved en eventuell utbygging.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:04:50]: Jeg vil gå i rette med et par av påstandene som kom fra Tord Lien. Han mener at det er viktig å bygge ut mer vann av hensyn til klimaet. Jeg synes det er litt underlig når det bare er en uke siden Tord Lien selv la fram en stortingsmelding – en energimelding – der det viktigste grepet han tok, var å avskaffe støtte til ny fornybar energi. Da er det vanskelig å si at det er viktig å få mer. Det er ikke veldig troverdig å hevde det Tord Lien da hevder. Hvis han er opptatt av effekt til utlandet, ville det vært logisk å foreslå bygging av flere utenlandsforbindelser enn dem Stortinget allerede har godkjent. Det har ikke Tord Lien tatt til orde for i energimeldingen sin.

Så må han ikke framstille beslutninger i departementet som om det er utelukkende faglige beslutninger. Det er å framstille seg selv som usjarmerende naiv. Det synes jeg ikke er lurt å gjøre, for alle beslutninger som fattes av departementet, er det statsråden som står til ansvar for. Alle stortingsmeldinger, som f.eks. meldingen om vern av vassdrag, suppleringen av vassdragsvernet, er det regjeringen som fremmer. Ja, det ligger faglige beslutninger i bunnen, men det er politikerne som fatter beslutningen, og da må ikke statsråden framstille det som om dette handler om embetsverkets vurdering.

Selv om jeg har sittet 15 år på Stortinget snart, blir jeg fortsatt provosert over at statsråden bevisst lar være å svare på spørsmålet som jeg stilte. Jeg stilte følgende spørsmål til statsråden: Vil vern av øvre del av Øystesevassdraget være noe som blir vurdert i forbindelse med konsesjonsbehandlingen, som statsministeren i offentlighet gir uttrykk for at hun fortsatt ønsker, eller er det bare spill for galleriet av statsministeren når hun sier at hun mener det samme i dag om vern av øvre del av vassdraget som hun gjorde sist gang dette ble behandlet?

Til Arbeiderpartiet og Per Rune Henriksen, som sier at her er det ikke riktig å være prinsipiell – her er det ingen som ønsker å være prinsipiell i salen – vil jeg bare si følgende: Arbeiderpartiet har tatt beslutningen, en prinsipiell beslutning, slik jeg forsto Anna Ljunggren i innlegget hennes, om at man ikke vil verne enkeltvassdrag, men se verneplaner i en helhet og i en sammenheng. Vel, vi fremmer faktisk akkurat det forslaget, om å be regjeringen få en helhetlig supplering av vassdragsvernet. Men det stemmer også Arbeiderpartiet imot. Da er det bare å slutte at Arbeiderpartiet er imot videre vern.

Ola Elvestuen (V) [11:08:17]: Først til representanten Per Rune Henriksen: Jeg har faktisk stor respekt for beslutningen til Hordaland Arbeiderparti, jeg synes de har en veldig god begrunnelse – at det er nettopp helheten i vassdraget som er grunnen til at det bør ivaretas, det er det korte strekket der en har den store variasjonen. Men det kan ikke være sånn at det er et argument for utbygging at det er andre vassdrag som fortsatt kan gi naturverdier å gå i selv om det er naturinngrep. Det er jo en selvfølge at NVE når man tillater utbygging, legger til grunn en kvalitet som gjør at inngrepet er så lite som mulig.

Det som er det unike med Øystesevassdraget, er jo heller ikke at man ikke ser inngrep. Hvis staten er bekymret for at man ikke har muligheten til å se kraftlinjer, så har man det. Her går jo de berømmelige tidligere omtalte monstermastene rett over. De står der rødmalte og synlige, så det er god anledning til å se dem. Det som er viktig med Øystesevassdraget, er jo nettopp at det er en elv som renner fritt. Her er det heller ikke noen diskusjon om flom. Her tar man vannet fra Øystesevassdraget og leder det over til Samnanger. Det er klart at det gir store endringer i hele vassdraget. Det er også derfor det er viktig å ivareta hele vassdraget. Det er utbygging av den øvre delen som gir størst negativ virkning særlig for laksen og den anadrome fisken i de helt nedre delene av vassdraget.

For Venstre er det slik at ja, vi vil ha hele vassdraget vernet, men hvis vi må velge, så er de største negative virkningene for naturen i den øvre delen. For landskapet og for fossen vil også utbygging av den nedre delen ha store konsekvenser, for Ørredalsfossen vil ikke ha den spektakulære formen den har i dag. For den vil utbygging ha negativ betydning. Når det gjelder laksefiske, vil en fortsatt kunne ha en vannføring for laksen som gjør at den kan beholde sin posisjon.

Ut fra debatten blir det det samme igjen: Arbeiderpartiet ville ikke verne vassdraget da det var en helhetlig vurdering. Da la man det over i en konsesjonsbehandling. Når NVE følger den vurderingen fra 2009 når de behandler en konsesjon, vil man heller ikke se på det på nytt når man har det som enkeltsak.

Høyre var for da det var snakk om en helhetlig vurdering, men når vi nå faktisk kan verne, vil man ikke gjøre det.

Da blir det til slutt til at det er statsråden som må ta det helhetlige ansvaret. Verneverdiene er det ingen som bestrider. Det er verneverdier som ellers ikke er vernet. Statsråden må her ta ansvar og sørge for at Øystesevassdraget til slutt blir vernet.

Rasmus Hansson (MDG) [11:11:42]: Det er i hvert fall én ting som vi må legge oss på minne i Stortinget når vi arbeider sammen for å finne løsninger på den klimautfordringen vi har, og det er at løsningen er ikke å helle resten av naturen ut med badevannet. Gjør man det, har man skjønt veldig lite av hva klimaproblemet går ut på, for det klimaproblemet går ut på, er at det ødelegger naturgrunnlaget. Det at det blir varmt, er ikke et problem i seg selv – det er det at naturgrunnlaget og grunnlaget for å produsere mat, og alle andre sider ved det, ødelegges. Derfor er det å bevare natur en ekstremt viktig del av å løse klimaproblemet. Det er et stort problem i norsk klimadebatt at det synes som om veldig mange oppfatter det omvendt, nemlig at klimaproblemet er blitt et sterkere argument for å ødelegge resten av naturen vår.

Og så er vi i den situasjonen, som mange har påpekt, at vi har et stort overskudd av fornybar energi i Norge. Det er i og for seg bra, den skal vi nok få bruk for, men det er altså ikke slik at vi sitter med klare og detaljerte planer for hvordan vi skal bruke det kraftoverskuddet. Vi famler tvert imot i blinde og havner i en situasjon hvor kraftprisene blir så lave at de blir et hovedargument for å undergrave energieffektivisering, som egentlig er et kjempepotensial og veldig nødvendig å gjennomføre. Og, framfor alt: Lave kraftpriser brukes – ikke minst i denne salen – som et argument for ikke å satse på utvikling av virkelig nye, virkelig lovende, virkelig viktige energiteknologier, f.eks. havvind. Vi er kommet i en situasjon hvor det at vi bygger ut stadig mer og fornybar kraft med tradisjonell teknologi i Norge, gjør Norge til en stadig større sinke i utvikling av fornybar energiteknologi, som andre land satser på, og som Statoil og andre norske selskaper satser på i utlandet, mens regjeringen altså hindrer sitt eget fornybarlokomotiv – Statkraft – i å gjøre det samme, nemlig å bygge ut de teknologiene som vi virkelig trenger.

Vi har her fått et godt eksempel på at når Høyre faktisk må levere på naturvernløftene sine, så gjør de det ikke. Når Arbeiderpartiet faktisk har mulighet til å levere på naturvernløftene sine, så gjør de det ikke. Dette er norsk naturverns store tragedie, at de store, tunge partiene ikke holder det de lover. Men vi har altså fortsatt en mulighet – og det vil jeg understreke, basert på de uttalelsene som statsministeren har kommet med – for at regjeringen i siste omgang i hvert fall verner øvre del av Øystesevassdraget, og dermed i hvert fall delvis leverer på sine egne naturvernløfter.

Statsråd Tord Lien [11:14:54]: Når jeg hører denne debatten, så høres det nesten ut som at dette er bære eller briste for hele vassdragsvernet. Da finner jeg grunn til å minne om at etter avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag fra 2009, så er nesten 400 vassdrag i Norge helt eller delvis vernet.

Det var representanten Eidsvoll Holmås som fikk meg til å ta ordet. I energimeldingen beskriver regjeringen hvordan volumet av kraft i det nordiske kraftsystemet er høyt, samtidig som det helt åpenbart er viktig å legge til rette for fortsatt lønnsom utbygging av fornybar kraft i Norge. Og når vi vet at regulerbar kraft ofte har en lavere utbyggingskostnad per kWt, men også kan få en langt høyere verdi for hver kWt produsert, nettopp fordi de kan utnytte svingningene i markedet, og nettopp fordi de kan produsere kraft om vinteren, så er lønnsomheten ofte høyere. Og det er nå slik at en betydelig del av velferden vår er basert på inntekter fra energiressurser. I framtiden må en større del av dem være fornybare. Det gjelder også naturinngrep, både fordi du får mer kWt ut av inngrepene, og fordi regulerbarheten i seg selv gjør at behovet for ny kraftinfrastruktur, altså ny infrastruktur for å flytte kraft, blir mindre, nettopp fordi du kan slå av og på produksjonen. Så det er også noe som taler for økt betydning av regulerbar kraft i framtiden.

Jeg vet ikke hvilken energimelding representanten Eidsvoll Holmås har lest – hvis han påstår at regjeringen ikke sier at vi ønsker å legge til rette for fortsatt utvikling av internasjonal krafthandel. Denne regjeringen har gitt konsesjon til en 50 pst. økning i handelen med utlandet. Og det står klart og tydelig i meldingen at dette skal vi fortsette med, men vi er nødt til å forstå hvordan denne økningen påvirker vårt eget system, bl.a. i form av økt transmisjonskapasitet innenlands, før vi går videre.

Jeg må innrømme at jeg tror nok at representanten Eidsvoll Holmås forsto utmerket godt hva jeg sa. Det er ingen tvil om at Terje Riis-Johansen hadde ansvaret for beslutningen som ble tatt i 2009, og jeg har ansvaret for beslutningen som regjeringen har tatt i denne saken. Det er det ingen tvil om. Samtidig er det slik at vi har bygd opp systemet som vi har, med et departement og en minister som leder for et faglig kompetent embetsverk, men at beslutningen og vurderingen, ansvaret for vurderingen, selvfølgelig til syvende og sist ligger hos den til enhver tid sittende olje- og energiminister.

Anna Ljunggren (A) [11:18:09]: Jeg vil bare sitere det som ligger i merknadene fra oss, at:

«en vurdering av om Øystesevassdraget har særskilte kvaliteter, som ikke er til stede i vassdrag som allerede er vernet, best kan gjøres gjennom en konsesjonsbehandling.»

Det betyr ikke at vi er imot framtidig vern av vassdrag. Nei, viser det seg at vassdrag med kvaliteter som ikke allerede er vernet, bør vernes, så vil vi sterkt vurdere det. Men vi har sagt at en konsesjonsbehandling skal legges til grunn for om Øystesevassdraget skal vernes eller ikke, og NVE anbefalte rett før jul at saken vurderes i Olje- og energidepartementet, og at det ikke er særskilte kvaliteter i vassdraget, som ligger til grunn for at det ikke eventuelt skal kunne bygges ut.

Det vil alltid være enkelte som stadig vil utfordre verneplanen, og representanten Rigmor Aasrud utfordret jo statsråden på nettopp dette. For Arbeiderpartiet er det ikke aktuelt å ta ut vassdrag som allerede er vernet, fra verneplanen. Vi har lang tradisjon for vern, vi tar vern på alvor, men det vil ved enkelte tilfeller kunne være behov for å vurdere om man skal sette i gang tiltak for å hindre flom og sikre at lokalsamfunn ikke blir hardt rammet.

Da Stortinget vedtok avsluttende supplering i denne salen 9. juni 2009, ble det satt to prinsipper for videre kraftutbygging. Det ene var at lokale myndigheters syn skulle vektlegges i forbindelse med konsesjonsbehandling, og det forutsetter vi fra Arbeiderpartiet at Olje- og energidepartementet tar med seg inn i vurderingen som nå skal gjøres. Det andre var at dersom det skulle bli kraftutbygging, må det bli skånsomt for å sikre vassdragets kvaliteter. Jeg vil understreke at disse prinsippene fortsatt er Arbeiderpartiets politikk. Det er ikke å være teknokratisk, men det er politisk.

Odd Henriksen (H) [11:20:23]: Det er interessant å høre at det er noen som har enerett på om beslutninger man tar, er for eller imot miljøet. Det er faktisk ikke slik. Det er faktisk slik at også vi i Høyre har en sterk tradisjon for å verne det som bør vernes, og ta gode, grundige vurderinger av hvordan dette skal skje.

Det kunne være fristende å gå inn i en debatt om energimeldingen. Jeg skal ikke gjøre det, men jeg er i hvert fall glad for at det er vi på Stortinget som skal sette rammen for hvordan man skal håndtere framtidig fornybar energi. Og jeg er veldig glad for at vi ikke da skal vurdere hva vi skal bygge ut eller ikke bygge ut, og om vi har kraftunderskudd eller kraftoverskudd. Det hadde blitt spennende å se hvilke næringer vi ville ha stått igjen med hvis det var kortsiktige vurderinger av et kraftoverskudd som skulle danne grunnlaget for den framtidige energipolitikken i Norge. Det hadde blitt spennende å se på, og slik kan det ikke være. Jeg tror det er lurt at vi legger rammen, og så har verden rundt oss noe å forholde seg til, slik at vi får den utviklingen som vi ønsker nasjonalt, og at vi tar ansvar internasjonalt. Slik tror jeg vi skal håndtere det også i framtiden, og slik tror jeg også Høyre kommer til å håndtere denne typen saker i årene som kommer.

Men det er jo ikke dermed sagt at vi bygger ut alt som kan bygges ut, og at vi ødelegger natur. Jeg har tiltro til at det vi snakker om her, er om vi skal supplere verneplanen eller ikke. Det er det denne saken egentlig handler om. Vi har sagt at vi har hatt en grundig vurdering. Når verneplanene og hvilke vassdrag som skal ha en helhetlig vurdering, skal legges til grunn, er det fornuftig at dette skjer gjennom en helthetlig vurdering av alle de vassdragene som man har til disposisjon.

Det som skal gjøres nå, er at man skal ha en konsesjonsbehandling. I den konsesjonsbehandlingen skal man ta vare på verdiene på en best mulig måte, slik at hvis man eventuelt gir konsesjon, gjør man det på en så skånsom måte at de naturverdiene som er der, ikke ødelegges, og at man tar hensyn til naturmangfoldet.

Så kunne det vært fristende å lage en historie fra min egen kommune, hvor jeg kunne ha tatt med representanten Heikki Eidsvoll Holmås til et vassdrag som er utbygd. Vi kunne ha startet i Tjorvi, vi kunne ha fisket kilosørret og dratt videre nedover, sett på svanene og de vakre endene som er i vassdraget, koset oss videre nedover, sett på naturmangfoldet og fossekallen i et allerede utbygd vassdrag. Det går altså an å ta hensyn både til miljøet og til en skånsom utbygging, hvis man ønsker, og hvis man vil. Og jeg har faktisk tiltro til at det er de som skal gi konsesjon, fullt kapable til å gjøre.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:23:16]: Jeg blir gjerne med Odd Henriksen, takk for invitasjonen. Jeg håper statsråden svarer like positivt på min invitasjon.

Til Odd Henriksen er det en ting som er viktig å si om Høyres linje i denne saken: De var for å supplere sist med dette konkrete vassdraget. Det stemte de for sist. Denne gangen stemmer de imot, angivelig på grunn av at de ikke vil behandle ett vassdrag for seg, men de stemmer også imot muligheten til å få supplert verneplanen på en helhetlig måte. Hvis de mener alvor med det Erna Solberg sier, så burde de jo stemt for å få en helhetlig vurdering av verneplanen, slik at man også kunne fått en behandling av Øystesevassdraget på nytt.

Til Tord Lien – han har hatt ordet to ganger nå, men han har fortsatt ikke svart på spørsmålet mitt: Vil vern være en av de tingene som vurderes i forbindelse med konsesjonsbehandlingen? Og hvis han ikke svarer positivt på det spørsmålet, da kan vi ikke slutte annet enn at Erna Solbergs uttalelse om at hun fortsatt ønsker vern av øvre del av Øystesevassdraget, er spill for galleriet.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) [11:24:38]: Til Odd Henriksen: Ja, selvfølgelig er det også kvaliteter i vassdrag som er utbygd – det skulle egentlig bare mangle. Slik vil det jo alltid være. Vi må forvente at det er en kvalitet der, men her er det jo det unike ved Øystesevassdraget som blir borte. Det er nettopp at man har dette korte strekket, at man har den frie flomelva og den variasjonen som ligger der nå, som vil bli borte. Det vil bli en helt annen elv med andre kvaliteter. Det unike vil ikke være der som før.

Men så til selve saken om Øystesevassdraget: Det er ikke slik at dette ikke har vært en debatt og en diskusjon. Det har det jo vært hele perioden siden 2009. Saken har ligget der som en uenighet. Det som er forskjellen fra 2009, er at vi har hatt et valg i mellomtiden, som gjør at nå har man et flertall for å få gjennomført det som er Høyres syn, og som var Høyres syn i 2009. Og man må jo kunne forvente at partier har en stødighet som gjør at når man får muligheten, så gjør man det som man har synliggjort og gått til valg på tidligere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.